Episodes

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/99-nordlys-aurora-borealis

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren.

    Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys. Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys.

    Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.

  • Episoden om Du må ikke sove av Arnulf Øverland: https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/ 

    Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/98-kommentarer-til-krigen-i-ukraina

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Noen kommentarer, følelser og tanker til krigen i Ukraina. 

  • Episodes manquant?

    Cliquez ici pour raffraichir la page manuellement.

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/97-filosofien-bak-podkastane

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    I denne episoden snakkar eg om filosofien min bak podkastane mine. Eg har tre ulike podkastar som kvar tar sikte på å læra bort ulike aspekt av språket. 

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: 

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

  • Epost: [email protected]

    Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-daniel-om-svensk-og-norsk

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Jeg snakker med Daniel om forskjeller mellom norsk og svensk, litt om norsk-svensk historie og hvordan det er å bo i Santiago i Chile.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/i-reisebrev-fra-chile/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Mykje av grunnen til at eg har vert så travel i det siste er at eg skal til Chile dette semesteret for eit internship. Eg skal vera i Santiago, hovudstaden i Chile, frå januar og heilt fram til slutten av juli. Her skal eg vera studentpraktikant, eit slags internship, på Noreg sin ambassade her nede i Chile. I den samanhengen kjem eg til å skriva nokre reisebrev som eg tenkte kunne vera interessante å spela inn og publisera på podkasten. Eg må beklaga om det er litt bakgrunnsstøy, men det er ganske mykje trafikk her, så det er vanskeleg å finna ein god stad å spela inn podkasten på. La oss byrja.

    Flyturen

    Med sommarfuglar i magen og vel lite søvn er det eg kjem inn på Gardemoen 13. januar, klar til å byrja ein over 20 timars lang reise mot Chile. Etter å ha skaffa hundrevis av dokument om at eg på ingen måte er smitta med korona; at eg er vaksinert med både ein, to og tre doser med EU-godkjende vaksiner; og at eg generelt er ein snill og grei gut med ingen hensikt om å utføra terroristiske handlingar, er eg endeleg klar til å kjempa meg forbi krava til flyselskapa og diverse byråkratiske prosessar. Dette gjer kanskje eit lite innblikk i sjarmen det er å reisa i pandemitider.

    Første hinder, innsjekkinga, skapar overraskande mykje problem. Det tek kanskje femten minutt før eg får sjekka inn bagasjen som blir sendt rett til Santiago. Sjølv får eg derimot berre boardingkorta til Helsinki og Madrid; det siste må eg skaffa på flyplassen i Madrid. Heldigvis for meg var det meir spenning i møte. Flyet til Helsinki blei forsinka ettersom to passasjerar ikkje møtte opp til eit fly dei hadde sjekka inn bagasje for. Dermed måtte dei stakkars flyplassarbeidarane leita gjennom all bagasjen for å fjerna desse. Til slutt var me klar til å ta av, ein halvtime etter skjema. Vel framme i eit tåkefult Helsinki gjekk eg meir eller mindre rett inn på neste fly til Madrid.

    Flyplassen i Madrid blir gjort om til ein labyrint ettersom eg ikkje har boardingkortet til Santiago og dermed ikkje kan nytta vegen rett vidare til neste fly. Eg får forklart at: «du må gå ut til innsjekkingsområdet på flyplassen som er til høgre og deretter rett fram. Så tek du første til høgre, går opp to etasjar og finn flyselskapet ditt». Eg får stotra fram eit «muchas gracias» i det eg prøver å hugsa om det var rett fram også høgre, eller høgre også rett fram. Etter å ha hatt ein ufrivillig oppdagingsferd på flyplassen i Madrid, kjem eg endeleg til rett plass.

  • Factslpaten til Lær norsk nå!: https://factsplat.com/splats/c72c3936-609c-446e-a58e-d3d59f7d80a9 

    Factsplat: https://factsplat.com/

    Factsplat julevideo: https://www.youtube.com/watch?v=aX0s6k1Zl7Q&ab_channel=Factsplat 

    Epost: [email protected]

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Hei alle sammen. Godt nytt år! I denne episoden skal vi ta et skritt tilbake og se på året 2021. Det har vært et innholdsrikt år med både oppturer og nedturer. Året har, akkurat som 2020, vært prega av COVID19 og korona, men 2021 har kanskje vært et litt lettere år enn det tunge 2020. Mange hendelser kan nevnes og jeg må derfor selvsagt gjøre et utvalg. Jeg kommer til å fokusere mest på Norge og det som har fått fokus her. La oss prøve oss på en slags kronologisk framgang.

    Året starta med et pang med stormingen av kongressen i USA den 6. januar. Det skjedde i forbindelse med at valgseieren til Joe Biden skulle vedtas i kongressen. Absurde og skremmende bilder av en stor folkemengde som presser seg inn i kongressen kunne ses i medier verden rundt. Hendelsen var rystende og et stort slag for det amerikanske demokratiet og den politiske stabiliteten i landet. Dette var en hendelse som også skapte uro i Norge.

    En annen hendelse som skapte mye engasjement i Norge, var fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i februar. Han har i lang tid kritisert russiske myndigheter for korrupsjon og han har en stor tilhengerbase på YouTube med 6 millioner følgere. I august 2020 blei han forgifta og han blei alvorlig skada av det. Han blei frakta til Tyskland der han brukte lang tid på å komme tilbake til hektene. Etter han var blitt frisk igjen, reiste han tilbake til Russland der han kjapt blei fengsla og i februar 2021 dømt til fengsel. Mange har protestert mot dette og krevd hans løslatelse snarest. I oktober fikk han EU prisen Sakharovs Pris for hans arbeid med menneskeretter.

    I februar starta jeg den nye podkasten Norsk for Beginners for nivåene A1 til B1 for å appellere til nybegynnere. Det har vært en stor suksess og jeg er storfornøyd med hvordan det har gått. Responsen har vært veldig bra og jeg har storkost meg med å lage episodene. Planen per dags dato er å lage ti sesonger av podkasten. Seinere i oktober laga jeg også et alternativ for spansktalende med podkasten Noruego hecho divertido.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/94-magnus-carlsen-sjakk

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Når jeg nå spiller inn denne episoden er det romjul her, og romjul i Norge betyr sjakk, nærmere bestemt verdensmesterskap i lyn- og hurtigsjakk. Store deler av Norges befolkning følger med på dette hvert eneste år. Faktisk sendes hele sjakk verdensmesterskapet på NRK, riksdekkende TV, med ekspertkommentatorer og produksjonskvalitet som om det skulle vært en fotballkamp. Hva er grunnen til det? Hvorfor følger så mange i Norge med på sjakk VM? Hvorfor er sjakk så stort i Norge? Vel, det har ikke alltid vært det. Faktisk er det et ganske nytt fenomen. Grunnen er at verdens beste sjakkspiller heter Magnus Carlsen og kommer fra Norge.

    I dag er Magnus Carlsen verdens beste sjakkspiller. Han har vært verdens høyeste rangerte sjakkspiller siden 2011 med toppnoteringen 2882 som er den høyeste rangeringen i historien. Alireza er rangert som nummer to for øyeblikket med 2804 i rating. I 2011, da Carlen blei den høyest rangerte spilleren, var han bare 21 år gammel. Han blei første gang verdensmester i sjakk i 2013 da han slo den daværende regjerende mesteren Viswanathan Anand fra India. I 2014 vant Magnus Carlsen igjen verdensmesterskapet i langsjakk mot Anand, og samme år vant han også VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Med det blei han den første i historien til å vinne alle mesterskapene samme år. Carlsen er altså en svært god sjakkspiller. Kanskje den beste gjennom tidende.

    Selv om Magnus Carlsen er ung, han er født i 1990, så har han lenge vært blant verdens beste sjakkspillere. Han lærte sjakk som seksåring, men begynte først å spille mye som åtteåring. Det blei tidlig klart at Carlsen hadde noe spesielt. Han var et sjakktalent utenom det vanlige. I 2004 fikk han sitt gjennombrudd som 13-åring i sjakkturneringa Wijk aan Zee i Nederland i C-gruppa. Her spilte han et vakkert offerparti mot stormesteren Sipke Ernst. Carlsen spilte vakkert; han ofra viktige brikker for å få en fordel i stillingen. Det gjorde til slutt at han vant. Seieren gjorde at Carlsen blei kalt for «Sjakkens Mozart» og han blei hylla av sjakkverden. Et halvt år seinere blei Carlsen utnevnt av FIDE, verdens sjakkforbund, som den da yngste stormesteren i verden. Sergej Karjakin hadde derimot blitt stormester i en alder av 12 år, så Carlsen var ikke den yngste i historien.

  • Epost: [email protected]

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    I denne episoden snakker jeg og Ole om julefeiringa hjemme på Jæren. Vi snakker om hvordan vi vanligvis pleier å feire jul, noen juletradisjoner i familien og litt om planene våre i år.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/93-luciadagen

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene.

    Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet.

    Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Stereotypiar er forenklingar og generaliseringar som me må ver på vakt for. Dei kan ofte vera basert på anekdotar eller feiloppfatningar. Likevel kan det av og til vera litt sanning i dei, sjølv om det finnes store individuelle forskjellar blant folk. I denne episoden skal me snakka om stereotypiar om Noreg og nordmenn. Stereotypiar blir som oftast bestemt av dei som lagar dei, og då er dei også avhengige av dei som held stereotypiane. Amerikanarar har nok andre stereotypiar om Noreg og nordmenn enn det tyskarar har. Men også dette er jo ein stereotypi frå mi side. Eg har i alle fall funne stereotypiane frå engelskspråkleg media og kjem til å diskutera desse litt nærmare. Nokre av stereotypiane er om Noreg medan andre er om heile Skandinavia.

    Me kan byrja med å sjå på den nettbaserte teikneserien Scandinavia and the World av Humon frå Danmark. Her ser me tre karakterar som skal representera Noreg, Sverige og Danmark. Designet av karakterane er basert på skandinaviske stereotypiar om oss sjølv. Ein stereotypi om svenskar er at dei er rike, arrogante og kan mykje om teknologi; difor har den svenske karakteren ein datamaskin, moderne briller, håret i sleik og eit arrogant uttrykk i andletet. Den danske karakteren er full og glad. Den norske karakteren har på seg ein strikka genser, turbukse og sko, ei fiskestong i dei eine handa og ein fisk i den andre. Dette er nok ein stereotypi om at nordmenn er turglade, praktiske og kanskje litt simple. Kanskje ikkje så alt for langt frå sanning.

    Ein annan kjent stereotypi er at nordmenn er audmjuke, litt dystre og introverte. Vel, la oss først sjå på audmjuk. Kanskje kjem dette frå at nordmenn ofte har ein litt annan kultur når det kjem til å snakka om eigne individuelle prestasjonar. Janteloven, eit norsk og dansk konsept, er at ein ikkje skal tru at ein er betre enn andre. Dette står sterkt i Noreg. Likevel er ikkje nordmenn så veldig kollektivt audmjuke. Til dømes kallar me ofte vårt eige land for «det beste landet i verda». Me er veldig patriotiske.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.

    Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814.

    Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll.

    Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.

  • Norwegian on the Web (NTNU): https://www.ntnu.no/norskkurs/norwegian-on-the-web

    Epost: [email protected]

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/90-hester

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret.

    Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut.

    Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land.

    Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene.

    Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker.

    FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger.

    I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.

  • For mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235

    Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    «Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992

    Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten.

    Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk!

    Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet.

    Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på.

    Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren.

    Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem?

    Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk.

    Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.

  • Epost: [email protected]

    Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814

    Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

    Instagram: https://www.instagram.com/norwegiannowwithmarius/

    Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

    Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1

    YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

    Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537.

    Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten.

    I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen.

    Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige: