Episodios

  • 00:26:10

    Jernaldergrenda på Dilling

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    De kunne ha bygd seg en jernalderlandsby slik vi kjenner det fra for eksempel Danmark. Men de valgte å gjøre det på denne måten. De valgte seg en grend. Det var slik de ville ha det. Gårder av forskjellig størrelse med passe mellomrom.
    Det er prosjektleder Lars Erik Gjerpe som sier det på denne måten når han skal beskrive det store funnet av treskipede stolpehus, grophus, graver, spor etter gjerder og veier ved den nedlagte jernbanestasjonen på Dilling like sør for Moss.

    - Her var det antakelig helt ideelle forhold, sier Gjerpe, som peker på den lettdrevne jorda på sydsiden av raet og den relativt korte avstanden til Vannsjø.

    Det er dobbeltspor, Intercity og Bane NOR som er grunnen til at Kulturhistorisk Museum gjennom to år har flateavdekket mer enn 80 mål i et område som strekker seg rundt 800 meter over kornåkrene i Rygge.
    Det oppsiktsvekkende og unike er det store antallet hus som er funnet. Mer enn 900 stolpehull forteller om minst 100 langhus. Pluss et interessant funn av flere ansamlinger med grophus.
    Og plasseringen, sier feltleder Linnea S Johannessen. Når vi legger inn funnene i våre datasystemer se vi en merkelig ansamling av grophus mellom to store langhus. Og så er det noe som ser ut som et gjerde som skiller grophusene fra det ene langhuset.
    - Her er det både topp og bunn. Både rike og fattige. Slaver og frie bønder, sier Lars Erik Gjerpe.

    I MUSEUM får vi også høre om funnet av tretten urnegraver og tre branngroper. I tre av gravene var det lagt ned gjenstander. Bjørnetenner og en jernsigd. Pluss et fossil av en braktiopod, en mange millioner år gammel musling.
    Med i programmet er prosjektleder Lars Erik Gjerpe og feltleder Linnea S Johannessen, begge fra Kulturhistorisk Museum.
    Programleder Øyvind Arntsen. Programmet ble sendt første gang 18/8 2018.

  • 00:26:18

    Fregatten "Lossen"

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    På selve julaften 1717 ba mannskapet sine siste bønner om bord i fregatten «Lossen» før en voldsom storm i Skagerrak knuste skipet mot granittklippene på Hvaler.

    Ti meter under havflaten i bukta Stolen ytterst på Vesterøy i Ytre Hvaler Nasjonalpark ligger fortsatt restene av skipet, en gang en stolt del av den dansk-norske marine.

    Vraket av «Lossen» ble liggende i 250 år før det ble funnet og gravd ut av pionerene i norsk undervannsarkeologi.
    - Lossenfunnet er spektakulært. Og utgravningene som fant sted i 1967 og 1968 ble starten på norsk marinarkeologi, sier Jørgen Johannessen ved Norsk Maritimt Museum.

    Det var orlogskaptein Rolf Scheen som fant historien om Lossen under et forskningsarbeid i København i 1962. Han var også sentral i arbeidet med å lokalisere vraket.
    Nærmere 4500 gjenstander ble hentet opp fra havbunnen ved Stolen under utgravningene. Til arkeologenes overraskelse var brorparten av gjenstandene private og sivile. Krittpiper, knapper, treskjeer og pussig nok, mange sko-lester hører med i den rikholdige samlingen som er utstilt på Norsk Maritimt Museum.

    - Vi hadde forventet å finne flere våpendeler. Noe fant vi, men mesteparten var skipsutstyr og personlige ting. Og det er jo faktisk enda mer spennende fordi det forteller oss mye om livet om bord på skipet, sier professor emeritus, Arne Emil Christensen. Han var utgravningsleder det første året og ser tilbake på prosjektet med stor glede.
    Dette programmet ble sendt første gang i juni 2011. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

  • ¿Faltan episodios?

    Pulsa aquí para actualizar resultados

  • 00:26:17

    Kling no klokka

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_outlinestar_outline
    add

    Kirkeklokkene har spredt sin klang ut over det norske landskap i tusen år. Noen klokker som fortsatt er i bruk, er nesten like gamle.
    «Kirkeklokke-klangen har vært en konstant i landet vårt. Klokkene har stått for et uforandret lydbilde gjennom tusen år. Nesten alle andre lydidentiteter har forandret seg. Kirken sitter på en verdifull identitetslyd, sier lyddesigner Gisle Tveito.
    Han var en av mange som deltok på det første nasjonale seminaret om kirkeklokker som ble avholdt på Fagernes i Valdres. Det har i mange år vært stor interesse for kirkeklokker i denne dalen. Her ringes det ikke automatisk i noen av kirkene. De anser at kirkeklokker er et instrument som skal spilles av mennesker.
    «Ved begravelser var det helt naturlig for meg å få ringinga til å klinge mildere, forteller pensjonert kirketjener fra Slidredomen, Odd Kolbjørnshus.
    «En som hadde deltatt i en begravelse, sa til meg etter en begravelse. Det var som om klokkene gråt. Det var en god tilbakemelding, sier Kolbjørnshus.


  • 00:26:20

    Cort Adeler i Brevik

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_halfstar_outline
    add

    Cort Adeler i Brevik -
    fra førstereis til generaladmiral på 1600-tallet

    «Sjømann og krigshelt» er undertittelen på historiker Ole Henrik Gjeruldsens biografi om Cort Adeler som kom ut i 2018. I MUSEUM reiser vi til gatene hvor lille Curt sprang og lekte mellom de mange nederlandske trelastskutene som kom til ladestedet Brevik på begynnelsen av 1600-tallet.
    - Det var ikke mange hus her, men Curt vokste opp i et nesten nederlandsk miljø, med sjøfolk, skuter og et eget fellesspråk, en mellomting mellom norsk og nederlandsk, sier Gjeruldsen.
    I MUSEUM går vi rundt i de trange og idylliske gatene i Brevik, mellom hvite trehus og maleriske brygger. Vi besøker «Curt Adeler Stredet» hvor vi finner innehaver Amalie Ree. Hun selger alt fra garn, tekstiler, antikviteter og originale ting i tre. Men først og fremst kan hun vise fram en hemmelighet under gulvet.
    - Her tror jeg vi har de opprinnelige kjellerhvelvingene til det huset som sto her i 1622 da Cort Adeler ble født, sier hun.
    Uansett vitenskapelig bevis, i Brevik er det stor interesse for mannen som ble Danmark-Norges nest høyeste embedsmann, headhuntet av kong Fredrik III med en årslønn på 7000 spesidaler.
    - På den tiden kunne en tjenestejente tjene kanskje 3 spesidaler på et år i Norge, sier Gjeruldsen.
    I MUSEUM forteller Gjeruldsen om admiralens eventyrlige liv, fra utfarten fra Brevik bare 14 år gammel, via kamp mot pirater i Middelhavet og til den som bygde opp den dansk-norske flåte etter krigene midt på 1600-tallet. Vi møter også noen av medlemmene i Cort Adlerselskapet i Brevik. President Rune Engen-Glug og Fokke var der Meer forteller om hvordan de forsker på alt som har med Breviks store sønn å gjøre.
    Sendt første gang 16.juni 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:12

    J. C. Dahl formed bilde av Norge

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Foruten å bli den første norske maleren av internasjonalt format, hadde bergenseren J.C. Dahl (1778-1857) en misjon om kulturell utvikling av den unge nasjonen. Han så verdien i stavkirkene, Håkonshallen og Nidarosdomen og bidro til dannelsen av Fortidsminneforeningen.
    "J.C. Dahl storslagne bilder fra norsk natur trakk også til seg de første turistene til Norge, sier samlingsleder, kunsthistoriker Knut Ormhaug ved Kode-museene i Bergen.
    Ormhaug var kurator for jubileumsutstillingen for 30 år siden og har levd et liv blant J.C. Dahls malerier. Nå er han kurator for en ny stor utstilling med 200 verker. Mange verker er fra Kodes egen samling, men har også et stort antall innlånte samlinger. Blant andre fra Nasjonalmuseet, fra Danmark, Dresden og et prangende bilde av Vågen i Bergen som henger på Stockholms slott. Utlånet måtte godkjennes av kong Carl Gustav.
    J. C. Dahl kom fra enkle kår i Bergen. Han gikk i lære for å bli dekorasjonsmaler. Talentet brakte ham etter hvert til Det danske kongelige kunstakademi i København og senere til Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han regnes som grunnleggeren av den norske nasjonalromantiske stilen.

  • 00:26:19

    Moesgaard Museum i Århus

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    - Det handler om mennesker. Og det handler om iscenesatt viten. Ikke teater og effekter.
    Det sier Museumsinspektør og professor i historisk arkeologi, Jette Linaa ved Moesgaard Museum. Museet ble åpnet i 2014 og det stiger bokstavelig talt opp av gressbakkene i det vakre herregårdlandskapet like utenfor Århus på Jylland i Danmark. Museet er på litt over 15 tusen kvadratmeter og minner litt om Operabygget i Oslo, med det skrå taket som blir en tumleplass for publikum.
    - Men det er når vi kommer inn vi ser hvordan bygget åpner opp bakken og bokstavelig talt fører oss ned under bakken.
    Museet har til sammen fem temautstillinger, som spenner fra moderne antropologi via middelalder, jernalder og bronsealder, helt tilbake til de første menneskene.
    - Og her i trappen står de, sier Jette Linaa, og peker på en rekke med homminider.
    De er laget som figurer i full størrelse, basert på virkelige funn og den mest morderne forskning på arkeologisk skjelettmateriale, kranier og DNA. Effekten er slående, og det er som den 3 millioner gamle «Lucy» eller figurer basert på de berømte moselikene i Danmark blander seg med de besøkende. Øverst i trappen sitter Stephen Hawking i sin rullestol og snakker med sjamaner fra urbefolkningen i Sibir.
    I MUSEUM kommenterer Jette Linaa og Axel Christophersen utstillingene, selv om vi bare får tid til å se på noen få.
    - De store retoriske grepene i museumsutstillinger har jeg ment var litt vanskelig å gripe, sier Christophersen. – Men dette griper meg på en sterk måte, og jeg er imponert over hva dere har fått til med utstillingene, sier han
    «Fri oss fra det onde»

    I middelalderutstillingen møtes vi av et regn av krusifikser som fyller et helt utstillingsrom. Mellom krusifiksene er det små figurer av mennesker i posisjoner som illustrerer de syv dødssynder.
    - Når kristendommen kommer så får menneskene en sjel. Det er en nyhet. Alle har krav på å bli omfattet av barmhjertighet. Man blir del av en helhet. Det er en gave til middelalderen mennesker,. sier Jette Linaa.
    - For min del ville jeg heller sagt at middelalderen er den tiden da individet oppdages, sier Axel Christophersen.
    Sendt første gang 2.juni 2018, programleder Øyvind Arntsen. Medvirkende : Jette Linaa, Axel Christophersen

  • 00:26:12

    Sveriges eneste stavkirke

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I Norge har vi greid å ta vare på 28 stavkirker. De benevnes ofte som Norges bidrag til verdensarkitekturen. I middelalderen fantes det stavkirker mange steder nord i Europa. I Sverige var det kanskje et par tusen slike kirker. Der finnes det kun én igjen. Den ligger i Hedared i Västra Götaland.
    "Det fine er at bruker den ukentlig til gudstjenester og kirkelige handlinger, sier Hans Carlsson. Han er ansvarlig for kirkens eiendommer i Sandhults- og Bredareds menighet i Borås kommune.
    Kirken ligger som et smykke i den lille bygda Hedared – midt mellom Alingsås og Borås, 60 km øst for Göteborg.
    Karl Arne Karlsson er bygningsantikvar og kjenner denne kirken svært godt. Han var med på den siste store restaureringen som startet i 1995.
    «Det var norsk ekspertise som hjalp oss. Kirken ble nøstet sammen med jern utvendig som ble festet til punkter i kirken. Ved hjelp av donkraft ble den hevet omkring en meter slik at vi fikk byttet de bunnsvillene som var råtnet, forteller han.
    Kirken er et turistmål i Sverige.
    "For hundre år siden oppdaget fagfolk et den beskjedne Hedared kirke - faktisk var en stavkirke. Det var en stor oppdagelse, men det ble ingen stor entusiasme blant fagfolk. Kirken var jo så liten og enkel, sier professor Gunnar Almevik. Han er professor i bygningshistorie ved Universitetet i Gøteborg.
    «Det særegne med denne kirken, er at den ble bygget så sent. På en tid hvor man for lengst hadde forlatt stavkonstruksjonen. Det kan ha sin årsak i økonomi. Hedared kirke var nemlig en offerkirke. Da er det en tese om at de valgte å bygge en ny stavkirke på ruinene av en eldre – kanskje også en stavkirke. For på den måten å holde tradisjonen som en viktig offerkirke, sier Almevik.
    Ellers har kirken et lite prosesjonskors i sedertre med en kristusfigur. Det er fra middelalderen. Kristusfiguren var borte, bare en fot var igjen. Resten ble funnet i 1995 da arkeologer benyttet anledning til å grave under kriken da den var under restaurering. Nå er Kristusfiguren på plass.


  • 00:26:15

    Gruble på Ringsaker

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Høyt og lavt, fra kjeller til loft. I Norges gamle middelalderkirker er dette «Grubleseminarenes» metode. Gjennom mange år har kulturhistorikere, arkeologer, geologer, runeforskere, arkitekter og historikere møttes til frivillig, vitenskapelig dugnad i utvalgte steinkirker fra middelalderen. Det gjøres på fritiden og sammen utgjør de en ekspertise som ingen kan matche. Etter hvert grubleseminar blir det utgitt en artikkelsamling som kaster nytt lys over datering, bygningshistorie, inskripsjoner og alle rariteter som skjuler seg i disse middelalderkirkene.
    - I år vil vi undersøke Ringsaker kirke for å forsøke å finne sammenhengen mellom middelalderens basilikaer på Hamar og i Oslo med St.Halvardskirken og Gamle Aker, sier kunsthistoriker Morten Stige, som er en grunnleggerne av grubleseminarene.
    Ikke bare datering, men også sammenhengen med det historiske landskapet i de rike Mjøsbygdene og de mange kirkene i dette området er noe grublerne tar opp.
    I MUSEUM følger vi tre av de kvinnelige forskerne som går i nærkontakt med Norges flotteste alterskap, «Ringsaker kirkes Herlighet» som dette kunstverket fra Antwerpen 1520 har blitt kalt i litteraturen.
    - Mange alterskap har figurer og utskjæringer, men her er det et myldrende liv, et teater, det er mange teaterforestillinger, det er det fineste vi har i hele Norge, sier malerikonservator Tone Olstad, som til daglig arbeider ved NIKU.
    - En helt spesiell ting er at sogneprest Ansten Jonsson Skonk, som selv reiste til Antwerpen og bestilte skapet har sørget for å avbilde seg selv på kne foran Kristus midt på alterskapet, sier kunsthistoriker Ragnhild Bø.
    Det kunne ha blitt et problem etter reformasjonen, men alterskapet i Ringsaker overlevde alt. – Det er en myte at alle helgenbilder og malerier fra katolsk tid ble ødelagt, sier kunsthistoriker Kaja Merete Hagen fra Det teologiske fakultet. – Så lenge man tok bort selve sidealtrene, kunne helgenbildene fortsatt henge. Det var tilbedelsen som var et problem. Og siden giveren framstilles som en det skal bes sjelemesser for, så kunne alterskapet ha blitt fjernet. Men det skjedde altså ikke før svenskene kom på krigstokt i 1567. Da ble skapet forsøkt tatt som krigsbytte, men ifølge legenden greide ikke svenskene å få skapet med seg.
    - Det som er gøy i den historien er at menigheten mente at det var Guds vilje som talte gjennom skapet, man ønsket at skapet skulle ha en guddommelig kraft. Det var mer enn bilder. Skapet er på mange måter Ringsaker kirke, sier Hagen.

    Sendt første gang 12/5 2018 – Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:22

    Trekkfuglenes gåter

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Stavanger Museum har drevet med ringmerking av trekkfugler siden 1914, og på utstillingen «Trekkfuglenes gåter» på MUST forteller konservator og faglig leder Alf Tore Mjøs om hvordan hele forskningen rundt dette merkelige naturfenomenet har endret seg.
    - Til å begynne med trodde selv fremtredende vitenskapsmenn at trekkfuglene kanskje gjemte seg i dype tjern om vinteren for så å komme tilbake om våren, sier han.
    Alle disse fantasifulle forklaringene forsvant da ringmerkingen startet for alvor på begynnelsen av 1900-tallet. – Dette er nå vårt viktigste samfunnsoppdrag her på museet, sier Mjøs. I MUSEUM forteller han og rådgiver Håvard Husabø om «Gjenfunnsatlas Online». Det er en åpen nettside hvor publikum kan gå inn og se trekkrutene til hundrevis av fuglearter.
    - Det er merkelig, sier Mjøs. En fuglehjerne er så liten at vi nesten ikke kan se den, og likevel kan de navigere etter stjernehimmelen om natten. Trekkfuglene kan klokken, i den forstand at de kan kompensere for kompassretninger etter som solen går over himmelen. De bruker jordens magnetfelt og de finner de rette luftlag som har akkurat riktig temperatur. Det er nesten viktigere enn vindhastighet, sier Mjøs. Noen trekkfugler kan fly opp mot 10 tusen meters høyde, mens de fleste holder seg fra 200 meter over havet til et par tusen meter opp.
    I MUSEUM forteller også Mjøs om hvordan enkelte arter endrer «trekk-strategi», blant annet som følge av klimaendringer.
    Sendt første gang lørdag 5.mai 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:02

    Folk er ikke raser

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Utstillingen "Folk - Fra raser til DNA-sekvenser" på Norsk teknisk museum tar for seg raseforskningens historie. Tidlig på 1900-tallet reiste norske forskere til Tysfjord for å foreta anatomiske målinger av samene i kommunen. Det samme skjedde i Setesdal.
    "Dette ble gjort for å kategorisere mennesker. I dag snakker ikke forskningen om raser lenger. Jo, vi er forskjellige, men å snakke om raser med avvikende egenskaper, gir ingen mening i dag. Moderne forskning dokumenterer det, sier historiker Jon Kyllingstad. Han er amanuensis ved Universitetet i Oslo.
    Sammen med historiker og førstekonservator Ageliki Lefkaditou og konservator og historiker Ellen Lange har han utviklet ustillingen.
    "Vi vil at utstillingen skal skape grobunn for debatt på bakgrunn av den kunnskapen vi har i dag på dette området. Folk er ikke raser, men folk, sier Ageliki Lefkaditou.
    Ellen Lange har vært i Tysfjord for å få reaksjoner fra etterkommere av dem som ble målt og fotografert av forskerekteparet Alette og Christian Schreiner.
    "Ettersom de vitenskapelige rapportene som ble skrevet på tysk – fikk aldri menneskene som ble målt vite noe om resultatet. Mange etterkommere har fått tak i bilder fra undersøkelsen og brukt dem som familiebilder. Men mange be forferdet når de fikk vite hva slags prosjekt bildene stammer fra, sier Lange.
    Utstillingen har både gjenstander, forskningslitteratur og apparater som forskerne brukte til å gjennomføre anatomiske mål.


  • 00:26:21

    Jernverksbyen Eidsfoss

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_outlinestar_outline
    add

    Jernverksbyen Eidsfoss
    Et genuint jernverkssamfunn med 30 verneverdige bygninger. Det er Riksantikvarens beskrivelse av den lille bygda Eidsfoss rett ved innsjøen Eikeren, på grensen mellom det gamle Buskerud og Vestfold. Egentlig ikke så langt verken fra Kongsberg eller Hvittingfoss, men et godt stykke unna allfarvei og for mange en overraskende fint bevart perle i norsk industrihistorie.
    Jernverket ble anlagt på slutten av 1600-tallet, og mange av arbeiderboligene har ennå tømmer og bygningsdeler igjen fra den tiden.
    - På 1970-tallet skulle alt rives, sier veteran Fred Norseth. Han bor selv i Bråtagata og har familierøtter på stedet helt tilbake til starten av 1900-tallet.
    - Jeg ble forbanna den gangen, sier han og forteller i MUSEUM om hvordan folk protesterte og nektet å godta at de gamle arbeiderboligene skulle rives.
    I et stort samarbeid mellom AS Eidsfoss verk, vernemyndigheter og de lokale aksjonistene ble det på 1980-tallet laget en stiftelse som på dugnad gjennom mange år og med offentlige tilskudd har restaurert og tatt i bruk 16 verneverdige bygninger. Norges eldste dagligvarebutikk, med start på 1860-tallet, er fortsatt i drift. Det er Kro og profesjonelle utstillinger i regi av Vestfoldmuseene og Eidsfoss Industrihistoriske samlinger. Blant annet er det lagt vekt på kvinnehistorie, forteller kurator Hilde Woxen Stormark.
    - Vi tok utgangspunkt i diktet til Kari Bakke, som heter «Spor i vatn», sier hun. Det sier mye om kvinnenes rolle i historien. Det er som vannet som sildrer gjennom fingrene dine. Du klarer ikke å ta fatt i det, men det er der, sier Stormark.
    - Vi har mange innfallsvinkler til historien, vi har både hovedgården med den flotte hagen, industriutstillingene, arbeiderboligene og nærheten til Eikeren. Og så er det liv og lys i husene, og det skaper aktivitet, det er mye som skjer her, sier prosjektleder Kasper Søyland.
    Sendt første gang 21/4 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:12

    Kirken som kom heimatt

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I 1892 fikk Strandheim Brug i Orkanger en bestilling fra den norske regjeringen. De ville ha bygget en kopi av en stavkirke. Kirken ble bygget og fraktet i deler til Chicago. Der ble stavkirke-kopien norsk paviljong under Verdensutstillingen.
    "Etter at utstillingen var over høsten 1893 ble kirken kjøpt av en rik amerikaner. Siden har den skiftet eiere og adresse flere steder. Vi her i Orkanger ville ha den hjem igjen. Nå er den heimatt, sier Olav Sigurd Kvaale og Arne Asphjell.
    De to var barndomskamerater og fant hverandre igjen i pensjonsalderen gjennom felles ønske om å få det omflakkende stavkirke-bygget tilbake til Orkanger.
    Nå står det staselige bygget på byens mest attraktive tomt.
    "Bygget er lokalhistorie, men også norgeshistorie og ikke minst norsk industrihistorie, sier de to.
    Strandheim Bruk var eid og drevet av arkitekten og gründeren Christian Thams. Thams ble etter hvert Midt-Norges store industribygger, med Løkken gruver, den elektrifiserte Thamshavnbanen og en rekke andre selskaper. Han prefabrikkerte bygninger som ble reist over hele verden. Stavkirkekopien er den mest kjente.
    "Etter at verdensutstillingen hadde kirken forskjellige eiere og plassering. Den meste kjente eieren var i tyggegummikongen William Wriegley. Til slutt havnet den forhenværende paviljongen på Little Norway, en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin.
    "Museet ble lagt ned for få år siden og kirken var i fare. Da vi leste i Dagens Næringsliv at kirken kunne havne i fjerne Østen, måtte vi reagere. Ved hjelp av 20 000 timers dugnadsinnsats fordelt på begge sider av Atlanteren, har vi nå Thamspaviljongen i byens midte. Det var strevsomt, men det var verd det, sier Olav Sigurd Kvaale og Arne Asphjell.
    Nylig ble Kjetil Kroksæther ansatt som daglig leder av paviljongen og arrangementene står i kø.

  • 00:26:18

    Sjøfolk i krig

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_outline
    add

    Hvordan er det å være hjemme mens far seiler ute og det er krig?
    Det er bare noen dager til niende april og i MUSEUM i dag skal vi til en utstilling på Stavanger Maritime Museum som handler om hvordan både første og andre verdenskrig påvirket pårørende, familie og neste generasjon.
    Det er ikke bare de som seilte ute som ble påvirket av krigen, sier avdelingsdirektør Bitten Bakke på Stavanger Maritime Museum. – Du har alle de som kom etter, som er barn av krigsseilere. Eller de som var på land under krigen. Og hva opplevde de? De opplevde ikke krigen, men hvordan var deres hverdag? Det er klart fedrenes opplevelser under krigen smittet over på hele familien, sier Bakke.

    I utstillingen «Sjøfolk i krig» er alt som skjedde av skipsforlis, jobbetid under Første verdenskrig og enkeltpersoners historier tatt med. – Vi har fokus på sjøfolkene, ikke på krigen, sier konservator Anne Tove Austbø. Vi vil fortelle historien om mennesker i krig, sier hun.
    Men det er også et rom som forteller historien om dem som var hjemme. Der møter vi blant annet brevene Reidun Hansen skrev til sin uteseilende far da hun bare var fem år gammel. – Jeg hadde et fotografi av far fra en av båtene han seilte på, og det sa jeg god natt til hver kveld, forteller Reidun Hansen, som leser både fra sitt eget brev og brev hun fikk fra faren.

    • Måten vi behandler krigsopplevelsene på kan vi trekke paralleller også til vårt samfunn i dag, sier Bitten Bakke. Fordi sender folk i krig. Vi sier ikke vi sender dem i krig, men det er det vi gjør. Det kommer folk tilbake som har med seg opplevelser.
    • Her på Stavanger museum vil vi lage en arena der vi kan snakke om slike følelser, sier Bakke.
    Sendt første gang 7/4 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:16

    Sangeren som samlet lyd

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I hele sitt voksne liv samlet Arne Dørumsgaard på plateinnspillinger og lydbånd. Da Stavanger kommune fikk hele samlingen på 80-tallet, veide den 40 tonn. Samlingen ble grunnmuren og mye av reisverket i det som nå er Norsk lydinstitutt.
    "Første gang jeg besøkte Dørumsgaard i Italia forsto jeg at dette var en samling med en tanke bak. Han ønsket å dokumentere hvordan utøvelsen av kjent klassisk musikk endrer seg over tid. Denne samlingen tjener formålet, sier fagkonsulent Per Dahl ved lydinstituttet.
    Det var Dahl som hadde kontakten med Dørumsgaard etter at Nasjonalbiblioteket ikke kunne ta imot tilbudet fra Dørumsgaard.
    "Det kan jeg forstå. For det skulle mye arbeid til å få registrert og katalogisert dette enorme materialet, sier Dahl.
    Arne Dørumsgaard vokste opp i Fredrikstad og blant barndomsvennene hans var domorganist Søren Gangfløt – som også ble den første professoren i kirkemusikk ved Musikkhøyskolen i Oslo, og Karsten Andersen. Den av de fremste norske dirigentene i det forrige århundre.
    "Dørumsgaard tok selv utdannelse i sang ved Musikkonservatoriet i Oslo. Etter krigen ble han så opprørt over behandlingen av verdensstjernen Kirsten Flagstad, at han forlot Norge for godt. Flagstad ble beskyldt for å være nazist og ble dårlig behandlet av norske myndigheter. Det er ettertrykkelig fastslått at hun ikke var det. Han flyttet til Paris og utdannet seg videre i sang og ble en slags coach for sangere som skulle spille inn plater, forteller Dahl
    Senere giftet han seg og flyttet til Italia. Hele tiden samlet han plater. Det ble omkring 100 000 plater og tusenvis av spolebånd og andre opptaksmedier.
    "Samlingen er åpen for alle som vil komme for å se og høre, forteller Dahl. Særlig viktig er samlingen av norske musikere som har spilt inn plater i utlandet. "De andre sangerne" eller Norvegica-samlingen.
    Foruten musikklivet i Stavanger, blir samlingen besøkt av doktorgrasforskere og andre som vil studere utviklingen i fremførelsespraksis.
    Sendt første gang lørdag 31/3 2018. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

  • 00:19:32

    Påsken i Oslo Domkirke

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Helgenene gikk barbeint. Arkivprogram med Karl Gervin fra 2002

    Hvordan kan kirketradisjonen fra tiden før reformasjonen trekkes inn i en moderne kirke ? Hvilken plass har helgenene i en luthersk domkirke ? Daværende kapellan Karl Gervin i Oslo Domkirke tar oss med ned i krypten for å filosofere over ”Det store bruddet” , som er tittelen på boken han skrev i 1999 om det historiske dramaet reformasjonen var.
    Kanskje ble bruddet for stort ?
    Er det for mange ord i Den norske kirke, og for liten tid til å gå barbent, som helgene gjorde ?

    Programmet sendt første gang i påsken 2002, Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:59

    Ikke så mørkt likevel ?

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    En middelaldercollage i farger.

    Farger, frodig, lys og rik. Dette er ord som sjelden brukes om middelalderen. Men hvorfor ikke, spør programmet MUSEUM i en sammensatt collage av klipp fra mange tidligere programmer.
    Dografitti i runeskrift, romerske dikt på latin. Internasjonale kontakter og mennesker som ikke var så forskjellige fra oss. Kanskje vi har et altfor snevert syn på middelalderen.

    Under utgravningene etter brannen i middelalderens Bryggen i Bergen fant man hundrevis av runeinskripsjoner i de områdene vanlige folk hadde bodd og arbeidet. Noen av dem var på latin, og man fant alt fra enkle beskjeder og dografitti til romerske vers på latin. Dette må ha betydd at utdannelse og kunnskaper lå langt over det vi vanligvis forbinder med første del av middelalderen, sa direktør Anne Ågotnes i 2002. Og i Nidaros var kontakten med Europa og de store katedralene i England permanent gjennom flere hundre år. – Og i gudstjenestelivet brukte man alle sanser. Lys, lyd og lukter, musikk og følelser- - Etter reformasjonen var det bare ørene og ordet tilbake, sier Tove Søreide. – Og sjøormen, sier Steinar Bjerkestrand, som arbeidet ved Domkirkeodden da programmet ble laget.
    - Da den stakk hodet opp av Mjøsa og varslet ulykke i 1505, var det bare noen få tiår igjen før reformasjonen slukte hele nasjonalstaten Norge, og satte alt i brann.
    Til slutt i MUSEUM forteller professor Arne Bugge Amundsen om hvordan reformasjonen ble mottatt av vanlige folk i Norge. – Kort sagt så ville de ikke ha den. Folk fortsatte med sin egen form for folkereligiøsitet i minst 200 år før reformasjonen fikk fotfeste, sier han.
    En collage satt sammen for påsken 2018 av programleder Øyvind Arntsen.

  • 00:26:19

    Bergverkene i Berg

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Fjellene som omkranser Bergsfjorden på Senja i Troms, er ikke bare vakre. De er også svært gamle og skjuler verdifulle mineraler. I fordums tid ble det tatt ut nikkel av fjellene. Og for hundre år siden startet uttaket av krystalinsk grafitt. En virksomhet som lever i beste velgående.
    "Industrihistorien her ute i havgapet er helt spesiell. Innbyggerne hadde valget – fisk eller gruve, sier direktør i Midt-Troms Museum, Lisa Gay Bostwick.
    Det arbeides nå med planer om et senter i kommunesenteret bygda Skaland som innbefatter alt det den slående vakre naturen har å by på, med den helt spesielle industrihistorien.
    Bergverks-historien startet i Hamn ved Bergsfjordens sørside i 1872. En grunneier fant nikkel på eiendommen og startet uttak. Det bodde 13 mennesker i Hamn på den tiden. Etter kort tid økte befolkningen i det veiløse samfunnet til nærmere 700 mennesker. De kom fra mange land og var helt selvhjulpne. For å utvikle driften ble det bygget et vannkraftverk. Det var det første i landet og etter all sannsynlighet det andre i verden. Selve demningen og dammen står fortsatt. Men det lite igjen av bygningsmassen i nikkelgruva.
    Berit Sivertsen, som er leder i Bergverksmuseets venner, vil løfte fram Berg kommunes kulturhistoriske perler gjennom et museum eller senter som skal formidle denne historien.
    På Skaland
    ."Vi som bor her har ikke sett verdien i disse teknisk industrielle kulturminnene og den rike bergverks-historien vi har, sier Berit Sivertsen i Bergverksmuseets venneforening og Trond Abelsen i Skaland Graphite som produserer grafitt av høy kvalitet til verdensmarkedet den dag i dag.

  • 00:26:20

    Hverdagen opp av bakken

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Historisk arkeologi er når arkeologer graver i kulturlag som stammer fra historisk tid, fra vikingtiden til vår egen samtid. Men er det nødvendig med arkeologi fra perioder vi har skriftlige og andre kilder ? Nei, sa ofte historikerne, mens arkeologene forsøkte å forklare at gjenstander og funn fra arkeologien gir nye perspektiver på de skriftlige kildene. I Sverige, Danmark og mange andre land er dette ikke noe problem. Tvert imot undervises det i historisk arkeologi som eget universitetsfag og det er professorater og pensum som utvikler denne delen av arkeologien.
    Men ikke i Norge.

    I denne utgaven av MUSEUM møter vi flere av deltakerne på 10-års jubileet til foreningen «Middelalderarkeologer i Norge» som i begynnelsen av mars 2018 feiret sitt 10-års jubileum på Norsk Maritimt Museum. Vi får blant høre avdelingsleder i NIKU, Lise-Marie Bye Johansen fortelle om hvordan det var å grave senketunellen i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet og veteran Petter Molaug forteller fra utgravningene i middelalderbyen Oslo på 1970-tallet.
    - Jeg har selv forandret mening, og det vet jeg mange historikere og andre arkeologer også har gjort, sier Axel Christophersen.
    Det han sikter til er at historikere og arkeologer har nærmet seg hverandre også i Norge, i forståelsen av at når det er kulturhistorien og menneskenes hverdag man skal studere, så må arkeologi og historie samarbeide. – Vi graver hverdagen opp av bakken, kulturlagene fra de siste århundrene er vårt arkiv, sier Christophersen.
    Med i programmet er arkeolog og forsker Øystein Ekroll fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider, Axel Christophersen, professor i arkeologi ved NTNU, avdelingsleder ved NIKU og arkeolog Lise-Marie Bye Johansen, veteranarkeolog i Oslo, Petter Molaug og avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo, kunsthistoriker Morten Stige. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet sendt første gang 17/3 2018

  • 00:26:19

    Pirater i Skjernesund

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    "Virkelighetens Sabeltann"
    Uthavnene langs Agderkysten, fra Selør ved Lindesnes, via Skjernesund til Ny-Hellesund, var beryktede pirathavner i mer enn 150 år. Helt fra slutten av 1300-tallet, og særlig på 1400-tallet var den internasjonale piratvirksomheten organisert og støttet av datidens sterke politikere og finanshus. – Det var en svært urolig tid i Europa med både vanlige kriger og langvarige handelskriger mellom mange stater og handelsforbund, sier arkeolog og forfatter Frans-Arne Stylegar.
    I sin blogg «Arkeologi i nord» har Stylegar publisert mange nye kilder og synspunkter på hvordan man kan tolke marinarkeologiske funn langs kysten. – Tidligere ble ofte skipsvrak fra 1400-tallet tolket som enkeltstående tilfeller, og man lette etter praktiske grunner for forliset. Men når man ser på kilder fra tyskland og hanseatiske brev og protokoller, får man ofte helt konkrete opplysninger om trefninger og rene sjøslag mellom handelsskip og pirater langs Agderkysten, sier Stylegar.
    I MUSEUM forteller han og Skjernesund som eksempel på en beryktet pirathavn og nevner eksempler på blodige sammenstøt mellom hanseater og tyske pirater akkurat i disse farvannene. I programmet er det lokalhistoriker Svein Berge som viser rundt på øya, og vi ser blant annet på restene etter et kapell og en kirkegård som ble benyttet av sjøfarende i middelalderen. Vi får også en liten kikk inn i Gjestgiveriet i Skjernesund, som kan dateres tilbake til 1600-tallet.
    Sendt første gang 10/3 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:27:04

    Langt innpå skoga

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_outline
    add

    Finnetunet på Svullrya i Grue er ett av stedene Norsk Skogfinsk Museum har sine samlinger. I MUSEUM i dag forteller direktør Dag Raaberg om den skogfinske historien i Norge, i del 2 av MUSEUMs reportasjeserie om skogfinnenes utvandring fra Finland.

    - Rent teknisk, hvis vi snakker slektsforskning, er jeg litt mer finsk enn norsk, sier Raaberg. I 20 år har han spilt den skogfinske innvandreren Steffen Mullika i "Spillet om innvandrerne" på Finnetunet under Finnskogdagene. - Jeg spiller en av mine egne forfedre, for Steffen var en av de aller første av de 431 familiene som innvandret til Finnskogene på 1600-tallet. Og jeg er i familie med 24 av dem, sier Raaberg.
    I MUSEUM forteller også Raaberg om hvordan den finsk-svenske språkforskeren Carl Axel Gottlund tegnet et nytt kart over "Westra Finnskogen" i 1823. - Det ble nesten opprør her den gangen, sier Raaberg, som forteller om hvordan et folkemøte forlangte at det skulle opprettes et nytt herred, med områder på begge sider av grensen, for å ta vare på den finske kulturen. - Men det falt ikke i god jord hos de høye herrer hos kongen i Stockholm, sier Raaberg.

    Skogfinnene i Norge fikk status som egen, nasjonal minoritet i Norge i 1998. - Skogfinnene må ikke forveksles med den kvenske innvandringen til Finnmark, sier Raaberg. - Det er to forskjellige historier, to forskjellige, nasjonale minoriteter og to forskjellige kulturer. Selv om begge kommer fra Finland. I MUSEUM forklarer også Raaberg hva svedjebruk går ut på og hva en røykstue er. Raaberg forteller også litt om skogfinske, magiske symboler. Vi får også noen eksempler på skogfinsk, muntlig historie fra NRKs historiske arkiv. Sendt første gang i februar 2015. Programleder Øyvind Arntsen