Search

27.10.2013 Fra dansk til norsk  

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Programleder er Ann Jones.

27.10.2013 Fra dansk til norsk  

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Programleder er Ann Jones.

30.03.2014 Hurra for dansketiden!  

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.

30.03.2014 Hurra for dansketiden!  

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.

Norsk roklubb i Berlin  

Norsk roklubb i Berlin ble dannet av norske studenter rundt forrige århundreskifte. Norge var blitt selvstendig og klubben ble til som følge av den nasjonalromatiske bølgen på den tiden. På trosss av to verdenskriger og en lang kald krig, lever klubben fortsatt. «Etter krigen ble klubbhuset liggende i DDR. Eiendommen ble inndratt, men ivrige klubbmedlemmer gav aldri opp. De var stadig i kontakt med myndighetene og standhaftigheten ble belønnet etter krigen. Klubben og huset ble gitt tilbake, forteller leder i Stiftelsen Norsk roklubb i Berlin – Gry Dahl. Dahl studerte miljøteknologi og var og er ivrig medlem i klubben og er rosjef etter å ha blitt kurset av Norges roforbund. Dessuten leder hun Stiftelsen norsk roklubb som eier eiendommen og bygningen som huser klubben i Köpenick øst i Berlin. Hver 1. mai ror medemmene fra klubblokalene i Køpenick til vennskapsklubben i Spandau helt i det nordvestre hjørnet av Berlin. Det er ca 50 kilometer. Litt senere i mai roes båten tilbake til klubben. Klubben har flest tyske medlemmer og det kreves egentlig at de snakker norsk eller skandinavisk. Men fortsatt kommer det norske medlemmer til. «For å ivareta arven må vi sørge for å ha norske medlemmer med, sier Rita Hjortland. Hun er leder i Norsk roklubb i Berlin.

Norsk roklubb i Berlin  

Norsk roklubb i Berlin ble dannet av norske studenter rundt forrige århundreskifte. Norge var blitt selvstendig og klubben ble til som følge av den nasjonalromatiske bølgen på den tiden. På trosss av to verdenskriger og en lang kald krig, lever klubben fortsatt. «Etter krigen ble klubbhuset liggende i DDR. Eiendommen ble inndratt, men ivrige klubbmedlemmer gav aldri opp. De var stadig i kontakt med myndighetene og standhaftigheten ble belønnet etter krigen. Klubben og huset ble gitt tilbake, forteller leder i Stiftelsen Norsk roklubb i Berlin – Gry Dahl. Dahl studerte miljøteknologi og var og er ivrig medlem i klubben og er rosjef etter å ha blitt kurset av Norges roforbund. Dessuten leder hun Stiftelsen norsk roklubb som eier eiendommen og bygningen som huser klubben i Köpenick øst i Berlin. Hver 1. mai ror medemmene fra klubblokalene i Køpenick til vennskapsklubben i Spandau helt i det nordvestre hjørnet av Berlin. Det er ca 50 kilometer. Litt senere i mai roes båten tilbake til klubben. Klubben har flest tyske medlemmer og det kreves egentlig at de snakker norsk eller skandinavisk. Men fortsatt kommer det norske medlemmer til. «For å ivareta arven må vi sørge for å ha norske medlemmer med, sier Rita Hjortland. Hun er leder i Norsk roklubb i Berlin. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 30.april 2015

05.06.2016 Hjertespråket  

- Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna. Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen. Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser. Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane. Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

05.06.2016 Hjertespråket  

- Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna. Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen. Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser. Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane. Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

16.11.2014: Norsk språkstrid  

- Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones.

16.11.2014: Norsk språkstrid  

- Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones.

Steinalderens hellekister  

Langt inne i Østfold dype skoger ligger noen av norsk arkeologis best bevarte hemmeligheter. Hellekistene er vakre gravmonumenter av stein, reist i de siste hundreårene av steinalderen, for fire tusen år siden. I MUSEUM forteller professor Einar Østmo om hvordan de ble både oppdaget og gjenoppdaget. En sommerdag i 1909 kom den berømte professor Gabriel Gustafson med dampbåt til Tolsby ved Stora Le i Østfold. Han hadde nettopp gravd ut Osebergskipet, og nå ville han lete etter en ny sensasjon i norsk arkeologi, - steinalderens hellekister. Denne typen gravmonumenter fra de siste hundreårene av steinalderen, for omtrent fire tusen år siden, finnes i overflod både i Sverige og Danmark. Men ikke en eneste en var kjent i Norge da Gustafson gikk i land i Aremark. Det tok bare noen få år, så hadde både Gustafson og andre berømte norske arkeologer fra pionertiden, A.W. Brøgger og Helge Gjessing, påvist opptil fire hellekister i Aremarks skoger. – Det er de store sjøene, som strekker seg langt inn i Sverige og fortsetter på norsk side av grensen, som er forklaringen, sier professor Einar Østmo. – Sjøene var steinalderens ”motorvei”, ferdsel med båt gjorde det lett å holde kontakten over store avstander, og det er helt tydelig at folkene som bodde her i yngre steinalder var en del av den svenske og danske kulturutbredelsen på denne tiden, sier Østmo. Etter en stund gikk hellekistene i Aremark i glemmeboken, helt bevisst, ifølge Østmo. – Brøgger mente at dette var en ”fremmed innflytelse”, siden kulturen så åpenbart kom fra kontinentet, og norsk arkeologi var ganske nasjonalistisk i førkrigsårene, sier Østmo. Det skulle vare helt til 2000-tallet før hellekistene i Østfold ble gjenoppdaget og gravd ut på nytt. I regi av Kulturhistorisk Museum var det arkeolog Einar Østmo som da undersøkte funn både ved Kollerød og Lund i Aremark og Volen i Marker. Fra før er funnet på Aspestrand og Fange godt kjent. – Dette er en viktig overgangsperiode i norsk kulturhistorie, sier Østmo, som i MUSEUM forteller om hvordan jordbruk og bosetting slik vi kjenner det i dag, ble etablert nettopp i denne fasen.

Episode 32 - Norsk litteraturhistorie fritt etter muntlig eksamenspensum  

Henning ville teste Jørgen og Hans i norsk litteraturhistorie ut fra sin egen erindring fra muntlig eksamen. Dette ble resultatet: Norsk litteraturhistorie med fokus på noen av de mer eller mindre vanligste temaene ved muntlig eksamen i norsk. Springende, kortfattet og svært omfattende.

Vanskeligere å få yrkespraksis for å lære norsk  

Vanskeligere å få yrkespraksis for å lære norsk Tu Huu Mai lærte for 10 år siden å snakke norsk gjennom å få praksisplass på sykehjem. I dag hadde han ikke fått sjansen, fordi arbeidsplassene nå krever at du kan norsk før du får praksisplass. Regjeringen varsler ny tiltakspakke - vil den hjelpe?

Live@Norsk Trikotasjemuseum - Episode 10  

 

Marthe&Marthe livepodder for første gang fra strikkekafeen på Norsk Trikotasjefabrikk. Vi snakker om restegarnsprosjekter – både gode sådanne og helt katastrofale. Dessuten diskuterer vi hvorvidt strikking er trendy eller bare innmari norsk?

Lenkeliste fra episode 10

Vi er live på Norsk Trikotasjefabrikk 

Marthe W strikker på Panelled effect lady’s jumper 

Marthe B strikker på Singe-linge-lang og prøvelapper til workshopen på Oslo Strikkefestival 

Vi snakker om restegarnsprosjekter og nevner blant annet: 
Rauma Puno – garnet fra Marthe Bs katastrofale pleddprosjekt
Oldemorsruter
African flower – og sjekk ut disse søte kosedyrene

Marthe W har kjøpt en smart bok som heter Rett på tråden

Dessuten kan man la seg inspirere av kunstprosjektet The Meta Blanket

Husk å følge @marwold og @marthe_knits på Instagram 

Og emneknaggmerk dine høststrikkebilder med #mønsterogmørketid

08.01.2015 En ny norsk?  

Tjue år gamle Maria Navarro Skaranger debuterer med boken «Alle utlendinger har lukka gardiner». Handlingen er hentet fra det flerkulturelle miljøet i drabantbyen Romsås i Oslo, der også forfatteren selv har vokst opp. Skaranger har fått mye oppmerksomhet fordi hun er den første som skriver en roman på "kebabnorsk", eller det som på fagspråket kalles norsk multietnolekt. - Språket i romanen kan peke framover mot en ny måte å snakke norsk på, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. - Nei, jeg er ikke enig, svarer professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing, Universitetet i Oslo. Hun mener at eventuelle språkendringer blant unge ikke henger sammen med påvirkning fra flerspråklige miljøer. Nok en spesiell bokutgivelse: den første boken på norsk romani kom ut på tampen av fjoråret. - Det var rart å se sitt eget språk nedskrevet, sier Anna Gustavsen. Sammen med datteren Mariann Grønnerud har hun samlet historier fra norske tatere. De har samarbeidet med språkprofessor Rolf Theil, Universitetet i Oslo. Meningen er at boken bl.a. skal brukes i undervisning i skolen. Heter det 'tiden og veien' eller 'tiden av veien'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

08.01.2015 En ny norsk?  

Tjue år gamle Maria Navarro Skaranger debuterer med boken «Alle utlendinger har lukka gardiner». Handlingen er hentet fra det flerkulturelle miljøet i drabantbyen Romsås i Oslo, der også forfatteren selv har vokst opp. Skaranger har fått mye oppmerksomhet fordi hun er den første som skriver en roman på "kebabnorsk", eller det som på fagspråket kalles norsk multietnolekt. - Språket i romanen kan peke framover mot en ny måte å snakke norsk på, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. - Nei, jeg er ikke enig, svarer professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing, Universitetet i Oslo. Hun mener at eventuelle språkendringer blant unge ikke henger sammen med påvirkning fra flerspråklige miljøer. Nok en spesiell bokutgivelse: den første boken på norsk romani kom ut på tampen av fjoråret. - Det var rart å se sitt eget språk nedskrevet, sier Anna Gustavsen. Sammen med datteren Mariann Grønnerud har hun samlet historier fra norske tatere. De har samarbeidet med språkprofessor Rolf Theil, Universitetet i Oslo. Meningen er at boken bl.a. skal brukes i undervisning i skolen. Heter det 'tiden og veien' eller 'tiden av veien'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

30.09.2014 Norsk film-stadig mer kommers?  

Hvordan står det til i norsk filmbransje om dagen egentlig? Den borgerlige regjeringen har uttrykt ønske om mer privat kapitalinnsprøytning i norsk film, men er det det som skal til for å sikre en mangfoldig norsk filmflora? Vil angsten for å mislykkes føre til at filmprodusenter i stadig større grad vil satse på kommersielle storfilmer, sånn som vi ser i USA? Vi skal spå litt i krystallkula!

Erik Bye dykker på "Slesvig"  

Utdrag fra reportasjen "Ukjent vrak" i NRKs "Søndagsposten" fra 7.april 1958 hvor Erik Bye og Otto Nielsen reiser med bergingsfartøyet Achilles til Missingene I Onsøy ved Fredrikstad. Sammen med dykkere fra Falken går Erik Bye ned til 30 meters dyp for å se nærmere på vraket av orlogsskipet "Slesvig" som var blitt funnet året før. "Erik til overflaten" lyder det i radiosambandet fra dypet og vi hører hvordan Erik Bye skildrer det han ser i dypet. Ombord i "Achilles" er også direktør Sveuin Molaug ved Norsk Sjøfartsmuseum. Han kommenterer funnene og sier til slutt i programmet at den største verdien av hele operasjonen er at dette kan være starten på et helt nytt arbeidsområde i norsk arkeologi. Det var først i 1967, ved undersøkelsen av "Lossen", norsk maritim arkeologi fikk sin offisielle start, men kanskje var Erik Byes dykk på Slesvig, veiledet av Molaug, begynnelsen på starten. Dette programmet finnes kun som podkast og er laget i forbindelse med Norsk MAritimt Museums 100-års jubileum i mai 2014. Innledende kommentarer ved Øyvind Arntsen.

08.12.2013 Forbudte bokstaver  

Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby. Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.

08.12.2013 Forbudte bokstaver  

Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby. Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones.

0:00/0:00
Video player is in betaClose