Episodios

  • 00:36:31

    «Ryggsekken» og TV-huset

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    «Oversøster en trapp opp». Skyggen av de en gang pålimte bokstavene kan så vidt skimtes i den hvite, italienske marmoren som pryder den avstengte inngangen i B-fløyen i det fredede Kringkastingshuset på Marienlyst.

    - Her har det vært tysk feltsykehus under krigen, og i flere år etter krigen var det norsk sykehus før Helsedirektoratet og Arbeidsdirektoratet flyttet inn.
    Det er bygningssjef i NRK gjennom mange tiår, Per Christian Brachel, nå pensjonist og medlem av NRKs veterangruppe, som forteller under stjernehimmelen i glass og marmor som nå bare er en innvendig transportvei og nødutgang. Men den er fredet, i likhet med skuespillerfoyeren, Store Studio, det ene hørespillstudioet og enkelte andre rom i Kringkastingshusets første byggetrinn.

    «Ryggsekken»

    I denne del 2) av MUSEUMs reportasje om Kringkastingshusets historie, er det NRK-veteranene Truls Hansen, Svein Sandnes og Per Christian Brachel som er veivisere. Vi er på vei til «Ryggsekken», et provisorisk tilbygg i to etasjer som henger på baksiden av mellomfløyen i Kringkastingshuset, ikke langt fra Nitimestudioet. I dag er det blant annet et radiostudio der, men en gang i tiden ble det skapt kringkastingshistorie i dette rommet.

    - I 1954 bygde man dette for å romme den helt spede starten på fjernsynssendingene. Det startet oppe i tårnet på Tryvann, men det ble fort for tungvint, så man flyttet studioet for prøvesendingene ned hit til «Ryggsekken», sier Brachel.

    I 1960 bygget man et annet midlertidig fjernsynsstudio i verkstedfløyen og det var der den offisielle åpningen fant sted. Men i de første, prøvende årene av norsk fjernsyn var det i Ryggsekken det skjedde, sier Brachel.

    TV-huset

    For å komme over fra Kringkastingshuset, som først og fremst rommer NRKs radiohistorie, over til den nye tid, med det store og moderne TV-huset fra 1969 og etter hvert samordning av nyhetene i radio og TV i et eget hus, med nettdesken og flere nye bygg, må vi gå over en bro som nesten er som et eget NRK-museum.

    - Her står noen av NRKs aller første studiokameraer, avspillingsutstyr og ikke minst en stor samling premier fra inn- og utland.
    - Jeg tror vi har den største samlingen Montreux-roser utenfor BBC, sier Truls Hansen, som selv har vært med på flere av disse berømte produksjonene.
    -
    I MUSEUM går vi gjennom noen av de store TV-studioene og får høre om hva som finnes på grid ’en, hvorfor gulvet må tåle en elefant på ett ben og hvordan det gikk til da radioen ekspanderte til «Einar i tre kanalar».

    I podkastutgaven av dette programmet fortsetter turen i hørespillstudioene og videre til Store Studio

    Medvirkende : Per Christian Brachel, Truls Hansen og Svein Sandnes. Programleder Øyvind Arntsen.
    Sendt første gang 21/3 2019

  • 00:26:21

    Arkeologi ved Femerntunnel

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    Rett øst for fergeleiet i Rødbyhavn pågår en svært omfattende arkeologisk utgravning. Arbeidet er utløst av den kommende senketunnelen som skal binde sammen Lolland og Tyskland. Funnene som allerede er gjort gjør oss bedre kjent med steinaldermennesket.
    «Gjennom undersøkelser av DNA som vi fant i en bjørketjæreklump, kom vi svært nær en ung kvinne som levde i dette området for 5000 år siden. Hun var mørk i huden, spiste gjerne and og hun var plaget av herpes.
    Det forteller inspektør og arkeolog Bjørnar Måge ved Lolland Falster museum. Han er prosjektleder for utgravningene som har pågått i flere år og som vil fortsette flere år til.
    Tre, fire kvadratkilometer skal undersøkes. Det er i område hvor betalingssystemet og sjakten til selve senketunnelen skal ligge. Dette var en gang en grunn fjord med med mye fisk og rikt dyreliv. Der var det gunstig å bo for steinaldermennesket.
    Fra Østersjøkysten og et stykke inn i landet har arkeologene gjort mange funn fra steinalder, bronse- og jernalder til vikingtid.
    «I motsetning til i Norge har vi funnet mye organisk materiale fra steinalderen. Blant annet flere stokker som er brukt i et større system for fiskefangst. Her er det bein av ku og hest og også noen skjelettrester etter mennesker. Funnene blir gjenstand for spennende forskning i årene som kommer. Nå er det om å gjøre å samle mest mulig materialet før de virkelig store anleggsmaskinene kommer for å bygge tunnelen, sier Måge.
    Fort kort tid siden fant kollega Søren Jensen et prakteksemplar av en skolest-øks som trolig stammer fra områdene mellom Tsjekkia og Tyskland. Det viser at Femernbelt – altså sundet mellom Rødby og Puttgarden, har vært en samferdselsåre i flere tusen år.
    Den nye tunnelen blir en senketunnel. Det skal bygges gigantiske tunnelelementer som skal slepes ut i sjøen og senkes ned i en sjakt på bunnen. Delene blir så støpt sammen og tømt for vann. Det blir fire felts motorvei og to jernbanespor. Tunnelen vil gi en solid tidsbesparelse for godstrafikk mellom Skandinavia og kontinentet. Prosjektet er kostnadsberegnet til nærmere 80 milliarder norske kroner.
    «Tunnelen er en investering for fremtiden, slik de tenkte for flere tusen år siden når de bygget fiskerianlegg i den fjorden vi nå graver i. De regnet med at det ville lønne seg, slik myndighetene regner med at tunnelen også vil. De tenkte sånn som oss sier prosjektleder Bjørnar Måge.

  • ¿Faltan episodios?

    Pulsa aquí para actualizar resultados

  • 00:31:45

    Glemte vikingskip

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Mange vet om Oseberg, Gokstad og Tune. Men det er minst 150 funn av båtgraver fra jernalder og vikingtid langs Norskekysten, fra Oslofjorden til Kvaløya i Troms.
    Fjørtoft, Bårset, Kvalsund, Grønnhaug, Storhaug, Brekka, Valle og Myklebost. Det er bare noen få av dem. Med Jellhaug i Østfold som det helt siste i rekken.

    I MUSEUM i dag skal vi høre mer om de «glemte» vikingskipene, med skipsdelene fra Rongskipet, Kvalsund og Myklebost som eksempler,

    - Det er fascinerende at det finnes så mange spor etter skip fra jernalder og vikingtid. Ikke så velbevarte som de som står på Bygdøy, men fragmenter, små rester etter mange forskjellige skip. Og her står vi ett av disse nesten glemte funnstedene, sier arkeolog Bård Gram Økland fra Bergens Sjøfartsmuseum

    I MUSEUM forteller Økland om funnhistorien til det såkalte Rong-skipet i Øygarden. Bare noen få kilometer i luftlinje fra havaristedet til KNM Helge Ingstad ble det funnet en veldig godt bevart mastefisk på rundt 3 meter og flere andre deler av et vikingskip i 1941.

    - Det var Bernhard Færøyvik som undersøkte stedet like etter krigen. Da fant han noen åre-fragmenter og andre små deler fra skipet i eik og furu. Han sammenlignet mastefisken med den i Tuneskipet både i størrelse og alder og daterte Rong-skipet til midt på 900-tallet.

    I MUSEUM forteller Bård Gram Økland om forskjellige teorier om hvordan skipet havnet i myra. Var det et forlis, et depot eller kanskje en rituell ofring ? Også den lokale navnetradisjonen kan gi hint til hva som skjedde her for 1300 år siden.

    I MUSEUM besøker vi også Bergens Sjøfartsmuseum og ser nærmere på de fragmenter og deler av vikingskip som er utstilt der. Blant annet kjølen og et spant fra Kvalsundskipet. Pluss noen fantastiske dragehode-utskjæringer fra omkring år 700.

    Rett over gaten, i Universitetsmuseet, møter vi også instituttleder Asbjørn Engevik. Han har hentet fram noen av de flotteste funnene fra Myklebostskipet.

    - Dette var antakelig det aller største av alle vikingskipene vi kjenner til i Norge, sier Engevik. Men det ble brent før haugen ble lagt over, og kommer derfor i skyggen av de andre. Men det er bevart 44 skjoldbuler, en bronsekjele med brente bein og tre flotte emaljeutsmykninger. Pluss en stor mengde skipsnagler. Skipet har vært minst 25 meter langt, sier Engevik.

    Podkastversjonen er litt lengre enn det programmet som ble sendt første gang i P2 lørdag 9/3
    Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:20

    Vår eneste vikinghjelm

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    Hjelmene er et av de sterkeste vikingsymbolene vi har. Men vi har bare én bevart hjelm fra vikingtiden. Den går under navet Gjermundbu-hjelmen og ble funnet i en gravhaug utenfor Hønefoss i 1943. Nå fremstår den mer komplett enn noen gang.
    «Hvorfor vi ikke har funnet flere hjelmer, er ikke godt å si. Vi mangler ikke sverd og andre gjenstander fra denne tiden. Kanskje det ikke var tradisjon for å legge hjelmen til den døde i gravhaugen. Vi vet ikke, sier arkeologisk konservator Vegard Vike ved Kulturhistorisk museum.
    «Vi er jo heldige som i det minste har denne hjelmen sier, arkeolog og universitetslektor Ellen Marie Næss.
    Det var en bonde på Gjermundbu som skulle anlegge frukthage. Da begynte han å grave i haugen. Han tok ut gjenstander. Etter hvert ble arkeologiske myndigheter kontaktet og gjenstandene sikret. Det var i 1943 i et okkupert Norge.
    «Tenk hvilket bytte tyskerne kunne fått kontroll over. Men krigen var kommet langt og nazistene hadde annet å tenke på enn vikinghjelmen.
    «Hjelmen kunne fort ha havnet i Berlin, men heldigvis har vi den her hos oss, sier Ellen Marie Næss.
    Gjermundbu-hjelmen har ikke vært komplett. Men i de senere månedene er den blitt mer hel. Konservator Vegard Vike forteller;
    «Jeg begynte å lete i magasinene våre. Det ligger mye der og etter hvert fant jeg noen deler som har tilhørt hjelmen. De er renset og nå føyet på plass. Det finnes sikkert enda flere deler, men de få vi lete etter senere.
    Gjermundbu-hjelmen er en av tre skandinaviske hjelmer fra vikingtid. En er på Gotland og en i Danmark, men det er Gjermundbu-hjelmen som er den best bevarte. Store internasjonale museumsinstitusjoner henvender seg stadig for å få låne den til utstillinger.

  • 00:26:21

    Risøbank i Mandal

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Hvem skulle trodd at Norge fikk sitt første oljeraffineri allerede i 1863 ? Mer enn hundre år før Norge ble en oljenasjon. Vil du høre mer om det, kan du bli med Ulf Aanonsen og programleder Øyvind Arntsen på en spasertur ved Risøbank i neste utgave av MUSEUM.

    For mer enn 150 år siden var det røyk og damp og oljesøl overalt på Kanelstranda i det som i dag er et vakkert turområde like utenfor Mandal. Der det i dag er flotte strender, vandrestier og badeplasser ble det bygget to store fabrikker tidlig på 1860-tallet. Et oljeraffineri og en fabrikk for parafinlamper.

    - Her bygde Salvesenbrødrene et helt oljeraffineri, men uten å ha patentet i orden, sier styreleder Ulf Aanonsen i Risøbank Interkommunale Selskap.

    I MUSEUM vandrer vi rundt i turområdet på Risøbank hvor Aanonsen forteller om hvordan to brødre i Mandals berømte Salvesenfamilien kom hjem fra Skottland og utnyttet et hull i de skotske patentrettighetene.

    - Det var vel ingen som hadde tenkt på muligheten av at noen kunne frakte kull helt fra
    Skottland for å raffinere det her i Norge, sier Aanonsen. Kullet var spesielt oljerikt og het «cannel coal». Kanskje er det et hint til hvorfor det heter «kanelstranda», hvem vet.
    Produktet var parafin til lamper, tjære og kunstgjødsel.

    Men først og fremst parafin. Salvesenbrødrene var godt etablert i Skottland og drev handel over hele verden med kull og hvalolje og i flere år gikk også virksomheten på Risøbank godt.

    - Men så ble fabrikken utkonkurrert og prisene på parafin sank så mye at «Parafin Oil Company» begynte å importere råolje til raffinering istedenfor kull. Og da fikk de driftige Salvesenbrødrene bygget Norges aller første oljetanker. Det var fortsatt seil på den tiden, men det var også Norges første jernskip med dobbel bunn, sier Aanonsen.

    I MUSEUM får vi også høre om Risøbank IKS og det flotte huset som Lord Salvesen, Edward Theodore Salvesen, fikk bygd som familiens feriested i 1901. I dag er huset fredet av Riksantikvaren og området der raffineriet lå er kjøpt av staten og brukes til turformål.

    - Dette var feriestedet til en av de store handelsfamiliene i Skottland, utvandret fra Mandal, og i mange år i privat eie. Men da Staten kjøpte det og kommunen overtok driften, så er stedet åpent for alle. Nå ynder vi å si at når du kommer hit, så kommer du ikke som gjest. Da kommer du hjem til deg selv, sier daglig leder Håkon Sødal.

    Sendt første gang 23/2 2019, Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:20

    Dollhuset Oslo Hospital

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Historien til Oslo hospital i Gamlebyen i Oslo, starter allerede i middelalderen. Etter noen hundre år som bosted for fattige, ble det landets første psykiatriske sykehus.i 1776 Arkivet til hospitalet er nå innlemmet på prestisjelisten Norges dokumentarv, som er den norske delen av Unescos liste over «verdens umistelige kulturarv».

    - Her er det historisk materiale av nasjonal interesse og ikke minst er det svært viktig Oslo-historie, sier kunsthistoriker Kirsti Gulowsen. Hun er leder for de private samlingene som er innlemmet i Oslo byarkiv.

    Arkivet ligger i Maridalsveien 3 i Oslo, i bygninger som tidligere rommet Nora fabrikker.

    Historiker Hedvig Vollsnes forteller at Oslo hospital er sprunget ut av Franciskanerklosteret som ble etablert på 1200-tallet i det som nå er Gamlebyen i Oslo.

    - Klosterne på den tiden hadde omsorg for syke og fattige. Etter reformasjonen videreførte Oslo hospital denne virksomheten på sitt vis, forteller Vollsnes.

    I arkivet til Oslo hospital er det regnskaper, sykejournaler og jordbøker som samlet gir et helt unikt bilde av virksomheten tilbake til tidlig på 1600-tallet.

    Det fremgår av materialet at Dollhuset – som det er blitt kalt – den første tiden var rett og slett å låse inn de som var sinnsyke. Etter hvert ble det gitt behandling. I dag er Oslo hospital fylt opp med psykiatere og psykologer..

    - Virksomheten drives fortsatt så å si i samme ånd, forteller administrerende direktør, Anne Lise Arnesen.

    Programmet sendt første gang 16/2 2019. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

  • 00:26:18

    Brennpunkt Arkivet

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Et digitalt minnesmerke kaller Stiftelsen Arkivet i Kristiansand sitt store prosjekt med å samle historiene til absolutt alle som seilte på norske skip under Annen verdenskrig. Både kvinner og menn, engelske førstereisgutter og kinesiske mannskap. Til sammen var det mer enn 30.000 krigsseilere.

    - Det var uten tvil Jon Michelet som kom med idéen, og uten ham hadde det ikke blitt noe krigsseilerarkiv, sier faglig leder Bjørn Tore Rosendahl.

    Til å begynne med ble mye av arbeidet gjort av frivillige med stor støtte fra private sponsorer, men fra 2016 har det kommet en fast bevilgning på Statsbudsjettet til Norsk senter for krigsseilerhistorie.

    I MUSEUM forteller Rosendahl og historiker Thomas V.H. Hagen om hvordan Stiftelsen Arkivet de senere årene har fornyet både formidling og forskning.

    - Vi er mer opptatt av den globale betydningen krigsseilerne hadde, som Norges mest betydningsfulle bidrag til den allierte krigføringen. Og i skildringen av Annen verdenskrig her hjemme, ser vi mer på de valgene hvert enkelt menneske måtte gjøre. Alt det måtte tas standpunkt til, sier Hagen. Han har forsket spesielt på «hverdagsmotstand» under krigen, med kinobesøk som eksempel.
    I MUSEUM forteller også Bjørn Tore Rosendahl om forholdet mellom den norske eksilregjeringen og deres britiske vertskap.

    - Min forskning viser at i behandlingen av reglene for Nortraship og de norske krigsseilerne, hadde den britiske regjeringen en mye større innflytelse enn det vi har visst tidligere, sier Rosendahl.
    -
    Blant annet ble 390 norske krigsseilerne stilt for «norske» domstoler i engelske byer dersom de nektet å reise ut og ta hyre. Dette måtte de engelske myndigheter tillate, og det var sterkt kontroversielt, sier Rosendahl. Det kunne forekomme at krigsseilere som nektet å reise ut fra havner i USA ble «arrestert» av norske kontrollører og bragt til England for å bli stilt for retten.
    Sendt første gang 9/2 2019. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:31

    Språket i Älvdalen

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    Svenske språkmyndigheter mener at älvdalsk, er en svensk dialekt. Innbyggerne selv mener bestemt det er et eget språk. Uansett - det er få andre i Sverige som forstår hva de sier.
    «Det var en stor opplevelse å høre talemålet. Det er første gang, og var svært interessant, sier professor emeritus, Sylfest Lomheim.
    Han var med MUSEUM til Älvdalen for å høre og lære og kommentere.
    «Älvdalsk har en del trekk som er veldig gamle. Fra norrøn tid og kanskje enda eldre tider, sier han. Slikt finner vi ikke andre steder i Norden, fortsetter Lomheim.
    I dag er det anslagsvis 2500 mennesker som behersker «dalska» som de selv sier. Gjennom foreningen Ulum dalska – det betyr; la oss snakke älvdalsk, pågår en kamp for å få språket godkjent som eget minioritetsspråk. Svenske språkmyndigheter holder fast ved at det er en svensk dialekt.
    «ISO – den internasjonale standariserings-organisasjonen, har gitt oss status som eget språk, forteller leder i Ulum dalska – Emil Eriksson.
    Han forteller at hans bestefars generasjon fikk juling på skolen om de snakket älvdalsk på skolen. Det varte helt fram til 50-60-tallet.
    Språkforsker og lærer Stephan Jacobsson Schulstad er pessimist på språkets vegne. Han bor og arbeider i Älvdalen. Han har lært seg språket og er nå med i en offensiv for å styrke undervisningen blant unge.
    Sylfest Lomheim mener älvdalsk har likheter med en del norske dialekter og at älvdalsk heller mer mot det vestnordiske framfor det østnordiske, altså det dansk-svenske.
    Leder ved Institutt for lingvistikk på Universitetet i Oslo, Piotr Garbacz, er vokst opp i Polen, studerte nordiske språk i Sverige og underviser nå norske studenter i norsk grammatikk. For få år siden tok han doktorgrad på et emne i älvdalsk.
    «Älvdalsk er viktig kulturarv og helt spesielt i svensk språklig sammenheng, sier han.
    «Hvorfor snakker de slik akkurat der!
    «På 1000-1100-tallet var det godt å bo i Älvdalen. Det var gode tider. Senere kom det nedgangstider. Folk flytta fra området. De som ble igjen fikk et sterkt fellesskap, som igjen bidro til at språket ble beholdt og utviklet. Svært få flyttet dit på den tiden fordi det ikke var attraktivt å bo der. Det er et forsøk på forklaring, sier Piotr Garbacz.

  • 00:26:17

    Lønnruner

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I vikingtid og middelalder var runeskriften utbredt i hele Skandinavia, men det var mer enn én måte å skrive på. Ville man virkelig mestre denne kunsten, så måtte man også beherske å skrive i koder.
    - Det store flertallet runetekster er skrevet på «vanlig måte», men noen få er kryptert eller bevisst endret og forvansket, sier Kjell Jonas Nordby. Han leverte sin doktorgrad om lønnruner høsten 2018.

    - Jeg har studert 113 forskjellige lønnruneinnskrifter og jeg tror at mange av dem rett og slett var ment for å «skryte» eller bevise at runeristeren behersket alle skrivekunstens regler, sier Nordby.

    Han mener det fantes runedikt og allegorier som måtte læres utenat. Små rim og regler som hadde allegorier til hver enkelt rune. Hver rune hadde et navn, kanskje nettopp for at man skulle lære lydverdien av dem. Det er typisk at innskrifter som har innslag av lønnruner ofte har teksten «kan du lese dette» (råd runar thessa) i kode og resten i «vanlig» stil.

    «Istill, tistill, mistill»

    Dette er en typisk regle eller formel som man tidligere ofte betraktet som en magisk kode, sier Nordby. Den er kjent fra flere innskrifter og er også nevnt i sagatekster.

    - Men disse formlene opptrer ikke bare i magiske kontekster, men er også brukt som rene lære-regler, rett og slett som lydmalende små vers som skulle gjøre det lettere å lære rekkefølge og lydverdier av runene. Jeg tror dette var helt vanlig, sier Nordby,

    I MUSEUM forteller Nordby om hvordan han har studert og gjennomgått en rekke forskjellige lønnrunekoder. Som regel består de av en stav med et antall kvister på hver side. Men det er også andre metoder. En av kodene har lenge vært en stor gåte blant runeforskere. Den kalles «Jotunvillur», eller villede jotnene, lett omskrevet kunsten å villede gudene.

    - Denne koden er nevnt i en tekst fra 1500-tallet, og den har vært ansett som helt umulig å dekode. Men jeg tror jeg har løsningen, sier Nordby.
    -
    Han foreslår at denne lønnrune-koden er mer et læremiddel enn en kommunikasjonsmåte. Den skulle rett og slett brukes for å pugge runenavn, ikke til å skrive beskjeder.

    Helt til slutt i MUSEUM kommer det noen arkivklipp fra at Museumsprogram fra 2009. Der får vi høre nå avdøde Terje Spurkland fortelle både om lønnruner og andre innskrifter fra innsiden av Maeshowe på Orknøyene.
    Sendt første gang lørdag 26/1. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:24

    Slaveskipet Fredensborg

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_halfstar_outline
    add

    Det skulle gå over 200 år før restene etter slaveskipet Fredensborg ble funnet på bunnen øst på Tromøy ved Arendal. Funnet har knyttet oss til en forferdelig trafikk med slaver fra Afrika til Karibia.
    «For 20 år siden hadde vi den første utstillingen om dette skipet. Men da bare som presentasjon av et skip. Denne gang knytter vi utstillingen til at Fredensborg var fullt og helt med i frakt av slaver fra Afrika til Karibia. Og vi trekker linjene fram til i dag, hvor vi fortsatt har slavehandel i verden, sier historiker og rådgiver, Ingvild Velure
    På Kuben Museum og arkiv i Arendal vises en usminket utstilling. Her er brennjern som ble brukt til å merke slavene, her er bøyler som ble brukt til å lenke to og to slaver ammen i skipets lasterom.
    «Denne trekantfarten handler jo kun om en ting. Det var profitt. Fredensborg seilte fra København til Gullkysten i Afrika med våpen brennevin og krutt. Derfra bar det videre fullastet med slaver til sukkerplantasjene i Karibia. Derfra seilte det tilbake til København med det verdifulle sukkeret, litt krydder og noen få slaver som var bestilt av kjøpmenn i København, forteller Fie Skaar Trysnes. Hun er historiker og leder for formidlingsavdeling ved Kuben.
    Helt øst på Tromøy er det reist en minnevarde over Fredensborgs forlis. Lokalhistoriker Jan Ommundsen tar oss med dit. Her slår havet hardt mot granitten og det var her ute Fredensborg forliste torsdag 1. desember 1768.
    I 1974 fant de lokale dykkerne skipet. Det var brødrene Leif og Tore Svalesen og Odd Keilon Osmundsen. Foruten å dyrke dykkerhobbyen, var de også interessert i marinarkeologi. Det som var igjen av skipet ble hentet opp og danner grunnlaget for den nye utstillingen om Slaveskipet Fredensborg.
    «Anslagsvis fraktet norsk-danske skip 80 000 slaver mellom Afrika og Karibia på 1700-tallet, sier Fie Skar Trysnes.

  • 00:26:17

    Runefunn på Øverby i Østfold

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    "Erilar Raskar runor" - det er den foreløpige tolkningen av de synlige runene på en kjempestor bautastein fra 400-tallet. Glemt i hundrevis av år, men gjenbrukt som trinn i gårdstrapp og senere som hvilestein på tunet ved Øverby gård i Rakkestad i Indre Østfold. At det var runer på steinen ble oppdaget høsten 2018 til stor forbauselse og internasjonal oppstandelse.

    - Dette er blant de aller eldste runesteinene vi kjenner til i Norge og i runeforskermiljøet er det den reneste sensasjon, sier runolog Jonas Norby.

    I MUSEUM leser og tolker Nordby de runene som foreløpig er oppdaget på den massive og store Øverbysteinen. Da den ble reist som bauta for 1600 år siden raget den minst 2,5 meter i høyden. Bredden er drøye 1 meter og tykkelsen er også imponerende, minst 40 cm.

    - Det er spor etter runer også på den store flatsiden, men det er først og fremst runetegnene på den ene smalsiden av steinen vi foreløpig har forsøkt å lese og tolke, sier Nordby. Kulturhistorisk museum i Oslo og Fylkeskonservatoren i Østfold er nå i full gang med skanning og videre undersøkelser. Det er altfor tidlig å plassere steinen inn i en større sammenheng eller si noe helt sikkert om innholdet. Men noe er sikkert, sier Nordby.

    Ekstra gammelnorsk

    - Dette er språklige ytringer fra folkevandringstiden, vi kan jo kalle det «ekstra gammelnorsk», sier runeforsker Nordby.

    Språket rett før vikingtiden var en utløper fra de germanske språkene, og det ur-nordiske talemålet var dramatisk forskjellig fra norrønt, sier Nordby, som rett før jul tok sin doktorgrad på lønnruner ved Universitetet i Oslo.

    – Vi sliter litt når vi møter slike gamle kilder, sier han, og viser til at det er få andre runeinnskrifter å sammenligne med. En annen spesiell ting er at runene løper fra høyre mot venstre, noe som ikke er så vanlig, sier Nordby.

    - Det eneste vi kan lese nogenlunde sikkert er de tre ordene «Erilar, raskar runor».

    En "jarl" fra folkevandringstiden snakker

    Jeg tror ERILAR er en tittel, noe som kan minne om det yngre ordet «Earl» eller Jarl i norrønt. Ordet er kjent fra 8-9 andre runesteiner og etter mitt syn betyr det ikke «runemester» eller «runemagiker». Det er en verdslig tittel i et slags høvdingesystem, sier Nordby.

    Deretter kommer ordet RASKAR, som kan minne om et norrønt ord som betyr «komme til års», «være dyktig til noe» eller et adjektiv. Men her betegner det mannen ERILAR som et personnavn eller tilnavn. Til slutt leser vi ordet RUNOR, som betyr akkurat det, nemlig runer.

    Og da har vi en setning hvor vi savner både start og slutt, sier Nordby. Han mener det muligens kan mangle et «Ek» i starten, og kanskje et verb mot slutten av den avbrutte teksten. Da kan det tenkes at setningen kan leses som (Jeg), Jarl Raskar (skrev/hogg) runer. En mulig tolkning er da at Jarlen het Raskar og at det er han som har fått runene ristet.

    - Men det mangler mye forskning, og vi må fortsette å lese og tolke innskriften, diskutere den og vurdere flere muligheter. Dette er spennende, sier Jonas Nordby.

  • 00:26:10

    Romjulspakker fra Museum

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_outline
    add

    Den røde juletråd i pakkene under MUSEUMs juletre er hvordan juletradisjonene har endret seg og blandet seg med hverandre fra hedensk tid og til i dag. Også selve juletreet får noen kommentarer, både fra folklorist Reimund Kvideland og fra Einar Gerhardsens stemme fra arkivet. Landsfaderen forteller om en julaften i 1904 da hans far rev ned alle papirflaggene fra familiens juletre. Det var nemlig ”sildesalat” på dem, og da paset de best i ovnen.
    Røttene til det kristne julebudskap får vi av kirkehistoriker Jan Schumacher, som tar oss med til Ruthwellkorset i Skottland. Med norrøn ornamentikk og runeskrift fremstår dette store steinkorset som den reneste ”bildebibel”, ment som en forkynnelse til de hedenske innvandrere fra Skandinavia på 700-tallet, mange hundre år før kristendommen kom til Norge. Det blir også en kikk inn i Dronning Mauds kirke i Oslo, St. Edmunds, hvor kongebiograf Tor Bomann-Larsen forteller om den nye kongefamiliens første jul i 1906, og hvordan det på nære nippet hadde blitt mørke vinduer på Slottet i Oslo. Selveste kong Edward VII måtte gripe inn for å beordre datteren og hennes familie hjem til hvit jul i deres nye fedreland.

    Sendt første gang julen 2011. Programleder Øyvind Arntsen. Med Sigrid Kvaal, Tor Bomann-Larsen, Jan Schumacher og Reimund Kvideland

  • 00:26:03

    Haralds hytte

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_outline
    add

    En enkel plankehytte innunder en berghammer i Grefsenkollen er et mine over de mange som ikke fant seg bolig i Oslo etter krigen. Det var først og fremst traumatiserte krigsseilere og andre enslige som led denne skjebnen.
    «Vi snakker om flere hundre som fant seg tak over hodet i skogene eller langs elvene, forteller pensjonert skogoppsynsmann, Håvard Pedersen.
    Vi står ved hytta til Harald Olav Grande som bodde i hytta fra 1954 til 1983. Uten varme og uten vann. Han gikk hver dag på jobb til Oslo havn, sommer som vinter.
    «Denne er den eneste som er igjen av de flere hundre hyttene som lå rundt Oslo. Det er viktig at vi ikke glemmer historien til dem som hadde kjempet for landet, men som det ikke var rom for når de kom tilbake, sier Pedersen.
    Riksantikvar Hanna Geiran mener denne hytta er et skoleeksempel på hvordan lokalhistoriske krefter og entusiaster redder slike viktige kulturminner.
    «Dette er en del av vår historie og den er bortimot glemt, sier Geiran.
    Harald Olav Grande hadde selv tjenestegjort i Tysklandsbrigaden etter krigen. Da han kom hjem måtte han finne seg jobb og bolig. Jobb fikk han ved Akers mek., men husvære var det verre med. Han fant til slutt denne hytta i Grefsenkollen og ble der 29 år.
    Bildekunstneren Helene Sommer har dokumentert denne delen av livet til Harald gjennom en film.
    Det er Grefsen, Kjelsås og Nydalen historielag som nå ivaretar dette kulturminnet.

  • 00:26:10

    Fra Blåmann til Nemi

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Knoll og Tott kom ut første gang på norsk i 1911, og allerede i 1918 kom en norsk avlegger som het ”Skomaker Beck og tvillingene”. Før tegneseriene var det mer høytidelige julehefter, som ”Børnenes jul” fra 1892. Det var en kopi av danske Ernst Boyesens utgivelser, som hadde folkeopplysning, kunst, kultur og moral som hovedinnhold. Selv om det første julehefte i Norge ble gitt ut i Drammen allerede i 1819, fikk ikke juleheftene sin storhetsperiode før på 1920-tallet. Da kom Nils og Blåmann, Stomperud, Bamsemann , Jens von Bustenschiold, Haukepatruljen, Peik og mange flere. Mange av disse seriene, som ble solgt fra dør til dør på landsbygda, lever fortsatt i opptrykk av gamle utgivelser. Ved Opplandsarkivet på Lillehammer finnes en stor samling julehefter og norske tegneserier. I MUSEUM viser avdelingsleder Marit Hosar blant annet fram ”Arbeidets jul” fra 1920. Det var et sosialistisk julehefte med skarp brodd mot kristen og borgerlig feiring. Vi får også eksempler på hvordan innholdet har endret seg fram til Pondus, Nemi og Kollektivet. Borgerlig moral og folkeopplysning er erstattet med en ironisk og egosentrert humor, hvor idealet om ”god jul” er langt borte. – Juleheftene er som en temperaturmåler på det samfunnet vi lever i, sier Marit Hosar.
    Programleder Øyvind Arntsen. Dwette programmet ble sendt første gang i 2005

  • 00:26:18

    Den første oljearbeider

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Den norske oljealderens første, famlende skritt ble tatt i Stavanger på tidlig 1960-tall. I NRKs TV-serie «Lykkeland» blir denne tiden fremstilt i dramatisert form, men på Oljemuseet i Stavanger ligger alle «rekvisittene» og hele den den historien som blir fortalt i TV-serien.
    Museum har flere ganger besøkt Oljemuseet og i denne ekstrautgaven får vi høre om mange av de «episodene» som skildres i TV-serien, men denne gang fortalt av ekte tidsvitner og historikere.
    – Jeg ble vist et bilde av et boredekk og spurt om jeg kunne tenke meg sånt arbeid, sier Nordal Torstensen, Norges første ”roughneck”, som drillet etter olje på ”Ocean Traveller” i 1966.
    – Alle kjente alle, sier Torstensen, som ble intervjuet av Museum i 2002. Da fortalte han blant annet om hvordan den første gassflammen ble tent manuelt av en mann som krøp utover bommen med en fille dynket i diesel, surret fast på et kosteskaft.

    Oljefeltet Torstensen arbeidet på var Ekofisk, hvor det funnet olje i petroleumsblokk 2/4 på lille julaften 1969. Dette var verdens første oljefunn til havs, og starten på det norske oljeeventyret. I oljealderen er dette så lenge siden at Riksantikvaren har erklært de første installasjonene som teknisk-industrielt kulturminne. Oljemuseet i Stavanger er nå i full gang med å dokumentere og registrere Torstensens første arbeidsplass som musealt verneverdig.

    Programleder Øyvind Arntsen.

  • 00:26:21

    Afghanistan og Egil Skallagrimsson

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_outline
    add

    Jeg er Roger. En krigsveteran fra operasjoner i Libanon, Kosovo, Makedonia, Irak og Afghanistan.
    Slik beskriver Roger Bjorøy Karlsen seg på sin egen blogg «stepbystepwithroger». Og han legger til « To år i de sistnevnte landene har gitt meg dype mentale arr. Jeg har falt av livets hest og forsøker å finne veien tilbake til et liv med bedre kvalitet».

    Roger Bjorøy Karlsen har også vært lytter av Museums podkaster mens han har vært stasjonert ute på oppdrag. I et lytterbrev som gjorde sterkt inntrykk i Museums lille redaksjon slriver han :

    - I Afghanistan i 2014-2015 så prøvde jeg å pause fra verdens galskap med å lytte til Museum sine programmer. For å minne meg om at den verden jeg kom fra og etterhvert kom hjem til, var en fredelig en, smekkfull av interessant
    historie som ble fortalt og som ikke var oppdaget ennå. Spesielt
    fascinerte programmene om Egil Skallagrimsson meg. Om en sagafigur
    fylt av motsetninger, ikke ulik min egen, selv om nok sagaen om Egil er
    mer brutal.
    -
    Museum har fått Rogers tillatelse til å sitere fra brevet og i denne ekstra-utgaven av Museum får vi høre hvordan historien fortsetter. For Roger ville «gjenoppleve» et Museumsprogram om Egil Skallagrimsson og reiste til Island og kirken på Borg hvor Egil diktet «Sonnatorrek».

    - En veldig vind- og regnfull dag i slutten av september sitter
    bruden og jeg med følge i den lille kirken på Borg. Jeg i uniform med
    medaljer og sabel. Bruden hvit og vakker som snø. Oppe på galleriet står
    et kor som talte flere enn gjestene nede i kirkerommet. Begeistringen
    for historien om soldaten og offiseren som kom den lange veien til Borg
    for å gifte seg, var stor.
    I MUSEUM får vi også et gjenhør med programmene som inspirerte Roger Bjorøy-Karlsen, med professor Jon Gunnar Jørgensen og prestene både på Borg og i Reykholt.
    Programleder Øyvind Arntsen. Reportasjeserien fra det norrøne Island, som ble sendt første gang i 2008, er fortsatt tilgjengelig som podkast.

  • 00:26:19

    Museums julehefte 2018

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    De som levde i Norge på 1960-tallet husker «Vi går om bord» og Erik Bye. Det var juletradisjon i de tusen hjem å sette på radioen i alle stuer når det ble slått på skipsklokken til redningsskøyta Skomvær og den legendariske Erik Bye gikk opp på scenen.
    I MUSEUMs juleutgave får vi et lite gjenhør med den sendingen som ble sendt julaften 1963, da NRK hadde hentet hjem en norsk misjonær fra Kina for å overraske hans kone og barn i studio med at far kom hjem forkledd som julenisse. «Her har de deres mann, fru Espégren», sa Erik Bye, og hele Norge gråt av glede.

    Anna Cheng Jakobsen

    I MUSEUMs julehefte går det en rød tråd videre til de aller første, norske misjonærene som reiste ut til Kina. Det var tjenestejenta Anna Jakobsen fra Kristiansand som ble engasjert av China Inland Mission allerede i 1886. I MUSEUM forteller historiker Camilla Brautaset om Anna Chengs skjebne.

    En klementin, en kalender og kanskje en sjokolade. Det er julegaveønskene til priorinne Birgitte Pinot ved Tautra Mariakloster i Trøndelag. Der starter julefeiringen på julaften ved midnatt.
    - Vi feirer vel jul litt annerledes. Vi feirer slik det ble gjort før Norge ble så velhavende og før julebordenes tid og før julegatene begynte i oktober og november.
    Det er søster Hanna Maria som tar imot MUSEUM på Tautra, og vi får også være med på en av tidebønnsgudstjenestene. Vi får også høre hvordan liturgi og måltider endrer seg i klosteret når det er jul.
    - Jeg må si at i siste uke av advent er det veldig spennende og nydelig å være nonne i et kloster på landet. Da kommer naboene for å ønske oss god jul og dele med oss av sine produkter. For på landet lager folk sine ting sjøl, sier Hanna Maria.

    - For oss er troen og det å tre inn i inkarnasjonens mysterium uendelig stort, sier søster Hanna Maria. Det skaper en indre glede.

    Programmet sendt første gang 22/12 2018. Programledere Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen.

  • 00:26:02

    Falstadsenteret

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_half
    add

    Som en helt grunnløs avstraffelse måtte de jødiske fangene i Falstad fangeleir i Levanger, rydde en hel borggård for bjørkeløv ved å fjerne ett og ett løvblad med munnen.
    «Det er bare en av de groteske historiene fra Falstad fangeleir under krigen, forteller konservator Arne Langås og direktør Christian Wee.
    Falstadsenteret ligger på Ekne i Levanger kommune i Nord-Trøndelag og er museum, krigsminnested og senter for fred og menneskerettigheter.
    I samarbeid med flere lignende institusjoner i Europa, utvikler det en digital presentasjon av leiren slik den så ut under krigen.
    I dag står stort sett bare hovedhuset i det som en gang var fangeleir. Brakkene, gjerdene og piggtråden er borte. Men ved å ta med en iPad kan man få rekonstruert hele leiren slik den en gang var.
    «Noe av poenget er at man må bevege seg rundt til punkter i terrenget. Derfra kan man hente bilder og den informasjonen som er knyttet til bildene. I borggården, for eksempel, får vi høre tidsvitnet Julius Paltiel som forteller historien hvor han som jødisk fange ble straffet ved å renske borggården for bjerkeløv ved å krype rundt og nappe opp løvblad etter løvblad med munnen, forteller Christian Wee.
    Falstadsenteret har et stort arkiv og systemet for stadig nytt påfyll av informasjon.
    Falstad fangeleir hadde til sammen drøye 4000 fanger under krigen. Over 200 av dem ble skutt i Falstadskogen like ved. 43 av dem var norske, det var 100 sovjetiske fanger som ble skutt og 70 var jugoslaver.
    Ved retterstedet i skogen er det anlagt et stort minnesmerke. I skogsområdet nedenfor er det markert der fanger ble gravd ned etter å ha blitt skutt. Tyskerne rakk selv å grave opp flere av likene for så å frakte dem med båt på fjorden. Der ble de senket. Tross flere søk etter krigen, er ingen av levningene funnet.

  • 00:26:16

    Kringkastingshusets historie del 1

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Da NRK ble etablert i 1933 var det klart fra starten at man måtte ha nye lokaler. Studioer, administrasjon og verksteder var spredt på mange forskjellige adresser i Oslo sentrum og Stortinget ga en bevilgning på halvannen million kroner til nytt bygg
    - Det var mange tomtealternativer, sier NRK-pensjonist Svein Sandnes, som sammen
    med de to andre NRK-pensjonistene Per Christian Brachel og Truls Hansen tar med MUSEUMs lyttere på en vandring gjennom de eldste delene av Kringkastingshuset.
    - Egentlig skulle Majorstuen stasjon ha ligget der NRK kom til slutt, men det var
    Også snakk om Tøyen og Solli plass, sier Sandnes.

    Nils Holter

    - Heldigvis var det Nils Holter som vant arkitektkonkurransen i 1936, sier Brachel.
    Holter reiste på flere studieturer til utlandet og lærte av hvordan de store kringkasterne ute i Europa hadde tenkt da de bygget sine hus. – NRK var bel heldige med timingen, i hvert fall forsto Holter at vi måtte ha god plass til framtidige utvidelser, sier Brachel.

    Høy bygningskvalitet

    Første byggetrinn ble ikke ferdig før etter at tyskerne hadde okkupert Norge, men byggingen av Kringkastingshuset bare fortsatte. Før de første byggetrinnene kunne overtas i 1950 hadde byggekostnadene rundet 16 millioner, og i årene etter har nye byggetrinn og ombygninger pågått kontinuerlig.
    - Det er høy kvalitet både på utforming av studioer, byggekonstruksjoner og valg av
    Materialer, sier Brachel, som tar lytterne med innover i gangene hvor de første 13 studioene ble bygget. Det var egne studioer for tale, musikk og radioteater. – Og så var det Fenalåret. Et studio for folkemusikk som hadde omtrent samme fasong som et fenalår, sier Brachel.

    Kringreisa

    Truls Hansen har tatt med noen av de flotte fotoalbumene NRKs historiegruppe har tatt vare på, mer eller mindre på privat initiativ. – Takket være systematisk fotografering helt fra 1934 og fram til 1970-tallet har tidligere kollegaer som Erik Julsrud og Ragnar Pedersen dokumentert den tekniske historien og menneskene bak, sier Hansen. I MUSEUM får vi høre om propagandautstillingen «Kringreisa», som skulle få publikum til å kjøpe radioer.
    - Vi må ikke glemme at NRK til å begynne med ble sett på et viktig propagandaverktøy
    for okkupasjonsmakten, sier Svein Sandnes. Etter 9.arpil 1940 rykket tyskere og en NS-redaktør inn på Marienlyst. «Abteilung Rundfunk» og tyske uniformer var stadig å se i gangene.
    - Og den eneste gangen Propagandaminister Joseph Goebbels kom til Norge var i november 1940. Da besøkte han NRK og utstillingen Kringreisa,og roste NRKs ledelse, sier Truls Hansen.
    Dette er første del av en serie på 2 programmer.
    Sendt første gang lørdag 8/12 2018. Programleder Øyvind Arntsen.
    Musikkmotiv er Eivind Grovens pausesignal

  • 00:14:15

    Sveriges stormaktsdrømmer

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_half
    add

    Hva var det som gjorde at svenskene i flere generasjoner før Karl 12 kunne marsjere rundt i store deler av Nord-Europa med sine hærer, vinne mange slag og erobre områder i land som i dag tilhører Tyskland, Polen, Estland, Russland og Ukraina ? Pluss Finland, men minus Norge.
    I denne podkasten, som er avslutning på MUSEUMs lille Carl XII-serie, får vi høre konservator Christina- Andersson Wiking ved Varberg festing fortelle om hvorfor svenskene ser på Karl 12 som den siste av de store, svenske kongene og hvordan Sveriges stormakts- og imperiedrømmer gikk i graven med ham.
    Kollegaene Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen slår av en prat i studio og snakker om myter, teorier og ikke minst Den store nordiske krig og hvem som kriget mot hvem.
    Kun podkast, ikke sendt i NRK P2. Publisert på kongens dødsdag, 30/11 2018.
    Programledere Jan Henrik Ihlebæk og Øyvind Arntsen