Episoder
-
– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden.
I eit komande prosjekt (Framing Reading Across Mediums, FRAME) skal ho likevel undersøkje leseopplæringa i norskfaget, og det på nye måtar.
– Vi skal bruke fleire typar videokamera for å fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for å få data på så mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt å gjere skjermopptak på dei digitale einingane elevane brukar, også det med lyd. Målet er å få med så mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas.
Ifølgje professoren må lesing og leseopplæring på tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment.
Programleiar er Monica Bjermeland.
-
Hvor kan moderne mennesker komme sammen for å reflektere rundt moralske og politiske spørsmål i dag? I denne episoden børster filosof Feroz Mehmood Shah støv av Immanuel Kants teorier om moral, og viser hvordan en tenker som ble født for 300 år siden er relevant for oss i dag. Han møter scenekunstner Tani Dibasey, som lovprises for sine innovative teaterstykker om rasisme og politikk. Sammen diskuterer de hva filosofi og kunst kan gjøre for å løfte de virkelig store spørsmålene, og hvordan universiteter og teatre kan være arenaer for folk som vil utfordres og tenke sammen.
Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.
-
Manglende episoder?
-
En rekke muligheter for å avdekke og rette opp i feil praktisering av EØS-reglene gikk tapt i årene før NAV-skandalen eksploderte. Årsaker, skyld og ansvar for det som gikk galt er man enda ikke helt enig om, og det debatteres heftig fortsatt.
Flere prosesser er i gang for å dokumentere hendelsene, fordele ansvar, klargjøre jussen og rette opp i feilbehandlede saker. Rettssaker har blitt ført på flere nivåer, også i Høyesterett og i EFTA-domstolen. Utredninger og rapporter er publisert og det forskes intensivt.
I denne episoden møter vi tre gjester fra Universitetet i Oslo. Vi skal forsøke å forstå hva de forteller i lys av forskning, rollene de har og har hatt, og i lys av en ny dom.
Mads Andenæs er professor i juss og privatpraktiserende advokat. Finn Arnesen er også professor i juss og tidligere leder for Senter for Europarett. Han ledet granskingsutvalget som resulterte i NOU’en «Blindsonen». Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap.
Programleder er Jorunn Kanestrøm
(Regjeringsadvokaten er tilbudt å gi tilsvar til påstander som fremlegges i episoden, men har takket nei.)
-
Hvordan møter vi fremtidens behov for elektrisitet i et digitalt og elektrisk samfunn? Energibruken endrer seg, med desentralisert produksjon, økt behov for fleksibilitet og smartere strømnett. Hva kreves av kraftsystemet vårt for å henge med i utviklingen, og hvordan påvirker dette oss som forbrukere?
Sammen med Geir Horn fra UiO og Jun Elin Wiik fra The Norwegian Smartgrid Centre utforsker vi digitale løsninger og utfordringer på veien mot et mer bærekraftig kraftsystem.
Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø.
-
Banker har inntatt en mer tilbaketrukket rolle siden den globale finanskrisen for over et tiår siden. I dag har kapitalforvaltere som Blackstone og BlackRock fått en dominerende rolle i økonomien. Disse kapitalforvalterne eier ikke bare finansielle eiendeler, men også veiene vi kjører på, rørene til drikkevannet vårt, energisystemene for strøm og varme, sykehus, skoler og til og med hjemmene mange av oss bor i – alt dette fyller nå kapitalforvalternes stadig voksende investeringsporteføljer. Som eiere av stadig flere grunnleggende byggesteiner i hverdagen, særlig i urbane områder, former kapitalforvalterne livene til oss alle på inngripende måter.
Gjest i denne episoden er Brett Christophers, professor i samfunnsgeografi ved Uppsala universitet og forfatter av boken " Our Lives in Their Portfolios: Why Asset Managers Own the world" (2023).
Programleder er stipendiat Yngve Solli Heiret ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
This episode is available in English only.
-
Da historiker Øystein Sørensen først forsket på Nasjonal Samling og Vidkun Quisling, ble han anklaget for å legitimere skurkene under 2. verdenskrig. Noen tiår senere er han en av forskerne i Norge med mest kunnskap om krigen. Han har gått i dybden på ekstreme, voldelige ideologier som fascisme og nazisme, skrevet kontrafaktisk historie og fått brev i posten fra Anders Behring Breivik. Med faglig interesse for noen av de mørkeste kapitlene i vår historie, er det kanskje ikke så rart at han også har blitt en ivrig leser av Donald Duck.
Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.
-
Konfliktforsker Tore Wig spør om vi er forberedt på det verste. Et militært angrep på Norge.
Programleder er Arild Blomkvist
-
Kunstig intelligens (KI) blir stadig dyktigere til å registrere og tolke følelser. Hvilke konsekvenser kan det få når en intelligent app eller robot med manipulerende evner leser følelsene våre, tar rollen som omsorgsarbeider eller tilbyr seg å være kjæreste eller terapeut? Slike KI-verktøy nøyer seg jo ikke med å bare lese følelser, de bruker dataene også. Og det gjør også selskapene bak.
Dette er et tema som er vitenskapelig interessant innen flere fagfelt, deriblant innen jus og filosofi. I denne episoden møter du jurist og forsker Mona Naomi Lintvedt fra Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og professor i filosofi ved Universitetet i Agder Einar Duenger Bøhn.
Programleder er Jorunn Kanestrøm.
Lydklippet som brukes i episoden er hentet fra Obscure Nerd VR på Youtube.
-
Konfliktforsker Tore Wig tar for seg USA-valg og Trump 2.0. Blir det mer krig med autoritære regimer, og hvordan straffer vi autoritære politikere?
Programleder er Arild Blomkvist.
-
Når utenlandske sykehusleger møter opp på sin nye jobb i Utkant-Norge, er det ikke sikkert de forstår hva verken pasienter eller kollegaer sier. Ny forskning fra UiO viser at polske leger som kommer til Norge ikke er forberedt på det store mangfoldet av dialekter, eller på at kollegaer snakker svensk og dansk. Hva er det som er så vanskelig med norske dialekter? Hvorfor er kommunikasjon mellom lege og pasient så viktig – og så vanskelig? Og hva gjør vi for å forstå hverandre?
Gjester er språkforsker Magdalena Solarek-Gliniewicz og Pål Gulbrandsen, professor i medisin.
Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.
-
Professor Knut Dahl-Jørgensen er en av Norges fremste forskere på diabetes type 1. Han har forsket på virus som en årsak til diabetes type 1 i over 20 år, og i fjor hadde gruppen hans et stort gjennombrudd i forskningen. Hvordan er det å bli omtalt som en av heltene innen diabetesforskning i Europa? Og nå som han er blitt professor emeritus, har han ingen planer om å gi seg?
Programleder er Julie Nybakk Kvaal
-
Hvem blir USAs neste president? Donald Trump eller Kamala Harris? Hva spiller de to ulike kandidatene på i valgkampen? Og hvem prøver de å nå?
Hva står på spill for innbyggerne i USA og alle oss andre ved dette valget? Og hvordan er det mulig at en kandidat som i sin forrige presidentperiode oppfordret til stormingen av Kongressen kan bli gjenvalgt?
For å diskutere disse presserende spørsmålene har vi med oss professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen og professor i psykologi Sigrun Marie Moss.
Programleder er Gro Lien Garbo
-
Mange opplever Norge som et land, der de fleste har like muligheter. Men klasseforskjellene er økende, viser ny forskning.
- Vi ser økende forskjeller i inntekt og formue, i makt og innflytelse, livsstil, politisk deltakelse, utdanningsmuligheter, helse og hvor vi bor, sier Magne Flemmen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
- Min opplevelse etter å ha bodd i Oslo hele livet er at det er en enorm avstand mellom øst og vest, sier Raymond Johansen. Han er generalsekretær i Nors Folkehjelp, tidligere byrådsleder i Oslo og mangeårig Arbeiderpartipolitiker.
Begge mener at tiden er overmoden for å snakke om klasse.
Programleder er Gro Lien Garbo
-
Helsedirektoratet har revidert kostrådene. I denne episoden spør vi blant annet om hvorfor vi trenger råd om hva vi bør spise og drikke, og hva som egentlig er nytt?
Gjester er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Stine Ulven, og samfunnsøkonom og spesialrådgiver i Helsedirektoratet, Kjartan Sælensminde.
Programleder er Anne Wennberg
-
Du har sikkert hørt om lystgass, men visste du at den både kan hjelpe mot angst hos tannlegen og samtidig være et potensielt farlig rusmiddel? Hvordan kan den samme gassen virke på så forskjellige måter? Hva er lystgass? Hvordan brukes lystgassen i medisinsk behandling og hva er det som er farlig med lystgass?
I denne episoden kan du høre Erik Sveberg Dietrichs, professor og legespesialist i klinisk farmakologi ved institutt for oral biologi, og Anne Rønneberg, førsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi fortelle om både fordelene og ulempene ved bruk av lystgass.
Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng
-
De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak.
- Dette er uholdbart, fastslår professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrådgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.
De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.
Programleder er Gro Lien Garbo
-
I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende synet på byen.
Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser?
Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "På sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens Oslo og London.
Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
-
Hva kan barnehager med høy kvalitet gjøre for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier? Og hvordan påvirker økende forskjeller mellom rik og fattig barna våre, selv i velstående land som Norge og USA.
Dette diskuterer psykologene Eric Dearing fra Boston College og Henrik Daae Zachrisson fra Universitetet i Oslo i denne episoden som er på engelsk.
Programleder er Monica Bjermeland.
-
Vil vi egentlig leve evig? Jo eldre vi blir, desto mer kreft blir det i befolkningen, og bedre kreftbehandling fører til flere tilfeller, fordi vi blir så gamle.
Professor Jarle Breivik er opptatt av å se kreft i et større perspektiv, ikke bare som en trussel vi skal føre krig mot med slagord som «fuck cancer».
Programleder er Anne Wennberg
-
- Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag. Vi må kjempe for det, sier æresdoktor ved Universitetet i Oslo Sjur Bergan.
Bergan er tidligere leder at utdanningsavdelingen i Europarådet. Hør ham fortelle om kårene for akademisk frihet i Europa og Norge, i samtale med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO.
Programleder er Jorunn Kanestrøm.
- Vis mere
