Episodit
-
â Boka starter med at det ikke gĂ„r bra til slutt. Og sĂ„ spoler vi tilbake og prĂžver Ă„ finne ut hva som skjedde, sier Ă shild Mathisen i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
Ingen sÞndagsskole er en bok om smertefulle konflikter i den offentlige kristenheten og om kampen for Ä gjÞre kristendommen relevant for en ny tid. Samtidig er det en fortelling om samhÞrighet pÄ tvers av skillelinjer, om mot, endringsledelse, kvinnelig lederskap - og de voldsomme motkreftene omstilling kan utlÞse.
à shild Mathisen tar leseren med til Nord-Norge, til sin lÊstadianerbakgrunn med sin sÊregne kristendomsforstÄelse. Derfra gÄr reisen sÞrover, der Mathisen blir en del av det indre liv i KrF og avisa VÄrt Land - to miljÞer der endring er brennbart, fordi det rokker ved selve gudstroen.
Mathisen forteller sin historie frem til hun i 2018 mÄtte gÄ av som sjefredaktÞr i VÄrt Land etter to Är.Boka finnes ogsÄ som e- og lydbok. Utdraget i starten er hentet fra lydboka.
-
â Det oppstĂ„r noe helt spesielt nĂ„r hardbarka kriminelle forteller Ă„pent om fĂžlelser og erfaringer. Historiene kan ogsĂ„ si mye om oss mennesker, hvor forskjellige og hvor like vi kan vĂŠre, og hvor mye grusomt man kan oppleve og likevel overleve.
MĂžt Mina Hadjian og Martine Rand â folka bak RĂžverradioen â i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
â Helt siden fĂžrste gang vi gikk gjennom fengselsporten for Ă„ lage radio vĂ„ren 2014, gjennom alle de lĂ„ste dĂžrene, og inn til menneskene som sitter der, har vi vĂŠrt fanget av historiene deres. Fellesnevner for disse historiene er at de er ekstreme, pĂ„ godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.
«RÞver» er tittelen som de som sitter i fengsel fÄr nÄr de fÄr jobb i RÞverRadion. Det er disse menneskene denne boka handler om. RÞverne har mye pÄ hjertet, og de gir bÄde rystende og rÞrende innblikk i en lukket verden. Med RÞverhistorier fÄr du et lite innblikk i RÞvernes samfunn.
Tune in!
I lydboka RÞverhistorier mÞter du ogsÄ flere av rÞverne. Den kan du laste ned her.
-
Puuttuva jakso?
-
â Jeg vil at du skal tenke pĂ„ hva som bor i deg, sier Sissel Gran i samtale med forlagssjef Jan Swensson. â Hva kan du finne pĂ„ Ă„ gjĂžre i en gitt situasjon? Kjenner du ditt indre, litt mĂžrke loft? Hva er dette noe i oss som kan fĂ„ oss til Ă„ gĂ„ imot vĂ„r egen overbevisning: VĂŠre utro, skjelle ut barna, krenke kjĂŠresten, drikke oss fulle, slĂ„, gamble, bryte fartsgrenser?
BegjÊr har alltid vÊrt en drivkraft i oss mennesker. Det har fylt oss med et lystbetont pÄgangsmot til Ä vinne, utforske, erobre og elske. Samtidig har begjÊret en mÞrk og mektig side. I vÄr tids sterke tro pÄ fornuften og den gode viljen kan vi komme til Ä underslÄ hvordan det mektige begjÊret kan lede oss pÄ ville veier.
Kan vi bli bedre rustet til Ä hÄndtere dette fremmede i oss ved Ä hente det frem i lyset og erkjenne dets eksistens? Er det mulig Ä eie sitt begjÊr? Slike spÞrsmÄl er Men stÞrst av alt er begjÊrets anliggende. For Ä utforske dem, tar Sissel Gran leseren med pÄ en tur i liv og litteratur, i lys og mÞrke.
Les mer om boken her.
-
Ă stĂ„ stĂžtt handler om Ă„ tĂ„le livet. Ikke bare i medgang, men ogsĂ„ nĂ„r det blĂ„ser pĂ„ toppene. âDet finnes verktĂžy som gjĂžr at du kan mestre ting enda bedre, grue deg litt mindre og smile litt mer, sier mentaltrener Cecilie Ystenes Myhre i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
MĂ„let med boka STĂ STĂTT er Ă„ gi deg innsikt i effektive strategier, verktĂžy og teknikker som vil hjelpe deg til Ă„ lĂžse de utfordringene du stĂ„r i.
FĂ„ med deg denne inspirerende samtalen om selvtillit, mestring og motivasjon.
FÄ ogsÄ med deg podcasten GRIT der Cecilie setter seg ned med ulike fremadstormende mennesker. Mennesker som prestere pÄ ekstremt hÞyt nivÄ innenfor sitt felt. Mennesker som har GRIT.
Cecilie Ystenes Myhre har mer enn 15 Ärs erfaring som mentaktrener og lederutvikler for ledere, toppidrettsutÞvere og kunstnere pÄ nasjonalt og internasjonalt toppnivÄ.
Les mer om boka her!
-
â Det er mye bekymringsdrevet snakk om smarttelefonen. Ikke minst i vĂ„r del av verden. Vi har en protestantisk tilnĂŠrming. Det er mobbing. Det er hatkommunikasjon. Den Ăždelegger hjernen. Det er noe i det, men det er ogsĂ„ mye annet som er sant. All teknologi tar bort noe. Men den legger ogsĂ„ til mange muligheter, sier Thomas Hylland Eriksen i samtale med Jan Swensson.
Smarttelefonen styrer hverdagen vÄr. Det du ikke fÄr i en app, finnes ikke. Til gjengjeld fÄr du adgang til et uendelig univers av kunnskap, kommunikasjonskanaler, tjenester og distraksjoner.
Smarttelefonen har plassert hele verden i hÄndflata din. Thomas Hylland Eriksen i Appenes planetBare pÄ noen fÄ Är har smarttelefonen gjort verden mindre og stÞrre, nÊrere og fjernere, morsommere og kjedeligere. Livet er blitt friere og mer kontrollert, mer sosialt og mer asosialt, mens vi blir bÄde smartere og dummere. Det dreier seg om en global, digital revolusjon som savner sidestykke.
Med karakteristisk engasjement og nysgjerrighet tar Thomas Hylland Eriksen oss med pÄ oppdagelsesferd i smarttelefonens verden. Kartet tegnes underveis. Hvis vi ikke skal bli slaver av mobilen, er det nÞdvendig Ä forstÄ den, for Ä kunne ta livet, kontrollen og ikke minst tiden tilbake."Hylland Eriksen har skrevet en strÄlende bok for alle som vil lÞfte blikket og forsÞke Ä forstÄ hvordan smarttelefonen har endret vÄre liv." Marius Wulfberg, Dagbladet
Her finner du lydboka!
-
Nytt Ă„r, nye muligheter!
Kjenner du uro i magen nÄr du tenker pÄ din personlige Þkonomi? Seks av ti kvinner sier at de heller vil snakke om sin egen dÞd enn penger, ifÞlge en internasjonal undersÞkelse.
FÄ med deg en morsom og lÊrerik samtale. Kanskje du ogsÄ blir inspirert til Ä ta grep om egen Þkonomi og bli en Þkonomisk superkvinne!
I boka Penga og livet fÄr du en grundig innfÞring i lÄn, bolig, arv, forsikringer, sparing og pensjon med hjelp fra Anita Hoemsnes og Jorun Aartun, to av landets dyktigste Þkonomijournalister i Dagens NÊringsliv. Du lÊrer Ä kjÞpe aksjer og spar i fond, fÄr rÄd om lÞnnsforhandlinger og en sjekkliste nÄr du vil snakke med partneren din om Þkonomi. Denne boka hjelper deg uansett hvor du er i livet - som student, pÄ vei inn i din fÞrste jobb, i fast jobb, godt voksen eller pensjonist.
Hoemsnes og Aartun har ogsÄ vÊrt med pÄ Ä grunnlegge den populÊre Facebook-gruppa DN Kvinner.
-
â Jobben min er Ă„ holde kjeft, sier Eva B. Ragde. â Det var en skrekkelig prosess. Jeg lĂ„ vĂ„ken om natta. Kan jeg fortelle om disse tingene her? For et ansvar. Og hvordan skal jeg fĂ„ frem og fĂ„ fortalt til folk hva slags vanvittig spennende yrke jeg har?
Hvordan fungerer skrivesamarbeidet mellom Eva B. Ragde og forfatter Trude Teige under disse helt spesielle omstendighetene?
Vi fĂ„r vĂŠre med pĂ„ ranet av Postens tellesentral midt i Oslo sentrum. Med hundrevis av vitner tar et ranslag seg inn i en verdisentral â bevĂŠpnet til tennene og med finlandshette. Alle trodde det dreide seg om et filmopptak eller en Ăžvelse. Dette var bare opptakten til et enda grovere ran â Nokas-ranet. Og en kriminalteknikers drĂžm er Ă„ finne dette ene lille sporet som knytter de to ranene sammen âŠ
PĂ„ Ă„stedet - bok
PĂ„ Ă„stedet - lydbok
«I det hele tatt er dette en uhyre interessant bok, skrevet med uhÞytidelig alvor og akkurat passe blanding av beskjedenhet og faglig tyngde.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5)
«... en helt usedvanlig leseverdig bok. Mange politifolk har spennende erfaringer Ä dele, men fÄ eller ingen norske klarer det sÄ vellykket som Ragde gjÞr her. Skal du lese en «true crime»-bok i Är, les denne. Dette er den beste politiboken jeg har lest pÄ svÊrt, svÊrt lenge.» Sven Arne Kjepso, PolitiforumFoto: Tine Poppe
-
â Du fĂžler at du er en del av et filmsett. Hodet ditt klarer ikke Ă„ oppfatte det som skjer. Kriminaltekniker Eva B. Ragde er hjemme hos moren sin den 22. juli 2011 da hun fĂ„r en telefon fra sjefen som forteller henne at en bombe har gĂ„tt av i regjeringskvartalet. â Hvis ting er helt ubegripelige, mĂ„ du ta tak i de tingene du kjenner for Ă„ gjenvinne kontrollen, forteller Eva i samtale med forfatter Trude Teige. Bli med Eva B. Ragde pĂ„ jobb denne helt spesielle dagen.
PĂ„ Ă„stedet podcast er laget av Aschehoug og Fabel. Dette er den andre av tre episoder.
PĂ„ Ă„stedet - bokPĂ„ Ă„stedet - lydbok
«I det hele tatt er dette en uhyre interessant bok, skrevet med uhÞytidelig alvor og akkurat passe blanding av beskjedenhet og faglig tyngde.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5)
«... en helt usedvanlig leseverdig bok. Mange politifolk har spennende erfaringer Ä dele, men fÄ eller ingen norske klarer det sÄ vellykket som Ragde gjÞr her. Skal du lese en «true crime»-bok i Är, les denne. Dette er den beste politiboken jeg har lest pÄ svÊrt, svÊrt lenge.» Sven Arne Kjepso, PolitiforumFoto: Tine Poppe
-
- Synsinntrykket blir veldig forsterket nÄr du fÄr pÄ lyd og lukt. Det kan bli helt ekstremt, forteller krimtekniker Eva B. Ragde i samtale med Trude Teige. Sammen har de skrevet bok om seks av de mest rystende kriminalsakene i Norge. Hva gÄr gjennom hodet til en krimtekniker nÄr hun gÄr inn pÄ et Ästed? Hvordan takler hun synet? Luktene? Bli med inn i en kriminalteknikers hverdag av flekker og biologisk materiale.
PĂ„ Ă„stedet podcast er laget av Aschehoug og Fabel. Dette er den fĂžrste av 3 episoder.
PĂ„ Ă„stedet - bokPĂ„ Ă„stedet - lydbok
«I det hele tatt er dette en uhyre interessant bok, skrevet med uhÞytidelig alvor og akkurat passe blanding av beskjedenhet og faglig tyngde.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5)
«... en helt usedvanlig leseverdig bok. Mange politifolk har spennende erfaringer Ä dele, men fÄ eller ingen norske klarer det sÄ vellykket som Ragde gjÞr her. Skal du lese en «true crime»-bok i Är, les denne. Dette er den beste politiboken jeg har lest pÄ svÊrt, svÊrt lenge.» Sven Arne Kjepso, PolitiforumFoto: Tine Poppe
-
â Det er nok mange som ikke vet at to kvinner ble drept i kampene rundt BlĂŒcher, forteller Mari Jonassen som er aktuell med boka Norske kvinner i krig. â Dette er en bok der jeg tar for meg krigen fra A til Ă , og forsĂžker Ă„ vise frem den norske okkupasjonshistoriens kvinnelige ansikt.
Under andre verdenskrig bidro Norges kvinner i alle deler av motstandskampen. Mange satte liv og helse pÄ spill ved Ä engasjere seg i etterretning, flyktningetrafikk eller illegal presse, mens andre tok aktivt del i sabotasje og militÊr motstandsvirksomhet.
FÄ med deg fortellingen om Malta-Margit som seilte dÞdskonvoi i Middelhavet og som ba sjefen sin om Ä fÄ gÄ med shorts i stedet for skjÞrt. Hva var foreldreaksjonen og hva slags rolle spilte Kronprinsesse MÀrtha under krigen? Norske kvinner i krig byr pÄ en mengde ukjente historier fra hele landet.
Boka fyller ut en stor, hvit flekk i okkupasjonshistorien. Mari Jonassen fÄr et nytt og langt mer sammensatt bilde til Ä tre fram, basert pÄ hundrevis av intervjuer som til nÄ har ligget ubenyttet i arkivene pÄ Norges Hjemmefrontmuseum.
FÄ med deg denne spennende samtalen!«Endelig fÄr motstandskvinnene den oppmerksomheten de fortjener. I tillegg til at research og dokumentasjon er imponerende, er boka rett og slett spennende lesning. Her snakker vi om fortjente heltinner.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5)
Her finner du boka!
-
â SekstiĂ„tterne tar feil nĂ„r de mener at de var den ungdomsgenerasjonen som brydde seg. Dagens ungdom bryr seg akkurat like mye, sier Trine Skei Grande i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
I boka Oppreist forteller hun om oppveksten i Overhalla i Nord-TrĂžndelag, om formende dager som ungdomspolitiker og organisasjonsleder, og ikke minst om livet i topp-politikken. Hun forteller Ă„penhjertig om seire og nederlag, om basketak og maktkamper i eget parti, i Stortinget og regjeringen, og om det politiske spillet som fĂžrte til hennes dramatiske avgang. Vi blir med pĂ„ bakrommet nĂ„r viktige beslutninger fattes, og mĂžter bĂ„de stĂžttende kollegaer og tĂžffe politiske motspillere. â Jeg tror at jeg med denne boka kan bidra til Ă„ avmystifisere politikken litt, og vise at vi politikere ikke bare er det bildet som blir presentert i media. FĂžrst og fremst er vi vanlige mennesker med styrker og svakheter som alle andre.
Og hva skjedde da Trine stemte mot Arbeiderpartiets forslag om at DDE skulle drive en kampanje mot alkohol?
FĂ„ med deg denne morsomme og inspirerende samtalen!
«Trine Skei Grande leverer en dristig bokbombe. Det er uvanlig, Ă„pent og ĂŠrlig. Ă pent, fordi hun tar oss med bak lukkede dĂžrer og rĂžper interne forhold. Ărlig, fordi hun innrĂžmmer feil og reflekterer rundt egne eller partiets ulemper.» Lars Nehru Sand, NRK
«Morsom og velskrevet - Trine Skei Grande pÄ godt og vondt.» Jens Kihl, Bergens Tidende
«... en Êrlig og leseverdig bok, velskrevet og interessant fra en politiker som har vÊrt sentral i de mest opprivende konfliktene rundt den sittende regjeringen. Grande stÄr oppreist fordi hun er tÞff.» Martine Aurdal, DagbladetLes mer om boka her!
-
â Du kunne ta deg selv ganske hĂžytidelig, forteller Dan BĂžrge om sine fĂžrste Ă„r i Dagsrevyen tidlig pĂ„ Ă„ttitallet. Det var pĂ„ den tiden det bare var NRK. Det har vĂŠrt mange oppturer i Dan BĂžrges eventyrlige TV-karriere. Vi snakker om sendinger med opp mot 2,5 millioner seere og det ene suksessprogrammet etter det andre. Parallelt med Dan BĂžrges karriere, har medielandskapet gjennomgĂ„tt enorme endringer, med viktige milepĂŠler som NRK-monopolets fall og opprettelsen av TV2, der han var en sentral aktĂžr.
Men hva er det Dan BÞrge angrer pÄ i karrieren? Og hva er egentlig et familiÊrt lagkakeprogram?
Forfatteren Dag Kullerud bringer oss nĂŠrmere mennesket Dan BĂžrge i boka Fenomenet Dan BĂžrge. Les mer om boka her.
-
«Vi ser etter alle ting. I et pent, ryddig hjem ser vi etter om det er rydda eller om det faktisk er ryddig.»
Hva ser en krimtekniker nÄr hun gÄr inn pÄ et Ästed, som vi andre ikke ser? Hvordan tenker hun? Hvordan takler hun synet og luktene? Hvordan foregikk det da hun tok seg opp til statsministerens kontor i hÞyblokka for Ä hente ute de viktige dataserverne etter at bomben smalt?
Kriminaltekniker Eva B. Ragde har kanskje Norges mest spennende jobb. â Det at du mĂ„ bruke hjernen din absolutt hele tiden, gjĂžr dette til min drĂžmmejobb, forteller Ragde i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
Eva B. Ragde og krimforfatter Trude Teige har skrevet boka PĂ„ Ă„stedet â jakten pĂ„ bevisene. â Vi Ăžnsker Ă„ ta leseren med inn i en verden som vi har oppfattet at mange er veldig nysgjerrige pĂ„, men som fĂ„ vet lite om, sier Ragde.
â Som kriminaltekniker leter vi etter de tause sporene. NĂ„r vi kommer inn pĂ„ et Ă„sted, ser vi etter ting som et vitne kanskje ikke vil forklare seg om, eller som ingen tenker at har betydning i en sak. Vi ser etter usynlige biologiske spor, vi ser etter situasjonsspor, fingeravtrykk, fotavtrykk og inntrykksspor. Vi ser etter alle ting. I et pent, ryddig hjem se vi etter om det er rydda eller om det faktisk er ryddig.
Nitid arbeid og tÄlmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb.
FĂ„ med deg denne spennende samtalen!
Les mer om boka her.
«En uhyre interessant bok, skrevet med uhÞytidelig alvor og akkurat passe blanding av beskjedenhet og faglig tyngde.» Jon Rognlien, Dagbladet.
-
â MĂ„let med Ă„ fortelle min historie, er Ă„ fĂ„ frem den usynlige, men viktige jobben som gjĂžres av mange foreldre hver eneste dag for at barna deres skal fĂ„ fĂžlge sine mĂ„l og drĂžmmer. Det ligger mange dilemmaer, lite applaus og null medaljer i slike hverdager, forteller Tone Ingebrigtsen i boka Alltid mamma.
Tone Ingebrigtsen Äpner opp om kjÊrligheten til Gjert og den uvanlige starten pÄ samlivet deres, barneoppdragelsen av de sju helt forskjellige barna og prestasjonspresset. Hun forteller nÊrt og Êrlig om gleder og sorger, det hektiske hverdagslivet og de store familiemiddagene, barneoppdragelsen og prestasjonspresset som ligger pÄ den unike idrettsfamilien hvor tre av barna er europamestere.
HĂžr Tone Ingebrigtsen i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
-
Ane Hem er rettstegner og i disse dager tegner hun i den mye omtalte Bertheussen-saken. Under rettsaken â og i boka Et spĂžrsmĂ„l om skyld â reflekterer hun over alt det en tiltalt mĂ„ gĂ„ gjennom i en Ă„pen rettsak. Samtidig er det nettopp den Ă„pne, gode rettstaten som bidrar til at vi i Norge har sterkt tillitssamfunn. Hem reflekterer ogsĂ„ over pĂ„rĂžrendeperspektivet. De pĂ„rĂžrende skal ogsĂ„ gĂ„ videre i livet sitt etter at gjerningsmannen er dĂžmt, straffen utmĂ„lt og lysene i rettsalen er slukket. Hva skjer etterpĂ„? Kan man vĂŠre helt objektiv og balansert gjennom en rettsak og hva skjer med rettsstaten nĂ„r juryordningen nĂ„ har forsvunnet? HĂžr Ane Hem i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
I Et spÞrsmÄl om skyld portretterer Hem drapsmenn og overgripere, dommere og jurymedlemmer, vitner og pÄrÞrende. Samtidig fÄr hun et unikt innblikk i rettsvesenet. Sakene hun er med pÄ Ä dekke, blir ofte slÄtt stort opp, men tegneren uroer seg over alt som mangler i det samlede bildet av retten som formidles til offentligheten.
Fantastisk sannkrim! Tanita Saranya Landgraf, Aftenposten
Boka er spennende som en kriminalroman. Tom Egil Hverven, Klassekampen
-
â Vi kan ikke la en liten gjeng med hvite menn i Silicon Valley styre livene vĂ„re. Vi mĂ„ skape reaksjoner, sier Dag Hareide i samtale med Jan Swensson.
Hva gjĂžr de nye teknologiene med oss? Dag Hareide gir oss en introduksjon til de viktigste teknologiske gjennombruddene i 21. Ă„rhundre og hva de kan gjĂžre med menneskers kropp, sinn og samfunn i boken Mennesket og teknomaktene.
De teknologiske gjennombruddene blir stadig flere og mer kraftfulle. Kunstig intelligens utkonkurrerer menneskers intelligens, genredigering endrer mennesker og dyr, hjerner kobles til datamaskiner, autonome roboter kjÞrer bil og dreper i krig. Vi forstÄr at dette vil forandre fremtiden dramatisk - men forstÄr vi hvor det bÊrer hen? Dag Hareide er aktuell med Mennesket og teknomaktene.
Dag Hareide fÞlte en uro over ikke Ä forstÄ, og over mangel pÄ en offentlig, ordentlig samtale om hva teknologiene gjÞr med oss. Han brukte fire Är pÄ Ä oppsÞke teknologiske maktsentra pÄ fire kontinenter. Boka gir en introduksjon til viktige teknologiske gjennombrudd i 21. Ärhundre og hva de kan gjÞre med menneskers kropp, sinn og samfunn. Under ligger spÞrsmÄlet: NÄr maskinene overtar arbeid og avgjÞrelser fra mennesket, og mennesket blir mer maskin - hva er da et menneske?
-
â Hvis jeg kan fĂ„ gi et rĂ„d til andre foreldre som har barn eller unge som bruker mye av tiden sin i spillverdenen, sĂ„ spĂžr om Ă„ fĂ„ lov til Ă„ vĂŠre med. Ikke for Ă„ invadere dem, men for Ă„ bli kjent med menneskene barna vĂ„re omgĂ„s der inne. PĂ„ samme mĂ„te som vi stiller opp pĂ„ fotball- eller hĂ„ndballtrening.
Da Mats var fire Är gammel fikk foreldrene en beskjed alle foreldre frykter. Mats led av en sjelden muskelsykdom og ville gradvis miste funksjonene. Som ÄtteÄring var han lenket til rullestolen. Han satt stort sett i kjellerleiligheten sin bak nedrullede gardiner og spilte data til langt pÄ natt. Til foreldrenes store sorg isolerte han seg og ville ikke ut Ä treffe folk. Men da Mats dÞde 25 Är gammel, tente venner over hele Europa lys for ham.
Robert Steen stiller eksistensielle spÞrsmÄl inn i vÄr digitale hverdag. Kan du etablere levende, virkelige vennskap med mennesker du aldri har truffet? Hva med kjÊrlighetslivet? Han utfordrer ogsÄ vÄrt syn pÄ gaming. Hva tenker vi pÄ nÄr vi tenker pÄ gaming? Skytespill er bare en liten del av dette universet. Steen hÄper Ä kunne skape en positiv fortelling rundt spill og samspill og Þnsker at boken kan Äpne opp for dialog og sprÄk rundt dette temaet.
Om natten lyser stjernene er en fortelling om hva man definerer som et godt liv, om vennskap og kjÊrlighet uten fysiske grenser, og om foreldrerollen i en tid der mange ikke forstÄr hva barna deres egentlig holder pÄ med.
HĂžr denne sterke og viktige samtalen!
-
Velkommen til noe av det dummeste man kan gjÞre. à gÄ rett i strupen pÄ folk. Frontalangrep. PÄpeke alt andre gjÞr feil. Komme med pekefingeren. Harselere. Raljere. Konfrontere. Halvor Johansson er klar med boka Ta deg sammen. I denne episoden av Frokost for hjernen er det flypassasjerer, tradisjonskost og spabehandlinger som fÄr gjennomgÄ. I tillegg til trÞndere, nordlendinger og Þstfoldinger.
Halvor Johansson koser seg nÄr han kan vÊre tÞff pÄ avstand. Han liker Ä knurre lavt til folk som ikke har funnet frem lommeboka nÄr de kommer til kassa i butikken. Finner ikke kortet sitt. SpÞr om pose etter de har betalt.
Han koser seg med Ä himle med Þya over folk som stÄr feil i rulletrappa og blokkerer andre. En flaskehals av idioter i en ellers god infrastruktur.
Ta deg sammen! handler om mange typer folk. Som irriterer. Likevel, dette handler pÄ ingen mÄte om Ä konfrontere folk, Ä nei. Dette handler om Ä observere pÄ avstand, sukke lavmÊlt, kikke stygt pÄ i Þyekroken, mumle «jÊvla idiot» for seg selv og forbanne den fremmede.
Vi er jo nordmenn, og vi kjefter ikke ute i offentligheten. Det fÄr spanjolene og italienerne ta seg av.
-
â Jeg hĂ„per jeg har skrevet en bok som gjĂžr at de som leser den fĂ„r lyst til Ă„ lese enda mer. Og jeg hĂ„per at jeg fĂ„r fram at det ikke behĂžver Ă„ vĂŠre en stor sak Ă„ lese. Vi mĂ„ huske pĂ„ at det er noe vi veldig lett kan gjĂžre og at det kanskje er den lettest tilgjengelige kilden vi har bĂ„de til forlystelse og fordypelse, sier Kari J. SpjeldnĂŠs om LESE. En liten bok om store opplevelser.
I denne episoden av Frokost for hjernen snakker SpjeldnĂŠs om norsklĂŠrerens betydning for lesing. Du fĂ„r hĂžre om dybdelesing og om hva som skjer med hjernen nĂ„r du leser. â Litteraturen gir oss en motorvei til andre menneskers erfaringer, sier Kari J. SpjeldnĂŠs i samtale med forlagssjef Jan Swensson.
Sett av tid til en spennende samtale om bĂžker og lesing.
«Alt jeg sÞker i bÞkene er gleden over et anstendig tidsfordriv.»
Michel de Montaigne
-
Mange flytter hjemmefra for aller fÞrste gang for Ä studere. Men hvordan spiser du riktig slik at du holder deg kvikk og mett gjennom hele dagen pÄ lesesalen? Og kan du spise deg til bedre eksamensresultater? FÄ gode og velsmakende rÄd fra lege og nevrolog Are Brean som er aktuell med Studentkokeboka.
PÄ skolen lÊrte vi at kroppen trenger riktig nÊring for Ä holde seg frisk og rask. Det er vel og bra, men bare halve sannheten. For du skal ikke bare fÞ kroppen. Du skal fÞ hjernen ogsÄ. Som student er det kanskje det aller viktigste du gjÞr. 20 prosent av all energien du spiser gÄr rett til hjernen.
- Näytä enemmän