Episodes

  • 01:37:07

    Hvor er Sentral-Europa?

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Hvordan påvirker de gamle grensene de europeiske landene i dag? Hva slags bilde av Sentral-Europa blir formidlet til oss i Norge og hvordan er det preget av geopolitisk nærhet og interesser? Henger vi igjen i en «øst/vest-tenkning»?I denne samtalen vil vi diskutere på hvordan gamle og nye, synlige og usynlige grenser, preger det kulturelle landskapet i dagens Sentral-Europa.Hvilken rolle har kulturelle uttrykk, særlig litteraturen, som en brobygger og formilder av kultur, andre tenkemåter og erfaringer av dagens Europa? I panelet:STEINAR LONE - Skribent og oversetter (fra rumensk, italiensk og fransk). Har oversatt den rumenske forfatteren Mircea Cărtărescu til norsk på SolumBokvennenINGRID BREKKE - Journalist i Aftenposten og forfatter av bøkene «Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» (2014) og «Angela Merkel - et europeisk drama» (2016) på Kagge ForlagJONNY HALBERG - Forfatter og Krashnahorkai-entuasiast. Aktuell med "Like Nord for kirka — fortellinger 1994–2016" (2016) på Kolon ForlagPanelet ledes av Ida Amalie Svensson - litteraturviter og LpB-alumni. Jobber med markedsføring av litteratur for Biblioteksentralen.Etter samtalen vil redaksjonen lese opp utdrag fra sine sentraleuropeiske litterære favoritter i norsk oversettelse.Det blir musikk med sentral-europeiske vibes fra DJ Arne Berg, kjent som programleder av verdensmusikkprogrammet «Jungeltelegrafen» i P2! Du kan også få med deg fotoutstillingen "Mennesker og muligheter", og bokstand med masse gode tips om lesestoff fra Sentral-Europa!Arrangementet er en del av Kulturrådets konferanse: Over alle grenser – kultursamarbeid i Europahttps://www.facebook.com/events/1369725666460889/

  • 01:14:39

    Kunst og litteratur på Blå

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Hva er skjæringspunktene mellom et kunstnerisk og et litterært virke? På hvilke måter blir billedkunstens materialitet relevant for litterær tekstproduksjon? Og omvendt, på hvilke måter inngår det litterære i billedkunsten? Det er ulike forventinger til en galleriutstilling og en romanutgivelse. Utfordrer en bred kunstnerisk praksis vår idé om ”kunstneren” og ”forfatteren”? Litteratur på Blå inviterer til en samtale mellom Vibeke Tandberg, Matias Faldbakken og Stian Gabrielsen om Tandbergs og Faldbakkens kunstneriske og litterære virke. VIBEKE TANDBERG er billedkunstner og forfatter. Senest i år ga hun ut romanen "Eurydike Anal" og utstillingen "Candy Pool" ble vits på galleri OSL. Tandberg ble kjent som forfatter da hun i 2012 ga ut boka "Bejing Duck". Bokas fysiske format har siden også dukket opp i den kunstneriske produksjonen- som i arbeidene "Bejing Duck (concrete)" og "Bejing Duck (shotgun)". MATIAS FALDBAKKEN er billedkunstner og forfatter og ga i høst ut boka "The Hills". Boka tar leseren inn i restauranten The Hills der det tviholdes på tradisjonell etikette og innsidens interiør og veggdekorasjon vinker til kunsthistoriske anekdoter. Faldbakken er også billedkunster og viste i vinter soloutstillingen "Effects of Good Government in the Pit" på Astrup Fearnley museet. Han ga ut sin første roman "The Cocka Hola Company" i 2001 under pseudonymet Abu Rasol. STIAN GABRIELSEN vil lede samtalen. Gabrielsen er kunstner og skribent og har tidligere vært redaktør for Kunstkritikk. Han har i tillegg å være kritiker, også skrevet fiksjon, blant annet novellen "Passasjerene" som i 2014 ble utgitt på Novus forlag.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • 01:15:29

    Vi må snakke om været! En samtale om vær i litteraturen

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Den britiske forfatteren Alexandra Harris utga i 2015 boka Weatherland. Hun har lest den britiske kanon med øye for hvordan forfattere gjennom århundrer har reflektert over vær; hvordan de har benyttet seg av vær som talende symboler for humør og følelser. Harris har også sett på hvordan ulike tidsaldere har forstått vær og hvordan det har påvirket oss. Shakespeare tenkte på skyer som uavgrenset, men skyer og vær er også uvennlig overfor linjer, de oppløser dem så fort de har oppstått. Milton beskrev i Paradise Lost at skapelsen av vær var en av de forferdelige endringene i himmelen og elementene satt i bevegelse av Gud så snart eple var spist. Og i Virginia Woolfs Orlando forlater hun et lyst og skyfritt 18 århundre og tar steget inn i det 19 århundre, hvor en stor mørk og turbulent sky henger over starten på den moderne industrielle tidsalder.Men hva med vår tid? Hvilken plass har vær i litteraturen i dag? Har det oppstått en rift mellom mennesket og naturen, hvor vær finnes som flotte beskrivelser i litteraturen, men har kanskje ikke den samme emosjonelle funksjonen den hadde før? Og kan det hende at vær har blitt vanskelig i disse klimakritiske tider og dermed blitt sakprosaens venn og ikke skjønnlitteraturen? Vi tar et idémessig utgangspunkt i Weatherland og beveger oss inn værets turbulente domene. Vi vil snakke om britisk og norsk litteratur fra klassikere til samtidslitteratur. Det vil bli opplesninger av utdrag fra bøker hvor været har fått en interessant rolle. I panelet: TONE SELBOE: Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. ANKA RYALL: Professor i humanistisk kjønnsforskning og litteraturforsker innenfor faget Engelsk. Panelet ledes av Litteratur på Blås redaksjonsmedlem Eirin Andresen Betten

  • 01:05:47

    Litterære forhandlingar med ei kvit offentlegheit

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Korleis les den kvite offentlegheita bøker av ikkje-kvite forfattarar? Korleis forhandlar norske, ikkje-kvite skrivande med ei kvit, norsk lesande offentlegheit? I Sverige og Danmark har ein dei siste åra hatt fleire debattar omkring korleis møtet mellom den ikkje-kvite forfattaren og den kvite lesande ålmenta artar seg. I Sverige argumenterte den svenske litteraturforskaren Magnus Nilsson i boka "Den föreställde mångkulturen. Klass och etnicitet i svensk samtidsprosa" allereie i 2010 for at den svenske resepsjonen av ikkje-kvite forfattarar hadde klare rasialiserande trekk: Ikkje-kvite forfattarar blei ofte lesne som innvandrarforfattarar, uavhengig av kva bakgrunn dei sjølv hadde, eller kva tema som blei tatt opp i bøkene, på eit vis som ifølgje Nilsson førte til både homogeniserande og eksotifiserande lesnadar. I Danmark hadde ein våren 2014 «hvidhedsdebatten», ein stor debatt om det danske litterære feltet, kvitheit og strukturell rasisme i Danmark, i etterkant av utgivinga av Yahya Hassan og debatten Athena Farrokhzad initierte med si bokmelding av boka i Aftonbladet. Den danske poeten Mette Moestrup skreiv om denne debatten, at den var eit brot på «den larmende tavshed» som til no hadde regjert om emnet, ei forløysing, men også ei årsak til stor motstand. Men korleis står det til i Norge? Er denne tematikken relevant også her – og viss ja, kvifor har samtalen om litteraturen og kvitheita ikkje funne stad, i Norge som i nabolanda våre? Til Litteratur på Blå denne kvelden har vi invitert tre skrivande for å diskutere kvitheitas rolle i det litterære feltet – og korleis ein som ikkje-kvit kan eller må forhandle med ulike forventingar frå ei kvit offentlegheit når ein arbeider med skjønnlitterære prosjekt. Rita Paramalingam debuterte på Oktober Forlag i 2017, med romanen "La meg bli med deg". I boka møter vi femten år gamle Lara som må ta vare på lillebroren Felix, i ein roman som skildrar korleis ei oppvekst prega av prekaritet og omsorgssvikt kan forme både relasjonane ein har og blikket på seg sjølv, andre og verda. For romanen fekk Paramalingam ros i fleire bokmeldingar, og blei nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Camara Joof er scenekunstnar, musikar og dramatikar. Joof har tidlegare turnert med den sjølvbiografiske førestillinga "Pavlovs tispe", som er blitt oppført i overkant av 200 gongar på ulike scener i Skandinavia, i tillegg til å ha medverka i ei rekke andre førestillingar som dramatikar og skodespelar, som ofte har til felles at dei tematiserer identitet og kjønn, sexisme og rasisme. Med seg til Litteratur på Blå har jo debutboka si, Under huda, der ho skriv nettopp om desse tema. Nina Bahar er aktivist, styremedlem i Interfem, og skriv på si første bok, eit memoar om oppveksten i Trøgstad og Oslo, om erfaringane med rasisme som møtte familien der, i eit prosjekt som er ei ny litterær skildring av ein norsk oppvekst. Til Litteratur på Blå har ho tatt med seg utdrag frå boka, og tankar om refleksjonar om korleis ein kan forvalte familieerfaringar og erfaringar med rasisme i litterært materiale. Samtalen blir leidd av Kristina Leganger Iversen, som forsvarte avhandlinga "Når dikta tiltalar nasjonen. Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige, Skandinaviske diktbøker." I avhandlinga undersøkte ho rolla kvitheit og kolonialitet speler for korleis subjektet blir danna i diktbøkene, måten dei tiltalar nasjonane på, og korleis diktbøkene blir lesne av bokmeldarane.

  • 01:10:06

    Litterær Hyllest: Ursula K. Le Guin

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Vi feirer livet og litteraturen til Ursula K. Le Guin (1929-2018), gudmoren av science fiction- og fantasylitteratur, og inviterer til litterær samtale og konsert.Ursula K. Le Guin er kanskje mest kjent for sin Hain-syklus med romanene «The Dispossessed», «The Left Hand of Darkness» og Earthsea-serien, men har også et langt og rikt forfatterskap som omfatter en rekke kortere tekster, poesi og kritikk. Hennes bøker ble introdusert til norske lesere gjennom blant «Mørkets venstre hånd» og «Skog betyr samfunn», utgitt i Lanterne science fiction-serien til Gyldendal forlag. Le Guin er en forfatter med en enorm forestillingsevne og finstemt medmenneskelighet. Ved å skrive frem andre mulige verdener og samfunn lar hun oss se vårt eget samfunn, politiske systemer, forestillinger om kjønn og natur, samt andre aspekter av det å være et menneske blant andre mennesker, med et nytt og muligens mer empatisk blikk. Vi gleder oss til å høre Simen Hagerup og Andreas Vermehren Holm utforske Le Guins poetikk. Etter samtalen vil Jordsjø, Le Guins hyllestband, spille konsert. Jordsjø er Oslo-baserte og inspirerte av gamle horrorfilmer, tysk synthmusikk fra 70-tallet, svensk prog, fantasy og natur.Velkommen til en kveld tilegnet både gamle, nye og kommende Le Guin-fans!I panelet:SIMEN HAGERUP - Forfatter, skribent og oversetter. Aktuell med fantasyromanen «Jordverv» i 2018 på Kolon Forlag. ANDREAS VERMEHREN HOLM - Forfatter, oversetter og redaktør for Forlaget Virkelig. Samtalen ledes av Julia Wiedlocha fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

  • 01:02:56

    I Dybden: Forfatteren Ingmar Bergman

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. I panelet: LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015).JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag.Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.

  • 01:15:02

    Walter Benjamin: Passasjeverket

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Endelig foreligger den tyske tenkeren Walter Benjamins (1982–1940) ufullførte storverk Passasjeverket på norsk, i Arild Linneberg og Janne Sunds oversettelse. 20. februar lanserer Litteratur på Blå og Vidarforlaget (SolumBokvennen) et av vår tids mest betydningsfulle litterære og filosofiske verker – det Benjamin selv kalte «det nittende århundrets urhistorie» – med en panelsamtale.Benjamins arbeidstittel på Passasjeverket, som han arbeidet med fra 1927 til sin død på flukt fra Gestapo i Portbou, Spania i 1940, var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i den franske hovedstadens labyrintiske, forlokkende passasjer bygger Benjamin et reisverk av sitater, innklipp, notiser, anekdoter, tanke- og tidsbilder. Passasjeverket, som blant annet rommer mangslungne refleksjoner over motens karakter, dukker, kjedsomhet, prostitusjon, fremskrittsteori, arkitektur, litteratur, nye medier og teknologi, for ikke å snakke om Charles Baudelaire og den moderne kapitalismen, teller ikke mindre enn 1486 sider i den norske utgaven. De to bindene er helt essensielle i forståelsen av Benjamins kulturkritikk og historieforståelse, og i den litterære montasjeformen får hans dialektiske tenkning kanskje et mer radikalt uttrykk enn i noen andre skrifter. Passasjeverket utgjør et mangfoldig panorama over moderniteten, og er en overveldende, men rik inngang til Benjamins særegne kombinasjon av marxisme og jødisk mystikk. Gretel Adorno spøkte en gang med at Benjamin selv var i besittelse av den samme hulelignende dybden som sitt ufullstendige verk, og at han kanskje derfor ikke ville fullføre det – av frykt for å forlate stedet han selv hadde bygget. I PANELET:Oversetterne ARILD LINNEBERG (professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen) og JANNE SUND (filosof, forfatter og oversetter), RAGNHILD REINTON (professor emerita ved Universitetet i Oslo) og OLE ROBERT SUNDE (forfatter og nylig vinner av P2-lytternes romanpris for Penelope er syk). Samtalen ledes av Benjamin Yazdan fra Litteratur på Blås redaksjon.

  • 01:21:27

    Malabou og den plastiske hjerne

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Litteraturåret på Blå skydes i gang med fornemt besøg af franske filosof Catherine Malabou. Malabous filosofi tager udgangspunkt i biologien og opfattes af mange som en fornyelse af fransk filosofi. I høst udkom Hva skal vi gjøre med hjernen vår? på norsk ved forlaget H/O/F. Bogen fra 2004 er Malabous første værk om skæringspunkterne mellom biologi, filosofi og poli­tiske problematikker. Særligt gennem begrebet plasticitet stiller Malabou spørgmål til, hvordan vi kan bruge neurovidenskaben til at forklare os selv og vores samfund. I bogen dykker hun ned i nyere forskning, som viser en hjerne, der udvikler sig langt mindre forudsigeligt og ensartet end tidligere antaget. Den plastiske hjerne kan tilpasse sig omstændigheder, formes i møde med erfaring, men også gøre modstand. Den skabes og bliver skabt på samme tid, og vi er selv både forfattere og værk. Malabou udfordrer hermed en herskende overbevisning, den såkaldte neuroideologi, om at menneskers adfærd er indskrevet i hjernen. Malabou ønsker at hjerne­forskningen bliver taget alvorligt, uden at hengive sig til et deterministisk menneskesyn. Samtidigt forsøger hun i bogen at gøre op med en populær forståelse af hjernen som fleksibel, et ord, som i dag findes overalt, især i arbejdslivet. Et fleksibelt materiale kan bøjes i alle retninger. Det fleksible menneske er altså underforstået et menneske, man kan kræve af, hvad man vil. For et plastisk subjekt derimod, vil det ikke være muligt at tilpasse sig alt. Malabou drager på den måde foruroligende paralleller til den kapitalistiske samfundsstruktur, men belyser også, hvilke muligheder det vil kunne give, at vi bliver bevidste om plasticiteten. ”Hjernen er vårt verk og vi ved det ikke”, gentager Malabou i bogen. De filosofiske og politiske konsekvenser kan være en helt ny måde at tænke modstand i os selv og i samfundet, men plasticitetstanken benyttes allerede nu også til at skabe nye perspektiver inden for en lang række felter som blandt andet kunst og litteratur.I samtalen møder Malabou Kaja Jenssen Rathe, oversætter af bogen og Ph.D-candidate i filosofi ved Oregon University, som vil stille spørgsmål til de centrale begreber hos Malabou, og trække tråde til både kontinentalfilosofien og Malabous øvrige arbejde, samt Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som vil belyse filosofien fra en litterær og kognitiv vinkel.Catherine Malabou (f. 1959) tog sin doktorgrad under vejledning af Jacques Derrida i 1994, og kan anses som en kritisk videreudvikler af Derridas dekonstruktion. Hun har igennem de sidste årtier markeret sig gennem sit arbejde med neurobiologi, men har også beskæftiget sig med politisk, feministisk og æstetisk orienteret filosofi. Hun er ansat som professor ved Philosophy Department at the Centre for Research in Modern European Philosophy (CRMEP) ved Kingston University.

  • 01:42:59

    Poetisk juleavslutning på Blå

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Nok et flott semester på Blå går mot slutten, og det ønsker vi å markere med en julefest – 12. desember kommer et knippe av våre største poeter.Kristin Berget, Tone Hødnebø og Anne Oterholm vil samtale med Erlend Wichne om å gjendikte poesi.Etter samtalen vil Tone Hødnebø, Hans Petter Blad og Steinar Opstad lese opp fra sine bøker av året. Vi gleder oss!KRISTIN BERGET er poet og romanforfatter. Hennes siste utgivelse er Og når det blir lyst blir det helt fantastisk, som kom ut på Cappelen Damm tidligere i høst. Berget jobber for tiden med å gjendikte den svenske lyrikeren Katarina Frostensons Sånger och formler (2015).HANS PETTER BLAD er forfatter, dramatiker og poet. Hans siste utgivelser er romanen Kart over ømhetens rike på Forlaget Oktober (2017) og diktsamlingen Reisen (2017) på H//O//F.TONE HØDNEBØ er poet, og hennes siste utgivelse er Nytte og utførte gjerninger på Kolon Forlag (2016). Hun har gjendiktet Emily Dickinson og Anne Carson til norsk, og arbeider for tiden med å oversette Carsons Rød selvbiografi.ANNE OTERHOLM er romanforfatter, og har i 2017 gjendiktet Leslie Kaplans diktsamling Himlenes bok. Oterholms siste roman er Liljekonvallpiken på Oktober Forlag (2015).STEINAR OPSTAD er poet og essayist. Hans siste utgivelse er dikt- og aforismesamlingen Kjærlighetstapene (2015) på Kolon Forlag. Arbeid og drøm - dikt 1996-2016 samlet hans åtte første diktutgivelser og kom ut i fjor. I år har Opstad gjendiktet Lars Noréns Fragment for Kolon.ERLEND WICHNE er poet, og hans siste utgivelse er Trær / fall / flakse / stå / topp / hopp på Flamme forlag (2016). Han arbeider for tiden med å gjendikte André du Bouchet og Laura Vazquez og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Mellom.

  • 01:17:36

    Judith Hermann i samtale med Kristin Vego

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Vi er stolte over å kunne invitere til en dybdesamtale mellom Judith Hermann, en av Europas flotteste samtidsforfattere, og Kristin Vego, dansk litteraturviter og kritiker.Kristin Vego om Hermann:"Judith Hermann blev kaldt sin generations stemme, da hun debuterede med novellesamlingen Sommerhus, senere i 1998. Hun blev en del af en ny generation af tyske forfattere, som ikke skrev om landets mørke fortid, men som både stilmæssigt og tematisk indvarslede en ny litteratur, hvor ungdommens liv omkring årtusindskiftet var i fokus. Hermann er født i Vestberlin i 1970, men i hendes noveller er det særligt de østlige dele af byen som skildres efter Murens fald. Det er et sted præget af muligheder, af åbne og forladte områder, hvor man både kan drømme og blive tabt. I Sommerhus, senere satte hun tonen for resten af forfatterskabet, som kredser om længsel, rastløshed og en søgen efter noget – måske lykke.Judith Hermann skriver med en fantastisk sans for detaljen, for sætningernes rytme og atmosfære. Hendes fortællinger handler om møder mellem mennesker og om de øjeblikke, hvor en forandring finder sted; når en lille begivenhed pludselig får stor betydning. Siden Sommerhus, senere har hun udgivet tre novellesamlinger og en roman, senest "Lettiparken" (2016) som udkom på norsk tidligere i år på Pelikanen Forlag. I "Lettiparken" vender hun for første gang tilbage til den helt korte novelleform fra debuten. Personerne er blevet ældre, men det er stadig den samme følelse af længsel som præger teksterne – her, på grænsen til en skilsmisse eller stillet over for en aldrende fars psykiske sygdom. Hermanns tekstunivers er realistisk, men der er altid noget magisk som glitrer et sted bag facaden, mellem de årvågne og smukke sætninger. Hendes noveller handler om hvor nær det er muligt at komme et andet menneske."Kristin Vego er kritiker i Information og redaksjonsmedlem i Vagant. Hun har skrevet masteroppgave om Judith Hermann. Samtalen er arrangert i samarbeid med Goethe-Institut Oslo.

  • 01:25:23

    Tankegods - Mikhail M. Bakhtin

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Velkommen til en ny samtale i serien av tankegods-kvelder, hvor vi presenterer og diskuterer arbeidet til sentrale og toneangivende teoretikere, filosofer og forfattere. Denne gangen skal det handle om den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtin.I panelet: OLA HARSTAD – stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for pedagogikk og livslang læring (NTNU). Han arbeider med en ph.d.-avhandling i krysningspunktet mellom litteraturdidaktikk og pedagogisk filosofi. ATLE SKAFTUN – professor i lesevitenskap ved Lesesenteret (Universitetet i Stavanger). Han er dr.art fra Universitet i Tromsø, hvor han disputerte i 2002 med en avhandling i nordisk litteraturvitenskap om Knut Hamsuns dialogiske realisme. Skaftun har skrevet en rekke artikler og bøker om litteratur og lesing, ofte med utgangspunkt i Bakhtins dialogisme.Samtalen ledes av Sindre Dagsland, stipendiat ved Institutt for lærerutdanning / Institutt for språk og litteratur (NTNU). Han har nettopp sendt inn en doktoravhandling i anvendt språkvitenskap hvor Bakhtin er et viktig teoretisk utgangspunkt. Dagsland spiller også i bandet Bakhtinians, som bruker Bakhtins begrep flerstemmighet som konseptuelt utgangspunkt for musikk-, litteratur- og kunstprosjekter.

  • 01:13:36

    I dybden: Philip Roth

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”.Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). I panelet: BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

  • 01:10:09

    Den moderne Promethevs - Frankenstein og transhumanisme

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? I panelet:ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme.LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme.PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet.Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.

  • 01:09:17

    I dybden: Joan Didion

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Litteratur på Blå inviterer til en ny dybdesamtale om en forfatter vi holder høyt – og denne gangen har turen kommet til Joan Didion (1934).Didion er kanskje best kjent som litterær journalist, og en av pionerene innenfor den såkalte New Journalism-skolen – hennes gjennombrudd, reportasjeboken Slouching Towards Betlehem fra 1968, har for ettertiden blitt stående som en av de skarpeste kulturelle observasjonene av et USA i radikal endring. Samtidig rommer Didions litterære virke langt mer enn essayistikk og reportasjejournalistikk. Hun har også skrevet fem romaner, og de to «sorgmemoarene» The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011) ruver høyt i forfatterskapet. På Blå setter vi søkelys på Didions virke gjennom mer enn femti år – som kulturkritiker, fiksjonsforfatter og selvbiograf, men alltid med en sylskarp, egenartet stemme og en unik evne til å se bak etablerte sannheter og kulturelle myter.I panelet:MAGDALENA SØRENSEN er Didions svenske oversetter, og arbeider for tiden med å oversette den nye utgivelsen South and West (2017), som samler to upubliserte tekster fra Didions produktive 70-tall.KARIN HAUGEN er redaktør i Klassekampens bokmagasin. Tidligere i år skrev hun dette fine essayet om Didion og South and West: http://www.klassekampen.no/article/20170325/ARTICLE/170329909Ordstyrer er Hedda Lingaas Fossum, redaktør for FETT og tidligere redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

  • 01:10:15

    Radikale teknologier

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Digitale medier har gjort tilgang til informasjon lettere tilgjengelig enn kanskje noe annet i livene våre. Men med slike mengder av informasjon oppstår det også brudd på ulike leserkontrakter, forholdet til sikre kilder og de siste årene har det vært mye snakk om falske nyheter. Vi kan velge hvem vi hører på, hva vi leser og bekreftelses av alle mulige overbevisninger er ett google-søk unna. Denne kvelden vil vi diskutere hva den nye digitale mediehverdagen egentlig gjør med vårt forhold til informasjon? Hvordan blir dagens journalistiske innhold påvirket når algoritmene blir kurator, altså at de skreddersyr vårt nyhetsbilde? Og gjør overfloden av informasjon, det David Foster Wallace kalte “Total Noise”, at vi leter etter steder der vi får bekreftet mistankene våre og verden vil virke forståelig?I panelet:TRINE SYVERTSEN, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Hennes forskningsfelt er blant annet digitale medier og mediepolitikk. I vår utga hun boken Media Resistance: Dislike, protest and abstention som blant annet handler om våre reaksjoner og protester mot sosiale medier. Boken kan leses på nett her: http://www.palgrave.com/de/book/9783319464985#otherversion=9783319464992ASKILD MATRE AASARØD er journalist og podcastansvarlig i Morgenbladet. Han har tidligere skrevet om den kroppsnære teknologien og dens effekt på selvforståelsen. Som lydmann følger han også med på det som kan kalles ”den store lydifiseringen” og hvordan dette endrer vårt forhold til informasjon og litteraturSamtalen ble tatt opp den 17. oktober 2017 og ble ledet av Eirin Andresen Betten fra Litteratur på Blås redaksjon.

  • 00:56:41

    Om overgrep i litteraturen

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    Hvordan kan litteraturen være et rom for å tenke og skrive om overgrep?10. oktober 2017 inviterte vi til en samtale om hvordan overgrep og voldtekt har blitt fremstilt og på hvilken måte denne tematikken blir problematisert i litteraturen og den påfølgende kritikken.I panelet:RITA PARAMALINGAM debuterte med romanen "La meg bli med deg" på Forlaget Oktober i 2017.MARI TVEITA STAGRIM er aktuell med romanen "Det jeg leter etter, finnes ikke er" på Kolon Forlag. Hun debuterte med "Alle nyanser av sinne" i 2015.HANNAH HELSETH er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, forfatter og feminist.Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.

  • 01:10:26

    Marina Warner: Gjenfortalte eventyr i samtidslitteraturen

    Litteratur på Blå starstarstarstarstar
    add

    5. september 2017 arrangerte vi en panelsamtale med Marina Warner, vinner av Holbergprisen i 2015, kulturhistoriker, mytolog og forfatter. I panelet:MARINA WARNER, britisk skjønn- og faglitteraturforfatter, historiker og mytolog og professor i engelsk ved University of London. JANNE S. DRANGSHOLT, forfatter, litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger.ALBA MOROLLÓN DIAZ-FAES, stipendiat i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med sin avhandling "Queer(ed) Fairy Tales". Samtalen ble ledet av Julia Wiedlocha fra Litteratur på Blå-redaksjonen.Mer info finnes på nettsiden vår: litteraturpabla.no