Episoder
-
Ness med Hadle Rasmus Bjuland: – De unge nå føler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor søker vi rammer.
Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om førsteplassen på KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken.
Han mener det er Høyre og FrP som er KrFs naturlige politiske følgesvenner. Når det gjelder Venstre mener han de står svært langt unna hverandre på en rekke sentrale områder, inkludert verdispørsmål.
– Venstre har "singelpolitikk" og ønsker å legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjøre det mer attraktivt for familier og de som ønsker barn, er Bjulands budskap.
Også når det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han.
Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig.
KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.
– Sakene våre, verdiene våre har med appell nå enn før, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille på lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stått for».
Han mener de unge nå «reagerer på det politisk korrekte» og at mens KrF før fikk kritikk for å være «for konservative» så er det nå «blitt et alternativ».
Som et eksempel trekker han frem kjønnsdebatten, som det for fem år siden var «veldig vanskelig å snakke om» både når det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjønn».
– I dag opplever jeg at det er mye lettere for å KrF å være tydelig på disse spørsmålene, for eksempel å si at det bare finnes to kjønn, sier Bjuland.
Han viser til debatten i Stortinget nå om å innføre et tredje juridisk kjønn og sier det er biologien som må bestemme også det juridiske.
– Det er bare to kjønn, slår KrFU-lederen fast.
Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget på som et «stødig fundament i en urolig tid med krig i Europa».
Og nettopp søken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nå og noe som forklarer høyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, også for krig, og for første gang på lenge er de ikke trygge på at de får det økonomisk bedre enn foreldregenerasjonen.
I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man søker til røttene, det som har virket før.
Familien
Bjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bærebjelke. Det er familien som skal gi den primære støtte og trygghet.
– Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du står ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:
– Men du har en familie rundt deg der flest mulig løsninger skal finnes.
Han er også bekymret for at fødselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar på dette.
– Vår jobb som politikere skal jo ikke være å gjøre det lettere å være single, men å gjøre det mer attraktivt å få bo sammen, stifte familie og få barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».
Når det gjelder unge norske menns relative store støtte til Trump på 47 prosent på en måling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vært av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Lederen for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle (23), er gjest på episode 20 av podcasten Ness.
De siste månedene har Fremskrittspartiet gjort flere knallgode målinger. Hos både VG, TV 2 og Nettavisen er de blitt målt til Norges største parti. Spesielt unge menn driver veksten i oppslutningen, noe som kan sees i sammenheng med et godt skolevalg i 2023 hvor FpU ble nest størst med 19,5 prosent, like bak Unge Høyre som fikk 21,9 prosent.
Blant unge velgere mellom 18 og 29 år har FpU nå 37 prosent oppslutning, påpeker Velle, med henvisning til en måling som nylig ble lagt frem på NRK. På spørsmål om hvorfor ungdommen er blitt så høyreorientert, svarer Velle at ungdommen alltid har vært opposisjonell og at venstresiden nå får kjenne sin besøkstid.
– Samtidig så er nok mange unge veldig lei av en klimabevegelse som har gått litt for langt, og en kjønnsdebatt som har blitt kapret av radikale stemmer, sier ungdomspartilederen.
For mindre enn to uker siden, var det presidentvalg i USA. Simen Velle har tidligere kommet ut og sagt at han foretrekker Kamala Harris over Donald Trump, til tross for at hun befinner seg på den amerikanske venstresiden.
– Hvorfor det? Synes du ikke Trump er litt kul? spør Ness.
– Jeg vil si det slik: Jeg synes det ville vært vanskelig å stemme demokratene i USA, og det handler om politikk. Men jeg ville også hatt det vanskelig med å stemme på Trump, og det handler om person, forklarer Velle.
Han understreker at Trump ikke er Hitler slik man kan få inntrykk av i mediene, men at der likevel er mange problemer med retorikken hans og tidligere atferd.
– En annen ting som bekymrer meg, er det som skjer på abortpolitikken i USA. Jeg er liberal og støtter kvinners rett til å ta abort, og jeg mener det er best om dette blir avgjort nasjonalt, sier Velle.
I likhet med Trump, støtter FpU-lederen en strengere innvandringspolitikk. Han påpeker at vi tidligere har importert vitenskapsfolk og forskere, mens innvandring i dag handler om å importere fattigdom.
– Jeg har ingen problem med å forstå at individer søker seg til et bedre liv i et bedre land. Men det er 100 millioner flyktninger i verden i dag. Da kan vi ikke hjelpe de ved å hente de inn til Norge. Det er ikke bærekraftig.
Velle mener samtidig at innvandring frem til i dag har hatt en netto positiv innflytelse på Norge. Dette er imidlertid en trend som ser ut til å snu, erfarer han.
– Det er bra med kulturell utveksling. Men nå har vi områder i Norge hvor innvandrere ikke lenger er minoriteter. Vi har skoler hvor de nesten kunne undervist på arabisk. Det kan by på utfordringer med integrering, sier Velle.
Han forteller videre at til og med noen innvandrerungdom opplever innvandring som en utfordring. Det er tross alt innvandrere som lever tettest på utfordringene som følger med innvandring, påpeker FpU-lederen.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Manglende episoder?
-
Torbjørn Kjus er sjefsøkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB.
«Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig å øke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som også må være på plass selv om reguleringene slippe opp.
Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for å nå 1,5 graders målet. De siste 15 månedene har temperaturen allerede ligget over målet som skulle gjelde for 2100, mener Kjus.
Han ser videre for seg at subsidiene på elbiler i USA på 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innførte utslippskravene for fossildrevne biler.
Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen på at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier.
Kjus peker på at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror også scenarioene som Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet med er politisk styrt.
– De er ikke prognoser, sier Kjus, men «ønsker» for hvordan nullutslipp kan oppnås innen 2050.
Han viser til at IEA i 2021 «spådde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat.
Siden lobbyistene i Norge for å avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert på feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet må synke for å oppnå nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer.
Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet.
IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer.
Energiwende
I podkasten diskuteres også situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x så mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen.
Vi har også den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen på grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent.
Årsaken er at det ikke blåser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede på 15 prosent og på vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger på ca. 81 prosent.
Når det gjelder batterikapasitet for å ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til å klare Europas behov i mer enn et drøyt minutt, sier Kjus.
Norge
Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan øke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allerede er infrastruktur til å bygge ut.
Men hvis det virkelig skal monne, må det letes i nye områder. Men fra man finner til man kan bygge ut i nye områder kan det gå 8-10 år. Det er lite som tyder på at det vil skje.
Kjus er ikke uenig i Ole Asbjørn Ness sin spådom om at Europa vil fortsett å ha verdens dyreste energi. Kjus peker på at det er de samme politikerne som fortsatt har makt i Europa som har stått bak dagens energi- og klimapolitikk. Han tror en eventuell endring i dette fra at velgerne har fått nok, til nye politikere kommer til, vil ta mange år.
I mellomtiden kjører Europa videre på dagens kurs.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Daværende Finansavisen-journalist Ole Asbjørn Ness slaktet Muhammed Usman Ranas bok «Norsk islam: hvordan elske Norge og Koranen samtidig» da den kom ut på Aschehoug i 2016.
Siden har de sparret mye på X, ikke minst over krigen i Gaza. Der Ness er selverklært Israel-venn er Rana (39) av den oppfatning at det foregår et folkemord fra Israel mot palestinerne i Gaza. Tross alt takket Rana ja til invitasjonen om å komme på podkast hos Ness på iNyheter. Rana mener konservativ islam er noe annet enn bokstavtro islam.
Koranen er Allahs ord, det kommer man ikke bort fra, men ordene må og skal fortolkes inn i den tid de erfares i, mener han og viser til etablert islamsk praksis. Rana mener muslimer i Norge gradvis blir mer tolerante overfor vestlige verdier. Han kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene Abid Raja kommer med i sin siste bok. Rana mener det ikke er store forskjeller på det Raja nå skriver og det Hege Storhaug skrevi boken «Islam, den 11. landeplage» i 2015.
Usman Rana ser paralleller og felles verdier blant kristne og andre «hvite» konservative og deler av den muslimske befolkningen i Vesten. Han indikerer også at islam, slik han mener har skjedd tidligere, kan være med å revitalisere et dekadent, hedonistisk Vesten som ikke får barn nok. Han viser til utviklingen i Italia under Meloni og til Polen og Ungarn som eksempler der tradisjonelle verdier vinner frem.
Den siste halvdelen av samtalen mellom Ness og Rana dreier seg om situasjonen i Midtøsten. Rana mener jødene i sin tid, selv om han anerkjenner at mindre bosettinger av jøder alltid hadde eksistert der, stjal landet fra de arabiske innbyggerne. Han peker på ekstreme krefter i den israelske regjeringen som han mener ønsker å utføre et folkemord i Gaza for å skape et Stor-Israel.
Ness på sin side kritiserer den politiske kulturen blant palestinerne og deres sympatisører og roser Israels demokrati og ytringsfrihet. Han er ikke enig at i Israels krigføring i Gaza kan kalles folkemord. For Ness er antisemittisme dypt forankret og preger også synet på Israel.
Rana mener på sin side at anti-sionisme ikke skal forveksles med antisemittisme, og at høyresiden med dette prøver seg på en form for kanselleringskultur som minner om det som skjer fra woke-aktivister. Rana og Ness er dypt uenige om så vel historiske fakta som situasjonen per i dag. Men diskusjonen er rasjonell og føres sivilisert.
Det er Ness’ lengste podkast så langt. Og de to kunne holdt på mye lenger.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Trump vant over Kamala Harris. I Europa er elitene redde. Men hvorfor? Hva har vi å frykte?
I denne episoden har Ole Asbjørn Ness invitert inn iNyheters redaktør Helge Lurås for å diskutere de sikkerhetspolitiske implikasjonene av at Trump vant. Lurås ser i hovedsak fordeler med det. Selv forkonflikten i Ukraina.
Trump er pragmatisk, han er ikkebundet opp i sosialiserte fiendebilder. Og han forstår at et land trenger grensersamt en økonomi som ikke baserer seg på grønne luftslott. Og hva med påstandene om at Trump er fascist?
– Elitenes frustrasjoner er at Trump snakker direkte til vanlige folk, og har fått deres støtte, sier Lurås, og legger til:
– At Trump vant er en seier for demokratiet, repliserer Ness. Her vil du få høre analyser du normalt sett ikke «utsettes for» i norske medier.
-
Sløseriombudsmannen Are Søberg har nylig feiret 10 års jubileum av hans Facebook-side, hvor han har tiltrukket seg over 100.000 følgere ved å publisere innlegg som stort sett handler om norske politikeres sløsing av skattepenger.
På Ole Asbjørn Ness' podcast sier Søberg at Norge er et land hvor offentlig sektor stadig øker, og hvor utviklingen går i feil retning uansett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som styrer.
– Du kan sammenligne den stadige veksten i statens pengebruk med en buss som konstant akselerer. Se for deg at Jonas Gahr Støre øker farten med 50 kmt, mens Erna Solberg sier "dette er alt for fort", før hun tar over førersetet for så å øke farten med ytterligere 30 kmt, for så å skryte av at hun økte farten mindre enn Støre.
For å finne en løsning på den evige offentlige veksten, spør Ness hva Søberg ville gjort om han fikk styre landet.
– Se for deg at du er statssekretær og du skal kutte 100 milliarder kroner fra offentlig sektor i en regjering med Høyre og FrP. Hvordan ville du gjort det?
– Vel, først kan man jo halvere bistanden ved å kutte 30 milliarder. Alt på havvind kan også kuttes, som blir 60 milliarder gjennom en regjeringsperiode. Vi kan og droppe alt av nye fremtidige absurde prosjekter, sier Søberg.
Ness skyter inn at det i dag brukes 1883 milliarder på folketrygden. Han foreslår at alle budsjettpostene kuttes med 10 prosent, noe som ville frisluppet 190 milliarder kroner.
– Ja, og ikke glem veiprosjektene. Her brukes det også mye. Derfor bør vi unngå å starte nye store prosjekter, legger Søberg til.
Ness og Søberg sier seg enig i at en effektivisering av Norge kunne gjort landet vårt til en "deilig havn" for verdiskapere som jages ut av hjemlandene sine, som for eksempel Tyskland som nå ser en industridød.
Avslutningsvis understreker Ness at det er veldig enkle grep som skal til for å få slutt på trenden med at de som skaper og jobber flytter ut av landet, og innvandrere som koster dyrt strømmer inn til landet.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Ole Asbjørn Ness er oppgitt over at verken Arbeiderpartiet eller Høyre forstår selvmotsigelsene i norsk energipolitikk.
I en fem minutter lang video forklarer han politikernes plan, som Ness mener er et pyramidespill.
Vi skal ha billig kraft, samtidig som vi skal eksportere kraft til Europa. Derfor vil vi produsere mer kraft i Norge, men den skal være grønn og må derfor subsidieres.
– Det blir litt som å si at Norge skal selge gull til en mye lavere pris enn den internasjonale markedsprisen, samtidig som vi skal selge gull til resten av verden, sier Ness i sin «rant», og fortsetter:
– Dette er et pyramidespill. Og når er det et pyramidespill raser sammen? Jo, når du ikke lenger finner en større tulling til å betale for deg. I dette tilfellet er det ikke en norsk pyramide, men en europeisk pyramide.
Ole Asbjørn Ness frykter at dersom vi får regjeringsskifte etter valget neste år, så vil vi få en energiminister fra Høyre som skjønner like lite som energiminister Terje Aasland (Ap).
– Hva er løsningen? Vi får bare håpe at norske politikere jobber veldig tregt, og at det kommer et energipolitisk gjennombrudd i utlandet.
-
iNyheters featureredaktør Ole Asbjørn Ness har sett Joe Rogans tre timer lange intervju med Donald Trump, og sitter igjen med å føle seg imponert over den republikanske presidentkandidaten.
Ness har hentet inn tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise for å få svar på spørsmål om amerikansk politikk og Donald Trump som kandidat.
Tirsdag er det bare en uke igjen til valget 5. november.
Riise sier at de nå ser ut til å være et myntkast om Donald Trump eller motkandidaten Kamala Harris kommer til å vinne valget.
– Amerikanerne har bestemt seg. Nå handler det bare om hvem av kandidatene som får flest av sine støttespillere ut av huset for å stemme på valgdagen, sier han.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Det befinner seg rundt 1500 jøder i Norge. De tilhører en av de minste minoritetene i Norge. Blant dem, er podcasteren Henrik Beckheim. Han er gjest på podcasten Ness, hvor han forteller om hvordan det er å være jøde i Norge etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor.
Etter drøyt et år med krig i Midtøsten som følge av 7. oktober, kjemper den jødiske staten Israel på flere fronter mot islamistiske terrorgrupper og ayatollaene i Iran.
I Norge, har antisemittiske holdninger blitt mer utbredt, spesielt blant muslimer.
Henrik Beckheim opplever selv at det er blitt vanskeligere å snakke om konflikten i Midtøsten.
– Jeg har mistet både venner og relasjoner med familie. Jeg har også fått trusler og hatefulle meldinger. "Jeg skulle ønske Hitler hadde fullført jobben," er et eksempel. Så det kan være ensomt å støtte Israels forsvarskrig, sier han.
Podcasteren håper relasjonen mellom Norge og Israel blir bedre fremover, og at vi kan få en høyreorientert regjering etter valget med politikere som er mer tydelig på at antisemittisme ikke hører hjemme i Norge.
Henrik Beckheim har sin egen podcast som kan sees på YouTube, hvor han har drøyt 4000 abonnenter. Han dekker samfunn, politikk, kultur, vitenskap og mer.
-
Ole Asbjørn Ness og Minerva-redaktør Nils August Andresen (45) setter seg ned for å diskutere konflikten i Midtøsten, etter at de to klinsjet i et kommentarfelt på Facebook på bakgrunn av et meningsinnlegg fra Andresen hvor han skriver at det er blitt vanskeligere å støtte Israels krigføring mot Hamas.Andresen sympatiserer med israelernes bekymringer for egen sikkerhet, men har vansker med å støtte Israel fordi han ikke ser at landet har noen langsiktig strategi for de palestinske områdene.– Det er ikke slik at alt Israel gjør er galt, men vi trenger å se en strategi. Det kan godt hende at det kommer, men det gjenstår å se, sier Minerva-redaktøren.Ness svarer med at han tror det ligger en strategi til grunn fra israelsk side, men at det kan være at Norge rett og slett bare ikke liker den.Finnes det noen samarbeidspartnere for Israel å finne fred med?Hvilke geografiske områder er det partene krever rett til, og hvorfor?Er Israel-venner litt for begeistret over angrep i Gaza og Libanon?Hva er Benjamin Netanyahus strategi, og rettferdiggjør den 50.000 tapte menneskeliv?Hvilken rolle har Iran i konflikten?Dette er noen av spørsmålene som tas opp i podcasten.
Andresen er en økonomisk historiker som har vært ansvarlig redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva siden 2009. Han er utdannet økonomisk historiker fra Universitetet i Oslo og London School of Economics. Han har også gått Forsvarets russiskkurs, ifølge Wikipedia.
-
Boken «Partiet» er knallbra, sier Ole Asbjørn Ness, iNyheters featureredaktør. Den viser to motstridende historier. Den første historien er historien om Arbeiderpartiets fall fra et folkeparti til å snart å ha blitt som alle andre partier, et sted under 20 prosent oppslutning, og med Jonas Gahr Støre som en meget upopulær statsminister. Men den forteller også en historien om en famlende, flinkis som blir gitt partiledervervet nærmest i gave fra Jens Stoltenberg, men som mens oppslutningen raser, fester grepet om partiet og får full kontroll.
Vingle-Jonas og tåkefyrsten blir til Machiavelli-Jonas.
I boken er det tre svært oppsiktsvekkende nyheter som har forstyrret i mediestøyen.
For det første så var Trond Giskes fall mer maktkamp, og mindre #Metoo enn det som ble fremstilt i mediene. Den første som tok affære mot ham var hans rival Hadia Tajik. og Jonas Gahr Støre omtalte de første varslene som oppdiktede.
For det andre så tok Raymond Johansen, den gang byrådsleder, nå sjef for Norsk Folkehjelp, initiativ til å velte Jonas Gahr Støre som partileder et drøyt halvår før valget i 2021. Kuppforsøket ble slått ned, ikke minst siden fagbevegelsen fryktet at det kunne ende med Hadia Tadjik som leder.
For det tredje så viser boken at Støre er blitt en erfaren maktspiller. Han kvitter seg med selv nære allierte når han finner det opportunt, Anniken Huitfeldt er et eksempel, og nå er han suveren som leder, inntil Arbeiderpartiet går på et valgnederlag i 2025.
-
Det norske markedet fremstår som et dårlig sted å drive næringsvirksomhet når man ser på regjeringens statsbudsjett for neste år. Det er inntrykket investorene sitter igjen med, ifølge Elisabeth Holvik, økonom i Sparebank 1.
Holvik er gjest i ellevte episode av podcasten Ness. Hun forteller at formuesskatten og exit-skatten spesielt skaper dystre fremtidsutsikter for verdiskapere i Norge.
Ness og Holvik reagerer på at regjeringen ikke tar kapitalflukten ut av Norge på alvor, etter at flere titalls rike nordmenn og verdiskapere har flyttet ut de siste årene. Mange av dem til Sveits, og flere viser direkte til skattepolitikken i Norge.
Sparebank 1-økonomen sier statsbudsjettet bekrefter frykten for en "hollandsk syke" i Norge. Dette er et begrep som beskriver avindustrialisering som følge av eksport av naturressurser.
– Norge, i motsetning til USA og Kina, er ikke gode på langsiktig strategi. Vi mangler kompetanse innenfor en rekke felt, men dette blir ikke fulgt opp i statsbudsjettene. Det er lite strategisk som skjer i forbindelse med de utfordringene vi vet kommer, sier Holvik i podcasten.
Hun mener dette skaper rammer for næringslivet som investorer ikke kan stole på.
-
Nettbutikken Snuslageret.no kan bli skvist ut av landet om politikerne får viljen sin. Det kan i verste fall ha en helseskadelig effekt på befolkningen, frykter Markus Lindblad, sjef for selskapet.
På podcasten 'Ness', forteller Lindblad at mange bruker snus som et alternativ til andre nikotinholdige produkter, og at noen takker snusen for at de greide å slutte å røyke.
Derfor stiller han seg kritisk til forslagene om å forby alt nettsalg av røyk og snus. Til tross for at det finnes politikere i alle de norske partiene som støtter nettbutikkenes rett til å eksistere, erfarer Lindblad at de blir motarbeidet av andre politikere som tjener interessene til det han kaller "helsemafiaen" i Folkehelseinstituttet og Folkehelsedirektoratet. De liker nemlig ikke nettleverandører som selger snus til 50-60 kroner boksen, ifølge ham-
– Nå ser vi dessuten at Arbeiderpartiet og helsemafiaen har inngått en uhellig allianse med næringslivsorganisasjonen Virke, som representerer en rekke butikker som ikke liker at vi kan levere billigere og ferskere snus til kundene ved å utfordre deres store profittmarginer.
Lindblad avviser argumentene fra motstanderne om at det er lettere for unge å få tak i snus om de kan handle på nett.
– De yngste bruker ikke netthandel, de bruker dagligvare. Vi aldersverfiserer nemlig alle kundene våre. Og de som handler med oss er de som ikke har noe imot å vente på at snusen kommer i posten. De unge vil gjerne ha snusen sin umiddelbart, og da må de handle i butikk, sier han.
Lindblad reager og på de strenge reglene de nå er pålagt av politikerne som gjør at de ikke får kommunisere med kunder eller gå ut med forskning.
– Vi hadde masse lesere på våre egne nettsider. Dialogen var bra, og kundene våre ville gjerne hjelpe oss og dele sine historier med politikerne. Men vi måtte stenge ned sidene våre. Og det var etter at politikerne tiet oss at de kom med forslaget om å forby salg av snus på nett.
Snusselgeren forteller at produktene deres ofte brukes som et alternativ til røyking, og at snusen på denne måten kan ha en positiv helseeffekt.
– Husk at bare én prosent av unge jenter i Norge røyker. Men nå ser vi at røykingen går opp, forteller Lindblad, som så kobler utviklingen til myndighetene og medienes fokus på hvor ille det er med snus, mens ingen bryr seg om røyking lenger.
– Så i stedet for en nullvisjon på nikotin, burde vi heller satt oss et mål om i minimere helseskadene i befolkningen mest mulig? spør Ole Asbjørn Ness.
– Ja, riktig. Vi får kanskje ikke støtte fra Folkehelseinstituttet, men snakker du med de individuelle forskerne, så vil de fortelle om de positive helseeffektene av å ta riskreduserende niktonprodukter, svarer Lindblad.
Han legger til at røyking forkortet livet til annenhver røyker, samtidig som ingen dør av snusing. Lindblad forteller at han selv har hørt fra mange som sier de har droppet røyking, fordi de har kunnet bruke snus som et alternativ.
– Jeg erfarer og at forskerne blir tiet. Så snart de nærmer seg sannheten, blir de nektet å forske, de får ikke delta på seminarer, og de utsettes for et press som påvirker måten de jobber på, sier Lindblad.
Avslutningsvis i podcasten kommer snusselgeren med en oppfordring til sine 300.000 norske kunder om å kontakte politikerne i partiene de stemmer på, dersom de har en historie å fortelle om hvordan snus kan ha positive effekter på samfunnet og enkeltpersoner, også helsemessig.
-
Øystein Sjølie er gjest i niende episode av podcasten Ness. Han er forfatter av «Oljeboka», som ser på hvordan norsk olje og gass verden til et bedre sted.
Høyskolelektoren tar den forhatte norske oljenæringen i forsvar, blant annet ved å påpeke hvordan næringen hindrer sult og fattigdom globalt. Sjølie mener at forsøkene på å redusere norske utslipp vil gå ut over velstanden ikke bare for oss, men også resten av verden.
For 50 år siden var frykten at vi skulle gå tom for olje. Det ble spådd katastrofe fra 2010 på grunn av energimangel hos bøndene. Men i dag er debatten snudd på hodet, og vi spår dommedag på grunn av for mye olje, erfarer Sjølie.
– I verste fall øker temperaturen med rundt tre grader, og det vet vi at vi kan håndtere, sier Ole Asbjørn Ness.
Sjølie sier seg enig, og forteller at han ble nysgjerrig på klimaproblemet da han ikke kunne forstå hvorfor noen få graders varming skal selges som en eksistensiell krise for menneskeheten.
Forfatteren beskriver boken sin som en 350 sider lang optimistisk argumentasjon for hvorfor det er en dårlig idé å avvikle norsk oljevirksomhet, og kan enkelt oppsummeres med at klimamålene verden har satt seg ikke kommer til nås. Skal de nås, må man løse de på en helt annen måte enn man gjør i dag. Uansett er vi avhengig av norske olje- og gassressurser.
-
Energiprisene på vind, sol og kjernekraft er tema i åttende episode av podcasten Ness.
Vi snakker med Jonas Kristiansen Nøland, som er førsteamanuensis i energiomforming ved NTNU og har doktorgrad i teknisk fysikk fra Uppsala Universitet.
Han har markert seg som en forkjemper av kjernekraft i den norske samfunnsdebatten de siste årene. Nøland mener vi skylder det til fremtidige generasjoner å begynne utviklingen av kjernekraft så snart som mulig.
Ness og Nøland ser i denne podcasten på estimat for fremtidige energikostnader. Forskeren reagerer på prognosene som viser at flytende havvind skal bli billigere, og at kjernekraft skal fortsette å være like dyrt.
I 2023 fikk han og en kollega offentlig kritikk av NTNU-rektor Anne Borg, etter at forskerne omtalte en rapport om kjernekraft som et «bestillingsverk».
– De skulle legge kjernekraft dødt, men endte i stedet med å legge flytende havvind dødt, uttalte Nøland på en podcast hvor han diskuterte rapporten med Wolfgang Wee.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.
-
Ole Gjems-Onstad er en norsk jurist som er professor emeritus i skatte- og avgiftsrett ved Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI samt ved Universitetet i Oslo, Queensland University of Technology og Universitetet i Stavanger.
I denne podcasten forteller han om problemer med formuesskatten, omfanget av offentlig sektor i Norge, og hvordan begrepet "nullskatteytere" blir brukt til å fortelle en uærlig historie om norske verdiskapere.
Gjems-Onstad mener ytelsene i Norge er for lukrative, og at velferdsstaten vår ikke er bærekraftig. Han er bekymret over at norske politikere ikke tar skatteflukt på alvor, og reagerer på at Norge ikke har noen store norske selskaper knyttet til industrier utenom naturressurser.
Skal vi klare å legge om kursen og rydde opp i økonomien, må vi først greie å kommunisere den riktige politikken til velgerne. Juristen mener det kan være utfordrende fordi velgerne foretrekker løfter om mer gratis ting, mens det er vanskelig å selge politikk som krever mer innsats og arbeid fra befolkningen.
-
Tonje Gjevjon er gjest i sjette episode av podcasten Ness. Hun er samfunnsdebattant, lesbisk og kritisk til utviklinger de siste årene i LHBT+-bevegelsen.
Hva er en transkvinne? Hvor mange kjønn finnes? Hvordan skal politikere forholde seg til LHBT+-bevegelsen? Det er blant spørsmålane som blir tatt opp i denne samtalen.
-
Martin Thaulow (39) er gjest i femte episode av podcasten Ness.
Han er utdannet lektor og har en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO).
Tidligere i år ble han intervjuet av TV 2 om at han i fjor skrev to masteroppgaver for studenter mot betaling. Han har også gått ut og kritisert antallet «bullshitgrader» som nordmenn i dag utdanner seg til.
Saken vakte stort engasjement i aviser og sosiale medier.
I podcasten kommer Thaulow med tips til foreldre som vil ha smarte barn. Han forteller om hvordan han lager og selger masteroppgaver til andre, hva han tenker om skjermtid for barn, og mer.
-
– Avskaff det degenererte kongehuset, skaff dere lærere som kan noe, et forsvar som kan forsvare dere, og en valgordning som ikke gir dere bare kjedelige, broiler politikere, og få dere litt humor, sier Sanna Sarromaa, Norges mest kjente finne.
Hun er journalist i Minerva, som er i rivende utvikling, men Sarromaa er også lektor i historie. og har en doktorgrad i sosiologi.
Nå gjester hun iNyheters podkast Ness. Der blir hun utfordret til å legge til rette for en finlandifisering av Norge. Sanna Sarromaa er ikke vanskelig å be.
-
Hva skjer blant muslimer i Norge? Hvordan går utviklingen? Det har Olav Elgvin forsket på.
Samfunnsforskeren forteller i tredje episode av podcasten Ness at det pågår en tydelig utvikling blant muslimer i Norge.
Elgvin erfarer at forskningen hans peker mot at muslimene ser ut til å tilpasse seg det norske storsamfunnet, selv om mange av de fortsatt er konservative, spesielt i forbindelse med homofili og likestilling. Pride kan det bli litt mye av, og muslimene ønsker gjerne at barna deres skal bli leger og advokater, men ikke homofile.
Samtidig finnes det en bekymring blant muslimer for at barna skal skli ut av kulturen og miljøet de er oppvokst med, og at sekulariseringen av Norge skal påvirke dem i for stor grad.
Elgvin er utdannet i filosofi og statsvitenskap, med mastergrad i filosofi fra Lunds universitet og mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. Han fokuserer spesielt på temaer knyttet til innvandring, integrering og islam. Han er også fast spaltist i den venstreorienterte avisen Klassekampen.
- Vis mere
