Episoder

  • Det var et stort spĂžrsmĂ„l om Breivik var tilregnelig eller ikke. I rettssaken om Oslo-skytingen 25. juni 2022 som startet opp i mars, vil tilregnelighet bli et tema. Kongsberg-drapene med pil og bue ble gjort av en som var utilregnelig. Og nĂ„ er saken til Manshaus gjenopptatt pĂ„ grunn av utilregnelighet.SĂ„ disse vurderingene av tilregnelighet og utilregnelighet gjĂžres hele tiden, og i mange av vĂ„re store og grufulle saker. Hvorfor har vi slike regler? Og hvorfor har strafferesttseksperter ropt varsku etter at vi fikk nye regler om dette for noen Ă„r siden? Og vil reglene bli mer forstĂ„elige nĂ„ som HĂžyesterett har sett pĂ„ spĂžrsmĂ„let i to nye avgjĂžrelser? Forsvarer Frode Sulland har lenge vĂŠrt engasjert i dette temaet og forteller mer om reglene om utilregnelighet og de nye hĂžyesterettsavgjĂžrelsene i denne episoden. HĂžyesterettsavgjĂžrelsene er HR-2023-1242-A og HR-2023-1243-A.Mer om utilregnelighet med Frode Sulland og rettspsykiater Randi Rosenqvist i episode 128 og 130.

  • Etter Oslo-skytingen 25.juni 2022 har tiltalte hele tiden nektet Ă„ snakke med politiet. Denne uken startet rettssaken mot ham og forsvareren sier han per nĂ„ ikke vil forklare seg der heller. Hvorfor er retten til Ă„ nekte Ă„ forklare seg et grunnleggende prinsipp i straffesaker? Hvilke konsekvenser har det for saken - og hva er motsatt konsekvensene nĂ„r man ikke har en slik rett? Dette forteller AsbjĂžrn Rachlew om i denne episoden som fĂžrst ble publisert januar 2023 (episode 134). Temaet er fortsatt aktuelt og vel verdt et gjenhĂžr!
    Tilregnelighet har ogsĂ„ vĂŠrt et tema i denne saken, og AsbjĂžrn forteller hvordan det pĂ„virker etterforskningen nĂ„r det er mistanke om utilregnelighet. En ny episode om tilregnelighet er ogsĂ„ rett rundt hjĂžrnet. 
    AsbjÞrn Rachlew er politioverbetjent og ekspert pÄ avhÞrsteknikk.
    Du kan hĂžre programleder Marianne Reinertsen snakke mer om selvinkrimineringsvernet og taushersrett i en superheltkontekst (kan sannhetslassoen til Wonder Woman brukes til Ă„ avhĂžre skurker?) i podkasten Under Kappa episode 22: Lassojuss, lĂžgndetektorer og pistolreker med Marianne Reinertsen

  • Mangler du episoder?

    Klikk her for å oppdatere manuelt.

  • Flere foreldre har i Ă„renes lĂžp blitt dĂžmt for Ă„ ha ristet babyene sine sĂ„ hardt at de har blitt pĂ„fĂžrt alvorlige hodeskader, kalt filleristingssakene. Men de senere Ă„rene har det blitt uenighet i fagmiljĂžet: kan man konkludere med at barna har blitt utsatt for vold i disse sakene? SpĂžrsmĂ„let har vĂŠrt oppe i retten flere ganger det siste Ă„ret – og minst syv begjĂŠringer om gjenopptagelse ligger pĂ„ Gjenopptakelseskommisjonens bord. Kan retten dĂžmme nĂ„r det er sĂ„ mye usikkerhet? Har flere foreldre blitt utsatt for justismord? Og hvordan skal sikkerheten og rettssikkerheten til de minste barna i sĂ„ fall ivaretas nĂ„?Forsvarsadvokat Henriette Willix har lenge vĂŠrt engasjert i filleristingsakene og representerer fire av personene som har begjĂŠrt sakene sine gjenopptatt.Hun forteller om den medisinske og rettslige diskusjonen om triaden, rettssakene som har handlet om dette temaet det siste Ă„ret og sakene som venter pĂ„ vurdering hos Gjenopptakelseskommisjonen.Episoden ble spilt inn fĂžr jul 2023.Prinsippsaken fra lagmannsretten: LB-2022-50929Saken fra HĂ„logaland lagmannsrett er nĂ„ rettskraftig: LH-2023-86243

  • Drammen kommune vedtok at de kun vil ta i mot flyktninger fra Ukraina. Er det lov? Gjert Ingebrigtsen er siktet for kroppskrenkelse – hvor gĂ„r grensen for straffbar vold i familien? 
    MÄnedens dom HR-2024-443-A: Bryter domstolsreformens omstrukturering med dommeres uavhengighet og embetsvern etter Grunnloven § 22?

    Utenriks: Julian Assange prĂžver for siste gang Ă„ unngĂ„ utlevering til USA hvor han risikerer 175 Ă„r i fengsel for brudd pĂ„ spionasjelovgivningen. Er dette en sak om pressefrihet og varslervern for deling av informasjon av stor offentlig interesse,  eller en hacker som har medvirket til at statshemmeligheter har kommet pĂ„ avveie og liv blitt satt i fare? Og er hjemmelagede musefeller med frostveske ulovlig avliving etter dyrevelferdsloven? Kjetil Kolsrud (redaktĂžr i Rett 24) og Merete Smith (generalsekretĂŠr i Advokatforeningen) gir deg hĂžydepunkter fra jussens februar.Det kommer en egen episode om habilitetssakene etter hĂžringen pĂ„ Stortinget. 

  • Det har blitt oppdaget tekstlikheter i to statsrĂ„ders masteroppgaver, og mange mener at studenter straffes strengere enn forskere for fusk.Hvorfor er det fusk Ă„ glemme hermetegn? Er gjenbruk av eget materiale like alvorlig som Ă„ plagiere andre, siden det kan gi like strenge sanksjoner? Og hva er egentlig fusk? Er reglene for uklare eller for strenge? Og blir det noen endringer med den nye universitets- og hĂžyskoleloven som snart skal vedtas i Stortinget?Ukens gjest er jussprofessor Ole-Andreas Rognstad. Han er ekspert pĂ„ opphavsrett og har jobbet med ulike plagiatsaker.

  • To saker om klima og miljĂž ble nylig avgjort i Oslo Tingrett. I FĂžrdefjordsaken mener miljĂžorganisasjonene at tillatelsen til deponering av gruveavfall i fjorden var ugyldig. I «Det lille klimasĂžksmĂ„let» mente miljĂžorganisasjonene at tre vedtak om godkjenning av utbygging av tre petroleumsfelt var ugyldig. Marius Gulbranson er ekspert pĂ„ klima – og miljĂžjuss. I denne episoden forteller han om det lille klimasĂžksmĂ„let, det store klimasĂžksmĂ„let og hvorfor vernet av klima i rettssalene handler om saksbehandlingsregler. Vi fĂ„r ogsĂ„ vite mer om hva som vil skje i menneskerettsdomstolen EMD fremover.

  • I 2023 ble kunstig intelligens for alvor satt pĂ„ dagsordenen, da sprĂ„kmodellene ble allemannseie. Plutselig ble det stor interesse for koblingen juss og teknologi, og mange lurer pĂ„ om jussen er bra nok og klarer Ă„ hĂ„ndtere disse nye spĂžrsmĂ„lene som oppstĂ„r med ny teknologi – for eksempel nĂ„r det gjelder opphavsrett. Kan sprĂ„kmodeller skrape internett og trene modellene pĂ„ materiale som er beskyttet av opphavsretten? Et KI-generert bilde vant en prestisjetung pris pĂ„ en fotokonkurranse – men hvem fĂ„r da opphavsretten til bildet? Og hva hvis ChatGPT skriver et dikt for deg som er veldig inspirert av verket til en annen poet? Advokat Mikkel Lassen Ellingsen jobber med immatrialrett hos CMS Kluge. Han forteller hvordan reglene vi har i dag funker i mĂžte med teknologien, nye regler som kommer fra EU og hva som bĂžr skje fremover. Ă…ndsverklovens regler finner du herDigitalmarkedsdirektivet kan du lese mer om her Etter at episoden ble spilt inn har forslaget til AI Act / KI-forordningen blitt offentliggjort og kan leses her Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fĂžringer pĂ„ produksjonen.

  • I fjor kom Sannhets- og forsoningskommisjonen med en knusende rapport om fornorskingspolitikken vi hadde i Norge frem til midten av 1900-tallet. Fortsatt utsettes samer for hets og diskriminering. En undersĂžkelse fra Amnesty viser for eksempel at hver fjerde kommentar pĂ„ Facebook om samer og samiske temaer er negative. Hva slags hets er det samene utsettes for, hvilke konsekvenser har det og hva kan vi gjĂžre med det?

    BjÞrn Erik Thon er Likestillings- og diskrimineringsombud. Denne uken er han pÄ besÞk i Jusspodden for Ä svare pÄ disse spÞrsmÄlene og hvordan ombudet jobber med dette.

  • Merete Smith og Sindre Granly Meldalen forteller oss om de viktigste sakene fra januar!

    Partnerdrap og omvendt voldsalarm: Hva gÄr de nye lovreglene ut pÄ - og vil det vÊre tilstrekkelig nÄr flere rapporter har vist manglende oppfÞlging av tiltak og virkemidler politi og andre instanser allerede har til rÄdighet? Mer om vold i nÊre relasjoner i episode 42.

    MÄnedens dom: Dom har kommet i bÄde FÞrdefjord-saken og Det lille klimasÞksmÄlet. Hvorfor ble det fullt tap i den ene og full seier i den andre saken - og hvilke konsekvenser vil resultatene ha?

    UtenrikshjĂžrnet: Hva gĂ„r SĂžr-Afrikas klage til den internajsonale domstolen ICJ ut pĂ„ og hvilke konsekvenser kan det fĂ„? 

    Vi sankker ogsÄ om den sensasjonelle rettssaken mot tidligere president i Det Internasjonale Skiskytterforbundet og Breiviks sÞksmÄl mot staten om soningsforhold. Det blir heller ikke en mÄnedsoppsummering uten litt fuske-prat, selv om vi prÞver Ä vÊre tydelige i vÄre kildehenvisninger.

    Du kan hĂžre mer om klimajuss og rettssaker i episode 47, 48 og 50.
    I episode 74, 88, 151, 172 handler det om krigens folkerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

  • Datatilsynet gikk i strupen pĂ„ Meta og ga midlertidig forbud mot atferdsbasert reklame – med stive dagbĂžter. Meta var ikke blide, men Datatilsynet fikk etter hvert med seg Det Europeiske PersonvernrĂ„det pĂ„ laget.SĂ„ spĂžrsmĂ„let er: hva skjer nĂ„? Og hvorfor skal vi som bruker Facebook og Instagram bry oss om hvilke data Meta samler inn og hva de brukes til? Og vil de nye lovene fra EU fĂžre til litt mer ordnede forhold nĂ„r det gjelder hvordan teknologigigantene kan ture frem?Line Coll, som er direktĂžr for Datatilsynet, er pĂ„ besĂžk i studio! Hun forteller om Meta-saken, personvernet ditt og konsekvensene av atferdsbasert reklame. I tillegg kan du hĂžre hvordan Siri blander seg inn i samtalen og hva Coll mener om det.

  • I 2023 kom utredningen «PĂ„ hĂžy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter». Den slo fast at folk med funksjonsnedsettelser ikke fĂ„r oppfylt sine rettigheter. Hvor trykker skoen – og hva kan vi gjĂžre? Og skal FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) bli norsk lov til slutt? I januar kommer anbefalingen fra ekspertutvalg om hvordan denne rettighetskonvensjonen for Norges stĂžrste minoritet bĂžr innfĂžres som norsk lov. Likestillings- og diskrimineringsombud BjĂžrn Erik Thon forteller om rettighetsutfordringer, hvilke konsekvenser dette har og hva som bĂžr skje fremover. CRPD kan du lese her Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas Ă„pne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fĂžringer pĂ„ produksjonen.

  • HĂžyesterett har kommet med avgjĂžrelse om hva som skal skje med de hemmeligholdte lydopptakene. For 30 Ă„r siden ble et stort parti amfetamin smuglet inn i Norge i det vi kaller flydropp-saken. Mange personer ble dĂžmt til lange fengselsstraffer, men flere har begjĂŠrt sakene sine gjenopptatt pĂ„ grunn av det de mener er ulovlig politiprovokasjon. Kan forklaringer gitt i saken mot tidligere politimann Eirik Jensen og Gjermund Cappelen kaste lys over hva som skjedde i 1993? Og skal i sĂ„ fall Gjenopptagelseskommisjonen fĂ„ tilgang til lydopptakene av forklaringer som ble gitt med lĂžfte om strengt hemmelighold? HĂžyesterett har kommet med sin avgjĂžrelse i saken. HĂžr Sindre Granly Meldalen fra Presseforbundet og programleder Marianne Reinertsen diskutere resultatet i denne episoden! HĂžyesteretts kjennelse: HR-2023-2312-A Mer om bakgrunnen for saken, politiprovokasjon og mulige justisfeil i episode 177. Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas Ă„pne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fĂžringer pĂ„ produksjonen.

  • Året 2023 har kommet og gĂ„tt. Merete Smith og Sindre Granly Meldalen skuer tilbake og forteller oss om Ă„rets viktigste saker fĂžr vi arkiverer Ă„ret pĂ„ forskriftsmessig vis. Rettsskandaler har fortsatt Ă„ rulle i 2023. Det har vĂŠrt utvikling i bĂ„de Silje-saken, Baneheia-saken og Tengs-saken. Er det bra eller dĂ„rlig at vi stadig avdekker feil og mangler – og hva bĂžr gjĂžres fremover for Ă„ unngĂ„ at fremtidens rettsamfunn mĂ„ rydde opp i justisfeil fra vĂ„r tid?Mer om Tengs-saken i episode 179 og 70, Silje-saken i episode 127 og Baneheia-saken i episode 122 og 33 Chat GPT, teknologi og KI-regulering: 2023 ble Ă„ret da alle begynte Ă„ snakke om kunstig intelligens og ble opptatt av jussen rolle i den rivende utviklingen av teknologi og bruk av KI. Hvordan skal den langsomme jussen hĂ„ndtere teknologiutvikling pĂ„ speed?Mer om Chat GPT og AI-act i episode 147 Samers rettigheter: Fosen-aksjoner og rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Hva er utviklingen i Fosen-saken og hva mĂ„ gjĂžres fremover?Mer om Fosen-saken i episode 171 Habilitetsskandaler i politikken: Hvilke konsekvenser har disse skandalene og hva er viktigst at skjer for Ă„ forhindre at regjeringsmedlemmer trĂ„kker i salaten i fremtiden?Mer om habilitiet og politikerskandaler i episode 163 og 84 Jusspodden Ăžnsker alle lyttere ET GODT NYTT ÅR!!

  • Det er tid for ny episode av «Nytt pĂ„ Juss» (eller «Juss pĂ„ juss»?) – i desember-utgave. Sindre Granly Meldalen (Presseforbundet) og Merete Smith (Advokatforeningen) forteller hva som har rĂžrt seg av jussiske nyheter i denne julemĂ„neden. Ny abortlov: Er det pĂ„ tide Ă„ modernisere abortloven (som er fra 70-tallet) og hvilke endringer foreslĂ„r abortutvalget?Forslagene i utredningen kan du lese mer om her MĂ„nedens dom: Full frifinnelse i Tengs-saken og krass kritikk av pĂ„talemyndigheten. Har pĂ„talemyndigheten hatt tunnelsyn og gĂ„tt i bekreftelsesfella – eller gikk dommerne for langt i sine uttalelser?Les dommen her
    Full gjennomgang av dommen kan du hĂžre i episode 179 Akademisk ytringsfrihet: Rektoren pĂ„ NTNU mĂ„tte gĂ„ av fordi hun kritiserte to av universitetets forskere. Hvorfor skapte det sĂ„ mye rabalder?Les mer om akademisk ytringsfrihet i Kierulf-utvalgets utredning her Fri rettshjelp: Nye regler i rettshjelpsloven ble vedtatt og Merete forteller hvorfor det er verdt Ă„ feire med ekstra mye kake. Fuske-sakene: Er gjenbruk av eget stoff slurvete henvisningsteknikk eller selvplagiat og juks?Dom i lagmannsretten: LB-2023-83179 Jusspodden Ăžnsker alle en god jul!

    Har du temaer du Ăžnsker Ă„ hĂžre mer om i det nye Ă„ret kan du ta kontakt pĂ„ [email protected]

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas Äpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fÞringer pÄ produksjonen.

  • I 2023 har 45 stater i USA foreslĂ„tt til sammen nesten 400 nye lover og regler som begrenser transpersoners rettigheter. 20 stater har forbudt kjĂžnnsbekreftende behandling for mindreĂ„rige. Det rapporteres nĂ„ at transpersoner ser seg nĂždt til Ă„ flytte til andre stater i USA etter at flere og flere lover som begrenser transpersoners rettigheter blir vedtatt. Marius Nordby forteller i denne episoden om utviklingen vi ser i USA, hvilke konsekvenser den har og om noe lignende kan skje i Europa. I episode 106 – Abortrettigheter i USA – kan du hĂžre mer om utviklingen i HĂžyesteretts syn pĂ„ individuelle rettigheter etter den amerikanske grunnloven og hvilke konsekvenser det har og kan ha fremover.

  • Det uoppklarte drapet pĂ„ Birgitte Tengs har preget Norge i 28 Ă„r. Ny etterforskning ga nye DNA-funn og med det hĂ„p om Ă„ fĂ„ svar, og kunne sette sluttpunkt for denne saken – som er en av vĂ„re store rettsskandaler.Men, i ankerunden i lagmannsretten endte det pĂ„ tirsdag med frifinnelse – i en overraskende dom som kom med ramsalt kritikk av pĂ„talemyndigheten. Hvorfor frifant lagmannsretten nĂ„r det er funnet DNA pĂ„ strĂžmpebuksen til Birgitte? Hva innebĂŠrer kritikken – tar rettsskandalen aldri slutt? Og hva skjer videre nĂ„?

    Morten Holmboe (professor i politivitenskap ved PolitihÞgskolen) forklarer hvorfor lagmannsretten kommer sitt resultat, hva de vurderer annerledes enn tingretten og hva som skjer videre nÄ.

    Til info er Holmboe medfirfatter til kommentarutgaven til straffeprosessloven pĂ„ Juridika. Det er ogsĂ„ lagdommer SmĂžrdal, som var rettens leder i denne saken. Dommen fra lagmannsretten: LG-2023-35039
    HĂžr mer om saken mot fetteren, manipulative avhĂžr og bekreftelsesfeller i episode 70

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas Äpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fÞringer pÄ produksjonen.

  • Hva har skjedd i november?Bamsegutt-dokumentaren til NRK ble trukket. NĂ„r skal journalister dra frem gamle straffesaker og nĂ„r skal de la vĂŠre?Har ytringsklimaet fĂ„tt dĂ„rligere kĂ„r i Europa etter krigen i MidtĂžsten?Tiltalen etter 25.juni-angrepet er klar og det har vĂŠrt ny hĂžring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i november. Vi snakker om dette, og ser ogsĂ„ pĂ„ mĂ„nedens dom i ACER-saken og diskuterer om et mobilforbud i skolen bryter med menneskerettighetene. Ukens gjester er Eirin Eikefjord (politisk redaktĂžr i Bergens Tidende) og Adele Matheson Mestad (direktĂžr i NIM)
    To mistenkelige personer: Rt-1952-1217Mer info om (og kritikk av) ACER-saken og jernbanebetenkningen til HÞyesterett i episode 43ACER-sakens dom i november: HR-2023-2030-P (ACER II)HÞyesteretts jernbanebetenkning: HR-2021-655-PGrunnlovens § 26 (2) og § 115 finner du herACER I: HR-2021-417-P

    Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas Äpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fÞringer pÄ produksjonen.

  • For 30 Ă„r siden ble et svĂŠrt narkotikaparti pĂ„ 10 kilo amfetamin smuglet inn i Norge i det vi kaller flydropp-saken. Politiet var pĂ„ hugget, 12 personer ble dĂžmt til lange fengselsstraffer – og der skulle egentlig historien endt. Men i Ă„renes lĂžp har flere oppsiktsvekkende nyheter kommet frem, med forgreninger inn i straffesaken mot tidligere politimann Eirik Jensen,mulig politiprovokasjon og hemmeligholdte lydopptak. Hva handler egentlig denne saken om? StĂ„r vi overfor nok et justismord i Norge? I denne episoden er krimkommentator i VG og Krimpodden, Øystein Milli, pĂ„ besĂžk i studio. Han forteller om flydroppet fra 1993, hva Gjenopptakelseskommisjonen skal se pĂ„ og hvorfor HĂžyesterett helt nylig har vĂŠrt inne i bildet.

  • I Sverige har vi sett en sjokkerende voldsspiral med gjengoppgjĂžr, drap pĂ„ Ă„pen gate og barn som blir drapsmenn. Politiet rapporterer at svenske gjenger har spredt seg til Norge og ungdomskriminaliteten har gĂ„tt opp. GĂ„r vi mot svenske tilstander i Norge? Og hva gjĂžr vi i sĂ„ fall med det? Paul Larsson og Henriette Willix forteller om bakgrunnen for utviklingen i Sverige og hvordan stĂ„a er i Norge. De forteller ogsĂ„ om jussen i dag og hva som bĂžr gjĂžres fremover. BĂžr vi for eksempel senke den kriminelle lavalderen, fĂ„ strengere straffer eller gĂ„ mer etter penga? HĂžr mer i episoden! Paul er professor i kriminologi og politivitenskap ved PolitihĂžgskolen, og forsker pĂ„ organisert kriminalitet. Henriette er forsvarer i Advokatfirmaet Sulland og jobber mye med saker som involverer barn under 18 Ă„r.

  • Omtrent 30 pst av dem som lever i et samliv er samboere. (SSB 2017-2019) Det vil si at nesten 1/3 av alle som lever sammen er samboere. Likevel har vi ikke en samboerlov eller egne regler for denne gruppen. Hvorfor har vi ikke det – og hvilke konsekvenser har det? NĂ„ skal et utvalg utrede behovet for nĂŠrmere regulering – hva gĂ„r det ut pĂ„?Tone Sverdrup er ekspert pĂ„ familie- og arverett. Hun er professor emerita ved Det juridiske fakultet i Oslo og forteller oss hvilke regler som gjelder, og hva samboere bĂžr gjĂžre for Ă„ unngĂ„ Ă„ sitte med skjegget i postkassa ved et samlivsbrudd ellers dersom partneren dĂžr.Arvelovens regler for samboere i kap 4 og 6Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas Ă„pne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke fĂžringer pĂ„ produksjonen.