Episodios
-
Viserektor ved NTNU i Ålesund, Annik Magerholm Fet med podkasten Bærekraftig havbusiness. Professor Øivind Kjerstad fra NTNU og leder Håvard Lien for forskning og innovasjon i Vard deler sin kunnskap om alternative energikilder for maritim sektor etter diesel og olje.
-
We all know that climate change is real and that we have to do something about it. In today's podcast extra episode, we go behind the scenes at the Intergovernmental Panel on Climate Change, and talk to Anders Hammer Strømman, who was one of the lead authors for their latest report, released in April this year. Anders is a professor at NTNU's Industrial Ecology Programme where he has specialized in Life Cycle Assessment and Environmental input-output analysis, which are tools that enable us to understand the real environmental costs of the goods and materials we use in everyday life.We talk about why cutting carbon emissions quickly is a little like skiing up a big mountain, how battery companies need to come clean when it comes to how they make their products, why some version of a home office could be good for the planet, and why your individual choices can actually make a difference. And we talk about why Anders is optimistic and thinks we can make this shift — even though the governments of the world have been slow to act. Anders encouraged me (and by extension, you, my listeners) to look at the entire report (nearly 3000 pages — not 3675 as I say in the podcast!) but that's probably more than most of us have time for. You can look at the chapter that Anders was lead author on, on Transport, here (the link will start a pdf download). You can read an even more condensed version of the WG III report and its major findings here. The bottom line is that we CAN make this happen! Thanks this week for help from Ole Marius Ringstad, who did the sound design for the episode. Stay tuned for an update about next season, coming in the autumn.
-
¿Faltan episodios?
-
The secrets behind how Norwegian scientists and engineers harnessed the country’s wild waterfalls by developing super efficient turbines — and how advances in turbine technology being developed now may be the future in a zero-carbon world. They include an engineer who figured out how to take advantage of national fervour and build the 1900s equivalent of a super computer, a WWII resistance fighter who saw something special in tiny temperature differences, and researchers today, who are finding ways to cut environmental impacts from current hydropower plants and craft the designs we need to confront climate change.The guests on today's show were Ole Gunnar Dahlhaug, Vera Gütle and Johannes Kverno, with cameo appearances by Hans Otto Frøland and Svein Richard Brandtzæg.You can read an article written to accompany the podcast, with photographs from the lab here There's also an online photo gallery with a brief history of the Waterpower Laboratory here.You can read more about some of the research being done at the lab here:HydroFlex: The HydroFlex project is a four year long, € 5.4 million research project financed through EU’s Horizon 2020 programme, coordinated by Ole Gunnar Dahlhaug and based at NTNU’s Waterpower Laboratory. The aim of the project is to increase the value of hydro power through increased flexibility in operations.Stojkovski, Filip; Lazarevikj, Marija; Markov, Zoran; Iliev, Igor; Dahlhaug, Ole Gunnar. (2021) Constraints of Parametrically Defined Guide Vanes for a High-Head Francis Turbine. Energies. vol. 14 (9).Gütle, Vera. (2021) How to avoid gas supersaturation in the river downstream from a hydropower plant. MSc thesis.
-
Baby grey seals. Polar bears. Zooplankton on painkillers. How do toxic chemicals and substances end up in Arctic animals — and as it happens, native people, too? Our guests on today's show are Bjørn Munro Jenssen, an ecotoxicologist at NTNU, Jon Øyvind Odland, a professor of global health at NTNU and a professor of international health at UiT —The Arctic University of Norway, and Ida Beathe Øverjordet, a researcher at SINTEF.One of the most useful websites on arctic pollution is the Arctic Monitoring and Assessment Programme, AMAP. Rachel Carson's book is Silent Spring.Here's a selection of articles from today's episode:Sørmo, E.G., Salmer, M.P., Jenssen, B.M., Hop, H., Bæk, K., Kovacs, K.M., Lydersen, C., Falk-Petersen, S., Gabrielsen, G.W., Lie, E. and Skaare, J.U. (2006), Biomagnification of polybrominated diphenyl ether and hexabromocyclododecane flame retardants in the polar bear food chain in Svalbard, Norway. Environmental Toxicology and Chemistry, 25: 2502-2511. https://doi.org/10.1897/05-591RBourgeon, Sophie; Riemer, Astrid Kolind; Tartu, Sabrina; Aars, Jon; Polder, Anuschka; Jenssen, Bjørn Munro; Routti, Heli Anna Irmeli. (2017) Potentiation of ecological factors on the disruption of thyroid hormones by organo-halogenated contaminants in female polar bears (Ursus maritimus) from the Barents Sea. Environmental Research. vol. 15Nuijten, RJM; Hendriks, AJ; Jenssen, Bjørn Munro; Schipper, AM. (2016) Circumpolar contaminant concentrations in polar bears (Ursus maritimus) and potential population-level effects. Environmental Research. vol. 151.Chashchin, Valery; Kovshov, Aleksandr A.; Thomassen, Yngvar; Sorokina, Tatiana; Gorbanev, Sergey A.; Morgunov, Boris; Gudkov, Andrey B.; Chashchin, Maxim; Sturlis, Natalia V.; Trofimova, Anna; Odland, Jon Øyvind; Nieboer, Evert. (2020) Health risk modifiers of exposure to persistent pollutants among indigenous peoples of Chukotka. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). vol. 17 (1).
-
How the unlikely combination of WWII Germany, a modest English engineer who created a worker’s paradise, an ambitious industrialist prosecuted as a traitor and a hardworking PhD helped build modern Norway, one aluminium ingot at a time.Today's guests are Hans Otto Frøland, Svein Richard Brandtzæg and Randi Holmestad. Frøland is one of the researchers working in the Fate of Nations project, which is based at NTNU and focused on the global history and political economy of natural resources.You can read more about the history of aluminium in Norway here:From Warfare to Welfare: Business-Government Relations in the Aluminium Industry (2012) Frøland, Hans Otto; Ingulstad, MatsAkademika ForlagFrøland, Hans Otto; Kobberrød, Jan Thomas. (2009) The Norwegian Contribution to Göring's Megalomania. Norway's Aluminium Industry during World War II. Cahiers d'histoire de l'aluminium. vol. 42-43.Frøland, Hans Otto. (2007) The Norwegian Aluminium Expansion Program in the Context of European integration, 1955-1975. Cahiers d'histoire de l'aluminium.Gendron, Robin S.; Ingulstad, Mats; Storli, Espen. (2013) Aluminum Ore: The Political Economy of the Global Bauxite Industry. University of British Columbia Press. 2013. ISBN 978-0-7748-2533-7.
-
Why does Norway always rank among the top countries on the planet when it comes to gender equality? It didn't happen by accident. Instead, it took powerful medieval noblewomen, 19th century farmers’ wives, an early 20th century activist on a bicycle, and the feminists who emerged from the postwar baby boom. And yes, there is one Viking woman — but she’s not quite what you might think.Our guests on today's show are Randi Bjørshol Wærdahl, Kari Melby and Marie-Laure Olivier.You can read more about Gunnhild the Viking woman on this Wikipedia page about her. There's also a comprehensive entry about Fredrikke Marie Qvam on Wikipedia.Here are some academic articles on some of the issues discussed in the show:Wærdahl, Randi Bjørshol.2019: "Manndtz Nature vdj hindis hiertte" - Kvinner i krig og konflikt i nordisk senmiddelalder (Women in war and conflict in the Nordic late Middle Ages (in Norwegian). Collegium Medievale 2019 (2) s. 95-111Kari Melby, Anna-Birte Ravn, Christina Carlsson Wetterberg (eds.), Gender equality and welfare politics in Scandinavia. The limits of political ambition? The Policy Press, Bristol, 2008 Melby, Kari. (2006) Niels Finn Christiansen, Klaus Petersen, Nils Edling & Per Haave (eds.): The Nordic Model of Welfare - a Historical Reappraisal. Historisk Tidsskrift (Norge). vol. 85 (4).
-
Vi blir flere og flere mennesker på jorda. Samtidig truer klimaendringene matproduksjonen flere steder. Jordbruksareal kan forsvinne på grunn av havstigning. Tørke kan føre til flere dårlige avlinger.I tillegg kastes det enorme mengder med mat. I Norge kaster nordmenn nesten halvparten av maten vi produserer. Hvordan skal vi sikre nok mat til alle i fremtiden? Møt matforsker Eva Falch som forteller hvor omfattende matsvinnet faktisk er. Professor Hilde Bjørkhaug mener at bonden må få mer makt i fremtida. Miljøpsykolog Isabel Richter forteller hvordan menneskehjernen må lures litt for at vi skal spise mat som for eksempel laboratoriekjøtt og insekter.
-
Å begynne på universitetet er for mange en ny start. Man går til noe man ikke har så stor kjennskap til, og mange er nervøse og spente. Hvordan kommer jeg til å klare meg? Får jeg venner? Hvordan kommer det til å gå på eksamen? I denne episoden skal vi svare på disse spørsmålene. Sandra og Elsa er ferdige med sitt første semester og skal fortelle oss om erfaringene de har gjort på veien.
-
Trondheim, Norway’s first religious and national capital, has a rich history that has been revealed over decades of archaeological excavations. One question researchers are working on right now has a lot of relevance in during a pandemic: Can insight into the health conditions of the past shed light on pandemicsour own time? Now, with the help of old bones, latrine wastes and dental plaque, researchers are learning about how diseases evolved in medieval populations, and what society did to stem them — and how that might help us in the future.Our guests for this episode were Axel Christophersen, a professor of historical archaeology at the NTNU University Museum; Tom Gilbert, a professor at the NTNU University Museum and head of the Center for Evolutionarly Hologenomics based at the University of Copenhagen; and Elisabeth Forrestad Swensen, a PhD candidate at the NTNU University Museum. You can read more about the MedHeal research project on the project’s home page.Here are some of the academic articles on medieval Trondheim related to the podcast: Zhou Z, Lundstrøm I, Tran-Dien A, Duchêne S, Alikhan NF, Sergeant MJ, Langridge G, Fotakis AK, Nair S, Stenøien HK, Hamre SS, Casjens S, Christophersen A, Quince C, Thomson NR, Weill FX, Ho SYW, Gilbert MTP, Achtman M. Pan-genome Analysis of Ancient and Modern Salmonella enterica Demonstrates Genomic Stability of the Invasive Para C Lineage for Millennia. Curr Biol. 2018 Aug 6;28(15):2420-2428. Stian Suppersberger Hamre, Valérie Daux- Stable oxygen isotope evidence for mobility in medieval and post-medieval Trondheim, Norway,Journal of Archaeological Science: Reports, Vol. 8, 2016, pp 416-425, A transcript of the show is available here.
-
Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Det haster. Samtidig sier politikerne at de skal utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringa for å få til den grønne omstillinga. Men forskning viser at man må bygge ned det sterke komplekset rundt fossile kilder for å få til det grønne skiftet. Det politikerne sier henger ikke sammen med det forskningen viser. Hvorfor går det grønne skiftet så tregt? Møt professor Marianne Ryghaug som har forsket på energi og klima siden 1990-tallet. Hun mener at politikerne later som om man kan få til grønn vekst samtidig med utvikling av olje – og gassnæringen. Med seg har hun professor Asgeir Tomasgard som forteller at mye av teknologien for det grønne skiftet er på plass. Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland forklarer hvordan hydrogen kan utnyttes best mulig i fly.
-
Byggebransjen står for 40% av klimagassutslippene, de bruker 40% av ressursene og nesten 40% av energien i verden. Hvis betong var et land, var landet det tredje mest forurensende landet etter India og USA.På samme måte som vi må kaste mindre mat, så må vi bli flinkere til å ikke kaste bygg. Det må tenkes mer sirkulært.Hva er egentlig en sirkulær økonomi? Og hvordan skal klimaverstingen byggebransjen komme seg dit?Møt Heidi Rapp Nilsen som er førsteamanuensis i økonomi. Hun forteller at sirkulær økonomi var en selvfølge for bare en generasjon eller to siden. Professor Edgar Hertwich er en av lederne i FNs ressurspanel. Han peker på tre løsninger for byggebransjen. Arkitekturprofessor Tommy Kleiven forteller at miljøvennlig arkitektur feks kan være en fløy med gjesterom fremfor at alle leilighetene i en blokk har et ekstra soverom.
-
Antibiotikaresistens er en av verdens store utfordringer. Blant forskere gjøres det oppdagelser som kan gi effektive antibiotika, men legemiddelselskapene er likevel lite interesserte. Nye patenter blir liggende i skuffen, og mange mennesker dør.
Hvordan skal vi få legemiddelselskapene til å lage nye antibiotika?
Møt forsker Magnus Steigedal som forteller hvordan nye antibiotika er en kjempedårlig idé for legemiddelselskapene. Med seg har han professor Marit Otterlei. Hun er en av dem som på verdensbasis har kommet lengst i å utvikle helt ny antibiotika. Likevel sliter hun med å få finansiert den. Christine Årdal er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og har deltatt i et EU-prosjekt som kalles Netflix-modellen.
Nå skal to land teste ut et abonnement på antibiotika. -
I denne episoden av Studentdagboka tar vi et dypdykk inn i et helt spesielt studie, nemlig film og videoproduksjon. Dette er et studie for deg som ønsker et mer praktisk og kreativt studie. Hva dreier studie seg om? Hva kan du bli? Og hva gjør man på et studie som dette? Det skal Kristine fortelle oss mer om!
-
Cyberangrep rammer stadig oftere. Også deg og meg. NATO har anerkjent det som et femte krigføringsdomene. Enkelte organisasjoner har flere tusen angrep hver dag. I august 2020 brøt noen seg inn i e-postkontoene til flere stortingsrepresentanter. PST slo fast at det var den russiske hackergruppa Fancy Bear som stod bak. Bare få måneder seinere, i mars 2021, skjedde det igjen. Denne gangen kom angrepet fra Kina, mente regjeringa. Vårt gjennomdigitaliserte samfunn gjør livet praktisk, men det gjør oss også sårbare. Hvor stor er trusselen fra fiendtlige stater og kriminelle i cyberspace? Og greier vi å stå imot?Møt Kristian Gjøsteen, professor i matematikk og ekspert på kryptologi. Han mener at vi ikke kan bli sure for at andre nasjoner prøver å stjele hemmeligheter på Stortinget. Med seg har han major og førsteamanuensis Geir Olav Dyrkolbotn som mener at vi må lære oss å leve med trusselen for cyberangrep. Stipendiat Grethe Østby mener at vi ikke kan gå rundt å være fullstendig paranoide hele tiden, men at det er viktig å være forberedt.
-
Før fant de enkeltceller. Nå kan det hentes data fra tusen nerveceller. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fant stedsansen. Nå har de utviklet to nye superverktøy, og leter etter algoritmene i hjernen. Det er rett og slett en liten revolusjon.
Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens?
Møt Edvard Moser som er professor i nevrovitenskap. I denne episoden forteller han hvordan teamet leter etter forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår. Med seg har han Keith Downing som er professor i datateknologi, og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre. -
Med stadig større forskjell på fattig og rik, gror konspirasjonsteoriene godt. Fortsatt tror mange i USA at demokratene "stjal" valgseieren fra Donald Trump.
I 2021 var det en stor undersøkelse i USA. 14 prosent av den voksne amerikanske befolkningen sa ja til at USA styres av en skjult satanisk, barnespisende og sexovergripende elite. Denne konspirasjonsteorien er også ganske godt representert i den politiske eliten. Sosiale medier forsterker ekkokamre.
Hva er splittelsen og konspirasjonsteoriene i ferd med å gjøre med USA?
Møt amerikaneren og professoren Jennifer Leigh Bailey. Hun forklarer hvorfor det er en farlig og forvirrende situasjon i USA nå. Med seg har hun religionshistoriker Asbjørn Dyrendal som forteller at amerikansk historie er smekkfull av konspirasjonsteorier. Mediesosiolog Melanie Magin sier USA mangler mye av det et samfunn trenger for å forebygge ekkokamre. -
Vi møter Emilie og Simen, som studerer medievitenskap og datateknologi. I denne episoden vil de sammenligne de to studiene, finne ut hva som er likt og hva som er ulikt!
-
Hvordan ender man opp som student på NTNU? I denne episoden møter vi Julie som studerer biologi og Wilhelm som studerer psykologi, og begge vil fortelle litt om studier og hvordan de endte opp på nettopp NTNU!
-
Immatrikuleringen, fadderuka, første skoledag og første forelesning er rett rundt hjørnet. I denne episoden snakker Signe og Martha om hva som skjer framover for deg som er ny student ved NTNU, og kommer med tips til starten av semesteret.
- Mostrar más
