NRK P2 – Museum - et program om norsk historie

NRK P2 – Museum - et program om norsk historie

Norway

Et reportasjeprogram om norsk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 08.03 . MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.Også NRK GULL sender tidliigere MUSEUMsprogrammer..Sjekk også MUSEUM NRK P2 på Facebook .

Episodes

For Kongen og Flåten  

For Kongen og Flåten - Matros Trosners dagbok fra 1710 Tvangsutskrevet til den dansk-norske flåte i 1710, på samme måte som tusenvis av andre, norske unge menn. I fire år tjente matros Trosner fra Haugesund på kongens linjeskip og fregatter, gjorde landtjeneste i pakkhus og dokker i København og seilte konvoi til Norge med korn under Den store nordiske krig. Hver eneste dag skrev denne nesten litt mystiske matrosen sine sider i dagboken, tegnet tre –fire tegninger av det han så og fortsatte neste dag på samme måte. Hvem var han ? Hvorfor gjorde han det ? - Ingen vet helt sikkert, sier pensjonert kommandørkaptein Tor Jørgen Melien. Gjennom flere år har Melien forsket på dette dokumentet i Riksarkivet. Nå er resultatet ferdig, i form av et praktverk i to bind, med noter og forklaringer, transkripsjoner og tegninger. I MUSEUM forteller også verkets redaktør, den danske militærhistoriker Hans - Christian Bjerg om Nyholmen og Christianshavn og Kongens by. Dette er del 1) av to programmer. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 29/4 2017

Mustad i Baskerland  

Industribedriften Mustad fra Gjøvik er verdenskjent for produksjon av fiskekroker. Men industrieventyret starta egentlig med hesteskosøm – altså den spikeren en bruker til å feste hesteskoen til hoven. Før og etter forrige århundreskiftet bygde Mustad fabrikker i flere land. Blant annet i den idylliske byen Tolosa i Baskerland. Mye tyder på at Mustad var den første norske multinasjonale industribedriften. "Området er ikke så ulikt naturen vi finner flere steder i Norge. Her var det marked fordi den spanske hæren hadde stort behov for hesteskosøm. Tolosa hadde allerede metallurgisk industri og kyndige fagfolk som kunne arbeide på fabrikken. Dessuten var kommunikasjonene god i alle retninger. Det gjorde det enkelt å få varene fram i hele Spania, forteller historiker Tove Orheim. Orheim tok hovedfagsoppgava på Mustad i Tolosa og har saumfart arkiver både i Spania og i Norge. Tolosa ligger en times kjøretur inn i landet fra de langt mer kjente kystbyene San Sebastian og Bilbao. Et område med stolte mattradisjoner som også rekker lang inn i landet. "En god del arbeidere fra Gjøvik ble med til Tolosa da fabrikken ble grunnlagt. Samtidig ble det ansatt baskere, forteller Orheim. I dag er det supermarked i de eneste gjenværende produksjonslokalene til den norske bedriften. Og fortsatt finnes det en gruppe baskere som bærer norsk etternavn i byen. Som søstrene Anna og Susanna Kildahl – barnebarna til Markus Kildahl som var en av de norske som flytta til Tolosa. Han Gifta seg med en baskisk kvinne og ble værende.

Johanitterne på Værne  

Det heter Værne kloster, men det er egentlig en misforståelse, sier historiker Trond Svandal. Han tror at Johanitterordenen etablerte seg i Østfold allerede i 1170, etter at Erling Skakke hadde vendt hjem fra korstog. Den tidligere kongsgården i Rygge ble gitt i gave til ordenen som hadde som oppgave å samle inn penger til krigen mot muslimene i Det hellige land, for å "befri" Jerusalem.. I MUSEUM besøker historiker Svandal og arkeolog Mona Buckholm kirkeruinene i den store haven bak Værne Kloster Gård. De blir nå restaurert av Riksantikvaren og Østfoldmuseet. – Godset skulle først og fremst drive inn landskyld og skaffe penger til krigen mot "de vantro", sier Svandal, som sier at det aldri har vært et kloster med munker eller nonner på Værne. – Det har vært ordensbrødre her, men deres oppgave var å drive gården med mest mulig overskudd, sier Svandal. På 1400-tallet fikk Johanitterne et stort oppsving i Norden. – Ridderideologien og drømmen om nye korstog ble mote blant adelen, anført av den danske kong Chrstian I, sier Svandal. Værne kloster ble beslaglagt i 1532, og gitt til adelsmannen Peder Brockenhus. Men selve ordenen eksisterer den dag i dag, under navnet Malteserordenen, noe som alle som har lest ”DaVinci koden” eller Tom Egelands bok ”Sirkelens ende” kjenner godt til. sendt første gang i 2009. Programleder Øyvind Arntsen

Tvangsarbeidrnes historie  

Arkivet etter "Organization Todt" har gitt ny kunnskap om krigen i Norge. Organisasjonen var Hitlers entreprenør-selskap og hadde store prosjekter i Norge. Nye Trondheim, Nordlandsbanen til Kirkenes, veien over Saltfjellet i tillegg til festninger langs hele norskekysten. - Det norske arkivet etter Organization Todt ble gjort tilgjengelig for noen år siden. Jeg har forsket i det i lengre tid . Sammen med scenograf Alejandra Mendez og kunstneren Eirik Audunson Skaar har vi forsøkte å fornye sjangeren; utstillinger om 2. verdenskrig, forteller førstekonservator Ketil Gjølme Andersen ved Norsk teknisk museum. Utstillingen presenterer nazistenes store planer i Norge før den tar for seg krigsfangenes og tvangsarbeidernes historie. Det kom 130 000 tvangsarbeidere til landet. 17 000 av dem døde – mange under forferdelige forhold. "Selv en SS-lege skriver i et dokument at forholdene var fangeleirer verdig, forteller Andersen. Utstillingen består av scenografiske installasjoner, gjenstander, bildemateriale og kunstneriske uttrykk. Ved inngangen til utstillingen får besøkende både et hørbart og synlig dystert møte gjennom en installasjon besående av originale spader brukt av tvangsarbeidere på Saltfjellet. Spadene beveger seg og skaper lyd.

Nye tider for Vikingtiden  

Tuneskipet har ofte blitt sett på som vikingskipenes "stygge andunge", i skyggen av Oseberg og Gokstad. Men i virkeligheten er skipet fra Haugen gård i Rolvsøy i Fredrikstad "en liten perle", ifølge arkeolog Knut Paasche. Da Tuneskipet ble gravd fram for 150 år siden i oktober 1867 var det første gang verden hadde sett et ekte vikingskip. – Før det hadde det vært alle slags spekulasjoner, men siden det ikke fantes noe bevart vikingskip noe sted i hele verden, ble Tuneskipet en sensasjon over natten, sier Paasche. Det er oppmålingstegninger fra Paasches doktorgrad om Tuneskipet som er utgangspunktet for de to frimerkene Posten Norge utgir i april, i et opplag på 6,5 millioner. I MUSEUM møter vi også professor Jan Bill på Kulturhistorisk museum i Oslo. Han forteller om planene for det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy og viser fram noe av det som finnes i magasinene fra gravhaugene på gården der Tuneskipet ble funnet. - Vi har verdens største samling av funn fra vikingtiden, og det blir grunnlaget for de nye utstillingene i Vikingtidsmuseet på Bygdøy når det åpner om noen år, sier Jan Bill. Det skal bli et museum for alle som er nysgjerrige på den aller siste forskningen om vikingtiden. Og da mener jeg ikke bare norsk vikingtid, hvis det er noe som heter det, men den store historien, sier Bill. Påvirkningene fra kontinentet, fra hele Skandinavia og ikke minst de sterke kontaktene i handel og reiser østover. Både via Østersjøen og dagens Russland og via Middelhavet til Bysants. Det er rammene for historien vi vil fortelle, sier professor Jan Bill. Sendt første gang lørdag 1.april. Programleder Øyvind Arntsen

Sagaene fra Island  

Apropos statsbesøket fra Island. Sagalitteraturen er mye mer enn Snorres kongesagaer og i dette programmet besøker vi Reykjavik, Mosfell, Digranes, Borg og Reykjavik i Egil Skallagrimssons fotefar. I et sammendrag av MUSEUMs Islands-serie fra 2008 får vi høre sogneprestene Torstein Arnasson og Geir Waage både fortelle om og deklamere fra Egil Skallagrimssons dikt "Hovudlausn" og "Sonnatorrek". Professor Jon Gunnar Jørgensen fra Universitetet i Oslo er med på turen og forteller om hva som er det spesielle med det indre drama i Islendingesagaene og hvorfor vi bør få øynene opp for mer enn Kongesagaene. Programmet er laget i forbindelse med det islandske statsbesøket til Norge i mars 2017 og som et apropos til at den islandske utenriksminister overrakte et eksemplar i fem bind av den norske oversettelsen av Islendingesagaene til Nasjonalbiblioteket. – Det blir verdenslitteratur av de store indre spenningene i Egil, sier Jørgensen. – Det er den motbydelige og usympatiske vikingen som i sitt diktergeni også rommer en poetisk og vàr side uten sidestykke. Og som sogneprest Geir Waage sier om Egils diktning: "Gjennom Snorre får vi et innblikk i den hedenske verden. Igjen kristen mann kunne ha diktet på denne måten. Vi får nøkkelen til å forstå ikke bare historiske personer, men også den hedenske mytologi. Vi har også vinduer inn i ,- ikke bare hedendommen og den hedenske tradisjon, men i Egils saga også inn i skjelve sjelelivet til en hedensk mann". Programleder Øyvind Arntsen

Jøde i Tyskland -flyktning i Norge  

I en kasse på loftet fant pensjonist Øystein Løvseth tre tusen bilder, familiealbum, postkort, brev og opptegnelser. Etter å ha brukt et helt år på å sortere materialet på bordet i spisestuen, tegnet det seg et bilde av en familiehistorie som var noe utenom det vanlige. - Min bestefar Kurt Blumenau var tysk jøde og meldte seg til tjeneste for Tyskland i Første verdenskrig. Han giftet seg med en norsk kvinne og trodde alt var som det skulle. Men livet ble etter hvert uutholdelig for min bestefar og bestemor i det antisemmitiske nazi-Tyskland, sier Øystein Løvseth. Løvseth bestemte seg for å skrive en bok om den spesielle familiehistorien han fant i kassen på loftet. "Jøde i Tyskland – flyktning i Norge" forteller om hvordan Kurt Blumenau trodde han kunne være trygg i sin kones fødeland da de flyktet til Norge i 1938. Men det tok bare 2 år før statspolitiet banket på døren og han ble internert på Berg arbeidsleir ved Tønsberg, sier Løvseth. Blumenaus kone og datter ble også forsøkt internert, men nazistenes regler gjorde at en "arisk kvinne" og hennes datter kunne fortsette å bo i leiligheten. Men først ble alt innbo og løsøre registrert og beslaglagt, og det tok lang tid å få det tilbake. Og da var også mye blitt stjålet, sier Løvseth. I MUSEUM møter vi forfatteren sammen med faglig leder Mats Tangestuen og konstituert daglig leder Toril Torp-Holthe. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 18.mars 2017.

Robåt med lange aner  

I flere hundre år er robåten Oselveren blitt bygget etter samme mal. Kanskje har den sine røtter tusen år tilbake. Nå er selve byggeprosessen innlemmet i Unescos verdensarvliste for såkalt immatriell kulturarv. "Det er ikke båten i seg selv som har havnet på lista, men det er hvordan kunnskapen om å bygge båten er videreført fra generasjon til generasjon som er spesielt, sier båtbygger Maik Riebort. Riebort kommer fra hansabyen Greifswald i Tyskland og er utlært Oselver-bygger. Det tar syv år å lære seg denne kunsten. På Oselvarverkstaden i Os bygges det nye Oselvere og gamle restaureres. Det tas inn lærlinger ved jevne mellomrom. Slik sikrer en at kunnskapen føres videre. Båttypen har vært svært viktig for livet på kysten av Vestlandet. Bøndene brukte vinteren på å bygge sine båter. Båtene ble brukt i sildefiske og til transport. Oselveren er lettrodd og har god bæring. Fra slutten av 1800-tallet ble Oselveren også en konkurransebåt- både i roing og seiling. Like viktig som selve byggingen, er utvelgelsen av materialer. Så snart det blir frost i bakken i liene rundt Os, reiser båtbyggerne ut for å plukke ut riktige trær. "Furua bør være minst 250 år gammel. Barken må være tynn, det forteller oss at veden har den nødvendige elastisiteten. Stammen må være rettvokst. Står treet skjevt vil det prøve å rette seg. Da dannes det såkalt trykkved inne i treet og det kan vi ikke bruke, forteller Leif Harald Amundsen.

Danefæ fra København  

I 2016 ble det satt ny rekord i Danmark for funn av Danefæ. Nesten 18 000 gjenstander ble levert inn til museer over hele landet. Privatpersoner som enten har hatt oldsaker liggende i mange år eller metallsøkere som har gjort sensasjonelle funn fikk utbetalt til sammen tre og en halv million kroner i finnerlønn. "Det er det store antallet av funn som gjør dette så spennende", sier museumsinspektør Anne Pedersen på Nationalmuseet i København. "De fleste av funnene er alminnelige ting som utgjør en slags "sum av alminneligheter". Men det gjør at vi kan stille nye spørsmål til fortiden, sier Pedersen. I MUSEUM ser vi på noen av de mest spektakulære funnene. En vikingskatt i gull på halvannen kilo, en forsvunnet runestein, Danmarks største flintøkser, på hele 52 cm, en keramikk-krukke full av seletøy til et to-spann av hester, datert fra "helleristningstid" i bronsealderen. Og et kranie av en 8 år gammel pike fra jernalderen. – Vi får aldri nok av slike "mosefunn" sier Anne Pedersen. Selv i Danmark er arkeologisk beinmateriale sjeldent, For som Pedersen sier : "De døde forsvinner i gravene og holder seg ikke i jorden". Som det meste av alt annet organisk materiale som jorden skjuler lenge nok. Sendt første gang 4/3 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Portaler på liv og død  

Å gå gjennom en portal var å gå fra en tilstand til en annen. Det kunne være det samme som å gå fra fortapelse til det evige liv. Så viktige var middelalderens portaler at det alltid er denne delen ved kirkebygg som er det vakreste, mest forseggjorte og det aller mest kostbare. - Det er vanskelig for oss i dag å forstå at i middelalderen så man med stort alvor på at når en kirke var renset og salvet, og relikviene var flyttet inn, så tok helgenene fysisk bolig i dette rommet, sier postdoktor Margrethe Syrstad Andås fra NTNU. Det å tre inn i dette rommet ga mulighet til frelse, det ble en kanal til Gud. Og for å komme inn i rommet måtte man gjennom portalen. I MUSEUM forteller blant andre Øystein Ekroll, Morten Stige og Per Storemyr om portalenes historie og hvordan vi skal forstå dem som middelalderens viktigste symbol. Vi får også høre om hvordan forurensning som er avleiret gjennom hundreårene på katedralenes byggesteiner kan gi en helt unik innsikt i luftforurensningens historie. - Det er verdt å merke seg at portalenes tid har kommet tilbake, sier Øystein Ekroll, og viser til dataspråkets bruk av dette ordet. I MUSEUM besøker vi også stillaset rundt østfronten på Stavanger Domkirke. Sivilarkitekt Per Schelderup forteller om restaureringsarbeidene som skal være ferdige til Stavanger bys 900-års jubileum i 2015. Geo-arkeolog Per Storemyr viser hvordan luftforurensning kan sette spor på domkirkens byggesteiner og at det kan dokumentere hvordan forurensningen har endret seg de siste hundre årene. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 25/2 2017

Kvensk - et truet språk  

Kvenene som bor i Finnmark og Troms er en av minoritetene i Norge. Språket deres kalles kvensk og er et språk som er sterkt truet. Ved Kvensk Institutt i Børselv i Finnmark arbeides det nå systematisk for å holde liv i språket. "Vi må nå barna og de unge. Derfor lager vi nå den første kvenske grammatikken og vi arrangerer såkalte "Språkreir" for barnehager, forteller Hilde Skanke som leder det kvenske instituttet. Det var på slutten av 1500-tallet at de første finnene vandret vestover og slo seg ned i Finnmark og Nord-Troms. Det kom flere bølger helt fram til slutten av 1800-tallet. Beveggrunnene var forskjellige. Kvenene tok med seg ny kunnskap og innførte kontinentalt jordbruk, ifølge instituttleder Hilde Skanke. Solveig Samuelsen har vært og er en svært aktiv talskvinne for kvenene og var med og startet den første kvenske foreningen. Hun gleder seg nå over at barn og unge får bedre kjennskap til sitt eget språk. "Kvensk er kritisk truet, sier forsker Anna-Kaisa Räisänen. Hun er engasjert av Kvensk Institutt for å gi språkopplæring til barnehagebarn i Lakselv, såkalte språkreir. "I barnas familier snakkes det ikke kvensk, men foreldrene viser nå en sterkere interesse for å lære språket, sier Anna-Kaisa Räisänen Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Kunst i tørrfiskboder  

Fra 1600-tallet og fremover ble mange av tørrfiskbodene i Bergen dekorert med fargerike veggmalerier. De fleste bodene er revet og maleriene forsvant med dem. Men på 50-tallet kopierte mønstertegner Miranda Bødtker flere hundre av maleriene. "Hennes arbeid har gitt oss muligheten til å vite hvordan veggene så ut, forteller professor emeritus Dagfinn Moe. Botanikeren kjente den sky kvinnen gjennom sitt arbeid på Botanisk museum i Bergen. Norsk Fiskerimuseum holder i dag til i Sandviksboder i Sandviken nord for Bergen. Nettopp i bygninger hvor tørrfisk ble lagret og solgt. Her kom oppkjøperne inn i bodene og opplevde svalganger med fargerike malerier. Den tids showroom eller en måte å gi inntrykk av å være en bedrift med kvalitet. "Dette var den tids kunst på arbeidsplassen, sier formidler Knut Rommetveit. Noen steder i museet kan små rester av veggmaleriene fortsatt sees. "Utviklingen har dessverre rasert mange boder omkring i Bergen og maleriene med dem. Nå ønsker Norsk Fiskerimuseum å løfte fram arbeidene til Miranda Bødtker. For det var i Sandviksboder hun kopierte maleriene med stor nøyaktighet. Det skjedde på 50-tallet. På den måten "reddet" hun de siste rester før de ble malt over eller at lyset bleknet dem. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

På Flugt  

Da flyktningestrømmen fra Syria kom vandrende nordover langs de danske motorveiene i september 2015 bestemte Nationalmuseet i København seg for å dokumentere det som skjedde. Kurator Gitte Engholm, som tok sin doktorgrad på de bosniske flyktningene som kom til Norden på 1990-tallet, reiste til Lesbos for å samle inn gjenstander og intervjue de syriske flyktningene kom over fra Tyrkia i gummibåter. - Det begynte egentlig allerede i februar 2015, etter terroranslaget mot den jødiske synagogen og kulturhuset Kruttønden, sier Engholm, Vindusruten med kulehull fra Kruttønden ble sikret og konservert og sendt til Nationalmuseets magasin. – Det samme hadde vi tenkt å gjøre med gjenstandene fra flyktningene, sier Engholm. Kanskje kunne det bli bruk for samlingen om 50 eller 100 år hvis noen ville lage en utstilling. Men så forsto vi at vi måtte gjøre det nå, sier Engholm. Utstillingen skal ikke ta standpunkt i den opphetede, politiske debatten i Danmark om flyktningespørsmålet. Vårt mål er å skildre begivenhetene på en stillferdig og nøytral måte. Det er flyktningenes opplevelser som er i fokus, ikke den politiske debatten. I de neste tre årene skal Nationalmuseet fortsette å engasjere seg i flyktningespørsmålet i Danmark. – Vi vil bruke museet og de historiene vi kan fortelle som ramme for å hjelpe flyktningene til å oppfylle kravet i Flyktningeloven om at de skal være aktive medborgere, sier Engholm. Sendt første gang 4/2 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Kvinnelige helgener  

Fem kvinnelige helgener: I midten jomfru Maria med Jesus-barnet. På hver side av henne står St Katharina og St Barbara. Det er de tre jomfruhelgenene. Så står den mektige Birgitta fra Vadstena og Maria Magdalena på hver sin fløydør. De tre himmelske jomfruer har kroner av gull, mens Birgitta og Maria Magdalena har hodelin slik alle gifte kvinner skulle ha i middelalderen. Bak de utskårne trefigurene i alterskapet er fondveggen dekket av gull og hver enkelt helgenfigur har fargerike klær og kapper. Veldig sjeldent med kun kvinner - Det er helt unikt at det bare er kvinnelige helgener i et alterskap, sier kunsthistoriker Line Rogstad Wikan, som har studert alterskapet fra Grong. Det er kun ett annet sted det forekommer, og det er i et nonnekloster. Og at det er fem sterke kvinner som står frem her i Grong kirke, kan bety at det var sterke kvinner i det lokale Mediågildet som bestilte alterskapet, sier Wikan. Eller kanskje ikke. Det er fristende å legge moderne syn på kvinnesak til grunn, men faktum er at det er flere kvinnelige helgener avbildet enn mannlige når vi ser på helheten i den norske middelalder, sier Wikan. Det var moteretninger i kunsten også på 1500-tallet og de såkalte "jomfrugruppene" var populære på denne tiden. I MUSEUM besøker vi Grong kirke og ser nærmere på det flotte alterskapet som mest sannsynlig er laget av den svenske kirkekunstneren Håken Gulleson i 1520.Sendt første gang 28/1 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Havbruk på Hitra  

Ytterst i Trondheimsfjorden, et kvarters tid med RIB i 40 knop fra hurtigbåtbrygga ved Sandstad på Hitra, ligger oppdrettsanlegget Lerøy Ringholmen 12784. - Vi driver formidling direkte ute på anleggene. Det er noe helt annet enn å vise rundt i en utstilling på land, sier avdelingsleder for havbruk, Jørgen Fjeldvær, ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag. I Hitra-Frøya regionen finnes tre av de aller største entreprenørene i oppdrettsnæringen, Lerøy, Marine Harvest og Salmar. Til sammen 250 tusen tonn ferdig produsert laks blir eksportert på de svingete og kronglete veiene, med gjennomsnittlig 70 vogntog i døgnet året rundt. Kystmuseet på Hitra har en av de 20 visningskonsesjonene Fiskeridepartementet har tildelt kysten rundt og er det eneste museet som bruker dette i formidlingen. Det er Lerøy Midt som er operatør, men museet som står for formidlingen. - Det var ikke uproblematisk å gå i et så nært kompaniskap med en næringsutøver, men vi har full kontroll på hvordan vi formidler. Vi er ingen PR-avdeling, men bestemmer selv hva vi vil legge vekt på. Vi satser på balanse, akkurat som den norrøne havguden Ægir, sier Jørgen Fjeldvær. Sendt første gang lørdag 19/1 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Silda i nyhetene  

Da krigen var over ble fiske etter vintersild på vestlandet en viktig sak. Europa hungret etter proteinrik mat og den maten kom svømmende i enorme mengder inn til kysten av Norge. I pressen ble fisket dekket nærmest som en stor sportsbegivenhet. «Både Aftenposten, VG og Dagbladet hadde sine egne fiskerikorrespondenter som kom til Ålesund. Dette var noe av det mest ekstraordinære i Europa på denne tiden. Et tyvetalls utenlandske journalister var også med på dette – blant andre Daily Glasgow, forteller konservator Bjørn Djupevåg. Avisene brukte fly og helikopter for å fotografere bilder av armadaen av fiskebåter som lå på feltene og jaktet etter silda. Pensjonert fisker Øystein Rabben fra Austevoll gikk om bord i en sildebåt rett etter konfirmasjonen. Han forteller at fangstlistene som sto i avisene jevnt og trutt var noe av det viktigste stoffet for leserne i fiskerikommuner langs kysten. «Det var om å gjøre å følge med på hvor godt noen hadde gjort det, sier han og unnslår ikke at det var en konkurranse om å gjøre de største notkastene. Norsk fiskerimuseum i Bergen har fått alle avisutklippene som Fiskeridirektoratet har arkivert oppå gjennom historien. Det har gitt museet verdifullt stoff som sammen med tidsvitner som Rabben gir et levende innblikk i denne historien. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Olavskultens vugge  

Under de arkeologiske utgravninger i Midtbyen i Trondheim, kom arkeologene over en kirkeruin med et stort steinalter. Arkeologene er temmelig sikre på at det er Klemenskirken som er funnet. «Steinene vi har avdekket her, er nasjonens vugge. Det var her Norge ble kristnet, noe som har preget norsk historie til denne dag, sier prosjektleder, arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku). Arkeologene har en tids vinterpause i utgravningene nå, og driver analysearbeid og dokumentasjon i et bygg ved siden av utgravningsstedet som ligger mellom Stubsgate og Søndregate. «Det har vært lette etter denne kirken i 200 år. Rett nok står det ikke Klemenskirken på den, men jeg er sikker på at det er det vi har funnet – dokumentasjonen vi allerede har, taler for det, sier Petersén Nå forbereder arkeologene vårens utgravninger. Det er et lenge planlagt forretningsbygg på tomta som utløste arkeologiske undersøkelser. Det arbeides nå for at bygget får en konstruksjon som gjør det mulig for allmenheten å se restene etter Klemenskirken – slik tilfellet er for kirkeruinene som ligger under Folkebiblioteket og SpareBank1-bygget. Disse kirkene ligger bare steinkast fra kirken som nå er funnet. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Nisser og dverger bygger i berget  

MUSEUMs nyttårskavalkade tar oss med til Gruve 3 på Svalbard, som ble nedlagt i 1996. Snart skal de trange gruvegangene og oppholdsrommene bli museum og fortelle om gruvedriften som går tilbake til 1906. Domorganist Dan Rene Dahl har spilt inn noen variasjoner over "Nisser og Dverger" spesielt for Museum og det fører tankene til Henrik Wergelands nidvise mot Karl Johan. Slottet i Oslo ble aldri ferdig så lenge krigerkongen levde. Men på loftet på Slottet finnes i dag en vakker brystnål med diamanter og rubiner som forestiller det norske flagg. Den ble gitt videre fra Dronning Maud til kronprinsesse Märtha og var i bruk hver eneste dag under Annen verdenskrig. I MUSEUMs kavalkade tar vi også turen til Tblisi i Georgia med riksantikvar Jørn Holme, vi får høre om Maritimt Museums nye utstilling " Et hav av søppel" og vi møter Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som forteller om landets aller eldste sanger. Programledere Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk

Norges konge i Visby  

Erik av Pommern står i den norske kongerekken som regent fra 1389 til 1442. De siste årene unionskongen regjerte, bodde han på sitt slott i Visby. Slottet, eller borgen, var en del av den flere kilometerlange ringmuren rundt middelalderbyen Visby. «Han drev faktisk med sjørøveri i Østersjøen, forteller professor i middelalderhistorie, Geir Atle Ersland. Ersland er nyutnevnt Unesco-professor knyttet til Universitetet i Bergen I dag er det mulig å se grunnrisset og deler av det som en gang var et stort forsvarsanlegg. Erik av Pommern ble hyllet i Nidaros i 1389 og kronet i Oslo domkirke 1392. Ruinen av Eriks borg er bare en av severdighetene i Visby. På rekke og rad står flere ruiner etter byens mange middelalderkirker. En av dem er en liten rest av St. Olofs kirke – bygget for å minne om helgenkongen Olav. Han skal selv ha vært på Gotland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Den første sangen i landet  

De første sangene og melodiene som ble sunget her i landet, er nå samlet i et stort verk. Det er Nasjonalbiblioteket som har sluttført arbeidet med norske middelalderballader. «Dette er en nasjonal begivenhet på linje med Asbjørnsen og Moes eventyr og sagautgaver, sier professor emeritus, Olav Solberg. Nærmere 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper er registrert og finnes nå i et 12 binds verk «Balladene representerer sammenhengen i norsk litteratur, språk og kultur. Det gikk nokså skeis med landet vårt i senmiddelalderen. Vi mista landet vårt, språket og har tynt utvalg av litteratur fra denne tiden. Men disse gamle visene har levd under dette og vært et bindeledd fram til i dag, sier Solberg. «Nå håper vi denne komplette utgivelsen vil inspirere forskere – både på det musikalske og det tekstlige – til å gå dypere inn i dette stoffet. Her er det mye ugjort, sier Astrid Nora Ressem. I Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling om norske middelalderballader. Den er det Astrid Nora Ressem som produsert. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

0:00/0:00
Video player is in betaClose