Folgen

  • Besøk på bymuseet i Kiel i mars 2020

    Vi kaller det Gamlebyen, men egentlig er det svært få hus som er eldre en Annen verdenskrig. Det er historiker og museumsdirektør Dr. Doris Tillmann på Kieler Stadtmuseum som ønsker oss velkommen til en liten plass bak bygningen Warleberger Hof, som er en av de ytterst få, gamle bygningene i Kiel.
    - Nå står vi på «Kielerfredens plass», stedet der grunnsteinen for hele nyordningen i Skandinavia på 1800-tallet ble lagt, sier hun. Det var i huset som en gang sto her at Carl Johan tvang danskene til å avstå Norge til Sverige i 1814. For oss Kielere betyr det vel ikke så mye, men det som skjedde her ble begynnelsen på 17.mai og 1905 og alt som er norsk selvstendighet i dag, sier dr Doris Tillmann.
    Teppebombet 90 netter
    Grunnen til reportasjebesøket i Kiel, som fant sted like før coronareglene stengte grensene i mars 2020, er at Kieler Stadtmuseum denne våren viser en spennende utstilling om hvordan det var for sivilbefolkningen å bli bombet natt etter natt av allierte fly gjennom hele krigen.
    - Vi kan aldri glemme at Tyskland var den store aggressoren i Annen verdenskrig. Men i vår krigshistorie er det kort avstand mellom gjerningsmann og offer. Vi må forsøke å fortelle begge historier samtidig, sier Tillmann.
    I utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront» vises en lang rekke unike fotografier, personlige album, gjenstander, propagandaplakater og krigseffekter som forteller om hverdagen på «hjemmefronten» i Kiel.
    - Til slutt var det nesten bare aske og sot igjen av byen. Det sosiale nettverket var brutt sammen. Unge og gamle menn var sendt til fronten, barna var på skoleleirer langs Østersjøen og kvinnene drev verftet og forsøkte å overleve.

    I MUSEUM forteller også dr Tillmann om hvordan tyske historikere håndterer den dype historien om et samfunn som var gjennomsyret av NS-ideologien og hvor nesten alle var med.
    - Det er vanskelig, men det går an å bearbeide og fortelle denne historien, sier hun, som peker på at det først var etter 1968-opprøret ting begynte å forandre seg når det gjaldt synet på krigshistorien i Tyskland.

    Medvirkende : Dr Doris Tillmann, programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 30/5 2020, samt enkelte utdrag i Museums serie om «Angrepet på Norge», sendt påsken 2020.

  • I 1907 etablerte Gjøvik-bedriften Mustad en fabrikk for hesteskosøm i Tolosa i Baskerland i Spania. Arbeidere som fulgte med på lasset fra Norge, hadde med seg hopp- og langrennski. Det ville spanjolene prøve. Slik kom de norske vinteridrettene til Spania.
    - Det som skjedde den gang lever sterkt i områdets bevissthet, sier advokat Fransisco Tuduri. Han har skrevet boken «Da skisporten kom til Spania».
    Tuduri bor i Tolosa og faren hans var med i skiklubben som nordmennene startet, og som raskt fikk mange medlemmer fra regionen. Tolosa ligger en halvtimes togtur inn i landet fra feriebyen San Sebastian ved Biscayabukta.. Et vakkert dallandskap med fjell opp mot 1400 meters høyde.
    Søstrene Anna og Susanna Kildal bor også i byen. De er barnebarn av Markus Kildal, en av arbeiderne som flyttet fra Gjøvik til Tolosa. Han ble der. Søstrene driver nå en stor sportsbutikk. Den regnes som den fremste på salg av langrennski i hele Spania.
    Mustad satset først på produksjon av hesteskosøm. Senere ble det skruer og fiskekroker. Mustad hadde allerede etablert en fabrikk i Frankrike, men der fikk ikke de norske arbeiderne så god kontakt med lokalbefolkningen som tilfellet var i Tolosa.
    I byens park står det et minnesmerke om hvordan skisporten kom til Baskerland. En stor stein og et par kryssende ski, malt i de norske fargene.
    Det er historiker Tove Orheim som har forsket på denne industri- og kulturhistorien

  • Fehlende Folgen?

    Hier klicken, um den Feed zu aktualisieren.

  • Det var kanskje de to prinsesønnene til kong Oscar I og dronning Josephine som rodde rundt i Frognerkilen og oppdaget den lille fjellknausen som skulle bli stedet der Bernadottene bygde sitt flotte lystslott. Dette var midt på 1800-tallet. Karl Johan var død, og i løpet av noen tiår skulle begge prinsene i robåten, Karl og Oscar, oppleve å bli unionskonger, som sin far og bestefar. Oscar den annen fikk også den store sorgen at Norge vendte ham ryggen i 1905.

    - Det er ikke egentlig noen motsetning mellom drømmen om den nasjonalromantiske, norske middelalder og det å være unionskonge. Jeg tror Bernadottene var mye mer interessert i det norske enn det vi vanligvis tror i dag, med 1905 i minne.

    Det sier sjefen for De kongelige samlinger, Sigurd Sverdrup Sandmo, som åpner dørene for det vinterstengte lystslottet for Museum. Med stor entusiasme og begeistring forteller Sandmo om det flotte håndverket i vegger og tak, møbler og innredning. Bare det beste av norsk håndverk var godt nok for Oscarshall. Dette gjelder også all kunsten som ble bestilt, særlig fra malere som Adolph Tiedemann og Joachim Frich.

    - Det er lag på lag av historie som møter oss på Oscarshall, sier Sigurd Sverdrup Sandmo. Natur og kunst, eleganse og symmetri. Man går ut for å komme inn, det er et tårn man kan bestige i en fantastisk støpejernstrapp fra Bæruns Verk og fra toppen av tårnet kan man se 200 år tilbake i norsk historie, sier han

    Opptaket tild ette programmet ble gjort i februar 2020. Sendt første gang 16/5 2020. Programleder Øyvind Arntsen. Musikk i bakgrunnen : Edvard Griegs A-molls konsert fra 1868.

  • En kogge er et lasteskip fra middelalderen. I 1962 ble Bremerkoggen funnet ved munningen av elva Weser i Bremerhaven. Den ble bygget i 1380 og representerer middelalderens lasteskip. Brede og dype skip med lastekapasitet på flere titalls tonn.
    - Dette var den tids lasteskip. De seilte mellom Lübeck og Bergen- Bergen og London, til Østersjøen og var svært viktige i handelen som utviklet seg, forteller professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.

  • Runer

    Runer – disse kortfattede budskapene som er funnet på steiner, trepinner, sverd og andre gjenstander, fascinerer. I dette programmet er vi på Ørknøyene, hvor vikingene ristet inn sine budskap i et gravhaugkammer fra steinalderen, vi er så vidt innom Hogganvik utenfor Mandal. Og vi er i hulen til våre fremste runeforskere i Oslo.

  • Bronse og blikk - Fra bronsealder til hermetikkhistorie

    Det aller første programmet i serien "Museum NRK P2" ble sendt i januar 2001. I dette podkastprogrammet får vi høre deler av det andre programmet i Museums historie. Det handler om bronsealderen sett fra en gravrøys på Kjøkøy utenfor Fredrikstad. Det er er også en liten hyllest til statsstipendiat Erling Johansen, som var en legende i norsk arkeologi fra 1950-tallet og i mange tiår framover. Det er sønnen, Øhystein Koch Johansen, som forteller om bronsealderrøysa på Kjøkøy og den boken han nettopp hadde gitt ut i 2001, Bronse og Makt. Boken var også en hyllest til Erling Johansen.

    Hermetikk
    I del to av dette sammensatte corona-programmet tar vi turen til Stavanger og Hermetikk-museet der.
    Det blir både røyking av brisling på gamlemåten og historien om hermetikkindustrien i Norge. På mange måter er dette spennet i temaer helt typisk for Museums 20 år på lufta. Temaer fra steinalder til industrihistorie.

    Dette programmet ble sendt en gang, søndag morgen 19/4 , og laget på denne måten fordi både endringer i P2s sendeskjema gjør at Museum på lørdager faller bort og også fordi det er vanskelig for Museums programledere å reise rundt og hente inn nytt materiale så lenge det er strenge corona-regler.

    Programmet er redigert og satt sammen av Jan Henrik Ihlebæk. Programleder i de arkiverte klippene er Øyvind Arntsen.

  • Jøssinger og stripete - Ikke bare «mennenes krig»

    Hva ville skje i «Festung Norwegen» etter at tyskerne hadde kapitulert på kontinentet ? Full forvirring, kaos og ødeleggelser ? Eller ville Terboven kjempe videre med de 350 000 tyske soldater som sto i Norge ? Med alliert invasjon av Norge via Sverige som konsekvens ?

    I denne time 4 av Museums serie «Angrepet på Norge 9.april 1940» får vi høre historiker Tore Pryser fortelle om «Brennpunkt Lillehammer», en ny bok som kommer ut denne våren, hvor alle disse sluttspill scenarioene blir beskrevet.

    Vi møter også historiker og forfatter Mari Jonassen, som kommer ut med boken «Norske kvinner i krig 1939 – 1945» denne våren. – Det var ikke bare «mennenes krig», sier Jonassen, som forteller om en lang rekke kvinner som ikke bare drev med illegal, sivil motstand, men som også fikk våpentrening og deltok i skarpe aksjoner.
    Direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret forteller om sivilbefolkningen under krigen og
    hvordan okkupasjonen var en lang prosess med mange virkninger og sterke,
    sosiale brytninger mellom forskjellige grupper. Norge var det landet i Norden
    som ble mest utsatt for total nazifisering, sier hun.

    Noen tok aldri stilling, men samtidig fikk man merkelapper som Jøssinger, stripete, quislinger,
    landsforrædere, kollaboratører, overløpere, tyskertøser, brakkebaroner,
    profitører, gode nordmenn, dårlige nordmenn, gutta på skauen.

    Lenge etter 1945 kunne dette uformelle «eksamenspapiret» fra okkupasjonstiden få
    større betydning enn mang en formell utdanning, sier Guri Hjeltnes.










  • Det går en forbindelseslinje mellom Store Råholmen i skjærgården utenfor Fredrikstad og Berlin. Adolf Hitler og Albert Speer planla å gjøre Berlin om til Germania. Et vanvittig prosjekt. Eneste synlige spor etter planene er et gigantisk måleinstrument «Schwerbelastungskörper» som står ikke så langt fra den gamle flyplassen Tempelhof.
    Rett etter forrige århundreskifte dannet norske studenter Norsk roklubb i Berlin. Den lever i beste velgående med eget flott klubbhus. Da krigen brøt ut ble det vanskelig å drive klubben. Bedre ble det ikke etter krigen da klubbhuset i Köpenick brått lå i DDR.
    Kongsnæs matrosstasjon i Potsdam utenfor Berlin er Die Norwegische Visitenkarte (det norske visittkortet) i Potsdam. Det var norgesvennen over alle norgesvenner, keiser Wilhelm II som anla matrosstasjonen. Keiseren hadde sett både Frognerseteren og Hasselbakken restaurant på St. Hanshaugen i Oslo. Det var arkitektur han likte. Og slik ville også han ha og engasjerte arkitekten Holm Hansen Munthe til å tegne for sitt prosjekt i Potsdam.

  • Svikt og nazifisering i NRK – Terrorbombing av Kiel

    Hitlers propagandaminister Joseph Goebbles var en eneste gang i Norge. Det var i november 1940 og da besøkte han NRK for å gratulere staben med den omreisende utstillingen «Kringreisa». NRK skulle være en propagandamaskin for Nazi-Tyskland og okkupantene, noe som bare delvis lot seg gjennomføre. Etter at BBCs sendinger på norsk fikk flere lyttere enn det nazifiserte NRK, ble alle radioapparater inndratt. Kun medlemmer av NS og de tyske troppene i Norge fikk ha radioapparater.

    I denne time 3 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre mer om hvordan det gikk for seg i NRK natt til 9.april og i dagene som fulgte. Det var bokstavelig talt et kaos, og hallomann Hartvig Kiran meldte seg på jobb til tomme lokaler.
    I klipp fra NRKs historiske arkiv anno 1978 får vi også høre hvordan NTB og avisene rundt om i landet fortløpende dekket og observerte den pågående invasjonen.

    Professor emeritus Hans Fredrik Dahl har doktorgrad på NRKs historie, og i dette programmet forteller han om hvordan både Marienlyst og NRK ble fullstendig overtatt av okkupantene under krigen.Opptaket ble gjort dagen før NRK stengte pga coronasituasjonen.

    Vi får også historien om NRKs eneste, frie sender under krigen. Og det var ikke BBC i London, som jo var 100 prosent kontrollert av den britiske overkommando, med full sensur og bare godkjente meldinger. Nei, den lå i Boston og ble drevet av overingeniør Gunnar Nygaard og styreleder Arnold Ræstad fra NRK, som kjøpte sendetid på stasjonen WRUL i Boston. Allerede i august 1940 var sendingene i full gang.’

    Mot slutten av sendingen besøker vi også Kieler Stadtmuseum som våren 2020 viser utstillingen «Luftkrieg und Heimatfront». Der møter vi dr Doris Tillmann, som forteller om sivilbefolkningens lidelser under den allierte bombingen i talløse netter gjennom hele krigen.

  • Quisling var vår Hellig Olav - NS justisminister Sverre Riisnæs snakker

    «Gal mann til rett tid» het boken som historiker Nils Johan Ringdal ga ut i 1989. Tittelen spiller på at den beryktede NS justisminister Sverre Riisnæs, en av de øverste navnene på motstandsbevegelsens liste over krigsforbrytere, ikke ble dømt i Landssvikoppgjøret. Riisnæs framsto som utilregnelig og ute av stand til hverken å forstå tiltalen eller forklare seg.

    Dermed unnslapp Riisnæs dødsstraff og ble isteden dømt til tvungen forvaring på Reitgjerdet sinnsykeasyl, uten at selve landssviksaken mot ham var tatt opp til doms.

    NRK-intervju klausulert

    Da saken mot Sverre Riisnæs ble foreldet i 1973 fikk den gamle naziministeren tilbake sitt pass og reiste sporenstreks til et lite kloster i byen Sortino på Syd-Sicilia. Deretter flyttet han til Wien, hvor han bodde fram til han til slutt kom tilbake til et sykehjem i Oslo hvor han døde i 1988, 90 år gammel.

    Mens han bodde i Wien og senere og senere også da Riisnæs kom tilbake til Oslo, ble
    han grundig intervjuet av den legendariske NRK-mannen Per Bøhn. I til sammen
    fire sesjoner, med totalt mer enn 10 timer opptak, fortalte Riisnæs om sitt liv
    til den pensjonerte sjefen for Dagsnytt og motstandsmannen Per Bøhn. Problemet
    var at opptakene ble klausulert, av familiære hensyn i Riisnæs-familien. Slik
    har båndene ligget urørt, bortsett fra ved en anledning i 1995, da muligens ved
    en glipp, det ble laget et program i P2 med noen utdrag fra intervjuet.


    Den 10.mars 2020 opphevet NRKs redaktørmøte klausuleringen, etter søknad fra
    programmet Museum i P2.
    For første gang er intervjuet med Riisnæs tilgjengelig i sin fulle bredde, og i
    dette programmet hører vi Sverre Riisnæs fortelle om sin ultranasjonale
    oppvekst i Vik i Sogn, hvordan han ville melde seg til tjeneste på tysk siden i
    Første verdenskrig og hvordan han reagerte da tyskerne kom i 1940.

    Jeg ble like overrasket som dere, og jeg var
    skuffet over at tyskerne slapp så lett gjennom, sier Riisnæs.


    Utdragene fra Per Bøhns intervju tar også opp forholdet til Quisling og Terboven,
    dramatikken på Skallum gård 8.mai 1945, hvordan Riisnæs hadde det da han bodde
    i «Ørnereiret» i Solør etter krigen og hva han gjorde på Sicilia.


    Med i programmet er også historiker Hans Fredrik Dahl. Programleder
    Øyvind Arntsen.


  • Tyske stemmer fra Blucher - Et inferno i is og flammer

    Ingen trodde det skulle bli noe skyting eller dramatikk. Det var det alle sjømenn og soldater om bord i Blucher fikk høre da de passerte Skagen og la kursen rett opp mot Oslofjorden natten til 9.april 1940. Overraskelsen var stor da de ble møtt med både kanonild og torpedoer og det hele snudde seg et totalt inferno da Blucher ble kjørt på grunn og oljen som lekket ut begynte å brenne. Mange hundre sjøfolk og soldater omkom i flammene, på svøm inn mot Drøbak.

    I denne time 2 av Museums ekstrasending om Angrepet på Norge, får vi høre utdrag fra intervjuer som ble gjort i Tyskland på 1950-tallet med gjenlevende matroser og offiserer som seilte med Blucher den skjebnesvangre natten. Vi får også høre utdrag fra Yngvar Ustvedts program fra 1990, hvor han reiste i Tyskland og fant tidsvitner som var med Blucher.

  • Blucher synker - Minutt for minutt
    I første time av serien følger vi angrepet på Norge minutt for minutt slik publikum kunne oppleve det, via forvirrende radiomeldinger og som øyenvitner. Vi besøker Oscarsborg festing og får høre detaljert om hvordan avgjørelsene ble tatt der, i nattemørke og tåke, med en stående ordre om ikke å skyte. Norge var erklært nøytralt og å skyte på engelske eller tyske skip ville være et brudd på nøytraliteten. Det var nettopp det som skjedde da oberst Birger Eriksen brøt sine ordrer og lot kanonene Moses og Aron og torpedobatteriene senke krysseren Blucher som ledet det tyske angrepet.
    I et opptak fra 1994 møter vi tre tidsvitner på Hvaler, som 9.april sto på en fjelltopp på Vesterøy og så dramaet da en Bluchers følgebåter, motortorpedobåten Albatross bli beskutt fra Bolærne og Horten. Albatross gikk i stor fart på en grunne på innsiden av Søndre Søster og sank med flere hundre mann. .

  • Hellemalerier og ristninger
    En landskapsarkitekt, en grafisk designer og en arkeolog har funnet hverandre i et felles prosjekt. De finner nye helleristningsfelt i Østfold. På få år har de avdekket nærmere 500 nye felt fra jernalderen..
    Så forflytter vi oss til Revsvik Lofoten der det finnes noen flotte hulemalerier. Maleriene er trolig malt for tre tusen år siden..
    Derfra beveger vi oss til Tingvoll i Møre- og Romsdal hvor en finer trolig den flotteste samlingen hellemalerier fra steinalderen i Norge.

  • Sykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig. Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ?
    • Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er
    ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019.
    • Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte
    måneder. Også ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund.

    I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet.

    • På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper.

    Smittet på butikken

    «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes. – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten.
    På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken.

  • Jekta «Anna Karoline» skapte nytt museum i Bodø
    Jektene var voluminøse seilførende fraktere som utgjorde livsnerven for byer og bygder i Nord-Norge gjennom fire hundre år. Nå har jektenes viktige historie fått sitt eget museum i Bodø.
    «Det har tatt lang tid, men endelig kan vi fortalt denne viktige historien på Jektefartsmuseet, sier museumsleder Erika Søfting.
    Hun åpner døren inn i den største utstillingshallen. Og der får vi jekta «Anna Karoline» av Hopen i Lofoten, rett i fleisen. Med et enormt rødbrunt råseil, akkompagnert av bølgesus og mannskapsrop fra høyttalere i den 20 meter høye bygningskroppen.
    Museet ligger ved Bodøsjøen, rett ved Bodø lufthavn. I 1959 ble « Anna Karoline» dratt på land der og konservert i et skur. I juni 2019 var det bygget et praktfullt museum rundt skuta.
    «Beliggenheten er perfekt. Her ser vi ut Saltenfjorden og rett til havs der leden til Bergen går, forteller Softing.
    ««Anna Karoline» er den eneste gjenværende jekta i sitt slag. Takket være ildsjeler i venneforeninger og krefter som kjenner denne «glemte» historien, er museet blitt til, sier konservator og formidligsleder, Karina Krogh.
    I museets aktivitetshall er det skapt kulisser som viser Bryggen i Bergen.
    «Tørrfisken og tranen skule til Bergen. Tenk hvilken opplevelse det var for mannskapet, å komme til storbyen Bergen. Med liv og handel og varer av alle slag, forteller formidler Jan Ivar Bårtvedt.
    I tillegg til den ruvende jekta, sentral plassert i museets hovedutstilling, er det gjenstander og fotografier som underbygger historien.
    En seilas til eller fra Bergen kunne gå unna på en uke, hvis børa var gunstig. Men det hendte at jekter var borte ett år før de kom tilbake. Det er bilder som viser at 150-200 jekter kunne være i Bergen samtidig, så denne transporten var en omfattende virksomhet.
    «Denne trafikken skapte store verdier for Norge, så dette er ikke en lokal nordnorsk historie. Den er av nasjonal betydning, sier museumsleder Erika Søfting.

  • Innerst i Høyangsfjorden ligger Høyanger. Den lille bygda med fem gårdsbruk og et hundretalls innbyggere, som på kort tid ble en nøye planlagt industriby med over to tusen innbyggere.
    «Det hele startet med et kraftverk i 1917. Gründeren Sigurd Kloumann sto bak. Så kom smelteverket. Kloumann ville at industribyen han utviklet skulle være pen og effektiv, forteller amanuensis ved Arkitekthøyskolen i Oslo, Kolbjørn Flesje Nybø. Han har skrevet boka «Husa våre – arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Der blir Høyanger viet stor plass.
    «Samtidig ble det et tydelig klassesamfunn. Direktørene bodde ved strandkanten i flotte villaer. Funksjonærene fikk store hus med hager. Lenger inn på land fikk arbeiderne sine boliger. Små hus som de kunne bo i så lenge de arbeidet på verket, forteller historiker og medforfatter av Høyangers historie: «Vatnet, verket og byen»
    «Folk i Høyanger passer på at byen ikke blir ødelagt. Den skal helst være som den er, sier pensjonert rektor og ordfører gjennom 16 år, Kjartan Longva.
    Det var gründeren Sigurd Kloumann som startet det hele. Fallrettene ble sikret og han etablerte Norsk Aluminiums CO.
    «Han ønsket ikke å bygge en industrigetto. To av landets mest kjente arkitekter på den tiden, Christian Morgenstierne og Arne Eide laget den første byplanen. Mye av den planen kan vi fortsatt se sporene av i Høyanger, sier Flesje Nybø.
    I 1966 var det amerikanske reisetidskriftet Fodors på besøk i Høyanger. Deres utsendte skrev følgende: Høyanger er en av de best planlagte og vakreste industribyene i verden»


  • Amerika på Eidsvoll 1814 - Ikoniske nasjonalsymboler

    Benjamin Franklin med pelslue og briller, i et miniatyrportrett av den amerikanske maleren John Thrumbull, utlånt fra kunstsamlingen til Yale University, har kommet hele den lange veien fra USA til Wergelands hus på Eidsvoll 1814. Anledningen er den nye utstillingen «Ikoniske malerier».
    I Minnehallen med alle portrettene av norske Eidsvollsmenn møtes også et kobberstikk av Thrumbulls framstilling av «The Declaration of Independence, July 4th 1776» og en utgave av Oscar Wergelands berømte maleri av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814.
    Wergelands maleri henger som kjent bak presidentens talerstol i Stortinget og har for alltid foreviget Wilhelm Koren Christies blikk som vender seg fra Falsen og Eidsvollsmennene og ser bydende utover representantene i den moderne Stortingssalen.

    Donald Trump

    Både Wergelands og Thrumbulls bilder har blitt ikoniske og historiske og var i sin tid ment som en viktig dokumentasjon av revolusjonen som lå i de nye grunnlovene.
    - Det er nesten utrolig å se hvor potent den amerikanske grunnloven faktisk er og hvor sterkt den blir brukt i amerikansk, politisk diskusjon, sier prosjektkoordinator André Larsen Avelin.

    I utstillingen peker han på et pressebilde av kongressmannen Adam Schiff, som sammen med noen av sine kollegaer på Capitol Hill står foran det store bildet til Thrumbull og viser fram dokumentet som ber om riksrettssak mot president Donald Trump.
    Bak politikerne står de amerikanske «founding fathers» inkludert Benjamin Franklin på Thrumbulls bilde og gir en historisk dybde til riksrettvedtaket.
    - Gjennom et flerårig prosjekt undersøker vi sammenhengene, likhetene og forskjellene mellom den amerikanske og norske grunnloven. Prosjektet heter «Founding fathers across the Atlantic» og bygger på at den norske og amerikanske grunnloven nå er de to eneste som er igjen fra revolusjonstiden fra slutten av 1700-tyallet og inn på 1800-tallet, sier direktør Bård Frydenlund.
    -
    Medvirkende : Bård Frydenlund og André Larsen Avelin fra Eidsvoll 1814. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 8/3 2020


  • I flere år har en gruppe representanter fra samiske museer, Kulturhistorisk museum og Folkemuseet forhandlet om tilbakeføring av samiske gjenstander fra Oslo til de samiske museene. Nå er avtalen klar. Over 2000 gjenstander skal tilbakeføres til der de hører hjemme.
    • Forhandlingene har vært så fine. Sammen har vi vurdert og diskutert over 4500 gjenstander. Den prosessen har gitt oss mye verdifull ny kunnskap, sier Gro Ween. Ween er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
    Ween sier dette er et viktig skritt i Berit Åse Johnsen er leder for De samiske samlinger i Karasjok. Hun er like begeistret. Avtalen ble undertegnet i 2019. Prosjektet er kalt Bååstede. Det er et sørsamisk ord og betyr; tilbake.
    Foreløpig er avtalen bare på papiret. De samiske museene har ikke magasiner og utstillingsfasiliteter av høy nok kvalitet. Det kreves riktig temperatur, luftfuktighet og lysforhold for å unngå at gjenstandene ikke blir skadet.
    • Her må det bevilges penger, slik at Bååstede kan gjennomføres fullt ut, sier Gro Ween.
    • På 1800-tallet ble de samiske hjemsøkt av samlere og oppkjøpere som fikk eller kjøpte samiske gjenstander. Mange av dem havnet på museer rundt om i Europa. Blant disse gjenstandene er det en 400 år gammel tromme. Konservator Jelena Porsanger viser oss trommen. Den er på utlån fra Nasjonalmuseet i København. Den oppbevares i et lite tildekket monter. De samiske samlinger har i en årrekke bedt om å få trommen tilbake, men så langt ikke nådd gjennom.
    • Vi har ingen trommer selv. Det er ille med tanke på at de forteller om religiøse tradisjoner i det samiske området langt tilbake i tid. Og trommen vi låner har vi så god dokumentasjon på. Eieren ble dømt til døden og rettsprotokollene forteller historien om den og eieren, sier konservator Porsanger.

  • Jernalderhæren fra «Norge» - Funnet i en myr i Danmark

    Illerup Ådal og Alken Enge har mange, rike funn fra romersk jernalder. I Danmark kaller arkeologene denne fredede elvedalen for «Gudenes dal». Både menneskeknokler, hodeskaller og titusenvis av våpendeler, personlig utrustning og utsmykning til uniformer og hesteutstyr ble senket rituelt ned i en offersjø for 1800 år siden. Nå er denne sjøen for lengst blitt en myr, og det er i bunnen av denne myren de store funnene har blitt gjort i flere omganger siden 1970-tallet og fram til i dag.
    MUSEUM har hatt en rekke programmer fra Moesgaard museum og Alken Enge gjennom de siste 15 årene, og dette programmet er en samleversjon av disse programmene. Ikke minst får vi høre et langt intervju med arkeolog Jørgen Illkjær, som var den første til å publisere og gjennomgå Illerup-funnet. Intervjuet med Illkjær ble gjort i 2004.

    Navn fra historiens mørke
    Wagnio Tahvide … Det betyr noe sånt som at ”Wagn fikk laget dette”. Skrevet med runer på en lansespiss to hundre år etter Kristus. Wagn og Svarta og hundrevis av andre menn var en del av en meget godt organisert norsk hær som i året 192 la over Kattegat med mer enn 50 skip. De hadde med seg hester, de hadde malt skjoldene i rødt og gult, hadde gull og sølv på seletøyet til de høyeste offiserene, og ikke minst de hadde de tidens mest moderne våpen. Helt nye, direkte importert fra de fineste våpenfabrikkene i Romerriket eller laget av lokale våpensmeder etter romersk forbilde.

    Samfunnet de kom fra må ha vært godt organisert i høvdingeområder med et klassedelt samfunn, en form for gave- eller avgiftssystemer, med import og eksport til Romerriket som viktig næringsvei. Og lederne må ha vært utdannet i Europa, kanskje de hadde vært i Romernes tjeneste og reist fra India og Afrika til England.

    Gir dette et annet bilde av Norge fem hundre år før vikingetiden enn det som er vanlig ? Godt at hæren tapte, for hele deres utrustning ble ofret i en myr ved Århus, slik at MUSEUM kan reise på besøk til arkeolog Jørgen Illkjær for å høre om ”Den nye Norgeshistorien”.

    Medvirkende : Professor Jørgen Illkjær, Moesgård Museum, Jette Linnå og Axel Christophersen. Programleder Øyvind Arntsen

  • Utstillingen "Dyr i byen" på Oslo Bymuseum

    - Et dyrisk blikk på byhistorien, det er det vi forsøker på med denne utstillingen, sier
    avdelingsleder Linken Apall-Olsen ved Oslo bymuseum.
    - Vi vil skrive dyrene inn i byhistorien og forsøke å se Christiania og Oslos vekst fra
    1850-tallet og helt fram til i dag fra dyrenes synsvinkel, sier hun.
    - Ingen dyr er kjæledyr, det er menneskene som gjør dem til kjæledyr, sier professor
    emerita fra Universitetet i Oslo, Liv Emma Thorsen. Hun har ikke bare brukt et helt forskerliv på å studere menneskenes forhold til dyr, men har også vært faglig ansvarlig for den nye utstillingen på Oslo Bymuseum i Frognerparken, «Dyr i byen».

    Lukten og lyden av hest

    … Den nære lukten av hestelort har alltid stått for meg som en av de delikateste dufter i verden, langt friskere enn f.eks. sjasmin og rose, og fylt av en langt mer håndfast poesi.
    Sitatet er hentet fra Johan Borgens oppvekstromaner om «Lillelord» på Oslo Vest.
    - Men slik var det, sier Liv Emma Thorsen. Byen hadde sine helt egne lukter og lyder, forskjellig fra årstid til årstid, preget av alt som hadde med hest å gjøre. De var jo over alt. Det var en hel «hesteøkonomi» rundt hesteholdet, og alt forsvant da bilene og maskinene erstattet hestene fra 1930-tallet og utover.
    Bella og Vesle-Brunen
    I MUSEUM forteller Thorsen og Apall-Olsen om mye mer enn hest. Egentlig handler utstillingen om menneskenes forhold til dyr, enten det er kjæledyr eller arbeidshester. Et eksempel på det er Henrik Wergelands hund «Bella» som står som et utstoppet tidsvitne i sin egen monter, utlånt fra Folkemuseet hvor hunden havnet etter at den hadde blitt testamentert til Zoologisk museum.
    - Selv om Wergeland var lyrisk glad i hunden og hun trofast lå ved hans side mens han var dødssyk, så ville Wergeland at den skulle bli utstoppet og utstilt på det nye Zoologisk museum. Det var tydeligvis ikke et uoverstigelig skille mellom natur og
    Medvirkende : Linken Apall-Olsen, Liv Emma Thorsen. Programleder Øyvind Arntsen.