Episodes
-
I en dagens episode av podkasten Ness advarer professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole om en ny æra preget av supermaktsrivalisering mellom USA og Kina. Han mener Kina sannsynligvis vil forsøke å innlemme Taiwan før 2032.
Dette er tråd med president Xi Jinpings tidsfrist, og at dette kan utløse en konvensjonell konflikt i Øst-Asia. Tunsjø understreker at denne rivaliseringen skiller seg markant fra den kalde krigen, og at Norge må forholde seg til en ny geopolitisk normal.
Tunsjø peker på at Kinas økonomiske, militære og teknologiske fremgang har gjort landet til en reell utfordrer til USA, noe som markerer en ny epoke. I motsetning til den kalde krigens ideologiske kamp mellom USA og Sovjetunionen, er dagens rivalisering mindre preget av proxykriger og ideologisk ekspansjon.
I stedet er Øst-Asia, spesielt Taiwan og Sør-Kina-havet, blitt det geopolitiske episenteret. «Under den kalde krigen møttes USA og Sovjetunionen i Europa, men nå møtes USA og Kina til havs. Dette gjør situasjonen mer ustabil,» sier Tunsjø.
Han fremhever at Kinas fokus på regionale ambisjoner, som å gjenvinne Taiwan, driver spenningen. Xi Jinping, som sannsynligvis vil søke en ny periode i 2027, ønsker å gå inn i historien som lederen som gjenforente Kina. Samtidig står Kina overfor demografiske utfordringer og en mulig handelskrig med USA, noe som kan redusere de økonomiske konsekvensene av en konflikt.
Tunsjø advarer om at Kinas økende militære kapasitet, særlig i marinen, gradvis tipper maktbalansen i deres favør. «Kina bygger verdens største marine, og om få år kan de føle seg trygge på å vinne en krig over Taiwan,» sier han.
I motsetning til den kalde krigens atomtrussel, mener Tunsjø at risikoen for en konvensjonell konflikt er høyere i dag, spesielt i Taiwanstredet. Han påpeker at USA står overfor en strategisk utfordring: å forsvare Taiwan nær Kinas kyst er kostbart, og en mulig tilbaketrekning kan svekke troverdigheten overfor allierte som Japan og Sør-Korea. Han trekker også paralleller til USAs historiske tilbaketrekninger i Asia, som i Vietnam, og stiller spørsmål ved om president Donald Trump vil prioritere Taiwan eller lene seg mot isolasjonisme.
For Norge innebærer denne nye æra en nødvendig tilpasning. Som NATO-medlem og nabo til Russland, som har et strategisk partnerskap med Kina, må Norge navigere i et komplekst sikkerhetslandskap. Tunsjø understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ettersom USA i økende grad fokuserer på Øst-Asia.
«Dette er den nye normalen. Norge kan ikke ignorere at supermaktsrivaliseringen former globale allianser og økonomiske forhold,» sier han.
Tunsjøs analyse, også presentert i hans bok Kampen om verdensmakten, nå tilgjengelig i pocket, er en påminnelse om at verden står ved et veiskille. Mens Xi Jinpings ambisjoner for Taiwan nærmer seg, må Norge og Europa forberede seg på en tid der geopolitiske spenninger og regionale konflikter kan prege internasjonal politikk.
-
Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier Ole Petter Nyhaiug i Opinion
I dagens episode av podkasten Ness deler Ole Petter Nyhaug, partner og fagansvarlig for trendanalyse i Opinion, innsikter om hva som preger nordmenns holdninger og bekymringer. Med flere tiår bak seg som en av Norges fremste eksperter på samfunnstrender, som Opinion måler jevnlig, tegner Nyhaug et bilde av et folk som søker stabilitet, trygghet og autentisitet i en verden preget av krig, uro og økonomisk usikkerhet.
Trygghet som ledestjerne
Nyhaug peker på at nordmenn i økende grad søker det trygge og forutsigbare. – Folk søker det stabile, sier han, og beskriver en bevegelse mot midten, både politisk og i livsstil. – Vi ser en retning mot det mer konservative, ikke bare politisk, men også i en søken etter å ta vare på seg selv, sine nærmeste og økonomien. Denne trenden forsterkes av globale kriser som krigen i Ukraina og uro i Midtøsten, som topper listen over nordmenns bekymringer. – Når folk føler seg truet, fokuserer de på trygghet, forklarer Nyhaug, og legger til at dette påvirker alt fra forbruksvaner til politiske preferanser.
Han trekker frem Arbeiderpartiets slagord «Trygghet for framtiden» som et eksempel på en politisk strategi som treffer tidsånden. – Det treffer ganske blink, sier Nyhaug. Samtidig ser han en taktikk i politikken der partier forsøker å fremstille motstandere som utrygge eller uerfarne for å vinne velgernes tillit.
Mental helse overgår klima blant unge
Mens voksne bekymrer seg for krig og global uro, har unge andre prioriteringer. Nyhaug forklarer at økonomi og helse, særlig mental helse, dominerer deres agenda. – Tidligere var mental helse og klima jevnbyrdige hjertesaker for unge, men nå har mental helse skutt fart og er langt foran, sier han. Denne endringen har blitt forsterket etter pandemien, og Nyhaug peker på en internasjonal trend der unge er stadig mer opptatt av psykisk velvære. Sosiale hjertesaker som kamp mot mobbing og økt inkludering er også høyt verdsatt.
Konservativ bølge og søken etter autentisitet
En tydelig trend Nyhaug identifiserer er en konservativ bølge, særlig blant unge menn, men også i befolkningen generelt. Dette handler ikke bare om partivalg, men om en søken etter realistiske og pragmatiske løsninger. – Folk søker det kjente og trygge, og det finner de ofte hos etablerte styringspartier som Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, sier han. Han avviser imidlertid at det er en tydelig religiøs oppvåkning blant unge, til tross for enkelte medieoppslag om dette.
Samtidig ser Nyhaug en økende interesse for autentisitet. Nordmenn vender seg mot tradisjonelle løsninger og verdier, som uprosessert mat, enkle byggeteknikker og nasjonale tradisjoner. – Vi har komplisert oss bort og digitalisert oss bort, sier han, og trekker frem eksempler som japanske brannbeskyttelsesteknikker fra 2000 år tilbake som nå får ny oppmerksomhet. Denne trenden gjenspeiles også i reklamebransjen, der bedrifter går tilbake til å møte kunder ansikt til ansikt for å skape tillit.
Merkevarer trekker seg fra politiske standpunkter
Nyhaug bemerker at merkevarer i økende grad vegrer seg for å ta politiske standpunkter. – Folk ønsker ikke at merkevarer skal være politiske, sier han, og peker på eksemplet med Bud Light, som opplevde et kraftig fall i markedsandel etter et samarbeid med en transinfluencer. Unntak finnes, som Patagonia, der bærekraft er en del av merkevarens kjerne. Men generelt foretrekker forbrukere at bedrifter fokuserer på kvalitet, pris og sosialt engasjement som oppleves nært, som å gi jobber til utsatte grupper.
USA som trussel og valgkamp mot midten
En oppsiktsvekkende observasjon fra Opinions målinger er at bekymring for USAs rolle i verden har skutt til topps på listen over nordmenns bekymringer. – For første gang ser vi at tyngdepunktet i befolkningen heller mot å oppfatte USA som en trussel mot verdensfreden, sier Nyhaug.
-
Missing episodes?
-
I dagens episode av podkasten Ness er Jon Helgheim, førstekandidat for Fremskrittspartiet (Frp) i Buskerud, gjest. Han tar et oppgjør med kriminalitetsutviklingen i Drammen og Norge for øvrig.
Tallene viser en betydelig overrepresentasjon av enkelte innvandrergrupper i ungdomskriminalitet. «Dette er dramatiske tall som krever at vi handler nå,» sa Helgheim, og understreket behovet for en tøffere integreringspolitikk og strengere tiltak mot kriminalitet og mindre innvandring.
SSB-tallene viser blant annet at unge menn fra Somalia i Oslo har over 2 120 siktelser per 1 000 innbyggere i aldersgruppen 15–24 år i perioden 2020–2023 – femten ganger høyere enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
Helgheim mener dette reflekterer et «alvorlig integreringsproblem» og krever en ny tilnærming, inkludert strengere innvandringspolitikk og målrettede tiltak mot høyrisikogrupper.
Podkastvert Ness var imidlertid kritisk til Frp’s historiske arbeid på feltet, spesielt under Siv Jensens tid som finansminister. Ness hevdet at Jensen unnlot å prioritere detaljert statistikk om innvandring og kriminalitet, noe som kunne ha gitt et bedre grunnlag for politiske tiltak tidligere.
«Det var en forsømmelse som har gjort det vanskeligere å ta tak i problemene i tide,» sa Ness, og utfordret Helgheim på hvorfor Frp ikke presset hardere på for slik datainnsamling i regjering.
Helgheim forsvarte Frp’s linje og viste til partiets innsats for å få SSB til å utarbeide mer spesifikke tall, som nå brukes til å belyse utfordringene.
-
Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU har forsket seg frem til at gasskraft gir like lave klimagassutslipp som vindkraft på land, og det blir mye billigere totalt sett.
De er de sjeldne jordartene som kreves til permanent magnetene som benyttes i moderne vindturbiner som spesielt drar utslippene i været.
Emblemsvåg har fått tall fra Kina som viser hva disse er: Og da er ikke vindkraft lenger spesielt klimavennlig.
Forskningen hans får stor oppmerksomhet utenfor Norge. Men i Norge er få interessert. Alt dette fremkommer i dagens episode av podkasten Ness, hvor de også går inn på lagring, hydrogen, ammoniakk, skip og luftfart. Dagens podkast er et must for alle som er interessert i energipolitikk.
Emblemsvåg peker på at vindkraftens avhengighet av værforhold skaper et ustabilt kraftsystem som krever omfattende subsidier for å fungere. Systemkostnadene ikke de såkalt lcoe-kostnadene er de som spiller samfunnsøkonomisk rolle.
Han trekker frem EU, som årlig bruker mellom 80 og 90 milliarder euro på subsidier til fornybar energi. «Systemet er rigget slik at det alltid trenger støtte,» sier han. Når vinden ikke blåser eller solen ikke skinner, faller kraftproduksjonen, og prisene skyter i været. Dette skaper en ond sirkel der høye priser rammer både industri og husholdninger, mens subsidier holder systemet kunstig oppe.
Vindkraft og sol kannibaliserer på seg selv. Når de produserer blir prisene lave eller negative, men når prisene er høye, da kan de ikke produsere.
Lagring som batterier, hydrogen eller ammoniakk er bare å glemme. Det er altfor dyrt og energitapet er altfor høyt, forklarer Emblemsvåg.
Hvis hele Europa skal gjøre som Tyskland, da vil kontinentet bli avindustrialisert.
Emlemsvåg illustrerer poenget med Tyskland, som har satset tungt på sin «Energiewende» – overgangen til fornybar energi. Ifølge Emblemsvåg har Tyskland redusert klimautslippene sine med omtrent 25 % fra 2002 til 2022, men prosessen har nå stagnert.Høye kraftpriser har ført til store problemer for tysk industri, som er landets største strømforbruker. «Tysk industri sliter, og husholdningene lider under høye priser,» forklarer han. Han hevder videre at Tyskland for første gang på flere tiår har blitt nettoimportør av kraft, delvis på grunn av ustabiliteten i fornybarsystemet.
Emblemsvåg argumenterer for at gasskraft, når man regner med hele livsløpet – fra produksjon til drift og avhending – kommer ut som et like klimavennlig alternativ som vindkraft. I motsetning til vindkraft gir gasskraft stabil energiforsyning uten behov for subsidier i samme skala.
«Gasskraft billigere og mer pålitelig, uten å gå på bekostning av kraftproduksjonen,» sier han.
Emblemsvåg mener at det nåværende systemet, som er avhengig av variable fornybare kilder, fører til økonomiske og industrielle utfordringer som kunne vært unngått med en mer balansert energimiks, hvor kjernekraft er med.
For ordens skyld: Ole Asbjørn Ness har arbeidet som rådgiver for Norsk Kjernekraft AS.
-
Kunstneren Tonje Gjevjon snakker med Ness om Tinder-kulturen som minner om sexkjøp, om kjærlighet, og hvordan kjønnsforskjellene er mye større enn vi tror.
Samtalen starter med et direkte spørsmål: «Hvordan er det lesbiske miljøet?» Dette sparker i gang en diskusjon om identitet, kjønnsnormer og endringer i skeive miljøer over tid. Gjevjon, kjent for sine skarpe og ofte kontroversielle perspektiver, gir et innblikk i hva det vil si å være lesbisk i dag, samtidig som hun reflekterer over fortidens lesbemiljø og dets utvikling.
Et av de kontroversielle temaene hun snakker om er unge menn som kommer inn i det homofile miljøet, kan bli misbrukt av eldre menn som misbruker dem. Et tema det homofile miljøet ikke tør snakke om, ifølge henne.
Hun peker på at det en gang fantes et tydelig lesbemiljø i Norge – et fellesskap der lesbiske kvinner møttes, organiserte seg og skapte sine egne rom. Dette miljøet, hevder Gjevjon, har i stor grad forsvunnet.
«Det er ikke lenger et samlet lesbemiljø som det var før. Nå er alt mer fragmentert, og mange av de gamle rommene finnes ikke lenger,» reflekterer hun. Hun knytter dette til bredere samfunnsendringer, der skeive identiteter har blitt mer integrert, men også mer diffuse.
Samtalen glir videre til temaer som sexkjøp og kjønnsforskjeller. Gjevjon trekker paralleller mellom moderne apper for uforpliktende sex og sexkjøp, der menn ofte søker rask tilfredsstillelse uten relasjonelle bånd. Ness undrer om ikke kvinner kan være minst like overfladiske som menn?
«Hvor mye ydmykelse tåler man?» Her kommer hun inn på et kjernepunkt i episoden: Kvinner, mener hun, har høyere toleranse for krenkelser enn menn, som raskt opplever ærestap når de utsettes for offentlig kritikk eller konsekvenser av sine handlinger. «Menn mister ære når de blir tatt for noe, mens kvinner bærer det annerledes,» sier hun, og peker på hvordan samfunnet dømmer kjønnene ulikt.
Episoden, som varer i drøye 44 minutter, er en blanding av personlige refleksjoner og samfunnskritikk.
-
I dagens podkasten Ness deler energidebattant og forfatter Hogne Hongset sin kritiske analyse av hvordan Statnett har bidratt til Norges skyhøye strømpriser.
Med flere tiårs erfaring fra energibransjen tegner Hongset et bilde av en bevisst strategi fra Statnett som har ført til økte priser for forbrukerne.
Hongset, som også er rådgiver i Motvind, forklarer at Statnett, som ble skilt ut fra Statkraft i 1991, gradvis har fått en dominerende rolle i norsk energipolitikk. Ifølge Hongset har selskapet, som har monopol på overføringsnettet, brukt denne posisjonen til å bygge unødvendige utenlandskabler til høyprisområder som Tyskland og England. Disse kablene, hevder han, ble ikke bygget for å sikre forsyningssikkerhet, men for å importere europeiske strømpriser til Norge, noe som har beriket kraftbransjen på bekostning av vanlige forbrukere.
– Statnett har spilt en sentral rolle. De har koblet oss til markeder med høye priser, og resultatet er at vi alle betaler mer, sier Hongset i podkasten.
Han mener politikerne har blitt ført bak lyset av Statnetts kommersielle agenda, og at løsningen ligger i å ta politisk kontroll over krafteksporten. Hongset understreker at Norge har nok kraft, men at systemet må endres for å prioritere nasjonale interesser fremfor kraftbransjens profitt.
Statnett fikk anledning til å høre podkasten og komme med tilsvar, men intet tilsvar kom. Det er forøvrig hjertlig velkomne til å gjeste podkasten Ness eller til en debattNESS med Hogne Hongset.
-
I det nye debattformatet debattNESS entrer AUF-leder Gaute Skjervø og Ole Asbjørn Ness arenaen for et oppgjør om Palestina-konflikten som er mer enn bare ordveksling – det er et parti retorisk sjakk.Med 25 minutter hver til rådighet spiller de ikke for å knuse motstanderen, men for å belyse, utfordre og lære. Her er ingen vinner basert på hvem som roper høyest, men en klok samtale som inviterer både Palestina-tilhengere og Israel-venner til å lytte og reflektere. Skjervø, med sitt engasjement for rettferdighet, løfter frem de humanitære lidelsene i Gaza og understreker at folkeretten er små nasjoners som Norges eneste vern i en kaotisk verden.Han uttrykker frustrasjon over at Ness ikke fullt ut anerkjenner dette prinsippet, men holder tonen saklig. Ness, på sin side, forsvarer Israels rett til selvforsvar som et demokrati og mener Skjervø demoniserer statsminister Benjamin Netanyahu.Han peker på jødehat som en drivkraft bak kritikken av Israel – et trekk i sjakkspillet som krever ettertanke, ikke bare reaksjon.Konfliktens bakteppe er dystert.Hamas’ helsemyndigheter i Gaza hevder at over 50 000 er drept siden oktober 2023, hvorav en tredjedel er barn, og framstiller ofrene som stort sett sivile. IDF kontrer med at over 20 000 av de drepte var Hamas-krigere, og at forholdet mellom sivile og stridende tap er én til én – et resultat av Hamas’ taktikk med å gjemme seg blant sivile i tettbefolkede områder. Disse tallene danner brettet debatten spilles på, og både Skjervø og Ness manøvrerer med presisjon for å forklare sine ståsteder uten å falle i polariseringens felle.Uenighet å bli klok avDebatten, som strekker seg over 52 minutter, er et eksempel på hvordan uenighet kan håndteres med klokskap. Skjervø spør hvordan omfattende bombing kan forsvares når sivile rammes, mens Ness trekker frem Hamas’ bruk av menneskelige skjold som en forklaring på tapene. Ingen av dem tyr til hissige utbrudd; i stedet legger de frem sine brikker – argumenter – med ro og respekt. Skjervø utfordrer Israels strategi, Ness Hamas' ansvar, og resultatet er en samtale man lærer av, ikke bare nikker eller rister på hodet til.For Palestina-tilhengere gir Skjervøs vekt på folkerett og rettferdighet et perspektiv å tygge på. For Israel-venner tilbyr Ness’ forsvar av demokratiske verdier et grunnlag for refleksjon.Dette er ikke en debatt der den som skriver mest vinner, men hvor hver brikke flyttes med omhu. Spenningen ligger i dybden, ikke i volumet. Skjervø og Ness viser at selv i en konflikt som Palestina-Israel kan man spille sjakk i stedet for å velte brettet. Lyst til å lære noe nytt? Lytt til podkasten og bli med på spillet!
-
– Dette er kanskje det smarteste sjakktrekket Trump har gjort på lenge, mener Ness.Donald Trump har nok en gang overrasket verden. Etter å ha presset på med aggressive tollsatser mot nær sagt hele verden – inkludert nære allierte – valgte han plutselig å gjøre helomvending og utsette innføringen for en rekke land. Hvorfor? Hva betyr det? Og hva sier det egentlig om Trumps politiske instinkter?I en fersk podkast diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås utviklingen og konsekvensene – ikke bare for verdensøkonomien, men også for Trumps posisjon som president og strateg.Samtalen mellom Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås er en dypdykk i hvordan politikk, økonomi og strategi spiller sammen i Donald Trumps presidentskap. De snakker om alt fra Ukraina og Kina til Elon Musk og investorlogikk – og byr på både kritikk og forsvar av en av verdens mest kontroversielle politikere.
-
Skal verden lykkes med å nå klimamålene, må hver femte person i verden arbeide med å nå dem.
Dagen før regjeringen legger frem den etterlengtede Klimameldingen i 2025, gjester klimaforsker Asbjørn Torvanger fra CICERO podkasten Ness. I episoden, som ble sluppet denne uken, retter han søkelyset mot Norges klimamål og advarer om at de ikke vil bli nådd uten en omfattende global dugnad.
Torvanger, en anerkjent samfunnsøkonom og stemme innen klimaforskning, trekker frem energieffektivisering, økonomisk omstilling og internasjonalt samarbeid som sentrale utfordringer i klimakampen.
Han understreker at energieffektivisering kan gi betydelige utslippskutt til en relativt lav kostnad sammenlignet med andre tiltak. «Du kan få mange timer med sparing til en veldig lav pris i forhold til det å kutte utslipp i Norge,» sier han i podkasten.
Men han stiller også spørsmålet: «Hva kan samfunnet tåle av rask omstilling for å nå sånne krevende mål?» Han peker på balansen mellom å tilpasse teknologien og industriens aksept, og advarer mot risikoen for at produksjon flyttes til land som Kina og USA med mindre strenge klimakrav. «Da får du utslipp der i stedet, og det reduserer ikke globale utslipp.»
Dessuten understreker han at desto mindre verden lykkes med å nå klimamålene, desto viktigere blir det å lykkes med klimatilpasning hjemme.
Forskeren sammenligner omstillingen som kreves med USAs innsats under andre verdenskrig. «Det snakkes om en innsats på flere prosent av bruttonasjonalprodukt per år frem til 2050. Det er enorme tall – som å legge om økonomien for våpenproduksjon i krigstid.»
Han mener mange undervurderer omfanget av ressursene som må mobiliseres, samtidig som samfunnet skal sikre energiforsyning og styrke industriens konkurranseevne. «Europa ligger etter på innovasjon, og mye produksjon har flyttet til Kina. Det har redusert europeiske utslipp, men økt dem globalt.»
Torvanger argumenterer for at Norge må tenke utover egne grenser. «Å kutte mest mulig i Norge blir ekstremt dyrt og gir mindre igjen for pengene enn internasjonalt samarbeid. Vi har én promille av globale utslipp – selv om vi kutter alt, hjelper det lite hvis resten av verden ikke følger etter.»
Han ser kvotekjøp og samarbeid med fattige land som en «backup-plan» dersom globale kutt uteblir, men advarer: «Uten en robust strategi som får med mer enn 7 % av utslippene, når vi ikke målene.»
Med Klimameldingen rett rundt hjørnet, etterlyser Torvanger en politikk som balanserer nasjonale tiltak med globalt ansvar – ellers risikerer Norge å stå igjen med tomme løfter og et svekket klimaarbeid.
-
Ole Asbjørn Ness, kjent for sin skarpe opptreden i NRK-programmet Debatten med Fredrik Solvang, tar nå steget videre med sitt eget debattkonsept: debattNESS.
Etter å ha skapt overskrifter – og kontrovers – ved å anklage Audun Lysbakken for å stå i en antidemokratisk tradisjon med røtter til Chávez og DDR-finansierte forgjengere, er Ness klar til å revolusjonere debattformatet. Opptredenen hans i Debatten utløste en flom av reaksjoner, med over 600 henvendelser til Kringkastingsrådet, der seere kritiserte alt fra ordskiftet til saklighetsnivået i duellen med Lysbakken.
Nå lover Ness en podkast som setter en ny standard, fri fra det han mener er journalisters manglende kunnskap og konfliktorientering.
I debattNESS tar Ness et oppgjør med det han ser som en tabloid og kunnskapsfattig tilnærming i dagens debattprogrammer.
– Jeg synes at politikere ofte er mye smartere enn journalister, og jeg tror at journalisters fokus på konflikter og oversimplifisering gjør debattene dummere og mindre informative enn de kunne ha vært, sier han.
Ness vil at journalisters begrensede innsikt og hang til å jakte krangler skal ta mindre plass, og gir i stedet politikerne hovedrollen.
– Kanskje de blir mer underholdende med journalister, men jeg tviler egentlig på det også, legger han til.
Det som gjør debattNESS unikt, er det sjakk-inspirerte formatet. Her styrer deltakerne tiden sin selv ved hjelp av en sjakklokke, mens programlederen – Ness – holder seg i bakgrunnen.
– Jeg vil gi rom til substans og la de som faktisk kan noe få snakke, forklarer han.
Reglene er tydelige: Ingen sirkulære argumenter, ingen personangrep og ingen gjentakelser. Dette er et direkte svar på kaoset mange mente oppstod i Debatten, og et forsøk på å løfte debattnivået fra det Ness selv har vært en del av – og fått pepper for.
I første episode av debattNESS møtes Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, til en duell om kjønn, kjøtt og klima – tre temaer som er som bensin på bålet i norsk politikk.
Kjønn vekker alltid sterke følelser, enten det handler om likestilling eller identitet. Kjøtt er en slagmark mellom tradisjon og miljøhensyn, og klima er selve eksistensspørsmålet som får pulsen opp hos både velgere og politikere.
Her møtes MDG, som gjerne vil at vi alle sykler til jobb og spiser tofu, og Senterpartiet, som forsvarer biffen og traktoren med nebb og klør. Det er som å sette en veganer og en bonde i samme rom – med sjakklokke – og si «lykke til!».
Med debattNESS lover Ole Asbjørn Ness en podkast som både utfordrer og engasjerer. Dette er ikke for dem som bare vil ha raske overskrifter eller høylytte krangler – det er for lyttere som ønsker å dykke dypere inn i politikken, uten journalisters filter.
Første episode idag, og allerede nå er det klart at dette kan bli et friskt pust i podkastverdenen – og kanskje en måte for Ness å bevise at han kan løfte debatten etter kritikken fra NRK-seerne.
Tune inn på debattNESS – her er det politikerne som får sjansen til å vise at de faktisk er smartere enn vi tror, i et sjakk-inspirert oppgjør der kunnskap skal trumfe konflikt. Blir det sjakkmatt for kjøttspisingen, eller holder Vedum stand mens Liland teller karbonutslipp? Svaret får du snart!
Sjakk-inspirert debatt med klare reglerFørste episode: Kjønn, kjøtt og klima – en eksplosiv miksEn podkast å glede seg til.
-
I siste episode av Ness får professor Jonas Kristiansen Nøland fra NTNU fritt spillerom til å rive i filler havvind-håpet til naive drømmere som Fornybar Norge og energiminister Terje Aasland. Med sylskarp logikk og en god dose realisme erklærer Nøland at havvind aldri vil bli lønnsomt – og han har tallene til å bevise det.
Nøland trekker frem Wrights lov, som de fleste i Fornybar Norge sikkert må google etter å ha hørt episoden. Teorien sier at kostnader faller når produksjonen øker, men professoren fnyser av tanken på at dette skal redde havvind, og mener svære stålmonstre i stormfullt hav følger ikke solcelle-reglene.
Flytende havvind blir aldri lønnsomt, hevder professor Nøland.
Kostnadene faller litt i starten, så smeller de rett i en betongvegg av logistikk og vedlikehold. Virkeligheten gir rett og slett blaffen i Aaslands grønne visjoner.
Og til energiministeren og hans subsidieglade gjeng er budskapet: Dere kan pøse på med milliarder, men fysikk lar seg ikke bestikke. Dette er et direkte spark til energiminister Terje Aasland, som fortsatt surrer rundt med planer om å gjøre Norge til en havvind-stormakt, og til Fornybar Norge, som later som om alt blir gull hvis vi bare tror hardt nok.
Reaksjonene lar ikke vente på seg – industrien klynker allerede om «manglende tro på innovasjon». Men Nøland står fjellstøtt og har satt fyr på debatten. Hør selv i Ness, hvis du tåler at noen sier det som det er i stedet for å selge deg grønnvasket tull.
-
Christian Anton Smedshaug gjester podkasten Ness og forteller om Kinas makt og Vestens utfordringer.
Smedshaug er kjent som forfatter og daglig leder i Agri Analyse, er gjest i den nyeste episoden av podkasten Ness, der han analyserer geopolitikk og konkurransen med Kina.
Han argumenterer for at verden opplever en ny merkantilisme – en politikk der stater prioriterer nasjonal økonomisk makt gjennom handel og ressurskontroll. Dette stiller USA, Europa og Vesten overfor et kritisk valg: Å møte Kinas strategi eller risikere å miste innflytelse i globale maktforhold.
Et land uten stålproduksjon, kan glemme å styre verden eller seg selv.
I samtalen trekker Smedshaug paralleller til historisk merkantilisme, men understreker hvordan Kina har modernisert konseptet med statlig dirigert økonomi og globale ambisjoner. «Kina sikrer seg råvarer og teknologi mens Vesten har sovet i timen,» sier han. Eksempler som Bidens «Inflation Reduction Act» og EUs grønne industriplan viser at Vesten nå kanskje våkner, men Smedshaug mener responsen må bli mer koordinert for å matche Kinas fremmarsj, og at det hele virker mer som notater enn som en strategi.
Maktforholdene i verden står på spill, ifølge Smedshaug.
Kinas økende dominans i verdikjeder og teknologi kan tippe balansen østover hvis Vesten ikke handler resolutt. «Dette er en kamp om hvem som setter premissene for fremtiden. Økonomisk selvstendighet er blitt et geopolitisk våpen,» påpeker han.
Smedshaugs opptreden i Ness formulerer utfordringen: Vil USA og Europa finne en felles front for å bevare sin posisjon i en verden der økonomisk politikk igjen er maktpolitikk.?
For lyttere er episoden en påminnelse om at dagens geopolitiske spenninger har dype røtter – og store konsekvenser for fremtiden.
-
I dagens rykende ferske episode av podkasten Ness gjester sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, hvor han kommenterte det markante børsfallet som har rystet verdensøkonomien den siste tiden.
Årsaken? Donald Trumps nye, omfattende tariffer, som har sendt sjokkbølger gjennom globale markeder. Men ifølge Andreassen handler dette om langt mer enn bare økonomi – vi lever i en tid der geopolitikk har tatt over styringen.
Andreassen pekte på den eskalerende rivaliseringen mellom USA og Kina som den underliggende driveren for uroen.
– Verden er fanget i et spill der geopolitiske interesser veier tyngre enn økonomiske hensyn, sa han i podkasten.
Spesielt trakk han frem konflikten rundt Taiwan som et brennpunkt. – Dette er ikke bare en handelskrig. Det er en maktkamp som kan bli varm hvis ikke en av partene gir etter – og Taiwan er kjernen i det hele, advarte han.
Sjeføkonomen understreket at en løsning virker fjern så lenge begge stormaktene står steilt på sitt, og at konsekvensene kan bli dramatiske dersom situasjonen eskalerer til militær konflikt.
Børsfallet, som i dag har rammet Oslo Børs etter et dramatisk stup i Asia, er ifølge Andreassen et direkte resultat av denne usikkerheten. – Investorene ser at geopolitikken nå dikterer markedene. Trumps tollsatser er ikke bare økonomisk politikk, de er et våpen i en større strategisk kamp, sa han.
Trumps innenrikspolitiske begrunnelser
Donald Trump har selv fremhevet flere innenrikspolitiske årsaker til de nye tollene, som ble offentliggjort 2. april. Ifølge den amerikanske presidenten er tollsatsene – inkludert 15 prosent mot Norge og 20 prosent mot EU – nødvendige for å beskytte amerikanske arbeidsplasser og styrke nasjonal industri. Han hevder at USA har blitt «utnyttet» av andre lands handelspraksis i årevis, og peker spesielt på Kina og Europa som skyldige i å dumpe billige varer i det amerikanske markedet. Trump argumenterer videre for at tollene vil redusere handelsunderskuddet og gi amerikanske produsenter en sjanse til å konkurrere på rettferdige vilkår. «Dette er en frigjøringsdag for amerikansk økonomi,» erklærte han, og framstilte tollpolitikken som et ledd i hans «America First»-agenda.
Andreassen, på sin side, stiller seg tvilende til hvorvidt disse innenrikspolitiske målene vil oppnås, og advarer om at tollene likevel kan få vidtrekkende globale konsekvenser – både økonomisk og geopolitisk. – Vi står ved et veiskille,» konkluderte han i podkasten, – og det er ikke sikkert økonomien vinner denne runden.»
-
Tidligere FrP-leder Carl I. Hagen gir et tilbakeblikk etter å ha vært femti år i politikken.
-
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit gjester podkasten Ness, og gir et nøkternt og usminket innblikk i folkerettens natur og kompleksitet.
I samtalen avviser hun forestillingen om at folkeretten er en slags internasjonal kardemommelov, slik mange nordmenn ser ut til å tro.
– Folkeretten er en rett av, med og for stater, og den gjenspeiler maktforholdene i verden,»forklarte Hellestveit. – Den er langt fra perfekt, men det er det vi har å jobbe med.
Hellestveit, som er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, understreket at folkeretten ikke er et idealistisk rammeverk for rettferdighet, men et pragmatisk verktøy formet av staters interesser og maktbalanse.
Hun pekte på hvordan dette ofte misforstås i offentlig debatt, hvor mange forventer at folkeretten skal fungere som en universell moralsk rettesnor.
Folkemord i Gaza?
Et av temaene som blir tatt opp i podkasten, er hvorfor Hellestveit konsekvent unngår å konkludere om hvorvidt krigen i Gaza kan klassifiseres som folkemord.
– Som fagperson må jeg forholde meg til det juridiske grunnlaget, og folkemord er et begrep med en svært spesifikk definisjon i folkeretten, sa hun.
– Det krever bevis for intensjon, og uten tilgang til all relevant informasjon – som ofte mangler i en pågående konflikt – er det ikke faglig forsvarlig å trekke en slik konklusjon.
Kanselleringsforsøk: – En frisk bris, ikke en storm
Hellestveit har de siste årene møtt kritikk og anklager om å bagatellisere Israels handlinger i Gaza, og noen har til og med stemplet henne som folkemordfornekter. I podkasten tok hun dette med ro.
– Kanselleringsforsøkene mot meg? Det er en frisk bris, overhodet ikke en storm,» sa hun med et smil. «Jeg lar meg ikke skremme av det. Som forsker og jurist må jeg tåle at folk er uenige, og jeg må stå i mine faglige vurderinger uansett hvor mye det blåser.
Hun pekte på at debatten ofte blir emosjonell og polarisert, særlig når det gjelder Midtøsten-konflikten, men insisterte på at hennes rolle er å analysere, ikke å dømme ut fra følelser.
– Jeg er ikke her for å ta side eller trøste noen. Jeg er her for å forklare hva folkeretten sier – og ikke sier.
Et realistisk blikk på verden
Gjennom samtalen i Ness-podkasten fremsto Hellestveit som en tydelig stemme i en tid preget av sterke meninger og høyt konfliktnivå. Hennes budskap var klart: Folkeretten er et ufullkomment system, men det er det beste verktøyet vi har for å regulere forholdet mellom stater. Og selv om hun ikke lar seg rive med av kanselleringsbølger eller press om å ta stilling, er hun fortsatt opptatt av å bidra til en mer opplyst debatt.
Episoden med Cecilie Hellestveit er tilgjengelig nå på podkastens plattform, og anbefales for alle som ønsker et dypere dykk i folkerettens realiteter – uten filter.
-
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen håper at verden ikke svarer på Trumps tolløkninger, og sier de blir først farlige for Norge hvis verdenshandelen svekkes.
I dagens episode av podkasten Ness tar sjeføkonom Harald Magnus Andreassen fra SpareBank 1 Markets, som tar for seg de økonomiske konsekvensene av Donald Trumps varslede tolløkninger.
– Det store spørsmålet er om at vi nå har fått en ny verdensorden, eller ikke. Er dette slutten på globaliseringen, og starten på en oppsplitting i flere globale handelsblokker?
Trumps tollplaner: En økende trussel
– Jeg håper andre land ikke svarer på Trumps tolløkninger, sier Andreassen. – Hvis de gjør det, risikerer vi en spiral av mottiltak som vil skade alle parter. Han peker på at en global handelskrig kan redusere verdenshandelen betydelig, noe som vil ramme små, åpne økonomier som Norge hardest.
Norge: Skjermet, men sårbart
For Norge er den direkte effekten av Trumps toll foreløpig begrenset. – Umiddelbart er dette ikke veldig farlig for oss,» forklarer Andreassen. – Vi handler relativt lite med USA – kun om lag 6–7 % av eksporten vår går dit. Hvis hele verdenshandelen bremses ned, blir det alvorlig for en økonomi som vår, som er avhengig av eksport av råvarer som olje, gass og fisk.
Kina-USA: En relasjon under press
Trumps tollpolitikk setter også forholdet mellom USA og Kina under ytterligere press. Hør hele Andreassens analyse i dagens podkast.
-
Det er verken idioti eller galskap som ligger bak Trumps økonomiske politikk. Det er et dypt geopolitisk skift, strategiske nødvendigheter og statsfinanser ute av kontroll som er forklaringen.
I dagens episode får Ness besøk av Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, som gir en innsiktsfull og nyansert analyse av Donald Trumps politikk og dens dypere årsaker. Dette er ikke bare enda en podkast om økonomi eller politikk; det er en mulighet til å forstå de strategiske og globale utfordringene som påvirker oss alle.
Trumps politikk: Mer enn bare slagord
Holvik, som også har skrevet en tankevekkende kronikk i Aftenposten, tar oss med bak fasaden på Trumps agenda. Hun forklarer hvordan politikken hans ikke bare er et svar på innenlandske utfordringer i USA, men også en strategisk respons på en verden i endring. Sentralt i analysen hennes er rivaliseringen med Kina – en økonomisk og geopolitisk stormakt som, ifølge Holvik, ikke spiller etter reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette skaper en skjevhet i den globale økonomien som vestlige land, inkludert Europa, må forholde seg til.
USA statsfinanser er dessuten ute av kontroll. Man må ta kraftige grep, eller gå konkurs.
I podkasten understreker hun hvorfor Trump-administrasjonen har prioritert å styrke amerikansk industri og redusere avhengigheten av utenlandsk produksjon. Men dette handler ikke bare om USA. Holvik peker på et presserende behov for at også Europa beholder og utvikler sin egen industri for å stå sterkere i denne globale maktkampen. Det er en wake-up call til oss alle om hvor sårbare vi kan være hvis vi ikke tar grep.
Smarte hoder bak kulissene
En av de mest overraskende og forfriskende perspektivene Holvik bringer til Ness, er hennes observasjon om at det faktisk finnes svært kompetente og smarte mennesker i Trump-administrasjonen. Dette går på tvers av mange forutinntatte holdninger og gir en dypere forståelse av hvorfor politikken har fått gjennomslag. Hun maler et bilde av en administrasjon som, til tross for kontroverser, har en klar strategisk visjon – spesielt når det gjelder å møte Kinas økende dominans.
Denne episoden er et perfekt eksempel på hvorfor Ness skiller seg ut i podkastlandskapet.
Her får du ikke bare overfladiske meninger, men en grundig og faglig fundert diskusjon som knytter sammen økonomi, politikk og geopolitikk på en måte som er både tilgjengelig og engasjerende. Holviks bidrag gir lytterne et unikt innblikk i hvordan beslutninger i Washington og Beijing påvirker alt fra jobber i Europa til prisen på varene vi kjøper.
-
Lahlum og Ness kommenterer de politiske forholdene i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte.
-
Arbeiderpartiets landsmøte begynner 3. april, og som en oppvarming serverer podkasten Ness en gavepakke til alle politisk interessert. En podkast med AUF-leder Gaute Skjervø hvor han forteller hva Ap vil satse på, i forkant av det som blir vårens viktigste politiske møte.
– AUF går for opprustning, klima og Palestina, sier Skjervø.
Skjervø beskriver hvordan AUF nå går inn for en historisk opprustning, noe ungdomspartiet mener er den viktigste saken akkurat nå.
– Det er opprustning som haster mest, og de må vi prioritere det høyest.
-
En utmattelseskrig uten utsikt til noen endelig seier. – Vi må vurdere situasjonen realistisk ikke basert på naivitet, sier militærekspert Geir Hågen Karlsen.
I dag er det tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, nå assosiert partner i pr-byrået Geelmuyden Kiese, og tidligere justisminister Jøran Kallmyr, nå advokat og partner hos Ræder, som gjester podkasten Ness.
De er ikke minst opptatt av hvordan vi tidligere tenkte sør-nord i forsvaret av Norge, så må vi nå tenke vest-øst. I en krigssituasjon hvor Østersjøen blir sperret, kan Norge nord for Trondheim bli veien inn i Nord-Sverige og Finland.
– Vi kan måtte forsyne hele Finland.
Det er blant annet noe av årsaken til at disse nå er igang med å fronte prosjektet Evenes Industrial Seaport. En plan for å gjøre denne havnen strategisk plassert mellom Narvik og Hammerfest til et strategisk knutepunkt.
Geir Hågen Karlsen har ingen tro på at Ukraina vil kunne vinne krigen.
– Det er helt, helt urealistisk at Ukraina vil kunne slå Russland tilbake.
Hør hele analysen om Norge, Russland og Ukraina her.
- Show more
