Episodes

  • «Hafni forteller…..at hun skal skilles.»

    Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.

    Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».

    Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.

    På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • «De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»

    Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.

    Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?

    Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.

    Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • En streik bryter ut på 1930-tallet i Pajala i Nord-Sverige. På den ene siden står skogseierne, på den andre «torperne», de som ikke eier egen jord. På hver sin side står også to brødre: Wilhelm, som har arvet familiegården, og Eino, som er torper og må arbeide for andre.

    Stein i silke (til norsk ved Erik Krogstad) av Mikael Niemi er både en arbeiderroman, et historisk perspektiv på utbyggingen av Nord-Sverige, og en medrivende slektskrønike. Skjulte familiehemmeligheter rulles gradvis opp i generasjonene, gjennom Saaras hemmelige silkesjal, Matha som bryter med familien, og Siw som har noe mystisk i seg som drar henne nordover og bakover i tid.

    Svenske Mikael Niemi, kjent for Populærmusikk fra Vittula og Koke bjørn, er nå tilbake med sin kanskje mest omfattende roman, med handling som strekker seg fra 1920-tallet fram til i dag. Historien er satt til Tornedalen, som er befolket av en finskspråklig minoritet (tilsvarende kvener/norskfinner i Norge), og som danner en rød tråd gjennom Niemis forfatterskap. Stein i silke skildrer området og dens beboere med kjærlighet, om det så er hvordan man brenner tjære, det møysommelige arbeidet med å dra stubber opp av bakken, eller den uante luksusen ved et silkesjal.

    Jonas Bals er rådgiver i LO, historiker og forfatter av blant annet Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet og Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940. Han møter Niemi til samtale om arbeiderkamp, Tornedalens historie og nedarvede hemmeligheter.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?

    Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?

    Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.

    En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?

    Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.

    I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.

    På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Foredrag ved Kjersti Løken Stavrum


    I Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.

    Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?

    Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.

    I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Foredrag ved Rebecca Scherr


    Sensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.

    På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.

    Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?

    Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.


    I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Foredrag ved Trond Haugen


    D. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.

    Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.

    Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?

    Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.


    I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Foredrag ved Erle Marie Sørheim


    Overalt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.

    Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.

    Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?

    Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.


    I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.

    Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.

    Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.

    Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.

    Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

    Tore Renberg har skrive ei lang rekke kritikarroste og prislønte bøker for både barn og vaksne, og fleire av dei har vorte til film og teater. Mindre kjent er kanskje det sterke forholdet han har hatt til Fosse sin forfattarskap heilt sidan studietida. No vil han fortelje om sitt møte med Fosse – både mannen og orda.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

    Biskop i Oslo Kari Veiteberg har vore oppteken av forfattarskapen til Fosse i lengre tid. No vil ho ta for seg korleis Fosse skriv om religion og om døden. 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

    Kathrine Nedrejord har skrive for både ungdom og vaksne – og både romanar og dramatikk. Ho har attpåtil skrive ein god del om Fosse – i masteroppgåva si. Ho vil snakke om dramatikken til Jon Fosse, og korleis det internasjonale gjennombrotet vart mogleg.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

    Vigdis Hjorth er ein av våre fremste forfattarar, med 38 prisvinnande og kritikarroste romanar, barnebøker og essaysamlingar bak seg. Ho debuterte same år som Jon Fosse og har følgt forfattarskapen hans frå starten. Ho vil fortelje om den tidlege Fosse, og om å vere ung skrivande samstundes med han.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.

    Brynjulf Jung Tjønn har, som Fosse, skrive både poesi, romanar, dramatikk og bøker for barn og unge. Han er òg nyslått leiar i Den norske Forfatterforening. Han vil snakke personleg om kva Fosse sitt språk har hatt å seie for han og skrivinga hans.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • No som Jon Fosse har fått nobelprisen, bør eg vel lese noko av han, tenkjer du kanskje. Men kvar skal ein byrje? Dramatikken, poesien, eller kan hende det store verket Septologien?

    Til Litteraturhuset kjem tre forfattarar som har svært ulike inngangar til Fosse sin forfattarskap. Dei vil dele sine favorittar og kome med tips til kvar ein kan byrje – og fortsetje! – med Jon Fosse sine mange bøker.

    Tore Renberg er forfattar av ei rekke bøker for både barn og vaksne. I år kom romanen Lungeflyteprøven, som vart nominert til Bokhandlarprisen.

    Kathrine Nedrejord er forfattar og dramatikar. For si siste bok, Forbryter og straff, vart ho nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2023.

    Kjartan Fløgstad er ein av våre fremste samtidsforfattarar og har gitt ut nær femti bøker.

    Samtalen blir leia av Karin Haugen, forfattar og journalist i Klassekampen.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Det var, tenker jeg, en eventyrlig og kald oppvekst. Eventyrlig, men bare hvis du ikke var der.

    Barndom i Alexandria med havet som nærmeste nabo, og ungdomstid i Genève med skolekamerater fra hele Europa. Oppveksten til Niels Fredrik Dahls far høres eventyrlig ut, men med til historien hører også den altoppslukende ensomheten: Om faren, bare kalt «Dommeren», som styrte familien og huset i Alexandria med jernhånd, som sendte sønnen til et annet kontinent for å gå på skole, og bo med fremmede. Moren som sluttet å smile, og gikk endeløse timer opp og ned langs stranden.

    I Fars rygg forsøker Niels Fredrik Dahl å sirkle inn farens historie, som han bare kjenner bruddstykker av. Hvordan skrive fram en historie som aldri ble skrevet ned, men som likevel har ligget under familiehistorien, som en usynlig tråd av ensomhet og uro? Kan ensomhet gå i arv?

    Dahl dikter fram en ung gutt som er uendelig alene, som befinner seg på utsiden av alt: av familien, av vennskap, av krigen som bryter ut, av sine egne barns liv.

    Niels Fredrik Dahl er en av våre fremste samtidsforfattere, og står bak en rekke kritikerroste og prisvinnende romaner, diktsamlinger, gjendiktninger og skuespill. Hans forrige roman, Mor om natten, var et nært og personlig portrett av moren etter hennes død, og fikk mange lesere. Denne gangen tar han utgangspunkt i det ukjente livet til faren.

    På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter av blant annet memoarboka Meg eier ingen, Åsa Linderborg, til samtale om å sirkle inn et liv, om minner og tomrom, ensomhet og lengsel.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Nordisk råds litteraturpris-nominerte Kathrine Nedrejord ga i fjor ut romanen Forbryter og straff, om et voldtektsoffers følelser i opptakten til rettssaken mot gjerningsmannen. Romanen er i stor grad basert på egne erfaringer, og er Nedrejords tiende utgivelse, den tredje som tematiserer overgrep. I et direkte, reflektert språk, i usmykket vrede skildrer Nedrejord voldens etterdønninger og går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.

    Også danske Niels Frank tematiserer vold mot kvinner i sin Nordisk Råds-nominerte bok Faen ta deg. En beretning om et kvinnedrap. I 2021 blir hans søster Elin skutt på kloss hold av sin eksmann, samme dag som boet skal fordeles. Den fryktelige hendelsen endrer ikke bare Niels Frank som menneske, men også som forfatter. Teksten beskrives som et «helvetesrom skrevet på stedet», men også som et «beskyttelsesrom». Med skriften skjermer Frank seg mot de brutale hendelsene. Han bestemmer seg for at han ikke skal drive litterær rovdrift på en tragedie, men fremstille virkelighetens råskap i all sin enkelhet.

    Som Nedrejords roman kan Franks bok leses som et rasende partsinnlegg, et litterært anklageskrift mot et rettssystem som svikter og forvansker situasjonen for de etterlatte, og mot politiet, som ikke tar på alvor den kunnskapen som finnes om menn som begår vold mot kvinner og hva som kan gjøres for å stanse det i tide.

    Frank og Nedrejord møtte forfatter og jurist Cathrine Grøndahl til samtale om forbrytere, ofre, straff, hevn og litteratur.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • «Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge.

    Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvikling av nye lover og medisinske metoder, om samarbeid mellom staten og aktivister, og om dannelsen av nye foreninger og fellesskap.

    I Det ligger i blodet tar Slagstad for seg aidsens historie i Norge, fra midten av 1970-tallet til effektive medisiner kom på banen mot slutten av 1990-tallet. Samtidig beskriver han hvordan epidemien endret det norske helsevesenet, forholdet mellom individ og stat, og hvordan den medisinske vitenskapen så på seg selv.

    Ketil Slagstad er lege og historiker, for tiden ansatt som postdoktor ved Charité universitetssykehus i Berlin. Han har lenge vært interessert i historien til hiv/aids i Norge, og Det ligger i blodet er resultatet av mange år med forskning, arkivarbeid og intervjuer.

    Jorunn Saatvedt Prusik ble smittet med hiv tidlig på 1980-tallet, og er en av de som har levd lengst med diagnosen i Norge. Hun er også en av grunnleggerne av organisasjonen Pluss, en av forgjengerne til HivNorge. Prusik kommer for å fortelle om sin erfaring fra hiv/aids-miljøet og møtet med helsevesenet på 80- og 90-tallet.

    Bjørn André Widvey er rådgiver ved Skeivt arkiv, hvor han blant annet har intervjuet flere tidsvitner om aids-epidemien. Nå møtes Slagstad, Prusik og Widvey til samtale om norsk aids-historie og utviklingen av det norske velferdssamfunnet.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Året er 1995, og 16 år gamle Shy sniker seg ut av den landlige internatskolen for trøblete tenåringsgutter kalt «Siste sjanse». En lang historikk med småkriminalitet, utvisninger og frustrerte familiemedlemmer har ført ham hit, men nå er det snart over. I jakkelomma har han walkmanen, lastet med favorittsjangrene drum ‘n’ bass og jungle, og en marijuanasigarett. Sekken har han fylt med steiner, og i hodet renner det over av minner av alt han har gjort galt og ikke har fått til.

    Shy (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en formmessig ambisiøs og språklig lyrisk karakterstudie med utenforskap som sitt hovedobjekt. Gjennom hyppige tilbakeblikk og tankeinnskytelser fortelles historien om en vanskelig oppvekst og en ung mann på randen av selvutslettelse. Shy er en øm og vond fortelling om depresjon og det å ikke passer inn, fortalt med stor følsomhet og omsorg. Samtidig er romanen en energisk ode til nittitallets outsidere, musikken og kulturen som omfavnet dem, de som ingen andre ville ha.

    Max Porter er en britisk forfatter og forlagsredaktør i forlaget Granta. Med sine eksperimentelle og nyskapende romaner, ikke minst debuten Sorg er den greia med fjær (til norsk ved Arne Ruste), har han markert seg som et av Storbritannias fremste forfattere og ervervet seg en stor tilhengerskare både blant kritikere og hos allmennheten. Også andre forfattere som Douglas Stuart, PJ Harvey og George Saunders har utpekt Porter som blant sin generasjons viktigste stemmer.

    En annen som har fulgt Porter med nysgjerrighet, er forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Nå møter han Porter til samtale om Shy, maskulinitet og hvordan hente inn igjen de som faller utenfor.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.