Episodes
-
I dag skal vi ta en titt pÄ en skikkelse som bor i hodene vÄre og liker Ä stikke hodet fram hver gang vi gjÞr noe galt, eller til og med nÄr vi gjÞr noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vÊrt pÄ filosofifestivalen i KragerÞ med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg stÄr klar i lokalet som heter «LÞkka».
Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om Ăžkonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk Ăžkonom og professor emeritus ved Ăkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant vĂ„re fremste eksperter pĂ„ Ăžkonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i Ăžyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-Ăžkonomi pĂ„ en veldig fengende mĂ„te. Jeg gruet meg litt til Ă„ snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske hĂžyt.
Og mitt tema var altsÄ justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.
Selvkritikk er som den verste baksetesjÄfÞren du noensinne har hatt. Den har alltid noe Ä si om hvordan du kjÞrer livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? NÄ tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? NÄ mÄ du trene dobbelt sÄ hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.
Men hvorfor er vi sÄ harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave Ä dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av Ä sabotere vÄrt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk pÄ proffnivÄ. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!
Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til Ă„ bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som Ă„ ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemĂžllen â ja, det er irriterende, men det kan ogsĂ„ vĂŠre en drivkraft til Ă„ prĂžve hardere.
I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjÞre for Ä temme denne indre kritikeren. Vi skal se pÄ de psykologiske teoriene bak selvkritikk og fÄ noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.
SÄ, gjÞr deg klar til Ä bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta pÄ deg dine beste "nÄ skal jeg vÊre snill mot meg selv"-briller og bli med pÄ filosofi festival i KragerÞ. Jeg skal forsÞke Ä navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. ForhÄpentligvis kommer vi ut pÄ den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du vÊre!
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Skriving som en terapeutisk praksis har vÊrt anerkjent i mange Är for sin evne til Ä hjelpe individer med Ä rydde opp i tanker og fÞlelser. Denne prosessen kan bidra til emosjonell frigjÞring, selvinnsikt og personlig vekst. I denne episoden av SinnSyn skal jeg utforske hvordan denne prosessen fungerer, den psykologiske litteraturen som understÞtter skriving som terapi, hva man bÞr fokusere pÄ nÄr man skriver, og hvordan skriveterapi egentlig fungerer. Velkommen skal du vÊre!
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Missing episodes?
-
Selvhjelpslitteraturen fremhever ofte viktigheten av aktiv og empatisk lytting som en strategi for personlig utvikling og for Ä lÊre fra andre. Denne praksisen kan imidlertid vÊre utfordrende, spesielt nÄr man fÞler at man selv kommer til kort og har et behov for Ä kompensere. à balansere Þnsket om Ä ha rett med Þnsket om Ä opprettholde gode relasjoner er en kompleks dynamikk, og dette dilemmaet er godt belyst i psykologisk litteratur. I dagens episode skal vi undersÞke rÄdet «andre kan lÊre deg noe», som virker ganske selvfÞlgelig og banalt, men kanskje det er mer ambisiÞst enn man skulle tro. Mange er mer opptatt av Ä si noe viktig selv enn Ä hÞre pÄ andre, og derfor kan det hende veldig mange gÄr glipp av hverandre pÄ grunn av en fellesmenneskelige fÞlelse av tilkortkommenhet.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Selvbedrag er en av de mest fascinerende og komplekse aspektene ved menneskelig psykologi. Dette fenomenet innebÊrer at en person lyver for seg selv eller forvrenger virkeligheten for Ä unngÄ ubehagelige sannheter. Selv om det kan virke paradoksalt, er selvbedrag en dypt forankret mekanisme i menneskelig atferd, med betydelige konsekvenser for bÄde individet og samfunnet.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Intuisjon, ofte omtalt som magefÞlelse, har lenge fascinert bÄde forskere og lekfolk. Den umiddelbare, tilsynelatende irrasjonelle opplevelsen av Ä vite noe uten Ä vite hvordan man vet det, har vÊrt et tema for debatt og studier innen psykologi, filosofi og kognitiv vitenskap. Hva er egentlig intuisjon, og hvilken rolle spiller den i vÄre beslutningsprosesser og forstÄelse av verden? Jeg har snakket med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst, om det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det.
Intuisjon og magefÞlelse representerer viktige aspekter av menneskelig kognisjon. De kan gi verdifull innsikt og veiledning, spesielt nÄr de er informert av erfaring og kunnskap. Samtidig er det viktig Ä vÊre bevisst pÄ intuisjonens begrensninger og kombinere den med analytisk tenkning for Ä oppnÄ de beste resultatene. ForstÄelsen av intuisjon gir ikke bare innsikt i hvordan vi tar beslutninger, men ogsÄ i hvordan vi forstÄr oss selv og vÄre relasjoner til andre.
Med den innledningen er jeg klar for Ă„ dykke ned i magefĂžlelsens psykologi samen med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst. Hva er det med det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Innledning
Viljestyrke er en grunnleggende menneskelig egenskap som gjÞr det mulig for oss Ä handle i trÄd med vÄre langsiktige mÄl og verdier, snarere enn Ä gi etter for umiddelbare fristelser eller bekvemmeligheter. I denne episoden vil vi utforske betydningen av viljestyrke, dens psykologiske og filosofiske dimensjoner, og hvordan den kan dyrkes for Ä gjÞre det som er meningsfullt, snarere enn det som er lettest.
Hva er viljestyrke?Viljestyrke kan defineres som evnen til Ä kontrollere impulser og fristelser for Ä oppnÄ langsiktige mÄl. Den er ofte sett pÄ som en begrenset ressurs som kan bli tÞmt gjennom bruk, men ogsÄ styrket over tid med trening. Psykolog Roy Baumeister har vÊrt en pioner i forskningen pÄ viljestyrke, og hans teorier om ego depletion foreslÄr at viljestyrke fungerer som en muskel som kan bli utmattet, men ogsÄ trenes og styrkes.
Og for Ä gjÞre det som er bra for oss pÄ lang sikt, mÄ vi ofte unngÄ en del fristelser og distraksjoner underveis, og nettopp her trenger vi viljestyrke. Hvordan stÄr det til med befolkningens viljestyrke nÄ om dagen? Klarer vi Ä holde fokus over lengre tid, tenke dypt og fÞlge lange resonnementer for Ä bli klokere pÄ lang sikt? Eller bli de fleste av oss stort sett distrahert omtrent 5 ganger i minuttet? Her er det mye Ä snake om og utforske, og med det Þnsker jeg deg velkommen til dagens episode av SinnSyn.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
HĂžr hele kvelden her via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/
Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn
I dag skal vi dykke ned i det store spÞrsmÄlet om rettferdighet - Ordet som fÄr enhver advokat til Ä smile og enhver filosof til Ä rive seg i hÄret. Denne gangen gjÞr jeg det lettbeint og litt flÄsete som en del av underholdningen pÄ filosofifestivalen i KragerÞ.
Jeg sitter i en bar pÄ kveldstid for Ä reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig Ä utfordre konseptet opp mot spÞrsmÄlet om fri vilje.
Hvordan kan vi egentlig bedÞmme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre pÄ om vi har kontroll over vÄre egne handlinger? Det er som Ä prÞve Ä dÞmme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prÞver Ä finne ut hvem som trekker i trÄdene.
I denne episoden skal vi grave dypere i disse spÞrsmÄlene med en spade av naivitet. Klokken nÊrmer seg 20.30 pÄ en lÞrdagskveld i KragerÞ. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal vÊre underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriÞsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i KragerÞ 1. juni 2024.
Avslutning
For deg som hĂžrer dette pĂ„ den Ă„pne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i KragerĂž slutter ikke her. Vi skal nemlig ha Ă„rets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk Ăžkonom og professor emeritus ved Ăkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente Ăžkonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en Ăžkonom er sĂ„ frittalende og tydelig som han. Ăkonomi er noe jeg selv har problemer med Ă„ forstĂ„, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant nĂ„r Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om Ăžkonomi, men vi er pĂ„ hvert vĂ„rt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjĂžlvannet av mitt innlegg som du akkurat hĂžrte. Hvis du vil vĂŠre med oss videre, og hĂžre hvordan jeg og andre filosofer takler Ă„ mĂ„tte forsvare et standpunkt, eller takler Ă„ komme opp til muntlig eksamen pĂ„ en scene foran et stort publikum uten Ă„ vite hva vi skal eksamineres i, sĂ„ kan du fortsette Ă„ hĂžre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altsĂ„ bli med oss videre inn i den filosofiske natten i KragerĂž. HĂ„per du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og pĂ„ gjenhĂžr her pĂ„ den Ă„pne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.
HĂžr hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/
Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Begrepet "ansvar for eget liv" er en sentral idé innen psykologi, selvutvikling og moderne filosofi. Det innebÊrer at individet tar eierskap over sine valg, handlinger og deres konsekvenser. I Norge har Ingvard Wilhelmsen, en kjent psykiater og professor i indremedisin, vÊrt en fremtredende talsperson for dette prinsippet. Hans tilnÊrming kan virke streng og direkte, noe som har skapt bÄde beundring og kritikk. I dagens episode skal vi utforske hvorfor det er viktig Ä ta ansvar for eget liv, og hva denne oppfordringen innebÊrer rent psykologisk sett. Jeg skal ta for meg cirka 10 punkter som reflekterer ansvar for eget liv i en eller annen forstand. Jeg baserer meg pÄ en liste fra en forfatter og psykoterapeut som heter Amy Morin. Hun har nemlig laget en liste pÄ 13 punkter over ting mentalt sterke personer ikke gjÞr. En sÄnn liste kan man lÊre ganske mye av, og jeg hÄper at du ender opp litt klokere om en times tid, hvis du velger Ä hÞrer deg gjennom dagens ansvarsbevisste episode av SinnSyn. Velkommen!
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Grensesetting er en essensiell og livsviktig ferdighet som omhandler evnen til Ä si nei pÄ en tydelig og velbegrunnet mÄte. Det handler om Ä beskytte sin egen psykiske helse, respektere egne behov og verdier, og opprettholde balanserte relasjoner. I dagens episode skal vi utforsker hvorfor grensesetting er viktig, hvorfor det kan vÊre vanskelig Ä si nei, og konsekvensene av bÄde porÞse og for rigide grenser.
Min erfaring er at veldig mye psykisk helse handler om grenseproblematikk. Hvis man har problemer med Ä sette tydelige grenser, kan man invaderes nÄr som helst, noe som avstedkommer en underliggende fÞlelse av angst i nesten alle situasjoner. Ofte er man overarbeidet og stressa, og kanskje har man en tendens til Ä unngÄ enkelte mennesker og situasjoner, rett og slett i frykt for Ä pÄta seg mer enn man kan bÊre, bÄde fysisk og psykisk.
Andre setter sÄ tydelige grenser at de blir helt utilgjengelige for innspill og andre mennesker. Noen bygger en mur rundt seg selv, noe som fÞrer til avstand, isolasjon, ensomhet og en litt annen type angst og uro enn den man finner hos de med uklare grenser.
I denne landskapet er det mange nyanser som er viktig Ă„ utforske, og du er herved invitert til en grensesettende episode av SinnSyn.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sosial sammenligning er en universell menneskelig tendens som har dype rÞtter i vÄr evolusjonÊre historie. IfÞlge sosial sammenligningsteori, fÞrst formulert av Leon Festinger i 1954, sammenligner vi oss selv med andre for Ä evaluere vÄre egne evner, prestasjoner og selvverd. Denne prosessen kan gi oss verdifull innsikt og motivasjon, men kan ogsÄ ha negative konsekvenser nÄr den blir overdreven. Dagens episode skal fokusere mest pÄ overdreven sosial sammenligning, og hvordan det Ä sammenligne seg med menneske man anser er bedre, har mer suksess eller andre fordeler, kan fÞre til en kronisk fÞlelse av Ä komme til kort, vÊre mindre verdig, noe som igjen er driveren i blant annet lavt selvbilde, angst og depresjon. Det neste spÞrsmÄlet er hvordan man eventuelt kan slutte Ä sammenligne seg selv med andre pÄ en mÄte som skaper dÄrlig livskvalitet. Her er det flere tiltak man kan gjÞre, og det jeg fokuserer mest pÄ er hentet fra sÄkalt metakognitiv psykologi. Det handler om Ä tenke pÄ hvordan man tenker. à tenke er en handling, ikke noe som bare skjer pÄ automatikk, og hvis man anerkejner tenkning som en aktiv handling, kan man kanskje velge noe andre tanker enn de som fÞrer oss inn pÄ mentale blindveier. Det hÞres litt for enkelt ut, og jeg vil forsÞke Ä overbevise deg om at det er ganske enkelt, men likevel en ferdighet fÄ mestrer - Ikke fordi det er sÄ vanskelig, men fordi man sjelden trener pÄ det.
Velkommen til en ny episode her pÄ SinnSyn!
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Selvkritikk og selvmedfÞlelse representerer to fundamentalt ulike tilnÊrminger til hvordan vi behandler oss selv under utfordringer og i mÞte med egne feil og mangler. Jordan Petersons andre regel for livet, "Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for Ä hjelpe, (pÄ linje med en god venn)« antyder en nÞdvendighet av Ä tilnÊrme seg seg selv med omsorg og forstÄelse snarere enn strenge krav og selvfordÞmmelse. Dagens episode skal se pÄ konsekvenser av overdreven selvkritikk og fordelene ved Ä anvende en holdning preget av det man kaller for selvmedfÞlelse.
Det Äpenbare er Ä tenke pÄ forholdet vi har til oss selv som en relasjon. Hvis den du deler livet ditt med 24/7 kritiserer deg, ler nÄr du faller, ydmyker deg nÄr du gjÞr en feil og skjeller deg ut ved smÄ uhell, er det ikke sÄ rart at man blir anspent, deprimert og sÄpass usikker at man helst ikke vil gjÞre noe som helst. Motsatt kan en mer vennlig innstilling til oss selv fÞre oss gjennom livet med en god venn ved vÄr side. Vil du leve med en semi-psykopat som kommenterer alt du gjÞr? Eller leve med en god, motiverende, omsorgsfull og stÞttende venn. Det er egentlig spÞrsmÄlet vi stiller i dagens episode, satt helt pÄ spissen, og svaret burde vÊre enkelt. Men selv om de fleste ville valgt Ä omgÄs en god venn fremfor en trakasserende kritiker, er det mange som oppfÞrer seg svÊrt selvkritisk. Hvorfor er det sÄnn?
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I moderne samfunn er spÞrsmÄlet om status og sosiale hierarkier bÄde allment og avgjÞrende, formende for individuelle liv og kollektive strukturer. Likevel liker vi ikke Ä anerkjenne at det foreligger et mer eller mindre skjult hierarki mellom mennesker. Derfor er status og sosiale hierarkier et tabu - Noe vi helst ikke snakker om. Men trolig er mye av vÄr motivasjon forankret i en stadig forhandling om posisjoner og status i det mellommenneskelige landskapet, enten det er hjemme, pÄ jobb, i et klubb eller et politisk parti. Makt, innflytelse, anerkjennesle og respekt er relasjonell kapital de fleste Þnsker seg, enten man innrÞmmer det eller ikke. Dermed vil jeg i dagnes episode forsÞke Ä belyse den sosiale statusens psykologi, og kanskje se pÄ et fenomen som kalles for statusangst - Det kan vÊre frykten for Ä tape verdi av den typen vi hÞster fra andres anseelse. SÄ lenge status er tabubelagt, er det kanskje en del dynamikker her som foregÄr pÄ et subtilt nivÄ, og kanskje utenfor vÄr bevisste oppmerksomhet. Av den grunn mistenker jeg at fokus pÄ de sosiale hierarkiene kan tre nok en mÄte Ä gjÞre det ubevisste bevisst pÄ, og nettopp det er jo en av hovedmÄlsetningene her pÄ SinnSyn. Kanskje er mye av vÄr motivasjon, og mer enn vi liker Ä innrÞmme, forankret i kampen om status? I sÄ fall ka vi forstÄ oss selv i et stÞrre perspektiv ved Ä utforske statusspillene som spiller overalt hvor mennesker flokker seg sammen.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Marcus Aurelius, Romerrikets keiser fra 161 til 180 e.Kr., er kanskje best kjent for sin praksis av stoisk filosofi, dokumentert i hans personlige skrifter som senere ble publisert som "Meditasjonene". Disse notatene tilbyr en sjelden innsikt i tankene til en av de mektigste mennene i antikken, som samtidig sÞkte visdom og indre fred gjennom stoisk tankegang. Hans livsprinsipper tilbyr tidlÞse leksjoner som fortsatt kan veilede oss i jakten pÄ et godt og meningsfullt liv. I dagens episode av SinnSyn skal jeg utforske de stoiske veilederen til et godt liv. Jeg skal ogsÄ se pÄ hvordan smÄ anekdoter, fortellinger og metaforer kanskje kan fungere som viktige veiledere i et komplisert liv. Jeg innleder med Ä snakke om en terapeut som het Milton Erichsen. Hans terapeutiske praksis bestod fÞrst og fremst av Ä fortelle sine pasienter smÄ innsiktsfulle historier som kunne kaste nytt lys over klientens underliggende konflikter. Milton Erichsen mente at metaforer og historier hadde terapeutisk kraft fordi de snakket direkte til det ubevisste. Kan kloke fortellinger og gamle filosofiske rammeverk fungere som hjelpemidler og selvhjelpsverktÞy for moderne mennesker? Det spÞrsmÄlet skal jeg utforske i denne episoden av Sinn Syn. Velkommen skal du vÊre!
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Selvrealisering representerer en grunnstein i humanistisk psykologi, en retning som ser pÄ mennesket som mer enn summen av sine deler eller produkter av sin fortid. Humanister som Abraham Maslow og Carl Rogers fokuserte pÄ menneskets potensial for vekst, behovet for mening, og sÞken etter selvaktualisering. I denne sammenhengen blir Scott Barry Kaufmans bok, "Transcend: The New Science of Self-Actualization", et moderne ekko av disse tidlige humanistiske ideene, og utvider dem med nyere forskning og perspektiver. Dagens episode skal reflektere over hvordan konseptet «selvrealisering», belyst gjennom humanistisk psykologi og Kaufmans arbeid, kan tjene som en veiviser for personlig vekst. Vi skal innom de ulike nivÄene i det klassiske behovshierarkiet, men ogsÄ videre opp i kosmisk bevissthet, hva nÄ det egentlig er for noe. Velkommen skal du vÊre!
Maslows Hierarki av BehovMaslows teori om selvrealisering er kanskje best kjent gjennom hans hierarki av behov, en pyramide som begynner med de mest grunnleggende fysiologiske nÞdvendighetene og bygger opp til toppen av selvrealisering. Maslow hevdet at fÞr et individ kan engasjere seg i selvrealisering, mÄ mer grunnleggende behov som sikkerhet, kjÊrlighet og tilhÞrighet, og anerkjennelse tilfredsstilles. Selvrealisering blir sett pÄ som det hÞyeste uttrykket for menneskelig motivasjon, der en person streber etter Ä realisere sitt fulle potensial og engasjere seg i meningsfulle og selvutvidende aktiviteter.
Kaufmans TransendensScott Barry Kaufman bygger videre pÄ Maslows fundament i sin bok "Transcend". Kaufman foreslÄr en oppdatert modell av behovshierarkiet som inkluderer en ny topp: transendens. I Kaufmans Þyne er selvrealisering ikke sluttmÄlet, men heller et springbrett mot en tilstand av transendens, der individet streber etter Ä bidra til noe stÞrre enn seg selv. Dette skiftet reflekterer en utvikling i humanistisk psykologi som anerkjenner verdien av fellesskap og tilknytning til noe stÞrre, i tillegg til individets interne vekst.
Vekst som MenneskeMaslows og Kaufmans arbeid sammen antyder at vekst som menneske ikke er en lineÊr eller selvsentrert prosess, men snarere en dynamisk utvikling mot Ä forstÄ og transcendere egne grenser til fordel for et stÞrre hele. Dette perspektivet utfordrer oss til Ä se utover oss selv og vÄre umiddelbare behov, og Ä vurdere hvordan vÄre handlinger og streben etter selvaktualisering kan bidra til velferden til samfunnet og menneskeheten som helhet.
Humanistisk Psykologi som VeiviserHumanistisk psykologi, med sitt fokus pÄ menneskets potensial for vekst og behovet for mening, tilbyr et kraftfullt rammeverk for personlig utvikling. Det understreker viktigheten av selvrefleksjon, Êrlighet med seg selv, og en Äpenhet for endring. Ved Ä anerkjenne vÄre iboende styrker og svakheter, kan vi bedre navigere i livets utfordringer og muligheter for vekst.
Implementering i Daglig LivFor Ä vokse som menneske i lys av disse ideene, kan vi begynne med Ä kultivere en dypere selvforstÄelse og bevissthet om vÄre egne behov og Þnsker. Praktisering av mindfulness og selvrefleksjon kan hjelpe oss med Ä identifisere vÄre dypere formÄl og verdier. Videre kan engasjement i kreative og meningsfulle aktiviteter bidra til vÄr fÞlelse av selvrealisering og til slutt lede oss mot transendens.
KonklusjonSelvrealisering, som sett gjennom linsen av humanistisk psykologi og utvidet av Scott Barry Kaufman, tilbyr en rik og flerdimensjonal tilnÊrming til personlig vekst. Ved Ä anerkjenne bÄde vÄrt behov for selvaktualisering og vÄrt potensial for Ä transcendere disse personlige ambisjonene til fordel for et stÞrre fellesskap, tilbyr humanistisk psykologi en veiviser for de som sÞker Ä utvide sin forstÄelse av seg selv og sin plass i verden.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Topografi betyr detaljert beskrivelse av et omrÄde, og nÄr jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en sÄ nyansert og dyp forstÄelse av vÄrt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang pÄ forstÄelse av arketyper, men ogsÄ andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder.
I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved Ä utforske de ulik verdiene, mÄlsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbÞyeligheten i de ulike arketypene, kan vi ogsÄ finne veien til en stÞrre forstÄelse for vÄrt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en stÞrre forstÄelse for vÄre iboende tendenser og atferdsmÞnstre vi mer kliniske verktÞy som personlighetsteste, noe jeg ogsÄ skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!
Arketyper som Speil av SjelenArketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrÄdige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vÄr personlige og kollektive psykologi. NÄr vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med vÄre egne liv, begynner vi Ä avdekke lag av vÄrt ubevisste sinn, Äpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk SpÞr meg ofte om hva de vil si Ä gÄ innover. Hva innebÊrer det Ä utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet pÄ arketyper kan vÊre en god start.
GjÞre det Ubevisste BevisstI trÄd med bÄde Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med Ä bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved Ä presentere en strukturert mÄte Ä forstÄ og arbeide med det ubevisste materialet. Ved Ä reflektere over arketyper som gjenspeiles i vÄre drÞmmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi Ä anerkjenne de underliggende mÞnstrene og dynamikkene som styrer vÄre liv. Dette er fÞrste skritt mot Ä omforme disse kreftene fra Ä vÊre ubevisste drivere til Ä bli bevisste valg.
Selvutvikling gjennom ArketyperSelvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nĂžkkelprosesser:
Identifikasjon: à anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan vÊre i konflikt. Integrering: à arbeide med disse arketyper for Ä forstÄ deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for Ä stÞtte personlig vekst. Transformasjon: à bruke innsiktene fra dette arbeidet for Ä overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sÄr, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv.
KonklusjonArketyper tilbyr et kraftfullt verktÞy for selvforstÄelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved Ä utforske arketyper kan vi begynne Ä avdekke de dypere lagene av vÄrt eget psykologiske landskap, gjÞre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot stÞrre indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i bÄde Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til Ä omfavne kompleksiteten i vÄrt eget indre liv og Ä navigere det med stÞrre innsikt, formÄl og helhet.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Innledning
Dybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt pÄ begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer pÄ Ä utforske det ubevisste sinnet for Ä forstÄ menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersÞker hvordan ubevisste prosesser pÄvirker bevisste tanker, fÞlelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drÞmmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for Ä avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstÄtt via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal ogsÄ inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.
Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for Ä hjelpe individer Ä navigere i livets kompleksitet. Jeg hÄper du blir med pÄ reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i lÞpet av den neste timen. Velkommen skal du vÊre!
AvslutningPetersons tilnÊrming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus pÄ individets indre liv og viktigheten av Ä konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler pÄ Jungs konsept om arketyper og skyggen for Ä forklare hvordan konfrontasjon med vÄre mÞrkere sider kan fÞre til personlig vekst og forstÄelse.
Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi:
StÄ oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et rÄd om Ä mÞte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til Ä ta pÄ seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus pÄ individuasjon og personlig utvikling. Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for Ä hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av Ä anerkjenne og mÞte egne behov og sÄrbarheter, noe dybdepsykologien ser pÄ som essensielt for Ä oppnÄ et balansert og integrert selv. VÊr venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som ogsÄ er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det Ä utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan fÞre til dypere selvforstÄelse og helbredelse. Sammenlign deg selv med den du var i gÄr, ikke med noen andre er i dag - Dette rÄdet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i trÄd med dybdepsykologiens mÄl om individuasjon, eller prosessen med Ä bli et helt og unikt individ.Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for Ä formidle livets lÊresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er pÄvirkningen tydelig i hans forsÞk pÄ Ä veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved Ä tilby et rammeverk forstÄtt gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jeg skal snakke om hvordan vi forstÄr psykiske plager pÄ ulike mÄter i forbindelse med bipolardagen 30. mars. Det er bipolarforeningen i Kristiansand som stÄr for arrangementet og jeg sitter pÄ en scene pÄ biblioteket i Kristiansand sammen med Erlend Waade, leder for den lokale bipolarforeningen samt Pia Beate Pedersen som er journalist og selv har en bipolar diagnose. Vi begynner samtalen med Ä utforske bipolaritet. Hvordan forstÄr vi at noen mennekser gÄr hÞyt opp og lavt ned uten selv Ä ha noe sÊrlig pÄvirkningskraft pÄ denne mentale bevegelsen. Kanskje er dynamikken i den bipolare lidelsen noe de fleste av oss egentlig er kjent med, men ikke pÄ et nivÄ som kvalifiserer for en diagnose.
Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, gÄr vi videre for Ä snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig stÞrre grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod.
I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, stÄr mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for Ä ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et Þkende antall individer om psykiske plager og en fÞlelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige Ärsakene til denne tilstanden og reflekterer over spÞrsmÄlet om moderne menneskers krav til livet er blitt for hÞye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement pÄ biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen.
Materiell Overflod vs. Psykisk VelvĂŠre
I mange deler av verden har det siste Ärhundret medfÞrt enestÄende nivÄer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er mÞtt, men overgÄtt. Dette har fÞrt til en utbredt oppfatning av at vi burde vÊre lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og fÞlelsen av meningslÞshet er pÄ en oppadgÄende kurve.
HĂžye Krav og Sammenligningens Felle
En av de mest slÄende aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig Ä strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men ogsÄ status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig Ä eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjÞnnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange fÞler at de kommer til kort.
Denne konstante jakt etter et uoppnÄelig ideal kan fÞre til Þkt psykisk stress. NÄr individer mÄler sin egen verdi basert pÄ prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mÄl som alltid ligger ett skritt foran.
Psykologiske Effekter av Uendelige Valgmuligheter
Paradokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir stĂžrre frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til Ăžkt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig stĂ„r overfor valg â fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere â kan frykten for Ă„ ta feil valg og angret av hva som kunne ha vĂŠrt, underminere vĂ„r mentale helse.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Narsissister: Mestere i Manipulasjon og Skapere av Vanedannende TraumebÄnd
Narsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven fÞlelse av egenverd, behov for beundring og mangel pÄ empati for andre. Denne egosentrerte oppfÞrselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforstÄelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for Ä bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et sÄkalt "vanedannende traumebÄnd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.
I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mÞrke skoger og tÄkelagte landskaper hvor vi har store problemer med Ä se klart og finne veien videre. Jeg skal se pÄ hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tÄken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre pÄ egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tÄke.
Det er mange Ärsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner Ä tenke klart, og en av Ärsakene kan vÊre at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
Kunsten Ä utnytte andreNarsissister har en iboende evne til Ä oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for Ä oppnÄ makt, kontroll, eller rettferdiggjÞre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mÄl for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for Ä skape avhengighet, men ogsÄ for Ä isolere offeret fra deres vanlige stÞttesystemer, noe som ytterligere Þker deres sÄrbarhet og avhengighet.
TraumebÄndets PsykologiBegrepet "traumebÄnd" refererer til det sterke emosjonelle bÄndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette bÄndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjÊrlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fÞrer til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svÊrt lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i hÄpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i Ä bryte fri fra forholdet.
Hvorfor er det sÄ vanskelig Ä komme seg ut?Det avhengighetsskapende aspektet av traumebÄndet er en kritisk faktor som gjÞr det vanskelig for offeret Ä forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og Þdelagt selvtillit gjÞr det utfordrende Ä bryte bÄndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for Ä overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med Ä gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.
Veien til GjenopprettingGjenopprettingsprosessen etter Ä ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer Ä gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfÞlelse og grenser. Terapeutisk stÞtte er avgjÞrende i denne prosessen, ikke bare for Ä adressere de umiddelbare traumene, men ogsÄ for Ä utforske de underliggende Ärsakene som gjorde at personen ble sÄrbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.
KonklusjonForholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte Þdeleggende. Ved Ä forstÄ mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebÄnd, kan ofre begynne prosessen med Ä bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tÄlmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig Ä komme ut pÄ den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang fÞr.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I et samfunn preget av rask tilfredsstillelse av behov, overflod, og en streben etter konstant komfort, stĂ„r vi overfor unike utfordringer som pĂ„virker vĂ„r psykiske helse. To sentrale verker som dykker dypt inn i disse problemstillingene er "Brain Wash" av David Perlmutter og Austin Perlmutter, samt "The Comfort Crisis" av Michael Easter. Disse bĂžkene gir en omfattende oversikt over hvordan moderne livsstil â karakterisert ved lite motstand og umiddelbar behovstilfredsstillelse, i kombinasjon med mye stress og et hĂžyt (rastlĂžst) tempo â kan ha dyptgĂ„ende negative effekter pĂ„ vĂ„r psykologiske velvĂŠre. Det er tema for dagens episode her pĂ„ SinnSyn.
Vi skroller, shopper, klikker, liker og smÄspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk Ä gjÞr dette igjen. Vi skroller litt mer og fÄr et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. PÄ denne mÄten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belÞnningssystemer overstimuleres. Evnen til Ä tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for Ä nÄ langsiktige mÄl, er oppgaven til prefrontal korteks - Den Þverste delen av hjernen. Men sÄ lenge vi lever et liv hvor fÞlelsessystemene vÄre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til Ä konsentrere seg, mÞte motstand, forholde seg til ubehagelige fÞlelser og sÄ videre blir svekket pÄ bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (fÞlelser) pÄ en mÄte som forstyrrer vÄre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningslÞshet, depresjon, utmattelse, rastlÞshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene pÄ ADHD.
Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for Ä fÄ det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sÞrger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige lÞsninger og stress, gjÞr at vi blir fanget av fÞlelsesladet atferd og gÄr pÄ en slags avhengig automatikk som forringer livet vÄrt dramatisk. Vi er nÞdt til Ä gjenerobre kontakten til korteks, altsÄ evnen til Ä regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vÄrt indre liv og handle i trÄd med verdier og langsiktige mÄl. Det vil Þke vÄr fÞlelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!
Psykologiske konsekvenser av overflod
Overfloden av komfort i vĂ„re liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en Ăžkning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vĂ„r hjerne blir oversvĂžmt av dopamin â et "belĂžnningshormon" â gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan fĂžre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig sĂžker raske, men overfladiske gleder, pĂ„ bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.
Dette dopamin-drevne lÞpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vÄr evne til Ä forfÞlge langsiktige mÄl og reduserer vÄr psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tÄlmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbÞyelige til Ä tÄle ubehag, noe som er avgjÞrende for personlig vekst og utvikling.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Mytologiske fortellinger har fascinert mennesker gjennom alle tider og kulturer, ofte illustrert gjennom tidlÞse fortellinger om helter som overkommer utrolige utfordringer. Joseph Campbell, en prominent skikkelse innen studiet av mytologi, populariserte konseptet om "Heltens Reise" (eller "The Hero's Journey") i sitt verk "The Hero with a Thousand Faces" (1949). Campbell argumenterer for at heltefortellinger fra ulike kulturer deler en grunnleggende struktur, som han deler inn i tre hovedfaser: Avreise, Initiasjon, og Retur. Dette narrative mÞnsteret har ikke bare pÄvirket moderne litteratur og film, men har ogsÄ funnet en plass i dybdepsykologien, spesielt i arbeidet til Carl Jung. I dagens episode skal jeg se pÄ hvordan mennesker med stor grad av komfort, fokus pÄ trygghet og sikkerhet og forventninger om et liv med minst mulig smerte og motgang, kanskje gÄr glipp av den typen dannelsesreiser som illustreres i smÄ og store fortellinger. Kanskje mÄ man ta en viss risiko, bevege seg dit man vegrer seg for Ä gÄ for Ä lÊre noe nytt og utvikle seg. Og ved Ä utvise mot og krigers kraft, ofte pÄ tvers av hensyn til helse, miljÞ og sikkerhet, kan man oppleve mestring og utvikling i mÞte med krise og ukjent terreng. Dette er en episode om Ä komme ut av komfortsonen og se livet sitt i lyset av heltens strabasiÞse ferd gjennom livet.
Jung, Campbell, og Dybdepsykologi
Carl Jung, en sveitsisk psykiater og grunnleggeren av analytisk psykologi, introduserte begrepet arketyper som universelle, arketypiske symboler som finnes i det kollektive ubevisste. Jung mente at forstÄelsen og integreringen av disse arketype-symbolene er essensielt for individets psykiske helbredelse og selvrealisering. Joseph Campbell bygde videre pÄ Jungs teorier ved Ä pÄpeke at heltens reise selv er en arketype, en som speiler individets prosess med selvoppdagelse og transformasjon.
Mytologiens Rolle i Psykoterapi, Selvutvikling, og Selvhjelp
Mytologier tilbyr rike, symbolske fortellinger som kan hjelpe individer Ä forstÄ og navigere deres egne livsutfordringer. I psykoterapi kan elementer av heltens reise brukes til Ä rammesette klientens opplevelser og utfordringer, ved Ä identifisere hvor de befinner seg pÄ sin egen personlige reise. Dette kan hjelpe i Ä gi mening, hÄp og retning i vanskelige livsomstendigheter.
For selvutvikling og selvhjelp, fungerer heltens reise som en mal for personlig vekst. Den oppmuntrer til selvinnsikt ved Ä anerkjenne og konfrontere sine indre demoner (eller skygger, i Jungs terminologi), oppdage sine styrker, og til slutt oppnÄ en dypere forstÄelse av seg selv og sin plass i verden.
Hvorfor Trenger Mennesker Mytologi?
Mytologi tilbyr mer enn bare underholdning; den gir et sprÄk for Ä uttrykke det ubevisste, det som ofte er vanskelig Ä artikulere med vanlig sprÄk. Jung mente at helbredelse ligger i forstÄelsen av symbolene fordi de gir tilgang til det kollektive ubevisste, tilbyr innsikt i vÄre innerste drifter, konflikter, og Þnsker. Mennesker er symbolske vesener som sÞker mening og sammenheng i tilvÊrelsen, og mytologier tilbyr en vei til denne forstÄelsen.
Jung om Helbredelse og Symboler
Jung hevdet at "man ikke blir kurert ved Ä bli erklÊrt frisk, men ved Ä oppleve sykdommen som meningsfull". I denne forstand er arbeidet med symboler i terapi ikke bare Ä dekode eller analysere dem, men Ä erfare dem som levende realiteter som har kraft til Ä pÄvirke psykisk endring. Ved Ä engasjere seg med de symbolske aspektene av deres egne livshistorier, kan individer finne veier til helbredelse og transformasjon.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Bli medlem pÄ vÄrt Mentale Helsestudio.
Last ned SinSyn-appen pÄ www.sinnsyn.no/download/
Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn
FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Show more