Episodios

  • 00:26:05

    Stavkirkens reise

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Stavkirken i Vang i Valdres fikk en uventet skjebne. I 1841 skulle den rives til fordel for en ny kirke. Men takket være vår første internasjonalt kjente kunstmaler, J. C. Dahl ble den reddet. Han kjøpte kirken, men hva skulle han gjøre med den?
    «Først var det snakk om å sette den opp i Christiania. Det ble ikke noe av. Bergen fikk tilbudet, men heller ikke det ble noe av. Så var det planen å få den til Bogstad gård. Slik ble det heller ikke. Så havnet den altså i Karpacz i Polen. Det er litt av en historie, sier lokalhistoriker Sigfred Ingvald Hovda fra Vang i Valdres.
    Kong Wilhelm Fredrik IV av Preussen kjøpte kirken. Bergensfødte Dahl var professor ved Kunstakademiet i Dresden og hadde kontakt med kongen. Monarken hadde en plan om å reise den på en øy i en innsjø ved Potsdam. Men så kom grevinne Friederike Karoline von Reden av Buchwald med forslag om å gi kirken til en luthersk menighet i tyske Schlesien.
    Slik ble det og siden er området blitt polsk.
    Lokalhistoriker Hovda forklarer hvordan kirken ble pakket i kasser og fraktet over Filefjell til Lærdal. Derfra gikk ferden med seilskute til Stettin og videre på kanalene til Berlin.
    «Da det ble bestemt at kirken skulle til Karpacz, ble den fraktet så lagt som mulig på lektere, før det igjen var over på hest og vogn.
    «Ære være Dahl for at han reddet kirken, sier kunsthistoriker Leif Anker. Han er seniorrådgiver for Riksantikvaren og en av våre fremste eksperter på stavkirker. Han har skrevet bok de norske stavkirkene. Og Vang, eller nå, Wang stavkirke, er med.
    I dag fremstår stavkirken i all sin prakt, der den ligger øverst i kur- og vintersportsbyen Karpacz. Hvor mye som er igjen av kirken slik den var da den ble revet, er et annet spørsmål.
    «De fleste stavene er originale, men det er mye som er nytt fra den gang se satte opp kirken i 1842, sier Anker.
    «Stavkirken i Vang er den første som ble reddet. Det ble startskuddet på bevaringstanken, selv om det ble revet stavkirker i ytterligere 40 år etter at Dahl berget Vang stavkirke, legger han til.

    Soknepresten i den polske menigheten, Edwin Pech er stolt. Kirken hans er Karpacz største turistattraksjon med 200 000 besøkende hvert år.
    «Jeg har vært flere ganger i Vang i Valdres. Jeg blir grepet hver gang vi besøker stedet der kirken sto. Da banker det i hjertet, sier han.
    Den første kontakten mellom Karpacz og Vang kom i stand på 1960-tallet. Fra 1980 og utover har den kontakten utviklet seg. Det er gjensidige besøk og denne høsten var det et norsk-polsk par som giftet seg i kirken.

  • 00:26:22

    Svalbard tiner

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add


    Det finnes et utall kulturminner spredt i det arktiske øyriket – Svalbard. Blant dem mange graver som har ligget beskyttet av permafrost i flere hundre år. Utgravninger på 1980-tallet viste at skjelett og klær var svært godt bevart. Nye undersøkelser viser at det meste nå går i oppløsning.
    «Det er litt trist, og det gir oss nye utfordringer. Vi må være flinke til å prioritere hva vi skal redde i fremtiden, sier arkeolog Liser Loktu som arbeider i miljøvernavdelingen hos Sysselmannen.
    På Svalbard Museum finnes det helt unikt materiale, både i utstillingen og i magasinene. Konservator Sander Solnes forklarer hva som nå er i ferd med å skje. Han viser frem en strømpe som ble hentet ut av en grav på 1980-tallet. Den har fargene i behold og den er hel.
    «Denne strømpen ble hentet ut av en grav for et par år siden. Vi snakker om samme gravplass. Den er nærmest råtnet helt, forteller han.
    «Før klimaendringene skjøt fart, var somrene fortsatt så kalde og korte, at det var bare det helt øverste laget som tinte. Nå er det annerledes. Nå tiner det dypere- kanskje halvannen meter ned i bakken. Det påvirker selvfølgelig gravene for de ligger helt i jordskorpa og gjerne litt over, kun dekket av stein, sier Solnes.
    Men takket være at det ble åpnet en del graver for mange tiår siden, sitter Svalbard Museum på et unikt materiale.
    «Det er ikke mange på klær fra 1500-1600-tallet i Europa. Men det er rikfolks klær. Objektene vi har her har vært brukt av fattige mennesker og forteller en helt annen historie, sier arkeolog Lise Loktu. Hun mener materialet Svalbard Museum har fra denne perioden, er unikt i europeisk sammenheng, ja, kanskje i verdenssammenheng.




  • ¿Faltan episodios?

    Pulsa aquí para actualizar resultados

  • 00:26:23

    Gjellestadskipet

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Ingen tvil om at georadarbildet fra Viksletta i Halden viser et tydelig omriss av et skip som en gang har blitt gravlagt i en stor haug. Mer nøyaktig er det skyggen av bunnen av skipet, med kjøl og kanskje litt av de første bordgangene.
    Begge stevnene er pløyd bort en gang på 1800-tallet og all jord som en gang dekket skipet er spredt utover jordet.
    Under pløyelaget er det ca 80 cm ned til bunnen av skipet.

    - I beste fall kan vi finne rester av tre fra kjølen og de to første plankene på begge sider, sier arkeolog og georadar-spesialist Erich Nau fra Norsk Institutt for kultur-
    minneforskning.
    - Det er i alle fall teorien og det vi håper på, sier arkeolog Lars Gustavsen fra NIKU.
    Det var Gustavsen som først oppdaget skyggen av det som kunne være et skip da store mengder data fra georadar-kjøringene ble gjennomgått og prosessert. – Jeg husker vi satt på Bastø-fergen, på vei til Borrehaugene i Vestfold, da vi skjønte at vi kanskje hadde en sensasjon, sier Gustavsen.

    Kan være råtnet bort

    - Men nå må vi være litt forsiktige med hva vi sier. Det blir en tolkning av bildene.
    Det kan jo være at skipet er helt borte, og at det er silt, eller finkornet jord, som gir disse utslagene på georadarbildene. Skipet kan ha vært råtnet helt bort og jordsmonn-prosesser kan ha ført til at silt samler seg i bunnen. Men nå er jeg kanskje litt kjedelig, sier Gustavsen.

    - De som tror at vi har et fullt ferdig skip nede i bakken her, med utskjæringer og bordganger, de tar nok feil, sier fylkeskonservator Morten Hanisch. Han anbefaler
    å fortsette med inngrepsfrie undersøkelser, det vil i praksis si flere georadarundersøkelser på jordet hvor skipet ble funnet. – Vi håper det er noe igjen av skipet, men vi vi kan ikke si noe sikkert om det nå, sier ha.

    Sutton Hoo

    - Selv om dette skulle vise å være et «Sutton Hoo»-funn, det vil si en skipsgrav hvor alt treverk er råtnet bort, så er det veldig verdifullt, sier Knut Paasche ved NIKU. Jeg er
    Ikke så bekymret for mye som eventuelt er igjen av Gjellestadskipet. Det hadde vært morsomt om vi kunne ha gravd ut og banket på selve eika, men om det ikke er noe, så har vi så mye kunnskap i dag at vi vil kunne rekonstruere og forstå formen på skipet.
    - Det er kunnskapspotensialet vi må sikre. Vi trenger eksempler på nye skipsformer
    fra vikingtid, sier Paasche. I tillegg er det også et spørsmål om hvor lurt det er å begynne å grave nå. I hvert fall bør vi gjøre nye georadarundersøkelser først, sier Paasche.
    - Vi har en lang historie på at Den norske stat ikke har klart å ta tilstrekkelig godt vare
    på de skipene vi allerede har i Vikingskipshuset. Så kanskje restene av Gjellestadskipet har det langt bedre der det ligger enn om vi tar det opp og ikke greier å ta skikkelig vare på det, sier Knut Paasche.
    Sendt første gang lørdag 27/10 2018. Med Erich Nau, Lars Gustavsen og Knut Paasche fra NIKU og fylkesarkeolog Morten Hanisch i Østfold. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:19

    Vernetokt på Svalbard

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Svalbard er større enn Danmark. Spredt om på det arktiske øyriket finnes det kulturminner som den lille miljøvernavdelingen hos Sysselmannen skal forvalte. Da er helikopter et uvurderlig transportmiddel.
    «Vi kan få gjort så mye på en dag når vi får bruke helikopter sier, sier arkeolog og rådgiver hos Sysselmannen, Lise Loktu.
    MUSEUM fikk være med fagfolk fra miljøvernavdelingen på en arbeidsdag. og besøkte Svenskehuset og Fredheim – to viktige kulturminner på øyriket.
    Svenskehuset er det eldste bevarte bygget på Svalbard – bygget i 1864. I 1872 døde 17 unge, norske fangstmenn som oppholdt seg i huset. Først trodde man de døde av skjørbuk. Senere har det vist seg at det var blyforgiftning. De hadde spist hermetikk og boksene var sveiset med bly. Maten ble blyholdig og det ble deres skjebne.
    Fredheim var fangstmannen Hilmar Nøis sitt husvære i 38 vintre. Nøis var blant annet med på kartleggingen av Svalbard og med sin kunnskap deltok i store redningsaksjoner. I 1954 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.
    Nøis og Fredheim representerer en av hovednæringene i Svalbards historie.
    Under MUSEUMs dagstokt ble det brukt drone til å dokumentere Fredheim.
    «Fredheim er allerede flyttet en gang fordi erosjon flytter strandsonen lenger og lenger inn. Bildene vi tar med dronen nå kan brukes som referanse for utviklingen videre, forteller dronepilot og IKT-rådgiver Tommy Dahl Markussen.

  • 00:26:15

    Spanskesyken

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Sykdom, død og elendighet herjet skyttergravene i Flandern under Første verdenskrig.
    Var det derfra den store katastrofen kom ? Eller var det fra lungesykdommer langs den kinesiske mur ? Eller kanskje fra et mutert virus i en militærleir i Midtvesten i USA ?

    - Pest, kolera, svartedauden og antall døde i begge verdenskrigene til sammen. Det er
    ingenting som rager opp mot dødstallene under Spanskesyken, sier seniorforsker, dr.polit Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo. Mange titalls millioner var døde verden over på noen få måneder fra oktober/november 1918 til januar 2019.
    - Også i Norge rammet sykdommen hardt. Femten tusen mennesker døde på noen korte
    måneder. Og ettervirkningene var store, sier Mamelund. De som overlevde fikk ofte varige skader, på nyrer og lunger. Mange tusen ble foreldreløse og næringslivet hadde problemer. Kort sagt, de fattige ble fattigere, sier Mamelund.

    I MUSEUM forteller han om hvordan Spanskesyken rammet arbeiderklassen og de svake mye hardere enn de bedrestilte i samfunnet.

    - På den måten er det vel ikke Kristiania 1918 så forskjellig fra Oslo 2018, sier Mamelund. – Spanskesyken var ikke sosialt nøytral. Den slo ikke like hardt til overalt, selv om også enkelte fra borgerskapet og noen kjente personer også fikk sykdommen og døde. Dette bør vi lære av i dag, sier Mamelund, som mener at tiltak for å bekjempe sosial ulikhet i sykdom i mye sterkere grad bør settes inn i fattige land og for svake grupper.

    Smittet på butikken

    «Spansken – kan den komme igjen ?» heter en utstilling på Kongsvinger museum. Der fortelles historien om hvordan influensa-pandemien kom opp gjennom skogene og langs veiene der folk ferdes.

    – Og på butikken var det verst, sier konservator Ola Storbråten. Der smittet influensaviruset de som kom for å handle, og de tok med seg sykdommen hjem sammen med varene. Etter hvert skjønte folk denne sammenhengen og hadde egne klær til å gå på butikken med, sier Storbråten.

    På utstillingen i Kongsvinger er det samlet mange gripende enkeltskjebner og også noen få originale gjenstander som forteller den grusomme historien om de lokale virkningene av spanskesyken.

    Med avdelingsdirektør Mona Pedersen og konservator Knut Ola Storbråten fra Kongsvinger museum. Dr polit og seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 13/10 2018.

  • 00:26:05

    Middelalder i London

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_outlinestar_outline
    add

    Bergen har sin Bryggen hvor det hanseatiske kontor holdt til. London hadde sitt hanseatiske kontor. De tyske kjøpmennene holdt til området ved Cannon street station og Steelyard ved Themsens bredd.
    «Hansakontoret i London var viktig. Det var aller mest bomullstøy det gikk i her, forteller professor i historie, Geir Atle Ersland. Han arbeider ved Universitetet i Bergen.
    Den store brannen i 1666 ødela stort sett all bebyggelse fra middelalderen, men Ersland rekonstruerer hanseatenes område for oss.
    De tyske kjøpmennene arbeidet uten noen form for trøbbel med britene. De gjorde det godt. Så godt at de kunne betale den berømte tyske maleren Hans Holbein til å portrettere seg. Han hadde portrettert Henrik VIII.
    I National Portrait Gallery er det en egen Hans Holbein-avdeling. Der finner vi et flott portrett av den dansk-norske prinsesse Kristine. Portrettet var ment til nettopp Henrik VII fordi han ønsket å gifte deg med henne.
    Slik gikk det ikke.
    Museum of London gir en god oversikt over metropolens historie. Med egen avdeling for tiden da romerne hadde makten for snart to tusen år siden. Og en middelalder-avdeling hvor hanseatisk keramikk er utstilt. Keramikk funnet der hanseatene hold til.
    Vil en se det hanseatiske området på distanse, så er det lurt å begi seg over på den andre siden av Themsen og opp i toppetasjen på Tate modern. Utenfor restauranten der er det et fantastisk utsyn i alle retninger.

  • 00:26:18

    Tsunami, jernalder og horg

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Arkeologiske funn selger best på store, spektakulære funn, de store jernalderhusene på 70 meters lengde, med tykke dyrkingslag og flotte graver.

    - Men det er bare halve historien,

    Dette sier prosjektleder Søren Diinhoff fra Universitetet i Bergen. Som arkeolog har han arbeidet på utgravninger langs fjord og fjell på Vestlandet i 30 år, og legger stor vekt på å finne ut hvordan de mer perifere bosettingene tilpasser seg utviklingen i jordbruk, handel og samfunnsforhold.

    - Det er ikke riktig at jordbruket først kom til Norge i jernalderen. Det kom lenge før,

    sier Diinhoff, som fullstendig avviser at det før dette bare var svedjebruk og ekstensivt jordbruk. I MUSEUM forteller Diinhoff om funn langs hele Vestlandet, og også på lokaliteten ved Engebø, som viser at man dyrket fast på 400-600 kvadratmeter store åkre med ard, oksespann og sådde forskjellige kornsorter helt tilbake i sen bronsealder. Det var husdyrhold og avansert landbruk lenge før Kristi fødsel, også i Norge, sier Diinhoff.

    Stedet Engebø ligger like under det 300 meter høye Engebøfjellet, på nordsiden av Førdefjorden, nøyaktig der gruveselskapet Nordic Mining har konsesjon på utvinning av mineralet rutil. Og det er Nordic Mining som er tiltakshaver for utgravningene som har foregått der i høst i regi av Universitetet i Bergen.

    - Vi har funnet tsunamien, sier arkeolog Kristine Søyland, som viser fram et stort og

    tydelig lag med grus, sand og brun leire som ble avsatt da flodbølgen kom inn langs strendene av Førdefjorden for 8200 år siden. – Det må ha vært bølger på opptil 50 meter som kom inn her, sier Søyland, som i MUSEUM forteller om det store jordskjelvet på Storegga som bokstavelig skapte bølger over hele det nordlige Atlanterhavet og flommet over bosettinger fra Færøyene og Doggerland og opp langs hele kysten av Norge til Nordkapp.
    På Engebø er det også funnet et treskipet langhus fra folkevandringstid, en arbeidshytte for håndverkere og ikke minst et inngjerdet område på ca 200 kvadratmeter med flere kokegroper i midten.
    - Det må være en horg, sier Diinhoff, som sammenligner med andre funn av lignende strukturer både på Vestlandet og i Skandinavia for øvrig.
    - Her hadde de sine fester og begravelser og kanskje rituelle ofringer eller religiøse seremonier, sier Diinhoff.
    Og en annen ting, sier Diinhoff. Det er helt feil å si at denne praksisen har «kommet opp» til Norge fra kontinentet. Norge er like mye med på å skape denne kulturen som alle andre land. De som bodde her sitter ikke bare og mottar. Man er med på å skape. Og Diinhoff, som selv er opprinnelig dansk, legger til enda en oppkvikker for den norske tenkemåten :
    - Opp gjennom jernalderen får Norge stor betydning med sin utmarksproduksjon, og kan forsyne folk i Syd-Skandinavia med ettertraktede produkter !

    Sendt første gang lørdag 29/9 2018. Med Søren Diinhoff, Kristine Søyland og Marius Fugelsnes. Programleder Øyvind Arntsen.

  • 00:26:08

    Løkken - Orklas vugge

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I dag kjenner forbinder vi konsernet Orka med mat. Men det var de enorme mengdene svovelkis i berget rundt Løkken det hele startet med.
    «Gründeren Christin Thams startet virksomheten. Han fikk med seg tunge investorer fra inn- og utland. Da gruvedriften ble nedlagt i 1987 var det 80 mil med gruveganger i fjellet.
    I dag er gamlegruva museumsgruve og i tillegg kan Orkla industrimuseum skilte med verdens eldste elektriske jernbane for vekselstrøm som ennå er i bruk - Thamshavnbanen. Etablert av Thams i 1908. Det var kong Haakon som stor for innvielsen. Kongevogna er bevart i all sin prakt og brukes av og til på banen.
    Arnfinn Skjevdal har arbeidet i gruva på Løkken i noen år. Helt til den ble nedlagt. Etterhvert ble han lokfører på Thamshavnbanen. Han er også drifsleder for banen.
    «En flott jobb. Men det kan være slitsomt å bytte sviller på gamlemåten. Banen er jo fredet av Riksantikvaren og alt vi gjør, må være godkjent derfra, forteller han.
    Thamshavnbanen går mellom Løkken og Bårdshaug.
    «I gamle dager gjorde denne banen det mulig for folk å reise tur retur Trondheim på en dag, kombinert med dampskip. En tur som til da hadde tatt mange dager, sier museumsdirektør Torbjørn Lefstad.

  • 00:26:24

    Torpo stavkirke i Hallingdal

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Stavkirker over alt
    Bare i Hallingdalen var det minst 25 stavkirker og i hele landet minst tusen. Pluss : Stavkirker var det over alt, både i Sverige, Danmark og England og mange andre steder. Alle er borte i dag, bortsett fra Norge, hvor det er 28 bevarte stavkirker og i Sverige, hvor Hedared stavkirke er den eneste.
    Dette sier doktorgradsstipendiat Linn Willetts Borgen fra Universitetet i Oslo, som tar oss med til Torpo stavkirke helt øverst i Hallingdal. Kun kirkeskipet står igjen etter at det ble bygget en ny trekirke helt inntil stavkirken i 1880. Portalen er av typen Sogn/Valdres, og i motsetning til Urnes har dragene på portalen vinger, slik det er flere steder i Europa.

    Bildehimmel og grav i gulvet

    - Inne i skipet finner vi en helt spesiell baldakin, en buet bildehimmel over det som en gang var et lektorium,- et bredt podium som gikk tvers over kirkeskipet. Lektoriet er borte, men de flotte takmaleriene stråler fortsatt.
    I MUSEUM forteller Borgen om hvordan bildene over og bak lektoriet bygger opp en «scenografi» for det som en gang kan ha vært et stort korsalter plassert på "rodeloftet", som er et annet ord for lektoriet. Rode kan her bety korset på Golgata. Direkte under baldakinen er det hugget inn et omriss av et menneske i ett av de brede gulvbordene.
    - Det ser ut som et lik, et dødt menneske, og det er også funnet beinrester etter en mannsgrav rett under gulvet, sier Borgen.

    Blikk-kontakt mellom de levende og døde

    I MUSEUM får vi høre hvordan Borgen tolker symbolene og helheten i kontakten mellom Kristusfiguren i baldakinen og omrisset av den døde personen i gulvet. - Hvis et menneske ligger akkurat der og åpner øynene, ville blikket møtt Kristus i Paradis, sier Borgen.
    I programmet møter vi kunsthistoriker og doktorgradsstipendiat Linn Willetts Borgen, (UiO), omviser Ingebjørg Tragethon fra Fortidsminneforeningen og programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang lørdag 15/9 2018

  • 00:26:03

    Dugnad på D/S Hvaler

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Ved en av bryggene på øya Isegran i Fredrikstad ligger D/S Hvaler. Etter at den ærverdige lokalrutebåten gikk i opplag etter nærmere 90 års tjeneste, var den forfalt dramatisk. Den var nær ved å bli spiker. Nå nærmer fartøyet seg fordums prakt.
    «Det er mange gode grunner til at dette er et viktig prosjekt, sier Erik Småland hos Riksantikvaren.
    Han forteller at den er en av mange lokalrutebåter som gikk ut av tjeneste på slutten av 70-tallet.
    «D/S Hvaler er nær sagt den eneste på Østlandet som er igjen av dem som gikk på kysten, legger Småland til.
    Restaureringen av «Hvalerbåten» har pågått i 25 år takket være fagkyndige, frivillige som stiller opp hver tirsdag. Da er det et yrende liv på båten.
    «Det er så fantastisk å se hvor fint det blir, sier Elisabeth Schrader Kristiansen.
    Faren hennes, Rolf Schrader var legendarisk skipper om bord. Han overtok etter sin far som i sin tur hadde overtatt etter sin far igjen.
    «Ettersom vi også bodde i D/S Hvalers hjemmehavn på Ed på Kirkeøy, føler jeg at båten er litt vår, sier Schrader Kristiansen.
    Eine Wiklund er den siste skipperen som førte båten. Han har bidratt med kunnskap om hvordan båten så ut.
    «Hvalerbåten blir tilbakeført til slik den var i 1948. Jeg tror vi har truffet ganske bra, sier Wicklund.
    «Alt arbeid som er gjort om bord er skjedd i samråd med Riksantikvaren., forteller lederen i Stiftelsen D/S Hvaler, Knut Alnæs. Han ser fram til at båten kan ansees ferdig restaurert om et drøyt års tid.

  • 00:26:20

    Son under Son

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    «Hulter til bulter» heter utstillingen som har blitt til i et samarbeid mellom arkeologene i Akershus Fylkeskommune, Follo Museum, privatpersoner og Vestby historielag. Midt på torvet i Son, i kjelleren til det gamle tobakkspinneriet kan lokalbefolkningen se funn og gjenstander og historien om «Son under Son» etter flere år med gravearbeider.

    Eier ikke historien

    - Det er ikke arkeologene som eier historien, den tilhører de som bor her, sier arkeolog Reidun Aasheim fra Akershus fylkeskommune.
    Sammen med kollega Marianne Johansson har de to, i samarbeid med historikeren Finn-Einar Eliassen, skrevet boken «Son under Son». Ved å følge nøye med på alle gravearbeidene som har vært i Son sentrum de siste seks-syv årene har de dokumentert og forsket videre på kombinasjonen av historiske og arkeologiske kilder. – Vi skriver ikke en avdeling hver, vi forsøker å smelte sammen arkeologi og historie til en fortelling. Det er helheten vi er ute etter, ikke den vanlige grensen med før og etter 1537, sier de.
    - Jeg hadde flaks, sier Reidun Aasheim, som fulgte gravearbeidene til et nytt boligfelt på Labo, noen kilometer utenfor Son sentrum. Plutselig dukket det opp et
    Keramikkskår som ble datert til før reformasjonen, og dermed var4 det automatisk fredet. Da kunne vi sette i gang en større undersøkelse, men det aller meste som kom fram på Labo var etter-reformatoriske funn.

    Labohesten og lokalt engasjement

    Det var disse funnene, som sammen med arbeidet i sentrum av Son kunne avdekke hele stedets historie fra sen vikingtid gjennom hansatiden til den gyldne hollendertiden som skapte handelsstedet Son.
    I MUSEUM forteller Marianne Johansson og Reidun Aasheim om Labo-hesten, som egentlig ikke er funnet av arkeologene, men som likevel har blitt selve symbolet for det historiske Follo. Vi får høre om Labo og Øra og gravingen i sentrum. Og ikke minst møter vi formannen i Vestby historielag, lokalhistoriker og tidsvitne Jørn Svendsen. Han forteller om hvordan det var å vokse opp i Son på 1950-tallet, med en far som var rekefisker.
    Sendt første gang i NRK P2 lørdag 1/9 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:05

    Stabbursklokker

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Det finnes fortsatt mange gårder i Norge som har tårn med stabbursklokka intakt. I dag er dette en del av vår kulturhistorie. I gamle dager kom de til gårds for å gjøre driften på gården mer effektiv. Og det var alltid kvinnene som kalte arbeidsfolket inn til mat og ut igjen til arbeid.
    «Stabbursklokkene var et kommunikasjonsmiddel som folk den gang forsto, sier historiker Frank Meyer. Han har nylig gitt ut boka Norges Lyder. Stabbursklokkene er en viktig lyd i norsk historie.
    Det var særlig gårder på det sentrale Østlandet som hadde klokker. Gjerne de større gårdene som hadde mange tjenestefolk.
    «Da traktoren kom, døde tradisjonen med ringing i stabbursklokker ut. Gårdsarbeiderne hørte dem ikke lenger og jordbruket forandret seg, forteller gårdbruker og etnolog Jan Erik Horgen på Horgen gård på Romerike.
    «Jeg er dårlig til å ringe selv. Det var kvinner som gjorde det. Og de kunne det, sier han.

    I området er det registrert over 100 stabbursklokker. Og bygdenes kulturbønner vet å ta vare på dem.
    «Jeg bruker klokka til Olsok – det er det flere som gjør og det kan hende jeg bruker klokka når jeg har selskap på gården, sier Lise Kristensen på Huser gård like ved Vorma.
    Sendt første gang 25.august 2018. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

  • 00:26:10

    Jernaldergrenda på Dilling

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    De kunne ha bygd seg en jernalderlandsby slik vi kjenner det fra for eksempel Danmark. Men de valgte å gjøre det på denne måten. De valgte seg en grend. Det var slik de ville ha det. Gårder av forskjellig størrelse med passe mellomrom.
    Det er prosjektleder Lars Erik Gjerpe som sier det på denne måten når han skal beskrive det store funnet av treskipede stolpehus, grophus, graver, spor etter gjerder og veier ved den nedlagte jernbanestasjonen på Dilling like sør for Moss.

    - Her var det antakelig helt ideelle forhold, sier Gjerpe, som peker på den lettdrevne jorda på sydsiden av raet og den relativt korte avstanden til Vannsjø.

    Det er dobbeltspor, Intercity og Bane NOR som er grunnen til at Kulturhistorisk Museum gjennom to år har flateavdekket mer enn 80 mål i et område som strekker seg rundt 800 meter over kornåkrene i Rygge.
    Det oppsiktsvekkende og unike er det store antallet hus som er funnet. Mer enn 900 stolpehull forteller om minst 100 langhus. Pluss et interessant funn av flere ansamlinger med grophus.
    Og plasseringen, sier feltleder Linnea S Johannessen. Når vi legger inn funnene i våre datasystemer se vi en merkelig ansamling av grophus mellom to store langhus. Og så er det noe som ser ut som et gjerde som skiller grophusene fra det ene langhuset.
    - Her er det både topp og bunn. Både rike og fattige. Slaver og frie bønder, sier Lars Erik Gjerpe.

    I MUSEUM får vi også høre om funnet av tretten urnegraver og tre branngroper. I tre av gravene var det lagt ned gjenstander. Bjørnetenner og en jernsigd. Pluss et fossil av en braktiopod, en mange millioner år gammel musling.
    Med i programmet er prosjektleder Lars Erik Gjerpe og feltleder Linnea S Johannessen, begge fra Kulturhistorisk Museum.
    Programleder Øyvind Arntsen. Programmet ble sendt første gang 18/8 2018.

  • 00:26:18

    Fregatten "Lossen"

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    På selve julaften 1717 ba mannskapet sine siste bønner om bord i fregatten «Lossen» før en voldsom storm i Skagerrak knuste skipet mot granittklippene på Hvaler.

    Ti meter under havflaten i bukta Stolen ytterst på Vesterøy i Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger fortsatt restene av skipet, en gang en stolt del av den dansk-norske marine.

    Vraket av «Lossen» ble liggende i 250 år før det ble funnet og gravd ut av pionerene i norsk undervannsarkeologi.
    - Lossenfunnet er spektakulært. Og utgravningene som fant sted i 1967 og 1968 ble starten på norsk marinarkeologi, sier Jørgen Johannessen ved Norsk Maritimt Museum.

    Det var orlogskaptein Rolf Scheen som fant historien om Lossen under et forskningsarbeid i København i 1962. Han var også sentral i arbeidet med å lokalisere vraket.
    Nærmere 4500 gjenstander ble hentet opp fra havbunnen ved Stolen under utgravningene. Til arkeologenes overraskelse var brorparten av gjenstandene private og sivile. Krittpiper, knapper, treskjeer og pussig nok, mange sko-lester hører med i den rikholdige samlingen som er utstilt på Norsk Maritimt Museum.

    - Vi hadde forventet å finne flere våpendeler. Noe fant vi, men mesteparten var skipsutstyr og personlige ting. Og det er jo faktisk enda mer spennende fordi det forteller oss mye om livet om bord på skipet, sier professor emeritus, Arne Emil Christensen. Han var utgravningsleder det første året og ser tilbake på prosjektet med stor glede.
    Dette programmet ble sendt første gang i juni 2011. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

  • 00:26:17

    Kling no klokka

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_outlinestar_outline
    add

    Kirkeklokkene har spredt sin klang ut over det norske landskap i tusen år. Noen klokker som fortsatt er i bruk, er nesten like gamle.
    «Kirkeklokke-klangen har vært en konstant i landet vårt. Klokkene har stått for et uforandret lydbilde gjennom tusen år. Nesten alle andre lydidentiteter har forandret seg. Kirken sitter på en verdifull identitetslyd, sier lyddesigner Gisle Tveito.
    Han var en av mange som deltok på det første nasjonale seminaret om kirkeklokker som ble avholdt på Fagernes i Valdres. Det har i mange år vært stor interesse for kirkeklokker i denne dalen. Her ringes det ikke automatisk i noen av kirkene. De anser at kirkeklokker er et instrument som skal spilles av mennesker.
    «Ved begravelser var det helt naturlig for meg å få ringinga til å klinge mildere, forteller pensjonert kirketjener fra Slidredomen, Odd Kolbjørnshus.
    «En som hadde deltatt i en begravelse, sa til meg etter en begravelse. Det var som om klokkene gråt. Det var en god tilbakemelding, sier Kolbjørnshus.


  • 00:26:20

    Cort Adeler i Brevik

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_halfstar_outline
    add

    Cort Adeler i Brevik -
    fra førstereis til generaladmiral på 1600-tallet

    «Sjømann og krigshelt» er undertittelen på historiker Ole Henrik Gjeruldsens biografi om Cort Adeler som kom ut i 2018. I MUSEUM reiser vi til gatene hvor lille Curt sprang og lekte mellom de mange nederlandske trelastskutene som kom til ladestedet Brevik på begynnelsen av 1600-tallet.
    - Det var ikke mange hus her, men Curt vokste opp i et nesten nederlandsk miljø, med sjøfolk, skuter og et eget fellesspråk, en mellomting mellom norsk og nederlandsk, sier Gjeruldsen.
    I MUSEUM går vi rundt i de trange og idylliske gatene i Brevik, mellom hvite trehus og maleriske brygger. Vi besøker «Curt Adeler Stredet» hvor vi finner innehaver Amalie Ree. Hun selger alt fra garn, tekstiler, antikviteter og originale ting i tre. Men først og fremst kan hun vise fram en hemmelighet under gulvet.
    - Her tror jeg vi har de opprinnelige kjellerhvelvingene til det huset som sto her i 1622 da Cort Adeler ble født, sier hun.
    Uansett vitenskapelig bevis, i Brevik er det stor interesse for mannen som ble Danmark-Norges nest høyeste embedsmann, headhuntet av kong Fredrik III med en årslønn på 7000 spesidaler.
    - På den tiden kunne en tjenestejente tjene kanskje 3 spesidaler på et år i Norge, sier Gjeruldsen.
    I MUSEUM forteller Gjeruldsen om admiralens eventyrlige liv, fra utfarten fra Brevik bare 14 år gammel, via kamp mot pirater i Middelhavet og til den som bygde opp den dansk-norske flåte etter krigene midt på 1600-tallet. Vi møter også noen av medlemmene i Cort Adlerselskapet i Brevik. President Rune Engen-Glug og Fokke var der Meer forteller om hvordan de forsker på alt som har med Breviks store sønn å gjøre.
    Sendt første gang 16.juni 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:12

    J. C. Dahl formet bildet av Norge

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Foruten å bli den første norske maleren av internasjonalt format, hadde bergenseren J.C. Dahl (1778-1857) en visjon om kulturell utvikling av den unge nasjonen. Han så verdien i stavkirkene, Håkonshallen og Nidarosdomen og bidro til dannelsen av Fortidsminneforeningen.
    "J.C. Dahls storslagne bilder fra norsk natur trakk også til seg de første turistene til Norge, sier samlingsleder, kunsthistoriker Knut Ormhaug ved Kode-museene i Bergen.
    Ormhaug var kurator for jubileumsutstillingen for 30 år siden og har levd et liv blant J.C. Dahls malerier. Nå er han kurator for en ny stor utstilling med 200 verker. Mange av arbeidene er fra Kodes egen samling, men har også et stort antall innlånt fra andre samlinger. Blant andre Nasjonalmuseet i Danmark, Dresden og et prangende bilde av Vågen i Bergen som henger på Stockholms slott. Utlånet måtte godkjennes av kong Carl Gustav.
    J. C. Dahl kom fra enkle kår i Bergen. Han gikk i lære for å bli dekorasjonsmaler. Talentet brakte ham etter hvert til Det danske kongelige kunstakademi i København og senere til Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han regnes som grunnleggeren av den norske nasjonalromantiske stilen.
    Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Sendt første gang 9/6 2018

  • 00:26:19

    Moesgaard Museum i Århus

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    - Det handler om mennesker. Og det handler om iscenesatt viten. Ikke teater og effekter.
    Det sier Museumsinspektør og professor i historisk arkeologi, Jette Linaa ved Moesgaard Museum. Museet ble åpnet i 2014 og det stiger bokstavelig talt opp av gressbakkene i det vakre herregårdlandskapet like utenfor Århus på Jylland i Danmark. Museet er på litt over 15 tusen kvadratmeter og minner litt om Operabygget i Oslo, med det skrå taket som blir en tumleplass for publikum.
    - Men det er når vi kommer inn vi ser hvordan bygget åpner opp bakken og bokstavelig talt fører oss ned under bakken.
    Museet har til sammen fem temautstillinger, som spenner fra moderne antropologi via middelalder, jernalder og bronsealder, helt tilbake til de første menneskene.
    - Og her i trappen står de, sier Jette Linaa, og peker på en rekke med homminider.
    De er laget som figurer i full størrelse, basert på virkelige funn og den mest morderne forskning på arkeologisk skjelettmateriale, kranier og DNA. Effekten er slående, og det er som den 3 millioner gamle «Lucy» eller figurer basert på de berømte moselikene i Danmark blander seg med de besøkende. Øverst i trappen sitter Stephen Hawking i sin rullestol og snakker med sjamaner fra urbefolkningen i Sibir.
    I MUSEUM kommenterer Jette Linaa og Axel Christophersen utstillingene, selv om vi bare får tid til å se på noen få.
    - De store retoriske grepene i museumsutstillinger har jeg ment var litt vanskelig å gripe, sier Christophersen. – Men dette griper meg på en sterk måte, og jeg er imponert over hva dere har fått til med utstillingene, sier han
    «Fri oss fra det onde»

    I middelalderutstillingen møtes vi av et regn av krusifikser som fyller et helt utstillingsrom. Mellom krusifiksene er det små figurer av mennesker i posisjoner som illustrerer de syv dødssynder.
    - Når kristendommen kommer så får menneskene en sjel. Det er en nyhet. Alle har krav på å bli omfattet av barmhjertighet. Man blir del av en helhet. Det er en gave til middelalderen mennesker,. sier Jette Linaa.
    - For min del ville jeg heller sagt at middelalderen er den tiden da individet oppdages, sier Axel Christophersen.
    Sendt første gang 2.juni 2018, programleder Øyvind Arntsen. Medvirkende : Jette Linaa, Axel Christophersen

  • 00:26:12

    Sveriges eneste stavkirke

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I Norge har vi greid å ta vare på 28 stavkirker. De benevnes ofte som Norges bidrag til verdensarkitekturen. I middelalderen fantes det stavkirker mange steder nord i Europa. I Sverige var det kanskje et par tusen slike kirker. Der finnes det kun én igjen. Den ligger i Hedared i Västra Götaland.
    "Det fine er at bruker den ukentlig til gudstjenester og kirkelige handlinger, sier Hans Carlsson. Han er ansvarlig for kirkens eiendommer i Sandhults- og Bredareds menighet i Borås kommune.
    Kirken ligger som et smykke i den lille bygda Hedared – midt mellom Alingsås og Borås, 60 km øst for Göteborg.
    Karl Arne Karlsson er bygningsantikvar og kjenner denne kirken svært godt. Han var med på den siste store restaureringen som startet i 1995.
    «Det var norsk ekspertise som hjalp oss. Kirken ble nøstet sammen med jern utvendig som ble festet til punkter i kirken. Ved hjelp av donkraft ble den hevet omkring en meter slik at vi fikk byttet de bunnsvillene som var råtnet, forteller han.
    Kirken er et turistmål i Sverige.
    "For hundre år siden oppdaget fagfolk et den beskjedne Hedared kirke - faktisk var en stavkirke. Det var en stor oppdagelse, men det ble ingen stor entusiasme blant fagfolk. Kirken var jo så liten og enkel, sier professor Gunnar Almevik. Han er professor i bygningshistorie ved Universitetet i Gøteborg.
    «Det særegne med denne kirken, er at den ble bygget så sent. På en tid hvor man for lengst hadde forlatt stavkonstruksjonen. Det kan ha sin årsak i økonomi. Hedared kirke var nemlig en offerkirke. Da er det en tese om at de valgte å bygge en ny stavkirke på ruinene av en eldre – kanskje også en stavkirke. For på den måten å holde tradisjonen som en viktig offerkirke, sier Almevik.
    Ellers har kirken et lite prosesjonskors i sedertre med en kristusfigur. Det er fra middelalderen. Kristusfiguren var borte, bare en fot var igjen. Resten ble funnet i 1995 da arkeologer benyttet anledning til å grave under kriken da den var under restaurering. Nå er Kristusfiguren på plass.


  • 00:26:15

    Gruble på Ringsaker

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Høyt og lavt, fra kjeller til loft. I Norges gamle middelalderkirker er dette «Grubleseminarenes» metode. Gjennom mange år har kulturhistorikere, arkeologer, geologer, runeforskere, arkitekter og historikere møttes til frivillig, vitenskapelig dugnad i utvalgte steinkirker fra middelalderen. Det gjøres på fritiden og sammen utgjør de en ekspertise som ingen kan matche. Etter hvert grubleseminar blir det utgitt en artikkelsamling som kaster nytt lys over datering, bygningshistorie, inskripsjoner og alle rariteter som skjuler seg i disse middelalderkirkene.
    - I år vil vi undersøke Ringsaker kirke for å forsøke å finne sammenhengen mellom middelalderens basilikaer på Hamar og i Oslo med St.Halvardskirken og Gamle Aker, sier kunsthistoriker Morten Stige, som er en grunnleggerne av grubleseminarene.
    Ikke bare datering, men også sammenhengen med det historiske landskapet i de rike Mjøsbygdene og de mange kirkene i dette området er noe grublerne tar opp.
    I MUSEUM følger vi tre av de kvinnelige forskerne som går i nærkontakt med Norges flotteste alterskap, «Ringsaker kirkes Herlighet» som dette kunstverket fra Antwerpen 1520 har blitt kalt i litteraturen.
    - Mange alterskap har figurer og utskjæringer, men her er det et myldrende liv, et teater, det er mange teaterforestillinger, det er det fineste vi har i hele Norge, sier malerikonservator Tone Olstad, som til daglig arbeider ved NIKU.
    - En helt spesiell ting er at sogneprest Ansten Jonsson Skonk, som selv reiste til Antwerpen og bestilte skapet har sørget for å avbilde seg selv på kne foran Kristus midt på alterskapet, sier kunsthistoriker Ragnhild Bø.
    Det kunne ha blitt et problem etter reformasjonen, men alterskapet i Ringsaker overlevde alt. – Det er en myte at alle helgenbilder og malerier fra katolsk tid ble ødelagt, sier kunsthistoriker Kaja Merete Hagen fra Det teologiske fakultet. – Så lenge man tok bort selve sidealtrene, kunne helgenbildene fortsatt henge. Det var tilbedelsen som var et problem. Og siden giveren framstilles som en det skal bes sjelemesser for, så kunne alterskapet ha blitt fjernet. Men det skjedde altså ikke før svenskene kom på krigstokt i 1567. Da ble skapet forsøkt tatt som krigsbytte, men ifølge legenden greide ikke svenskene å få skapet med seg.
    - Det som er gøy i den historien er at menigheten mente at det var Guds vilje som talte gjennom skapet, man ønsket at skapet skulle ha en guddommelig kraft. Det var mer enn bilder. Skapet er på mange måter Ringsaker kirke, sier Hagen.

    Sendt første gang 12/5 2018 – Programleder Øyvind Arntsen