NRK – Museum - et program om norsk historie

NRK – Museum - et program om norsk historie

Norway

Et reportasjeprogram om norsk og nordisk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 08.03 . Går også i P1 +. MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio. Bilde : Jan Henrik og Øyvind på opptak for MUSEUM NRK P2

Episodes

Naboens hus  

"Naboens hus på museum" var samtidsdokumentasjon og helt nye toner i Museums-Norge i 2001. Daværende direktør ved De Sandvigske samlinger, Olav Aaraas, forteller hvordan "boligfeltet" på Maihaugen gradvis bygges ut. I Programmet besøker vi 70-tallshuset som ble flyttet fra Gardermoen og samtidshuset som da var det mest moderne. - Diss husene er like viktige som stabbur og stavkirken, sa Olav Aaraas. Senere i 2001 ble Aaraas direktør ved Norsk Folkemuseum hvor denne museumspolitikken ble videreført. Dette er en av MUSEUMs "spesialpodkaster", program som kun legges ut på denne måten og som ikke blir sendt i radio på vanlig måte. Programmet MUSEUM startet i januar 2001 og "Naboens hus på museum" ble sendt første gang vinteren 2001. Programleder var Øyvind Arntsen

Hytteliv på museum  

Hovinkoia ble bygget av Den norske Turistforening i 1937 og blir nå flyttet til Norsk Folkemuseum. I fjor hadde denne tradisjonelle skogskoia et hedersopphold på noen måneder i Slottsparken og skal fra neste år bli en del av friluftsmuseet på Bygdøy. - Det er som historien om det moderne Norge, når vi tenker på hvordan både arkitektur og krav til komfort har forandret seg i "den norske hyttedrømmen", sier etnolog Audun Kjus på Norsk etnologisk gransking. Nå settes det i gang en stor innsamling av "folkets hytteminner" via en ny portal på minner.no. I MUSEUM går tidligere generalsekretær i Den norske Turistforening, Sverre Larssen, på "fottur" fra bytorget via Setesdal og Østerdalstunet opp "på fjellet" der Hovinkoia fra Hollia i Ringerike nå reises på nytt. Etnologene Trond Bjorli og Audun Kjus forteller om de store forandringene som har preget utviklingen av masseturismen til fjells og hvordan hyttelivet i Norge begynte. - Egentlig begynner jo alt i det morderne Norge på 1930-tallet, men hyttebyggingen skjøt for alvor fart i 1960-årene da det ble vanlig med lengre ferier og privatbilismen kom for fullt, sier Audun Kjus. - Og nå må vi jo spørre oss om hyttedrømmen fra etterkrigstiden i det hele tatt er bærekraftig, sier Trond Bjorli som viser rundt i den laftede Hovinkoia og forteller om åtte, enkle køyesenger, en Jøtulovn og vann i bekken. Sendt første gang lørdag 16/9 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Legender i gull  

Trakerne var et folk som levde i et stort område ved Svartehavet for mer enn to tusen år siden. Det var et krigerfolk som sterkt påvirket den greske kulturen i Antikken og blant annet var alliert med Aleksander den store. Gudenavn som Apollon, Orfeus og Dionysos stammer fra de trakiske legendene. Også historien om Spartacus har trakisk opphav. Siden trakerne ikke hadde en skriftkultur er det i de greske og romerske overleveringene fra Herodot, Homer og Vergil. - Dette er den absolutt største og flotteste utstillingen jeg har vært med på, sier formidlingsleder og arkeolog Jannicke Larsen ved Bryggens Museum. Mer enn 300 utsøkte gjenstander, mange i rent gull, er på utlån fra Nasjonalmuseet i Bulgaria. – Dette er Bulgarias nasjonalskatt, sier prosjektleder Per Øyvind Riise. I MUSEUM forteller også sjefskurator Lyubana Konova om hvordan Bulgaria ser på historien om trakerne som en viktig "kultureksport". – Den trakiske kulturen er en del av vår felles, europeiske kulturarv, sier hun. I MUSEUM forteller også Jannicke Larsen om utstillingen "Reiser til Tadmor" som handler om ødeleggelsen av kulturarven i Palmyra. – Vi har alle et ansvar for å ta vare på vår felles kulturarv, sier Per Øyvind Riise. Sendt første gang 9/9 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Fyrhagene  

Midt på 1800-tallet ble det bygget bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Flere familier kunne bo på fyrstasjonene og etter hvert ble det anlagt små hager med nytte- og prydplanter. I dag er nær sagt alle fyrstasjoner automatisert og vi kan nå bare se sporene etter hagene. "Jeg vil utrope rabarbraen er nummer én blant vekstene vi finner på fyr, sier botaniker, professor emeritus Dagfinn Moe. Sammen med kollegene Per Harald Salvesen og Per Arvid Åsen har fordelt kysten seg imellom og besøkt 80 fyr for å registrere kulturplanter ved fyrstasjonene. "Etter et helt liv med botanikk, er det ikke så vanskelig å plukke ut de plantene som ikke er naturlige på voksestedet, sier Moe. På Ryvarden lever fortsatt rabarbraen i beste velgående. Her er det solbær, et knippe forskjellig prydplanter og epletrær. Alt bragt hit ut i sin tid av dem som bodde her. Det var både til nytte og til hygge. "Selv på kysten av Finnmark har vi registrert planter som har vært en del av en liten hage – om enn bare en halv kvadratmeter stor. Men det skapte liv i et karrig miljø, sier professor Moe. De tre forskerne har publisert en internasjonal rapport om arbeidet. Det har ført til at et forsker i medisin har fattet interesse for hvilken betydning denne matauken har hatt for fyrvokterfamiliene. Flere steder i verden er det konstatert at folk som bodde på fyr ble rammet av sykdommer, trolig på grunn av kostholdet. Det er ikke tilfellet i Norge, forteller professor Dagfinn Moe. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Sæverud på Siljustøl  

Siljustøl var bolig og komponisthule for Harald Sæverud. I huset på denne enestående eiendommen skapte han musikk som gjorde ham til en av landets mest betydningsfulle komponister. Det er noe med bergenskomponister og deres hus. "På Siljustøl er det en veldig nær kobling mellom nettopp det musikalske prosjektet og huset, sier direktør i Kode, Sigurd Sandmo. Han har ansvar for Griegs Trollhaugen, Ole Bulls Lysøen og Siljustøl. Komponisthjemmene er alle en del av Kode-museene i Bergen. "Det er kontrasten mellom det monumentale og det intime, som er spennende med Siljustøl. Fra storstuen, som var til fest og moro, til den lille komponisthulen i tredje etasje med tilhørende knøttlille soverom, er kontrasten stor, sier Sandmo. Det var ekteskapet med bildekunstneren Marie Hvoslef som gjorde det mulig for en komponist fra enkle kår å bygge en av de mest spektakulære boligene i Bergen. Hennes foreldre var styrtrike og ga tomten og pengene til prosjektet. Silhustøl var ferdig i 1939 og Harald Sæverud brukte mye tid og krefter på å utvikle utearealene. De tre sønnene var med på dette arbeidet. De gravde ut en hel liten sjø – Sjøen – nær sagt med egne hender. Bortsett fra en liten fløy, er hele eiendommen åpen for allmenheten. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Fra Nidaros til Lincoln  

På jakt etter korsmesteren. Med Tove Søreide og John Campbell. Besøk i Nidaros og Lincoln. Hvem var steinhuggerne som laget de flotte pilarene i Nidarosdomen da byggingen startet i middelalderen ? I et program fra 2001 forteller daværende formidlingsleder Tove Søreide i NDR om steinhuggermerker som peker mot Lincoln Cathedral i England. "Guds øye ser alt" var mottoet for håndverkerne som kom fra England til Nidaros. Selv ikke i de mørkeste kroker høyt oppe under taket kunne man fire på kvalitetskravene. Programleder Øyvind Arntsen

Knudaheio og Hermetikkfabrikken  

To programmer satt sammen til ett. Begge hentet fra 2001, da MUSEUM besøkte Norsk hermetikkmuseum i Gamle Stavanger og i iskaldt vintervær besøkte forfatteren Arne Garborgs hjemtrakter i huset hans på Knudaheio på Jæren. På hermetikkfabrikken får vi høre om den gamle teknikken med å røyke brisling og følge med på hvordan det gjøres i praksis. I programmet om Knudaheio får vi høre om Arne Garborgs tilfluktssted de siste 24 leveår. Et lite, rødt hus langt ute i steinheiene, m/Sigbjørn Reime i Garborgs alveland. Programleder Øyvind Arntsen. Dette er et program som kun er tilgjengelig som podkast. Lagt ut i august 2017

Fra marmor til kalk  

"Lesket kalk var middelalderens sement. Men å bruke moderne sement på middelalderens bygg - det er ikke bra. Det sier geoarkeolog Per Storemyr fra Hyllestad i Sogn- og Fjordane. Han og halve bygde har vært engasjert i et spennende eksperiment. De har bygget en ovn på middelaldersk vis for å brenne marmor til kalkstein. "Riksantikvaren har støttet prosjektet fordi det trengs lesket kalk til restaurering av historiske bygg. Det produseres slik kalk i moderne ovner flere steder i landet, men vi gjør det slik det har vært gjort i gamle dager. Det har vært vellykket, sier Storemyr. Hyllestad er kjent for kvernstein. I denne lille kystkommunen har det vært hugget kvernstein, kanskje så langt tilbake som på 600- tallet fram til 1500-tallet. Hyllestad har den største ansamlingen kvernsteinsbrudd i Skandinavia og har eksportert steiner så langt sør som til Tyskland, og i vest til Island. "Torbjørn Løland er den viktigste personen i å løfte denne spennende historien i Hyllestad. Det er skjedd i løpet av de siste 20-30 årene. Kvernstein er hele kommunens stolthet. Ettersom det også finnes marmor her var det naturlig å gjøre et forsøk på å brenne kalk. Kalken fra denne ovnen skal brukes på Selje kloster ved Stadt. Kanskje vi kan bli en vestlandsprodusent, sier Storemyr. Han understreker at det også er brent kalk på Hyllestad i tidligere tider. Et trevdetalls personer – hovedsakelig medlemmer i Kvernsteinslauget – har vært med på byggingen av ovnen og gjennomføringen av brenningen. Marmorsteinene må ha en varme på 900-1000 grader i flere døgn før den blir kalkstein til lesking. Lag på to og to har fyrt med ved døgnet rundt. Avdelingsdirektør Franzisca Rüttimann ved Norsk Kvernsteinssenter synes prosjektet er spennende og et naturlig skritt videre for å øke interessen for historie i distriktet. Brenningen har skjedd i regi av Norsk Kvernsteinsenter – som igjen er en del av museene i Sogn- og Fjordane.

Isfjell i Oslofjorden  

På Klemetsrud helt sør i Oslo stakk noen øyer opp av den iskalde Oslofjorden 9300 år før vår tidsregning. I dag er det et fint turterreng med skog, tjern og åser. For elleve tusen år siden sto havet 194 meter høyere enn i dag og landskapet hadde en sparsommelig høyfjellsflora. - Men her var det rikt fiske, de første pionerene jaktet rein og fjellrev på land og fanget sel og fisk i havkanten, sier arkeolog Axel Mjærum fra Kulturhistorisk Museum. Hvor kom de fra? Og hvorfor kom de? Hvor skulle de når de reiste videre ? Bare ved å studere det store funnmaterialet av pilspisser, flekker og flintavslag kan stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo si mye om akkurat det. - Omtrent ved Skedsmokorset lå iskanten til den enorme isbreen som dekket hele Norge og store deler av Sverige og Finland. Så de som fant sine fangstboplasser ved Elgsrud hadde kommet sørfra. Kanskje fra områdene i Sønderjylland eller ved dagens Hamburg. Det er det mulig å se på den teknikken de brukte for å lage økser, sier Eymundsson. - På en av boplassene her må det ha vært en familiegruppe med to små barn. Kanskje en treåring og en litt eldre søster eller bror. Det ser vi på flintavslagene og restene etter økseproduksjonen. Den ene var ganske god, den andre ganske ubehjelpelig og ennå ikke i stand til å mestre teknikken. Og så har det vært noen som var virkelig gode. Jeg ser for meg en mamma med to barn som lager redskaper, sier Eymundsson. - Vi må heller ikke glemme at dette var en tid med enorme klimaendringer. Isen trakk seg tilbake med hele 200 meter pr år og landet steg med 10 cm hvert år. Det betyr at det store, synlige endringer i landskapet fra sesong til sesong. Får oss til å tenke litt på hvordan det kan bli ved fremtidige miljøkatastrofer, sier Mjærum. Sendt første gang 24/6 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Nyfriserte "Permanenten"  

"Permanenten" ved byparken i Bergen er et av byens virkelige signalbygg. Etter to års utvendig rehabilitering og innvendig forvandling, er kunstindustrimuseet Kode 1 igjen åpnet for publikum. Sølvutstillingen vises i et skjære-rede. Og i restauranten kan publikum se gjenstander fra magasinet. "Dette praktfulle bygget er gammelt. Men det har kvaliteter som gjorde det mulig å bygge det om til å tilfredstille dagens krav. Vi er så fornøyde, sier Anne Britt Ylvisåker og Trond Indahl – begge førstekonservatorer ved Kode 1 i Bergen. "Permanenten" ble bygget som et spleiselag mellom Bergen kommune og forretningsmannen C. Sundt. "Museet skulle gjøre kunsten offentlig. Tidligere hadde kunst bare hvert privat og for de spesielle gruppene i samfunnet, sier Trond Indahl. Det nye fremstår nå i opp-pusset gammel drakt, men med nytt innhold. For førstekonservator Anne Britt Ylvisåker har det vært viktig å bringe fram gjenstander fra magasinene i fellesområdene. Gjenstander som ellers aldri blir vist frem. Slike utstillinger er det i festsalen øverst i bygget og i den nye restauranten som ligger på gateplan. Sakte, men sikkert vil de permanente utstillingene finne sine plasser. Den monumentale trappehallen er nå åpnet for publikum helt til topps.

Åpning i Neiden  

Østsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning. I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind Arntsen

Kongebyen på Vinger  

Kongsvinger lever tilsynelatende en litt anonym tilværelse bak alle blåner. Men byen som forsvarte oss mot svenskene, har en ærerik historie. Først og fremst er det en by som mange konger har besøkt opp gjennom tidene. Det har først og fremst sin årsak i at Kongsvinger ligger på veien mellom Oslo og Stockholm. Mange kjente navn kan knyttes til området. Og det er festningen som er byens kronjuvel. - Da festningen kom på slutten av 1700-tallet utviklet byen seg derfra. Derfor har vi i dag den vernede Øvrebyen som virkelig har fått sin renessanse, sier konservator Ingun Aastebøl ved Kongsvinger museum. En av byens kjente sønner er Erik Werenskiold. Han vokste opp helt øverst på festningen som sønn av kommandanten. "Festningen bidro til at det kom mange flyttende hit. Det ble en vitamin-innsprøytning til området. Her var det festivitas om mange prominente mennesker var samlet. Aasmund Olavsson Vinje bemerket at det var en høyere standard blant bøndene her en mange andre steder i landet. "Byen vokste fra festningen og nedover og dannet det som i dag kalles Øvrebyen. 1700-tallsbebyggelsen går over i 1800-tallsbebyggelse etter hvert som en vandrer nedover. Denne gamle bydelen som for noen tiår siden sto i fare for å bli revet – er i dag et attraktiv område. Viktige navn som byen har fostret er forfatteren og mesenen Dagny Juel og pianistinnen Erika Lie Nissen. Jons Lie bodde mange år i byen.

POLIN - Warszawa  

Da Willy Brandt som Vest-Tysklands kansler i 1970 knelte ned foran monumentet over jødeutryddelsene i Warszawa-ghettoen, var det en handling som markerte et nytt kapittel i verdenshistorien. For jødene i Polen ble forholdene ikke noe bedre. Etter Annen verdenskrig vendte 300 000 jøder tilbake til sine hjem. Før krigen var det minst 3 millioner jøder som bodde i Polen. I dag er det under ti tusen. I MUSEUM forteller Mats Tangestuen fra jødisk museum i Oslo om jødenes historie i Polen når vi vandrer gjennom POLIN – museet for jødisk historie i Warszawa. I mai 2017 fikk museet EU-kommisjonens høyeste kulturvernpris : Europa Nostra. I fjor fikk POLIN European Museums Academy Award, og prisene fortsetter å strømme inn til museet som åpnet i 2014. De to siste årene har POLIN samarbeidet med HL-senteret og de jødiske museene i Oslo og Trondheim om prosjektet "Jødisk kulturarv", finansiert av norske bevilgninger og EØS-midler på mer enn 40 millioner kroner. - Dette er ikke noe Disneyland. Vi forteller en ubehagelig historie. Men likevel kommer det mer enn 400 000 besøkende i året. Jeg tror publikum stoler på historien vi forteller, sier direktør Dariusz Stola. Program sendt første gang 27/5 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Cort Adeler i Middelhavet  

Den norske marinehistoriker Ole Henrik Gjeruldsen forteller om den norske Cort Adeler som nådde helt til topps i den dansk-norske marine på slutten av 1600-tallet. Gjeruldsen forteller blant annet om hvordan Adeler utmerker seg i sjøslag med tyrkerne og Barbareskstatene når han gjør tjeneste under venetiansk flagg for å forsvare Kreta.

Tordenskjolds siste reise  

Den danske marinehistoriker Hans-Christian Bjerg og pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien forteller om Peter Wessel Tordenskjold. Bjerg tar oss med på Peter Wessels siste reise, hvor den norske sjøhelten dør i en ren misforståelse av en duell. Vi hører også om den syvhodede slange og en mystisk sabel som nylig har dukket opp. Er det Tordenskjolds duell-sabel ? Programleder Øyvind Arntsen.

Norske sjøhekter på 1700-tallet  

Peter Wessel, Iver Huitfeldt og Cort Adeler. De to første tilhører 1700-tallet og Den store Nordiske krig. Da er den dansk-norske marine en av Europas sterkeste og mer enn halvparten av alle sjøfolkene kommer fra Norge. De fleste offiserene kom fra de danske adelsfamiliene, med noen få unntak. Ett av disse unntakene er mannen som skapte hele marinen, Kurt Sivertsen fra Brevik. På 1600-tallet gjorde han en lysende karriere på nederlandske skip og ble en slags marineminister for bystaten Venezia og skapte seg et navn i Middelhavet i kamp med den tyrkiske flåte og piratlandene i det nordlige Afrika. Han ble "headhuntet" til København av Kongen selv og fikk en superlønn på 7000 spesidaler og tittel av generaladmiral. Oppgaven var at han skulle bygge opp hele den danske flåte. I MUSEUM får vi høre hvordan det gikk for Cort Adeler, som ble hans danske adelsnavn. Både Adeler og Peter Wessel hadde adresse i den fornemme Strandgaden i Christianshavn. Adeler i nummer 22 og Tordenskjold i nummer 6. Vi besøker begge adressene sammen med marinehistorikerne Tor Jørgen Melien, Ole Henrik Gjeruldsen og Hans-Christian Bjerg. Vi får også høre om slaget i Køge bugt i 1704 da den norske kommandørkaptein Iver Huitfeldt ble sprengt i luften sammen med hele mannskapet på 550 mann om bord i linjeskipet Dannebrog. Han ofret seg selv, skipet og mannskapet for å redde resten av flåten. I dag er hans navn høyt hevet og inngravert på en 19 m høy minnestøtte til hans minne ved Langelinje, midt i innseilingen til København. - Han reddet ikke bare flåtens ære, men også hele den dansk.-norske flåten, sier Hans-Christian Bjerg. Dette er del 2) av serien "For Kongen og Flåten". Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 20/5 2017. Se også podkast av del 1) "For Kongen og Flåten" om matros Trosnners dagbok.

Syttende Mai - MUSEUM spesial  

Ekstraprogram fra MUSEUM - sendes 17.mai 2017 Hvordan ser det ut fra Slottsbalkongen på 17.de mai når man er fem år og heter kronprins Olav? Det er en av tingene vi får vite i MUSEUMs syttende mai-kavalkade. I et intervju med Bjørge Lillelien fra 1978 forteller daværende Kong Olav om ting han husker fra de mange 17.mai feiringene han var med på. – Men etter barnetogene var det ganske stille og rolig på Slottet, siden det var om å gjøre at betjeningen skulle ha så mye fri som mulig den dagen, sier Kong Olav. I MUSEUMs kavalkade får vi høre hvordan det egentlig så ut i forhandlingssalen på Eidsvoll, og det er ikke i det hele tatt slik det ser ut på det berømte maleriet som henger i Stortingssalen. Vi møter også Joralf Gjerstad, som forteller om en glemt 17.mai-støtte som i mange år sto bortgjemt i Snåsa-skogen, men som Gjerstad fikk bragt fram i lyset igjen. – Minnestøtten ble reist i 1835 av Snåsamannen Ole Rynning, som senere utvandret til Amerika og døde der. – Steinen er også til minne over all fattigdom og nød og alle som forsøkte å hjelpe, sier Joralf Gjerstad. Vi får også høre historien om hvordan den såkalte "sildesalaten" ble til i det svensk-norske fellesflagget før 1905. – Et diplomatisk mesterstykke, sier historiker Ole Henrik Grimnes. Og til overmål får vi høre hvordan svenskene ser på nordmennenes bruk av flagget på nasjonaldagen. Sendt første gang 17.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Samisk kunst i Barentsregionen  

Samisk kunst fra Barentsregionen - Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø "Duodji" er det samiske ordet for kunsthåndverk, håndbåren kunnskap som ikke veier noe. – Når man lever i et nomadisk samfunn kan man ikke ta med seg så mye, så ornamentikk, utforming og bruk av materialer på bruksgjenstander blir veldig viktig. Det er grunnen til at den nye utstillingen på Nordnorsk kunstmuseum heter "I craft – I travel light", sier en av kuratorene, Sigrid Bjørbæk fra Norske kunsthåndverkere i Nord-Norge. Utstillingen samler 17 forskjellige kunstnere fra hele Barentsregionen, fra Nord-Norge, Finland, Arkhangelsk, Murmansk og helt til den sibirske byen Naryan-Mar, som er sentrum for Nenets-kulturen. For ikke lenge siden kunne direktør Jérémie McGowan motta Norges Museumsforbunds pris "Årets museum 2017". Ikke minst på grunn av utstillingen "There is no" tidligere i vinter. I all hemmelighet ble Nordnorsk kunstmuseum forvandlet til "Samisk kunstmuseum", med ny logo på fasaden og en helt ny utstilling inne i lokalene. Tittelen på utstillingen peker på at det ikke finnes noe samisk kunstmuseum, noe direktør McGowan gjerne vil rette på. - Det er ingen regler for hva som er samisk kunst. Urban urbefolkningskunst er like viktig som kunst som skapes i mer tradisjonelle, nomadiske omgivelser. Jeg tror på en overlapping av kunstuttrykk og at vi alle bærer forskjellige identiteter i oss. Identiteter som kan forandres og forsterkes, sier direktør Jeremie McGowan. Programmet sendt første gang 13.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen.

Da langrenn kom til Spania  

I 1907 etablerte Gjøvikbedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland. En del arbeidere fulgte med og på flyttelasset. De tok med seg skiene sine og startet den første skiklubben i Spania. Sporene etter den, lever fortsatt. "Først lærte de oss å hoppe på ski. Dernest lærte de oss å gå på ski, forteller den pensjonerte advokaten Fransisco Tuduri fra Tolosa. Han har skrevet bok om skiklubben og det er mange norske navn i den beretningen. Mustad-navnet og skisport er nært knyttet til hverandre i regionen – som av noen fortsatt kalles det norske området. Søstrene Anna og Susanna Kildahl er barnebarnet av Markus Kildal. Han kom til fabrikken i Tolosa på 20-tallet og var en del av skimiljøet i byen. Anna Kildal lærte å gå på ski så fort hun kunne gå. Nå driver hun en stor sportsbutikk og har det største utvalget av langrennsski. "Hit kommer det skikjøpere fra hele Spania for å handle, forteller hun. Sentralt i byens park er den norske skihistorien markert med et minnesmerke. En stor steinblokk – en slik som baskerne konkurrerer med ved å trekke den raskest mulig over en viss distanse på et jorde. På denne stor steinblokken hviler et par ski med staver – malt i de norske fargene. Skiløperne benyttet et gruvetog opp i fjellene en times tid øst for Tolosa for å komme opp i skikkelig skiterreng. "De fikk bragt en snøplog og en beltevogn fra Norge hit for å gjøre forholdene best mulig, forteller historiker Tove Orheim. Hun har skrevet hovedfagsoppgave om Mustad i Tolosa og fikk skihistorien her nede som en overraskende bonus i arbeidet.

For Kongen og Flåten  

For Kongen og Flåten - Matros Trosners dagbok fra 1710 Tvangsutskrevet til den dansk-norske flåte i 1710, på samme måte som tusenvis av andre, norske unge menn. I fire år tjente matros Trosner fra Haugesund på kongens linjeskip og fregatter, gjorde landtjeneste i pakkhus og dokker i København og seilte konvoi til Norge med korn under Den store nordiske krig. Hver eneste dag skrev denne nesten litt mystiske matrosen sine sider i dagboken, tegnet tre –fire tegninger av det han så og fortsatte neste dag på samme måte. Hvem var han ? Hvorfor gjorde han det ? - Ingen vet helt sikkert, sier pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien. Gjennom flere år har Melien forsket på dette dokumentet i Riksarkivet. Nå er resultatet ferdig, i form av et praktverk i to bind, med noter og forklaringer, transkripsjoner og tegninger. I MUSEUM forteller også verkets redaktør, den danske militærhistoriker Hans - Christian Bjerg om Nyholmen og Christianshavn og Kongens by. Dette er del 1) av to programmer. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 29/4 2017

0:00/0:00
Video player is in betaClose