Episoder

  • "Den vanskelige samtalen". Når du for eksempel må konfrontere en ansatt med at du tror vedkommende har et avhengighetsproblem. Eller du kanskje må snakke med et nært familiemedlem eller en enn om et vanskelig tema.

    I denne episoden møter du Camilla Lynne Bakkeng som har 20 års erfaring med å rådgi ledere om hvordan de skal gå fram for å snakke med ansatte om vanskelige temaer. Hennes utgangspunkt er fra Akans arbeid innen rus og spilleavhengighet, men det du lærer i webinaret kan selvsagt brukes på mange andre situasjoner også.

    Vi inviterer også til webinar for ledere og HR-ansvarlige. For informasjon om hvordan du kan få tilgang, se denne siden.

  • Mangler du episoder?

    Klikk her for å oppdatere manuelt.

  • For å forstå norsk arbeidsliv må du også kjenne norsk tariffrett og "Den norske modellen", og organisasjonene rolle. I denne podcasten får vi besøk av Jan Fougner, som anses som en av norges aller fremste arbeidsrettsadvokater og juridiske forfattere. Jan gir oss en pedagogisk og spennende innføring i den kollektive arbeidsretten.

  • I denne episoden er det Eivind som blir intervjuet av en annen podcaster, nemlig Christina Skreiberg fra podcasten Frilanslivet. Temaet er forhandlingsteknikk.

  • Verden der ute er farlig. I dag skal vi lære litt om personskader.Verden der ute er farlig. I dag skal vi lære litt om personskader.
    I denne episoden skal vi inn på et dramatisk område i jussen.
    Vi har mange situasjoner i livet der folk skader seg. Det kan være i trafikken, på arbeidsplassen eller hjemme. Folk kræsjer, noen faller ned fra et stillas, mens andre snubler i teppekanten. I slike sammenhenger går vi til et underområde i erstatningsretten der vi finner temaet personskader.
    Nylig hadde jeg en prat med Thomas Wangen i Advokatfirmaet Halvorsen & Co på Lillestrøm. (Nei, alle advokater trenger ikke å jobbe i Oslo…) Han jobber med personskadesaker og har hatt møterett for Høyesterett i ti år.
    Vi snakket litt generelt om erstatningsretten, og Thomas kunne fortelle om tre grunnregler for at du skal kunne få erstatning i etter norsk rett:● Ansvarsgrunnlag. Du må kunne rette pekefingeren mot noen som skal betale erstatning.● Årsakssammenheng. Altså mellom det som skjer, den skaden som opptrer og det økonomiske tapet.● Du må ha hatt tapt penger nå eller senere
    Hvis disse forutsetningene ikke er til stede, har man ikke krav på erstatning. I Norge. Glem amerikanske TV-serier med gigantiske erstatninger. Sånn har vi det ikke her i Norge.
    Ute med varebilenSå for å gjøre samtalen litt mer matnyttig og konkret la jeg fram et eksempel for Thomas. Jeg tok ham tilbake til sommeren 94, en varm sommer med lange, lyse sommerkvelder. Akkurat da hadde jeg som ung mann en sommerjobb for et vaskeri, og tidlig en morgen var jeg på vei innover i Eidsberg. Det neste jeg husker er at jeg våknet opp av tut og blink fra en møtende trailer. Jeg fikk slengt varebilen min til siden, og vi unngikk heldigvis kollisjon. Og det ble heller ikke skade på noe eller noen.
    Men tenk om? Tenk om jeg hadde kollidert og skadet meg. Hvordan hadde det da stilt seg med erstatninger? Hva med inntektstap? Hva om jeg aldri kunne ta utdannelse? (Jeg hadde kommet inn på jusstudiet.) Hva hadde mine foresatte hatt krav på?
    Spørsmålene var mange, men Thomas svarte sporty på alt og mer til.
    To sporDet første Thomas kunne rydde opp i var at vi har med to ulike rettsområder å gjøre her. Vi har å gjøre med en trafikkskadesak, og vi har å gjøre med en yrkesskadesak. Det hadde gitt meg økte rettigheter, både i forsikringen og gjennom folketrygden og NAV-systemet.
    Men så var det dette med at jeg var trøtt, kanskje jeg hadde duppet av? Kanskje måtte jeg tåle en reduksjon i erstatningen fordi jeg kollisjonen? Samtidig kunne han fortelle at slike avkortninger, som vi kaller det, sjelden er så voldsomt store Og selv om en erstatning reduseres med 50% er det fortsatt en erstatning. Altså skal man ikke sitte og tenke at “kanskje var det min feil, det hele? Jeg får sikkert ikke noe”.
    Så snakk med en advokat.
    Men blir det ikke dyrt å springe til advokater? Faktum er at normale utgifter til en advokat blir dekket i tillegg til en erstatning, så det er ikke noe å bekymre seg over. Det første advokater gjør i sånne saker er å be forsikringsselskapene bekrefte at de betaler utgiftene til advokat.


    Vi snakket ganske lenge, Thomas og jeg, og jeg tror vi var innom det meste. I podcasten kan du høre mer om:

    Hva med mine pårørende? (14.50 ut i podcasten)hva har arbeidsgivere plikt til i yrkesskadesaker? (24.12 ut i podcasten) Hvordan vurderer vi årsakssammenhenger? (32.26 ut i podcasten) Hvor mye vekt tillegges en erklæring fra en legespesialist? (46.10 ut i podcasten) Hva er hjemmearbeidstap? (58.12 ut i podcasten)
  • Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver aksjeloven tillegger styret. Kravene til styremedlemmer og ledelse blir stadig mer omfattende. Manglende overholdelse av disse kravene kan føre til både erstatningsansvar og strafferettslig ansvar. Vi har nylig sett eksempler på at styremedlemmer kreves for titalls millioner kroner i erstatning under henvisning til reglene om styreansavar.

    Materiale fra podcasten:

    Sammendrag av innholdet:

    Styreverv i selskaper av nasjonal størrelse er gjerne forbundet med status for de enkelte, men også i mer lokale selskaper har det gjerne en høy stjerne å tiltre et styreverv i et profilert selskap.

    For andre selskaper kan styrevervet mer oppleves som et pliktløp, hvor vi dessverre ser at styremedlemmer alt for sjelden forholder seg til det faktum at de sitter i styret. De vet i alle fall ikke hva som foregår utover å signere styrets innberetning ved den årlige regnskapsavleggelsen.

    Men – styrets rolle er vel så viktig i store som små selskap. Følgelig er det også forbundet med et til dels betydelig faktisk og økonomisk personlig ansvar for det enkelte styremedlem å sitte i et styre.

    Tre vilkår for å pådra seg styreansvar: Ansvarsgrunnlag. Vanskelig å nå frem med at brudd på aksjeloven anses unnskyldelig. Økonomisk tap: Men det er ikke tilstrekkelig for erstatningsansvaret at det konstateres brudd på styrets plikter. For det andre må det ha oppstått et økonomisk tap. Andre former for skade kan man ikke få erstatning for. I saker der det har skjedd økonomiske misligheter vil det som regel ikke være tvilsomt at det har oppstått økonomisk tap. Økonomiske misligheter er jo nettopp tapsbringende. Men kan skaden repareres og restitueres på annen måte enn erstatning, for eksempel ved tilbakeføring av midler, foreligger det ikke tap, og erstatningskrav er utelukket. Årsakssammenheng. Det som medfører de største bevismessige vanskelighetene. Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt dersom misligheten og tapet ved denne ville oppstått uansett, selv om aksjelovens regler ble fulgt til punkt og prikke. Skadelidte må sannsynliggjøre det alternativet hendelsesforløpet. Man får bare erstattet det tapet som faktisk skyldes den konkrete uaktsomheten. Er det andre grunner til tapet, får man ikke erstattet mer enn det som kan forklares med den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen. Utvalgte avgjørelser fra domstolene:

    HR-2017-2375-A

    En underleverandør til et skipsverft organisert som aksjeselskap hadde levert og installert utstyr på kreditt frem til verftet gikk konkurs. Underleverandøren reiste erstatningskrav mot verftets daglige leder, jf. aksjeloven § 17-1. Høyesterett uttalte at det følger av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på det, dersom det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall.

    Det personlige ansvaret for ledelsen etter aksjeloven § 17-1 rekker imidlertid ikke nødvendigvis like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet. Høyesterett kom allikevel til at daglig leder var erstatningsansvarlig. Det ble lagt avgjørende vekt på at han ikke hadde oppfylt sin plikt etter aksjeloven § 6-14 til å sørge for tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner. Disse forsømmelsene satte ham og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og til å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med insolvensen. (Rt-sammendrag)

    DOM - LB-2015-180304

    - Erstatningskrav mot daglig leder fra leverandører til et selskap som hadde gått konkurs. Erstatningskravet fra en av leverandørene førte delvis fram. I motsetning til tingretten, kom lagmannsretten til at daglige leders manglende oversikt over selskapets dårlige økonomiske situasjon var uaktsom.

    Lagmannsretten kom videre til at dersom daglig leder hadde hatt innsikt i selskapets økonomiske situasjon, ville han hatt plikt til å informere leverandørene om dette før selskapet mottok varer og tjenester på kreditt. Daglig leders uaktsomhet påførte en av leverandørene tap. For den andre leverandørene var det ikke ført tilstrekkelig bevis for at varer eller tjenester ble levert etter at daglig burde vært klart over selskapets underbalanse. Kravet fra denne leverandøren førte derfor ikke fram.

    LB-2016-12248-1: En kunde hos et spedisjonsfirma som fortollet varer for kunden, ble ved to anledninger forledet til å betale samme tollavgift to ganger. Da kunden kort tid senere krevde beløpene tilbake, var det knapt penger igjen i firmaet, som senere gikk konkurs. Styreleder og styremedlem ble holdt erstatningsansvarlig for kundens tap, idet de ikke har ivaretatt styrets/styreleders plikter etter aksjeloven. Mangelfulle kontrollrutiner og styring med virksomheten gjorde at feilinnbetalingene ikke ble oppdaget og beløpene forbrukt. Det var uaktsomt av dem å stole på opplysninger om at den ene feilinnbetalingen var et kortsiktig lån.

    LB-2013-170795: Saken gjaldt erstatningskrav mot styreleder i et selskap som var gått konkurs. Selskapet hadde bestilt tjenester fra et bilverksted i en situasjon der selskapet var klart insolvent og hadde negativ egenkapital. Lagmannsretten fant at styret hadde brutt handleplikten etter aksjeloven § 3-5, jf. § 3-4, ved ikke å iverksette tiltak som kunne sikre et forsvarlig driftsgrunnlag innen rimelig tid. Det var etter forholdene ikke forsvarlig å avvente et mulig konsernbidrag som ville kunne komme et halvt år senere. Styret hadde også brutt den kontraktsrettslige lojalitetsgrunnsetningen ved å la det insolvente selskapet kontrahere med bilverkstedet, uten å informere verkstedet om selskapets finansielle stilling. Lagmannsretten fant - i likhet med tingretten - at styrelederen hadde handlet uaktsomt og var erstatningsansvarlig for verkstedets tap, jf. aksjeloven § 17-1. Styrelederen ble også holdt erstatningsansvarlig for verkstedets sakskostnader i et tidligere søksmål som verkstedet hadde anlagt mot det insolvente selskapet.

    Erstatningsreglen i aksjeloven

    Utgangspunktet for erstatningskravet er aksjeloven § 17-1. Bestemmelsen sier at:

    (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende

    (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet

    Kurs om styreansvar

    12. september 2018 holder Frank C. Aase gratis kurs om temaet styreansvar, hvor han vil gå dypere inn i de ulike problemstillingene. Målet med kurset er å gi en innføring i erstatningsansvaret for styremedlemmer i aksjeselskap, og hvordan risikoen kan reduseres gjennom godt styrearbeid og regnskapsførsel. Særlig sentralt er en gjennomgang av styrets sentrale plikter i aksjeloven, samt ulovfestede regler. Kurset holdes i Brækhus Advoaktfirmas lokaler i Oslo, onsdag 12. september klokken 13.00

    Ansvarlig for kurset er Frank C. Aase. Frank leder Brækhus sin avdeling for Selskapsrett og finans. Han er spesialist innen selskapsrett, insolvens og erstatningsrett. Han har arbeidet med ulike styreansvarssaker i over 10 år. Frank C. Aase holder jevnlig kurs om styreansvar og ble nylig intervjuet av Regnskap og Økonomi, et medlemsblad utgitt av Regnskap Norge, om styreansvar.

    Meld deg på kurset ved å sende en epost til engbakk@braekhus.no

  • GDPR - de nye EU-reglene om personvern - er nå under innføring i Norge. Med GDPR vil det framover stilles store krav til alle virksomheter som behandler persondata (det betyr i praksis så godt som alle norske virksomheter). Reglene kommer også med nye sanksjoner, med mulighet for skyhøye bøter (opptil 20 millioner euro!) hvis reglene brytes. Det er mye usikkerhet knyttet til GDPR, og jeg håper å hjelpe deg litt på veien ved å gi deg en liten «GDPR-førstehjelp« i dag: Sist uke hadde jeg gleden av å tilbringe en time med Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon. Resultatet ble denne episoden av Juridisk ABC podcast.

  • Arbeidslivet endrer seg stadig, blant annet som følge av innføring av ny teknologi, endrede markedsforhold, og politiske vedtak. Slike endringer kan også få betydning for den enkelte virksomhet, som kanskje finner det nødvendig å bruke bruke de ansatte på andre måter. Når kan arbeidsgiver pålegge den ansatte nye arbeidsoppgaver eller betingelser? Hva ligger i begrepet endringsoppsigelse, og hvordan gjennomføres en endringsoppsigelse? Arbeidsgivers styringsrett er vanligvis definert som retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Det er ikke tvil om at mindre endringer i arbeidsforholdet kan gjennomføres i kraft av styringsretten som en ensidig beslutning fra arbeidsgivers side, for eksempel tildeling av nye oppgaver, nytt kontor mv. Men når omplasseringen eller endringene er så omfattende at endringene ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett, må arbeidsgiver gå frem ved hjelp av en endringsoppsigelse. I denne podcasten snakker vi om nettopp grensene for styringsretten, og hva som ligger i en endringsoppsigelse. Gjest i studio er advokat Nicolay Skarning, som nettopp har gitt ut boken "Permittering, nedbemanning, endringsoppsigelser og sluttpakker" på Cappelen Akademisk forlag.

  • Ferieloven skal sikre alle arbeidstakere:

    Faktisk arbeidsfri/feriefritid Feriepenger

    Reglene om ferie og feriepenger er ganske kompliserte. Det er lett å gå seg vill.

    I denne maratonepisoden av Juridisk ABC podcast får du høre om:

    Ansattes rett og plikt til å ta ferie Hvor lang ferien skal være? Hvordan tidspunktet for ferieavvikling bestemmes? Om ferien kan flyttes? Ferie ved sykdom Ferie ved oppsigelse og inngåelse av sluttpakker Beregning og utbetaling av feriepenger

    Det er en lang episode denne gangen, men fullpakket med kunnskap og praktiske råd!

    Gjesten i podcasten er Ole André Oftebro, som leder Ræders faggruppe for arbeidsrett. I det daglige bistår han arbeidsgivere i spørsmål knyttet til alle sider ved arbeidsforhold.

  • Hvilke regler gjelder for hemmelige lydopptak? Er det stengt forbud å ta hemmelige eller skjulte opptak, eller er det tvert i mot helt fritt frem? Finnes det noen som helst god eller aktverdig grunn for at du skal gå rundt og ta opp samtaler med andre?

  • I den såkalte «Posten-saken» fra 2017 kom Høyesterett med viktige avklaringer om oppsigelse ved omorganisering og nedbemanning av en virksomhet.

    Spørsmålet i saken var særlig om utvalgskretsen for å bestemme overtallighet var saklig begrunnet. Retten aksepterte at to og to divisjonsenheter ble slått sammen og hver av de sammenslåtte enhetene ble sett på som en utvalgskrets.

    Arbeidstaker vant imidlertid frem med argumentasjonen om at oppsigelsen var usaklig ut fra en interesseavveining. Retten viste her til strukturelle forhold ved hele prosessen sett samlet over en lengre tidsperiode.

    Vi har fått med oss advokat Advokat Thomas Talén som prosederte saken for Posten. Thomas er i tillegg til å være en flink og hyggelig kar, også partner i Deloitte, der han jobber med forretningsjuss og arbeidsrettslige spørsmål.

  • Hvilke regler gjelder for kjøp av nybygget bolig? Hvilke krav kan kjøper stille til utbyggers leveranse av boligen? Hva må du vite om dagbøter, overtakelse, og hvilke krav som stilles til deg som kjøper? I denne episoden er advokat Christina Moestue tilbake på podcasten og lærer deg de viktigste reglene du må vite ved kjøpe av nybygg. Du får gode tips og advares mot fallgruver. Loven vi snakker om i denne episoden er bustadoppføringslova

  • Nicolay Skarning gjester studio (igjen!) og vi snakker om når arbeidsgiver kan si opp en ansatt på grunn av negativitet og mobbing. Du får også høre om hvilke spennende planer vi har for hva vi vil ha med deg på til høsten ...

    Husk å høre hele episoden...det vil si helt til ETTER "rulleteksten"

  • Når forhandler vi? Hvorfor forhandler vi? Hvordan forhandler vi? Forhandlinger er ikke bare en utveksling av mer eller mindre relevant argumentasjon. De skjer mellom mennesker som har flere agendaer, som ikke alltid er synlige og åpenbare, og som kan ha en “inadekvat” adferd. Hva er forholdet mellom påvirkning av rasjonell argumentasjon og intuisjon? Vi glemmer ofte at det nettopp er vi selv som er mest påvirket av de menneskelige sidene. I denne episoden av Juridisk ABC podcast dykker vi dypt ned i forhandlingsteknikkens verden, mens vi prøver å gjøre deg som til en forhandlingsekspert. Hvilken forhandlingsstrategi du velger i forhandlingene er avgjørende for resultatet, men også for forholdet partene imellom og effektiviteten i forhandlingene. Dagens gjest er Sigurd Knudtzon, advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig Advokatfirma. Knudtzon har også skrevet boken «Å forhandle.» Dette er den tredje episoden i en miniserie om forhandlingsteknikk. Hvis du ikke har hørt de foregående episodene, anbefales det at du begynner med episode E030.

  • You are a negotiator.

    Everyday you negotiate, whether at home or at work.

    In this episode you will learn from one of the worlds leading experts in conflict resolution.

    William Ury is an American author, academic, anthropologist, and negotiation expert. He co-founded the Program on Negotiation at Harvard Law School.

    Together with former US president Jimmy Carter, he co- founded the International Negotiation Network, a non-governmental body seeking to end civil wars around the world.

    - Former PRESIDENT JIMMY CARTER once said that . “Bill Ury has a remarkable ability. to get to the heart of a dispute. and find simple but innovative. ways to resolve it.”

    Over the last 30 years, William has served as a negotiation adviser and mediator in conflicts ranging from corporate mergers to ethnic wars in the Middle East, the Balkans, and the former Soviet Union. During the 1980s, he helped the US and Soviet governments create nuclear crisis centers designed to avert an accidental nuclear war. In that capacity, he served as a consultant to the Crisis Management Center at the White House. More recently, William has served as a third party in helping to end a civil war in Aceh, Indonesia, and helping to prevent one in Venezuela. Last but not least, he has been heavily involved in the process of getting to peace in Colombia. Back in 1981 together with the late Roger Fisher he was the co-author of the classic title Getting to Yes: Negotiating Agreement Without Giving In. Getting to yes has been translated into more than 30 languages, and is widely recognized as THE book on negotiation. The book Getting to yes, alone has changed the way countless people negotiate at home with our loved ones, at work with our colleagues, and the way nations negotiate with each other. William Ury has trained tens of thousands of people on how to conduct constructive negotiations. Today he is here to guide and train you in the art of negotiation.

    For more information about William Ury, please see http://www.williamury.com/

    Other sites relevant to this episode

    Gabi Planks: http://gabiury.com/

    Harvard Program in Negotiation http://www.pon.harvard.edu/

    Some highlights from this episode:

    At 5:43 min: How the first steps where taken to get to peace in Colombia

    18:50 The negotiations revolution

    21:10 What is a BATNA and how does it help you get better results, more easily in a negotiation?

    27:00 How does one of the worlds most experienced negotiators prepare?

    … and much more!

  • Vil du oppnå raskere og bedre resultater i forhandlinger? Da må du lære deg forhandlingsteknikk!

    I denne episoden får du vite om hvordan jeg har jobbet gjennom dette året både for å studere forhandlingsteknikk, blant annet på Harvard Law School, samtidig som jeg har snakket med to eksperter i faget både i Norge og i USA.

    Dette er en kort «oppvarmingsepisode» som blir fulgt av to «masterclass» podcaster i de påfølgende episodene. Jeg anbefaler og håper at du tar deg tid til å høre alle tre episodene!

    PS

    Neste episode av podcasten er engelsk, og vi bytter da for anledning navn til ABC Legal. Enjoy!

    DS

  • I denne episoden snakker vi om et nytt sett med regler som kom inn i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2016. Da fikk loven nemlig et helt nytt kapittel som handler om konkurransebegrensende klausuler.

    Gjest i dag er advokat Alex Borch fra advokatfirmaet Hjort. Advokat Borch arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, avtalerett og prosesjons- og styreansvar, men har også bred erfaring innen andre rettsområder. Han har møterett for Høyesterett og omfattende prosedyreerfaring fra tingrett, lagmannsrett og voldgift.

  • Jakt er populært som aldri før, og 10 % av alle voksne nordmenn står i Jegerregisteret. Noen regler må man kunne før man legger ut på jakt, og den sentrale loven her er Viltloven.

    Det er mange spennende problemstillinger knyttet til jakt og vilt, og her tar vi for oss noe av det viktigste; hvem kan jakte, hva kan vi jakte på, når kan vi jakte, hvor kan vi jakte, og litt om hvordan vi kan jakte. Vi kommer inn på både storvilt- og småviltjakt, og tar opp temaer som grunneiers rettigheter og aktsomhetsplikten, men også litt om våpen, hunder og kjøretøy i forbindelse med jakt, for å nevne noe.

    Dagens gjest er Håvard Holdø, som nylig fått utgitt sin kommentarutgave til Viltloven. I tillegg til å være advokat hos Regjeringsadvokaten med møterett for Høyesterett, har han vært ivrig jeger i over 20 år, og har derfor både solide faglige og praktiske kvalifikasjoner for å skrive boken om alle lovreglene som gjelder for jakt.

    Velkommen til en spennende og nyttig podcast!

    Utgiver: www.juridiskabc.no

    Stikkord for denne episoden: Viltloven, jakt, juss, regler, advokat.

  • Har du en ledende eller særlig uavhengig stilling? I så fall er du blant annet unntatt mange av arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og rett til overtidsbetaling.

    Veldig mange har i dag slike fleksible stillinger. Men arbeidsmiljølovens regler er strenge, og det er strenge vilkår som må må være oppfylt før en ansatt kan unntas arbeidstidsreglene.

    Trår arbeidsgiver feil kan dette få store økonomiske konsekvenser.

    I denne podcasten får du en skikkelig gjennomgang av reglene, eksempler fra tidligere avgjørelser, og gode for hvordan du skal forholde deg til disse reglene i praksis.

    Vi snakker også litt om de nye reglene som er ventet på området, og du får høre hva vi tror er de mest sannsynlige lovendringene fremover.

    Selv om temaet er innenfor arbeidstid og stillingskategorier og kan høres litt tørt og kjedelig ut, lover jeg deg at dette er en spennende og nyttig podcast!

    Gjest i studio er advokat Nicolay Skarning i Kvale Advokatfirma.

  • I denne episoden vil du lære mye om praktiske personvernspørsmål på jobben. Vi snakker om blant annet:

    - Når kan arbeidsgiver lese de ansattes e-post?
    - Er det greit å Google søkerne ved en ansettelsesprosess?
    - Hvilke regler gjelder for behandling av personopplysninger ved interne granskninger?
    - Hvilke rettigheter har ansatte til innsyn i personopplysninger?
    - Kan arbeidsgiver bruke data fra GPS til - kontrolltiltak i bedriften?
    - Hva må arbeidsgivere tenke på ved innføring av ny teknologi?
    - Hvor finner vi reglene for personopplysninger på arbeidsplassen?

    Gjest i studio er Cecilie Lorvik Bodtker Rønnevik fra advokatfirmaet DLA Piper.