Episodes

  • Med Kikki Kleiven, Sigurd Hverven, Agnar Lirhus, Andreas Vermehren Holm og Espen Stueland.

    Vi ser ei aukande klimauro for kloden vår. I Litteraturhuset nye seriesatsing Klimakritikk vil vi sjå nærmare på den klimaengasjerte skjønnlitteraturen. Er den berre samtidas eksempel på tendenslitteratur, til liks med den politiske litteraturen på 1970-talet – eller er det snakk om eit litterært paradigmeskifte? Og kjem den ofte estetisk orienterte kritikken til kort i vurderinga av økokritiske perspektiv i skjønnlitteraturen? Vi skal i tillegg ta ein kikk på dei litterære naboane våre: Kva blir skrive av økokritisk skjønnlitteratur og poesi i Sverige og Danmark?

    Forfattar og kritikar Espen Stueland er fast samtaleleiar i serien. Stueland har markert seg som ein engasjert klimaaktivist, mellom anna med essayboka 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk.

    Til det første arrangmentet kjem klimaforskar Kikki Kleiven, filosof Sigurd Hverven, forfattar Agnar Lirhus og forfattar, omsetjar og redaktør i tidsskriftet Ny jord Andreas Vermehren Holm.

    Kleiven vil gi eit riss av klodens tilstand og kva som skjer i klimaforskinga nett no. Deretter blir det ein samtale mellom Hverven, Lirhus, Vermehren Holm og Stueland, der dei vil kartlegge dagens klimakritiske skjønnlitterære prosa, poesi og kritikk.

    PROGRAM

    19.00: Forfattar og kritikar Espen Stueland ønskjer velkommen og presenterer klimakritikkserien
    19.05–19.25: Klimaforskar Kikki Kleiven gir eit riss av klodens tilstand
    19.25–20.00: Filosof Sigurd Hverven held eit innlegg om menneske og natur basert på boka si Naturfilosofi (2018)
    20.00–20.15: Pause
    20.15–21.00: Samtale mellom Espen Stueland, forfattar Agnar Lirhus og poet, omsetjar og redaktør i Ny jord. Tidsskrift for naturkritikk Andreas Vermehren Holm

    Neste arrangement i denne serien: 4. mars.

  • Med Elisabeth Frøysland Pedersen, Eirik Vassenden, Frode Helmich Pedersen og kvartettgjest Even Teistung.

    Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Elisabeth Frøysland Pedersen, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen. Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum.

    Kvartettgjest er Even Teistung (BLA og Klassekampen).

    Bøker:

    Matias Faldbakken: Vi er fem
    Mari Andreassen: Hvor lenge varer vi
    Olga Tokarczuk: Før plogen din over de dødes knokler
    Jenny Erpenbeck: Hjemsøkelse

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Med Tomas Espedal, Frode Helmich Pedersen og Kjersti Aarstein.

    Bergen fyller 950 år i år! Vi feirer ved å dykke ned i litteraturen for å finne beskrivelsene av byen vi alle elsker når solen skinner, og forbanner når regnet faller tungt. Vi starter i samtidslitteraturen.

    Agnar Mykle gav sitt smått skandaløse bidrag til virkelighetslitteraturen med nøkkelromanen Sangen om den røde rubin i 1956. Ask Burlefot trasker rundt i Bergen i 1938. Etter Mykle er Tomas Espedal blitt uløselig knyttet til Bergen både som forfatterpersonlighet og fordi bøkene hans for en stor del utspiller seg i byen. Karl Ove Knausgård har også materialisert Bergen og sitt eget liv som student og forfatterspire i Min kamp 5.

    Til å diskutere og innvie oss i Bergen og virkelighetslitteraturen kommer førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen Frode Helmich Pedersen, førstelektor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Kjersti Aarstein og forfatteren Tomas Espedal. I løpet av samtalen får vi også presentert et kart over åsteder i den bergenske virkelighetslitteraturen!

    Neste arrangement i denne serien: 3. mars.

  • Med Ketil Størdal, Kjersti Toppe og Esperanza Diaz.

    Helsen er det viktigste vi har. Men hvor mye helsevesen er nyttig for helsen? Medisinske undersøkelser kan være unødvendige, velment behandling kan skade. Norske leger, sykepleiere, fysioterapeuter, optikere, kiropraktorer, farmasøyter og tannleger har nå gått sammen og startet kampanjen Gjør kloke valg. Her inviterer helseprofesjonene til dialog for å unngå meningsløse og skadelige medisinske tiltak. Men hvordan reagerer samfunnet når hjelperne sier at mer hjelp ikke alltid er bedre? Vil vi egentlig vite dette, eller foretrekker vi å klamre oss til magisk tro på medisinske vidunderkurer?

    Barnelege Ketil Størdal, talsmann for Gjør kloke valg, og Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og nestleder for Stortingets helse- og omsorgskomité, vil sammen med møteleder Esperanza Diaz diskutere om befolkningen og pasientene er klar for en kampanje som handler om at mer helsetjenester ikke alltid er bedre. Er det fare for at en slik kampanje kan ramme befolkningsgrupper som fra før får dårlig hjelp?

  • Debatt med Bergen Journalistlag.

    Klima er no den aller viktigaste saka for norske veljarar, og det blir ofte høg temperatur når journalistane skriv om dette temaet.

    På årets siste utgåve av Redaksjonsmøtet spør vi: Kva er den skikkeleg gode klimajournalistikken? Er klima eit saksfelt for lokalmedia, eller er dette berre riksmedia sitt felt? Korleis skriv vi engasjert om klima utan å bli aktivistar? Og korleis får vi folk til å lese?

    I panelet møter du:
    Bent Skjærstad, TV 2
    Atle Andersson, Bergens Tidende
    Astrid Rommetveit, NRK
    Ordstyrar: Bergit Sønstebø Svendseid, NRK

    Redaksjonsmøtet er Bergen Journalistlags faste møteserie om små og store spørsmål for alle som bryr seg om media. Etiske dilemma, aktuelle saker og vilkåra for vestlandsjournalistikken blir drøfta for open scene. Følg med på facebook.com/bergenjournalistlag eller sjå på heimesidene til Litteraturhuset for siste nytt om kva møtet handlar om denne gongen. Alle møta er gratis og opne for alle.

  • Med Øyvind Thomassen og Edvin Schei.

    Helsearbeidere kan ikke unngå å møte døden. Men ambulansepersonell og akuttmedisinere får en særlig fortrolighet med akutt, dramatisk, ofte forferdelig, død.

    Anestesilege Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssjukehus har skrevet boken Livredderen og døden, med fortellinger og refleksjoner fra en helikopterleges profesjonelle liv. På hvilken måte kan erfaringer med brå død og lidelse gi impulser til livet, selvinnsikt og undring? På møtet vil Thomassen lese fra boken og samtale med Edvin Schei fra Filosofisk poliklinikk.

    Vi beklager litt dårlig lydkvalitet de første 30 sekundene i denne podcasten.

  • Kva poesiutgivingar har fått mest merksemd i året som har gått?

    Og kva utgivingar er dei beste? Kva trendar og tendensar kan ein lese ut frå utgivingslister frå forlaget, ja, korleis står det eigentleg til med norsk poesi for tida?

    Vi oppsummerer poesiåret 2019. I panelet: Sandra Lillebø, Sindre Ekrheim og Endre Ruset. Fredrik Hagen leier samtalen.

  • I samtale om Kaj Skagens selvbiografi.

    Utgangspunktet for samtalen er Kaj Skagens selvbiografi Den forseglede ordre. Opplevd og tenkt 1949–2019.

    Det er en åpenhjertig beretning om barndom og oppvekst i indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og i ungdomsopprørets maoist- og hippiemiljøer rundt 1970. Han skriver om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, om møtet med antroposofien, og om den store debatten om Bazarovs barn i 1983.

    Hendelsene omkring Gyldendal-redaktøren Sigmund Hoftuns bortgang og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988 byr på ett av flere dramatiske høydepunkter. Forfatteren tar oss med bak de ytre hendelsenes kulisser, og gir leseren del i den indre biografiske dramatikken i striden for å finne sin vei gjennom livet. Den forseglede ordre kan leses som en selvbiografisk dannelsesroman der forfatteren gjennom den fortrolige fortelling vil forstå seg selv som menneske og forfatter.

    "Skagen har noko felles med Augustin og sjølvoppgjeret hans i Confessiones. Det konsekvente og ustoppelege ved Skagens kulturkritikk held fram med same energi her som i diktverka og noregshistoria. Han ber ikkje om orsaking for noko." -Trond Berg Eriksen, DAG OG TID

  • Med David Chelsom Vogt, Marianne Frøystad Walderhaug og Espen Gamlund.

    I norsk rett defineres straff som «et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde». Praksisen med å straffe de som bryter loven er så vanlig at vi knapt tenker over det. Men hva er egentlig formålet med straff? Fortjener forbrytere straff? Fungerer straff? Og hva betyr det å ta sin straff? Har den som har sonet sin straff med det gjort opp for seg og kan returnere til samfunnet?

    Disse spørsmålene har ingen enkle svar, men til å hjelpe oss får vi denne kvelden besøk av to eksperter. David Chelsom Vogt, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Bergen, har skrevet doktoravhandling om straffens moralske grunnlag, og Marianne Frøystad Walderhaug, filosof i Bjørgvin fengsel, skrev sin doktoravhandling om filosofiske samtaler med innsatte i fengsel. Samtalen ledes av filosofiprofessor Espen Gamlund.

  • En undersøkelse av den gjensidige utvekslingen.

    Siden sin fødsel i 1896 har psykoanalysens relasjon til litteraturen stått sterkt. De inngår i en jevnbyrdig utveksling av inspirasjon og kunnskap. Kan man tenke seg ødipuskomplekset uten Sofokles’ tragedie, for eksempel? Freud mente selv han blott forsøkte å forklare vitenskapelig det forfatterne allerede visste. Men hva kjennetegner den psykoanalytiske litteraturteorien? Og på hvilken måte kan vi bruke psykoanalysen til å lese litteratur i dag?

    Professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes og førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning Kari Jegerstedt møter psykoanalytiker og forfatter Ulf Karl Olov Nilsson til en samtale om psykoanalyse og litteratur.

  • Med Erlend O. Nødtvedt, Jørgen M. Sejersted og Frode Helmich Pedersen.

    Kompilasjon var ein utbreidd og anerkjent arbeidsmåte for forfattarar til langt inn på 1700-tallet. Frå antikken til opplysningstida var det med andre ord akseptabelt å klippe og lime frå andre forfattarskap. I dag er historia ei anna: Med vår tids opphavsrett, originalitetskrav og syn på forfattarrolla er aksepten borte – sjølv om kompilasjonspraksisen framleis lurer i kulissane.

    Poeten Erlend O. Nødtvedt er kjent for sin kreative og vellykka dialog med, og bruk av eldre litteratur – til dømes i diktverk som Bergens Beskrivelse (2011). Kva syn har han sjølve på denne praksisen? Er det kompilasjon, eller kanskje noko heilt anna? I samtale med litteraturforskar Jørgen M. Sejersted og kritikar Frode Helmich Pedersen utforskar og diskuterer Nødtvedt grensa mellom originale lån og formastelege tekstlege tjuveri gjennom tidene.

  • Om Dag Johan Haugeruds litterære finkjensle.

    Dag Johan Haugerud har i haust fått strålande kritikkar for spelefilmen Barn og er òg kjent for den prisvinnande spelefilmen Som du ser meg (2012). Men Haugerud har i tillegg ein forfattarskap det verkeleg er verdt å bli betre kjent med.

    Haugeruds romanar er fulle av innsiktsfulle glimt inn i det tilsynelatande ubetydelege. Med ei stor ømheit for menneske som ikkje alltid føler at dei strekker til og det kvardagslivet dei lever, viser han mellom anna fram at kvar einaste dag på jorda byr på ein jamn straum av misforståingar. Kritikar i Aftenposten Anne Merethe Prinos har følgt Haugeruds virke over tid og vil saman med forfattaren dykke ned i ein forfattarskap prega av djup menneskekunnskap og litterær finkjensle.

  • Foredrag om Leonora Carrington med Susanne Christensen.

    Susanne Christensen har reist i den britisk-mexicanske surrealisten Leonora Carringtons fotspor, fra New York, Mexico og California, for å danne seg et bilde av kunstneren, tiden hun levde i og menneskene hun omga seg med. Resultatet er blitt essayboken Lenonoras reise som utkom i høst. Leonora Carrington er mest kjent som musen til kunstneren Max Ernst, men hennes liv og virke står stødig i sin egen rett.

    I dette foredraget vil Susanne Christensen presentere bokprosjektet og fortelle om sin reise med Leonora som kompass. Hvordan kan man best portrettere en kunstner som selv skapte de mest ukonvensjonelle selvportretter?

  • Med Frank Rossavik, Sven Egil Omdal, Astrid Dalehaug Norheim og Jon Tufto.

    Er ytringsfridomen i krise? Og kven er det i så fall som er skuld i krisa? Er det konservative religiøse, lettkrenkte ungdomar eller servile og feige journalistar?

    Aftenposten-kommentator Frank Rossavik har nyleg gjeve ut boka Best å holde kjeft? der han slår alarm for ytringsfridomens kår i Noreg. Han møter Sven Egil Omdal, kommentator i Stavanger Aftenblad, og Astrid Dalehaug Norheim, nyhenderedaktør i Dagen.

    Kva – om nokon – grenser bør eigentleg ytringsfridomen ha?

    Møteleiar er Jon Tufto, debattjournalist i Bergens Tidende.

    Redaksjonsmøtet er ein debattserie av Bergen Journalistlag på Litteraturhuset i Bergen. Dette møtet er arrangert saman med Norsk PEN avdeling Vestlandet.

  • Med Olga Shamshur Flydal, Aadne Aasland og Martin Paulsen.

    Etter turbulente år med regimeskifte og krig har ukrainerne valgt ny president. Den politiske nykommeren Volodymyr Zelenskyj har fått ansvaret for å lede landets videre utvikling. Men hva er egentlig ståa for det ukrainske demokratiet og hvordan opplever ukrainerne selv utviklingen?

    Olga Shamshur Flydal er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité. Hun vokste opp i Ukraina og leder nå Helsingforskomiteens prosjekter i landet. Aadne Aasland er forsker tilknyttet By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, hvor han nylig avsluttet et forskningsprosjekt om lokaldemokrati i Ukraina. De skal dele sine ukrainske erfaringer med Martin Paulsen.

  • Med Dag Leonardsen, Trude Senneseth og Kristoffer Chelsom Vogt.

    Mange kappes om å tilby løsninger på sosiale problemer, blant annet gjennom å gi barn "tidlig innsats". Men tar vi egentlig ugresset ved roten? Spissede forebyggingstiltak på individnivå blir ineffektiv symptomlindring så lenge vi ikke gjør noe med de problemskapende samfunnsendringene som ligger bak.

    I boka Forebyggingens historie retter Dag Leonardsen (professor ved Høgskolen i Innlandet) et kritisk blikk på sammenhengen mellom de enorme investeringene samfunnet vårt i dag gjør for å forebygge velferdsproblemer og hva man faktisk oppnår. Trude Senneseth (psykologspesialist med lang erfaring fra forebyggingsarbeid, blant annet i Fjell kommune) kommer også, og Kristoffer Chelsom Vogt (førsteamanuensis, Sosiologisk institutt, UiB) leder samtalen.

  • Nina Lykke i samtale med Trond-Viggo Torgersen.

    Fastlegen Elin har vært utro mot mannen sin. Hun møtte en gammel flamme på Facebook og lot seg forføre. Nå har hun flyttet inn på legekontoret sitt, hvor hun gjemmer seg for både mann og gammel moro. Men pasientene kommer strømmende dagen lang, med alle sine skavanker og lidelser.

    Nina Lykkes nye roman Full spredning har fått den talende, men kanskje òg svikefulle undertittelen En legeroman. Boken følger opp suksessen Nei og atter nei, som ble Nina Lykkes store gjennombrudd. Boken ble rost for å kombinere mørk humor med eksistensielle tyngde på glimrende vis. Full spredning følger i samme spor.

    Lege og humorist Trond-Viggo Torgersen samtaler med Lykke på scenen.

  • Om taleskriving i et politisk landskap og grepene som får tilhørerne til å lytte.

    Hva er talens rolle i et samfunn dominert av sosiale medier? Og hva er den særlige kraften som kun en tale har? To dyktige taleskrivere Mina Gerhardsen (tidligere SMK) og Simon Stjern (KUD) hjelper oss med å utforske talens retoriske kraft. Vi får også besøk av to tidligere finalister i talekonkurransen for elever i videregående skole, Ta ordet!, Hege Kyte og Halvard Brundtland. Panelet diskuterer hvordan talen brukes i politikk og i privatlivet – og deltakerne deler ut av sine beste taletips – like anvendelige i debatt som i bryllupstale.

    Samtalen ledes av professor i retorikk ved UiB, Jens Elmelund Kjeldsen.

  • Med Harald Alfsen og Jørgen S. Skjold.

    Hva er folkerett og hvordan er forholdet mellom folkeretten og nasjonal rett? Hva skal til for å danne en stat? Hvilken rolle spiller nasjonale og internasjonale domstoler? Når kan noen løsrive seg eller hindre at andre løsriver seg? Kan f.eks. Catalonia løsrive seg fra Spania? Hva med bruk av militærmakt når noen vil løsrive seg eller unngå at noen løsriver seg?

    Advokat Harald Alfsen i Inventura Advokat AS inviterer gjester med særskilt erfaring fra ulike rettsområder. Både bakgrunn for reglene, hovedregler, eksempler og utviklingstrender vil bli berørt innenfor hvert rettsområde. Kveldens gjest er jurist Jørgen S. Skjold, doktorgradsstipendiat i folkerett.

  • Gaël Faye i samtale med Doriansgrave om eksil, litteraturens og musikkens kraft.

    Da den fransk-burundiske forfattaren Gaël Faye var 13 år, flykta familien frå Bujarumba, hovudstaden i Burundi, til Paris på grunn av borgarkrigen i landet. Med utgangspunkt i sin eigen oppvekst skildrar han i debutboka Lille land (Petit Pays) krigen mellom hutuar og tutsiar der meir enn 300 000 menneske omkom. Boka har fått fleire prestisjefylte litterære prisar og er omsett til mange språk.

    Det var likevel som rappar at Faye først gjorde seg bemerka. Ein kjend fransk redaktør spurde om han kanskje òg kunne skrive bok, noko som resulterte i Lille land. På Litteraturhuset vil Faye samtale med nigerianske Doriansgrave, Bergens store hiphop- slampoesiaktivist om eksil, litteraturens og musikkens kraft.