Episodios
-
HĂžyesterettsdommer Kristin Normann gĂ„r av denne vĂ„ren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over PĂ„ enkelte felter, sĂŠrlig seksuallovbruddene, er den brede skjĂžnnsmessige tilnĂŠrmingen til straffutmĂ„ling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjĂžr dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dĂžmmende makt? Hvordan bĂžr man egentlig tenke om straffenivĂ„et for de sĂ„kalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vĂ„r tids justismord», som for tiden er diskutert ogsĂ„ i Morgenbladet av vĂ„re venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann sĂŠrlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og AmbulansesjĂ„fĂžrsaken fra 2014 â og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.
Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter
AmbulansesjÄfÞrsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404
Se ogsÄ: Wilhelm Matheson, «Lar HÞyesterett muligheten gÄ fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull pĂ„ den gedigne bekreftelsesfellen politi, pĂ„tale og nesten dommerne befinner seg i, ved Ă„ pĂ„vise at det som stakk hull pĂ„ avdĂžde i Vinterhaven ikke kunne ha vĂŠrt tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det mĂ„tte ha vĂŠrt en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du â men neida: I motsetning til i vĂ„re naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjĂžr at tidskritiske saker hĂ„ndteres likt â eller hĂ„ndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette â og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er bĂ„de dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
¿Faltan episodios?
-
ICJ har Ă„pnet sak mot Israel, for Ă„ vurdere SĂžr-Afrikas anklager om folkemord pĂ„ palestinerne pĂ„ Gaza. Den skal ogsĂ„ behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebĂŠrer det at ICJ gjĂžr dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt â men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det var en gang, for over hundre Är siden, en desemberdag i Kristiania, at en sÊrlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse sÄ heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men ogsÄ sÄ presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.
Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utfĂžrt blant de mest kronglete Ă„ regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og vĂ„re lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. VĂ„rt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter hĂžstens propalestinske demonstrasjoner er flere nĂ„ anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud â historisk og i dag?
Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja sÄ grubler hun vel ennÄ.
Lenker:
Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140
Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke viderefĂžres.
Dansk straffelov § 136 [3]
SpÞrsmÄl [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfÞlgning av bl.a. terrorbilligelse.
To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:
Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549
LB-2014-49903 (Islamistleder [6])
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva klinger vel mer av jul enn grublinger pÄ om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor pÄ IKEA og privat reklamasjonsovervÄkning egentlig stÄr seg rettslig? Norges stÞrste podkast lÄnte ut Erlend MÞrch, sÄ Anine kunne fÄ Þye pÄ noen av de spÞrsmÄlene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet pÄ. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Bilder kan si mer enn tusen ord â ogsĂ„ om ditt privatliv. Tanken om at vi mĂ„ kunne bestemme over egne bilder har vĂŠrt helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nĂ„, nĂ„r bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene vĂ„re gjennom sosiale medier. Hva nĂ„r det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for Ă„ ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine fĂ„r heldigvis svar pĂ„ alt av sin strĂ„lende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I denne episoden fÄr vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. PÄ eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer pÄ hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, Ä streve med slikt.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Anine tenker hĂžyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an pÄ». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det â det kan jo tyde pĂ„ at ord kan vĂŠre ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - sĂ„ kraften deres er i alle fallâŠannerledes? Rettslig kan faktisk ord vĂŠre vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bĂžr bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjĂžr, det meste av tiden. Takk&lov.
Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflĂždig â VĂ„rt Land (vl.no)
VĂŠr Varsomplakaten: VĂŠr Varsom-plakaten - Presse.no
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Juss kan vÊre krevende nok Ä forstÄ, men den er i alle fall god latin. Kunstig intelligens (KI) er verre, nesten helt gresk, synes Anine. Hun har heldigvis fÄtt hjelp av det vandrende juss&KI-leksikonet (nei, hun overdriver ikke, faktisk) Jens Andresen Osberg fra Digdir til Ä skjÞnne litt mer. Om hva KI egentlig er, og hva som er bra&dorlig med den, om hvorfor maskinlÊring er ekstra aktuelt i 2023, og ikke minst hva EUs KI-forordning gÄr ut pÄ. Alt ved hjelp av blant annet...mygg. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Rettsstatens legitimitet beror pÄ at vi borgere kan skjÞnne sÄnn ca. hva jussen gÄr ut pÄ. Det er ikke sÄ lett. Hva gjÞr du nÄr huseier kaster deg ut, eller arbeidsgiveren din rapper lÞnna di? Endringer i rettshjelpsloven er pÄ trappene, og godt er det - du skal tjene bra lite for Ä fÄ rettshjelp i verdens rikeste land. Vi holder oss i stedet med frivillige rettshjelpstiltak. Som Jussbuss - drevet av jusstudenter. Hva gÄr rettshjelpsloven ut pÄ, hvilke endringer er foreslÄtt - og hvilke bÞr komme i tillegg? Anine kjÞrer jussbuss med Karoline Otterdal og Eskil Vik Urdal, som jobber alt de kan for Ä rettshjelpe A/S Norge til Ä gjÞre bussen deres overflÞdig.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hovedregel: Det er byggeforbud i strandsonen. Unntak: Snever dispensasjonsadgang. Av 1286 dispensasjonssĂžknader i fjor bleâŠ1060 innvilget. HĂŠh?! Visepresident Benedicte Gram-Knutsen i Juristforbundet forklarer Anine om speilbildet til Maktutredningens tese om demokratiundergravende rettsliggjĂžring, nemlig lovundergravende politikk: Land&strand rundt overkjĂžres juristene av utbyggervennlige kommunepolitikere som gjĂžr unntakene fra byggeforbudet til hovedregelen. Er nedbyggingen av strandsonevernet bare politikerens skyld â eller mĂ„ vi jurister bli flinkere til spille dem gode? Til Ă„ snakke sĂ„ Vanlige Folk forstĂ„r oss?
Juristforbundet slakter politikere som bryter loven i strandsonebygging â NRK Vestfold og Telemark â Lokale nyheter, TV og radio
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I Norge lever vi, tross vÄre inhabile politikere, enn sÄ lenge i det Francis Sejersted kalte en norsk idyll. I alle fall hva gjelder ytringsfrihetsinngrep utelukkende for Ä blidgjÞre repressive krefter i midtÞsten. Danmark derimot.... Og det tross landets forsvar for demokratiske rettsstatsprinsipper under karikaturkrisen. Hva innebÊrer Danmarks foreslÄtte forbud mot koranbrenning, hvordan er forbudet begrunnet - og hvilke utfordringer etterlater det? Anine tenker hÞyt, ogsÄ om hvordan norsk rett forholder seg til tilsvarende forbud. Og hjertesukker litt om at det greieste alltid er Ä la vÊre Ä uttale seg faglig noe som helst. Ikke minst om koranbrenningDet danske lovforslaget: https://www.justitsministeriet.dk/wp-content/uploads/2023/08/Lovforslag.pdf. Cecilie Hellestveits kronikk: NÄr danskene tisser i buksa kommer hele Norden til Ä fryse https://www.nhri.no/2023/koranbrenning-nar-danskene-tisser-i-buksa-kommer-hele-norden-til-a-fryse/
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne ordensmakta - hvor fĂ„r den egentlig makten sin fra? Hvorfor? Og - ikke minst - hvor mye? SĂŠrlig det siste har vĂŠrt mye diskutert det siste Ă„ret, i forlengelsen av det som i alle fall for oss makteslĂžse kan se ut som misbruk av voldsmakt. SpĂžrsmĂ„let om politiets maktbruk er imidlertid aktuelt hele tiden, og ofte langt fra den "skarpe" enden av skalaen. Hva er egentlig makt? Anine har fĂ„tt med seg sin erfarne og forbilledlig hĂžyttenkende kollega fra PolitihĂžgskolen og OPD, Kai Spurkland, pĂ„ noen runder Maktmonopolâą.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Regjeringen har lenge fortalt oss at det er Vanlige Folks tur. Med mindre Vanlige Folk har veldig dĂ„rlig habilitetsforstĂ„else, tyder likevel lite pĂ„ at Vanlige Folk er godt representert i styre og stell om dagen. Men det er de, takk og lov, i Takk&lov! Anine har fĂ„tt superhabile Stephan Jervell til Ă„ snakke om akkurat det Vanlige Folk snakker om â nemlig habilitet. Og om en forfar som var sĂ„ folkelig habil at han takket nei til Ă„ bli hĂžyesterettsjustitiarius.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hjelper du klienten din hvis du hever stemmen nĂ„r argumentene er dĂ„rlige? Eller ser strengt pĂ„ dommeren over brilleglassene? Er det en grunn til at ogsĂ„ advokater har to Ăžrer og en munn? God sakfĂžrsel krever innsikt i prosessen â og i menneskene. Hva skal man gjĂžre, og hva skal man for all del unngĂ„ Ă„ gjĂžre i retten? Og finnes det egentlig noen god oversettelse av «Dos and donâts»? Ola Ă. Nisja prosederer for Anine og lytterne â takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I hĂžst leverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning. Den avstedkom intet mindre enn 229 hĂžringsinnspill, som departementene nĂ„ sitter og grubler pĂ„. Hva gĂ„r innspillene ut pĂ„, og hva skjer med dem fremover? Anine lurte pĂ„ om kommisjonsleder Kjersti LĂžken Stavrum ville dele sine tanker etter hĂžringsrunden, og det ville hun. BĂ„de nedenfra og fra svimlende hĂžyder â med innlevelse og til ettertanke. Takk&lov!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er ikke bare bÞker du kan lÄne pÄ biblioteket, det er ogsÄ lokaler. Og i vÄr bys bibliotek er det mange rom! Men hva nÄr folk med synspunkter mange sterkt misliker vil bruke vÄre felles bibliotek til Ä fremme sine saker? MÄ bibliotekene lÄne ut til alle? Anine tenker hÞyt etter at en planlagt lansering av en svÊrt kontroversiell bok plutselig ble avlyst av Deichman i BjÞrvika. Ikke pga. boken, men fordi motdemonstranter truet med brÄk, noe som ville gÄ for mye ut over andre biblioteksbrukere. En slags «mobbens veto», altsÄ. Kan vi lÊre noe av denne hendelsen? Som kan brukes av biblioteker og politikere til Ä hÄndtere lignende situasjoner bedre neste gang?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Rettstidende er full av turvande tilfeller av eiendomsrettsspĂžrsmĂ„l. Slike spĂžrsmĂ„l oppstĂ„r jo pĂ„ jorden. Men ogsĂ„ oppover, nedover og utover! Hva er egentlig eiendomsrettens utstrekning til vanns? Til lands? Og i luften med? Anine har fĂ„tt lĂ„ne Askeladdens gode hjelper, advokat Endre Grande, som forteller eventyret om en gondolbane pĂ„ Voss â og om hvordan han reddet kjempesalamanderen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva er det egentlig Äpenhetsloven lukker opp? Anine spÞr, hennes briljante NIM-kollega Gro Nystuen svarer. For noen menneskerettsspÞrsmÄl Äpner nemlig Äpenhetsloven selskaper slik offentlighetsloven Äpner offentlige myndigheter. FÞr var menneskerettighetene primÊrt et statlig ansvar. NÄ mÄ ogsÄ selskaper bidra til at de respekteres, ute og hjemme. Ikke bare forbudene mot slaveri og barnearbeid, nei, omtrent alle rettighetene du har hÞrt om. Ingen tvil om at flere vil trenge Gros menneskerettsekspertise fremover!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Anine er usikker pÄ hvor mye brostein det er i skolegÄrdene om dagen, men tenker hÞyt om at det ogsÄ pÄ skolene er slik at de beste hensikters brolegging ikke nÞdvendigvis er grunnlag for slitesterke vedtak. Det gjaldt da rektorer forbÞd Unge Venstres "Legalize it"-plakater i 2019 (og i 2023!). Og det gjelder nÄr Viken fylkeskommune, for Ä lage trygge rammer for hÞstens skolevalg, forbyr partier som fremmer "konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods" og "materiell som fremmer antidemokratiske holdninger eller hat mot grupper i samfunnet". Kanskje vedtakets mÄl - "Ä fremme elevenes demokratiforstÄelse, oppslutning om demokratiske verdier og demokratiets spilleregler" kan oppnÄs ved at elevene reflekterer over selve vedtaket?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Mostrar más