Episodit
-
“Det jeg så” er tittelen på den nye boka til Midtøsten-korrespondent i NRK, Yama Wolasmal. Han kommer til oss for å fortelle hva han fortsatt ser. I Gaza-krigen, eskaleringen til Libanon og Iran, arven fra Afghanistan-krigen - og hva Trump nå vil gjøre i Midtøsten. Han forteller også om den journalistiske balansen, norsk medias blindsoner og jakten på sannhet i møte med dem som ikke vil fortelle den.
-
Trumps nye administrasjon tar amerikansk politikk med storm - allerede før de er utnevnt. Borte er interne kritikere, inn kommer den lojale MAGA-maktbasen. Flere av hans nominerte kandidater har skremt også republikanere. Hvorfor har Trump valgt så kontroversielle navn? Hvilke muligheter har de til å bli godkjent? Og det store bildet: Gjør han dette for å styrke Staten i kamp for kollektive politiske mål, eller for å svekke byråkratiet i møtet med rike og mektige businessinteresser?
-
Hvordan vil valget av Trump påvirke Ukrainas framtid? Hva innebærer egentlig løftet hans om å avslutte krigen i løpet av 24 timer? Peter Frølich er leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget og har tatt til orde for tripling av norske midler til Ukraina. Han er også styreleder i Fritt Ukraina, organisasjonen har samlet inn 150 millioner og i flere omganger fraktet store mengder utstyr til ukrainernes frihetskamp. Hvorfor er det så viktig også for Norge og vestlig demokrati at Ukraina lykkes?
-
Vi ser på Harris-kampanjens kommunikasjon og strategi, medienes rolle og de første Trump-utnevnelsene.
Ja, amerikanske velgere følte at økonomien ikke var god nok. Samtidig viser økonomitallene raskt sykende inflasjon og ledighet og raskt økende vekst og lønninger. Også for de som sliter mest. Så hvorfor klarte ikke demokratene å kommunisere mer effektivt rundt dette?
Demokratene var og er svært urolige for Trumps autoritære trekk, likevel var det klart flest republikanske velgere som sa de stemte av frykt for demokratiets framtid. Hvordan kunne demokratene svikte i kommunikasjon rundt også det? Konservativ media, Musks X og det raskt framvoksende økosystemet med mannsdominerte podder og blogger har forsterket Trumps valgløgner. Har liberal media igjen sviktet ved å formidlet en falsk balanse mellom kandidatene?
De første Trump-utnevnelsene er klare. Rubio som utenriksminister er bedre enn fryktet. Mens enkelte andre grep, som barn i bur-grensetsar Homan, klimaskeptiker-miljøminister Zeldon og fjerning av utdanningsdepartmentet, er verre enn fryktet.
-
Hva skjer nå? Tallene er tydelige: Trump vant en definitiv seier. Amerikanerne vil ha både politikken og personen. De ville ikke ha alternativet. Makten hans er langt større enn sist, planene langt mer forberedt. Det vil endre USA og verden. Men Trump er fortsatt kongen av tomme løfter. Så hva vil han prøve å få til, og hva vil han lykkes med? Hvilken rolle får Elon Musk og RFK jr? Blir det slutten på krig og begynnelsen til handelskrig? Og hva kan demokratene lære, for å hindre de mest ekstreme utslagene - og slå tilbake i 2028?
-
Uten søvn, fra hver vår redaksjonen, møttes vi for å analysere nattens valg. Mange er overrasket, men bør vi være det? Hvorfor gikk det slik det gjorde? Kunne noe vært gjort annerledes? Og hva i all verden skjer nå - i USA, Norge og verden?
-
Sofie og Eirik deler sine personlige cheat sheets/jukselapper for valgnatten. Hvilke vippestater vil avgjøre? Hvilke valgdistrikter peker seg ut? Og når kan man forvente de endelige valgresultatene? Husk å zappe mellom NRK, hvor Sofie sitter, og TV2 med Eirik. Godt valg!
-
Hva har dette valget egentlig handlet om? Hva var valgkampstrategiene, og hvem lyktes best med dem? Hvilke mediautspill, debatter, taler og reklame har funket, og hva har feilet? Og hvordan har eksempler fra TV og film inspirert?
-
Økonomi ser nok en gang ut til å være den store valgkampsaken. Sindre Heyerdahl, E24s kommentator, podprogramleder og vår podvenn-at-large, forklarer hvorfor. Og er det ikke egentlig slik at amerikansk økonomi faktisk går bra, og langt bedre enn andre vestlige land etter pandemien? Hva er den faktiske økonomiske politikken til Trump og Harris - og hvordan vil den påvirke også norsk økonomi? Pluss et lite frampeik til hvordan økonomi også kan avgjøre vårt stortingsvalg neste år…
-
Twitter hjalp Trump til seier i 2016. Nå har han sin egen SoMe-plattform, TruthSocial. Musk bruker X til å drive aktiv valgkamp for republikanerne. Harris ble raskt og uventet en TikTok-favoritt. Hvem har vunnet sosiale medier-valgkampen? Og er det nok til å avgjøre kampen om presidentvervet? Med Magnus Hoem Iversen, som har skrevet boka «Sosiale medier», er tidligere spinndoktor for byrådet i Bergen, har doktorgrad i medievitenskap og er for tiden strategileder i Medieklyngen.
-
Hilde Restad er på forskningsopphold i Texas i høst. I Houston denne uka fikk vår gode podvenn overvære en politisk og populærkulturell ønskedrøm: Kamala Harris-rally - frontet av Beyoncé. Her forteller hun om hvorfor det var verdt å vente i tre timer på en parkeringsplass i steikende sol. Hvordan hun opplevde engasjement rundt Harris på valgoppløpet. Og demokratenes senatorkandidat i Texas, den tidligere football-stjernen Colin Allred, sine stadig økende muligheter til å snappe plassen fra det tidligere republikanske sikkerstikket, Ted Cruz.
-
1 uke før USA-valget er det historisk tett på meningsmålingene. Så hva kan vi egentlig lese ut av tallene? Hva sier de, hva sier de ikke? Hvilke trender ser vi i dette valget, som kan si oss noe om avgjørende saker, velgergrupper, strategier og retorikk? Johannes Bergh er en av landets fremste på politiske målinger, som forskningsleder for Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning. Hvilke råd har han til oss pollaholics, som på valgoppløpet har erstattet søvn med statistikk-scrolling?
-
Forfatter av den rykende aktuelle boken “Trump og fascismen”, Jan Arild Snoen, er i studio for å hjelpe oss med svaret. På oppløpet av valgkampen har Trumps lengstsittende stabssjef og 4-stjerners general, John Kelly, kalt ham for en fascist. Og for første gang går Harris nå ut og sier det samme. Det er en gamble som i et tett løp kan være det som enten vinner eller taper valget for henne. Var det lurt av henne å bruke f-ordet? Og hva er det som gjør at Trump kan kalles en fascist? Har disse sidene av ham blitt verre i valgkampen? Og hvordan kan de forsterkes etter valget, når han kun har lojalister rundt seg?
-
To uker igjen, og Trump leder fortsatt på målingene. Kan han faktisk skyte noen på 5th Avenue og komme unna med det? Han kan i hvert fall avbryte et folkemøte etter fire spørsmål for å spille musikk i 40 minutter, servere på McDonalds i 15 minutter for å lyve om at Harris aldri jobbet der, hedre USAs fremste golflegende med å framheve utstyret hans (nei, ikke golfutstyret), og kalle sine nasjonale politiske motstandere for indre fiender, som det militære må ta seg av. Og komme unna med det. Eller har Kamala et siste ess i ermet?
-
Terapitime om verdenssituasjonen - i Vesten og resten. Med Bård Vegar Solhjell, Norad-sjef og tidligere statsråd. Det store valgåret nærmer seg slutten. USAs skjebnevalg er på oppløpet. Trumps tøying av demokratiske spilleregler følges nøye av verdens stadig mer selvsikre autoritære ledere. Nye tall viser at den lange framgangen innen sult og fattigdom nå har snudd. FN sliter. Freds- og handelsavtaler tegnes ikke lengre. Er det mulig å blåse liv i internasjonal idealisme, eller er nasjonalistisk pragmatisme vår tids trend?
-
Bedwetting, demokratenes favorittøvelse i valgkampsesongen, er nå offisielt i gang! Nervene er i helspenn - blant USAs liberale og i studio. Trump har gått fra å ligge bak til å ligge like foran på målingene. Hva ligger bak de siste endringene på målingene? Bør en i det hele tatt bry seg om dem før valgdagen? Har demokratene (og store deler av media) nok en gang feilberegnet Trump og amerikanske velgere? Og hva skal til for at Harris skal ro dette i landet på de knappe tre ukene som gjenstår? Et av grepene som hentes opp fra verktøykassen denne uka er å sende Harris på FOX og Joe Rogans podkast – hva skal til for å lykkes der?
-
Med sin nye bok “Alle tok feil - om EU-landet Norge” har Kjetil Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten, dykket ned i Norges forhold til EU. Hvordan har det egentlig gått siden vi sa nei til EU i 1994? Hva funker og hva funker ikke i Norges forhold til EU? Hvorfor har han selv gått fra nei til ja? Og på hvilken måte har verden endret seg, slik at det nå er nødvendig med en ny EU-debatt?
-
Med bare 4 uker igjen til USA-valget, hva sier meningsmålingene? Og hvordan jobber kandidatene på oppløpet med å vippe valget sin vei? Mens orkanen Helene skyller over de sørøstlige amerikanske strender, og Milton er i vente, så oversvømmes sosiale medier med republikansk AI-generert desinformasjon om katastrofen. Trump har endelig hitlet seg selv, men å si at migranter er mordere og at mordere har dårligere arvestoff, som vekker skumle historiske referanser til raseteori og eugenikk. Og så snakker film- og tv-skaper Gjermund om den nye Joker-filmen. På hvilken likner karakteren Trump, og hva prøver den å si om samfunnsmakt via kaos og løgn?
-
Med bare én måned igjen til USA-valget, fortsetter eskaleringen i Midtøsten. Utenrikspolitikk avgjør sjelden amerikanske valg, men Iran har gjort det før, med å ydmyke USA i 1980. Vil Israel angripe Iran, og er det t.o.m. noe USA ønsker seg? Og VP-debatt revisited: Vent, vant virkelig Vance? Eller overdriver vi politiske kommentatorer form foran innhold? Pluss: Med lederskifte i KrF og skandalebok om AP er det igjen drama i norsk politikk!
-
EKSTRAPOD om visepresidentdebatten! Vance vant på form, Walz på innhold. Men hva er egentlig viktigst for den amerikanske velgeren? På forhånd var Walz en historisk populær visepresidentkandidat, Vance historisk upopulær. Men Vance overrasket som velformulert og sympatisk. Mens Walz lykkes med å være menneskelig og detaljfokusert. Med små marginer på oppløpet, og en fortsatt ubeskrevet demokratisk presidentkandidat, ble visepresidentdebatten historisk viktig. Vance skulle vinne tilbake tilstrekkelig med kvinner, Walz nok menn – hvem lyktes best?
- Näytä enemmän
