NRK P2 – Museum - et program om norsk historie

NRK P2 – Museum - et program om norsk historie

Norway

Et reportasjeprogram om norsk historie og arkeologi. Programleder er Øyvind Arntsen. MUSEUM sendes i P2 på lørdager kl 16.03 ,søndager kl 08.03 . MUSEUM har vært på lufta siden 2001, og legger stadig ut nye og gamle programmer for podkast og nettradio.Også NRK GULL sender tidliigere MUSEUMsprogrammer..Sjekk også MUSEUM NRK P2 på Facebook .

Episodes

Portaler på liv og død  

Å gå gjennom en portal var å gå fra en tilstand til en annen. Det kunne være det samme som å gå fra fortapelse til det evige liv. Så viktige var middelalderens portaler at det alltid er denne delen ved kirkebygg som er det vakreste, mest forseggjorte og det aller mest kostbare. - Det er vanskelig for oss i dag å forstå at i middelalderen så man med stort alvor på at når en kirke var renset og salvet, og relikviene var flyttet inn, så tok helgenene fysisk bolig i dette rommet, sier postdoktor Margrethe Syrstad Andås fra NTNU. Det å tre inn i dette rommet ga mulighet til frelse, det ble en kanal til Gud. Og for å komme inn i rommet måtte man gjennom portalen. I MUSEUM forteller blant andre Øystein Ekroll, Morten Stige og Per Storemyr om portalenes historie og hvordan vi skal forstå dem som middelalderens viktigste symbol. Vi får også høre om hvordan forurensning som er avleiret gjennom hundreårene på katedralenes byggesteiner kan gi en helt unik innsikt i luftforurensningens historie. - Det er verdt å merke seg at portalenes tid har kommet tilbake, sier Øystein Ekroll, og viser til dataspråkets bruk av dette ordet. I MUSEUM besøker vi også stillaset rundt østfronten på Stavanger Domkirke. Sivilarkitekt Per Schelderup forteller om restaureringsarbeidene som skal være ferdige til Stavanger bys 900-års jubileum i 2015. Geo-arkeolog Per Storemyr viser hvordan luftforurensning kan sette spor på domkirkens byggesteiner og at det kan dokumentere hvordan forurensningen har endret seg de siste hundre årene. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 25/2 2017

Kvensk - et truet språk  

Kvenene som bor i Finnmark og Troms er en av minoritetene i Norge. Språket deres kalles kvensk og er et språk som er sterkt truet. Ved Kvensk Institutt i Børselv i Finnmark arbeides det nå systematisk for å holde liv i språket. "Vi må nå barna og de unge. Derfor lager vi nå den første kvenske grammatikken og vi arrangerer såkalte "Språkreir" for barnehager, forteller Hilde Skanke som leder det kvenske instituttet. Det var på slutten av 1500-tallet at de første finnene vandret vestover og slo seg ned i Finnmark og Nord-Troms. Det kom flere bølger helt fram til slutten av 1800-tallet. Beveggrunnene var forskjellige. Kvenene tok med seg ny kunnskap og innførte kontinentalt jordbruk, ifølge instituttleder Hilde Skanke. Solveig Samuelsen har vært og er en svært aktiv talskvinne for kvenene og var med og startet den første kvenske foreningen. Hun gleder seg nå over at barn og unge får bedre kjennskap til sitt eget språk. "Kvensk er kritisk truet, sier forsker Anna-Kaisa Räisänen. Hun er engasjert av Kvensk Institutt for å gi språkopplæring til barnehagebarn i Lakselv, såkalte språkreir. "I barnas familier snakkes det ikke kvensk, men foreldrene viser nå en sterkere interesse for å lære språket, sier Anna-Kaisa Räisänen Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Kunst i tørrfiskboder  

Fra 1600-tallet og fremover ble mange av tørrfiskbodene i Bergen dekorert med fargerike veggmalerier. De fleste bodene er revet og maleriene forsvant med dem. Men på 50-tallet kopierte mønstertegner Miranda Bødtker flere hundre av maleriene. "Hennes arbeid har gitt oss muligheten til å vite hvordan veggene så ut, forteller professor emeritus Dagfinn Moe. Botanikeren kjente den sky kvinnen gjennom sitt arbeid på Botanisk museum i Bergen. Norsk Fiskerimuseum holder i dag til i Sandviksboder i Sandviken nord for Bergen. Nettopp i bygninger hvor tørrfisk ble lagret og solgt. Her kom oppkjøperne inn i bodene og opplevde svalganger med fargerike malerier. Den tids showroom eller en måte å gi inntrykk av å være en bedrift med kvalitet. "Dette var den tids kunst på arbeidsplassen, sier formidler Knut Rommetveit. Noen steder i museet kan små rester av veggmaleriene fortsatt sees. "Utviklingen har dessverre rasert mange boder omkring i Bergen og maleriene med dem. Nå ønsker Norsk Fiskerimuseum å løfte fram arbeidene til Miranda Bødtker. For det var i Sandviksboder hun kopierte maleriene med stor nøyaktighet. Det skjedde på 50-tallet. På den måten "reddet" hun de siste rester før de ble malt over eller at lyset bleknet dem. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

På Flugt  

Da flyktningestrømmen fra Syria kom vandrende nordover langs de danske motorveiene i september 2015 bestemte Nationalmuseet i København seg for å dokumentere det som skjedde. Kurator Gitte Engholm, som tok sin doktorgrad på de bosniske flyktningene som kom til Norden på 1990-tallet, reiste til Lesbos for å samle inn gjenstander og intervjue de syriske flyktningene kom over fra Tyrkia i gummibåter. - Det begynte egentlig allerede i februar 2015, etter terroranslaget mot den jødiske synagogen og kulturhuset Kruttønden, sier Engholm, Vindusruten med kulehull fra Kruttønden ble sikret og konservert og sendt til Nationalmuseets magasin. – Det samme hadde vi tenkt å gjøre med gjenstandene fra flyktningene, sier Engholm. Kanskje kunne det bli bruk for samlingen om 50 eller 100 år hvis noen ville lage en utstilling. Men så forsto vi at vi måtte gjøre det nå, sier Engholm. Utstillingen skal ikke ta standpunkt i den opphetede, politiske debatten i Danmark om flyktningespørsmålet. Vårt mål er å skildre begivenhetene på en stillferdig og nøytral måte. Det er flyktningenes opplevelser som er i fokus, ikke den politiske debatten. I de neste tre årene skal Nationalmuseet fortsette å engasjere seg i flyktningespørsmålet i Danmark. – Vi vil bruke museet og de historiene vi kan fortelle som ramme for å hjelpe flyktningene til å oppfylle kravet i Flyktningeloven om at de skal være aktive medborgere, sier Engholm. Sendt første gang 4/2 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Kvinnelige helgener  

Fem kvinnelige helgener: I midten jomfru Maria med Jesus-barnet. På hver side av henne står St Katharina og St Barbara. Det er de tre jomfruhelgenene. Så står den mektige Birgitta fra Vadstena og Maria Magdalena på hver sin fløydør. De tre himmelske jomfruer har kroner av gull, mens Birgitta og Maria Magdalena har hodelin slik alle gifte kvinner skulle ha i middelalderen. Bak de utskårne trefigurene i alterskapet er fondveggen dekket av gull og hver enkelt helgenfigur har fargerike klær og kapper. Veldig sjeldent med kun kvinner - Det er helt unikt at det bare er kvinnelige helgener i et alterskap, sier kunsthistoriker Line Rogstad Wikan, som har studert alterskapet fra Grong. Det er kun ett annet sted det forekommer, og det er i et nonnekloster. Og at det er fem sterke kvinner som står frem her i Grong kirke, kan bety at det var sterke kvinner i det lokale Mediågildet som bestilte alterskapet, sier Wikan. Eller kanskje ikke. Det er fristende å legge moderne syn på kvinnesak til grunn, men faktum er at det er flere kvinnelige helgener avbildet enn mannlige når vi ser på helheten i den norske middelalder, sier Wikan. Det var moteretninger i kunsten også på 1500-tallet og de såkalte "jomfrugruppene" var populære på denne tiden. I MUSEUM besøker vi Grong kirke og ser nærmere på det flotte alterskapet som mest sannsynlig er laget av den svenske kirkekunstneren Håken Gulleson i 1520.Sendt første gang 28/1 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Havbruk på Hitra  

Ytterst i Trondheimsfjorden, et kvarters tid med RIB i 40 knop fra hurtigbåtbrygga ved Sandstad på Hitra, ligger oppdrettsanlegget Lerøy Ringholmen 12784. - Vi driver formidling direkte ute på anleggene. Det er noe helt annet enn å vise rundt i en utstilling på land, sier avdelingsleder for havbruk, Jørgen Fjeldvær, ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag. I Hitra-Frøya regionen finnes tre av de aller største entreprenørene i oppdrettsnæringen, Lerøy, Marine Harvest og Salmar. Til sammen 250 tusen tonn ferdig produsert laks blir eksportert på de svingete og kronglete veiene, med gjennomsnittlig 70 vogntog i døgnet året rundt. Kystmuseet på Hitra har en av de 20 visningskonsesjonene Fiskeridepartementet har tildelt kysten rundt og er det eneste museet som bruker dette i formidlingen. Det er Lerøy Midt som er operatør, men museet som står for formidlingen. - Det var ikke uproblematisk å gå i et så nært kompaniskap med en næringsutøver, men vi har full kontroll på hvordan vi formidler. Vi er ingen PR-avdeling, men bestemmer selv hva vi vil legge vekt på. Vi satser på balanse, akkurat som den norrøne havguden Ægir, sier Jørgen Fjeldvær. Sendt første gang lørdag 19/1 2017. Programleder Øyvind Arntsen

Silda i nyhetene  

Da krigen var over ble fiske etter vintersild på vestlandet en viktig sak. Europa hungret etter proteinrik mat og den maten kom svømmende i enorme mengder inn til kysten av Norge. I pressen ble fisket dekket nærmest som en stor sportsbegivenhet. «Både Aftenposten, VG og Dagbladet hadde sine egne fiskerikorrespondenter som kom til Ålesund. Dette var noe av det mest ekstraordinære i Europa på denne tiden. Et tyvetalls utenlandske journalister var også med på dette – blant andre Daily Glasgow, forteller konservator Bjørn Djupevåg. Avisene brukte fly og helikopter for å fotografere bilder av armadaen av fiskebåter som lå på feltene og jaktet etter silda. Pensjonert fisker Øystein Rabben fra Austevoll gikk om bord i en sildebåt rett etter konfirmasjonen. Han forteller at fangstlistene som sto i avisene jevnt og trutt var noe av det viktigste stoffet for leserne i fiskerikommuner langs kysten. «Det var om å gjøre å følge med på hvor godt noen hadde gjort det, sier han og unnslår ikke at det var en konkurranse om å gjøre de største notkastene. Norsk fiskerimuseum i Bergen har fått alle avisutklippene som Fiskeridirektoratet har arkivert oppå gjennom historien. Det har gitt museet verdifullt stoff som sammen med tidsvitner som Rabben gir et levende innblikk i denne historien. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Olavskultens vugge  

Under de arkeologiske utgravninger i Midtbyen i Trondheim, kom arkeologene over en kirkeruin med et stort steinalter. Arkeologene er temmelig sikre på at det er Klemenskirken som er funnet. «Steinene vi har avdekket her, er nasjonens vugge. Det var her Norge ble kristnet, noe som har preget norsk historie til denne dag, sier prosjektleder, arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku). Arkeologene har en tids vinterpause i utgravningene nå, og driver analysearbeid og dokumentasjon i et bygg ved siden av utgravningsstedet som ligger mellom Stubsgate og Søndregate. «Det har vært lette etter denne kirken i 200 år. Rett nok står det ikke Klemenskirken på den, men jeg er sikker på at det er det vi har funnet – dokumentasjonen vi allerede har, taler for det, sier Petersén Nå forbereder arkeologene vårens utgravninger. Det er et lenge planlagt forretningsbygg på tomta som utløste arkeologiske undersøkelser. Det arbeides nå for at bygget får en konstruksjon som gjør det mulig for allmenheten å se restene etter Klemenskirken – slik tilfellet er for kirkeruinene som ligger under Folkebiblioteket og SpareBank1-bygget. Disse kirkene ligger bare steinkast fra kirken som nå er funnet. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Nisser og dverger bygger i berget  

MUSEUMs nyttårskavalkade tar oss med til Gruve 3 på Svalbard, som ble nedlagt i 1996. Snart skal de trange gruvegangene og oppholdsrommene bli museum og fortelle om gruvedriften som går tilbake til 1906. Domorganist Dan Rene Dahl har spilt inn noen variasjoner over "Nisser og Dverger" spesielt for Museum og det fører tankene til Henrik Wergelands nidvise mot Karl Johan. Slottet i Oslo ble aldri ferdig så lenge krigerkongen levde. Men på loftet på Slottet finnes i dag en vakker brystnål med diamanter og rubiner som forestiller det norske flagg. Den ble gitt videre fra Dronning Maud til kronprinsesse Märtha og var i bruk hver eneste dag under Annen verdenskrig. I MUSEUMs kavalkade tar vi også turen til Tblisi i Georgia med riksantikvar Jørn Holme, vi får høre om Maritimt Museums nye utstilling " Et hav av søppel" og vi møter Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som forteller om landets aller eldste sanger. Programledere Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk

Norges konge i Visby  

Erik av Pommern står i den norske kongerekken som regent fra 1389 til 1442. De siste årene unionskongen regjerte, bodde han på sitt slott i Visby. Slottet, eller borgen, var en del av den flere kilometerlange ringmuren rundt middelalderbyen Visby. «Han drev faktisk med sjørøveri i Østersjøen, forteller professor i middelalderhistorie, Geir Atle Ersland. Ersland er nyutnevnt Unesco-professor knyttet til Universitetet i Bergen I dag er det mulig å se grunnrisset og deler av det som en gang var et stort forsvarsanlegg. Erik av Pommern ble hyllet i Nidaros i 1389 og kronet i Oslo domkirke 1392. Ruinen av Eriks borg er bare en av severdighetene i Visby. På rekke og rad står flere ruiner etter byens mange middelalderkirker. En av dem er en liten rest av St. Olofs kirke – bygget for å minne om helgenkongen Olav. Han skal selv ha vært på Gotland. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Den første sangen i landet  

De første sangene og melodiene som ble sunget her i landet, er nå samlet i et stort verk. Det er Nasjonalbiblioteket som har sluttført arbeidet med norske middelalderballader. «Dette er en nasjonal begivenhet på linje med Asbjørnsen og Moes eventyr og sagautgaver, sier professor emeritus, Olav Solberg. Nærmere 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper er registrert og finnes nå i et 12 binds verk «Balladene representerer sammenhengen i norsk litteratur, språk og kultur. Det gikk nokså skeis med landet vårt i senmiddelalderen. Vi mista landet vårt, språket og har tynt utvalg av litteratur fra denne tiden. Men disse gamle visene har levd under dette og vært et bindeledd fram til i dag, sier Solberg. «Nå håper vi denne komplette utgivelsen vil inspirere forskere – både på det musikalske og det tekstlige – til å gå dypere inn i dette stoffet. Her er det mye ugjort, sier Astrid Nora Ressem. I Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling om norske middelalderballader. Den er det Astrid Nora Ressem som produsert. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Ny vikingskatt i England  

Sølvskatten er verdens tredje største vikingskatt. Funnet på et jorde 10-15 norske mil nordøst for London. Skatten består av to ulike mynttyper. Den minste delen er fra kong Æthelreds tid, den største delen er fra tiden som fulgte like etter, da den danske kong Knut regjerte i både England, Danmark og Norge. Dr Gareth Williams, kurator ved British Museum og ekspert på anglo-saksiske mynter fortelelr i MUSEUM om hva de 5248 sølvmyntene kan fortelle om vikingetidens England. – Mest sannsynlig er skatten gravd ned i siste del av Kong Knut den mektiges regjeringstid, det vil si rundt år 1035, sier Williams. Siden samtlige mynter er slått i England, er en mulig teori at skatten kan ha tilhørt en handelsmann i midt-England som solgte korn og ull til vikingskipene som kom inn fra Norge og Danmark til havnebyene mellom Norfolk og York på den engelske nordsjøkysten. I MUSEUM er vi ofgså med på en "fundraiser" i residensen til Den norske ambassaden i London. Der møter vi Paul Coleman, metalldetektoristen som fant skatten den 21.desember 2014 og som nå kan se fram til å dele en sum som tilsvarer 15 millioner norske kroner med grunneieren. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 3/12 2016

Christines kokebok  

Oldemora til verdenskunstneren Edvard Munch var frue på prestegården Ullinsvin i Vågå. Nå foreligger boka «Christine Storm Munch (1746-1825) og hennar kokebok» - en fortelling om en spesiell kvinne og om de kondisjonertes matvaner. «Christine hadde så mange sider. Hun sang så vakkert så folk gråt, hun var opptatt av matlaging og hadde en flott urtehage som hun brukte i matlagingen. Men også til å lege sykdom. Christine var også sterkt opptatt av astrologi og tidens mote, forteller Unn Bostad. Bostad vokste selv opp som prestedatter på Ullinsvin og føler et slags slektskap til denne spesielle kvinna som levde på 1700-tallet. Derfor restaurerer ho renessansehagen på prestegården og det var Bostad som først tenkte de første tanker om en bok. Og det var hun som bidro til at Vågå nå er en av Munch-kommunene. Medforfattere er lokalhistoriker og pensjonert lektor, Ivar Teigum, tidligere rektor Johan Storm Munch – Christine er hans tipp, tipp oldemor, kokken Arne Brimi og direktør for Gudbrandsdalsmusea – Torveig Dahl. «Christines kokebok gir oss et viktig tidsbilde om hva slags festmat de kondisjonerte hadde på den tiden, sier redaktør av boka, Torveig Dahl. Instrumentet sister var utbredt på den tiden Christine levde. Tom Willy Rustad er en av de svært få som behersker det i dag. Han forteller at det er det samme instrumentet som nevnes i Bergens-sangen. «Jeg tok min nystemte cithar i hende». Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Kronprinsesse Märthas krig  

Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie. " Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier forfatter Tor Bomann Larsen, som nettopp har gitt ut bind 7 i kongebiografien. Der siterer han fra tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke presidentens liv. " Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen. I dette programmet får vi også høre utdrag fra TV-dokumentaren "Kronprinsesse Märthas krig", som blir sendt på NRK1 første juledag. Programleder Øyvind Arntsen. Se også andre podkaster med Tor Bomann-Larsen fra Museum,

Blokadebryterne  

De første dagene i april 1940 kom tyske krigsskip seilende opp Kattegat og Skagerak i retning Norge. Den svenske vestkysten ble blokkert med minefelt og massivt tysk vakthold. Norske skip i Göteborg ble holdt i arrest. Men etterhvert greide noen å bryte blokaden. «Mange av dem som var med på å bryte den tyske blokaden, er blitt glemt, sier forfatter Anders Johansson. Den tidligere journalisten i Dagens Nyheter har i flere år gravd i arkiver for å få et bedre bilde av det norsk-svenske samarbeidet, som tross svensk nøytralitet, foregikk i det skjulte på den svenske vestkysten. «En del svensker var med i tilretteleggingen og var også med skip som forsøkte å bryte blokaden og komme seg over til de britiske øyer med blant annet svenske kulelager som skulle brukes i krigsmateriell. «Noen ekspedisjoner lyktes – andre gikk katastrofalt dårlig.31. mars 1942 forlot ti norske skip Gøteborg- de såkalte kvarstadbåtene. To kom fram til målet – seks ble senket av tyskerne, eller mannskapet senket dem selv slik at lasten forsvant. To skip greide å komme seg tilbake til Gøteborg. Tvillingbrødrene Arne og Ole Herwander var om bord på tankeren «Storsten». Den ble senket. Brødene gikk i hver sin livbåt. Bare Arne kom hjem igjen etter fangenskap i Sachsenhausen, forteller datteren Grete Herwander. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Bygger i berger  

For 10 000-11 000 år siden begynte mennesker å hamre i berget her i landet for å lage redskaper. Først på 1600-1700-tallet ble renessansens teknologi tatt i bruk og da vokste bergverksindustrien til nye høyder. «Vi kom sent i gang i forhold til resten av Europa, forteller historiker og forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Berg har vært redaktør for et praktverk som nå foreligger. Det har tittelen «Bergverk i Norge – kulturminner og historie». Boka tar for seg et hundretalls bergverk rundt om i landet. Det er teknologibyen Kongsberg som var det største anlegget i Norge. Det var tyske bergverksingeniører som startet det hele. De sørget også for å bygge det som i dag er landets største barokk-kirke med 2400 sitteplasser. Den har sin parallell i Bergstaden Røros hvor det også er en stor kirke i norsk målestokk. Store hjul drevet av vann var en forutsetning og å gjøre bergverksdriften effektiv på Kongsberg. Ved Haus Sachsen gruver i åsene over Kongsberg måtte man bygge kilometervis med renner som samlet opp regn og grunnvann slik at de store vanndrevne hjulene kunne kobles til knuseverk, pumper for å få vann opp av gruvene og til heiser. «Det ble også bygget flere titalls store damanlegg som reservoarer for vannet, forteller museumspedagog Erik Engebretsen. Hans tippoldefar omkom under en brann i en av gruvene. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

Tidsbilder fra gård og grend  

Folka som har bodd på og levd av gården Vågåsar i Nedre Bøverdalen har ikke vært ivrige på å rydde. Brev, bilder, dokumenter og gjenstander er opp gjennom tiden bare stua bort på stabburet. Nå er materialet henta fram og gir et unikt tidsbilde fra gården fra 1886 og framover. «For meg har det vært en fantastisk reise i områdets og gårdens historie, sier pensjonert lærer Jorunn Kvale. Det er farsgården det dreier seg om, og ho har selv drevet den i over 20 år. Sønnen har for lengst overtatt. Han har rydda plass i et hjørne av låven hvor Jorunn nå har bygd opp et flott gårdsmuseum. «Denne historien starter i 1886 da min farmor og farfar kjøpte gården, forteller Kvale. Hun understreker at alt materiale handler om hverdagsliv i bygda og på gården. Det er amerikabrev, det er dokumentasjon hvor mye ost som ble produsert på setra, priser på dette og hint – og det er spennende historie om emigrantskipet «Norge» som grunnstøter ved Rockall i 1904. Og det er rørende kjærlighetsbrev. «Materialet forteller meg at jeg er et ledd i en lang lenke. Og ønskt er at dette materialet skal følge med gården til kommende generasjoner. Enhver gård eller bolig burde ha sitt lille museumsrom som forteller historien om levd liv, sier Jorunn Kvale. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Potetpresten Wilse  

Som liten gutt nedtegnet han observasjoner ved Serup strand på Søndbjerg på sørvest på Jylland. Han leste til prest, men fortsatte med naturvitenskapelig studier, før han ble ansatt som sokneprest i Spydeberg i Østfold. Jacob Nicolai Wilse ble en opplysningsmann av rang. «Skribent, forfatter, en og toneangivende topograf. Dessuten utviklet han et meteorologisk symbolsett som ble brukt hele Europa og som vi fortsatt ser rester etter i moderne meteorologi, sier forfatter, magister i litteraturvitenskap – Tore Stubberud. Han gir nå ut en stor biografi og Wilse i tillegg til «Skrifter i utvalg» «Wilse var dessuten en økolog, lenge før ordet ble oppfunnet, og han delte plantelivet i grupper etter hvilke biotoper de vokste i. Han korresponderte og samarbeidet med selveste Carl von Linné, forteller Stubberud I Danmark er ikke Wilse særlig kjent, men i de senere årene har miljøet rundt Thyholm Egnsmuseum arbeidet for å gjøre Wilse kjent. Som det pensjonerte lærerparet Birthe og Eskild Højgaard. Det er blant annet bygget opp en barokkhage ved museet – en parallell til den haven Wilse anla ved Spydeberg prestegård. Wilse døde i 1801 og ligger begravd ved Eidsberg kirke hvor han var sokneprest fram til sin død. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

Sølvskatten 1816  

Den unge nasjonen var bankerott og noe måtte gjøres. I 1816 førsøkte myndighetene å kalle på dugnadsånden blant formuende i landet, men det slo ikke an. Da ble det bestemt å kreve inn formuesskatt. «Det ble starten på Norges Bank og målet var å samle inn verdier for to millioner spesidaler. Omregnet i dagens verdi tilsvarer det anslagsvis 500 millioner kroner. I dag har Norges Bank verdier for over 7000 milliarder kroner, sier førstekonservator Trond Indahl ved Kode i Bergen. I Bergen markeres Norges Banks 200 års jubileum gjennom en sølvutstilling på Kode 2 og en app på mobiltelefonen som tar deg med på en byvandring til noen av dem som betalte inn sin sølvskatt i Bergen. «App’en fører publikum til forskjellige adresser og for hvert sted avspilles dialoger og monologer av profesjonelle skuespillere. Det er formidler Lars Voss Sørhus som har skrevet tekstene. «Personene vi besøker i Bergen sentrum er «ekte», men jeg har diktet monologene og dialogene så realistisk en kan tenke seg de var, sier Voss Sørhus. Statsarkivet i Bergen er den tredje parten i prosjektet «Sølvskatten 1816». Arkivar Marianne Herfindal Johannessen, forteller at det er et rikt kildemateriale over sølvskatten i mange arkiver her i landet. «Det er svært spennende å se hva folk betalte med. Det er alt fra gullpenger til russiske rubler og noen måtte også betale med verdifulle gjenstander. Det var først og fremst de formuende som måtte betale. Men det er eksempler på at også relativt fattige mennesker ble krev for skatt. I Bergen var skatten beregnet til 2 prosent av beregnet formue, men prosentsatsene varierte fra landsdel til landsdel, forteller Marianne Herfindal Johannessen.

Gotland i vikingtid  

Østersjøen med Gotland var et viktig område i vikingtiden. Også for vikinger fra «norsk» område. Her hvilte de gjerne ut etter krigerske tokter i vesterled. Og herfra gikk deres ferder i østerled - til Bysants og enda lenger øst. Dette finnes det flere spor av på Gotland. «Vi har kanskje underkommunisert hvor viktig dette området var også for oss, sier professor Geir Atle Ersland - professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. «Det var til dette området «våre» vikinger trakk seg tilbake etter å ha kriga og plyndra i vest. I Østersjøregionen hadde de sine venner. Som i Novgorod i Russland. Og tenkt på hvilke opplevelser de hadde i østerled - til Bysants - området hvor dagens Istanbul ligger. Der møtte de virkelig en annen kultur og en annen religion, sier Ersland. Gotlands Museum har flotte utstillinger av de rike vikingeskattene som er funnet der. Det finnes ikke maken i hele Norden. Mynter fra Bysants og arabiske land, og fantastiske steintavler med ornamenter og runeinnskrifter. I Garda middelalderkirke sør for Visby finnes kirkekunst i påvirket av bysantinsk stil. Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

0:00/0:00
Video player is in betaClose