Episodes

  • 00:26:19

    Hermann på sokkel

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Hermann på sokkelTeutonerburgerskogen del 2)Hele det mektige Romerriket skalv i sine grunnvoller da det umulige skjedde i år 9 etter vår tidsregning. I en mørk og sumpete skog et sted i Nord-Tyskland ble en av romernes mest berømte hærførere og stattholdere lurt inn i et bakhold og slaktet ned sammen med minst 15 tusen av sine soldater. Stattholderen var Publius Quinctillus Varus og germanerne ble ledet av høvdingesønnen Hermann. Romerne kalte ham Arminius, siden han hadde fått sin opplæring i Romerriket. Så ydmykende var nederlaget at Varus tok sitt eget liv på slagmarken istedenfor å overgi seg. Han ble likevel halshugd og hodet hans havnet til slutt i Roma til skrekk og advarsel.Hermann, derimot, kom på sokkel 1800 år senere, som Tysklands største helt gjennom alle tider. Et 58 meter høyt monument med en temmelig grotesk og krigersk Hermann står med sitt sverd og skjold, brynje og hjelm med ørnefjær og skuler olmt mot Frankrike i et skogområde like utenfor byen Detmold i landsdelen Lippe i Nordrhein-Westfalen.I MUSEUM forteller historiker Jon Iddeng om hvordan Hermann før det hadde vært glemt i tusen år og at han aldri greide å forene de germanske folkeslagene.- De germanske folkene ønsket rett og slett ikke å bli forent på den måten den autoritære Hermann ville, sier Iddeng.På 1500-tallet ble de romerske kildene gjenoppdaget og ikke minst beskrivelsen i Tacitus om Varus-slaget blåste nytt liv i den tyske nasjonalismen. På 1800-tallet slo dette ut i full blomst med Bismarck, keiser Wilhelm I og seieren over Frankrike i 1870. - Det er hele den krigerske og nasjonalromantiske holdningen fra den tiden Hermannsdenkmal representerer, sier Arne Brand, stedfortredende leder for Landesverband Lippe.- På mange måter er antakelig ikke den tyske stemningen på 1800-tallet særlig annerledes enn den norske nasjonalromantikken før 1905, med vikingemytene og Olav Trygvasson og alt det som da definerte Norge, sier Brand.I dag tar myndighetene sterk avstand fra alt som har med nasjonalistisk bruk av monumentene å gjøre. Nå skal Hermann representere fred og enhet, samhold og felles ansvar, sier Brand. Sendt første gang lørdag 20/1 2018. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • 00:26:18

    Slaget i Teutonerburgerskogen - del 1)

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Tre romerske legioner, kanskje så mye som 15 000 fullt utrustede soldater, ble fullstendig utslettet i et blodbad en septemberdag i år 9 et sted i sumpene i Teutonerburgerskogen i Nord-Tyskland. Området er fortsatt preget av skog, torvmyrer og landsbygd og ligger drøye tre timer med bil på Autobahn sydover fra Hamburg.Da det skjedde var det et sjokk som rystet hele den kjente verden. Det mektige, romerske verdensimperium ble rystet i sine grunnvoller. Fra da av trakk Romerriket seg tilbake til Rhinen og lot de germanske folkeslagene i dagens Nord-Tyskland, Bøhmen, Tsjekkoslovakia og området rundt Østersjøen og Skandinavia være i fred.• Det hadde kanskje skjedd på et tidspunkt uansett, sier historiker Jon Iddeng, somsammen med programleder Øyvind Arntsen i MUSEUM besøker landsbyen Karlkriese og "Varusschlacht Museum und Park". – Men det er dette stedet og dette tidspunktet vi har. Det er et historisk sted, et viktig sted i Europas historie, sier Iddeng.I MUSEUM får vi høre om Cheruskeren Herman, som romerne kalte Arminius, og hvordan han fikk sin utdannelse og militære trening i Romerriket som et slags gissel. Da han hadde avtjent sin tid i den romerske hæren vendte han tilbake til sitt område i Germania og forsøkte å forene de forskjellige folkeslagene der. – Tanken var at en samlet, germansk geriljahær kunne slå romerne mens deres legioner var på marsj. I et åpent slag kunne ingen slå romerne, sier Iddeng.Herman lurer den romerske stattholder i Germania, Publius Quinictilius Varus, til å tro at det er et lite, germansk opprør et sted nord for Teutonerburgerskogen. På vei gjennom sumpområdene der blir den lange marskolonnen på kanskje 5 km med romerske soldater plutselig angrepet i en geriljataktikk og fullstendig utslettet. I MUSEUM får vi høre om arkeologiske utgravninger i Karlkriese og vi besøker museet der den berømte romerske jernmasken står utstilt.Dette er del 1). I Del 2) går turen videre til Detmold og det enorme minnesmerket Hermandenkmal. Sendt første gang 13/1 2018

    starstarstarstarstar
  • 00:26:17

    Hellig krig i Norge - del 2)

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    En splint fra Kristi kors, en blodsdråpe fra Jesus. To av verdens mektigste relikvier var å finne i det lille, frittstående kapellet som ble bygget på nordsiden av Nidarosdomen i 1160-årene.- Kanskje var dette ment å være starten på et kongelig mausoleum, et monument over det nye korsfarer-dynastiet etter Magnus Erlingsson, sier Øystein Ekroll.Kunsthistoriker Margrete Syrstad Andås, som har gjort en omfattende undersøkelse av Kapittelhuset, sier at særlig funnet i 1870 av et barne-skjellet begravd i veggen, tyder på at dette relikvierommet skulle være noe mer enn bare kirkens eget rom.- Dette var et eksklusivt rom som bare noen ytterst få hadde adgang til, sier Andås.Øystein Ekroll forteller også om de islamsk-inspirerte arkitektur.-detaljene som er funnet i dørbuene. I øvre del av buen, der det ofte kan være skulpturer eller annen utsmykking, er det på begge dørene i Kapittelhuset isteden en spesiell stein-mosaikk. – Det er som et puslespill hvor steinene låser hverandre, sier Ekroll. – Noe slikt finnes ikke noen andre steder i Norden. Men i Jerusalem og i islamsk arkitektur er dette ganske vanlig, sier han.I MUSEUM går vi også ned i krypten på sydsiden av Nidarosdomen for å lete etter stedet der Erling Skakke ble begravd etter at han hadde falt i slaget mot kong Sverre på Kalvskinnet bare noen hundre meter fra Nidarosdomen.- Det står i Flatøyabok at det opprinnelige gravstedet, som lå rett under takdryppet utenfor kirken, etterhvert kom inn under kirken da den ble utvidet, sier Øystein Ekroll.I 1870-årene ble det gjort en utgravning i søndre sideskip som avdekket noen av fundamentene til den tidligere Kristkirken. – Og der fant man en hellekistegrav med skjelettrestene etter en eldre mann. Alt stemmer presis med stedet der lendmann Erling Skakke skulle være begravd. – Men hodeskallen manglet, sier Ekroll.Dette er del 2) av programmene om Hellig krig.. Sendt første gang 30/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • 00:26:18

    Mirkelhistorier fra Amerika

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Som et ekte julehefte skal det handle om historier større enn livet i denne utgaven av MUSEUMs jule-ekstra. Ordentlige mirakelhistorier fra Amerika , som i tillegg er både sanne og ekte. Det starter med historien om Amerikalinjen og den havarerte nordmannen som blir reddet fra fattigdom og alkohol i den "menneskelige ørkenen" Big Sur i Brooklyn. Så møter vi den utfattige ungjenta Jørgine Plassen fra en husmannsplass i Bøverdalen som utvandret barbeint, men slo seg stort opp som leder av Waldorf Astoria i New York. En dag er det hun som sitter på første klasse på vei til hjemlandet og har kronprinsesse Märtha som nær venn.I dette magasinprogrammet, hvor alle historiene er fra det norske Amerika, får vi også høre historien om de aller første nordmenn som kom til den nye verden. To hundre år før resten av utvandringen begynte. Da nederlenderne grunnla kolonien Ny-Amsterdam på begynnelsen av 1600-tallet, var det mange nordmenn blant dem. Med: Per Kristian Sebakk, Tor Bomann-Larsen, Arvid Møller, Frans-Arne Stylegar Programleder Øyvind Arntsen.

    starstarstarstarstar
  • 00:26:07

    Steinalderens sjamaner

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Kan vi vite noe om hvordan menneskene for 40 000 år siden brukte sin kunst ? Hva vet vi om steinalderens sjamaner eller om Dyrehodestavene som kunne sette villrein i transe ? Hadde det med døden å gjøre. Kan vi bruke ordet religion ? I MUSEUM i dag møter vi noen av Norges mest fremtredende arkeologer som forsøker å svare på noen av disse spørsmålene. Vi blir med Einar Østmo til British Museum i London for å se på istids-kunst og høre om det lille elghodet av brent keramikk som ble funnet på en steinalderboplass ved Ytsehede i Østfold i 2001. Vi reiser også til Norges mest fantastiske fortidsminne, "Naturens kollossalmuseum" i Vingen i havgapet i Bremanger. Der møter vi arkeolog Trond Lødøen som forteller om tusenvis av steinkunstfigurer som gir et unikt blikk inn i steinalderens forestillingsverden. Noe av det samme gjør arkeolog Jan Magne Gjerde når han nytolker menneskefigurene på steinalderristningene på Kvaløya utenfor Tromsø. Der hvor man tidligere har sett "dansende" mennesker eller "badmintonspillere", ser Gjerde en og samme sjaman, som ved hjelp av sin runebomme setter seg selv i transe..Til slutt i dette magasinprogrammet fra MUSEUM reiser vi til yttersia i Lofoten og blir med forsker Terje Norsted fra NIKU dypt inn i Kolhellaren. Der finner vi ekte hulemalerier fra yngre steinalder. Og motivet : En sjaman som leder sin flokk innover i mørket med en dyrehodestav.Dette programmet er satt sammen av deler fra tidligere museumsprogrammer og bundet sammen med nye kommentarer. Med Jon Magne Gjerde, Gerd Stamsø Munch, Jill Cook, Einar Østmo, Trond Lødøen, Terje Norsted. Programleder Øyvind Arntsen .

    starstarstarstarstar
  • 00:26:18

    Historiske jule-røtter

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    MUSEUMS jule-ekstra i romjulen 2017 er tre magasinprogrammer med tre forskjellige temaer. Innholdet er hentet fra tidligere MUSEUMsprogrammer og bundet sammen med nye kommentarer. I del 1) handler det om de historiske røttene til den tradisjonelle kristne jul. Det starter med en vandring nedover en av julegatene i gamlebyen i Leipzig, stedet der Johannes Sebastian Bach skrev sitt juleoratorium, og stedet der mandagsbønnene i Nikolaikirken startet flere år før murens fall. Leipzig er også byen der Edvard Grieg gråt sine tenåringstårer på Musikk-konservatoriet.Vi flytter til Gudbrandsdalen i 1880-årene og får høre noen julebrev fra Amerika. På Lillehammer får vi høre om Norges aller eldste julehefter, de danske "Juleroser", og siden det er jul, vandrer vi langs Mjøsas neddemmede bredder der vi høre om Norges aller eldste, kristne kors, som ble funnet der. Korset stammer opprinnelig fra England, kanskje så tidlig som 700-800 tallet.Siste kapittel i MUSEUMs julehefte er et besøk på lyngheiene i Yorkshire, hvor vi finner fram til noen av de aller eldste kristne steinkorsene som er reist ute på hedene av norrøne innvandrere minst 150 år før Norge ble kristnet.Med: Hella Brock, Knut Djupedal, Marit Hosar, Kirwsti Krekling, Steinar Bjerkestrand og Tore Sæther, Jan Schumacher. Programleder Øyvind Arntsen.

    starstarstarstar_outlinestar_outline
  • 00:26:20

    Hellig krig i Norge - del 1

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Korstogene, Det hellige land og Jerusalem betød så mye på 1100-tallet at det er vanskelig å forestille seg i dag. I Norge var det særlig kong Sigurd Jorsalfare som gjorde seg berømt ved både å delta i korstog og komme hjem i live. - Dette var noe helt annet enn vikingferder, sier historiker og forfatter Trond Norén Isaksen. Korstogene var rene underskuddsforetak rent økonomisk. Men i "himmelsk verdi" kunne ingenting overgå den status og ære som tilfalt dem som kjempet Hellig krig. Hvis man også kunne bringe med seg relikvier hjem, ville det overgå alt i gods og gull. Sigurd hadde med seg den mest verdifulle av alle relikvier, en splint av Kristi kors fra Golgata. Det kunne bringe seier i krig og frelse i evigheten.Isaksen har nylig gitt ut boken "Hellig krig om Norges krone", som handler om hvordan den norske borgerkrigen på 1100-tallet ble gjennomsyret av korstogsideologien og idéen om at også kriger mot "ondskap" her hjemme kunne være Hellig krig.- Vi tenker jo i dag først og fremst på Jihad og IS når vi bruker begrepet "Hellig krig", sier Isaksen.I MUSEUM forteller han om hvordan Sigurds svigersønn Erling Skakke, som var gift med Kristin Sigurdsdatter, også reiste på korstog. Deres sønn, Magnus Erlingsson, ble til slutt kronet som Norges konge, mye på grunn av den avtale Erling Skakke gjorde med Norges mektige erkebiskop Eystein Erlendsson. I MUSEUM møter vi også Øystein Ekroll og Margrete Syrstad Andås. De forteller om hvordan Kapittelhuset i Nidarosdomen ble bygget i biskop Eysteins tid, kanskje for å romme uvurderlige relikvier som ble brakt hjem fra korstogene. Dette er del 1) av to programmer. I del 2) viser Øystein Ekroll vei til Erling Skakkes grav i krypten under Nidarosdomen. Sendt første gang 23/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar_outline
  • 00:26:22

    Norsk flyktningeleir i Sverige

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Flyktningeleiren på Kjesäter utenfor Stockholm ble første stopp for nesten 50 000 norske krigsflykninger under Annen verdenskrig. I dag er det store gressplener, en pent restaurert herregård i pusset tegl og konferanselokaler på eiendommen. For 75 år siden var det som en norsk, hemmelig landsby. Svensker hadde begrenset adgang og det var nordmenn som etter tillatelse fra svenske myndigheter tok seg av driften. Det var gater og lange rekker med brakker. Norske flagg og oppstillingsplass. Tannlege, kontorer og forsamlingslokale. Gatene hadde navn som Karl Johan, Prinsens gate, Kongens gate. Og den største forsamlingsbrakken, hvor det også var spise- og festsal, ble kalt Haakonshallen.I MUSEUM blir vi med på en studietur med svenske forfattere og forskere med Anders Johansson i spissen. Johansson er kjent for sitt arbeid med å spre kunnskap om samarbeidet mellom Norge og Sverige under krigen og ikke minst for sine bøker, blant annet om de norske "politisoldatene", "Den glemte arméen".Blant de mange nordmennene som kom over grensen til Sverige var også 1200-1300 norske jøder som flyktet fra deportasjoner og forfølgelse i Norge, særlig høsten 1942 og vinteren 1943. Mange av de jødiske flyktningene var barn og kvinner og noen ytterst få kan fortsatt fortelle om sine opplevelser. Historiker Birgit H Rimstad skrev i 2016 boken "Unge tidsvitner", hvor hun intervjuer 14 av dem som opplevde flukten til Sverige og oppholdet på Kjesäter . I MUSEUM forteller Rimstad om noen av sine inntrykk.Sendt første gang 16/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • 00:26:21

    Bergenspor i Bremen

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Omkring år tusen lå norske områder under erkebispedømme Bremen-Hamburg. Og det var innbyggere fra Bremen som dominerte handelen på Bryggen i Bergen under siste del av hansatiden."Bremen er den sjeldne konstruksjonen av å være både by og bundesland, slik også Hamburg er, sier professor i historie Geir Atle Ersland. Gjennom flere programmer i MUSEUM har Ersland fortalt om og forklart hvor viktig dette handelssamarbeidet mellom byer, var i middelalderen."Vi startet på Bryggen i Bergen, fortatte til Lübeck, videre til Visby på Gotland og nå er vi i Bremen. En viktig by også for Norge, sier han."Når hansaen etter hvert brøt sammen utpå 1500-tallet fortsatte den i Bergen. Og hovedtyngden av de tyske kjøpmennene på den tiden, kom fra Bremen. I arkivene her i Bremen ligger det faktisk en arkivskatt fra den tiden. Det er det ikke så mange som vet. Det er arkiver som kan belyse historien til kjøpmenn fra Bremen som drev handel i Bergen, forteller Ersland.I restauranten under byens enestående flotte rådhus "Ratskeller Bremen", er det en egen Bergen-nisje og et veggmaleri med bergensmotiv. To spor etter fordums kontakt de to byene imellom. I Bergen er Bryggen på Unescos verdensarvliste, hele gamlebyen i,Lübeck er også på denne listen. I Bremen er det rådhuset og statuen av Roland som har fått verdensarv-status.Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstarstarstar
  • 00:26:18

    Gåsetårnet og Avaldsnes - del 2

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Gåsetårnet og Avaldsnes _ En sjøkonge var en som aldri sov under sotet ås og aldri drakk i ovnskroken. Slik står det i Ynglingesagaen, sier Dagfinn Skre. Og Avaldsnes var et sted hvor sjøkongene kunne trives, sier han.- Og hva var de konger over ? Jo, helt bokstavelig talt, de var konger over Nordvegen, over ferdselsleden langs kysten, sier Dagfinn Skre.Da Håkon den sjette bygger ut sin kongsgård på Avaldsnes på 1300-tallet har byene begynt å komme. Det sjøbaserte blir etter hvert til landbasert makt, og på 1300-tallet er det en ustabil maktbalanse mellom kongene i Sverige, Danmark og Sverige. Med den mektige hanseatiske handelsorganisasjonen som en balanserende maktfaktor mellom dem.Waldemar Atterdag - Hanseatenes styrke i det lange løp var aldri det militære, men det økonomiske. De kunne innføre handelsboikott og stenge innførselen til land. Norge fikk merke dette, sier historiker Erik Opsahl som viser rundt i de mektige ruinene etter Waldemar Atterdags store middelalderborg i Vordingborg på Sjælland. Da hanseatene angrep kongsgården på Avaldsnes og brente den ned til grunnen var de også på krigsfot med Waldemars Danmark. Faktum var at norske kong Håkon den sjette kom mye lettere fra det enn det hans danske svigerfar, Waldemar gjorde.- Hanseatene kunne lage raske våpenhviler og foreløpige avtaler. De ville ha anerkjent sine rettigheter på lengre sikt som handelsaktører i de nordiske rikene, sier Erik Opsahl.Margrete den første - Nordens største politikerBalanse mellom landene, ingen måtte dominere i Norden for mye. Det var hanseatenes politikk, sier Opsahl. På 1300 tallet hadde hanseatene stor økonomiske makt og var viktige allierte og farlige motstandere. Etter Stralsundfreden, hvor hanseatene kunne diktere vilkårene, skulle de også ha et ord med i laget om hvem som skulle velges til dansk konge etter Waldemar Atterdag.- Da viste både kong Håkon den sjette og hans kone Margrete Waldemarsdatter stor politisk dyktighet. Ved å love hanseatene å stadfeste deres handelsprivilegier i Norge, lot det mektige hansaforbundet være å blande seg inn i kongevalget. Dermed ble Håkon og Margretes mindreårige sønn Olav valgt til dansk konge.I årene som fulgte steg Margrete den første fram som Nordens mektigste politiker. Ikke bare overtok hun alle forhandlinger med hanseatene, hun greide også å samle hele det norske, svenske og danske aristokratiet rundt seg. - Selv om hanseatenes fortsetter sin balansepolitikk, får Margrete nok handlingsrom til å gjennomføre sin åpenbart bevisste politikk om å samle hele Norden, sier Erik Opsahl.Sendt første gang 2/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • 00:26:19

    Kongsgården på Avaldsnes

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Midt på 1300-tallet må den flotte kongsgården på Avaldsnes ha dominert hele Karmsundet. Kloss inntil den store Olavskirken reiste kongsgården seg i to etasjer i huggen stein, med tårn og rekker av vinduer med omramming i kleberstein. - Vinduene i første etasje har vært smalere enn rekken i andre etasje, og vi har også funnet den nederste delen av tårnets portal med huggen kleberstein og søylebaser på hver side, sier arkeolog Dagfinn Skre. Siden 2012 har Dagfinn Skre ledet den arkeologiske utgravningen på sydsiden av Olavskirken. Nå er graveprosjektet ferdig, og resultatet er intet mindre enn at en av Håkon den sjettes kongsgårder stiger frem fra grunnen.- Det er likhetstrekk med Håkonshallen, sier Dagfinn Skre. Kongsgården på Avaldsnes var omtrent 10 meter bred, mens Håkonshallen er 17 m bred. Derimot er Kongsgården hele 50 meter lang, mens Håkonshallen er 37 meter. I MUSEUM forteller Dagfinn Skre om hvordan han tror Kongsgården kan ha sett og hvordan den kan ha blitt brukt. – Dette var ikke en borg, sier han, men et stort anlegg med kirke og kongsgård med tydelige fortifikasjoner. Uten tvil har skipstrafikken gjennom Karmsundet vært helt avgjørende for at kong Håkon 6. Magnusson satset så mye her. Og da er det særlig forholdet til hanseatene som er viktig, sier Skre.Og så viktig var dette kontrollpunktet med den hanseatiske handelen at da det brøt ut krig med hansaen midt på 1300-tallet ble hele kongsgården på Avaldsnes brent ned til grunnen av hanseatiske leiesoldater.- Vi har funnet sotlagene etter herjingene, sier Dagfinn Skre.I MUSEUM besøker vi også den danske kong Waldemar Atterdags store middelalderborg Vordingborg på sydenden av Sjælland, helt ut mot Østersjøen. Det er historieprofessor Erik Opsahl som forteller om 1300-tallets befestninger, hanseatenes krigsstrategi, Waldemar den onde og hans datter Margrete den første. Pluss kilder som omtaler hanseatenes opphold på Avaldsnes. Dette er del 2) en serie på to programmer om Vordingborg, hanseatene og Avaldsnes. Sendt første gang 25/11 2017.

    starstarstarstarstar
  • 00:26:17

    Gravfeltet på Vang

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Gravfeltet på Vang i Oppdal er nærmere en kilometer langt og utgjør omkring 100 mål. Arkeologene har registrert 900 gravhauger og det er å anta at det finnes et stort antall uregistrerte flatgraver i feltet."I Oppdal holdt folk på tradisjonen med felles gravplass helt fram til kristendommen kom og endret skikkene. Det er ikke funnet en eneste gårdsgrav fra vikingtid i kommunen, sier Kristin Prestvold, fylkesarkeolog i Sør-Trøndelag.Feltet ligger ganske tett opptil Riksvei 70 som går vestover inn i Surnadal. E6 ligger øst for feltet. Oppdal har vært en viktig knutepunkt gjennom alle tider. Funnene som er gjort i gravene, er av høy kvalitet. Det er flotte sverd, trolig smidd i Tyskland og enda lenger sør i Europa. Det er bronsearbeider fra de britiske øyer. "Funnene gjenspeiler stedets rikdom i denne perioden. Og rikdommen må først og fremst være frembragt gjennom de rike naturresursene som er i dette området. Først og fremst villreinen, sier Prestvold.Nå arbeider kommunen, fylket og kulturmyndigheter for å gjøre dette kulturminnet kjent. Det skal bygges ny portal og Ingvill Dalseg håper at gjenstander fra gravene kan utstilles i Kulturhuset. Hvor gjenstander skiftes ut år om annet. Det er Vitenskapsmuseet i Trondheim som besitter funnmaterialet fra gravfeltet."På 1800-tallet var det mang en oppdøling som gravde i gravhaugene og tok med seg gjenstander hjem. Mange av disse er senere levert til kulturvernmyndighetene og oppbevares nå på vitenskapsmuseet.Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstar_outlinestar_outlinestar_outline
  • 00:26:20

    Carl Deichman og bøkene

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    1700-tallet var opplysningstidens gullalder. Man trodde at kunnskap ville gjøre menneskene gode og at bøker var veien til kunnskap. - Carl Deichmann var virkelig et barn av sitt århundre, sier konstituert biblioteksjefKnut Skansen. I dag ville vi kanskje ha kalt ham grynder, han drev med bergverksdrift og var dypt interessert i mange vitenskaper, språk og litteratur. Og han bygde opp en stor boksamling som han testamenterte til Kristiania by da han døde i 1780.- Men han var på ingen måte en del av allmuen, snarere tvert imot. Og hans boksamling var ikke forløperen for Folkebibliotekene, det var et vitenskapelig bibliotek med bøker på latin, tysk, hebraisk, dansk og engelsk.I MUSEUM følger vi også med Ole-Kristian Skimmeland ned i det aller helligste magasinet i biblioteket på Hammersborg. Der står fortsatt nesten hele den 6000 bind store samlingen til Carl Deichmann intakt i sine rulleskap. Vi får noen smakebiter fra samlingen, som blant annet Isaac Newtons "Principia" fra 1687 og Tycho Brahes illustrerte, vitenskapelige presentasjon av instrumenter til utforskning av verdensrommet. Men mest av alt bøker om historie, geografi og praktisk gruvedrift- Deichmann var ikke en bibliofil. Han samlet på bøker han skulle bruke. Det er ikke praktbind til utstilling, men praktiske håndbøker han brukte.Programmet sendt første gang 11/11 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstar_outlinestar_outline
  • 00:26:21

    Majak, Nagra og tidssignalet

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Fra gulv til tak, hundrevis av paller, tusenvis av gjenstander, rulleskap, dokumenter og fotografier. Historiegruppa i NRK har gjennom mange tiår på frivillig basis systematisk tatt vare på NRKs tekniske utstyr.- Mye av dette har jeg rett og slett plukket opp av containere, sier Jens Haftorn, somhar vært en drivkraft i den dugnadsbaserte Historiegruppa i NRK i mange år. De fleste av medlemmene i Historiegruppa har svært lang fartstid i NRK. Veteran Truls Hansen startet på NRK-kurs i 1964 og har vært med på det meste innenfor fjernsynsutviklingen både på Marienlyst og på distriktskontorene. – Det har mange tilfeldigheter i måten NRK har tatt vare på sin tekniske historie, sier Hansen. – Blant annet husker jeg at et stort lager av teknisk utstyr vi hadde i Tryvannstårnet i all hemmelighet ble fraktet til Askøysenderen ved Bergen da det skulle bygges om på Tryvann. Man var redd for at utstyret ble kastet hvis det ikke ble gjemt unna. – Men så brant det på Askøysenderen og mye av det eldste tekniske utstyret ble ødelagt, blant annet de aller første båndopptakerne og miksebordet vi brukte i Ste Studio, sier Hansen.Spion-Nagra og opptrekkbar båndopptakerI MUSEUM forteller Kristian Ludvik Bøhmer, Jens Haftorn og Truls Hansen om noen av de gjenstandene som Historiegruppa nå overlater til Norsk teknisk museum. Vi får blant annet høre om Majak, Nagra og hvordan tidssignalet og Grovens pausesignal ble laget. - Dette er gull verdt for Norsk teknisk Museum, sier Frode Weium som forteller at utstyret de nå overtar fra NRK etter hvert skal restaureres og legges ut på Digitalt Museum. Programmet sendt første gang 4/11 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar_outline
  • 00:26:01

    Hjartdal kulturlandskap

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    I mange år hadde Vegvesenet et skilt stående langs Europavei 134 i Hjartdal hvor det sto kun ett ord : Bondeopprør. Og en pil som pekte oppover i lia. Turen opp dit er vel verdt et besøk, for bygda Hjartdal er usynlig nede fra veien. Man må opp i høyden for å se et av Norges flotteste kulturlandskap. - Her er det så mange fredede hus og bygninger at det er det stedet i Telemark hvor det flest slike hus på ett sier Eystein Andersen fra Telemark Fylkeskommune.Presten MB Landstad gjorde sagn og folkeminne fra Hjartdal kjent, og malere som Tiedemann og Gude, Harald Kihle og Henrik Sørensen var stadig på besøk. Og nå er altså gården Sud-Åbø midt i Hjartdal, med alle sine bygninger, beitemarker, steingarder, rydningsrøyser og utmark ført opp på den eksklusive listen "utvalgte kulturlandskap i landbruket". Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, med godkjenning av sine to departementer, som velger ut de mest verdifulle områdene i hele Norge, og høsten 2017 står det 32 slike områder på listen.- For å komme på denne listen må det være store, kulturhistoriske verdier i området, det må være store, biologiske verdier. Og først og fremst så må det være realistisk å drive landskapet videre. Vi må ha interesserte grunneiere, sier seniorrådgiver Ragnhild Hoel hos Riksantikvaren. Sammen med Anne Aasmundssen fra Fylkesmannen i Telemark, Eystein Andersen fra Telemark fylkeskommune og gammelordfører Olav Tho viser de fram bygninger og kulturlandskap i MUSEUM. - Landskapet må åpnes, her må vi ha fritt utsyn, sier Olav Tho, som selv er født og oppvekst i bygda. – Bondeopprøret i 1540 endte med skuffelse, dødsdommer og svik fra Kongen. Men når den nye veitunnelen åpner, og tungtrafikken forsvinner, da skal vi markedsføre oss som "En gylden omvei", og da kan alle se hvor flott det er her, sier Olav Tho. Programmet sendt første gang 28/10 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • 00:25:06

    Reformasjonen ingen ville ha

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Reformasjonen i Norge virket ikke. Mens det i Danmark ble framgang og optimisme var det først og fremst misnøye og nostalgi som preget Norge. - I Danmark mente biskop og konge at man måtte gå forsiktig fram i Norge, så det ikke skulle bli opprør. Norge var et «luthersk ville vesten», sier professorArne Bugge Amundsen. – Den katolske kirken var en hverdagskirke, sier historiker Øystein Rian. Det var kirker over alt, de var åpne hele døgnet og folk kom og gikk. Omtrent som supermarkeder i dag. Folk kunne be til sine helgener i sidealterne, ofre gaver og leve sine liv i kirken. Etter reformasjonen ble de fleste kirker stengt og den lutherske kirkeordning virket fjern for folk flest. De vendte seg bort fra kirken og fortsatte med en slags «undergrunnskirke» hvor mange av de katolske ritualene overlevde i flere hundre år.- Språkskiftet fra norsk til dansk var allerede ferdig før reformasjonen, sier språkforsker Ivar Berg, som minner om at den eneste, norske helten i det danske statskuppet var biskop Olav Engelbrektson. – Men han skrev på dansk, sier Berg. I MUSEUM forteller også professor Arne Bugge Amundsen om hvordan teologer og historikere har sett på reformasjonen gjennom de fem hundre årene som har gått. Noen mente det var Guds straffedom og at det snart var på tide med en ny reformasjon. Men først og fremst må man si at det tok minst 250 år før Norge ble luthersk. Det skjedde først med pietismen, sier Bugge Amundsen. Sendt første gang 21/10 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • 00:25:51

    Marcus Thrane 200 år

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Marcus Thrane kalte seg selv sosialist, men var mot revolusjon. Han sto i spissen for en stor massebevegelse av Arbeiderforeninger, fra Christiania og Drammen via Sørlandet til Trøndelag i nord. På det meste hadde Thranittene 30.000 medlemmer, med egen avis, sentralstyre og landsmøter. Stemmerett for alle menn, bedre kår for husmenn, ordentlige skoler, en verneplikt som man ikke kunne kjøpe seg ut av. Rettferdighet og ytringsfrihet. Opplysning og moderne fremskritt, med inspirasjon fra Europa. Det var Marcus Thranes program, uttrykt gjennom en petisjon til kong Oscar.- Marcus Thrane trodde ikke på Stortinget, sier historiker Tore Pryser. Det var landsmøtet, eller Lilletinget, som var reformbevegelsens øverste organ og da kongen avslo petisjonen ble det vedtatt å gjøre revolusjon.- Thrane prøvde å få omgjort vedtaket, og det er vel litt uklart om medlemmene var helt enige om hva de hadde vedtatt. I hvert fall ble det grunn god nok til å arrestere lederne og knuse bevegelsen, sier Pryser.I MUSEUM besøker vi Sagene lunsjbar, som i gamle dager lå vegg i vegg med "Kai-salen", stedet der Thrane holdt sitt siste møte i Norge. Vi møter også Ruth Hemstad på Nasjonalbiblioteket, hvor hun viser fram en lang rekke dokumenter, håndskrifter, aviser og til og med et maleri signert Marcus Thrane. Sendt første gang oktober 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • 00:25:51

    Seilkutteren Boy Leslie

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Boy Leslie er en "Brixham trawler", en seilkutter bygget i England i 1911. Med sine 79 fot og 6 m bredde, et dypgående på 3,10 gaffelrigget med storseil og mesan, baugspryd og klyvere, hadde den kraft nok til å trekke en 12 meter bred bom bak seg, hvor trålen var festet.Det ble bygget flere tusen slike kuttere i England fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig, men de ble fort for gammeldags da større dampbåter og moderne ismaskiner kunne forsyne London og industribyene med fisk på en mer effektiv måte. Mange av dem fikk et nytt liv på norske hender, til bruk i makrellfiske eller lastefart langs kysten. Da ble de ombygd og forandret og etter hvert kondemnert. Slik gikk det også nesten med Boy Leslie, men i 1979 ble den kjøpt av en forening med private entusiaster i Arendal.- I dag er Boy Leslie et seilende kulturminne for hele Nordsjøområdet når det gjelder denne typen båter, sier styreformann Bjørn Abrahamsen i Fartøyvernforeningen som eier og driver Boy Leslie.Etter en flere år lang restaurering, med et budsjett på rundt 14 millioner kroner og med store tilskudd fra Riksantikvaren, er nå Boy Leslie mer enn ship shape. Nå fremstår denne seilkutteren slik den gjorde da den kom fra verftet i England. I MUSEUM blir det seiltur ut fra Pollen i Arendal, gjennom Galtesundet og ut for å smale på kulingen ved Lille Torungen.- Skuta kan godt gjøre både 10 og 12 knop, sier skipper Abrahamsen, som også kanfortelle at Boy Leslie på andre året på rad vant den prestisjefylte "Limfjorden rundt"- regattaen for klassiske seilbåter i september 2017. Programleder Øyvind Arntsen, sendt første gang oktober 2017

    starstarstarstarstar
  • 00:25:51

    Massefangst i Reinheimen

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Reinsdyr har vært en viktig ressurs i fjellbygdene i mange tusen år. På Verket i 1200 meters høyde sør for Lesja sentrum, ble det fanget og slaktet rein i stor skala fram til midten av 1200-tallet."Konturene av fangstanlegget på Verket viser oss så tydelig hvordan fangsten har foregått. Det er så pedagogisk for oss som forsøker å analysere denne storstilte virksomheten, sier forsker Per Jordhøy i NINA – Norsk institutt for naturforskning.Det var lokalhistorikeren og grafikeren Tor Einbu som tilfeldigvis nærmest tråkket opp i anlegget på en fjelltur i 1999. Han oppdaget et steinsatt hull i bakken. Han forsto det var menneskeskapt. Så fant han ett til og i forlengelsen lå hulla plassert så rett som en snor videre i terrenget. Det var restene etter stolperekker som reinen intuitivt ikke vil forsere – en stor versjon av såkalte skremmepinner som er funnet i breområder. Det er senere funnet hundrevis av slike stolpehull flere kilometer utfra det som var slakteplassen og der hustuftene fortsatt er å spore."Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Men arkeologer skal grave for å avdekke hemmelighetene. Uansett – Verket har vært et stort anlegg for å fange reinen – avlive den, partere skrottene og frakte alt ned i bygda. Vi har funnet mye hesteskosøm i området som indikerer dette, sier Per Jordhøy.Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstarstarstar
  • 00:25:44

    Steinalder på Sotra

    · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Småsei eller pale, hvalkjøtt, alke, geirfugl og hasselnøtter. Dette var hverdagskost i steinalderen når man bodde i kystlandskapet vest for Bergen.- Det er ingen som sulter når de bor ved kysten., sier arkeolog Leif Inge Åstveit.Han er prosjektleder for en flere år lang arkeologisk undersøkelse av traséen til den nye firefelts motorveien som skal gå fra Bergen til Sotra. Ved slutten av årets gravesesong er det en stor kjøkkenmødding, en mengde godt bevarte bein fra fisk, hval og sjøfugl som har gledet arkeologene mest.- Med morderne DNA-undersøkelser og avansert datering kan vi nå finne ut ganske nøyaktig hva steinaldermenneskene spiste og følge hvordan kosten varierte fra sesong til sesong, sier Åstveit.Det har også vakt oppsikt at det ble påvist hull etter ekstra store bærestolper på en boplass ikke langt fra dagens strandlinje. – Kanskje var dette en form for samlingspunkt eller et fast sted befolkningen kom tilbake til i hver fangstsesong. Kanskje det var hval de fanget her for seks tusen år siden, sier Åstveit. I programmet møter vi også arkeologene Christine Tøssebro og Kim Darmark. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet sendt første gang 23/9 2017

    starstarstarstarstar