NRK P1 – Andakten

NRK P1 – Andakten

Norway

260 hverdagsfunderinger over tro og liv...

Episodes

Morgenandakt 08.12.2016  

Eg kom heilt fersk frå Menighetsfakultetet og vart kasta ut i nordnorsk folke- og kyrkjeliv, som prest i Tromsøysund prestegjeld. Eg elska det. I juletida var det gudstenester under kvar ein busk, så å seie, i kyrkjer, kapell, bedehus, private heimar. Men eg må nok seie at høgdepunktet var ettermiddagsgudsteneste og påfølgjande juletrefest 2. juledag i Finnkroken kapell på Reinøya. Geir Gundersen er teolog og tidlegare generalsekretær i Blå Kors.

Morgenandakt 07.12.2016  

Ein eller annan som ville markere at Harry Gundersens ungar ikkje var betre enn andre, hadde konfrontert han med at sønene hans, Geir og Tore, var obeserverte under ein epleslang hos eit eldre ektepar. No var saka klar. Det ville ikkje bli julefest hos familien Gundersen før vi hadde besøkt ekteparet og vedkjent våre synder. Så der stod vi, veslebror Tore rett bak meg, han var eitt år yngre enn meg - og banka på døra til eigaren av eplehagen. Geir Gundersen er teolog og tidlegare generalsekretær i Blå Kors.

Morgenandakt 06.12.2016  

Å synge ein ny song er som å møte eit nytt menneske. Det første du gjer er å bøye deg i støvet. For du veit ikkje kven den andre er, og vil du vite det, må du spørje og vente, vente og spørje. Eg nynner på Ingebjørgs sang og kjenner klangen av eit menneske som vaknar og kjem til seg sjøl. Slik den bortkomne sonen gjorde i Lukasevangeliet. Geir Gundersen er teolog og tidlegare generalsekretær i Blå Kors.

Morgenandakt 05.12.2016  

Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann - det minste teikn, på det aller største håp. Det er ikkje store greiene dette teiknet. Det er ingen overveldande realitet som alle må bøye seg for. Det er varsam banking på hjartedøra. Teiknet opnar seg for den som opnar seg. Men då blir det også tydeleg at teiknet ikkje er ein lovnad om triveleg lys for nokre få, det er eit håpsteikn for alt liv. Geir Gundersen er teolog og tidlegare generalsekretær i Blå Kors.

Morgenandakt 01.12.2016  

Jeg synes jeg har vært heldig. Jeg har kjent på et gudsnærvær i mitt liv. Det skjer ikke så ofte, men det har skjedd, i ørsmå glimt. Men de gangene disse glimtene av gudsnærvær har skjedd, har det vært i de små tingene. Ikke i det pompøse eller praktfulle. Men i den enkle bønnen. I hverdagen. Og i mennesker. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Morgenandakt 30.11.2016  

Hver advent får vi besøk av barnehagene rundt kirka vår. Vi henter kostymene opp fra lagret, og ungene kommer. De tar av seg cherrokser og våte uteklær, henger refleksvesten fra seg og kanskje både spent og litt nervøs, stiller de seg i ring, i gangen utenfor kirkerommet. - Velkommen hit, sier keiser Augustus, og skriver alle ungene inn i manntall. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Morgenandakt 29.11.2016  

Som student jobbet jeg på en butikk i Tromsø som heter Taras. Her selges kaffe og te. Det hyggeligste med jobben var å snakke kundene. Å sammen finne ut av hvilken te eller hvilken kaffesort som skulle prøves ut til en anledning. Jeg likte jobben min i 11 av årets 12 måneder. For så kom desember. Og jo nærmere jul vi kom, jo mer hektisk ble det. I adventen var det ikke lengre tid til samtale. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Morgenandakt 28.11.2016  

For mange er tradisjoner viktig, men en eller annen gang vil de endres. For verden står ikke stille. I dag er det noen som planlegger sin første jul, uten en de er glad i. Advent er ikke bare god for alle. Vi vet ikke når tradisjonene brytes, men til tross for alt velger jeg å tro på håpet. Det gjør verken sorg eller tap mindre. Men jeg velger å tro at så lenge det er håp, så er det muligheter. Ragnhild Bjørvik Opsahl er kapellan i Kroken kirke i Tromsø.

Morgenandakt 24.11.2016  

Har du hørt om phubbing? Det betyr å overse noen fordi du konsentrerer deg mer om mobilen din. Det er når det andre gjør på andre steder, blir viktigere for deg enn det som skjer der du er. Eller når det du sitter og gjør, er på vei ut på Facebook allerede før du er ferdig med det. Sara Moss-Fongen er prest i Hamar domkirke.

Morgenandakt 23.11.2016  

Da jeg gikk på barneskolen, elsket jeg kristendomstimene. Frøken var veldig flink til å fortelle. Og så var det noen ting vi måtte skrive ned og lære, blant annet den gylne regel, og jeg skrev jeg med blokkbokstaver DEN GYLDNE ENGEL. Jeg vet ikke om det var frøken som skreiv stygt på tavla eller meg som ikke hadde fulgt ordentlig med, men regelen ble altså til en engel da læresetningen skulle få en overskrift. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. Jeg oppdaget ikke feilen før jeg begynte på universitetet. Sara Moss-Fongen er prest i Hamar domkirke.

Morgenandakt 22.11.2016  

Det er fremdeles ikke feil å huske å på å takke for det du faktisk har fått. Noen påstår at jo mindre du har, dess flinkere blir du til å huske å takke. Margrethe Munthe skrev aftenbønnen da min farmors mor var barn. De levde på ingen måte i overflod. Men kanskje sang hun på sengekanten for farmor, slik farmor ofte sang for meg. Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått. Sara Moss-Fongen er prest i Hamar domkirke.

Morgenandakt 21.11.2016  

Jeg kan ikke tenke meg mange andre som kjemper mer for livet enn jordmødrene gjør. Gang på gang. Når en fødsel først er i gang, så kan de ikke stanse den. Barnet må ut. Barnet skal leve. Både det å føde og det å bli født er noe av det farligste som skjer oss. Jordmødrene gir ikke opp. De jobber trassig i tjeneste for livet. Sara Moss-Fongen er prest i Hamar domkirke.

Morgenandakt 17.11.2016  

Gud vil ikke omskrive fortellingene om oss, bare omslutte dem. Vår lille historie, i hans evige. Som handler om da han skapte oss, gikk med oss gjennom ørkener og oaser, gjennom hverdager og merkedager, og gjennom død til liv. Alt ved våre kostbare liv er vevd inn i Guds evige historie. Nils Terje Andersen er sokneprest i Vågsbygd i Kristiansand.

Morgenandakt 16.11.2016  

Jeg vet det er ganske barnslig, men når jeg føler at jeg verken blir sett eller hørt, at ingen bryr seg eller legger merke til meg, da hender det at jeg bestemmer meg for å holde pusten så lenge jeg greier. Jeg liker å merke at den ikke finner seg i å bli stoppet, at den slettes ikke vil gi opp sitt ene prosjekt; å gi liv til meg. Den presser på. Den vil at jeg skal være til. Nils Terje Andersen er sokneprest i Vågsbygd i Kristiansand.

Morgenandakt 15.11.2016  

Stadig ny viten forklarer mer og mer. Men nyere viten åpenbarer også mer av det vi ikke forstår. Sånn sett vil denne guden for uforståelige ting antakelig alltid ha et rom å være i. Og det er kanskje godt for oss, men Bibelens Gud har ikke behov for det. For denne Gud bor ikke i et religiøst rom hvor det arbeides med overnaturlige ting. Denne Gud er skaperen av alt, og fyller jorden med sitt nærvær, sin kraft og sitt vesen. Nils Terje Andersen er sokneprest i Vågsbygd i Kristiansand.

Morgenandakt 14.11.2016  

Jeg er glad i fariseerne. De kommer riktignok ganske dårlig ut i det nye testamentet, for de dømmer andre, de er smålige, og de vil knekke Jesus. Det er ikke derfor jeg liker dem. Men fordi de er der i fortellingen, og på den måten sørger for at også jeg er der, med alt mitt. Jeg kan være tiggeren langs veikanten, jeg kan være synder og toller, og til og med disippel. Men jeg kan også være fariseer. Jeg er så mye forskjellig, i likhet med de fleste andre. Nils Terje Andersen er sokneprest i Vågsbygd i Kristiansand.

Morgenandakt 10.11.2016  

Jeg tror Gud ber oss om ikke å glemme. Han ber oss om å lukke øyne og kjenne at vi puster. Og kjenne at han er i den pusten og i kjærligheten vi føler for hverandre, for de som har gått foran og de som venter på vår kjærlighet. At han er i utholdenheten når dagene er tunge og i rettferdigheten når vi i glimt makter å utøve den. Hanne Elstrøm er prest i Ris kirke.

Morgenandakt 09.11.2016  

Må ensomhet være uverdig? Kan jeg være ensom her og kjenne meg fullverdig? Eller som en klok mann med nok av alenefølelse og vinterdager i kroppen sa til meg; "At jeg føler meg uverdig betyr ikke at jeg er uten verdighet." Jeg kunne ønske flere kunne innrømme sin alenefølelse. At det lå en verdighet i nettopp det! Hanne Elstrøm er prest i Ris menighet.

Morgenandakt 08.11.2016  

Det ligger i sakens natur at det forkom kø under turen. Vi lå først for å si det sånn. Da var da bare å finne ett passende sted å slippe folk forbi mens det ble hilst og veivet og vinket. Og dette gjentok seg flere ganger. Det lå også i sakens natur, og i presteryggmargen min, at jeg på ett tidspunkt mumlet "de første skal bli de siste.." Hanne Elstrøm er prest i Ris menighet.

Morgenandakt 07.11.2016  

Det finnes ikke noe verre enn å ikke høre til noe sted. Stå utenfor. Ingen som vil ha deg med på leken. Det er rart egentlig. De aller fleste av oss har blitt heiet frem i livet. Vi har fått ha en helt egen plass i vårt univers der vi var sentrum i leken. Lenge. Det sier seg selv at livet treffer oss alle som en murstein på ett eller annet tidspunkt. Hanne Elstrøm er prest i Ris menighet.

0:00/0:00
Video player is in betaClose