Episodes

  • Gravfeltet på Vang

    · 00:26:17 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Gravfeltet på Vang i Oppdal er nærmere en kilometer langt og utgjør omkring 100 mål. Arkeologene har registrert 900 gravhauger og det er å anta at det finnes et stort antall uregistrerte flatgraver i feltet."I Oppdal holdt folk på tradisjonen med felles gravplass helt fram til kristendommen kom og endret skikkene. Det er ikke funnet en eneste gårdsgrav fra vikingtid i kommunen, sier Kristin Prestvold, fylkesarkeolog i Sør-Trøndelag.Feltet ligger ganske tett opptil Riksvei 70 som går vestover inn i Surnadal. E6 ligger øst for feltet. Oppdal har vært en viktig knutepunkt gjennom alle tider. Funnene som er gjort i gravene, er av høy kvalitet. Det er flotte sverd, trolig smidd i Tyskland og enda lenger sør i Europa. Det er bronsearbeider fra de britiske øyer. "Funnene gjenspeiler stedets rikdom i denne perioden. Og rikdommen må først og fremst være frembragt gjennom de rike naturresursene som er i dette området. Først og fremst villreinen, sier Prestvold.Nå arbeider kommunen, fylket og kulturmyndigheter for å gjøre dette kulturminnet kjent. Det skal bygges ny portal og Ingvill Dalseg håper at gjenstander fra gravene kan utstilles i Kulturhuset. Hvor gjenstander skiftes ut år om annet. Det er Vitenskapsmuseet i Trondheim som besitter funnmaterialet fra gravfeltet."På 1800-tallet var det mang en oppdøling som gravde i gravhaugene og tok med seg gjenstander hjem. Mange av disse er senere levert til kulturvernmyndighetene og oppbevares nå på vitenskapsmuseet.Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstar_outlinestar_outlinestar_outline
  • Carl Deichman og bøkene

    · 00:26:20 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    1700-tallet var opplysningstidens gullalder. Man trodde at kunnskap ville gjøre menneskene gode og at bøker var veien til kunnskap. - Carl Deichmann var virkelig et barn av sitt århundre, sier konstituert biblioteksjefKnut Skansen. I dag ville vi kanskje ha kalt ham grynder, han drev med bergverksdrift og var dypt interessert i mange vitenskaper, språk og litteratur. Og han bygde opp en stor boksamling som han testamenterte til Kristiania by da han døde i 1780.- Men han var på ingen måte en del av allmuen, snarere tvert imot. Og hans boksamling var ikke forløperen for Folkebibliotekene, det var et vitenskapelig bibliotek med bøker på latin, tysk, hebraisk, dansk og engelsk.I MUSEUM følger vi også med Ole-Kristian Skimmeland ned i det aller helligste magasinet i biblioteket på Hammersborg. Der står fortsatt nesten hele den 6000 bind store samlingen til Carl Deichmann intakt i sine rulleskap. Vi får noen smakebiter fra samlingen, som blant annet Isaac Newtons "Principia" fra 1687 og Tycho Brahes illustrerte, vitenskapelige presentasjon av instrumenter til utforskning av verdensrommet. Men mest av alt bøker om historie, geografi og praktisk gruvedrift- Deichmann var ikke en bibliofil. Han samlet på bøker han skulle bruke. Det er ikke praktbind til utstilling, men praktiske håndbøker han brukte.Programmet sendt første gang 11/11 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Majak, Nagra og tidssignalet

    · 00:26:21 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Fra gulv til tak, hundrevis av paller, tusenvis av gjenstander, rulleskap, dokumenter og fotografier. Historiegruppa i NRK har gjennom mange tiår på frivillig basis systematisk tatt vare på NRKs tekniske utstyr.- Mye av dette har jeg rett og slett plukket opp av containere, sier Jens Haftorn, somhar vært en drivkraft i den dugnadsbaserte Historiegruppa i NRK i mange år. De fleste av medlemmene i Historiegruppa har svært lang fartstid i NRK. Veteran Truls Hansen startet på NRK-kurs i 1964 og har vært med på det meste innenfor fjernsynsutviklingen både på Marienlyst og på distriktskontorene. – Det har mange tilfeldigheter i måten NRK har tatt vare på sin tekniske historie, sier Hansen. – Blant annet husker jeg at et stort lager av teknisk utstyr vi hadde i Tryvannstårnet i all hemmelighet ble fraktet til Askøysenderen ved Bergen da det skulle bygges om på Tryvann. Man var redd for at utstyret ble kastet hvis det ikke ble gjemt unna. – Men så brant det på Askøysenderen og mye av det eldste tekniske utstyret ble ødelagt, blant annet de aller første båndopptakerne og miksebordet vi brukte i Ste Studio, sier Hansen.Spion-Nagra og opptrekkbar båndopptakerI MUSEUM forteller Kristian Ludvik Bøhmer, Jens Haftorn og Truls Hansen om noen av de gjenstandene som Historiegruppa nå overlater til Norsk teknisk museum. Vi får blant annet høre om Majak, Nagra og hvordan tidssignalet og Grovens pausesignal ble laget. - Dette er gull verdt for Norsk teknisk Museum, sier Frode Weium som forteller at utstyret de nå overtar fra NRK etter hvert skal restaureres og legges ut på Digitalt Museum. Programmet sendt første gang 4/11 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar_outline
  • Hjartdal kulturlandskap

    · 00:26:01 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    I mange år hadde Vegvesenet et skilt stående langs Europavei 134 i Hjartdal hvor det sto kun ett ord : Bondeopprør. Og en pil som pekte oppover i lia. Turen opp dit er vel verdt et besøk, for bygda Hjartdal er usynlig nede fra veien. Man må opp i høyden for å se et av Norges flotteste kulturlandskap. - Her er det så mange fredede hus og bygninger at det er det stedet i Telemark hvor det flest slike hus på ett sier Eystein Andersen fra Telemark Fylkeskommune.Presten MB Landstad gjorde sagn og folkeminne fra Hjartdal kjent, og malere som Tiedemann og Gude, Harald Kihle og Henrik Sørensen var stadig på besøk. Og nå er altså gården Sud-Åbø midt i Hjartdal, med alle sine bygninger, beitemarker, steingarder, rydningsrøyser og utmark ført opp på den eksklusive listen "utvalgte kulturlandskap i landbruket". Det er Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, med godkjenning av sine to departementer, som velger ut de mest verdifulle områdene i hele Norge, og høsten 2017 står det 32 slike områder på listen.- For å komme på denne listen må det være store, kulturhistoriske verdier i området, det må være store, biologiske verdier. Og først og fremst så må det være realistisk å drive landskapet videre. Vi må ha interesserte grunneiere, sier seniorrådgiver Ragnhild Hoel hos Riksantikvaren. Sammen med Anne Aasmundssen fra Fylkesmannen i Telemark, Eystein Andersen fra Telemark fylkeskommune og gammelordfører Olav Tho viser de fram bygninger og kulturlandskap i MUSEUM. - Landskapet må åpnes, her må vi ha fritt utsyn, sier Olav Tho, som selv er født og oppvekst i bygda. – Bondeopprøret i 1540 endte med skuffelse, dødsdommer og svik fra Kongen. Men når den nye veitunnelen åpner, og tungtrafikken forsvinner, da skal vi markedsføre oss som "En gylden omvei", og da kan alle se hvor flott det er her, sier Olav Tho. Programmet sendt første gang 28/10 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Reformasjonen ingen ville ha

    · 00:25:06 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Reformasjonen i Norge virket ikke. Mens det i Danmark ble framgang og optimisme var det først og fremst misnøye og nostalgi som preget Norge. - I Danmark mente biskop og konge at man måtte gå forsiktig fram i Norge, så det ikke skulle bli opprør. Norge var et «luthersk ville vesten», sier professorArne Bugge Amundsen. – Den katolske kirken var en hverdagskirke, sier historiker Øystein Rian. Det var kirker over alt, de var åpne hele døgnet og folk kom og gikk. Omtrent som supermarkeder i dag. Folk kunne be til sine helgener i sidealterne, ofre gaver og leve sine liv i kirken. Etter reformasjonen ble de fleste kirker stengt og den lutherske kirkeordning virket fjern for folk flest. De vendte seg bort fra kirken og fortsatte med en slags «undergrunnskirke» hvor mange av de katolske ritualene overlevde i flere hundre år.- Språkskiftet fra norsk til dansk var allerede ferdig før reformasjonen, sier språkforsker Ivar Berg, som minner om at den eneste, norske helten i det danske statskuppet var biskop Olav Engelbrektson. – Men han skrev på dansk, sier Berg. I MUSEUM forteller også professor Arne Bugge Amundsen om hvordan teologer og historikere har sett på reformasjonen gjennom de fem hundre årene som har gått. Noen mente det var Guds straffedom og at det snart var på tide med en ny reformasjon. Men først og fremst må man si at det tok minst 250 år før Norge ble luthersk. Det skjedde først med pietismen, sier Bugge Amundsen. Sendt første gang 21/10 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Marcus Thrane 200 år

    · 00:25:51 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Marcus Thrane kalte seg selv sosialist, men var mot revolusjon. Han sto i spissen for en stor massebevegelse av Arbeiderforeninger, fra Christiania og Drammen via Sørlandet til Trøndelag i nord. På det meste hadde Thranittene 30.000 medlemmer, med egen avis, sentralstyre og landsmøter. Stemmerett for alle menn, bedre kår for husmenn, ordentlige skoler, en verneplikt som man ikke kunne kjøpe seg ut av. Rettferdighet og ytringsfrihet. Opplysning og moderne fremskritt, med inspirasjon fra Europa. Det var Marcus Thranes program, uttrykt gjennom en petisjon til kong Oscar.- Marcus Thrane trodde ikke på Stortinget, sier historiker Tore Pryser. Det var landsmøtet, eller Lilletinget, som var reformbevegelsens øverste organ og da kongen avslo petisjonen ble det vedtatt å gjøre revolusjon.- Thrane prøvde å få omgjort vedtaket, og det er vel litt uklart om medlemmene var helt enige om hva de hadde vedtatt. I hvert fall ble det grunn god nok til å arrestere lederne og knuse bevegelsen, sier Pryser.I MUSEUM besøker vi Sagene lunsjbar, som i gamle dager lå vegg i vegg med "Kai-salen", stedet der Thrane holdt sitt siste møte i Norge. Vi møter også Ruth Hemstad på Nasjonalbiblioteket, hvor hun viser fram en lang rekke dokumenter, håndskrifter, aviser og til og med et maleri signert Marcus Thrane. Sendt første gang oktober 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Seilkutteren Boy Leslie

    · 00:25:51 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Boy Leslie er en "Brixham trawler", en seilkutter bygget i England i 1911. Med sine 79 fot og 6 m bredde, et dypgående på 3,10 gaffelrigget med storseil og mesan, baugspryd og klyvere, hadde den kraft nok til å trekke en 12 meter bred bom bak seg, hvor trålen var festet.Det ble bygget flere tusen slike kuttere i England fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig, men de ble fort for gammeldags da større dampbåter og moderne ismaskiner kunne forsyne London og industribyene med fisk på en mer effektiv måte. Mange av dem fikk et nytt liv på norske hender, til bruk i makrellfiske eller lastefart langs kysten. Da ble de ombygd og forandret og etter hvert kondemnert. Slik gikk det også nesten med Boy Leslie, men i 1979 ble den kjøpt av en forening med private entusiaster i Arendal.- I dag er Boy Leslie et seilende kulturminne for hele Nordsjøområdet når det gjelder denne typen båter, sier styreformann Bjørn Abrahamsen i Fartøyvernforeningen som eier og driver Boy Leslie.Etter en flere år lang restaurering, med et budsjett på rundt 14 millioner kroner og med store tilskudd fra Riksantikvaren, er nå Boy Leslie mer enn ship shape. Nå fremstår denne seilkutteren slik den gjorde da den kom fra verftet i England. I MUSEUM blir det seiltur ut fra Pollen i Arendal, gjennom Galtesundet og ut for å smale på kulingen ved Lille Torungen.- Skuta kan godt gjøre både 10 og 12 knop, sier skipper Abrahamsen, som også kanfortelle at Boy Leslie på andre året på rad vant den prestisjefylte "Limfjorden rundt"- regattaen for klassiske seilbåter i september 2017. Programleder Øyvind Arntsen, sendt første gang oktober 2017

    starstarstarstarstar
  • Massefangst i Reinheimen

    · 00:25:51 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Reinsdyr har vært en viktig ressurs i fjellbygdene i mange tusen år. På Verket i 1200 meters høyde sør for Lesja sentrum, ble det fanget og slaktet rein i stor skala fram til midten av 1200-tallet."Konturene av fangstanlegget på Verket viser oss så tydelig hvordan fangsten har foregått. Det er så pedagogisk for oss som forsøker å analysere denne storstilte virksomheten, sier forsker Per Jordhøy i NINA – Norsk institutt for naturforskning.Det var lokalhistorikeren og grafikeren Tor Einbu som tilfeldigvis nærmest tråkket opp i anlegget på en fjelltur i 1999. Han oppdaget et steinsatt hull i bakken. Han forsto det var menneskeskapt. Så fant han ett til og i forlengelsen lå hulla plassert så rett som en snor videre i terrenget. Det var restene etter stolperekker som reinen intuitivt ikke vil forsere – en stor versjon av såkalte skremmepinner som er funnet i breområder. Det er senere funnet hundrevis av slike stolpehull flere kilometer utfra det som var slakteplassen og der hustuftene fortsatt er å spore."Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Men arkeologer skal grave for å avdekke hemmelighetene. Uansett – Verket har vært et stort anlegg for å fange reinen – avlive den, partere skrottene og frakte alt ned i bygda. Vi har funnet mye hesteskosøm i området som indikerer dette, sier Per Jordhøy.Programleder er Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstarstarstar
  • Steinalder på Sotra

    · 00:25:44 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Småsei eller pale, hvalkjøtt, alke, geirfugl og hasselnøtter. Dette var hverdagskost i steinalderen når man bodde i kystlandskapet vest for Bergen.- Det er ingen som sulter når de bor ved kysten., sier arkeolog Leif Inge Åstveit.Han er prosjektleder for en flere år lang arkeologisk undersøkelse av traséen til den nye firefelts motorveien som skal gå fra Bergen til Sotra. Ved slutten av årets gravesesong er det en stor kjøkkenmødding, en mengde godt bevarte bein fra fisk, hval og sjøfugl som har gledet arkeologene mest.- Med morderne DNA-undersøkelser og avansert datering kan vi nå finne ut ganske nøyaktig hva steinaldermenneskene spiste og følge hvordan kosten varierte fra sesong til sesong, sier Åstveit.Det har også vakt oppsikt at det ble påvist hull etter ekstra store bærestolper på en boplass ikke langt fra dagens strandlinje. – Kanskje var dette en form for samlingspunkt eller et fast sted befolkningen kom tilbake til i hver fangstsesong. Kanskje det var hval de fanget her for seks tusen år siden, sier Åstveit. I programmet møter vi også arkeologene Christine Tøssebro og Kim Darmark. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet sendt første gang 23/9 2017

    starstarstarstarstar
  • Naboens hus

    · 00:19:51 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    "Naboens hus på museum" var samtidsdokumentasjon og helt nye toner i Museums-Norge i 2001. Daværende direktør ved De Sandvigske samlinger, Olav Aaraas, forteller hvordan "boligfeltet" på Maihaugen gradvis bygges ut. I Programmet besøker vi 70-tallshuset som ble flyttet fra Gardermoen og samtidshuset som da var det mest moderne. - Diss husene er like viktige som stabbur og stavkirken, sa Olav Aaraas. Senere i 2001 ble Aaraas direktør ved Norsk Folkemuseum hvor denne museumspolitikken ble videreført.Dette er en av MUSEUMs "spesialpodkaster", program som kun legges ut på denne måten og som ikke blir sendt i radio på vanlig måte. Programmet MUSEUM startet i januar 2001 og "Naboens hus på museum" ble sendt første gang vinteren 2001. Programleder var Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Hytteliv på museum

    · 00:25:52 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Hovinkoia ble bygget av Den norske Turistforening i 1937 og blir nå flyttet til Norsk Folkemuseum. I fjor hadde denne tradisjonelle skogskoia et hedersopphold på noen måneder i Slottsparken og skal fra neste år bli en del av friluftsmuseet på Bygdøy.- Det er som historien om det moderne Norge, når vi tenker på hvordan både arkitektur og krav til komfort har forandret seg i "den norske hyttedrømmen", sier etnolog Audun Kjus på Norsk etnologisk gransking. Nå settes det i gang en stor innsamling av "folkets hytteminner" via en ny portal på minner.no. I MUSEUM går tidligere generalsekretær i Den norske Turistforening, Sverre Larssen, på "fottur" fra bytorget via Setesdal og Østerdalstunet opp "på fjellet" der Hovinkoia fra Hollia i Ringerike nå reises på nytt. Etnologene Trond Bjorli og Audun Kjus forteller om de store forandringene som har preget utviklingen av masseturismen til fjells og hvordan hyttelivet i Norge begynte.- Egentlig begynner jo alt i det morderne Norge på 1930-tallet, men hyttebyggingen skjøt for alvor fart i 1960-årene da det ble vanlig med lengre ferier og privatbilismen kom for fullt, sier Audun Kjus.- Og nå må vi jo spørre oss om hyttedrømmen fra etterkrigstiden i det hele tatt er bærekraftig, sier Trond Bjorli som viser rundt i den laftede Hovinkoia og forteller om åtte, enkle køyesenger, en Jøtulovn og vann i bekken.Sendt første gang lørdag 16/9 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Legender i gull

    · 00:25:44 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Trakerne var et folk som levde i et stort område ved Svartehavet for mer enn to tusen år siden. Det var et krigerfolk som sterkt påvirket den greske kulturen i Antikken og blant annet var alliert med Aleksander den store. Gudenavn som Apollon, Orfeus og Dionysos stammer fra de trakiske legendene. Også historien om Spartacus har trakisk opphav. Siden trakerne ikke hadde en skriftkultur er det i de greske og romerske overleveringene fra Herodot, Homer og Vergil.- Dette er den absolutt største og flotteste utstillingen jeg har vært med på, sier formidlingsleder og arkeolog Jannicke Larsen ved Bryggens Museum. Mer enn 300 utsøkte gjenstander, mange i rent gull, er på utlån fra Nasjonalmuseet i Bulgaria. – Dette er Bulgarias nasjonalskatt, sier prosjektleder Per Øyvind Riise.I MUSEUM forteller også sjefskurator Lyubana Konova om hvordan Bulgaria ser på historien om trakerne som en viktig "kultureksport". – Den trakiske kulturen er en del av vår felles, europeiske kulturarv, sier hun.I MUSEUM forteller også Jannicke Larsen om utstillingen "Reiser til Tadmor" som handler om ødeleggelsen av kulturarven i Palmyra. – Vi har alle et ansvar for å ta vare på vår felles kulturarv, sier Per Øyvind Riise. Sendt første gang 9/9 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Fyrhagene

    · 00:25:57 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Midt på 1800-tallet ble det bygget bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Flere familier kunne bo på fyrstasjonene og etter hvert ble det anlagt små hager med nytte- og prydplanter. I dag er nær sagt alle fyrstasjoner automatisert og vi kan nå bare se sporene etter hagene."Jeg vil utrope rabarbraen er nummer én blant vekstene vi finner på fyr, sier botaniker, professor emeritus Dagfinn Moe.Sammen med kollegene Per Harald Salvesen og Per Arvid Åsen har fordelt kysten seg imellom og besøkt 80 fyr for å registrere kulturplanter ved fyrstasjonene."Etter et helt liv med botanikk, er det ikke så vanskelig å plukke ut de plantene som ikke er naturlige på voksestedet, sier Moe.På Ryvarden lever fortsatt rabarbraen i beste velgående. Her er det solbær, et knippe forskjellig prydplanter og epletrær. Alt bragt hit ut i sin tid av dem som bodde her. Det var både til nytte og til hygge."Selv på kysten av Finnmark har vi registrert planter som har vært en del av en liten hage – om enn bare en halv kvadratmeter stor. Men det skapte liv i et karrig miljø, sier professor Moe. De tre forskerne har publisert en internasjonal rapport om arbeidet. Det har ført til at et forsker i medisin har fattet interesse for hvilken betydning denne matauken har hatt for fyrvokterfamiliene. Flere steder i verden er det konstatert at folk som bodde på fyr ble rammet av sykdommer, trolig på grunn av kostholdet. Det er ikke tilfellet i Norge, forteller professor Dagfinn Moe.Programleder Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstarstarstar
  • Sæverud på Siljustøl

    · 00:24:50 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Siljustøl var bolig og komponisthule for Harald Sæverud. I huset på denne enestående eiendommen skapte han musikk som gjorde ham til en av landets mest betydningsfulle komponister. Det er noe med bergenskomponister og deres hus. "På Siljustøl er det en veldig nær kobling mellom nettopp det musikalske prosjektet og huset, sier direktør i Kode, Sigurd Sandmo. Han har ansvar for Griegs Trollhaugen, Ole Bulls Lysøen og Siljustøl. Komponisthjemmene er alle en del av Kode-museene i Bergen."Det er kontrasten mellom det monumentale og det intime, som er spennende med Siljustøl. Fra storstuen, som var til fest og moro, til den lille komponisthulen i tredje etasje med tilhørende knøttlille soverom, er kontrasten stor, sier Sandmo.Det var ekteskapet med bildekunstneren Marie Hvoslef som gjorde det mulig for en komponist fra enkle kår å bygge en av de mest spektakulære boligene i Bergen. Hennes foreldre var styrtrike og ga tomten og pengene til prosjektet. Silhustøl var ferdig i 1939 og Harald Sæverud brukte mye tid og krefter på å utvikle utearealene. De tre sønnene var med på dette arbeidet. De gravde ut en hel liten sjø – Sjøen – nær sagt med egne hender. Bortsett fra en liten fløy, er hele eiendommen åpen for allmenheten.Programleder Jan Henrik Ihlebæk

    starstarstarstarstar
  • Fra Nidaros til Lincoln

    · 00:20:03 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    På jakt etter korsmesteren. Med Tove Søreide og John Campbell. Besøk i Nidaros og Lincoln.Hvem var steinhuggerne som laget de flotte pilarene i Nidarosdomen da byggingen startet i middelalderen ? I et program fra 2001 forteller daværende formidlingsleder Tove Søreide i NDR om steinhuggermerker som peker mot Lincoln Cathedral i England. "Guds øye ser alt" var mottoet for håndverkerne som kom fra England til Nidaros. Selv ikke i de mørkeste kroker høyt oppe under taket kunne man fire på kvalitetskravene.Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Knudaheio og Hermetikkfabrikken

    · 00:25:43 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    To programmer satt sammen til ett. Begge hentet fra 2001, da MUSEUM besøkte Norsk hermetikkmuseum i Gamle Stavanger og i iskaldt vintervær besøkte forfatteren Arne Garborgs hjemtrakter i huset hans på Knudaheio på Jæren. På hermetikkfabrikken får vi høre om den gamle teknikken med å røyke brisling og følge med på hvordan det gjøres i praksis. I programmet om Knudaheio får vi høre om Arne Garborgs tilfluktssted de siste 24 leveår. Et lite, rødt hus langt ute i steinheiene, m/Sigbjørn Reime i Garborgs alveland.Programleder Øyvind Arntsen. Dette er et program som kun er tilgjengelig som podkast. Lagt ut i august 2017

    starstarstarstarstar
  • Fra marmor til kalk

    · 00:25:53 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    "Lesket kalk var middelalderens sement. Men å bruke moderne sement på middelalderens bygg - det er ikke bra. Det sier geoarkeolog Per Storemyr fra Hyllestad i Sogn- og Fjordane. Han og halve bygde har vært engasjert i et spennende eksperiment. De har bygget en ovn på middelaldersk vis for å brenne marmor til kalkstein."Riksantikvaren har støttet prosjektet fordi det trengs lesket kalk til restaurering av historiske bygg. Det produseres slik kalk i moderne ovner flere steder i landet, men vi gjør det slik det har vært gjort i gamle dager. Det har vært vellykket, sier Storemyr.Hyllestad er kjent for kvernstein. I denne lille kystkommunen har det vært hugget kvernstein, kanskje så langt tilbake som på 600- tallet fram til 1500-tallet. Hyllestad har den største ansamlingen kvernsteinsbrudd i Skandinavia og har eksportert steiner så langt sør som til Tyskland, og i vest til Island."Torbjørn Løland er den viktigste personen i å løfte denne spennende historien i Hyllestad. Det er skjedd i løpet av de siste 20-30 årene. Kvernstein er hele kommunens stolthet. Ettersom det også finnes marmor her var det naturlig å gjøre et forsøk på å brenne kalk. Kalken fra denne ovnen skal brukes på Selje kloster ved Stadt. Kanskje vi kan bli en vestlandsprodusent, sier Storemyr. Han understreker at det også er brent kalk på Hyllestad i tidligere tider.Et trevdetalls personer – hovedsakelig medlemmer i Kvernsteinslauget – har vært med på byggingen av ovnen og gjennomføringen av brenningen. Marmorsteinene må ha en varme på 900-1000 grader i flere døgn før den blir kalkstein til lesking. Lag på to og to har fyrt med ved døgnet rundt. Avdelingsdirektør Franzisca Rüttimann ved Norsk Kvernsteinssenter synes prosjektet er spennende og et naturlig skritt videre for å øke interessen for historie i distriktet.Brenningen har skjedd i regi av Norsk Kvernsteinsenter – som igjen er en del av museene i Sogn- og Fjordane.

    starstarstarstarstar
  • Isfjell i Oslofjorden

    · 00:25:51 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    På Klemetsrud helt sør i Oslo stakk noen øyer opp av den iskalde Oslofjorden 9300 år før vår tidsregning. I dag er det et fint turterreng med skog, tjern og åser. For elleve tusen år siden sto havet 194 meter høyere enn i dag og landskapet hadde en sparsommelig høyfjellsflora. - Men her var det rikt fiske, de første pionerene jaktet rein og fjellrev på land og fanget sel og fisk i havkanten, sier arkeolog Axel Mjærum fra Kulturhistorisk Museum.Hvor kom de fra? Og hvorfor kom de? Hvor skulle de når de reiste videre ? Bare ved å studere det store funnmaterialet av pilspisser, flekker og flintavslag kan stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo si mye om akkurat det.- Omtrent ved Skedsmokorset lå iskanten til den enorme isbreen som dekket hele Norge og store deler av Sverige og Finland. Så de som fant sine fangstboplasser ved Elgsrud hadde kommet sørfra. Kanskje fra områdene i Sønderjylland eller ved dagens Hamburg. Det er det mulig å se på den teknikken de brukte for å lage økser, sier Eymundsson. - På en av boplassene her må det ha vært en familiegruppe med to små barn. Kanskje en treåring og en litt eldre søster eller bror. Det ser vi på flintavslagene og restene etter økseproduksjonen. Den ene var ganske god, den andre ganske ubehjelpelig og ennå ikke i stand til å mestre teknikken. Og så har det vært noen som var virkelig gode. Jeg ser for meg en mamma med to barn som lager redskaper, sier Eymundsson.- Vi må heller ikke glemme at dette var en tid med enorme klimaendringer. Isen trakk seg tilbake med hele 200 meter pr år og landet steg med 10 cm hvert år. Det betyr at det store, synlige endringer i landskapet fra sesong til sesong. Får oss til å tenke litt på hvordan det kan bli ved fremtidige miljøkatastrofer, sier Mjærum. Sendt første gang 24/6 2017. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar
  • Nyfriserte "Permanenten"

    · 00:25:52 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    "Permanenten" ved byparken i Bergen er et av byens virkelige signalbygg. Etter to års utvendig rehabilitering og innvendig forvandling, er kunstindustrimuseet Kode 1 igjen åpnet for publikum. Sølvutstillingen vises i et skjære-rede. Og i restauranten kan publikum se gjenstander fra magasinet."Dette praktfulle bygget er gammelt. Men det har kvaliteter som gjorde det mulig å bygge det om til å tilfredstille dagens krav. Vi er så fornøyde, sier Anne Britt Ylvisåker og Trond Indahl – begge førstekonservatorer ved Kode 1 i Bergen. "Permanenten" ble bygget som et spleiselag mellom Bergen kommune og forretningsmannen C. Sundt."Museet skulle gjøre kunsten offentlig. Tidligere hadde kunst bare hvert privat og for de spesielle gruppene i samfunnet, sier Trond Indahl.Det nye fremstår nå i opp-pusset gammel drakt, men med nytt innhold. For førstekonservator Anne Britt Ylvisåker har det vært viktig å bringe fram gjenstander fra magasinene i fellesområdene. Gjenstander som ellers aldri blir vist frem. Slike utstillinger er det i festsalen øverst i bygget og i den nye restauranten som ligger på gateplan.Sakte, men sikkert vil de permanente utstillingene finne sine plasser.Den monumentale trappehallen er nå åpnet for publikum helt til topps.

    starstarstarstarstar
  • Åpning i Neiden

    · 00:25:46 · NRK – Museum - et program om norsk historie

    Østsamisk museum i Neiden så lenge ut til å bli en evigvarende skandale. I mer enn åtte år har museet stått ferdig uten at det har kunnet åpne. En lang rekke store og små problemer har stått i veien, men fredag 16.juni 2017 blir det stor, offisiell åpning.I MUSEUM forteller museumsleder Honna Havas om noen av de 300 gjenstandene som stilles ut, lånt inn eller langtidsdeponert fra de samiske samlinger i Karasjok, Grenselandmuseet i Kirkenes og Norsk Folkemuseum. - Samarbeidet med Norsk Folkemuseum har vært helt uvurderlig, sier Honna Havas. Det opprinnelige og historiske Skoltelandet strakk seg langt inn i det som er Finland og Russland i dag, sier styreleder Steinar Pedersen. – Meningen med at Sametinget vedtok at Østsamisk museum skulle være deres tusenårssted var å vise solidaritet med den samiske gruppen som har fått lide mest som følge av grensedragninger, fornorskning og manglende støtte, sier Pedersen. Kanskje Ä'vv skoltesamisk museum kan bli en arena for samarbeid med skoltesamiske organisasjoner i Finland og Russland, sier Pedersen. – Og nå burde også Russland og Norge utvide den visumfrie sonen til å gjelde alle de skoltesamiske gruppene som en gang kunne ferdes fritt over grensene, sier han. I MUSEUM møter vi også skoltesamiske Heini Wesslin fra Sevetijãrvi på finsk side av grensen. Der er det ennå et lite, skoltesamisk miljø og det eneste sted i verden det skoltesamiske språket fortsatt brukes. Programleder Øyvind Arntsen

    starstarstarstarstar