Episodios
-
Dollar har svekket seg rundt ti prosent mot kroner i år. Er det Trumps politikk eller naturlige svingninger som er årsaken?
I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor dollaren svekker seg, og hva det gjør for norske bedrifter og norske turister – og de som har globale aksjefond.
En svekket dollar løser mange av president Donald Trumps problemer med handelsunderskudd, men samtidig sier kanskje dollarsvekkelsen noe om svekket tillit til USA.
Sterkere krone slår ulikt ut for ulike selskaper på børsen. Det er positivt for flyselskapet Norwegian, mens lakseselskapene liker det dårlig.
I episoden snakker finansredaktør Terje Erikstad om ny forskning som viser at svekket krone gjør staten rikere og oss vanlige folk fattigere.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
USAs enorme gjeld og utsiktene til at Trumps politikk vil gjøre den enda større, har fått ratingbyrået Moodys til å nedgradere kredittverdigheten til USA. Hva betyr egentlig det?
Fredag 16. mai mistet USA toppkarakteren de hadde hos ratingbyrået Moody's, ett av de tre dominerende selskapene som vurderer kredittverdigheten til land og selskaper.
Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
De er sent ute, sier børskommentator Thor Christian Jensen. Ratingsselskapene S&P og Fitch nedgraderte USA i henholdsvis 2011 og 2023.
Les også: Investorene trakk på skuldrene av et nedgradert USA
Årsaken til nedgraderingen er selvsagt USAs enorme gjeldsberg. President Donald Trump har ambisjoner om å kutte gjelden, men politikken han fører vil isteden gjøre gjelden enda større.
Men hvorfor i all verden nedgraderer ikke Moody's – og de andre ratingselskapene – USA enda mer? Fordi Kong Dollar er herskeren over all verdens valuta, sier finansredaktør Terje Erikstad.
Les også: Kong Dollar redder president Trump
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
¿Faltan episodios?
-
Med brask og bram og papp-plakater lanserte Donald Trump den 2. april høye tollsatser for en lang rekke land og sa at det ikke ville bli noen unntak. Akkurat …
I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Trumps overraskende tilbaketrekking fra en toll på 145 prosent på kinesiske varer mandag. Det nye tallet er 30, hvor 20 prosent er tilknyttet Kinas rolle i fentanyl-produksjon.
I Kina feires resultatet av forhandlingene i Genève i helgen – som egentlig var tenkt som kun en samtale mellom landenes finansministre for å bedre relasjonen mellom Kina og USA – som en seier. Det er forståelig. Kinas eksport til USA har nesten bremset helt opp i perioden etter 2. april. Nå kan containerne fylles og skipene gå fra kinesiske havner til amerikanske igjen. Men hvem vet for hvor lenge.
Det er jo bare ellevilt hvordan Donald Trump gikk høyt på banen med sin feiring av «Liberation day» i april, for så å gi unntak etter unntak i ukene etterpå. Usikkerheten han har skapt har allerede gjort skade.
Men ingen kan si at tollsatsene kommer overraskende. Børskommentator Thor Christian Jensen har fått et tilsendt et klipp fra et intervju Donald Trump gjorde med talkshowdronningen Oprah Winfrey på 90-tallet, hvor han bruker mye av den samme argumentasjonen for å innføre toll som nå.
I ukens episode snakker vi om Trump, reaksjonen til aksjemarkedene, USAs første finansminister Alexander Hamilton og gir deg råd om hva du bør gjøre med investeringene dine.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Investor Warren Buffett (94) gir begrepet «arbeidslinjen» et ansikt, når han går av som sjef og styreleder i Berkshire Hathaway.
Be fearful when others are greedy, and be greedy when others are fearful.» Det er bare et av mange sitater fra den legendariske investoren Warren Buffett, som må å sies være det perfekte eksempelet på hvor langt arbeidslinjen kan gå.
Først nå som 94 åring stepper han ned som sjef for investeringsselskapet Berkshire Hathaway.
Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
Børskommentator Thor Christian Jensen får lov til å si så mange Buffet-sitater som han bare vil, og finansredaktør Terje Erikstad minner oss på at tross Buffets image som en snill kapitalist, så er han ganske rå på å plukke selskaper som flår oss forbrukere.
Buffet har klart å levere i gjennomsnitt 20 prosent årlig avkastning til sine eiere siden 1965. Det er dobbelt så mye som avkastningen på S&P 500-indeksen i samme periode.
I Finansredaksjonen snakker vi om hvordan dette er mulig og hvilke selskaper han satset på.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Trumps 100 dager har vært – ja, la oss si – heseblesende. Markedene har reagert kraftig på alt fra toll til trusler. Men hvis vi løfter blikket, er det ikke så galt som man skulle tro.
I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, forsøker vi å ta på oss litt positive briller når vi ser på hva som har skjedd i finansmarkedene i løpet av Trumps første 100 dager.
Selv om amerikanske indekser er ned mellom ti og 15 prosent siden Trump kom til makten, er de fortsatt rundt ti prosent høyere enn ved samme tid i fjor. Oslo Børs har steget fire prosent i år, det har også den brede Euronext 100-indeksen gjort.
Da oljefondssjef Nicolay Tangen la frem kvartalsresultatet for Oljefondet denne uken, sa han at han var overrasket over hvor motstandsdyktig markedet er, gitt risikoen man ser i verden. Oljefondet har fortsatt å kjøpe aksjer under uroen.
Det har også Ferd-konsernet med Johan Andresen i spissen gjort. De har en foreløpig gevinst på 100 millioner kroner etter at de puttet 1,5 milliarder kroner inn i markedet da det hadde falt som mest.
DNs Petter Winther mener også fallet i aksjemarkedet kan være en kjøpsmulighet. I sitt nyhetsbrev viser han en tabell med hva som har skjedd i aksjemarkedene seks måneder, ett og to år etter et aksjefall på 15 prosent de siste 25 årene.
Men – vi klarer ikke å komme utenom å snakke om hvor negativ Trumps økonomiske politikk er for verdensøkonomien i denne episoden også. Selv om markedene holder seg relativt greit oppe, er det plenty av røde flagg for hvordan utviklingen kan bli fremover.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Donald Trumps mobbing av sentralbanksjef Jerome Powell skremmer vettet av investorene.
Hvis noen hadde håpet på en “stille uke” ikke bare i den norske fjellheimen, men også fra mobberen Donald Trump, så ble de skuffet. Nye skyts mot sentralbanksjef Jeromy Powell sender alle markeder ( bortsett fra gull) ned.
Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN,
Det har vært godt å få litt avstand til den endeløse strømmen av negative nyheter fra verden i påsken, men i motsetning til Norge, hvor Oslo børs har vært stengt de siste tre handledagene, har det vært full fyr i markedene i USA. Og som vanlig er det Trump som heller på bensin.
Hans anklager mot sentralbanksjef Jerome Powell for å være for treg og en «major loser» fordi han ikke setter ned styringsrenten, skremmer livet av investorene. Det førte til et svært sjeldent fenomen:
Aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet og dollaren svekker seg samtidig.
Det eneste som går rett i taket, er prisen på gull. Den eneste trygge havnen investorene finner akkurat nå.
Hør podkast-episoden for bli oppdatert på de siste utfallene til Trump. Les Terjes kommentar om hvordan USA kan bli et nytt Argentina og Thor Christian Jensens børskommentar om hvordan «Donald Duck» torpederer markedene med sine trusler mot sentralbankens uavhengighet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Tusenvis av milliarder dollar gikk tapt i aksjemarkedene etter Trumps annonsering av tollsatser 2. april. President løftet ikke så mye som et øyenbryn. Men da rentemarkedet gikk bananas uken før påske, måtte han reagere.
Det snakker om i påskeukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
Vi har mange ganger i Finansredaksjonen snakket om den amerikanske tiårsrenten, «verdens viktigste rente». Renten som påvirker andre renter og finansielle størrelser over hele verden.
I ukens episode forklarer vi grundig hva den amerikanske statsrenten innebærer og årsakene til at den stiger (og faller).
Tiårsrenten pleier som regel å ha små utslag i en eller annen retning. Men etter Trumps katastrofale annonsering av tollsatser på alle land i verden (inkludert steder hvor det ikke bor mennesker), har rentebevegelsene vært kraftige.
Det var da – ikke etter at aksjemarkedet hadde falt som en sten – at Trump gikk tilbake på innføringen av tollsatser. Det er altså investorene i rentemarkedet som har makten over Trump. Hør finansredaktør Terje Erikstads karakteristikk av Trumps underlegenhet i møte med rentemarkedet i episoden.
Hør også børskommentator Thor Christian Jensens fire teorier om hvorfor rentemarkedet steg så kraftig i etterkant av Trumps tolltull.
Vi snakker også om Gallium og hvor viktig det er for utviklingen av KI. Gjett hvem som har mest av den grunnstoff-forbindelsen? Kina. Et land, hvis varer Trump nå har pålagt 125 prosent toll. Nok et selvmål der, altså.
God påske!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hvor er vi på aksjemarkedets berg-og-dal-bane nå? Rett under stupet eller i bunnen?
I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om de vanvittige utslagene Donald Trumps tolldeklarasjon i forrige uke har gitt i markedene.
Hovedindeksen på Oslo Børs er ned nær ni prosent den siste uken. Fallet forsterkes av lavere oljepris. Oljeprisfallet må ses i sammenheng med den svært uheldige timingen (eventuelt en kalkulert en) på Opec+-landenes beslutning forrige torsdag om å øke produksjonen av olje.
Oljeprisen faller i tillegg fordi sannsynligheten for resesjon i verdensøkonomien har økt med Trumps
Markedet ble også vettskremt av at Kina annonserte at de øker tollen på amerikanske varer med like mye som USA satt på kinesiske varer. Handelskrigen er virkelig i gang.
Det snakker vi om i Finansredaksjonen denne uken.
Trumps tro på at økt toll vil føre til at andre land flytter sin produksjon til USA er basert på en vurdering av at selskaper verden over stoler på Trump. Men hvilke selskaper ønsker å ta store investeringsbeslutninger som å flytte produksjon til USA, når Trump er kjent for endre tidligere beslutninger i høyt tempo?
Verdenshandelen har vært basert på en grunnleggende tillit til at land vil oppfylle sine forpliktelser og følge et sett med regler som bidrar til best mulig utfall for alle parter. Den tilliten har Trump brutt. Det kan få katastrofale følger for verdensøkonomien.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
President Donald Trump sendte onsdag kveld en rambukk inn i verdensøkonomien med argumenter det er vanskelig å forstå.
Det er fristende å gjøre narr av Trumps pompøse og til dels uforståelige argumenter i talen onsdag kveld, men det er for alvorlig til det.
I ukens episode av podkasten Finansredaksjonen snakker vi selvfølgelig om Trumps tollsatser.
Børsene falt verden over etter Trumps tale – eller vent litt, ikke alle steder. Oslo Børs er til børskommentator Thor Christian Jensens overraskelse tilsynelatende relativt uberørt av innføring av tollsatsene. Men i Asia og i førhandelen i USA peker pilene ned.
Det er fortsatt full forvirring over hva konsekvensene blir av tollsatser fra 16 (Norge) til 64 (Kina) prosent, men økonomer over hele verden er enig om er at dette betyr økte priser, fallende vekst og en retur til 1930-tallet, hvor isolasjonismen rådet.
Finansredaktør Terje Erikstad mener alle taper på Trumps tollregime, særlig amerikanske forbrukere som kommer til å betale regningen for økte priser på importerte varer.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Trump mener økt toll, svakere dollar og kutt i offentlig sektor skal gjøre USA «great again». Kan han ha rett?
Vi blir ikke helt ferdig med å forsøke og forstå hvorfor president Donald Trump gjør som han gjør i den økonomiske politikken. Den siste uken har et dokument fra Trumps nyutnevnte leder for Council of Economic Advisers, Stephen Miran, fått mye oppmerksomhet. I fjor skrev Miran en rapport kalt «A User’s Guide to Restructuring the Global Trading System».
Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
Les også: Trumps tollsjokk nå, det neste kan bli et dollarsjokk
En viktig ingrediens i dokumentet, er premisset om at USAs økonomi er et rent underskuddsprosjekt, og at det er alle andre land sin feil. Litt haltende logikk her. Les hvorfor i kommentaren finansredaktør Terje Erikstad har skrevet om at for første gang i historien betaler USA mer til utlendinger enn utlendinger betaler til USA.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Kronen har styrket seg mot dollar. Det gir sammen med børsfallet i USA en dobbeltsmell for norske fondssparere.
Fallende amerikanske aksjemarkeder, styrket kronekurs og utsatt rentekutt er tema for ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
Hør episoden her:
Nordmenn har 212 milliarder kroner plassert i globale aksjefond, ifølge tall fra VFF. Det har gitt veldig god avkastning i veldig mange år, men etter at Donald Trump satt i gang med sin høyst forvirrende tollpolitikk etter nyttår, har aksjemarkedene falt og dollaren svekket seg.
Det betyr at norske fondssparere både får svekket børsavkastning og en svekket fondsverdi i norske kroner. En dobbeltsmell der altså.
Det er kanskje på tide å se mot Europa – hvor børsene har steget kraftig i troen på at det er her den økonomiske veksten vil komme fremover. Vanligvis vil Oslo Børs bli rammet av nedturen i det amerikanske markedet, men ikke denne gangen. Hovedindeksen er opp syv prosent.
Trump skal ikke få hele skylden for at rentekuttet fra Norges Bank ser ut til å utebli, men det er klart at styrket kronekurs er et element som teller når rentekomiteen i Norges Bank samler seg i neste uke. Styrket kronekurs trekker i retning av lavere rente, mens sterke inflasjonstall taler for at Norges Bank ikke rører renten.
Det snakker vi om i Finansredaksjonen denne uken.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Elon Musk dobbeltrolle som Trumps sjefskutter og næringslivsleder begynner å vakle.
Elon Musk gått fra å være genierklært milliardær, til en ekstrem høyrevridd Trump-venn som bruker tid på å kutte ansatte i den amerikanske statsforvaltningen fremfor å ta vare på selskapene sine.
Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
Tesla-aksjen stuper på Wall Street – riktignok til nivåer den lå på i fjor høst – men investorene ser ut til å like dårlig at storeier Elon Musk driver med alt annet enn å få Tesla tilbake til å være et selskap som sto for banebrytende innovasjon og design.
Musk driver med veldig mye annet enn Tesla, blant annet romtransportselskapet Space-X, tunnelselskapet Boring Company, X (tidligere Twitter) og AI -selskapet xAI, men Tesla er det eneste selskapet som er børsnotert.
Les også: Trump-handelen som kollapset
I et intervju på Fox News mandag fikk Musk spørsmål om hvordan han klarte å lede selskapene sine nå, samtidig som han leder DOGE (Department of Government Efficiency) spørsmålet. Svaret han svar «med store vanskeligheter». Musk så nesten ut som han var på gråten.
Verdiene krymper mens Musk leder Doge: – Du har gitt opp de andre tingene dine?
I et intervju med Fox News uttalte Elon Musk mandag at han driver virksomhetene med «store vanskeligheter» om dagen. Foruten å lede Tesla, er han også aktiv eier av X, administrerende direktør i SpaceX og leder av Department of Government Efficiency (Doge), for å nevne noe.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Frykten er at Trumps handelskrig vil øke inflasjonen og senke veksten i verdensøkonomien, men er frykten overdreven?
Aksjemarkedene over hele verden falt kraftig mandag og tirsdag – etter at Trump i helgen varslet innføring av 25 prosent toll på varer fra Canada og Mexico tirsdag.
Nedgangen skyldes ikke bare innføringen av toll, for det er fortsatt høyst usikkert hva slags konkrete konsekvenser tolløkningen har på de ulike varene. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen.
Kommentator Bård Bjerkholt har skrevet om konsekvensene av toll på de godt etablerte verdikjedene mellom USA, Mexico og Canada, hvor særlig bilindustrien kommer dårlig ut, fordi deler til amerikanske biler produseres og settes sammen i alle de tre landene. Hvis det skal ilegges toll hver gang en bildel krysser grensen, så vil prisen på den tradisjonelle amerikanske pickup'en stige med 8000 dollar, ifølge Wall Street Journal. Men for andre varer som importeres til USA, trenger ikke tollen bety økte priser. USA importerer store kvanta av meksikansk avokado, men flere hurtigmatkjeder som bruker avokado i produksjonen, sier de ikke vil øke prisene ut til forbruker, for konkurransen om kundene er høy i dette segmentet.
Onsdag gikk også USAs handelsminister Lutnick ut å sa at det kunne være aktuelt å senke tollsatsene igjen, for land som «oppfyller alle betingelser «i handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada. Det er lett å bli forvirret av amerikansk politikk for tiden. Særlig siden Trump tirsdag sa han ville doble tollsatsene mot Canada, hvis de innførte gjengjeldelstoll mot amerikanske varer. Slik ser en ekte handelskrig ut.
Børskommentator Thor Christian Jensen har fulgt markedene tett denne uken (også). Fallet i starten av uken skyldes like mye investorenes generelle negative syn på vekst i økonomien fremover, som innføringen av toll. Det at de amerikanske teknologiaksjene faller kan også skyldes at de har hatt en helt vanvittig oppgang på børsene de siste årene. Nedgangen de siste dagene, synes kun som en liten dump i aksjeutviklingen. Onsdag stiger også markedene igjen.
Men hva skjer videre?
Et faresignal fra den norske børsen er Jon Fredriksens salg av aksjene tørrlastrederiet Golden Ocean til et belgisk selskap. Få andre enn Fredriksen har like god nese for å forutse når et marked er på toppen. Blir det lavere vekst i verdensøkonomien, vil behovet for skip som frakter varer på verdenshavene bli lavere.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Trumps «elefant i glasshus»-taktikk de første ukene av sin presidenttid, har fått investorene til å se mot Europa og europeiske aksjemarkeder.
Europa har gått fra «not» til «hot». Det er kortversjonen av hva som har skjedd de siste ukene. Trumps trusler om toll, samt rare uttalelser om at USA ikke trenger å betale gjelden sin og at det hadde vært fint om dollaren svekkes, i tillegg til hans bromance med Vladimir Putin, har fått investorene til å se mot Europa.
Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Er det på tide å flytte sparepengene fra amerikanske fond til europeiske?
I episoden snakker vi også om hvor sannsynlig det er at Trumps politikk kan føre til finanskrise. Hør episoden her.
Les også kommentaren Bård Bjerkholt skrev om temaet:
Les også: Investorene vedder på Europa
Og børskommentaren Thor Christian Jensen skrev:
Les også: Endelig noen som elsker det Trump gjør
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
De siste dagene har vist at USA vil ikke lenger ha rollen som den viktigste sikkerhetsgarantisten for Ukraina og Europa. Det sender forsvarsaksjene i været.
I denne ukens episode av Finansredaksjonen, som også sendes i podkasten Den politiske situasjonen, snakker vi om Trump-administrasjonen sjokk-uttalelser de siste dagene og hvilken effekt de har hatt på markedene.
München-konferansen i helgen ble av den dramatiske sorten. Troen på at USA og Europa er gode allierte er blitt svekket og det blir stilt spørsmål om USA vil oppfylle sine forpliktelser i henhold til Natos artikkel fem.
Det som fikk størst effekt på aksjemarkedet var den amerikanske kritikken av at Europa gjør for lite for å bygge opp sitt eget forsvar. Det sendte europeiske forsvarsaksjer til værs mandag.
En begrensning på økt våpenproduksjon i statlig regi er kravet til å holde statsgjelden nede for EU-landene. Det er en begrensning USA kun har et teoretisk forhold til.
EUs Ursula von der Leyer foreslår å holde forsvarsutgifter utenfor EUs gjeldskrav. Utstedelse av statsobligasjoner for å produsere mer våpen, kan skape et nytt finansielt investeringsprodukt, sier finansredaktør Terje Erikstad.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Prisen på gull har gått rett i været. Er det Kinas hedge mot USA eller investorenes frykt for børskollaps som er årsaken? Og bør alle nå investere i en gullmynt eller et bull gull-produkt?
I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om gull. Gullprisene er på sitt høyeste nivå noensinne.
Gullprisen har steget over 40 prosent det siste året, og ti prosent hittil i år.
Det kan være mange årsaker til det, for eksempel at Kina kjøper gull og kvitter seg med amerikanske statsobligasjoner eller at frykten for at aksjemarkedet stuper som følge av Trumps lettere uforutsigbare tollpolitikk.
Vi snakker om flere årsaker i ukens episode.
Hvordan kan privatinvestorer investere i gull?
Selg gullsmykker du ikke bruker til oppkjøpere Kjøp gullmynter eller gullbarrer Invester i såkalte ETN eller ETF'er, børsnoterte verdipapirer som er linket til verdiutviklingen på gull.Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Donald Trump har startet en handelskrig. Det vil føre til økte priser og lavere økonomisk vekst.
Donald Trump bruker toll som forhandlingskort mot sine viktigste handelspartnere, Canada og Mexico. Komplett idiotisk, sier mange økonomer. Tror vi Trump bryr seg? Ehhhh, nei.
Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
Den siste uken har budt på et nyhetstrykk som vi nesten ikke kan huske maken til – og da tenker vi ikke på regjeringsbrudd og Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister – men på Trumps uttalelser og beslutninger om alt fra økte tollsatser til å lage Gaza om til ferieresort.
I ukens Finansredaksjonen snakker vi om avokado og bensin, handelskrig som betales av forbrukerne, økte risikopremier og Stoltenbergs nye rolle som tollminister (toll er en del av finansministerens portefølje).
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det kinesiske KI-selskapet Deepseek kan være selskapet som raserer verdiene i Magnificent 7 -selskapene.
En sort svane er betegnelsen på en uventet hendelse med stor konsekvens. Det kinesiske KI-selskapet Deepseek, som først ble etablert våren 2023, har på rekordtid klart å bygge en KI-modell som er billigere – og kanskje bedre – enn det Open AI og andre amerikanske selskaper har klart.
Er Deepseek den sorte svane som kommer til å disruptere KI-markedet? Appen Deepseek-R1 har nå gått forbi ChatGpt som mest nedlastet på Appstore. Investorene reagerer kraftig i førbørshandelen på Wall Street.
Nettopp fordi USA og andre land har hatt restriksjoner på salg av KI-relaterte innsatsfaktorer til Kina, har kineserne vært nødt til å bygge KI-modeller rundt dette. Det har Deepseek lykkes med, til langt lavere kostnader. De har også lagt alle programkoder åpne, slik at alle har mulighet til å bygge videre på KI-relaterte programmer tilpasset hver enkelts behov. Dette spenner bena under forretningsmodellen til de amerikanske KI-selskapene.
President Donald Trump lanserte forrige uke det omfattende KI-program, som skulle generere 100.000 arbeidsplasser. Han er neppe veldig begeistret over at det lite kinesisk selskap har meldt seg på markedet med en KI-modell som utfordrer alle andre.
Hør Finansredaksjonens ferske episode her:
Les DN.no for oppdaterte saker og reaksjoner på gjennombruddet til Deepseek.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Donald Trump er på plass i Det hvite hus, og beskjeden er klar. Han vil ikke ha «big ugly windmills», men mye olje og gass. Det er nesten som å høre investorene snakke om Equinor.
Ja, da er han på plass da. Trump altså. Endelig får jeg nesten si, for jeg hadde ikke klart å lese en artikkel til med spekulasjoner på hva Trump gjør når han tar plass på det ovale kontor. Nå får vi vite hva han faktisk har tenkt å gjøre.
Les også: Årets største veddemål på hvor «woke» Equinor-sjefen egentlig er
Og noe vet vi ut fra hans dag 1. Det er å renske ut mye av satsingen på grønne investeringer som den forrige presidenten Joe Biden satt i gang. Blant annet vil Trump altså ikke ha havvind. Han setter «ugly windmills» opp mot «liquid gold».
Noen andre som ikke vil ha havvind er investorene i Equinor, særlig ikke etter denne ukens hendelser, hvor danske Ørsted – som Equinor kjøpte ti prosent av i oktober – kom med store nedskrivninger. I tillegg kom analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets, med en analyse der han er sterkt kritisk til prosjektets lønnsomhet, og spør rett ut:
«Er Empire Wind den neste norske industriskandalen?»
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I boken "Landet som ble for rikt" av Martin Bech Holte avslører han nordmenns livsløgn og forteller hvordan han vil kutte 400 milliarder kroner i offentlig sektor. Han sier ikke nei takk til jobbe med å få Norge tilbake til glansdagene på 90-tallet. Hør bokbadet og paneldebatten med sjeføkonom Elisabeth Holvik, seniorrådgiver i SSB Olav Slettebø, Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag og Høyres nestleder Tina Bru. Podkastepisoden er et samarbeid med Polyteknisk forening.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Mostrar más
