NRK P2 – Museum - et program om norsk historie

NRK P2 – Museum - et program om norsk historie

Norway

Et reportasjeprogram om norsk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 08.03 . MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.Også NRK GULL sender tidliigere MUSEUMsprogrammer..Sjekk også MUSEUM NRK P2 på Facebook .

Episodes

Den første sangen i landet  

De første sangene og melodiene som ble sunget her i landet, er nå samlet i et stort verk. Det er Nasjonalbiblioteket som har sluttført arbeidet med norske middelalderballader. «Dette er en nasjonal begivenhet på linje med Asbjørnsen og Moes eventyr og sagautgaver, sier professor emeritus, Olav Solberg. Nærmere 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper er registrert og finnes nå i et 12 binds verk «Balladene representerer sammenhengen i norsk litteratur, språk og kultur. Det gikk nokså skeis med landet vårt i senmiddelalderen. Vi mista landet vårt, språket og har tynt utvalg av litteratur fra denne tiden. Men disse gamle visene har levd under dette og vært et bindeledd fram til i dag, sier Solberg. «Nå håper vi denne komplette utgivelsen vil inspirere forskere – både på det musikalske og det tekstlige – til å gå dypere inn i dette stoffet. Her er det mye ugjort, sier Astrid Nora Ressem. I Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling om norske middelalderballader. Den er det Astrid Nora Ressem som produsert. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Ny vikingskatt i England  

Sølvskatten er verdens tredje største vikingskatt. Funnet på et jorde 10-15 norske mil nordøst for London. Skatten består av to ulike mynttyper. Den minste delen er fra kong Æthelreds tid, den største delen er fra tiden som fulgte like etter, da den danske kong Knut regjerte i både England, Danmark og Norge. Dr Gareth Williams, kurator ved British Museum og ekspert på anglo-saksiske mynter fortelelr i MUSEUM om hva de 5248 sølvmyntene kan fortelle om vikingetidens England. – Mest sannsynlig er skatten gravd ned i siste del av Kong Knut den mektiges regjeringstid, det vil si rundt år 1035, sier Williams. Siden samtlige mynter er slått i England, er en mulig teori at skatten kan ha tilhørt en handelsmann i midt-England som solgte korn og ull til vikingskipene som kom inn fra Norge og Danmark til havnebyene mellom Norfolk og York på den engelske nordsjøkysten. I MUSEUM er vi ofgså med på en "fundraiser" i residensen til Den norske ambassaden i London. Der møter vi Paul Coleman, metalldetektoristen som fant skatten den 21.desember 2014 og som nå kan se fram til å dele en sum som tilsvarer 15 millioner norske kroner med grunneieren. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 3/12 2016

Christines kokebok  

Oldemora til verdenskunstneren Edvard Munch var frue på prestegården Ullinsvin i Vågå. Nå foreligger boka «Christine Storm Munch (1746-1825) og hennar kokebok» - en fortelling om en spesiell kvinne og om de kondisjonertes matvaner. «Christine hadde så mange sider. Hun sang så vakkert så folk gråt, hun var opptatt av matlaging og hadde en flott urtehage som hun brukte i matlagingen. Men også til å lege sykdom. Christine var også sterkt opptatt av astrologi og tidens mote, forteller Unn Bostad. Bostad vokste selv opp som prestedatter på Ullinsvin og føler et slags slektskap til denne spesielle kvinna som levde på 1700-tallet. Derfor restaurerer ho renessansehagen på prestegården og det var Bostad som først tenkte de første tanker om en bok. Og det var hun som bidro til at Vågå nå er en av Munch-kommunene. Medforfattere er lokalhistoriker og pensjonert lektor, Ivar Teigum, tidligere rektor Johan Storm Munch – Christine er hans tipp, tipp oldemor, kokken Arne Brimi og direktør for Gudbrandsdalsmusea – Torveig Dahl. «Christines kokebok gir oss et viktig tidsbilde om hva slags festmat de kondisjonerte hadde på den tiden, sier redaktør av boka, Torveig Dahl. Instrumentet sister var utbredt på den tiden Christine levde. Tom Willy Rustad er en av de svært få som behersker det i dag. Han forteller at det er det samme instrumentet som nevnes i Bergens-sangen. «Jeg tok min nystemte cithar i hende». Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Kronprinsesse Märthas krig  

Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. " Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier forfatter Tor Bomann Larsen, som nettopp har gitt ut bind 7 i kongebiografien. Der siterer han fra tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke presidentens liv. " Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi også høre utdrag fra TV-dokumentaren "Kronprinsesse Märthas krig", som blir sendt på NRK1 første juledag. Programleder Øyvind Arntsen. Se også andre podkaster med Tor Bomann-Larsen fra Museum,

Blokadebryterne  

De første dagene i april 1940 kom tyske krigsskip seilende opp Kattegat og Skagerak i retning Norge. Den svenske vestkysten ble blokkert med minefelt og massivt tysk vakthold. Norske skip i Göteborg ble holdt i arrest. Men etterhvert greide noen å bryte blokaden. «Mange av dem som var med på å bryte den tyske blokaden, er blitt glemt, sier forfatter Anders Johansson. Den tidligere journalisten i Dagens Nyheter har i flere år gravd i arkiver for å få et bedre bilde av det norsk-svenske samarbeidet, som tross svensk nøytralitet, foregikk i det skjulte på den svenske vestkysten. «En del svensker var med i tilretteleggingen og var også med skip som forsøkte å bryte blokaden og komme seg over til de britiske øyer med blant annet svenske kulelager som skulle brukes i krigsmateriell. «Noen ekspedisjoner lyktes – andre gikk katastrofalt dårlig.31. mars 1942 forlot ti norske skip Gøteborg- de såkalte kvarstadbåtene. To kom fram til målet – seks ble senket av tyskerne, eller mannskapet senket dem selv slik at lasten forsvant. To skip greide å komme seg tilbake til Gøteborg. Tvillingbrødrene Arne og Ole Herwander var om bord på tankeren «Storsten». Den ble senket. Brødene gikk i hver sin livbåt. Bare Arne kom hjem igjen etter fangenskap i Sachsenhausen, forteller datteren Grete Herwander. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Bygger i berger  

For 10 000-11 000 år siden begynte mennesker å hamre i berget her i landet for å lage redskaper. Først på 1600-1700-tallet ble renessansens teknologi tatt i bruk og da vokste bergverksindustrien til nye høyder. «Vi kom sent i gang i forhold til resten av Europa, forteller historiker og forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Berg har vært redaktør for et praktverk som nå foreligger. Det har tittelen «Bergverk i Norge – kulturminner og historie». Boka tar for seg et hundretalls bergverk rundt om i landet. Det er teknologibyen Kongsberg som var det største anlegget i Norge. Det var tyske bergverksingeniører som startet det hele. De sørget også for å bygge det som i dag er landets største barokk-kirke med 2400 sitteplasser. Den har sin parallell i Bergstaden Røros hvor det også er en stor kirke i norsk målestokk. Store hjul drevet av vann var en forutsetning og å gjøre bergverksdriften effektiv på Kongsberg. Ved Haus Sachsen gruver i åsene over Kongsberg måtte man bygge kilometervis med renner som samlet opp regn og grunnvann slik at de store vanndrevne hjulene kunne kobles til knuseverk, pumper for å få vann opp av gruvene og til heiser. «Det ble også bygget flere titalls store damanlegg som reservoarer for vannet, forteller museumspedagog Erik Engebretsen. Hans tippoldefar omkom under en brann i en av gruvene. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Tidsbilder fra gård og grend  

Folka som har bodd på og levd av gården Vågåsar i Nedre Bøverdalen har ikke vært ivrige på å rydde. Brev, bilder, dokumenter og gjenstander er opp gjennom tiden bare stua bort på stabburet. Nå er materialet henta fram og gir et unikt tidsbilde fra gården fra 1886 og framover. «For meg har det vært en fantastisk reise i områdets og gårdens historie, sier pensjonert lærer Jorunn Kvale. Det er farsgården det dreier seg om, og ho har selv drevet den i over 20 år. Sønnen har for lengst overtatt. Han har rydda plass i et hjørne av låven hvor Jorunn nå har bygd opp et flott gårdsmuseum. «Denne historien starter i 1886 da min farmor og farfar kjøpte gården, forteller Kvale. Hun understreker at alt materiale handler om hverdagsliv i bygda og på gården. Det er amerikabrev, det er dokumentasjon hvor mye ost som ble produsert på setra, priser på dette og hint – og det er spennende historie om emigrantskipet «Norge» som grunnstøter ved Rockall i 1904. Og det er rørende kjærlighetsbrev. «Materialet forteller meg at jeg er et ledd i en lang lenke. Og ønskt er at dette materialet skal følge med gården til kommende generasjoner. Enhver gård eller bolig burde ha sitt lille museumsrom som forteller historien om levd liv, sier Jorunn Kvale. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Potetpresten Wilse  

Som liten gutt nedtegnet han observasjoner ved Serup strand på Søndbjerg på sørvest på Jylland. Han leste til prest, men fortsatte med naturvitenskapelig studier, før han ble ansatt som sokneprest i Spydeberg i Østfold. Jacob Nicolai Wilse ble en opplysningsmann av rang. «Skribent, forfatter, en og toneangivende topograf. Dessuten utviklet han et meteorologisk symbolsett som ble brukt hele Europa og som vi fortsatt ser rester etter i moderne meteorologi, sier forfatter, magister i litteraturvitenskap – Tore Stubberud. Han gir nå ut en stor biografi og Wilse i tillegg til «Skrifter i utvalg» «Wilse var dessuten en økolog, lenge før ordet ble oppfunnet, og han delte plantelivet i grupper etter hvilke biotoper de vokste i. Han korresponderte og samarbeidet med selveste Carl von Linné, forteller Stubberud I Danmark er ikke Wilse særlig kjent, men i de senere årene har miljøet rundt Thyholm Egnsmuseum arbeidet for å gjøre Wilse kjent. Som det pensjonerte lærerparet Birthe og Eskild Højgaard. Det er blant annet bygget opp en barokkhage ved museet – en parallell til den haven Wilse anla ved Spydeberg prestegård. Wilse døde i 1801 og ligger begravd ved Eidsberg kirke hvor han var sokneprest fram til sin død. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Sølvskatten 1816  

Den unge nasjonen var bankerott og noe måtte gjøres. I 1816 førsøkte myndighetene å kalle på dugnadsånden blant formuende i landet, men det slo ikke an. Da ble det bestemt å kreve inn formuesskatt. «Det ble starten på Norges Bank og målet var å samle inn verdier for to millioner spesidaler. Omregnet i dagens verdi tilsvarer det anslagsvis 500 millioner kroner. I dag har Norges Bank verdier for over 7000 milliarder kroner, sier førstekonservator Trond Indahl ved Kode i Bergen. I Bergen markeres Norges Banks 200 års jubileum gjennom en sølvutstilling på Kode 2 og en app på mobiltelefonen som tar deg med på en byvandring til noen av dem som betalte inn sin sølvskatt i Bergen. «App’en fører publikum til forskjellige adresser og for hvert sted avspilles dialoger og monologer av profesjonelle skuespillere. Det er formidler Lars Voss Sørhus som har skrevet tekstene. «Personene vi besøker i Bergen sentrum er «ekte», men jeg har diktet monologene og dialogene så realistisk en kan tenke seg de var, sier Voss Sørhus. Statsarkivet i Bergen er den tredje parten i prosjektet «Sølvskatten 1816». Arkivar Marianne Herfindal Johannessen, forteller at det er et rikt kildemateriale over sølvskatten i mange arkiver her i landet. «Det er svært spennende å se hva folk betalte med. Det er alt fra gullpenger til russiske rubler og noen måtte også betale med verdifulle gjenstander. Det var først og fremst de formuende som måtte betale. Men det er eksempler på at også relativt fattige mennesker ble krev for skatt. I Bergen var skatten beregnet til 2 prosent av beregnet formue, men prosentsatsene varierte fra landsdel til landsdel, forteller Marianne Herfindal Johannessen.

Gotland i vikingtid  

Østersjøen med Gotland var et viktig område i vikingtiden. Også for vikinger fra «norsk» område. Her hvilte de gjerne ut etter krigerske tokter i vesterled. Og herfra gikk deres ferder i østerled - til Bysants og enda lenger øst. Dette finnes det flere spor av på Gotland. «Vi har kanskje underkommunisert hvor viktig dette området var også for oss, sier professor Geir Atle Ersland - professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. «Det var til dette området «våre» vikinger trakk seg tilbake etter å ha kriga og plyndra i vest. I Østersjøregionen hadde de sine venner. Som i Novgorod i Russland. Og tenkt på hvilke opplevelser de hadde i østerled - til Bysants - området hvor dagens Istanbul ligger. Der møtte de virkelig en annen kultur og en annen religion, sier Ersland. Gotlands Museum har flotte utstillinger av de rike vikingeskattene som er funnet der. Det finnes ikke maken i hele Norden. Mynter fra Bysants og arabiske land, og fantastiske steintavler med ornamenter og runeinnskrifter. I Garda middelalderkirke sør for Visby finnes kirkekunst i påvirket av bysantinsk stil. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Historiespor på Gotland  

Et første møte med bymuren rundt Visby på Gotland er en skjellsettende opplevelse. Trolig er den en av de mest autentiske bymurer fra europeisk middelalder. Og den er et synlig bevis på fordums rikdom og makt. «Østersjøen er Nordens svar på Middelhavet. Og Gotland var det åpenbare sentrum for ferdsel og handel i denne regionen. Våre vikinger var her på sine reiser i østerled og sørover på kontinentet og under middelalderen spilte Gotland og Visby en meget sentral rolle i Hansaforbundet, forteller professor Geir Atle Ersland. Han er professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Stadig flere nordmenn oppdager Gotland som et spennende reisemål. Det er det ifølge Ersland god grunn til. «Bymuren og alle kirkeruinene i selve gamlebyen, er en opplevelse. Men det står ikke dårligere til på den gotlandske landsbygda. Spredt utover det flate, skogkledte landbrukslandskapet ligger det 91 godt bevarte middelalderkirker med spennende kirkekunst og interessante bygningsdetaljer. Det finnes dem som har det som mål å besøke alle – og det skal være et par som rakk alle 91 på en dag, sier Ersland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

Kongens flukt 1940  

Hva skjedde etter "Kongens nei" på Elverum ? Tor Bomann-Larsen forteller om kongen og kronprinsens flukt til en tømmer-hytte ved Trangen, en snau mil fra Skjold i Målselv. Her ble de fra 2.mai til 7.juni 1940, da beslutningen ble tatt om å reise til England. – I mer enn en måned var dette Kong Haakons tømmer-residens i det høye nord, sier kongebiograf Tor Bomann-Larsen, som i sin bok ”Æresordet” fra 2011 i detalj beskriver de dramatiske ukene på Trangen og i Tromsø. I MUSEUM besøker Bomann-Larsen kongehytta og møter nåværende eier, pensjonert Mack-direktør Haakon Bredrup. Kongehytta og hele hyttetunet med mange forskjellige, små tømmerhus er restaurert og vedlikeholdt og inne i hovedhuset er de fleste rommene helt intakt. – Her holdt kongen statsråd, det ble sendt og mottatt viktige telegrammer, gitt audienser og holdt fortrolige møter. Og ikke minst var det her kongen og kronprinsen kom fram til sitt standpunkt om at de begge skulle forlate landet. Dette kunne blitt det norske kongehusets siste skanse, sier Bomann-Larsen. Programmet sendt første gang i 2011. Programleder Øyvind Arntsen

Strilekrigen  

En tyngende krigsskatt som ble krevd inn med hård hånd, ble for mye for strilebønder og fattige bergensere. Året er 1765 og dagen er 18. april. Foran Stiftsgården samler flere tusen sinte mennesker seg. Så får øvrigheten regelrett juling. «Vi kaller det strilekrigen, men det er flere grupper som deltok i dette opprøret. Sunnhordlendinger og fattige bergensere ble med og sammen var de kanskje 4000-5000 som satte Bergen i en unntakstilstand, forteller historikerne Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge. Foranledningen til krigsskatten er kong Frederik V desperate behov penger fordi han må ha en stor beredskapsstyrke mot Schleswig. Det er i tiden rett etter syvårskrigen. «I begynnelsen betaler de denne ekstraskatten så godt de kan, men strilene som bor utenfor Bergen er bland de fattigste i landet. Jordbruket deres var primitivt og avlinger og fiske slo feil på denne tiden. Det ble ikke ikke penger til å betale skatt. Da sendes soldater ut for å kreve inn skatten og de farer fram med hard hånd. De tar grytene og de tar båtene fra folk, forteller Bagge og Dahl. Stiftsamtmannen lovte at de skulle få tilbakebetalt skatten. En undersøkelseskommisjon kom ens ærend fra Danmark for å etterforske saken. Flere ble dømt til døden, men ingen ble henrettet. Kommisjonen rettet kritikk både mot øvrigheten og bøndene. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

Et hav av søppel  

Et fyrtårn laget av plast-søppel er reist på Bygdøyneset. Det er et varsel til alle om at havets helse er skrantende. Med utstillingen «Håp for havet?» ønsker Norsk maritimt museum å bidra til økt kunnskap om hva som er i ferd med å skje. «Gjennom denne utstillingen trekker vi med oss organisasjoner og skoler. Det er en viktig for et moderne museum å nå ut på denne måten, sier direktør ved Norsk folkemuseum, Olav Aaraas. Norsk maritimt museum er nå en avdeling av folkemuseet. Etter mange tunge økonomiske år er optimismen tilbake ved museet. Den karakteristiske båthallen som ligger vegg i vegg med Frammuseet har vært stengt i mange. Nå er det bevilget penger til rehabilitering. «Museet skal fortsatt arbeide med båter, selvfølgelig, men i den nye båthallen skal vi tenke mer kyst og kystliv, enn bare båt, sier konservator Espen Wæhle. Om tre år håper både Aaraas og Wæhle at publikum kan ønskes velkommen til en helt ny og moderne utstilling. «Her blir det ikke bare utstilling, men også formidlingsarenaer. Kanskje vi skal ha et verksted her hvor folk kan følge bygging av kopier av båter som er funnet i Bjørvika, sier Wæhle. Men akkurat nå er det havets økologi som er hovedfokus på museet. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

Fra  kurvstol til møbelindustri  

Tripp Trapp, Stressless, Siesta og er ikoner i den norske møbelhistorien. Og den starta på Stranda på Sunnmøre i 1908. Den fattige bondegutten Peter Ivarson Langlo begynte på en kurvflettingskurs i regi av Norsk Husflids Venner. Kurset endte opp i en fin kurvstol. Og ut fra denne kurvstolen kom ideen om en møbelfabrikk. «Etter noen år hadde denne ideen utviklet seg til den største kurvstolprodusenten i Skandinavia, forteller avdelingsleder Kjetil Tandstad ved Møbelmuseet i Sykkylven i Møre og Romsdal. Museet samler det meste av norsk møbelindustris historie. I denne regionen ligger også de fleste største møbelprodusentene i Norge i dag. Etter hvert som kurvmøbler gikk av moten tok mer avanserte stoler over. Mange førsøkte seg i denne bransjen fordi man ikke trengte så mye utstyr for å produsere stoler og møbler. «Med smått og stort har vi greid å registrere 118 bedrifter som har produsert møbler og stoler i denne regionen, forteller Tandstad. « Den første stolen som gikk til eksport, var Siesta. Den var designet av Ingmar Relling. Da Bill Clinton var president bestilte han 17 Siesta-stoler og jeg regner med at disse stolene fortsatt befinner seg i Det Hvite Hus, sier Tandstad. Ekornes fabrikker har hatt stor suksess med Stressless-stolen. Den er produsert i syv millioner. Barnestolen Tripp Trapp har nådd ti millioner eksemplarer. Den er designet av Peter Opsvik fra Stranda. Viktige utviklingstrekk i denne bransjen er bruken av skumplast hvor norske produsenter var svært tidlig ute. Så kom laminatteknikken som gjorde det mulig å forme tre på en helt ny måte. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk.

Høvdingsete på Aga  

På begynnelsen av 1200-tallet vokste det fram et sterkt maktsentrum på Aga ved Sørfjorden i Hardanger. På Agatunet – som ligger mellom Utne og Odda på Sørfjordens vestside, er det fortsatt solide autentiske spor etter denne storhetstiden. Som den monumentale lagmannsstova som ligger midt i tunets sentrum. ««Her rådde Gulatingslagmannen, ridderen, baronen og riksråden Sigurd Brynjulvson. Vi har til nå trodd at det ar han som bygde stova, men nye C14-dateringer som Norsk Institutt for kulturforskning (NIKU) har foretatt, er det trolig bestefaren hans som bygde den. Dateringene viser at det må ha skjedd i tiden omkring 1220. Det betyr at da Sigurd vokste opp var det allerede makt og rikdom på stedet, forteller statsstipendiat Guttorm Rogdaberg. Han forteller videre at lagmannsstova kanskje var landets første rettssal og et eksempel på det gryende byråkratiet som vokste fram i Norge etter borgerkrigene. Storhetstiden på Aga var altså i høymiddelalderen. Senere ble gården delt og det utviklet seg til et klyngetun hvor bønder bodde sammen med drev hver sin jord. Slik Agatunet friluftsmuseum fremstår i dag er det et flott eksempel på vestlandske klyngetun. «Dette er et autentisk tun – det er ingen bygninger som er flyttet til dette museet forteller Rogdaberg. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Gravene på Øksnevad  

Siden april har arkeologer fra Arkeologisk museum i Stavanger avdekket 102 forhistoriske gravrøyser på en morenerygg på Øvre Øksnevad. Arkeologene som er med på utgravningen opplever dette som «once in a career»-tilfelle. «Jeg ble så glad da jeg fikk vite at jeg skulle være med på dette, sier arkeolog Grethe Moell Pedersen ved Arekologidk museum ved Universitetet i Stavanger. Klepp er den kommunen i landet som har flest forhistoriske gravrøyser i landet. Med de nye funnene, befester den posisjonen. Prosjektlederne Sean Denham og Theo Bell Gil har et ørlite hop om at de kan finne bein, brent bein eller kull slik at de kan få datert gravene. «Vi antar at gravene er fra bronsealder og jernalder – altså i perioden 1800 til frem mot 500 år før Kristus. Til nå har vi funnet keramikk og knuste kvernsteiner i noen av gravene, sier prosjektleder Theo Bell Gil. På toppen av moreneryggen på Eikebakken ligger den største grava. Graver i forskjellige størrelser ligger tett i tett nedover i retning Frøylandsvannet. «Vi har kort tid på oss. Vi rekker ikke undersøke alle gravene. Derfor prøver vi å finne graver som er representative, sier Sean Denham. Han har osteolog og er den som er mest spent på om de ville finne brent bein. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Kroninger i Nidarosdomen  

Den første kroningen i Nidarosdomen skjedde i 1449 da Karl Knutsson nærmest ranet til seg den norske trone. Siden da har katedralen vært regnet som landets kroningskirke. Men historisk sett er det Bergen som er kroningsbyen i Norge, sier historiker Trond Norén Isaksen. «Fortsatt er det mange som tror at alle norske konger er kronet i Nidarosdomen. Det er jo ikke riktig. Gjennom boka «Norges Krone» prøver jeg å rette opp en del misforståelser omkring enn delen av historien, sier forfatteren. Isaksen har arbeidet mye med monarkienes historie – han skriver fast for det britiske tidsskriftet «Majesty» og har skrevet flere bøker som omhandler kongehuset. Ved begivenheter i europeiske kongehus har NRK brukt ham som ekspertkommentator. Kong Haakon VII og dronning Maud var de siste norske monarker som ble kronet. Det skjedde i 1906. Kong Olav V ble signet i Nidarosdomen og kong Harald ble signet samme sted for 25 år siden. I Nidarosdomen finnes det noen få minnesmerker etter kroningene som har foregått der. Det minste minnesmerket kan så vidt skimtes i en stein utvendig på kirkeskipets sørvegg. Det er adelsmerket til den svenske adelsslekta Bonde som var Karl Knutssons slekt. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Stygt, stort og farlig  

I dette programmet fra 2009 besøker programleder Øyvind Arntsen det nedlagte atomkraftverket Barsebäck utenfor Malmø. Vi får høre historien om striden rundt kraftverket og bli med på en vandring gjennom de enorme industrihallene og helt inn til stedet der reaktorkjernene en gang var aktive. I veggene er det fortsatt så mye radioaktivitet at alle besøkende må gjennom sikkerhetssluser og testes for stråling.

Tre jøder i Halden  

Siden 1993 har den tyske kunstneren Gunter Demnig murt ned flere titusen såkalte Snublesteiner i Europeiske gater. Steinene er minnesmerker etter jøder som ble drept under krigen. Sakte, men sikkert får også jødene i Norge sine steiner. I Halden var det totalt tre jøder og alle ble arrestert og senere drept i Auschwitz «Søsknene Tony og Fritz Hammerschlag levde et anonymt liv som flyktninger i byen inntil de ble arrestert og deportert. Moritz Jaffe huskes fordi han drev frukt og grønt-butikk i Halden. Både Tony og Moritz hadde mulighet til å rømme over til Sverige – det er jo bare et par hundre meter fra Halden, men av forskjellige grunner benyttet de ikke muligheten, forteller Marte Ree Nolet og Jens Bakke ved Fortidsminneforeningen i Halden. De synes det er viktig at de tre nå får sine steiner i Halden slik at byen for framtiden kan bli minnet om det som skjedde. Det er Sidsel Levin, daglig leder ved Jødisk museum i Oslo som organiserer prosjektet Snublesteiner i Norge. «I Norge vil det være mulig å gi alle ofrene en stein. Vi er omtrent halvveis nå. I Europa ellers vil det være umulig å få til. Det er for mange, sier Sidsel Levin. I Norge ble 772 jøder deportert. 34 overlevde tysk fangenskap. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

0:00/0:00
Video player is in betaClose