Episoder

  • En av de absolutt verste følelsene du kan ha som forelder er når du ikke finner barnet ditt.

    Jeg vil tro at de fleste foreldre opplever dette en eller flere ganger.

    For noen år siden opplevde vi dette to ganger på samme dag.

    Først i Dyreparken i Kristiansand og så på Sørlandssenteret.

    Kan hende det sier litt om at vi ikke alltid har helt kontroll, eller at noen kids er skrudd sammen slik at de fort lurer seg av gårde på egenhånd.

    Begge disse stedene er ganske store og uoversettelige.

    Men heldigvis slapp vi å lete så lenge før vi fant igjen gutten vår, som lekte og hadde hatt det helt fint på egenhånd.

    Maria og Josef måtte lete litt lengre.

    Den står det om det i Evangeliet etter Lukas 2.43-46a

    ----------

    Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. 

    ------------

    Jeg lurer på om Josef og Maria fikk sove de nettene leteaksjonen pågikk.

    Her hadde de fått ansvar for Guds sønn, og nå var han borte vekk.

    Rimelig stor sjans for at de ba noen ganske desperate bønner.

    Det ville i alle fall jeg gjort.

    Det å lete etter noe eller noen som har rotet seg bort er et bilde vi møter andre steder i Bibelen også.

    Som bilde på hvordan Gud leter etter og lengter etter de menneskene som er borte fra han.

    Og den gleden det blir når noen lar seg finne av Gud.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Gode vaner er viktig på mange områder i livet.

    Men det er i alle fall slik for meg at dårlige vaner kommer nesten helt av seg selv. Du trenger ikke gjøre noen anstrengelser for at de skal dukke opp.

    På samme måte som rot og kaos.

    Du trenger egentlig ikke gjøre noe som helst, det bare kommer snikende til overflaten og plutselig bare er det totalt rotete.

    Gode vaner derimot må en ta beviste valg for å få på plass, og for å få til å fungere.

    I dagens Bibelpodtekst hører vi om en god vane som foreldrene til Jesus hadde.

    Den står det om i Evangeliet etter Lukas 2.41-42

    ----------

    41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanligopp til høytiden.

    ------------

    Når Lukas skal ta med en historie fra oppveksten til Jesus så handler den i utgangspunktet om en god vane som de hadde fått på plass.

    Det var noe de hadde tatt et bevist valg om å gjøre, noe de ville feire.

    Det å feire noe er viktig.

    Hva feirer din familie sammen?

    Hva er det dere pleier å gjøre i lag?

    Det kan være noe å gruble på etter å ha lest denne teksten.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Mangler du episoder?

    Klikk her for å oppdatere manuelt.

  • Har du noen gang tenkt at du er for gammel til å tjene Gud. Eller at du er for ung til at Gud kan bruke deg til noe som helst?

    Jeg synes det er inspirerende at Bibelen er full av historier om folk i alle aldersgrupper som på en eller annen måte får spille en rolle i Guds store historie.

    I dagens Bibelpodtekst møter vi Anna.

    Hør hva som står i Evangeliet etter Lukas 2.36-40

    ----------

    36 Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37 og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år.

    Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38 I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

    39 Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

    ------------

    Liver hadde nok ikke blitt helt slik som Anna hadde planlagt.

    Hun hadde vært gift, men hun ble tidlig enke og det ser ut som om hun var barnløs.

    Det kan ikke ha vært spesielt lett.

    Men livet hennes må ha satt spor hos noen.

    For når Lukas snakket med øyenvitnene for å hente inn informasjon om Jesus, har noen husket Anna ganske godt. Denne gamle damen som var en av de første til å fortelle om Jesus.

    Derfor har Lukas ganske mange detaljer med om henne.

    Anna må ha betydd en forskjell for noen.

    Kanskje du tenker at nå er du for gammel til å ha en rolle i Gud sin store fortelling.

    Eller at slik som livet ditt har blitt kan du ikke bety en forskjell

    I tilfelle håper jeg at du lytter til teksten her i Lukas 2 og lar deg inspirere av Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Filmskaperen Woody Allen skal ha sagt:

    Det er ikke det at jeg er redd for å dø. Jeg vil bare ikke være til stede når det skjer.

    Kanskje du kan kjenne deg igjen i den tanken?

    For hvordan kan vi møte døden med fred i hjerte?

    Det får vi svaret på i dagens Bibelpodtekst i Evangeliet etter Lukas 2.22-32

    Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23 For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24 De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.

    25 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26 og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27 Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:

    29 «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,

    slik som du har lovet.

    30 For mine øyne har sett din frelse,

    31 som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

    32 et lys til åpenbaring for hedningene

    og ditt folk Israel til ære.»

    33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de

    tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»

    ---

    Simeon hadde fått et løfte fra Gud, og han var ledet av Guds ånd.

    Han må altså ha vært god på å lytte til Guds stemme.

    Og nå får han endelig se det han har ventet på.

    Simeon ser det store, i den lille.

    Han se frelseren i han som nettopp er født.

    Simeon må ha hatt noen spesielle øyne, for han ser ikke på de ytre omstendighetene.

    Hva er resultatet?

    Fred i møte med døden.

    «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,

    slik som du har lovet.

    For mine øyne har sett din frelse,

    Vi skal alle se døden i øynene en dag. Vi kommer til å være tilstede når det skjer.

    Men hvordan vi møter døden blir avgjort av om vi først har fått sett Jesus og vår holdning til det Jesus har gjort for oss.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Det å bestemme navn du skal gi til barnet ditt, det kan være en utfordring for mange foreldre.

    Det skal liksom passe til barnet, kanskje ha en fin betydning eller føre en familietradisjon videre.

    Mange vordende foreldre har sikkert googlet ulike navn, eller bladd febrilsk i en navnebok, for å finne det perfekte navnet til barnet som er på vei.

    Alt dette slapp Josef og Maria å tenke på. Usikker på om de hadde så mange navnebøker på den tiden uansett. Og google var kanskje ikke helt på plass heller.

    I dagens Bibelpodtekst står det:

    21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

    Engelen gav grei beskjed om hva barnet skulle hete.

    Da må det ha vært en god grunn for dette.

    Jesus kommer fra den greske oversettelsen av det hebraiske Jehosjua, som betyr «Herren frelser».

    Det var ikke et uvanlig navn på den tiden.

    Men i Matteus ser vi at engelen gir en begrunnelse for hvorfor Jesus skulle ha akkurat det navnet.

    I Matteus 1.21 står det:

    Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

    Både navnet og oppdraget var klart før Jesus ble unnfanget.

    Andre plasser i Bibelen kan vi se at dette var en frelsesplan som Gud hadde på plass før universet ble skapt.

    Hva tenkte Maria og Josef når de så ned på sin lille gutt. 8 dager gammel. Med et navn og et oppdrag som var ganske spesielt.

    Og hva tenker du når du hører navnet Jesus, Herren frelser.

    Hva betyr det for deg?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva kjennetegner en som er kristen? Det finnes sikkert mange måter å formulere det på.

    I dagens Bibelpodtekst i Lukas 2.12-20 mener jeg at vi ser 5 viktige ingredienser i et kristent liv.

    Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

    13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

    14 «Ære være Gud i det høyeste,
    og fred på jorden  
    blant mennesker Gud har glede i!»

    15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

    16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

    19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

    Hva er det vi ser her?

    Gjeterne lyttet – til det englene sa.

    De responderte på det de hørte. Det førte til at de undersøkte saken nærmere.

    Gjeterne fortalte om det de hadde sett og hørt.

    Maria grunnet på det, og tok vare på ordene i hjerte.

    Gjeterne lovpriste Gud for det de hadde opplevd.

    Dette tenker jeg er noe som kan kjennetegne en kristen i dag også.

    Vi må lytte til budskapet fra Gud.

    Kanskje er det ikke så ofte vi får engler på besøk. Men vi kan lytte til det Gud har formidlet til oss gjennom Bibelen.

    Vi kan undersøke nærmere.

    Kristen tro bygger på historiske hendelser. Vi kan derfor gå til de historiske kildene vi har og undersøke disse.

    En måte å gjøre det på er via bøkene eller nettkurset Skeptikerens guide til Jesus

    https://kurs.omgud.net/Skeptikerens-guide-til-Jesus

    Vi kan på ulike måter fortelle om det vi har sett og hørt.

    Det er ikke noe vi vil holde for oss selv.

    Vi bruker hode og hjerte

    Vi kan grunne på ting. Meditere, fundere, gruble. Maria hadde det både i hode og i hjerte

    For troen inkluderer både hode og hjerte (og hendene, selv om det ikke sto om det i akkurat denne teksten).

    Vi kan lovprise Gud.

    Gjeterne må ha vært litt av et syn den natten. Kanskje vekket de noen naboer og fikk noen forundra blikk på veien gjennom byen. Men de kunne ikke være stille.

    Hva med deg?

    Er det noen av disse ingrediensene du savner i ditt liv?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Dersom du var pr-rådgiver for noen som skulle lansere en stor nyhet, hva ville du ønsket deg.

    Et stort oppslag på vg.no eller hos en eller annen influenser med tusenvis av følgere.

    Eller et lite møte med noen av de minst innflytelsesrike i landet?

    De aller fleste ville tenkt at det mest strategiske er alternativ nr 1.

    Men Gud sin strategi er ikke alltid slik.

    Det ser vi i dagens Bibelpodtekst i Lukas 2.8-11

    Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.

    For oss ser det kanskje ut som en litt merkelig PR-strategi.

    Verdens største nyhet blir først fortalt til folk som var langt nede på den sosiale rangstigen.

    Hvordan tror du denne gruppen opplevde det som skjedde?

    Nattevakt er jo ikke spesielt spennende. Ikke hadde de Netflix eller sosiale medier de kunne scrolle seg gjennom.

    Kanskje var de litt små-deppa og frustrert. Var det slik livet skulle være. Da hadde sikkert hatt større drømmer og ambisjoner for hva livet skulle bringe. Men nå satt de der, uten de store framtidsutsiktene. Dårlig lønn og lite frynsegoder.

    Men midt i mørke blir det tent et lys.

    Hva følte gjeterne?

    Først ble de naturlig nok redde. Men når den første frykten forsvant, vil jeg tippe at fasinasjonen og forventningen til det de fikk høre kom krypende.

    De oppdaga kanskje til sin forundring at de var med i en større fortelling.

    Hvorfor prioriterte Gud å gjøre det slik?

    Kanskje noe av nøkkelen ligger i det engelen sier «Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:»

    Den gode nyheten om Jesus inkluderer alle.

    Om du er høyt oppe, eller lavt nede.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Noen ganger lurer jeg på om folk flest var tøffere før i tiden.

    Ta for eksempel Tungtvannsaksjonen under 2. verdenskrig, med Joachim Rønneberg i spissen. Hvor mange hadde klart å gjennomføre noe sånt i dag?

    Litt det samme slår meg når jeg leser dagens Bibelpodtekst i Lukas 2.1-7.

    Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

    4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

    6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

    Jeg tenker forresten også at Lukas godt kunne vært litt mer detaljert.

    Personlig har jeg vært med på 4 fødsler, utenom min egen – den husker jeg ikke så mye fra.

    Jeg vet at det kan være ganske dramatisk og ikke rent lite ubehagelig. Og det er på et godt sykehus i Norge, under rimelig godt oppsyn av kompetent personell.

    Men Maria får bare tildelt ett lite vers, der kun korte fakta blir referert.

    Uansett forstår me at Maria og Josef, jeg går ut fra at han hjalp til, må ha vært ganske tøffe ungdommer.

    De gjennomførte historiens viktigste fødsel, under relativt kummerlige forhold.

    Men de klarte det, og det gikk bra.

    Noen år senere skriver Paulus i brevet til filipperne:

    Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

    Kanskje det var dette Maria også fikk erfare?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 2?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Har du prøvd å innføre noe nytt, eller kommet med forslag på endringer i en eller annen sammenheng, og blitt møtt med «men vi har jo alltid gjort det slik...».

    Det kan være vanskelig å få gjennomslag for nye ideer.

    Å bryte ut av gamle mønster, eller båser en har blitt plassert i.

    I dagens bibelpodtekst, fra Evangeliet etter Lukas 1.59-63, får vi et eksempel på noen som gjør noe helt nytt, og vi ser reaksjonen de får.

    57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.

    59 På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60 men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 62 Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63 Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,

    Sakarja og Elisabeth bryter ut av tradisjonens lenker.

    Det er kanskje ikke så rart om folk står der og er forundret.

    Men de hadde en god grunn. Engelen hadde sagt hva barnet skulle hete.

    Derfor var det ikke tradisjonen, og forventningen til de rundt som skulle få bestemme identiteten til Johannes, den var gitt han av Gud.

    Vi kan også la oss styre av forventningene til de rundt oss, gå i tradisjonens fastlagte fotspor.

    Eller vi kan lytte til hva Gud har å si om oss og til oss. La Gud bestemme retning. Han har nemlig noen ferdiglagde gjerninger for hver enkelt av oss. Som vi kan gå inn i.

    Da kan det godt være at noen står igjen ganske forundret over valg vi tar.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva vil folk si?

    Hva tenker naboen om meg, dersom jeg deler noe om det jeg tror på?

    Eller om jeg forteller om noe som jeg har opplevd med Gud.

    Det er sikkert flere enn jeg som har tenkt sånn. Og det er mye som tyder på at troen blir mer og mer privatisert.

    Men bør det vøre slik?

    I dagens bibelpodtekst, fra Evangeliet etter Lukas 1.57-58, ser vi et bilde av hvordan det heller kan være:

    57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.

    Det var kanskje ikke så lett for Elisabeth å holde det som skjedde hemmelig og privat.

    Men det ser ikke ut som om hun gjorde et forsøk på det heller.

    For de rundt henne fikk lett høre om det som hadde hendt.

    Hvordan var responsen?

    Naboer og slektninger gledet seg sammen med Elisabeth.

    Jubelen sto i taket.

    Det er ikke sikkert at vi får samme respons fra våre naboer og slektninger dersom de får høre om hva vi tror på.

    Og det finnes mange eksempel på slike reaksjoner både i Bibelen og fra verden rundt oss.

    Men du finner ingen oppfordring om å holde troen privat.

    Og hvem vet, kanskje får du samme opplevelsen som Elisabeth?

    Så dagens bibelpoddutfordring er – lev så åpen med troen din at naboene får høre om det.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Har du noen gang blitt så engasjert av noe du opplever, at du bare MÅ komme med en reaksjon på en eller annen måte?

    En respons.

    Et eksempel fra min familie, er at noen (ikke jeg) flere ganger har kommet med så høye reaksjoner i forbindelse med fotballkamper på TV. Så høye at barn har blitt vekket fra sin søte søvn.

    Det er nesten sånn at opplevelsen ikke blir den samme, dersom du ikke får gi en respons.

    Tenk deg å se en viktig fotballkamp, uten å kunne uttrykke glede eller skuffelse

    I dagens bibelpodtekst, fra Evangeliet etter Lukas 1.46-56, få vi høre responsen som Maria måtte komme med, etter det hun hadde opplevd.

    Da sa Maria:

    «Min sjel opphøyer Herren,

    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

    48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.

    Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

    49 for store ting har han gjort mot meg,

    han, den mektige; hellig er hans navn.

    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn

    over dem som frykter ham.

    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;

    han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

    52 Han støtte herskere ned fra tronen

    og løftet opp de lave.

    53 Han mettet de sultne med gode gaver,

    men sendte de rike tomhendte fra seg.

    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,

    og husket på sin miskunn

    55 slik han lovet våre fedre,

    Abraham og hans ætt, til evig tid.»

    56 Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.

    Maria hadde fått sett et glimt av hva Gud hadde gjort for henne. Hun ser også at bilde er større. Det handler ikke bare om henne, men at hun er en brikke i en mye større bilde.

    Har du fått sett hva Gud har gjort for deg?

    Og hvordan er din respons på dette?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Har du noen som heier på deg?

    Noen som ser deg og lytter til det du sier?

    Noen som bekrefter deg og som har tro på det du holder på med?

    Det tror jeg er enormt viktig.

    Og vi ser et eksempel på det i dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.39-45:

    39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 40 hvor Sakarja bodde.

    Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.

    41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?

    44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

    Hva tror du Maria tenkte på når hun var på vei til byen der Sakarja bodde?

    Det er vel ikke usannsynlig at hun var litt bekymret.

    Hvordan skulle det gå med relasjonen til Josef?

    Hva kom folk til å si?

    Ville Sakarja og Elisabet tro henne når hun fortalte om det hun hadde opplevd?

    Den unge Maria ble sett og hørt av den eldre Elisabet.

    Hun ble bekreftet og opplevde at Elisabet hadde tro på henne.

    Så godt det må ha vært å bli møtt på denne måten.

    Hvem kan du si noe godt til i dag?

    Er det noen du kan se og lytte til, som du kan heie på?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Har du noen gang fått et oppdrag som virker altfor stort?

    En utfordring som du ikke helt kan forstå at det skal være mulig å gjennomføre?

    Da kan du kanskje kjenne deg litt igjen i situasjonen til Maria som vi leser om i

    dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.26-38 står det:

    Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:

    «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

    31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,

    og du skal gi ham navnet Jesus.

    32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,

    og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

    33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;

    det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

    34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte:

    «Den hellige ånd skal komme over deg,

    og Den høyestes kraft skal overskygge deg.

    Derfor skal barnet som blir født,

    være hellig og kalles Guds Sønn.

    36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.»

    Det er litt av en jobb-beskrivelse Maria får her.

    Ikke rart at det dukker opp et og annet spørsmål i tankene hennes.

    2 ting som slo meg i dag når jeg tenkte litt på denne teksten

    Maria har tro på Gud, det er jo bra. For ingen ting er umulig for Gud. Men jammen har Gud også ganske stor tro på Maria.

    Du gir ikke et stort og vanskelig oppdrag til noen du ikke tror kan fikse jobben.

    Og Maria, en ung jente, får her et stort ansvar.

    Har du tenkt på at Gud også har gitt deg en stor oppgave. Et oppdrag som du er designet for å gå inn i. Paulus kaller det ferdiglagde gjerninger. For Gud har tro på deg.

    Det andre jeg tenker på er innstillingen som Maria viser.

    Se, jeg er Herrens tjenestekvinne.

    La det skje med meg som du har sagt.

    Tenk om vi også kunne møte de ferdiglagde gjerningene fra Gud med en slik innstilling.

    Det kan fort bli spennende.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Synes du det er vanskelig å tro?

    Er det mulig å være helt sikker?

    Har du tenkt slike tanker er du i godt selskap, til og med Sakarja som møtte en engel fra Gud, og hørte budskapet direkte fra Gud til seg hadde problemer med å tro.

    I dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.18-25 leser vi om dette:

    «18 Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.»

    19 Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»

    21 Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22 Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum.

    23 Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24 En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25 «Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»

    Sakarje sitt problem, slik jeg tenker, er at han så ned i stede for å se opp.

    Han så ned på seg selv, sin slitne gamle kropp. Han tenkte på Elisabet og hvor langt oppe i årene hun var og hvordan det sto til med hennes potensiale.

    Ut fra det han så, når han så ned, viste at dette var umulig.

    Dersom han i stedet hadde løftet blikket. Opp på engelen, opp mot Gud som hadde sendt ut engelen med dette budskapet. Sett på hva som er Gud sitt potensiale. Da hadde kanskje ikke tvilen vært så dominerende.

    Tvil er en naturlig følgesvenn til troen.

    Spørsmålet er ikke om vi tviler, men hva vi gjør i møte med tvilen.

    Hvor vi fester blikket.

    Sakarja ble stum og måtte tilbringe mye tid i stillhet.

    Det kan også godt være mulig at han mistet hørselen også. I vers 62 står det at de kommuniserte til han med tegn.

    Det kan jo være at vi her får et hint om hva vi kan gjøre dersom vi tviler.

    Ikke det at vi skal holde munn og ikke stille spørsmål.

    Men at vi kan søke Gud i stillhet, se opp til han og lytte til det han har å si.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Kan også tips om at vi har et nettkurs på kurs.omGud.net som heter «Skeptikerens guide til Jesus»

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva er ditt oppdrag i livet?

    Hvorfor har du blitt til, akkurat slik du er?

    Det er ganske store spørsmål.

    Sakarja, far til Johannes døperen, fikk en ganske tydelig melding om hvordan dette skulle være for Johannes.

    I dagens Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.13b-17 står det:

    «Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

    14 Han skal bli til glede og fryd for deg,
             og mange skal glede seg over at han er født,

    15 for han skal være stor i Herrens øyne.
              Han skal ikke drikke vin og sterk drikk,
             og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd.

    16 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud.

    17 Han skal gå i forveien for Herren
             med samme ånd og kraft som Elia,
             for å vende fedrenes hjerter til barna
             og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
             for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»

    Disse ordene fra Engelen må Sakarja ha tenkt en del på.

    Han kunne se at magen til Elisabeth ble større og større, kanskje la han hånda på magen og kjente at Johannes romsterte rundt.

    Allerede da tipper jeg at både Sakarja og Elisabet kjente på en stor glede og fryd, mens de ventet i spenning på å få møte dette lille barnet med det store oppdraget.

    Hva med deg og meg?

    3 ting vi kan vite ut fra det som står i Bibelen, selv om foreldrene våre ikke har fått høre det av en engel.

    1. Du er formet av Gud.

    Les salme 139, så kanskje du vil si det samme som David sier i vers 14
    "Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget."

    2. Du er også til glede og fryd.

    Sannsynligvis for de menneskene du har rundt deg.
    Men enda mer viktig, for Gud.

    Herren din Gud er hos deg,
    en helt som frelser.
    Han fryder og gleder seg over deg
    og viser deg på ny sin kjærlighet.
    Han jubler over deg med fryd
    Sef.3.17

    3. Du har også fått et stort kall og oppdrag

    Først og fremst er du kalt inn til fellesskap med Gud.

    For det andre er du sendt ut for å invitere andre inn til dette fellesskapet.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Kan også tips om at vi har et nettkurs på kurs.omGud.net som heter «Hva vil Jesus med deg og ditt liv»

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Venter du på et bønnesvar?

    Eller er har bønnesvaret tatt så lang tid, at du har sluttet å vente?

    Da må du få med deg det som står i dagens

    Bibelpodd-tekst fra evangeliet etter Lukas 1.8-13

    «En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift.  9 De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. 10 Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarja ble slått av redsel da han så dette. 13 Men engelen sa til ham:
    «Frykt ikke, Sakarja!
    Din bønn er blitt hørt.

    Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

    Hvilken bønn er det engelen her refererer til?

    Og når var det Sakarja ba denne bønnen?

    Det sier ikke teksten konkret.

    Kanskje var dette en bønn Sakarja ba hver dag.

    Eller kanskje det var en bønn han og Elisabeth ba for lenge siden?

    Jeg ser for meg at de må ha bedd mange og inntrengende bønner til Gud om at de måtte få et barn.

    Men kanskje de nå hadde gitt opp håpet om et bønnesvar.

    Bønnen var stilnet i takt med årene som gikk.

    De kunne sikkert nok om biologi til å vite at nå var det menneskelig sett umulig å få et barn.

    Men nå står Sakarja der i tempelet og skjelver litt i prestekjolen.

    Han ser bort på denne skikkelsen som helt tydelig står på høyre side av røkelsesalteret.

    (En litt morsom detalj som Lukas har tatt med, han går tross alt grundig til verks).

    Frykt ikke, Sakarja!
    Din bønn er blitt hørt.

    Jeg vet ikke hva du ber om, eller hva du har bedd om før.

    Men kanskje ordet fra engelen kan være et ord til oss i dag?

    Frykt ikke, Sakarja!
    Din bønn er blitt hørt.

    Så kan det ta lang tid før vi ser bønnesvaret, og kanskje får vi ikke sett det i vår levetid.

    Det er også godt mulig bønnesvaret ser helt annerledes ut enn det vi har forespeilt Gud at er en god løsning.

    Men for meg er det i alle fall en trygghet i å vite at Gud har hørt og Gud har kontroll.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no,  og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

  • For en tid tilbake så jeg en såkalt kristen film, som provoserte meg.

    Den handlet om en mann som hadde en del utfordringer i livet. Men så bestemte han seg for at nå skulle han ta troen sin på alvor, og gi livet helt til Gud. Dette fikk store konsekvenser for han. Plutselig gikk alt på skinner og problemer på jobb og hjemmebane forsvant på rekordtid.

    Er det en troverdig skildring av hvordan det er å tro på Gud?

    Det stemmer i alle fall dårlig med mye av det vi leser i Bibelen.

    Dagens Bibelpodd-tekst er fra evangeliet etter Lukas 1.57

    «I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. 6 Begge var rettferdigefor Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7 Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.»

    De første personene Lukas presenterer oss for er et eldre ektepar, som har levd et langt liv for Gud. Men Lukas, som er opptatt av å gi en troverdig fremstilling av hvordan livet er, tar med også de mørke sidene i livet.

    Barnløshet kan være tøft å takle i dag. Men på den tiden var det nok enda flere utfordrende sider med dette. Barna var de som skulle ta seg av foreldrene når de ble gamle.

    Sakarja og Elisabet må ha kjent på en stor sorg og usikkerhet.

    Det kan se ut som om Lukas gjør et poeng av at barnløsheten ikke er en straff eller konsekvens av dårlige valg av Sakarja og Elisabet. De har levd for Gud hele livet.

    Og Sakarja har ikke takket for seg, og avsluttet tjenesten som prest i tempelet i protest mot Gud.

    De er tydelige eksempel på at selv om en tror på Gud, så går ikke livet alltid på skinner.

    Vi får ikke alltid svar på hvorfor vi må gå gjennom tunge tider i livet.

    Men vi være helt sikre på dette:

    Det er ikke fordi Gud straffer oss for noe vi har gjort.

    For den straffen er allerede blitt fullført. På Golgata, der Jesus tok straffen for alle våre synder på seg. En gang for alle.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

    Del gjerne dine tanker med meg, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Og er du interessert i å se mer om det vi kaller det ondes problem, har vi et nettkurs om dette på kurs.omGud.net - https://kurs.omgud.net/Det-ondes-problem

  • Har du gjort et forsøk på noe?

    Eller har du tenkt på at du kanskje skulle gjort et forsøk?

    Kanskje har du en idé til noe du kunne tenkt deg å teste ut, men så er du litt tilbakeholden.

    Det kan være mange grunner til det.

    Janteloven sitter godt spikret i ryggraden til ganske mange av oss. Og det kan være direkte ubehagelig å prøve å rive seg løs fra den.

    Kanskje finnes det allerede andre som har gjort noe lignende. Da er det lett å tenke at vi ikke har så mye å bidra med.

    Jeg vet ikke om Lukas tenkte slik, før han sette seg ned med penn og papir, eller hva han nå brukte til å skrive med og på.

    Men i innledningen til evangeliet etter Lukas bet jeg meg merke i dette ord, forsøkt.

    I kapittel 1. vers 1-4 står det:

    «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss,
    2 slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3 Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4 så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.»

    I starten lurte jeg litt på om dette kunne bety at Lukas ikke var helt fornøyd med de andre evangeliene som var skrevet ned.

    «Jeg er klar over at den spirrevippen Markus har skrevet ned noe greier, og at Matteus har produsert noe... Men resultatet er litt så som så. Derfor tenker jeg å vise hvordan det skal gjøres.»

    Men dette stemmer ikke helt med det bilde jeg har av Lukas.

    Det var nok en dypere motivasjon bak forsøket hans på å presentere historien om Jesus for Teofilos, og deg og meg som leser boken hans i dag.

    Uansett, for meg ble dette en oppmuntrende tanke å ta med fra teksten inn i min hverdag.

    Lukas er klar over at det finnes lignende produkt, men er likevel frimodig på at han har noe å bidra med. Han kan utfylle bilde. Han kan bruke sine egenskaper, til å gå nøye gjennom det som har skjedd og til å skrive det ned i sammenheng.

    Vi kan være veldig glade for at han gjorde dette, og lot seg brukes av Gud på denne måten.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas kapittel 1?

    Du kan dele dine tanker med meg via kjetil@troogmedier.no eller via Facebook og andre sosiale kanaler.

    Da har jeg gjort et forsøk på å lage en ny Bibelpod.

    Hva skal du forsøke i dag?

  • Bibelpodden er produsert av Tro & Medier

    I denne podcasten er det Kjetil Fyllingen, leder for omGud.net, som deler noen tanker ut fra Evangeliet etter Lukas. 

    Sesong 1 av Bibelpodden kan du høre på en Lekendelett Podcast