NRK – Språkteigen

NRK – Språkteigen

Norway

Språket er overalt og fornyer seg hele tiden. Derfor finnes Språkteigen. Her kan du høre om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener. Programleder er Ann Jones.

Episodes

04.12.2016 Slaget om Vestlandet  

Et flertall vil ha nynorsk som målform i det nye store Vestlandsfylket, men blir de hørt? Eirik Willyson har gjort svulstig ordbruk i boligannonser til poesi. Tor Erik Jenstad serverer nonnemig og annet skvip! Programleder Torunn Myhre.

27.11.2016 Strileungdom velger bokmål  

For 25 år siden skrev 80 prosent av ungdommene i Fjell kommune på Sotra nynorsk. Nå velger flertallet bokmål. Ny forskning skal gi svar på hvorfor strileungdom velger vekk nynorsk. Går det an å si både veldig lite og veldig stort? Hjertesukket kommer fra en lytter, og Maria Westervoll har skrevet masteroppgave som gir svar. Lokasjon har dukket opp i språket vårt, direkte oversatt fra engelsk. - Jåleri, mener Toril Opsahl som svarer på lytterspørsmål. Programleder Torunn Myhre

20.11.2016 Sensur av ordbøker?  

Blir ordbøkene våre truet av sensur på grunn av kamp om ordene? Ja mener Språkrådets direktør Åse Wetås, men får motstand av varemerkeadvokat Thomas Gaarder-Olsen. Han fikk Språkprisen 2016 for fremragende bruk av norsk i sakprosa. Språkteigen har møtt Ivo de Figueiredo. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder.

13.11.2016 Donald Trump og ordbruk  

Donald Trump ble USAs nye president etter det som blir kalt en historisk ufin valgkamp. Hvilken språkbruk preget denne valgkampen? Språktilbudet "Se mitt språk" er unikt i verdenssammenheng, og har hjulpet 1000 foreldre til å kommunisere med barna sine. I år fyller "Se mitt språk 20 år". Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder.

06.11.2016 Hvorfor sier vi Norge?  

I dag sier folk over hele landet Norge om landet vi bor i, men slik var det ikke før. Hva skjedde? Også i 2016 vil Språkteigen kåre Årets ord, og vi trenger din hjelp! Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og programleder er Torunn Myhre.

30.10.2016  Språkteigen  

Bystyret i Bergen vedtok nylig å tilby tegnspråk som valgfag. I første omgang som et prøveprosjekt på ei skole, men med håp om at flere følger etter. Hurra for Bergen, men hvorfor ikke tilby det som fremmedspråk? svarer professor Arnfinn Vonen. Skolene kan tilby tegnspråk som fremmedspråk på lik linje med tysk, fransk og spansk. Lars Ole Klavestad har brukt over halve livet på å samle stedsnavn, og nå er samlinga på 50 000 navn. Slik blir det bok av! Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne og programleder er Torunn Myhre.

23.10.2016 Saks eller sax?  

Saksofonist Fredrik Brandstorp Olsen vil endre norsk rettskriving. Han har startet aksjon for at saksofon skal skrives med x, men får lite gehør hos Språkrådet. Lingvist Anders Vaa gir deg lyden av Norge! Har gitt ut dialektbok med lydavspiller. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og programleder er Torunn Myhre.

16.10.2016 Ordene har flyttet til Bergen  

Norsk Ordbok og Språksamlingene har flyttet fra Oslo til Bergen. En flyttejobb som krevde 15 trailere. Over 70 tonn språkmateriale er fraktet over fjellet. Språkteigen har fått los i jakten på "bikkja som beit mannen". Lokaljournalist i Risør er på sporet. Arne Torp undrer seg over verbet "å holde" og Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder Torunn Myhre.

09.10.2016 En misjonær i språk og pupp  

Ammehjelper Sunniva Revhaug leter etter ord og opprinnelsen til ord rundt amming og pupp. Hun tror det kan berolige fortvilte mødre. Slangordet "serr" er et av flere norske uttrykk som kan være på full fart inn i det danske språket etter at danskene har trykket TV-serien Skam til sitt bryst. Er det en ustødig kavaler som er opprinnelsen til uttrykket "slinger i valsen"? Det gir Sylfest Lomheim svar på. Programleder er Torunn Myhre.

02.10.2016 De siste Homsene  

Et krumspring i språkutviklingen kan føre til at et gammelt familienavn dør ut. Bli med til de siste Homsene. Gøril Grov Sørdal i Nomino har gitt oss historien bak de merkeligste stedsnavn i høst, men ett trenger hun din hjelp til å løse. Elin Heggelund Ljungquist hadde lærere som beklaget at de måtte lære henne nynorsk. Nå er hun lærer sjøl og går motsatt veg. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder. Språkteigen sendes på P2 søndager kl 09.30.

25.09.2016 Kraften i et nei.  

Et nei står sentralt i kinosalene i helga, nærmere bestemt Kongens Nei. Språkteigen ser nærmere på kraften i det lille ordet. Sørsamisk er et lite utbredt språk som opplever uventet popularitet i høst. Trøndere har en hang til å lage skjellsord med -staur i. Det nyeste er ordet perkstaur. Programleder: Torunn Myhre

18.09.2016 Pensjonspråket  

Pensjonspråket er vanskelig å forstå, men nå har vi gjort det enklere forteller kommunikasjonssjef i Finans Norge Tonje Westby. Direktøren i Språkrådet, Åse Wetås, applauderer. Har du opplevd å komme til Oslo og få kommentarer på grunn av dialekta di? Da vil du kanskje kjenne deg igjen i utstillinga "Oslo sier. Språk i byen", der vi får omvisning av Ingunn Indrebø Ims. Og Sylfest Lomheim henter fram dansen tango for å forklare hvor ordet taste kommer fra. Programleder er Torunn Myhre.

31.07.2016 Vannet flotrer seg  

I norsk finnes mange dialektord for det som skjer i naturen. Vann som har "flotret seg", har nesten frosset til is, men ikke helt. Isnålene som flyter oppå vannet, kan kalles "flotr". Tor Erik Jenstad forteller om bakgrunnen for disse og andre dialektord. Han forklarer også hvordan dialekten fra Brønnøysund har oppstått. - Kom og sett deg her hos meg, hva? - Nei, nå har vi det hyggelig, hva? Ordet "hva" kan være veldig irriterende, hvis en person bruker det stadig vekk. Ibsens figur, Jørgen Tesman, setter et "hva" på slutten av setningene sine veldig ofte. I stykket Hedda Gabler gjør han det nesten i hver tredje replikk, har oversetter og teaterviter Anne Lande Peters regnet ut. Regnestykket laget hun da hun skulle oversette Hedda Gabler til japansk. I dag vil vi heller plassere et "ikke sant" på slutten av utsagnet, mener Jan Svennevig, språkprofessor ved Universitetet i Oslo. Men det blir ikke mindre irriterende for det, legger han til. Stedsnavnet "Kalvskinnet" vitner om hvordan man betalte skatt i middelalderen, forteller navnegransker Inge Særheim. Programleder er Ann Jones.

24.07.2016 Ordet "olabil"  

Hvorfor sier vi "olabil"? Det er et av lytterspørsmålene vi fyller sendingen med i dag. Andre språknøtter: Er "smart" nå det samme som intelligent og kunnskapsrik? Vi snakker med lytter Bjørn Angell-Jacobsen. Et tall kan være høyt, men kan det også være stort? Er det noen sammenheng mellom "olabil" og "olabukse"? Kan man si at noen snakker bokmål eller nynorsk? Lytter Toralf Ladstein legger fram sitt syn på saken. Hvorfor sier vi å "gå hus forbi"? Hvor kommer durken i "durkdreven" fra? Er det forskjell på "betydelig" og "ikke ubetydelig", vil Mir Karim vite. Hvordan forkorter man ordet "undertegnede"? I studio svarer språkforsker Toril Opsahl fra Universitetet i Oslo, og språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder. Programleder er Ann Jones.

17.07.2016 Danseløver og festløver  

Løver verken danser eller fester, så hvorfor snakker vi om danseløver og festløver? Dette er et av lytterspørsmålene i dagens sending. De som svarer er språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo og språkprofessor Sylfest Lomheim. Lomheim er knyttet til Universitetet i Agder. Andre spørsmål lytterne stiller denne gangen: Hvorfor heter det romvesen og brannvesen? Vi snakker med Mikkel Ekrem Moxness, som spør på vegne av femåringen sin. Hvorfor er ikke j, l, m, n og v vokaler, spør Karl Sagen. Kan uttrykket "... ingen ende på ..." brukes både negativt og positivt, vil Eli Bjørge vite. Klasse 3ST3 ved Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund har diskutert om man kan "ta rett" på samme måte som man kan "ha rett". Elev Halvor Hauge Steffenssen synes ikke det. Halvor er med på telefonen. Hvorfor heter det "å få passet sitt påskrevet", spør Kari Holmefjord Vervik. "Trå fimpen" heter det i barneregla. Men hva er egentlig "fimpen", lurer Mona Bryhni på. Caroline Nesbø Baker siterer en setning hun har hørt: "Noen ganger må man bare ta og gjøre ting." Har "ta og" en funksjon, eller er det overflødig, spør Caroline i samtale med språkforskerne våre. På tide å gjøre tittelen "konge" kjønnsnøytral, slik at en kvinnelig monark også kan kalles "konge"? Bjørg Sand synes det er et godt forslag. Programleder er Ann Jones.

26.06.2016 Araber fra Haugesund  

- Det er litt av et mysterium, at folk fra Haugesund kaller seg arabere, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Det finnes flere teorier, men han tror det uansett har med sjømannslivet å gjøre. Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Innslaget med Jenny Nilsson er et gjenhør fra 10.mai i fjor. Hvordan har et godt fiskevann fått navnet Fiskelaus? Navnegransker Inge Særheim forteller om stedsnavn som ender på -laus. Programleder er Ann Jones.

19.06.2016 Språk uten adjektiver  

I norsk har vi veldig mange adjektiver, og vi lager stadig vekk nye. Det kan vi gjøre ved for eksempel å legge endelser som -ete eller -sk til et substantiv. Men noen språk har ikke adjektiver. I disse språkene er adjektivfunksjonene bygget inn i andre ordklasser, som substantiv og verb, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor bytter mange barn ut "når" med "hvor lenge"? I sørlige deler av Norge kan du høre barn helt opp i åtte års alder si "hvor lenge kommer de", eller "hvor lenge skal vi dra"? - Vi regner med at spørreordet "når" er på plass når barnet har fylt fire år, sier språkforsker Kristine Bentzen ved Universitetet i Tromsø. Hun mener det er for tidlig å slå fast at dette er begynnelsen på en språkendring, men stusser over at barn helt opp i åtte års alder erstatter "når" med "hvor lenge". - Dette har vi ikke forsket på, sier Bentzen, men mener dette er et relativt nytt fenomen. I dokumentasjon av barnespråk fra tidlig 90-tall finnes ingen slike tilfeller. Hvorfor snakker vi om å få eller gi noen en "kavring"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

12.06.2016 Verb ble adjektiv  

På skolen pugget vi ordklasser: verb, adjektiv, preposisjoner og mange flere. Under Kunnskapsløftet i 2006 ble noen ord flyttet til andre klasser. Enkelte verbformer ble til adjektiver og "min" og "din" kalles ikke lenger eiendomspronomen, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Innslaget om utropstegnet sendte hørte du første gang i Språkteigen 20.07.2014. Hva kommer ordene "kjeltring" og "banditt" av? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

05.06.2016 Hjertespråket  

- Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna. Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen. Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser. Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane. Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

29.05.2016 Snakke som i Filmavisen  

Rullende r-er var et typisk trekk ved kommentarlesingen i de gamle filmavisene, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Diksjonen var mer enn upåklagelig og taletempoet høyt. Det var som om man ikke stolte på at bildene kunne snakke for seg, alt måtte tolkes og kommenteres. Kommentarstilen i Filmavisen er hentet fra det som kalles "Grierson-tradisjonen", etter dokumentarskaperen John Grierson. Det hevder Geir Totland i boka "Fra filmavis til dagsrevy". En dominerende fortellerstemme styrer med autoritet hvordan publikum skal tolke bildene. Filmavisen formidlet også historiene sine på denne måten, skriver Totland i boka. Gamlisungdom eller ny trend? Språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo kommenterer unges bruk av objektsformen "ham". I enkelte miljøer kan kompisgjenger ty til konservative former som sepe, sne, solen og kuen. - En måte å markere tilhørighet på, sier Opsahl. En tjueen år gammel lytter fra Oslo forteller at i hans vennekrets bruker de objektsformen "ham", mens foreldrene deres sier "han". "Som sild i tønne" er bare et av mange uttrykk for at noen har det trangt. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

0:00/0:00
Video player is in betaClose