Episodes

  • 00:26:12

    Kirken som kom heimatt

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I 1892 fikk Strandheim Brug i Orkanger en bestilling fra den norske regjeringen. De ville ha bygget en kopi av en stavkirke. Kirken ble bygget og fraktet i deler til Chicago. Der ble stavkirke-kopien norsk paviljong under Verdensutstillingen.
    "Etter at utstillingen var over høsten 1893 ble kirken kjøpt av en rik amerikaner. Siden har den skiftet eiere og adresse flere steder. Vi her i Orkanger ville ha den hjem igjen. Nå er den heimatt, sier Olav Sigurd Kvaale og Arne Asphjell.
    De to var barndomskamerater og fant hverandre igjen i pensjonsalderen gjennom felles ønske om å få det omflakkende stavkirke-bygget tilbake til Orkanger.
    Nå står det staselige bygget på byens mest attraktive tomt.
    "Bygget er lokalhistorie, men også norgeshistorie og ikke minst norsk industrihistorie, sier de to.
    Strandheim Bruk var eid og drevet av arkitekten og gründeren Christian Thams. Thams ble etter hvert Midt-Norges store industribygger, med Løkken gruver, den elektrifiserte Thamshavnbanen og en rekke andre selskaper. Han prefabrikkerte bygninger som ble reist over hele verden. Stavkirkekopien er den mest kjente.
    "Etter at verdensutstillingen hadde kirken forskjellige eiere og plassering. Den meste kjente eieren var i tyggegummikongen William Wriegley. Til slutt havnet den forhenværende paviljongen på Little Norway, en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin.
    "Museet ble lagt ned for få år siden og kirken var i fare. Da vi leste i Dagens Næringsliv at kirken kunne havne i fjerne Østen, måtte vi reagere. Ved hjelp av 20 000 timers dugnadsinnsats fordelt på begge sider av Atlanteren, har vi nå Thamspaviljongen i byens midte. Det var strevsomt, men det var verd det, sier Olav Sigurd Kvaale og Arne Asphjell.
    Nylig ble Kjetil Kroksæther ansatt som daglig leder av paviljongen og arrangementene står i kø.

  • 00:26:18

    Sjøfolk i krig

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Hvordan er det å være hjemme mens far seiler ute og det er krig?
    Det er bare noen dager til niende april og i MUSEUM i dag skal vi til en utstilling på Stavanger Maritime Museum som handler om hvordan både første og andre verdenskrig påvirket pårørende, familie og neste generasjon.
    Det er ikke bare de som seilte ute som ble påvirket av krigen, sier avdelingsdirektør Bitten Bakke på Stavanger Maritime Museum. – Du har alle de som kom etter, som er barn av krigsseilere. Eller de som var på land under krigen. Og hva opplevde de? De opplevde ikke krigen, men hvordan var deres hverdag? Det er klart fedrenes opplevelser under krigen smittet over på hele familien, sier Bakke.

    I utstillingen «Sjøfolk i krig» er alt som skjedde av skipsforlis, jobbetid under Første verdenskrig og enkeltpersoners historier tatt med. – Vi har fokus på sjøfolkene, ikke på krigen, sier konservator Anne Tove Austbø. Vi vil fortelle historien om mennesker i krig, sier hun.
    Men det er også et rom som forteller historien om dem som var hjemme. Der møter vi blant annet brevene Reidun Hansen skrev til sin uteseilende far da hun bare var fem år gammel. – Jeg hadde et fotografi av far fra en av båtene han seilte på, og det sa jeg god natt til hver kveld, forteller Reidun Hansen, som leser både fra sitt eget brev og brev hun fikk fra faren.

    • Måten vi behandler krigsopplevelsene på kan vi trekke paralleller også til vårt samfunn i dag, sier Bitten Bakke. Fordi sender folk i krig. Vi sier ikke vi sender dem i krig, men det er det vi gjør. Det kommer folk tilbake som har med seg opplevelser.
    • Her på Stavanger museum vil vi lage en arena der vi kan snakke om slike følelser, sier Bakke.
    Sendt første gang 7/4 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • 00:26:16

    Sangeren som samlet lyd

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I hele sitt voksne liv samlet Arne Dørumsgaard på plateinnspillinger og lydbånd. Da Stavanger kommune fikk hele samlingen på 80-tallet, veide den 40 tonn. Samlingen ble grunnmuren og mye av reisverket i det som nå er Norsk lydinstitutt.
    "Første gang jeg besøkte Dørumsgaard i Italia forsto jeg at dette var en samling med en tanke bak. Han ønsket å dokumentere hvordan utøvelsen av kjent klassisk musikk endrer seg over tid. Denne samlingen tjener formålet, sier fagkonsulent Per Dahl ved lydinstituttet.
    Det var Dahl som hadde kontakten med Dørumsgaard etter at Nasjonalbiblioteket ikke kunne ta imot tilbudet fra Dørumsgaard.
    "Det kan jeg forstå. For det skulle mye arbeid til å få registrert og katalogisert dette enorme materialet, sier Dahl.
    Arne Dørumsgaard vokste opp i Fredrikstad og blant barndomsvennene hans var domorganist Søren Gangfløt – som også ble den første professoren i kirkemusikk ved Musikkhøyskolen i Oslo, og Karsten Andersen. Den av de fremste norske dirigentene i det forrige århundre.
    "Dørumsgaard tok selv utdannelse i sang ved Musikkonservatoriet i Oslo. Etter krigen ble han så opprørt over behandlingen av verdensstjernen Kirsten Flagstad, at han forlot Norge for godt. Flagstad ble beskyldt for å være nazist og ble dårlig behandlet av norske myndigheter. Det er ettertrykkelig fastslått at hun ikke var det. Han flyttet til Paris og utdannet seg videre i sang og ble en slags coach for sangere som skulle spille inn plater, forteller Dahl
    Senere giftet han seg og flyttet til Italia. Hele tiden samlet han plater. Det ble omkring 100 000 plater og tusenvis av spolebånd og andre opptaksmedier.
    "Samlingen er åpen for alle som vil komme for å se og høre, forteller Dahl. Særlig viktig er samlingen av norske musikere som har spilt inn plater i utlandet. "De andre sangerne" eller Norvegica-samlingen.
    Foruten musikklivet i Stavanger, blir samlingen besøkt av doktorgrasforskere og andre som vil studere utviklingen i fremførelsespraksis.
    Sendt første gang lørdag 31/3 2018. Programleder Jan Henrik Ihlebæk

  • 00:19:32

    Påsken i Oslo Domkirke

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Helgenene gikk barbeint. Arkivprogram med Karl Gervin fra 2002

    Hvordan kan kirketradisjonen fra tiden før reformasjonen trekkes inn i en moderne kirke ? Hvilken plass har helgenene i en luthersk domkirke ? Daværende kapellan Karl Gervin i Oslo Domkirke tar oss med ned i krypten for å filosofere over ”Det store bruddet” , som er tittelen på boken han skrev i 1999 om det historiske dramaet reformasjonen var.
    Kanskje ble bruddet for stort ?
    Er det for mange ord i Den norske kirke, og for liten tid til å gå barbent, som helgene gjorde ?

    Programmet sendt første gang i påsken 2002, Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:59

    Ikke så mørkt likevel ?

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    En middelaldercollage i farger.

    Farger, frodig, lys og rik. Dette er ord som sjelden brukes om middelalderen. Men hvorfor ikke, spør programmet MUSEUM i en sammensatt collage av klipp fra mange tidligere programmer.
    Dografitti i runeskrift, romerske dikt på latin. Internasjonale kontakter og mennesker som ikke var så forskjellige fra oss. Kanskje vi har et altfor snevert syn på middelalderen.

    Under utgravningene etter brannen i middelalderens Bryggen i Bergen fant man hundrevis av runeinskripsjoner i de områdene vanlige folk hadde bodd og arbeidet. Noen av dem var på latin, og man fant alt fra enkle beskjeder og dografitti til romerske vers på latin. Dette må ha betydd at utdannelse og kunnskaper lå langt over det vi vanligvis forbinder med første del av middelalderen, sa direktør Anne Ågotnes i 2002. Og i Nidaros var kontakten med Europa og de store katedralene i England permanent gjennom flere hundre år. – Og i gudstjenestelivet brukte man alle sanser. Lys, lyd og lukter, musikk og følelser- - Etter reformasjonen var det bare ørene og ordet tilbake, sier Tove Søreide. – Og sjøormen, sier Steinar Bjerkestrand, som arbeidet ved Domkirkeodden da programmet ble laget.
    - Da den stakk hodet opp av Mjøsa og varslet ulykke i 1505, var det bare noen få tiår igjen før reformasjonen slukte hele nasjonalstaten Norge, og satte alt i brann.
    Til slutt i MUSEUM forteller professor Arne Bugge Amundsen om hvordan reformasjonen ble mottatt av vanlige folk i Norge. – Kort sagt så ville de ikke ha den. Folk fortsatte med sin egen form for folkereligiøsitet i minst 200 år før reformasjonen fikk fotfeste, sier han.
    En collage satt sammen for påsken 2018 av programleder Øyvind Arntsen.

  • 00:26:19

    Bergverkene i Berg

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Fjellene som omkranser Bergsfjorden på Senja i Troms, er ikke bare vakre. De er også svært gamle og skjuler verdifulle mineraler. I fordums tid ble det tatt ut nikkel av fjellene. Og for hundre år siden startet uttaket av krystalinsk grafitt. En virksomhet som lever i beste velgående.
    "Industrihistorien her ute i havgapet er helt spesiell. Innbyggerne hadde valget – fisk eller gruve, sier direktør i Midt-Troms Museum, Lisa Gay Bostwick.
    Det arbeides nå med planer om et senter i kommunesenteret bygda Skaland som innbefatter alt det den slående vakre naturen har å by på, med den helt spesielle industrihistorien.
    Bergverks-historien startet i Hamn ved Bergsfjordens sørside i 1872. En grunneier fant nikkel på eiendommen og startet uttak. Det bodde 13 mennesker i Hamn på den tiden. Etter kort tid økte befolkningen i det veiløse samfunnet til nærmere 700 mennesker. De kom fra mange land og var helt selvhjulpne. For å utvikle driften ble det bygget et vannkraftverk. Det var det første i landet og etter all sannsynlighet det andre i verden. Selve demningen og dammen står fortsatt. Men det lite igjen av bygningsmassen i nikkelgruva.
    Berit Sivertsen, som er leder i Bergverksmuseets venner, vil løfte fram Berg kommunes kulturhistoriske perler gjennom et museum eller senter som skal formidle denne historien.
    På Skaland
    ."Vi som bor her har ikke sett verdien i disse teknisk industrielle kulturminnene og den rike bergverks-historien vi har, sier Berit Sivertsen i Bergverksmuseets venneforening og Trond Abelsen i Skaland Graphite som produserer grafitt av høy kvalitet til verdensmarkedet den dag i dag.

  • 00:26:20

    Hverdagen opp av bakken

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Historisk arkeologi er når arkeologer graver i kulturlag som stammer fra historisk tid, fra vikingtiden til vår egen samtid. Men er det nødvendig med arkeologi fra perioder vi har skriftlige og andre kilder ? Nei, sa ofte historikerne, mens arkeologene forsøkte å forklare at gjenstander og funn fra arkeologien gir nye perspektiver på de skriftlige kildene. I Sverige, Danmark og mange andre land er dette ikke noe problem. Tvert imot undervises det i historisk arkeologi som eget universitetsfag og det er professorater og pensum som utvikler denne delen av arkeologien.
    Men ikke i Norge.

    I denne utgaven av MUSEUM møter vi flere av deltakerne på 10-års jubileet til foreningen «Middelalderarkeologer i Norge» som i begynnelsen av mars 2018 feiret sitt 10-års jubileum på Norsk Maritimt Museum. Vi får blant høre avdelingsleder i NIKU, Lise-Marie Bye Johansen fortelle om hvordan det var å grave senketunellen i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet og veteran Petter Molaug forteller fra utgravningene i middelalderbyen Oslo på 1970-tallet.
    - Jeg har selv forandret mening, og det vet jeg mange historikere og andre arkeologer også har gjort, sier Axel Christophersen.
    Det han sikter til er at historikere og arkeologer har nærmet seg hverandre også i Norge, i forståelsen av at når det er kulturhistorien og menneskenes hverdag man skal studere, så må arkeologi og historie samarbeide. – Vi graver hverdagen opp av bakken, kulturlagene fra de siste århundrene er vårt arkiv, sier Christophersen.
    Med i programmet er arkeolog og forsker Øystein Ekroll fra Nidarosdomens Restaureringsarbeider, Axel Christophersen, professor i arkeologi ved NTNU, avdelingsleder ved NIKU og arkeolog Lise-Marie Bye Johansen, veteranarkeolog i Oslo, Petter Molaug og avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo, kunsthistoriker Morten Stige. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet sendt første gang 17/3 2018

  • 00:26:19

    Pirater i Skjernesund

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    "Virkelighetens Sabeltann"
    Uthavnene langs Agderkysten, fra Selør ved Lindesnes, via Skjernesund til Ny-Hellesund, var beryktede pirathavner i mer enn 150 år. Helt fra slutten av 1300-tallet, og særlig på 1400-tallet var den internasjonale piratvirksomheten organisert og støttet av datidens sterke politikere og finanshus. – Det var en svært urolig tid i Europa med både vanlige kriger og langvarige handelskriger mellom mange stater og handelsforbund, sier arkeolog og forfatter Frans-Arne Stylegar.
    I sin blogg «Arkeologi i nord» har Stylegar publisert mange nye kilder og synspunkter på hvordan man kan tolke marinarkeologiske funn langs kysten. – Tidligere ble ofte skipsvrak fra 1400-tallet tolket som enkeltstående tilfeller, og man lette etter praktiske grunner for forliset. Men når man ser på kilder fra tyskland og hanseatiske brev og protokoller, får man ofte helt konkrete opplysninger om trefninger og rene sjøslag mellom handelsskip og pirater langs Agderkysten, sier Stylegar.
    I MUSEUM forteller han og Skjernesund som eksempel på en beryktet pirathavn og nevner eksempler på blodige sammenstøt mellom hanseater og tyske pirater akkurat i disse farvannene. I programmet er det lokalhistoriker Svein Berge som viser rundt på øya, og vi ser blant annet på restene etter et kapell og en kirkegård som ble benyttet av sjøfarende i middelalderen. Vi får også en liten kikk inn i Gjestgiveriet i Skjernesund, som kan dateres tilbake til 1600-tallet.
    Sendt første gang 10/3 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:27:04

    Langt innpå skoga

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar_outline
    add

    Finnetunet på Svullrya i Grue er ett av stedene Norsk Skogfinsk Museum har sine samlinger. I MUSEUM i dag forteller direktør Dag Raaberg om den skogfinske historien i Norge, i del 2 av MUSEUMs reportasjeserie om skogfinnenes utvandring fra Finland.

    - Rent teknisk, hvis vi snakker slektsforskning, er jeg litt mer finsk enn norsk, sier Raaberg. I 20 år har han spilt den skogfinske innvandreren Steffen Mullika i "Spillet om innvandrerne" på Finnetunet under Finnskogdagene. - Jeg spiller en av mine egne forfedre, for Steffen var en av de aller første av de 431 familiene som innvandret til Finnskogene på 1600-tallet. Og jeg er i familie med 24 av dem, sier Raaberg.
    I MUSEUM forteller også Raaberg om hvordan den finsk-svenske språkforskeren Carl Axel Gottlund tegnet et nytt kart over "Westra Finnskogen" i 1823. - Det ble nesten opprør her den gangen, sier Raaberg, som forteller om hvordan et folkemøte forlangte at det skulle opprettes et nytt herred, med områder på begge sider av grensen, for å ta vare på den finske kulturen. - Men det falt ikke i god jord hos de høye herrer hos kongen i Stockholm, sier Raaberg.

    Skogfinnene i Norge fikk status som egen, nasjonal minoritet i Norge i 1998. - Skogfinnene må ikke forveksles med den kvenske innvandringen til Finnmark, sier Raaberg. - Det er to forskjellige historier, to forskjellige, nasjonale minoriteter og to forskjellige kulturer. Selv om begge kommer fra Finland. I MUSEUM forklarer også Raaberg hva svedjebruk går ut på og hva en røykstue er. Raaberg forteller også litt om skogfinske, magiske symboler. Vi får også noen eksempler på skogfinsk, muntlig historie fra NRKs historiske arkiv. Sendt første gang i februar 2015. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:19

    Slaget i Hafrsfjord

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Hafrsfjord har liksom blitt skjøvet litt i bakgrunnen av Stiklestad og Olav den hellige som startpunktet for Norges moderne historie. Men uten Hafrsfjord ikke noe Stiklestad, sier Torgrim Titlestad. Det er Harald Hårfagre som starter rikssamlingen i Norge og det er Hafrsfjord som er Norges fødestue, sier professor Torgrim Titlestad.
    I MUSEUM forteller historiker Titlestad om de nye marinarkeologiske undersøkelsene som "Foreningen funn i Hafrsfjord" driver. Vi får også høre om hvordan Titlestad ser på både forhistorien til slaget og hvordan Harald Hårfagre som enekonge driver en utstrakt utenriks- og alliansepolitikk for å sikre rikssamlingen.
    - Jeg er sikker på at Harald Hårfagre valgte seg Hafrsfjord som sted for slaget fordi dette var en av de viktigste "sjøborgene" i hele Sør-Norge. Kontroll her gir kontroll over de viktigste handelsveiene og var et glimrende utgangspunkt for herjinger vestover, sier Titlestad.
    Også årstallet 872 var strategisk valgt, siden mange av Hårfagres fiender var med den store danske hæren som herjet i England på denne tiden. Det som sto på spill var en helt ny samfunnsorden i det norrøne Norge, sier Titlestad. Det gamle tingsystemet som hadde eksistert i forskjellige former siden Kristi fødsel ble nå skjøvet til side og erstattet med enekongedømme og monarki. – Det var som en revolusjon, sier Titlestad, som også forteller om hvordan det gikk etter slaget. – Kanskje finnes det belegg i en 1700-tallskilde for å si at Harald Hårfagre ble senil på sine gamle dager. Han ble over 80 år gammel og da han døde falt hans rike gradvis fra hverandre. En av sønnene, Eirik Blødøks, ble visekonge i York og Håkon den gode kom hjem fra England og gjeninnførte tingsystemet.- Det er verdt å merke seg at Håkon forsøkte å innføre kristendommen, men ble nedstemt på tinget. Det handlet om religionsfrihet, sier Torgrim Titlestad.
    Sendt første gang 25/2 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:09

    Et enestående fengsel

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    "Fengselsloven av 1857" bidro til tidenes satsing på fengsler i Norge. Av de 56 fengslene som ble bygget, er det bare Fredrikshald distriktsfengsel som fortsatt, nær sagt, er i sin opprinnelige tilstand, sier Rolf B. Wegner
    Wegner tør være kjent som tidligere leder av fengselsvesenet i Norge. Han var også politimester i Bodø og Bergen. Wegner vokste opp i Halden.
    Det gamle fengselet som ligger ved torvet i Halden ble fort kort tid siden fredet av Riksantikvaren. Nå arbeider Stiftelsen Halden Fengselsmuseum for å åpne det for allmenheten som et museum.
    Wegner har skrevet en omfattende bok om Fredrikshald distriktsfengsel – en bok som også setteren leseren inn i det skiftet som skjedde i kriminalomsorgen på midten av 1800-tallett. Hvor fengselsstraff ikke lenger skulle være samfunnets hevn overfor forbryteren, men et redskap for å forbedre og forberede forbryteren til et liv utenfor murene.
    "Det var en kvinnecelle i dette fengselet. Og her satt i sin tid tjenestepiken Sofie Johannesdatter – kalt giftmordersken, forteller Wegner.

    Giftmorder

    Sofie Johannesdatter var den siste kvinnen i Norge som ble dømt til døden ved halshogging. Hun ble dømt for å ha tatt livet av tre personer med arsenikk i huset hvor hun arbeidet.
    Før Fredrikshald distriktsfengsel ble bygget var forbryterne plassert på Slaveriet på Fredriksten festning. I nyere tid har Halden fått verdens mest moderne fengsel. Det ligger fortsatt innenfor Haldens kommunegrense, men nærmere E6 enn det fredete Fredrikshald fengsel som nå blir museum.
    Sendt første gang 17/2 2018. Vi møter Jens Bakke, Rolf Ystrøm og Rolf B Wegner. Programleder Jan Henrik Ihlebæk.

  • 00:26:17

    "Søttitallet"

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_halfstar_outline
    add

    1970-tallet, med sitt opprør, motkultur og demonstrasjoner. Soss og frik, Afghanerpels og islender, Fus-Alp jakker og Gateavisa, diskotek og EF-kampen. Naturvern, Alta, samenes rettigheter, Nei til Atomvåpen og nye kjønnsroller. Alt dette var rammen rundt alle de små og store forandringer som skjedde i det Oslo Bymuseum kaller "Det lange søttitallet".
    - Denne tiden påvirket hele tenkesettet vi har dag i dag, sier avdelingsleder Linken Apall-Olsen. Så lenge museet slipper til mange syn, kan vi godt løfte fram og vise historiske temaer som går helt opp til vår tid. Det er på den måten 1970-tallet blir relevant for oss, sier hun.
    Og "langt" er 1970-tallet fordi det oppfattes mer som et begrep enn som et eksakt tiår. Alt som slo ut i full blomst av bevisstgjøring, demonstrasjoner, EF-kampen, kunst som politisk våpen, kvinnefrigjøring og opprør, hadde sine røtter på 1960-tallet. – Ta for eksempel oljenasjonen Norge, den startet riktignok på slutten av 1960-tallet, men det var på 1970-tallet den nye oljeindustrien forandret så mye i Norge, sier Apall-Olsen.

    I MUSEUM hører vi også om interiører i brunt, oransje, beige og furu. Og "seksjon". Museumspedagog Miriam Røssler forteller om hvordan elevene på Hartvig Nissen skole likte å gjenskape 1970-tallets diskotekdanser. – Vi har satt opp diskoteket i en typisk ungdomsklubb, med kurongbord og diskusjonskrok. – Og det utfordrer vi elevene på, sier Miriam Røssler. På 1970-tallet handlet det om "tenke sjæl" og stå for egne meninger.

    Sendt første gang 10/2 2018, programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:19

    Alle tiders musikk

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Gjermund Kolltveit er musikkarkeolog og den eneste i landet. Han er utdannet fiolinist med mange år i Operaorkesteret til Den norske opera og har doktorgrad i arkeologi på europeiske munnharper. Akkurat nå er det lyren han forsker på.
    "Jeg er så heldig å kunne kombinere musikken og arkeologien, i tillegg til at jeg også bygger instrumenter, sier Kolltveit.
    Han har base i sitt hjem på Fjellstrand på Nesodden hvor han nå bygger lyrer etter avtegninger fra utsmykninger på blant annet stavkirker. Lyren kom sent til Norge – på 700-800-tallet, men instrumentet har sin opprinnelse i Mesopotamia for 5000 år siden.
    Kolltveit er med i et internasjonalt nettverk av kolleger som arbeider med musikk og arkeologi.
    "Det er vanskelig å finne klare skiller mellom musikkvitenskap og musikkarkeologi, sier Kolltveit.
    Hva er det eldste musikkinstrumentet vi vet om?
    "For noen år siden ble det funnet instrumenter i sørtyskland som er anslått til å være 40 000 år gamle. Altså på den tiden da neandertalerne var på vei ut og det moderne homo sapiens overtok. Det var blant annet en fløyte laget av et vingebein fra en gåsegribb. Den hadde fingerhull og høyst sannsynlig et instrument. Vi kaller denne tiden for den kreative eksplosjonen, sier Kolltveit
    Einar Selvik er komponist og musiker og frontfigur i musikkprosjektet Wardruna. I flere år har han konsentrert seg om "viking"-musikk. Han bruker de gamle instrumentene lyre, bukkehorn, forskjellige fløyte og bronselur og konserterer verden rundt. Det er bemerkelsesverdig stor interesse for vikingkultur over hele verden, forteller S

  • 00:19:06

    Grenselos Alf Pettersen forteller i 1982

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    I MUSEUMs program "Carl Fredriksens Transport" er det med noen få klipp fra NRKs arkiv hvor grenselos Alf Pettersen forteller om hvordan den illegale flyktningeruten ble organisert. Klippene er fra et program NRK-journalist Olav Vesaas laget i 1982, hvor også flere av flyktningene, en svensk grenseoppsynsmann og Alfs kone Gerd var med. dette programmet ble sendt 27/12 1982.
    I denne ekstra podkasten har MUSEUMs programleder Øyvind Arntsen redigert ut og tilrettelagt de delene av det opprinnelige programmet hvor Alf Pettersen forteller, og som ikke ble brukt i MUSEUMs sending.
    Denne ekstra podkasten blir kun publisert på denne måten, og ikke sendt i radio på vanlig måte.
    Av innholdet kan nevnes at Alf Pettersen snakker om :
    - Det var vanlig å slå ned "hysteriske" flykninger før de ble tatt med på lasteplanet
    - Brann i en lastebil ved Kjeller flystasjon, og tyske soldater fra Luftwaffe hjelper til med å slokke
    - Våpen i bilene og hos hjelperne langs fluktruten
    - Varslingssystemer med kvister og steiner i veien i Indre Østfold

  • 00:26:20

    Carl Fredriksens Transport

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Det norske Holocaust rammet de norske jødene med full kraft høsten 1942. I løpet av oktober og november ble menn, kvinner og barn, gamle og syke, alle jøder som Gestapo og det norske politiet kunne finne, arrestert og drept i dødsleiren Auschwitz.
    Men noen hundre greide å flykte før arrestasjonene, og noen gikk i dekning. Det gjaldt å finne en måte å flykte over til Sverige. Men hvordan ?
    - Til å begynne med var hele den illegale operasjonen "Carl Fredriksens Transport" noe som private satte i gang. Det var ikke organiserte motstandsgrupper som sto bak dette, sier historiker Mats Tangestuen ved Jødisk Museum i Oslo.
    - Jeg tror ikke min far noen gang hadde hatt kontakt med Milorg eller noen annen form for organisert motstandsarbeid, sier Øyvind Syversen Åsheim.
    Det var i Rolf Syversens gartneri menneskesmuglingen startet. En morgen hadde fire av brødrene London gjemt seg bak et av drivhusene, og ba gartner Syversen om hjelp.
    - Far tok kontakt med en radiohandler og noen andre han kjente, og til slutt fikk de skaffet en lastebil og kjørte London-brødrene til svenskegrensa, sier Øyvind Syversen Åsheim.
    I MUSEUM får vi høre hvordan dette ble starten på en av krigens mest vellykkede flyktningeaksjoner, som på bare noen få uker greide å smugle ut rundt 350 jøder og enda flere motstandsfolk som var på rømmen fra Gestapo. – Kanskje så mye som ett tusen mesker ble reddet på denne måten, sier Tangestuen, selv han legger til at tallene kan være noe usikre. Det gikk ofte to transporter hver kveld, med opptil 20 flyktninger på hver bil. Under presenninger på et åpent lasteplan, med knottsekker og annen last som kamuflasje kjørte bilene en rute på nesten fem timer via Gjelleråsen til Rømskog i Østfold.

    I MUSEUM besøker vi stedet der det opprinnelige Syversens gartneri en gang lå. Nå er det for lengst revet, men kunstneren Victor Lind fikk for noen få år siden Oslo kommune med på å lage en minnepark på stedet. – Da jeg kom hit første gang, og visste hva som hadde skjedd her, tenkte jeg med en gang : Dette er et fint sted. Dette vil jeg vise fram til andre.

    I programmet hører vi også arkivklipp med grenselos Alf Pettersen, som var med på de fleste turene, og vi får høre den tragiske historien om hvordan Carl Fredriksens transport ble angitt og Rolf Syversen arrestert og henrettet.

    Og navnet ? – Vi kjørte for kongen, sier tidsvitnene. Og kongen, det var Haakon VII, døpt prins Carl. Og faren het kong Frederik VIII.

    I programmet hører vi også stemmen til grenselos Alf Pettersen fra NRKs arkiv. Se også egen, ekstra podkast med større utdrag fra arkivprogrammet fra 1982.
    Programleder Øyvind Arntsen, sendt første gang på FNs internasjonale Holocaust-dag, lørdag 27.januar 2018.

  • 00:26:19

    Hermann på sokkel

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstar_outlinestar_outline
    add

    Hermann på sokkel
    Teutonerburgerskogen del 2)

    Hele det mektige Romerriket skalv i sine grunnvoller da det umulige skjedde i år 9 etter vår tidsregning. I en mørk og sumpete skog et sted i Nord-Tyskland ble en av romernes mest berømte hærførere og stattholdere lurt inn i et bakhold og slaktet ned sammen med minst 15 tusen av sine soldater. Stattholderen var Publius Quinctillus Varus og germanerne ble ledet av høvdingesønnen Hermann. Romerne kalte ham Arminius, siden han hadde fått sin opplæring i Romerriket.
    Så ydmykende var nederlaget at Varus tok sitt eget liv på slagmarken istedenfor å overgi seg. Han ble likevel halshugd og hodet hans havnet til slutt i Roma til skrekk og advarsel.
    Hermann, derimot, kom på sokkel 1800 år senere, som Tysklands største helt gjennom alle tider. Et 58 meter høyt monument med en temmelig grotesk og krigersk Hermann står med sitt sverd og skjold, brynje og hjelm med ørnefjær og skuler olmt mot Frankrike i et skogområde like utenfor byen Detmold i landsdelen Lippe i Nordrhein-Westfalen.
    I MUSEUM forteller historiker Jon Iddeng om hvordan Hermann før det hadde vært glemt i tusen år og at han aldri greide å forene de germanske folkeslagene.
    - De germanske folkene ønsket rett og slett ikke å bli forent på den måten den autoritære Hermann ville, sier Iddeng.
    På 1500-tallet ble de romerske kildene gjenoppdaget og ikke minst beskrivelsen i Tacitus om Varus-slaget blåste nytt liv i den tyske nasjonalismen. På 1800-tallet slo dette ut i full blomst med Bismarck, keiser Wilhelm I og seieren over Frankrike i 1870.
    - Det er hele den krigerske og nasjonalromantiske holdningen fra den tiden Hermannsdenkmal representerer, sier Arne Brand, stedfortredende leder for Landesverband Lippe.
    - På mange måter er antakelig ikke den tyske stemningen på 1800-tallet særlig annerledes enn den norske nasjonalromantikken før 1905, med vikingemytene og Olav Trygvasson og alt det som da definerte Norge, sier Brand.
    I dag tar myndighetene sterk avstand fra alt som har med nasjonalistisk bruk av monumentene å gjøre. Nå skal Hermann representere fred og enhet, samhold og felles ansvar, sier Brand.
    Sendt første gang lørdag 20/1 2018. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:18

    Slaget i Teutonerburgerskogen - del 1)

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Tre romerske legioner, kanskje så mye som 15 000 fullt utrustede soldater, ble fullstendig utslettet i et blodbad en septemberdag i år 9 et sted i sumpene i Teutonerburgerskogen i Nord-Tyskland. Området er fortsatt preget av skog, torvmyrer og landsbygd og ligger drøye tre timer med bil på Autobahn sydover fra Hamburg.

    Da det skjedde var det et sjokk som rystet hele den kjente verden. Det mektige, romerske verdensimperium ble rystet i sine grunnvoller. Fra da av trakk Romerriket seg tilbake til Rhinen og lot de germanske folkeslagene i dagens Nord-Tyskland, Bøhmen, Tsjekkoslovakia og området rundt Østersjøen og Skandinavia være i fred.

    • Det hadde kanskje skjedd på et tidspunkt uansett, sier historiker Jon Iddeng, som
    sammen med programleder Øyvind Arntsen i MUSEUM besøker landsbyen Karlkriese og "Varusschlacht Museum und Park". – Men det er dette stedet og dette tidspunktet vi har. Det er et historisk sted, et viktig sted i Europas historie, sier Iddeng.
    I MUSEUM får vi høre om Cheruskeren Herman, som romerne kalte Arminius, og hvordan han fikk sin utdannelse og militære trening i Romerriket som et slags gissel. Da han hadde avtjent sin tid i den romerske hæren vendte han tilbake til sitt område i Germania og forsøkte å forene de forskjellige folkeslagene der. – Tanken var at en samlet, germansk geriljahær kunne slå romerne mens deres legioner var på marsj. I et åpent slag kunne ingen slå romerne, sier Iddeng.
    Herman lurer den romerske stattholder i Germania, Publius Quinictilius Varus, til å tro at det er et lite, germansk opprør et sted nord for Teutonerburgerskogen. På vei gjennom sumpområdene der blir den lange marskolonnen på kanskje 5 km med romerske soldater plutselig angrepet i en geriljataktikk og fullstendig utslettet.
    I MUSEUM får vi høre om arkeologiske utgravninger i Karlkriese og vi besøker museet der den berømte romerske jernmasken står utstilt.
    Dette er del 1). I Del 2) går turen videre til Detmold og det enorme minnesmerket Hermandenkmal. Sendt første gang 13/1 2018

  • 00:26:17

    Hellig krig i Norge - del 2)

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    En splint fra Kristi kors, en blodsdråpe fra Jesus. To av verdens mektigste relikvier var å finne i det lille, frittstående kapellet som ble bygget på nordsiden av Nidarosdomen i 1160-årene.
    - Kanskje var dette ment å være starten på et kongelig mausoleum, et monument over det nye korsfarer-dynastiet etter Magnus Erlingsson, sier Øystein Ekroll.
    Kunsthistoriker Margrete Syrstad Andås, som har gjort en omfattende undersøkelse av Kapittelhuset, sier at særlig funnet i 1870 av et barne-skjellet begravd i veggen, tyder på at dette relikvierommet skulle være noe mer enn bare kirkens eget rom.
    - Dette var et eksklusivt rom som bare noen ytterst få hadde adgang til, sier Andås.

    Øystein Ekroll forteller også om de islamsk-inspirerte arkitektur.-detaljene som er funnet i dørbuene. I øvre del av buen, der det ofte kan være skulpturer eller annen utsmykking, er det på begge dørene i Kapittelhuset isteden en spesiell stein-mosaikk. – Det er som et puslespill hvor steinene låser hverandre, sier Ekroll. – Noe slikt finnes ikke noen andre steder i Norden. Men i Jerusalem og i islamsk arkitektur er dette ganske vanlig, sier han.

    I MUSEUM går vi også ned i krypten på sydsiden av Nidarosdomen for å lete etter stedet der Erling Skakke ble begravd etter at han hadde falt i slaget mot kong Sverre på Kalvskinnet bare noen hundre meter fra Nidarosdomen.
    - Det står i Flatøyabok at det opprinnelige gravstedet, som lå rett under takdryppet utenfor kirken, etterhvert kom inn under kirken da den ble utvidet, sier Øystein Ekroll.
    I 1870-årene ble det gjort en utgravning i søndre sideskip som avdekket noen av fundamentene til den tidligere Kristkirken. – Og der fant man en hellekistegrav med skjelettrestene etter en eldre mann. Alt stemmer presis med stedet der lendmann Erling Skakke skulle være begravd. – Men hodeskallen manglet, sier Ekroll.
    Dette er del 2) av programmene om Hellig krig.. Sendt første gang 30/12 2017. Programleder Øyvind Arntsen

  • 00:26:18

    Mirakelhistorier fra Amerika

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Som et ekte julehefte skal det handle om historier større enn livet i denne utgaven av MUSEUMs jule-ekstra. Ordentlige mirakelhistorier fra Amerika , som i tillegg er både sanne og ekte.
    Det starter med historien om Amerikalinjen og den havarerte nordmannen som blir reddet fra fattigdom og alkohol i den "menneskelige ørkenen" Big Sur i Brooklyn. Så møter vi den utfattige ungjenta Jørgine Plassen fra en husmannsplass i Bøverdalen som utvandret barbeint, men slo seg stort opp som leder av Waldorf Astoria i New York. En dag er det hun som sitter på første klasse på vei til hjemlandet og har kronprinsesse Märtha som nær venn.
    I dette magasinprogrammet, hvor alle historiene er fra det norske Amerika, får vi også høre historien om de aller første nordmenn som kom til den nye verden. To hundre år før resten av utvandringen begynte. Da nederlenderne grunnla kolonien Ny-Amsterdam på begynnelsen av 1600-tallet, var det mange nordmenn blant dem.
    Med: Per Kristian Sebakk, Tor Bomann-Larsen, Arvid Møller, Frans-Arne Stylegar Programleder Øyvind Arntsen.

  • 00:26:07

    Steinalderens sjamaner

    Museum - et program om norsk historie starstarstarstarstar
    add

    Kan vi vite noe om hvordan menneskene for 40 000 år siden brukte sin kunst ? Hva vet vi om steinalderens sjamaner eller om Dyrehodestavene som kunne sette villrein i transe ? Hadde det med døden å gjøre. Kan vi bruke ordet religion ?
    I MUSEUM i dag møter vi noen av Norges mest fremtredende arkeologer som forsøker å svare på noen av disse spørsmålene. Vi blir med Einar Østmo til British Museum i London for å se på istids-kunst og høre om det lille elghodet av brent keramikk som ble funnet på en steinalderboplass ved Ytsehede i Østfold i 2001. Vi reiser også til Norges mest fantastiske fortidsminne, "Naturens kollossalmuseum" i Vingen i havgapet i Bremanger. Der møter vi arkeolog Trond Lødøen som forteller om tusenvis av steinkunstfigurer som gir et unikt blikk inn i steinalderens forestillingsverden. Noe av det samme gjør arkeolog Jan Magne Gjerde når han nytolker menneskefigurene på steinalderristningene på Kvaløya utenfor Tromsø. Der hvor man tidligere har sett "dansende" mennesker eller "badmintonspillere", ser Gjerde en og samme sjaman, som ved hjelp av sin runebomme setter seg selv i transe..
    Til slutt i dette magasinprogrammet fra MUSEUM reiser vi til yttersia i Lofoten og blir med forsker Terje Norsted fra NIKU dypt inn i Kolhellaren. Der finner vi ekte hulemalerier fra yngre steinalder. Og motivet : En sjaman som leder sin flokk innover i mørket med en dyrehodestav.
    Dette programmet er satt sammen av deler fra tidligere museumsprogrammer og bundet sammen med nye kommentarer. Med Jon Magne Gjerde, Gerd Stamsø Munch, Jill Cook, Einar Østmo, Trond Lødøen, Terje Norsted. Programleder Øyvind Arntsen .