Episodes

  • 00:26:27

    Bergensk 17. mai

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Det er noe spesielt med 17. maifeiringen i Bergen. Trønderne var tidligere ute, men bergenserne har tatt igjen med salutter og vardebrenning, avdukinger, fire prosesjoner, vikingskip, stolpeklatring og kapproing. Alt med lange tradisjoner.
    «Vi elsker tradisjoner og fest, sier 17. maikomiteens leder, Erik Næsgaard.
    Universitetsbibliotekar Bjørn Arvid Bagge har befattet seg mye med 17. mai-historien i Bergen. Ja, han har skrevet en stor bok om feiringen.
    «Bergenserne var konservative og kongetro. Så når Karl Johan ikke ønsket 17. mai-feiring, så feiret de ikke her i byen. Men feiringen kom desto sterkere tilbake, forteller Bagge.
    Et særtrekk ved feiringen er at 17. mai er blitt brukt til avdukingsdag av statuer av byens store sønner. Wilhelm Frimann Koren Christie, Ole Bull og Christian Michelsen, er alle avduket under stor festivitas i byen. Alle viktige navn i norsk historie. I dag legges det ned kranser ved statuene. I tillegg ble også statuen av Bjørnstierne Bjørnsson, avduket på 17. mai i 1917.
    Og like før midnatt – da flærrer fyrverkeriet over byen og festdagen er over.

  • 00:26:17

    Anglo-Saxiske kongedømmer

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    “Anglo-Saxon Kingdoms, art, word, war” het en storslått utstilling som ble vist på British Library våren 2019. Køene sto flere hundre meter ut i gaten forbi Kings Cross Station og perrong 9 og trekvart i London hver eneste dag, og alt var utsolgt. Hvorfor ?

    - De anglosaksiske kongedømmene var selve starten på alt som er britisk i dag, sier
    kurator Claire Breay på British Library. Hun har ledet et stort prosjekt hvor dokumenter, bøker og gjenstander fra hele den Anglo-Saksiske perioden på De britiske øyer har blitt samlet.
    - Kontakten med det kontinentale Europa, idéene som fulgte med alle de forskjellige innvandrings- erobrings og bosettingsbølgene. Det er røttene våre, og de kan ikke skilles fra den europeiske felleskulturen. sier hun. Men legger fort til at det ikke er ment som noen kommentar til Brexit. British Library skal ikke ha noen mening i slike saker.

    Anglo-Skandinavia

    I MUSEUMs vandring rundt på utstillingen er det seniorarkivar Jo Rune Ugulen Kristiansen fra Arkivverket i Bergen som er vår veiviser. Han er middelalderhistoriker og har selv sittet mange ganger på lesesalene her.

    - Jeg jobber jo vanligvis med yngre dokumenter, sier Kristiansen, som har et spesielt ansvar for de aller eldste, håndskrevne dokumentene i Arkivverket. Men her, sier Kristiansen, kan vi møte mange av navnene vi kjenner fra de norrøne sagaene i samtidige, autentiske kilder.

    Mot slutten av den Anglo-Saksiske perioden, på 900 og 1000-tallet, var innslaget av skandinaviske erobrere, handelsmenn og bønder, med andre ord vikingene, så stort på De britiske øyer at det er riktig å kalle den delen av perioden for Anglo-Skandinavisk. Og i dokumenter, håndskrevne bøker, avtaler og tegninger møter vi blant andre kong Knut den mektige og hans dronning Emma. Knut var sønnesønn av Harald Blåtann, sønn av Svein Tjugskjegg som erobret England og ble selv en av Europas mektigste konger med hele sitt Nordsjørike , inkludert Norge. På utstillingen kan vi blant annet finne en hel «lovtale», en bok på latin, som forteller om dronning Emma og kong Knuts liv. I «Enconium Emma Reginae» fra 1041 finner vi også en tegning som viser de to.

    Av de eldste dokumentene som forteller om vikingenes England på utstillingen er lovteksten som regulerer forholdet mellom Alfred den store og vikingkongen Guthrum. Den er antakelig fra ca 890 og viser starten på det som senere ble Danelagen og det danske og skandinaviske kongedømmet på De britiske øyer.


    Medvirkende: Curator Claire Breay, British Library, seniorarkivar Jo Rune Ugulen Kristiansen, Arkivverket, Bergen. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 11/5 2019

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • 00:26:06

    Folkvang på Kråkerøy

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Med bedehuset på den ene siden av veien og arbeiderbevegelsens forsamlingslokale på den andre, var det ikke lang vei fra frelse til fortapelse.

    - Her var det dansefester i helgene, arbeiderbevegelsens studiesirkler og møter i løpet av uka og ikke minst, Hakke Hakkespett og iskremen Pin-Up til alle barna på 1.mai. Pin-Up’en var pakket i tørris, og den kunne vi ha det moro med etter at iskremen var spist opp. Og 16mm filmen som vi barna skulle se på 1.mai, den røk som regel bestandig.

    Det er Museums programleder Jan Henrik Ihlebæk som forteller om hvordan det var i gata der forsamlingslokalet Folkvang fortsatt ligger. For mange er dette stedet kjent som der landsfader Einar Gerhardsen tok avstand fra kommunistene i Norge. Det skjedde i den berømte «Kråkerøytalen» i februar 1948, like etter at Sovjetunionen hadde invadert Tsjekkoslovakia. Talen ble innledningen til en helt ny tid i norsk arbeiderbevegelse.

    Men i MUSEUM er det ikke de politiske følgene av talen det handler om, mer et slags nostalgisk dykk tilbake i tiden og et blikk på hvordan Folkvang i dag er innhentet av «den nye tid». Restaurert på utsiden og forvandlet til leiligheter i den høye prisklasse på innsiden.

    I programmet får vi også høre klipp fra NRKs historiske arkiv, hvor blant andre de lokale tidsvitnene. Ap-veteranen Steinar Brynhildsen og mangeårig NKP’er, Odd Ragnar Kristiansen, forteller om hvordan det var å være til stede og høre Gerhardsen tale i 1948 og hvordan politiets overvåking av kommunister startet. Klippene er hentet fra et program Jan Birger Arentz laget i 2004. Fra arkivet hører vi også Einar Gerhardsen selv tale på Folkvang. I 1988 kom Gerhardsen nemlig tilbake til Kråkerøy, og det ble gjort et amatøropptak på kassettspiller som vi får høre utdrag fra.

    I MUSEUM banker vi på døren til Folkvang og seilmaker Synnøve Bråthen slipper oss inn. Der det før var grupperom er det nå systue for seil og i hovedsalen er alt forandret. Nå er det gipsplater, nye gulv, bad og elektriske ledninger. Det skal bli leiligheter i høy prisklasse.

    - På utsiden er det gjort et flott arbeide, hele fasaden skal restaureres tilbake til slik det var i mellomkrigstiden da huset ble bygget. Men inni er alt annerledes, sier Synnøve Bråthen, som ennå har noen måneder igjen før også hennes seilverksted med utsikt mot Glomma, Nøkledypet båthavn og Gamlebyen blir gjort om til leiligheter.

    Medvirkende: Synnøve Bråthe. Fra NRKs radioarkiv : Odd Ragnar Kristiansen, Steinar Brynildsen og Einar Gerhardsen. Programledere : Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen.

    Sendt første gang 1.mai 2019

  • 00:26:03

    Holmestrand Aluminium

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    - Jeg tror det er elleve prosent damer i tungindustrien. Det skulle vært mange flere, sier hovedverneombud Kate Yvonne Skilbrei ved Hydro Holmestrand
    - Det heter tungindustri, men det er ikke tungt å jobbe her. Vi må bruke kraner og trucker, så det er mye tyngre å jobbe i helsevesenet. Men det er 5-skift systemet som er tungt, sier hun.

    I MUSEUM tar Skilbrei oss med rundt i de forskjellige produksjonslinjene ved det enorme fabrikkanlegget i Holmestrand som har døgnkontinuerlig drift. Vi ser kaldvals og varmvals, smelting, fres og alt som hører med. Den største produksjonshallen er mer enn 350 meter lang og inntrykket av å gå rundt inne i de store hallene er en magisk blanding av orden, regler, enorme krefter og verdier, høye lyder, dype smell og mange bevegelser.

    - Allerede på 1990-tallet begynte fabrikken her å omstille til å ta imot resirkulert aluminium, og nå er dette en mønsterbedrift i hele konsernet, sier historiker Kasper Søyland.
    -
    I boken «Aluminiumindustrien i Holmestrand 100 år», som var Hydra gave til de ansatte ved hundreårsjubileet i 2017, fortelles historien om hvordan det var Norsk Hydros store anlegg på Rjukan, Notodden og utbyggingen av kraftindustrien på Vestlandet på begynnelsen av 1900-tallet som skapte forutsetningene for aluminiumsproduksjonen i Holmestrand.

    - En av Sam Eydes tidlige samarbeidspartnere, Sigurd Kloumann, startet egen virksomhet og hadde store planer om å levere aluminium til hermetikkindustrien, sier Søyland.

    I stedet for Stavanger ble det Holmestrand, for der fantes det et miljø for sveising av aluminium, en teknologi som var helt ny. Dermed ble det Holmestrand og verkene i Høyanger som samarbeidet.

    I MUSEUM forteller også historiker Kristin Skjelbred ved Vestfoldmuseene om de nye planene for Aluminiumsmuseet og hvordan kjøkkentøy ble det store produktet fra Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand.

    - Det var en enorm forandring som skjedde, også i hjemmene, da industrialiseringen kom på starten av 1900-tallet, sier Skjelbred. Istedenfor vedkomfyrer skulle husmødrene bruke strøm og elektriske komfyrer. Kvinnens arbeidsplass skulle effektiviseres. Og vi ser reklamer fra elektrisitetsverkene på den tiden som sier.
    - Slit mindre, smil mer og kom elektrisk.

    Medvirkende:. Kate Yvonne Skilbrei, Kasper Søyland og Kristin Skjelbred. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 27/4 2019

  • 00:26:19

    Katolsk påske

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Med Jan Schumacher og Kaja Kollandsrud. Programleder Øyvind Arntsen.

    Verdighet, gull, glans og polykrome skulpturer. Alt dette beskriver middelalderens kirkekunst, men det er lett å overse det aller viktigste:

    - Moderne mennesker bærer med seg en ryggsekk med holdninger. Vi er preget av en beundring for den monokrome antikken med sine hvite skulpturer og marmor. I middelalderen var det så mye farger, gull og glans at moderne mennesker i dag ofte synes det er vulgært å se på.

    Det er seniorforsker Kaja Kollandsrud på Kulturhistorisk museum i Oslo som sier dette når hun tar oss med inn i kirkekunstavdelingen. Vår første stopp er Madonnaen fra Hedalen, som vises som en replika med så mye gull og gilde farger at den ikke lenger passet så godt i sin opprinnelige kirke.

    - Men slik var fargeprakten, sier Kollandsrud. Istedenfor hvite eller ensfargete skulpturer i tre, brukte man mange farger for å skape et polykromt uttrykk hvor fargene er med på å forme skulpturene rent fysisk, sier Kollandsrud.

    Et blikk inn i Paradis

    I MUSEUM forteller Kollandsrud om hvordan fargene ble konstruert. Gull var ikke gull, men høypolert sølv, som et speil, og det ble lagt en gul, transparent lasur over. Det samler lyset og lever og funkler. Det var helt levende. Når man ser det, er det nesten så man faller gjennom overflaten. Og det er det nærmeste man kan komme for å få et blikk inn i Paradis. Man skal egentlig bli litt «mo i knærne» av hvor vakkert det er, sier Kollandsrud.

    - Vi som er klassiske kirkehistorikere har som regel vært opptatt av tekst, idé og tanker, sier Jan Schumacher. Men dette er en flott tilnærming mellom det teologiske og gjenstandsforskningen. Det har vært et fruktbart møte og har løftet Middelalderens anseelse For den har vært baksnakket i mange år, sier Schumacher.

    Den stille uke – en protest mot NRK

    I MUSEUM forteller også Schumacher litt om hvordan den katolske påske feires i dag. Den stille uke, for eksempel, det er et uttrykk vi bruker som en protest mot NRK og alle medier og alle som snakker om «påskeuken», sier ham.

    For katolikker starter påsken 1.påskedag. Så går det seks søndager fram til pinsen. Det er den egentlige påsken for oss katolikker, sier Jan Schumacher.

    Sendt første gang Påskeaften, lørdag 20/4 2019.



  • 00:26:21

    De levende døde

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I 1857 sto Pleiestiftelse nr 1 ferdig i Bergen. I tillegg var Reitgjerdet ved Trondheim nettopp bygget som leprasykehus og man hadde Reknes i Molde pluss et eget forskningssykehus for lepra i Bergen. Allerede før reformasjonen var St.Jørgens hospital et hjem for spedalske.

    Immunsvikt
    – Dette er den største satsingen noensinne i Norge på å utrydde en sykdom, sier professor i forebyggende medisin, Lorentz M Irgens. Stortinget vedtok flere lover om isolasjon og behandling, men selv om Armauer Hansen ble berømt for å finne leprabasillen, var det ingen kur mot sykdommen. – Lepra er en immunsviktsykdom som forutsetter proteinmangel og flere andre betingelser, sier Irgens, som i MUSEUM viser fram det originale laboratoriet til Armauer Hansen, som fortsatt oppbevarer originale kroppsdeler på sprit fra leprapasienter.

    På Vestlandet fikk tusenvis av nordmenn denne diagnosen, og allerede før reformasjonen ble det bygd et eget sykehus for spedalske i Bergen, etter hvert kjent som St.Jørgens hospital. I dag står hospitalet intakt slik det var fra 1700-tallet, med sovesaler, driftsbygninger og en egen kirke. Og det var på bakgrunn av forskningen på St.Jørgens at leprabasillen endelig ble funnet.

    Sammensatt versjon av to programmer.
    Dette programmet er en redigert versjon av to programmer.Sendt påsken 2019.04.16 Programmet om St.Jørgens ble første gang sendt i 2001 og programmet fra Pleiestiftelsen ble sendt i 2009.

    Medvirkende : Sigurd Sandmo, Yngve Nedrebø og Lorentz Irgens. Programleder Øyvind Arntsen.

  • 00:27:16

    Kirkekunst i Bergen

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    En forsmak på himmelen

    - Mye kan forandre seg, ... " men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager", skrev Sigrid Undset da hun skulle beskrive menneskenes tanker og begreper i middelalderen. Professor Henrik von Achen ved Universitetsmuseet i Bergen sier det samme. Han er katolikk, og forsøker å forklare hva en helgen er. For det må forklares for de fleste nordmenn.

    I middelalderen var ikke religion noe man ordnet med et par timer hver søndag formiddag. Man gikk i kirken tre ganger i uken, og det hverdagslige liv var helt gjennomsyret av symboler, bilder, begreper og forestillinger som sprang ut fra kirkens lære. Inne i selve kirkerommet møtte man forkynnelsen i farger, lys, gull, vellukt og musikk.

    – En forsmak på himmelen, sier von Achen, som viser rundt i en av Norges flotteste utstillinger av kirkekunst. Den spenner fra fra 1200-tallet til pietismen på 1700-tallet.

    Vi spør om hvor helgene ble av etter reformasjonen. For de forsvant egentlig ikke, men fikk en annen form innenfor kirkekunsten. Og hva med det voldsomme kaos av drager og symboler på stavkirkene. Hvorfor var det ikke isteden kors eller andre kristne symboler ?
    - Ved å gå inn i middelalderens symboler og tankegang begynner gjenstandene å tale, sier von Achen. Som vil at de besøkende skal ut av sin egen tid og gå innover. Innover i seg selv.

    Programmet ble sendt første gang i 2004. Programleder Øyvind Arntsen.


  • 00:26:38

    Middelalderkirken på Kinn

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    På øya Kinn helt ytterst i skjærgården utenfor Florø ligger en av Norges flotteste middelalderkirker. Ifølge sagnet bygd av munker på flukt fra forfølgelse i England på 1000-tallet, eller kanskje av en av katolsk helgen som har forsvunnet i historiens mørke.



    Kirken står der, helt innunder fjellet og med havet rett utenfor, med et enestående vakkert interiør. Det er en blanding av ornamenter og intakt utsmykking fra tiden både før og etter reformasjonen. Her, på denne øya som fortsatt er uten vei, med tre fastboende og anløp av rutebåten en sjelden gang, ble denne sjeldne kirkekunsten restaurert av eksperter fra NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, i 2004.



    Ved hjelp av fiskelim laget av magesekken på stør, blir centimeter for centimeter av altertavlen reddet fra tidens tann.


    Medvirkende : Malerikonservator Jørgen Solstad, NIKU, daværende kirkeverge Kurt Rylandsholm i Kinn kirkelige fellesråd. Programleder : Øyvind Arntsen.

    Sendt første gang i 2004. Påskepodkast og sending april 2019.

  • 00:26:13

    Runesteinen på Kuli

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Grubleseminar på Nordmøre med Jan Ragnar Hagland, Terje Thun, Arne Kruse, Per Hasle, Margrethe C Stang, Morten Stige og Tove Eivindsen. Programleder Øyvind Arntsen.. Sendt første gang 13/4 2019.

    Innhold :
    På runesteinen på Kuli står det at bautaen ble reist da «kristendommen hadde virket 12 vintre i Nuriki». I hvert fall er dette runeforsker Jan Ragnar Haglands tolkning.

    - Men det er ikke sikkert det er riktig, sier Hagland, som argumenterer både for og imot sin tolkning av teksten på runesteinen.

    Dette er også metoden for alle grubleseminarer, sier grubleveteran Morten Stige. Denne gangen er det ikke en middelalderkirke, men den helt spesielle runesteinen som ble reist en gang rundt år 1000 på øya Kuli mellom Edøy og Smøla på Nordmøre\ som er fokuspunktet for grubleseminaret. Forskere med forskjellige fagområder kommer sammen i sin egen fritid for å prøve idéer og tanker mot hverandre. Og kanskje blir det en bok til slutt.

    Det er ordet «Nuriki», eller kanskje «Nordveg» som er ett av grublepunktene. Hva kalte man de geografiske områdene langs hovedleia før navnet gikk over til å betegne en politisk enhet, et land, et rike ? Og var det aller eldste navnet «Leithland», landet langs leden, slik det fremstår i irske kilder fra 850-tallet ? I MUSEUM forteller språk- og stedsnavnforsker Arne Kruse om sine teorier.

    Et annet hovedpunkt i grubleriene er om det står at kristendommen «har virket» i 12 vintre, eller om det ganske enkelt slås fast at det er «tualf uintr» siden kristendommen kom til «Nuriki».
    Det ene er en faktaopplysning, det andre er et sterkt utsagn, nærmest en PR-erklæring. Særlig siden hele den ene flatsiden av bautaen er preget av et stort, kristent kors.


    Årringsdateringer

    Terje Thun fra NTNU, en av Nordens fremste forskere på årringsdateringer og dendrokronologi forteller i MUSEUM om hvordan det lenge var umulig å komme fram til en eksakt datering av de trestokkene som er funnet i myra like ved stedet der man tror Kulisteinen ble reist.

    - Først trodde jeg det var Svartedauden, sier Terje Thun. I en lang periode på 1200 og 1300-tallet går byggevirksomheten kraftig tilbake, og da blir det vanskelig å finne tømmer og bygningsmaterialer man kan sammenligne i årringsdateringene. Men nå har vi tettet dette hullet og vi kan si temmelig sikkert at trebroen i myra like ved Kulisteinen ble hugget i året 1003, sier Thun.
    -
    Og i tillegg kan Thuns årringsstudier tydelig vise at det var en tydelig forverring av klimaet i en lang periode før Svartedauden slo ut befolkningen. Uårene må har startet i 1258, sier Thun. Et funn som stemmer med alle andre årrings-kronologier fra denne perioden i hele Norden og resten av Europa.

    Teksten på steinen transkribert: Thorir ok Hallvardr reistu stein denna ept Ulfljot???
    Tualf uintr hafdi kristindomr um rett / verit i Nuriki……

  • 00:26:04

    Bergens torturkammer

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    I dag er Veiten 3. i Bergen sentrum mest kjent for byens uteliv. Men i dette bygget hadde Gestapo sitt hovedkvarter hele krigen igjennom. Her døde flere motstandsmenn etter brutal tortur under avhør. Nå skal celleavdelingen bli museum.
    «Det er snart 80 år siden 2. verdenskrig brøt ut. For oss er det fortsatt viktig å fortelle denne delen av krigshistorien til kommende generasjoner. Veiten 3. er et ypperlig autentisk sted å drive slik formidling. Det har vi allerede erfaring med, sier Gita Frimannslund Storegjerde . Hun er museolog og kulturviter, og sekretær i Gestapomuseets forening.
    Foreningen ble stiftet i 2012 og 2020 håper hun at museet i Veiten 3. kan være en realitet.
    «Riksantikvaren har gitt oss støtte og vi håper å få samlet nok midler til nødvendige arbeider, sier hun.
    Tidsvitnet Norvald Bolstad (95) fikk selv smake torturistenes voldsomhet da han som meget ung mann ble arrestert. Familien hans drev illegal virksomhet. Den hjalp folk som prøvde å komme seg til England.
    «Vi ble også tatt for å høre på radio, forteller Bolstad
    Selv stjal han også en Colt pistol fra en høyere tysk offiser. Etter først å ha vært innom Sikkerhetspolitiet (SIPO) ble han ført til Veiten 3.
    «De var ganske hardhendte. De banket meg med gummikøller og jeg ble løftet opp slik at skuldrene mine fikk seg en alvorlig knekk. Det har jeg slitt med hele livet, forteller Bolstad.
    Kjell Wernøe mistet både sin onkel og far under krigen. Onkelen var under avhør i hovedkvarteret.
    «Han visste at tyskerne torturerte. Så i et ubevoktet øyeblikk greide å han å kaste seg ut gjennom vinduet i 4. etasje og rett i døden, forteller nevøen Kjell Wernøe.
    Faren til Terje Olsen, Reidar, var en aktiv motstandsmann i Bergen. Han ble tatt i et bakhold og bragt til Veiten 3. I løpet av noen timer ble han så hardt torturert at han døde senere på dagen.
    «Far hadde selv drept to fra statspolitiet, forteller Terje Olsen.
    Dang Inge Magnussons farfar var Oscar Magnusson. Også han ble torturert. Det skjedde over lang tid og han ble etter hvert sent til Tyskland.
    «Farfar var en utrolig sterk person. Etter krigen ble han leder for Krigsinvalideforeningen og var med å kjempe fram krigsseilerpensjon til de etterlatte, forteller barnebarnet.
    Magnusson fikk St.Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje og skrev boken «Jeg vil leve» som ble utgitt i 1967.
    Gestapomuseets forening håper å kunne åpne museet neste år.

  • 00:26:27

    Historier om Lofotfisket

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Hels siden isen slapp taket for 10 000 år siden har gyteklar skrei seget fra Barentshavet inn mot kysten av Nord-Norge. For tusen år siden ble fisket komersielt og over 500 år sto firsket for 80 prosent av den norske eksportverdien.
    "Lofotfisket er ikke en lokal historie. I høyeste grad er det hele nasjonens historie. Så betydningsfullt er det, sier museumsdirektør og arkeolog Geir Are Johansen.
    Han leder Museum Nord og arbeider nå får å få et nasjonal senter i Vågan som forteller hele denne historien. Prosjektet heter Skrei.
    Fra februar til ut i april er flere tusen fiskere på feltene utenfor Lofotveggen. Fiskerne kommer nær sagt fra hele landet. Det er stor virksomhet på alle fiskemottakene og det ttransporteres fisk ut til markede med trailere. Mye fisk blir fortsatt hengt til tørk på hjeller som finnes nær sagt over alt i Lofoten.
    "For tusen år siden utviket det seg en kaupang her i Vågan eller Vagar. Fire, fem hundre mennesker boddet her og rorbuene sto tett i tett. ''de fysiske sporene etter denne byen - den eneste i Nord-Norgei middelalderen, fantes kanpt, men stedet var omtalt i skriftlige kilder. I 1980 startet utgravningene og jeg var selv med som unggutt og hjalp arkeollogene. Funnene viste at her hadde det vært stor trafikk fra hele europa, ja, vi har funnet gjenstander som kan lokaliserestil Syria, forteller Johansen.
    Lofotmuseet ligger i Vågan og er er en stor væreiergård bevart. Her er naust med fembøringer og flere andre båttyper.
    "Båtene forteller oss hvor krevende og slitsomt dette fisket var i tidliger.
    Programleder Jan Henrik Ihlebæk

  • 00:36:31

    «Ryggsekken» og TV-huset

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    «Oversøster en trapp opp». Skyggen av de en gang pålimte bokstavene kan så vidt skimtes i den hvite, italienske marmoren som pryder den avstengte inngangen i B-fløyen i det fredede Kringkastingshuset på Marienlyst.

    - Her har det vært tysk feltsykehus under krigen, og i flere år etter krigen var det norsk sykehus før Helsedirektoratet og Arbeidsdirektoratet flyttet inn.
    Det er bygningssjef i NRK gjennom mange tiår, Per Christian Brachel, nå pensjonist og medlem av NRKs veterangruppe, som forteller under stjernehimmelen i glass og marmor som nå bare er en innvendig transportvei og nødutgang. Men den er fredet, i likhet med skuespillerfoyeren, Store Studio, det ene hørespillstudioet og enkelte andre rom i Kringkastingshusets første byggetrinn.

    «Ryggsekken»

    I denne del 2) av MUSEUMs reportasje om Kringkastingshusets historie, er det NRK-veteranene Truls Hansen, Svein Sandnes og Per Christian Brachel som er veivisere. Vi er på vei til «Ryggsekken», et provisorisk tilbygg i to etasjer som henger på baksiden av mellomfløyen i Kringkastingshuset, ikke langt fra Nitimestudioet. I dag er det blant annet et radiostudio der, men en gang i tiden ble det skapt kringkastingshistorie i dette rommet.

    - I 1954 bygde man dette for å romme den helt spede starten på fjernsynssendingene. Det startet oppe i tårnet på Tryvann, men det ble fort for tungvint, så man flyttet studioet for prøvesendingene ned hit til «Ryggsekken», sier Brachel.

    I 1960 bygget man et annet midlertidig fjernsynsstudio i verkstedfløyen og det var der den offisielle åpningen fant sted. Men i de første, prøvende årene av norsk fjernsyn var det i Ryggsekken det skjedde, sier Brachel.

    TV-huset

    For å komme over fra Kringkastingshuset, som først og fremst rommer NRKs radiohistorie, over til den nye tid, med det store og moderne TV-huset fra 1969 og etter hvert samordning av nyhetene i radio og TV i et eget hus, med nettdesken og flere nye bygg, må vi gå over en bro som nesten er som et eget NRK-museum.

    - Her står noen av NRKs aller første studiokameraer, avspillingsutstyr og ikke minst en stor samling premier fra inn- og utland.
    - Jeg tror vi har den største samlingen Montreux-roser utenfor BBC, sier Truls Hansen, som selv har vært med på flere av disse berømte produksjonene.
    -
    I MUSEUM går vi gjennom noen av de store TV-studioene og får høre om hva som finnes på grid ’en, hvorfor gulvet må tåle en elefant på ett ben og hvordan det gikk til da radioen ekspanderte til «Einar i tre kanalar».

    I podkastutgaven av dette programmet fortsetter turen i hørespillstudioene og videre til Store Studio

    Medvirkende : Per Christian Brachel, Truls Hansen og Svein Sandnes. Programleder Øyvind Arntsen.
    Sendt første gang 21/3 2019

  • 00:26:21

    Arkeologi ved Femerntunnel

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Rett øst for fergeleiet i Rødbyhavn pågår en svært omfattende arkeologisk utgravning. Arbeidet er utløst av den kommende senketunnelen som skal binde sammen Lolland og Tyskland. Funnene som allerede er gjort gjør oss bedre kjent med steinaldermennesket.
    «Gjennom undersøkelser av DNA som vi fant i en bjørketjæreklump, kom vi svært nær en ung kvinne som levde i dette området for 5000 år siden. Hun var mørk i huden, spiste gjerne and og hun var plaget av herpes.
    Det forteller inspektør og arkeolog Bjørnar Måge ved Lolland Falster museum. Han er prosjektleder for utgravningene som har pågått i flere år og som vil fortsette flere år til.
    Tre, fire kvadratkilometer skal undersøkes. Det er i område hvor betalingssystemet og sjakten til selve senketunnelen skal ligge. Dette var en gang en grunn fjord med med mye fisk og rikt dyreliv. Der var det gunstig å bo for steinaldermennesket.
    Fra Østersjøkysten og et stykke inn i landet har arkeologene gjort mange funn fra steinalder, bronse- og jernalder til vikingtid.
    «I motsetning til i Norge har vi funnet mye organisk materiale fra steinalderen. Blant annet flere stokker som er brukt i et større system for fiskefangst. Her er det bein av ku og hest og også noen skjelettrester etter mennesker. Funnene blir gjenstand for spennende forskning i årene som kommer. Nå er det om å gjøre å samle mest mulig materialet før de virkelig store anleggsmaskinene kommer for å bygge tunnelen, sier Måge.
    Fort kort tid siden fant kollega Søren Jensen et prakteksemplar av en skolest-øks som trolig stammer fra områdene mellom Tsjekkia og Tyskland. Det viser at Femernbelt – altså sundet mellom Rødby og Puttgarden, har vært en samferdselsåre i flere tusen år.
    Den nye tunnelen blir en senketunnel. Det skal bygges gigantiske tunnelelementer som skal slepes ut i sjøen og senkes ned i en sjakt på bunnen. Delene blir så støpt sammen og tømt for vann. Det blir fire felts motorvei og to jernbanespor. Tunnelen vil gi en solid tidsbesparelse for godstrafikk mellom Skandinavia og kontinentet. Prosjektet er kostnadsberegnet til nærmere 80 milliarder norske kroner.
    «Tunnelen er en investering for fremtiden, slik de tenkte for flere tusen år siden når de bygget fiskerianlegg i den fjorden vi nå graver i. De regnet med at det ville lønne seg, slik myndighetene regner med at tunnelen også vil. De tenkte sånn som oss sier prosjektleder Bjørnar Måge.

  • 00:31:45

    Glemte vikingskip

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Mange vet om Oseberg, Gokstad og Tune. Men det er minst 150 funn av båtgraver fra jernalder og vikingtid langs Norskekysten, fra Oslofjorden til Kvaløya i Troms.
    Fjørtoft, Bårset, Kvalsund, Grønnhaug, Storhaug, Brekka, Valle og Myklebost. Det er bare noen få av dem. Med Jellhaug i Østfold som det helt siste i rekken.

    I MUSEUM i dag skal vi høre mer om de «glemte» vikingskipene, med skipsdelene fra Rongskipet, Kvalsund og Myklebost som eksempler,

    - Det er fascinerende at det finnes så mange spor etter skip fra jernalder og vikingtid. Ikke så velbevarte som de som står på Bygdøy, men fragmenter, små rester etter mange forskjellige skip. Og her står vi ett av disse nesten glemte funnstedene, sier arkeolog Bård Gram Økland fra Bergens Sjøfartsmuseum

    I MUSEUM forteller Økland om funnhistorien til det såkalte Rong-skipet i Øygarden. Bare noen få kilometer i luftlinje fra havaristedet til KNM Helge Ingstad ble det funnet en veldig godt bevart mastefisk på rundt 3 meter og flere andre deler av et vikingskip i 1941.

    - Det var Bernhard Færøyvik som undersøkte stedet like etter krigen. Da fant han noen åre-fragmenter og andre små deler fra skipet i eik og furu. Han sammenlignet mastefisken med den i Tuneskipet både i størrelse og alder og daterte Rong-skipet til midt på 900-tallet.

    I MUSEUM forteller Bård Gram Økland om forskjellige teorier om hvordan skipet havnet i myra. Var det et forlis, et depot eller kanskje en rituell ofring ? Også den lokale navnetradisjonen kan gi hint til hva som skjedde her for 1300 år siden.

    I MUSEUM besøker vi også Bergens Sjøfartsmuseum og ser nærmere på de fragmenter og deler av vikingskip som er utstilt der. Blant annet kjølen og et spant fra Kvalsundskipet. Pluss noen fantastiske dragehode-utskjæringer fra omkring år 700.

    Rett over gaten, i Universitetsmuseet, møter vi også instituttleder Asbjørn Engevik. Han har hentet fram noen av de flotteste funnene fra Myklebostskipet.

    - Dette var antakelig det aller største av alle vikingskipene vi kjenner til i Norge, sier Engevik. Men det ble brent før haugen ble lagt over, og kommer derfor i skyggen av de andre. Men det er bevart 44 skjoldbuler, en bronsekjele med brente bein og tre flotte emaljeutsmykninger. Pluss en stor mengde skipsnagler. Skipet har vært minst 25 meter langt, sier Engevik.

    Podkastversjonen er litt lengre enn det programmet som ble sendt første gang i P2 lørdag 9/3
    Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:20

    Vår eneste vikinghjelm

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    Hjelmene er et av de sterkeste vikingsymbolene vi har. Men vi har bare én bevart hjelm fra vikingtiden. Den går under navet Gjermundbu-hjelmen og ble funnet i en gravhaug utenfor Hønefoss i 1943. Nå fremstår den mer komplett enn noen gang.
    «Hvorfor vi ikke har funnet flere hjelmer, er ikke godt å si. Vi mangler ikke sverd og andre gjenstander fra denne tiden. Kanskje det ikke var tradisjon for å legge hjelmen til den døde i gravhaugen. Vi vet ikke, sier arkeologisk konservator Vegard Vike ved Kulturhistorisk museum.
    «Vi er jo heldige som i det minste har denne hjelmen sier, arkeolog og universitetslektor Ellen Marie Næss.
    Det var en bonde på Gjermundbu som skulle anlegge frukthage. Da begynte han å grave i haugen. Han tok ut gjenstander. Etter hvert ble arkeologiske myndigheter kontaktet og gjenstandene sikret. Det var i 1943 i et okkupert Norge.
    «Tenk hvilket bytte tyskerne kunne fått kontroll over. Men krigen var kommet langt og nazistene hadde annet å tenke på enn vikinghjelmen.
    «Hjelmen kunne fort ha havnet i Berlin, men heldigvis har vi den her hos oss, sier Ellen Marie Næss.
    Gjermundbu-hjelmen har ikke vært komplett. Men i de senere månedene er den blitt mer hel. Konservator Vegard Vike forteller;
    «Jeg begynte å lete i magasinene våre. Det ligger mye der og etter hvert fant jeg noen deler som har tilhørt hjelmen. De er renset og nå føyet på plass. Det finnes sikkert enda flere deler, men de få vi lete etter senere.
    Gjermundbu-hjelmen er en av tre skandinaviske hjelmer fra vikingtid. En er på Gotland og en i Danmark, men det er Gjermundbu-hjelmen som er den best bevarte. Store internasjonale museumsinstitusjoner henvender seg stadig for å få låne den til utstillinger.

  • 00:26:21

    Risøbank i Mandal

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Hvem skulle trodd at Norge fikk sitt første oljeraffineri allerede i 1863 ? Mer enn hundre år før Norge ble en oljenasjon. Vil du høre mer om det, kan du bli med Ulf Aanonsen og programleder Øyvind Arntsen på en spasertur ved Risøbank i neste utgave av MUSEUM.

    For mer enn 150 år siden var det røyk og damp og oljesøl overalt på Kanelstranda i det som i dag er et vakkert turområde like utenfor Mandal. Der det i dag er flotte strender, vandrestier og badeplasser ble det bygget to store fabrikker tidlig på 1860-tallet. Et oljeraffineri og en fabrikk for parafinlamper.

    - Her bygde Salvesenbrødrene et helt oljeraffineri, men uten å ha patentet i orden, sier styreleder Ulf Aanonsen i Risøbank Interkommunale Selskap.

    I MUSEUM vandrer vi rundt i turområdet på Risøbank hvor Aanonsen forteller om hvordan to brødre i Mandals berømte Salvesenfamilien kom hjem fra Skottland og utnyttet et hull i de skotske patentrettighetene.

    - Det var vel ingen som hadde tenkt på muligheten av at noen kunne frakte kull helt fra
    Skottland for å raffinere det her i Norge, sier Aanonsen. Kullet var spesielt oljerikt og het «cannel coal». Kanskje er det et hint til hvorfor det heter «kanelstranda», hvem vet.
    Produktet var parafin til lamper, tjære og kunstgjødsel.

    Men først og fremst parafin. Salvesenbrødrene var godt etablert i Skottland og drev handel over hele verden med kull og hvalolje og i flere år gikk også virksomheten på Risøbank godt.

    - Men så ble fabrikken utkonkurrert og prisene på parafin sank så mye at «Parafin Oil Company» begynte å importere råolje til raffinering istedenfor kull. Og da fikk de driftige Salvesenbrødrene bygget Norges aller første oljetanker. Det var fortsatt seil på den tiden, men det var også Norges første jernskip med dobbel bunn, sier Aanonsen.

    I MUSEUM får vi også høre om Risøbank IKS og det flotte huset som Lord Salvesen, Edward Theodore Salvesen, fikk bygd som familiens feriested i 1901. I dag er huset fredet av Riksantikvaren og området der raffineriet lå er kjøpt av staten og brukes til turformål.

    - Dette var feriestedet til en av de store handelsfamiliene i Skottland, utvandret fra Mandal, og i mange år i privat eie. Men da Staten kjøpte det og kommunen overtok driften, så er stedet åpent for alle. Nå ynder vi å si at når du kommer hit, så kommer du ikke som gjest. Da kommer du hjem til deg selv, sier daglig leder Håkon Sødal.

    Sendt første gang 23/2 2019, Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:20

    Dollhuset Oslo Hospital

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Historien til Oslo hospital i Gamlebyen i Oslo, starter allerede i middelalderen. Etter noen hundre år som bosted for fattige, ble det landets første psykiatriske sykehus.i 1776 Arkivet til hospitalet er nå innlemmet på prestisjelisten Norges dokumentarv, som er den norske delen av Unescos liste over «verdens umistelige kulturarv».

    - Her er det historisk materiale av nasjonal interesse og ikke minst er det svært viktig Oslo-historie, sier kunsthistoriker Kirsti Gulowsen. Hun er leder for de private samlingene som er innlemmet i Oslo byarkiv.

    Arkivet ligger i Maridalsveien 3 i Oslo, i bygninger som tidligere rommet Nora fabrikker.

    Historiker Hedvig Vollsnes forteller at Oslo hospital er sprunget ut av Franciskanerklosteret som ble etablert på 1200-tallet i det som nå er Gamlebyen i Oslo.

    - Klosterne på den tiden hadde omsorg for syke og fattige. Etter reformasjonen videreførte Oslo hospital denne virksomheten på sitt vis, forteller Vollsnes.

    I arkivet til Oslo hospital er det regnskaper, sykejournaler og jordbøker som samlet gir et helt unikt bilde av virksomheten tilbake til tidlig på 1600-tallet.

    Det fremgår av materialet at Dollhuset – som det er blitt kalt – den første tiden var rett og slett å låse inn de som var sinnsyke. Etter hvert ble det gitt behandling. I dag er Oslo hospital fylt opp med psykiatere og psykologer..

    - Virksomheten drives fortsatt så å si i samme ånd, forteller administrerende direktør, Anne Lise Arnesen.

    Programmet sendt første gang 16/2 2019. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

  • 00:26:18

    Brennpunkt Arkivet

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Et digitalt minnesmerke kaller Stiftelsen Arkivet i Kristiansand sitt store prosjekt med å samle historiene til absolutt alle som seilte på norske skip under Annen verdenskrig. Både kvinner og menn, engelske førstereisgutter og kinesiske mannskap. Til sammen var det mer enn 30.000 krigsseilere.

    - Det var uten tvil Jon Michelet som kom med idéen, og uten ham hadde det ikke blitt noe krigsseilerarkiv, sier faglig leder Bjørn Tore Rosendahl.

    Til å begynne med ble mye av arbeidet gjort av frivillige med stor støtte fra private sponsorer, men fra 2016 har det kommet en fast bevilgning på Statsbudsjettet til Norsk senter for krigsseilerhistorie.

    I MUSEUM forteller Rosendahl og historiker Thomas V.H. Hagen om hvordan Stiftelsen Arkivet de senere årene har fornyet både formidling og forskning.

    - Vi er mer opptatt av den globale betydningen krigsseilerne hadde, som Norges mest betydningsfulle bidrag til den allierte krigføringen. Og i skildringen av Annen verdenskrig her hjemme, ser vi mer på de valgene hvert enkelt menneske måtte gjøre. Alt det måtte tas standpunkt til, sier Hagen. Han har forsket spesielt på «hverdagsmotstand» under krigen, med kinobesøk som eksempel.
    I MUSEUM forteller også Bjørn Tore Rosendahl om forholdet mellom den norske eksilregjeringen og deres britiske vertskap.

    - Min forskning viser at i behandlingen av reglene for Nortraship og de norske krigsseilerne, hadde den britiske regjeringen en mye større innflytelse enn det vi har visst tidligere, sier Rosendahl.
    -
    Blant annet ble 390 norske krigsseilerne stilt for «norske» domstoler i engelske byer dersom de nektet å reise ut og ta hyre. Dette måtte de engelske myndigheter tillate, og det var sterkt kontroversielt, sier Rosendahl. Det kunne forekomme at krigsseilere som nektet å reise ut fra havner i USA ble «arrestert» av norske kontrollører og bragt til England for å bli stilt for retten.
    Sendt første gang 9/2 2019. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:31

    Språket i Älvdalen

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    Svenske språkmyndigheter mener at älvdalsk, er en svensk dialekt. Innbyggerne selv mener bestemt det er et eget språk. Uansett - det er få andre i Sverige som forstår hva de sier.
    «Det var en stor opplevelse å høre talemålet. Det er første gang, og var svært interessant, sier professor emeritus, Sylfest Lomheim.
    Han var med MUSEUM til Älvdalen for å høre og lære og kommentere.
    «Älvdalsk har en del trekk som er veldig gamle. Fra norrøn tid og kanskje enda eldre tider, sier han. Slikt finner vi ikke andre steder i Norden, fortsetter Lomheim.
    I dag er det anslagsvis 2500 mennesker som behersker «dalska» som de selv sier. Gjennom foreningen Ulum dalska – det betyr; la oss snakke älvdalsk, pågår en kamp for å få språket godkjent som eget minioritetsspråk. Svenske språkmyndigheter holder fast ved at det er en svensk dialekt.
    «ISO – den internasjonale standariserings-organisasjonen, har gitt oss status som eget språk, forteller leder i Ulum dalska – Emil Eriksson.
    Han forteller at hans bestefars generasjon fikk juling på skolen om de snakket älvdalsk på skolen. Det varte helt fram til 50-60-tallet.
    Språkforsker og lærer Stephan Jacobsson Schulstad er pessimist på språkets vegne. Han bor og arbeider i Älvdalen. Han har lært seg språket og er nå med i en offensiv for å styrke undervisningen blant unge.
    Sylfest Lomheim mener älvdalsk har likheter med en del norske dialekter og at älvdalsk heller mer mot det vestnordiske framfor det østnordiske, altså det dansk-svenske.
    Leder ved Institutt for lingvistikk på Universitetet i Oslo, Piotr Garbacz, er vokst opp i Polen, studerte nordiske språk i Sverige og underviser nå norske studenter i norsk grammatikk. For få år siden tok han doktorgrad på et emne i älvdalsk.
    «Älvdalsk er viktig kulturarv og helt spesielt i svensk språklig sammenheng, sier han.
    «Hvorfor snakker de slik akkurat der!
    «På 1000-1100-tallet var det godt å bo i Älvdalen. Det var gode tider. Senere kom det nedgangstider. Folk flytta fra området. De som ble igjen fikk et sterkt fellesskap, som igjen bidro til at språket ble beholdt og utviklet. Svært få flyttet dit på den tiden fordi det ikke var attraktivt å bo der. Det er et forsøk på forklaring, sier Piotr Garbacz.

  • 00:26:17

    Lønnruner

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I vikingtid og middelalder var runeskriften utbredt i hele Skandinavia, men det var mer enn én måte å skrive på. Ville man virkelig mestre denne kunsten, så måtte man også beherske å skrive i koder.
    - Det store flertallet runetekster er skrevet på «vanlig måte», men noen få er kryptert eller bevisst endret og forvansket, sier Kjell Jonas Nordby. Han leverte sin doktorgrad om lønnruner høsten 2018.

    - Jeg har studert 113 forskjellige lønnruneinnskrifter og jeg tror at mange av dem rett og slett var ment for å «skryte» eller bevise at runeristeren behersket alle skrivekunstens regler, sier Nordby.

    Han mener det fantes runedikt og allegorier som måtte læres utenat. Små rim og regler som hadde allegorier til hver enkelt rune. Hver rune hadde et navn, kanskje nettopp for at man skulle lære lydverdien av dem. Det er typisk at innskrifter som har innslag av lønnruner ofte har teksten «kan du lese dette» (råd runar thessa) i kode og resten i «vanlig» stil.

    «Istill, tistill, mistill»

    Dette er en typisk regle eller formel som man tidligere ofte betraktet som en magisk kode, sier Nordby. Den er kjent fra flere innskrifter og er også nevnt i sagatekster.

    - Men disse formlene opptrer ikke bare i magiske kontekster, men er også brukt som rene lære-regler, rett og slett som lydmalende små vers som skulle gjøre det lettere å lære rekkefølge og lydverdier av runene. Jeg tror dette var helt vanlig, sier Nordby,

    I MUSEUM forteller Nordby om hvordan han har studert og gjennomgått en rekke forskjellige lønnrunekoder. Som regel består de av en stav med et antall kvister på hver side. Men det er også andre metoder. En av kodene har lenge vært en stor gåte blant runeforskere. Den kalles «Jotunvillur», eller villede jotnene, lett omskrevet kunsten å villede gudene.

    - Denne koden er nevnt i en tekst fra 1500-tallet, og den har vært ansett som helt umulig å dekode. Men jeg tror jeg har løsningen, sier Nordby.
    -
    Han foreslår at denne lønnrune-koden er mer et læremiddel enn en kommunikasjonsmåte. Den skulle rett og slett brukes for å pugge runenavn, ikke til å skrive beskjeder.

    Helt til slutt i MUSEUM kommer det noen arkivklipp fra at Museumsprogram fra 2009. Der får vi høre nå avdøde Terje Spurkland fortelle både om lønnruner og andre innskrifter fra innsiden av Maeshowe på Orknøyene.
    Sendt første gang lørdag 26/1. Programleder Øyvind Arntsen