Episoder

  • Hva er lurt å gjøre når en skal ta et vanskelig valg?

    Noen avgjørelser får store konsekvenser og det kan være krevende å lande på hva en skal gå for.

    I Evangeliet etter Lukas 6. 12-16 ser vi hva Jesus prioriterer før han skal ta et avgjørende valg:

    12 På denne tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. 13 Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. 14 Det var Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, 15 Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten, 16 Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

    Vet ikke om jeg hadde klart å holde meg våken en hel natt i bønn.

    Men dersom du sliter med å sove, fordi du står fremfor et vanskelig valg kan det å be være et godt tips å ta med seg fra Jesus her.

    Men la du merke til en ting i teksten?

    Selv om Jesus prioriterte tid i bønn, så valgte han også ut Judas Iskariot, han som ble forræder, til å være en av sine nærmeste betrodde.

    Han tar med en som kommer til å påføre enorm smerte og lidelse.

    Men som vi vet var dette en del av Guds store plan.

    Står du overfor et vanskelig valg?

    Da er det lurt å inviter Gud med inn i avgjørelsen, men det garanterer ikke nødvendigvis at alt skal gå på skinner.

    Hva tenker du teksten her i Lukas 6?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Det kan være fristende å trekke seg unna når en møter motstand.

    Det koster å stå på sitt, selv om en vet at en har rett, når andre blir provosert og sinte.

    I Evangeliet etter Lukas 6. 6-11 ser vi hvordan Jesus opptrer i en slik situasjon:

    En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en høyre hånd som var vissen. 7 De skriftlærde og fariseerne holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for. 8 Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!» Han reiste seg og gikk fram. 9 «Nå spør jeg dere», sa Jesus, «hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv?» 10 Han så rundt seg på dem alle og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen. 11 Da ble de helt fra seg av raseri og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus.

    Loven om hviledagen var egentlig gitt som en helsetrøye for oss mennesker. Vi trenger å hvile og derfor har Gud gitt oss en hviledag.

    Men her var helsetrøyen blitt en tvangstrøye.

    Heldigvis bryter Jesus seg ut av denne tvangstrøyen, og avslører hjertene til motstanderne sine.

    Hvordan er din respons på teksten her i Lukas 6?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Mangler du episoder?

    Klikk her for å oppdatere manuelt.

  • Det er litt slitsomt med mennesker som alltid skal påpeke feil du gjør. Vet ikke om du har opplevd det noen gang?

    Kan virke som om de bare står klar og gleder seg over muligheten til å trykke deg mest mulig ned.

    Viss du har erfart dette kan du kanskje ha litt symptati med Jesus. Han hadde ofte en gjeng rundt seg som observerte alt han og disiplene hans tok seg til, for å ferske de i et eller annet som brøt med deres tradisjoner.

    I Evangeliet etter Lukas 6 ser vi eksempel på dette.

    1 En sabbat tok Jesus veien langs noen kornåkrer. Disiplene plukket aks, gned dem ut i hendene og spiste. 2 Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?» 3 Jesus svarte: «Men har dere ikke lest hva David gjorde den gang han og mennene hans sultet? 4 Han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og ga til dem som fulgte ham, enda det er bare prestene som har lov til å spise dem.» 5 Og Jesus sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

    Problemet her var at disiplene etter jødisk tradisjon utførte både innhøsting, tresking av korn og tilberedelse av mat. Tre ting på en gang som brøt med budet om å avstå fra arbeid på sabbaten.

    Fariseerne sto klar med dommerfløyten og mente at dette var helt krise.

    Men om Fariseerne var sure fra før, ble de neppe mindre sure av svaret til Jesus.

    Han drar en parallell mellom seg og disiplene og David og hans menn.

    Noe som sikkert var ganske provoserende.

    Og så topper han det med å si at han, Menneskesønnen, er herre over Sabbaten.

    Jesus begynner å lette på sløret og forklare mer om hvem han egentlig er.

    Noen blir veldig sure når Jesus kommer med slike påstander om sin identitet, andre bøyer seg og tilber.

    Hvordan er din respons på teksten her i Lukas 6?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Å innføre nye rutiner eller måter å gjøre ting på vil alltid møte motstand.

    Har du noen gang lansert en ny idé som du synes er genial, og blitt møtt med «sånn pleier ikke vi å gjøre det». Eller «Kan vi ikke bare fortsette som før, det er jo sånn vi alltid har gjort det her..»

    Det kan jo være litt frustrerende.

    Når Jesus kom på banen var det mange som reagerte på at han ikke fulgte i alle de gamle mønstrene som de religiøse lederne hadde gått fast i.

    I Evangeliet etter Lukas 5. 33-39 står det noe om dette:

    33 De sa da til ham: «Disiplene til Johannes holder ofte faste og bønn, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.» 34 «Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. 35 «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når de dagene kommer, da skal de faste.»

    36 Han fortalte dem også en lignelse: «Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke til det gamle. 37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. 38 Nei, ny vin må fylles i nye skinnsekker. 39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han vil si at den gamle er best.»

    Nå er ikke jeg veldig rutinert på dette med vin og skinnsekker. Men for meg ser det ut som om Jesus er ganske tydelig på at han kommer med noe nytt. Noe som vil sprenge de religiøse rammene som de fra før hadde puttet dette med Gud inn i.

    Men Gud, og Guds rike, er større enn de tradisjonene og de forestillingene som eksisterte.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Er du glad i å gå til lege?

    Mange, kanskje spesielt menn, er ikke spesielt flinke til å oppsøke lege nå de kjenner på at noe ikke stemmer helt i kroppen. Prøver å avvente i det lengste lag, for å se om det ikke bare går over av seg selv.

    Det er ikke alltid en genial strategi.

    Studier og tall fra SSB viser at menn går langt sjeldnere til lege enn kvinner. Menn er dårligere enn kvinner til å søke råd når de har helseplager. Menn lever kortere enn kvinner.

    I Lukas 5 29-32 sier Jesus noe om syke som trenger lege:

    Der står det:

    Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

    Jesus får kritikk fordi han tar seg tid til fellesskap med syndere.

    Men svaret sier noe vesentlig om hvorfor Jesus kom, og hva som er hans oppdrag.

    Jesus glatter ikke over situasjonen til oss mennesker, det er noe som ikke stemmer i oss.

    Vi er smittet av noe som ikke vil gå over av seg selv. Vi trenger hjelp, en lege som kan ta seg av oss og gi oss rett medisin.

    Jesus er legen som driver oppsøkende virksomhet. Han besøkte Levi og han oppsøker i dag nye mennesker, og kaller oss til omvendelse.

    Trenger du en lege?

    Kanskje det er på tide med et legebesøk?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Noen ganger kan noen få ord forandre alt.

    Det vil jeg tippe at du kanskje har erfart?

    Det kan være positive ord som «Jeg elsker deg» eller av mer negativ karakter.

    I dagens Bibelpodteks møter vi en som fikk høre to ord som endret alt.

    I Evangeliet etter Lukas 5. 27-28 står det:

    27 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» 28 Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.

    Hva tror du Levi tenkte på der han satt på tollboden?

    Kan det hende at han hadde utsikt til det huset der Jesus var?

    Hadde han observert at det stimlet sammen mange folk for å være der Jesus holdt til.

    Kanskje han hadde vært nysgjerrig, og kunne tenkt seg å sjekke ut hva alt dette oppstyret rundt Jesus var. Men av en eller annen grunn hadde hann ikke våget seg bort. Kanskje han måtte bli der på jobb. Eller var det andre grunner til at han ikke satte opp et skilt med «straks tilbake» på tollboden, og løp bort til huset der Jesus var. Levi var nok smertelig klar over hvilke blikk som da ville møte han.

    Levi ble sikkert ikke mindre nysgjerrig når han så at noen menn kom bærende med en syk mann på en båre. Og jammen demonterte de taket på huset for å få han inn til Jesus. Litt etter kom mannen spaserende ut med båren under armen.

    Hadde ikke Levi vært gira på å finne ut av hvem Jesus var før, så vil jeg tro at han ble det nå.

    Men han satt fast i tollboden. En eller annen gang hadde han tatt et valg, sviktet sine landsmenn og begynt å jobbe for fienden, Romerne.

    Så skjer det vi leste i teksten. Jesus kommer ut, og han ser Levi.

    Levi som sikkert var vant med å bli sett på med forakt i blikket, må ha sett noe ganske annet i øynene til Jesus.

    For når Jesus sier «Følg meg» så endrer det livet til Levi totalt.

    Han reiser seg, forlater alt og får en helt ny retning på livet.

    Jeg vet ikke om du sitter fast i noen valg som du har tatt.

    Men jeg vet at Jesus har samme oppfordring til oss som han hadde til Levi – «Følg meg».

    Hvordan responderer du?

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva er ditt største problem akkurat nå?

    Frykt for Korona?

    En regning som forfaller?

    Stress på jobben.

    Bekymring for et barn.

    Vi har alle større eller mindre problem som på en eller annen måte preger livet vårt. Men kanskje vi ikke alltid ser hva som egentlig er vår største utfordring?

    I dagens Bibelpodteks leser vi om en som fikk hjelp med et problem han kanskje ikke helt visste att han hadde.

    Evangeliet etter Lukas 5. 20-26

    20 Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, syndene dine er deg tilgitt.» 21 Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre kan tilgi synder enn Gud alene?» 22 Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det for tanker dere går med i hjertet? 23 Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 25 Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. 26 Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»

    Dette er en litt merkelig tekst. Jesus står der og ser en fyr komme ned gjennom taket på en båre. Han har tydeligvis problem med beina, men i stede for å begynne der fokusere Jesus på et annen problem som mannen har. På innsiden.

    Det kunne kanskje skjedd i dag også det, ved et legebesøk. Du tar turen til legen fordi du har så vondt i en fot. Men fordi legen har et større perspektiv blir du i hu og hast lagt inn på sykehus fordi legen oppdager at du har et annet problem som du ikke er klar over selv.

    Problemet Jesus ser hos alle mennesker er synd, og medisinen bare Jesus kan skrive ut er tilgivelse. Og det deler han ut på blå resept til alle som vil ta imot.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Er du god til å tenke utenfor boksen?

    Finne nye, kreative løsninger på problem som oppstår.

    Er du en som ikke gir opp i møte med motstand?

    Jeg vil gjerne være en slik person.

    Men jeg er redd for at jeg ofte ikke er det.

    Det er så lett å gå fast i gamle mønster, følge den ferdige opptråkkede stien.

    Tenke at «Sånn har vi alltid gjort det her».

    Kanskje dagens Bibelpodtekst kan hjelpe deg og meg til å være litt mer kreative i møte med utfordringer?  Vi leser i Evangeliet etter Lukas 5. 17-19

    ----------

    En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede. 18 Da kom det noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham innog legge ham ned foran Jesus. 19 Men fordi det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, fjernet noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus.

    ------------

    Det er mange ting å fundere på i denne teksten.

    «Noen menn» bar en lam på en båre, for å ta han med til Jesus.

    I mitt hode har dette alltid vært 4 menn. På en måte logisk, for hvordan det er mest praktisk å bære en båre. Men de kan jo ha vært flere, muligens også færre.

    Hvem av disse var det som kom med ideen om å ta vennen med til Jesus?

    Det er jo i utgangspunktet å tenke litt utenfor boksen.

    De blir møtt av en vegg med mennesker, noe som også er noe å reflektere litt over.

    De som sto i døråpningen var ikke veldig interessert i å slippe noen nye inn. Hva sier det om deres holdninger?

    Uansett, de kommer der og møter motstand. Det naturlige for mange ville vært å snu, og kanskje heller prøve igjen en annen dag. Men denne gjengen her lar seg ikke stoppe. De er både kreative, og litt destruktive (lager et hull i taket), men de er også nøyaktive for de treffer akkurat der Jesus er. Så de handler ikke helt på impuls, de tenker igjennom ulike løsninger og går for den de mener er best. Det er i alle fall sånn jeg oppfatter historien.

    Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har lyst til å være mer lik disse vennene som tenke kreativt, enn den andre gjengen som stenger folk ute.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, du kan sende en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Har du mange stemmer som roper etter din oppmerksomhet?

    Er det apper på telefonen din du bare må inn å sjekke, hver gang du har noen ledige sekund?

    Vil tippe at det er flere enn meg som kan erfare det slik.

    Skuldre som sitter tett opp til ørene, en 2 do liste lang som en flaggstang og en lunte som blir relativt kort.

    Vi er jo ikke de første som opplever mye kjas og mas.

    Kanskje vi har noe å lære av hvordan Jesus taklet sin hverdag?

    Dagens Bibelpodtekst leser vi i Evangeliet etter Lukas 5. 15-16

    ----------

    15 Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. 16 Men selv trakk han seg ofte tilbake til øde steder og ba.

    ------------

    Det kan jo hende Jesus var litt introvert?

    At han måtte ha litt tid for seg selv. Prioritere tid til bønn og stillhet.

    Dra ut ledningen å slå av telefonen.

    Være uten for rekkevidde.

    Det tror jeg er lurt for oss alle, om du er introvert eller ikke.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Har du et slikt øde sted som du kan trekke deg tilbake til?

    Fortell meg gjerne om hvordan du har det, send en e-post til kjetil@troogmedier.no eller søk meg opp i sosiale medier.

    Og til slutt: Del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner. Eller skriv en vurdering av podcasten på

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Når kastet du deg på kne for noe, eller noen sist?

    Jeg tipper at det er noe som ikke skjer spesielt ofte.

    Men når vi møter viktige mennesker, i høye posisjoner, så bukker vi kanskje eller viser vår respekt på en eller annen måte.

    Når mennesker møtte Jesus, ser vi at de ofte kaster seg ned for han.

    Kanskje vi har noe å lære?

    ----------

    12 En gang han var i en av byene, kom en spedalsk mann, full av sår. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» 13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks forsvant spedalskheten. 14 Jesus forbød ham å si det til noen. «Men gå og vis deg for presten», sa han, «og bær fram et offer for renselsen din, slik som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»

    ------------

    I kapittel 5 i evangeliet etter Lukas, vers 8, ser vi at Peter kaster seg ned for Jesu føtter og sier «Gå fra meg Herre, for jeg er en syndig mann», responsen Peter fikk var ikke helt som forventet. Han får ikke det han ber om.

    I vers 12-14 møter vi en annen mann, som får akkurat det han ber om.

    Kanskje det ikke er helt tilfeldig at Lukas har plassert disse to historiene rett etter hverandre.

    Peter så at han hadde et problem, men forsto ikke at Jesus kunne hjelpe han med dette problemet som han opplevde på innsiden.

    Den spedalske mannen hadde også et stort problem, på utsiden, og han er overbevist om at Jesus kan hjelpe han.

    Og det vil Jesus.

    Han får det han ber om.

    Peter fikk ikke det han ba om, fordi Jesus hadde et bedre alternativ for han.

    Hva tenker du om historiene her i Lukas 5, som på en måte står i kontrast til hverandre.?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Har du noen gang kjent på følelsen av å være «uverdig»?

    Eller vært redd for å bli avvist av noen, fordi de oppdager hvem du egentlig er?

    I Evangeliet etter Lukas 5.8-11 kan vi lese om hvordan dette utartet seg i livet til Peter.

    ----------

    8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

    ------------

    Peter har en erkjennelse, som er helt sann «jeg er en syndig mann».

    Det er ett eller annet med det å være nærme Jesus som trigger den bekjennelsen.

    Jeg tror den påstanden Peter kommer med er sann om oss alle, viss vi er ærlige med oss selv.

    Vi bommer stadig vekk på målet. Vi klarer ikke å leve opp til Guds standard og det gode designet for hvordan vi skulle levd.

    «Gå fra meg» sier Peter. Kanskje han føler seg uverdig til å ha noe med Jesus å gjøre. Eller han vil avvise Jesus først, i frykt for at Jesus skal avvise eller avsløre han dersom han kommer nærmere inn på livet til Peter.

    Men Jesus har en helt annen tilnærming til dette. Det er ikke det at Jesus ikke vet at Peter er en syndig mann. Like fullt er invitasjonen heller «Gå sammen med meg, Peter».

    Jesus vet hva som på sikt må til for å fikse opp i problemet til Peter.

    Han vet at dette kan ikke Peter fikse på egenhånd.

    Derfor inviterer han Peter inn i fellesskap med seg.

    La fisk være fisk, og fokuser på noe mye mer viktig – mennesker som alle har behov for noen som kan løfte de opp fra syndene de sitter fast i.

    Hva tenker du om teksten her i Lukas 5?

    Sier du «gå fra meg Jesus», eller responderer du på Jesus sin invitasjon – kom følg meg.

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Synes du at det er vanskelig å be om hjelp?

    Noen ganger oppstår det utfordringer i livet, som vi ikke kan takle på en optimal måte på egenhånd.

    Da er det lurt å være så nær noen andre, at det er mulig å be om hjelp.

    I Evangeliet etter Lukas 5.7 får vi et godt eksempel på dette:

    ----------

    De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.

    ------------

    Peter og de andre i båten kunne tenkt at «dette skal vi nok klare å fikse selv, vi vil ikke dele med noen...»

    Men da hadde de kanskje mistet alt, om garnet revnet eller båten sank.

    Heldig vis var de nær nok til den andre båten slik at du kunne signalisere at de hadde behov for hjelp. Og de var smarte nok til å be om en hjelpende hånd.

    Resultatet ble positivt for alle parter.

    Gjennom livet vil vi garantert møte utfordringer både av positiv og negativ karakter.

    Spørsmålet er om vi da har noen som er tett nok på oss, som vi kan henvende oss til med spørsmål om hjelp.

    Har du noen slike personer i ditt liv?

    Viss ikke, hva kan du gjøre i dag for å endre på det?

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hvordan er ditt forhold til det å ta imot råd fra andre?

    Hva med å ta imot råd om noe som du egentlig har god peiling på fra før?

    I fra noen som du tror kanskje ikke vet så mye om den aktuelle problemstillingen?

    Det er ikke alltid så lett.

    I Evangeliet etter Lukas 5.4-6 ser vi et eksempel på hvordan det kan være:

    ----------

    4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.

    ------------

    Hvordan hadde Peter det her denne morgenen ved Gennesaretsjøen?

    Han hadde jobbet hele natten, uten å få noe lønn for strevet.

    Det er vel ikke usannsynlig at han kjente på at han var både sliten, trøtt og sulten.

    Kanskje også lott motløs og bekymret, hva skulle de nå spise denne dagen?

    Det er ganske sikkert at han ikke var i humør til å ta imot fiksetips fra en landkrabbe. En bygningsmann fra Nasaret. Hva visste han om det som var Peter sitt kompetansefelt?

    Og når rådet gikk stikk i strid med det de vanligvis gjorde, er det ikke merkelig at han var litt betenkt.

    Det normale var å fiske om kvelden og på nattestid, ikke på dypet med på sandbakene.

    Å legge ut på dypet og fiske i solsteiken var tidenes dummeste forslag.

    Jeg ser for meg at Peter må ha ristet oppgitt på hode.

    En stund.

    Men så var det ett eller annet som fikk det til å snu for Peter.

    Vi får ikke innblikk i hva det var.

    Kanskje ble han bare lei av å høre på maset fra Jesus.

    Eller han ville vise folk hvor feil Jesus kunne ta.

    Men det er jo også mulig at det gikk opp et lys for Peter, at siden Jesus kunne beordre sykdom å forsvinne så kanskje han også kunne lokke frem fisken.

    Ikke godt å vite.

    Men resultatet var det ikke noe å si på.

    Middagen var sikret for Peter og mange flere i lang tid.

    Jesus var ingen vanlig landkrabbe, uten peiling på fisk.

    Så å lytte til Jesus, og følge hans tips og anbefalinger kan være lurt. Ikke bare når det handler om fiskeplasser, men og i større spørsmål i livet.

    For Jesus har faktisk peiling på det aller meste.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • George Whitefield, en predikant som levde på 1700-tallet var blant annet kjent for å ha en rimelig sterk stemme. Benjamin Franklin anslo at talen hans kunne bli hørt av opp mot 30 000 på et friluftsmøte. På

    Det blir anslått at han i løpet av livet talte ca. 18.000 ganger og at han kommuniserte til totalt rundt 10 millioner tilhørere.

    Det er ganske imponerende!

    Fra midten av 1900 tallet var Billy Graham en av verdens mest kjente forkynnere. Han talte til over 215 millioner mennesker på ulike møter.

    Hvorfor kunne han tale til så mange flere?

    Jo, han hadde tatt i bruk tekniske hjelpemiddel. Mikrofoner og høyttalere fikk stemmen hans til å nå lengre ut.

    I dagens Bibelpod-tekst står det noe om hva Jesus gjorde for at stemmen hans skulle nå flere. I Evangeliet etter Lukas 5.1-3 står det:

    ----------

    1 En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn.

    3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

    ------------

    Muligheten var der. Folk ønsket å høre hva Jesus hadde å si. Men det var dårlig med mikrofoner og strøm. Derfor griper Jesus den muligheten han hadde til å forsterke budskapet sitt. Nemlig å sitte i en båt, sånn at folket kunne stå på land, der det sannsynligvis var et naturlig amfi.

    Jesus hadde noe viktig å hjerte, og flest mulig måtte få muligheten til å høre det han ville si.

    Hvordan er det med oss i dag?

    Har vi noe på hjerte, har vi noe å dele?

    Ja, da har vi flere muligheter enn noen generasjon før oss til å nå ut i ulike kanaler.

    Vår største utfordring er kanskje å finne ut hvor de folkene som vil lytte faktisk er i dag.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 5?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Noen ganger, når vi oppdager noe bra, ønsker vi å holde det for oss selv.

    Har du erfart det?

    Det er ikke alltid en god strategi.

    Et ordtak sier at «Delt glede er dobbel glede».

    I dagens Bibelpod-tekst står det noe interessant som kan understreke at det er viktig å dele.  I Evangeliet etter Lukas 4. 42-44 står det:

    ----------

    42 Da det var blitt dag, dro han ut til et øde sted. Folk ga seg til å lete etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å holde ham igjen, så han ikke skulle gå fra dem.

    43 Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.»

    44 Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.

    ------------

    En god nyhet, som gjelder for alle mennesker, vil det være galt å holde for seg selv.

    Jesus både var og forkynte en god nyhet, som er relevant for alle mennesker.

    Dersom vi holder Jesus for oss selv, signaliserer det at vi egentlig ikke har forstått hva Jesus kom for å gjøre. Hva som var det gode budskapet Jesus forkynte.

    Det var og er relevant for alle mennesker, ikke bare de i Kapernaum og Judea. Men i ditt og mitt nabolag.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Ofte er det sånn for meg, at når jeg blir syk, først da går det opp for meg hvor godt det er å være frisk.

    Har du erfart dette?

    Når feberen eller kvalmen trenger seg på, merker du helt tydelig at nå er det noe som ikke stemmer.

    Viss vi ser rundt oss i verden, tror jeg de fleste vil være enige i at det er noe som ikke stemmer. Når vi ser alt av sykdom, urettferdighet og nød.

    Det var ikke sånn verden skulle være.

    Det er i alle fall en viktig del av det kristne livssynet.

    Og vi tror at Jesus skal ordne opp i det som vi mennesker har rotet til.

    Vi ser et glimt av dette i dagens Bibelpod-tekst. I Evangeliet etter Lukas 4. 38-41 står det:

    ----------

    38 Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne. 39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem.

    40 Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. 41 Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.

    ------------

    Der Jesus og Guds rike kommer nær, må det onde vike.

    Det opplevde de lokalt i Kapernaum den dagen, og en gang skal vi oppleve det globalt.

    Det ser i alle fall jeg frem til.

    Og det er det vi ber om når vi sier «La riket ditt komme.»

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva er det som viser at noen har innflytelse eller makt?

    Et godt tegn er når folk gjør det de får beskjed om.

    Når jeg var i militæret var det sånn at dersom du fikk en ordre fra noen med myndighet, noen vinkler eller stjerner, da utførte du det du fikk beskjed om. Når ordren kom, var det bare å iverksette.

    I dagens Bibelpod-tekst demonstrere Jesus at han ikke bare gir seg ut for å ha myndighet. Han demonstrerer at han faktisk har både makt og myndighet.

    ----------

    I Evangeliet etter Lukas 4. 31-37 står det:

    ----------

    31 Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, 32 og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.

    33 I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft: 34 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» 35 Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham.

    36 Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.»

    37 Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.

    ------------

    Kanskje synes du det er litt merkelig eller ubehagelig å lese om onde ånder. Finnes det faktisk? Det er ikke noe vi hører mye om, eller erfarer ofte i vår kontekst. Selv om Åndenes makt har vært et veldig populært program på tv.

    Men uansett tenker jeg at et viktig poeng vi kan ta med oss fra denne teksten er at det er typisk Jesus å ha makt og myndighet.

    Og da tenker jeg det er bra å være på lag med Jesus.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Det kan være tøft å skille seg ut. Å våge å reise seg, å stå for noe.

    Kanskje spesielt på hjemstedet sitt, blant de du har vokst opp sammen med.

    Dette fikk også Jesus erfare.

    I Evangeliet etter Lukas 4. 16-30 står det:

    ----------

    Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

    18 Herrens Ånd er over meg,

    for han har salvet meg

    til å forkynne et godt budskap for fattige.

    Han har sendt meg for å rope ut

    at fanger skal få frihet

    og blinde få synet igjen,

    for å sette undertrykte fri

    19 og rope ut et nådens år fra Herren.

    20 Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» 22 Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.

    23 Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» 24 Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt.

    25 Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. 26 Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. 27 Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»

    28 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. 29 De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. 30 Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.

    ------------

    Hva i denne teksten biter du deg merke i?

    Det er jo en fantastisk bra tekst Jesus leser til de fra Jesaja.

    Et godt budskap for fattige, for fanger, for blinde og undertrykte.

    Og det er for meg kanskje litt merkelig at Jesus ikke bare stopper der.

    Etter vers 20.

    Der stemningen er god, og folk roser han.

    Men Jesus fortsetter og han provoserer tilhørerne.

    Vi får en liten forsmak på det som skal komme. For det er ikke alle som kommer til å like det budskapet Jesus kommer med.

    Og de ønsker der og da å skru av dette budskapet så snart som mulig.

    Men av en eller annen grunn klarer de ikke å sette planen ut i livet.

    Jesus tillot det ikke.

    Jesus våget å skille seg ut. Han våget å dele et budskap som ikke var populært.

    Hvordan ser dette ut for oss i dag?

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Noen ganger går livet på skinner. Alt bare klaffer.

    Kanskje kan det kalles å være i flytsonen?

    I Evangeliet etter Lukas 4. 14-15 kan det se ut som om Jesus var skikkelig inne i flytsonen.

    For der står det:

    ----------

    14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. 15 Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle.

    ------------

    Vi skulle kanskje ønsket at livet alltid var sånn, at ting gjekk på skinner og vi kjenner på mestring.

    At vi merker at vi har et positivt rykte, som mange får høre.

    At vi får høre lovord av alle rundt oss.

    Men livet går opp og ned for de aller fleste.

    Og det gjorde det sannelig for Jesus også.

    Han har nettopp hatt det kjempeutfordrende i ørkenen.

    Så kommer han inn i en god stim, og det ser en liten stund ut som om ting nå skal gå veldig bra.

    Men når vi leser litt videre, skal vi fort se at det positive rykte avtar og lovordene stilner, og de som så på Jesus med beundring bytter det ut med hat.

    Et poeng som går igjen flere ganger i Lukas 4 er at Jesus handler ledet av Den hellig ånd.

    Ånden leder han ut i ørkenen og i åndens kraft operere Jesus i Galilea.

    Det er altså ikke slik at det er kun når vi er i flytsonen at Gud er med oss og vi er i Guds vilje med våre liv.

    Hvordan har du det akkurat nå?

    Er du på en opptur, eller en nedtur?

    Jeg håper at du kan ta med deg denne tanken inn i dagen. Det viktigste er ikke om det går opp eller ned i livet, men at Gud går med deg gjennom alt du møter.

    Så sant du inviterer Gud med inn i din hverdag og ditt liv.

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.

  • Hva er din rette identitet?

    Når noen spør oss om hvem vi er, har vi en tendens til å fortelle om hva vi gjør eller hvem vi står i en relasjon til.

    Jeg er Kjetil, leder for omGud.net. Gift med Silje og pappa til 4.

    Men viss vi tar bort slike faktorer, hvem er vi egentlig da?

    Jesus ble også utfordret på sin rette identitet

    I Evangeliet etter Lukas 4. 9-13 står det:

    ----------

    9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet:

    Han skal gi englene sine befaling

    om å bevare deg.

    11 Og:

    De skal bære deg på hendene

    så du ikke støter foten mot noen stein.»

    12 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt:

    Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

    13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

    ------------

    Noe av det siste Jesus hørte før han tok turen ut i ødemarken var Guds stemme som sa:
    «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

    Men nå er det en annen stemme som hvisker han i øret. «Er du Guds Sønn...»

    Er det din rette identitet?

    Ja, så bevis det for deg selv og for alle andre.

    En skikkelig spektakulær hendelse i Jerusalem, synlig for alle, det måtte vel være et bra tegn Jesus.

    Djevelen siterer til og med noen vers fra Bibelen, og vil tolke de slik at det skulle bare mangle om ikke Jesus burde gjøre dette.

    Jesus tror jo på det Bibelen sier, gjør han ikke?

    Men Jesus lar seg ikke så lett vippe av pinnen, eller ut for tempelmuren.

    Han vet at det ikke alltid er så lurt å ta Bibelvers ut av sin sammenheng for å argumentere for noe som egentlig ikke gir mening.

    I stede holder han fast på den identiteten som er gitt han, og de ordene han har hørt Faderen si: «Er du Guds Sønn...»

    Han jakter ikke på bekreftelse fra andre, ytre omstendigheter eller spektakulære hendelser.

    Han stoler på det han har hørt.

    Kanskje vi har noe å lære når det kommer til vår rette identitet?

    ------------

    Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 4?

    Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

    Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.