Episodit
-
Pål Wiik er født og oppvokst på en gård i nærheten av Ålesund, og lærte allerede i barndommen om viktigheten av å jobbe sammen, og å få til ting sammen. Han lærte også mye om praktisk arbeid, noe som kanskje var med på avgjørelsen om å bli kirurg og ikke psykiater. En god snekker må være ganske smart i hodet, og en god kirurg må være god til å utføre praktiske oppgaver! Pål Wiik er begge deler, han er smart i hodet og god til å snekre, i tillegg til at han har et stort hjerte og en kjærlighet for menneskerv - og ble dermed en god gastrokirurg. Han har nå snart lagt bak seg en lang karrieret som kirurg, som leder for andre kirurger, og som fagleder for hele sykehuset.
Pål Wiik skal nå snart gjøre noe annerledes. Han liker ikke å snakke om at han skal bli pensjonist, og det skal han kanskje heller ikke bli, for det første han skal ta fatt på når han er ferdig med å være fagdirektør, er kvantefysikk! -
Lars Berrum ble sykepleier for å gi en “gave til sin mor og far”, for å vise dem at han kunne “bli til noe”. Han opplevde sykepleiestudiet som en forlengelse av oppdragelsen han fikk hjemme, og at det i nesten alle livets sammenhenger er en fordel å ha nettopp denne utdannelsen.
Lars Berrum har alltid brukt humor som en mestringsstrategi, også i jobben som sykepleier. Han opplever at bruk av humor kan være med på å gjøre en situasjon lettere og mer ufarlig.
For å bli en god komiker må man være en god lytter og en god observatør, sier han, og dette har han ikke minst hatt god bruk for som sykepleier.
Om han skulle gi ett godt råd til seg selv som 18-åring, ville det vært dette: Begynn på sykepleien!
Å gå hjem etter et soloshow på scenen, fyller egoet, men å gå hjem fra kveldsvakt som sykepleier, gir meg følelsen av å ha gjort noe for noen andre, og dette er en enda bedre følelse! -
Puuttuva jakso?
-
Verneombudstjenesten arbeider for å forbedre forhold knyttet til ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for ansatte. Dette skal være en integrert del av det helhetlige lederansvaret, på lik linje med øvrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og økonomi. Morten Grønlie har vært verneombud i en årrekke. Han ble valgt inn som hovedvernombud og brenner for oppgaven han nå har i kraft av å være verneombud for et helt sykehus.
Medarbeidere som er fornøyd og trives i sitt arbeid og som yter gode helsetjenester i tråd med helseforetakets målsetninger, er også god økonomi. Morten er opptatt av at alle medarbeidere skal tørre å være åpne om feil som gjøres slik at man kan lære av dem, og på den måten utvikler tjenestene til det bedre for pasientene.
Om Morten skulle gitt ett godt råd til sine medarbeidere på sykehuset er det å si nei til urettferdighet og dårlig oppførsel! -
https://www.fransiskushjelpen.no/rusomsorg
-
Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette.
De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse.
Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra.
Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne.
I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne. -
Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt.
Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon.
Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten. -
Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir
svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene.
Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap.
Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg?
Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta -
Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.
Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap. -
Øyvind Iversen er familieterapeut og klinisk sosionom, og opplever det som et privilegium å få møte mennesker å sårbare situasjoner.
Han er opptatt av hva det betyr å være profesjonell, og hvordan man kan forvalte oppgaver som profesjonell terapeut? -
I en alder av 43 år, ble livet til Gunhild endret dramatisk. Sykdommen ble oppdaget nesten ved en ren tilfeldighet, og diagnosen var Myelomatose. Hun ble umiddelbart satt på høydose cellegift, som er en veldig tøff behandling, og hvor man blir veldig syk!
Gunhild ble deprimert, fikk angst og opplevde at alt håp forsvant. Etter hvert søkte hun en behandling som ikke var tilgjengelig i Norge. Det er nå ett år siden hun avsluttet behandlingen i Tyskland, og hun er nå symptomfri. Hva hjelper når alvorlig sykdom rammer og livet rakner, og hvordan går man frem når behandlingen du trenger og har tro på ikke finnes i Norge - og koster skjorta? I denne episoden av Helhjerta kan du høre Gunhilds historie, og hva som hjalp henne og familien gjennom krisen. -
En krisereaksjon kan oppstå blant annet ved ulykker, vold og kriminalitet, ved plutselig og uventet død, når man mister noen man er glad i, eller ved krig og konflikt.
Psykososial akuttjeneste er Oslo kommunes akutte kriseteam som tilbyr involverte, pårørende, vitner og hjelpende rådgivning, veiledning eller samtaler ved krisereaksjoner. Det er ikke nødvendig med henvisning, og tilbudet er gratis.
I denne episoden av Helhjerta får du møte to som kjenner denne tjenesten veldig godt, og som vet mye om hvordan man skal hjelpe mennesker i kriser. Anne Berit Lunde og Silje Klommestein Kristiansen er begge fagledere og sosionomer ved Psykososial akuttjeneste.
“Vi bistår mennesker ved normale reaksjoner på unormale hendelser”, sier de to kloke damene. -
Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (overgangsalderen) opptre tidligere eller senere. Det er ikke alltid så lett å vite om man er kommet i overgangsalderen, men ifølge ukens gjest i Helhjerta, er det symptomene som teller. Man må ta hensyn til kroppen sin og ta vare på seg selv.
Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og har et stort hjerte for kvinnehelse. Hun maner til åpenhet om overgangsalderen.
Overgangsalderen er ikke undergangsalderen, sier Marianne. -
Ungdomsrådet på Ahus representerer ungdomspasienter på sykehuset med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12 - 25 år. Ungdomsrådet gir råd til sykehuset om gode helsetjenester for ungdom, og jobber for at deres meninger og behov blir ivaretatt i møte med helsevesenet. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. Ungdom er en egen pasientgruppe, og deres erfaringer og forslag til tiltak bidrar til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom.
I denne episoden av Helhjerta vil du høre Julie og Marie fortelle hva som er spesielt med å være ungdomspasient, og hva det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på i møte med unge pasienter. Ikke snakk til oss som små barn - snakk heller til oss som voksne mennesker, og anerkjenn at vi sitter på kunnskap, er noen av rådene Julie og Marie deler i denne episoden. -
Elisabeth Godø Krohn er organisasjonspsykolog og jobber både i forsvaret og i bedriftshelsetjenesten på Ahus. Hun jobber mye med arbeidsmiljø, og konflikthåndtering i jobben sin.
Så hvordan møter man en konflikt i et arbeidsmiljø? For å forbedre et arbeidsmiljø er det viktig at hver enkelt må få eie sin sannhet, men samtidig være med å se at det er nyanser i en sak og være villig til å tenke at man kan ta feil. Elisabeth er opptatt av at man må tro på det gode i mennesket, og at alle ønsker å trives på jobb. Hun er veldig forsiktig med å gi råd og vil heller at den enkelte kan rådgi seg selv, så bidrar hun gjerne med veiledning i prosessen.
Det er menneskene som er ressursene på en arbeidsplass. Det gjør inntrykk når enkeltmennesker henter frem ressurser de ikke trodde de hadde. Alle er sårbare for det vi ikke er forberedt -
Overlege ved Norges største nyreavdeling er opptatt av at når man behandler pasienter med nyresvikt, behandler man hele mennesket – og at dette er kjempefint. Men hun er også opptatt av at det er tøft å leve med nyresvikt. Å leve med nyresvikt kan innebære å leve med flere restriksjoner i forhold til hva man kan spise og drikke i løpet av dagen, og dette oppleves som en belastning for mange.
-
Teknologien som omhandler kunstig intelligens, er egentlig et gammelt fagfelt. Den store forskjellen er at nå er det blitt allemannseie.
Rune Volden kaller seg teknologioptimist, men er også opptatt av hvordan teknologien anvendes. Han holder et foredrag han kaller “AI – the good, the bad the ugly”, om hvordan kunstig intelligens kan brukes i det godes, det ondes og det stygges tjeneste.
Så hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan kan bruken av dette verktøyet reguleres? Hør Rune Volden fortelle om hvilke faremomenter og utfordringer bruken av KI vil kunne medføre, men også hvordan KI kan bidra til at man får løst mange samfunnsoppgaver som vi i fremtiden ikke har mennesker til å utføre, og hvordan vi på en best mulig måte kan forholde oss til dette.
Noe av det viktigste å lære i tiden fremover, er evnen til kritisk tenkning, sier Rune. -
Mange vil huske hjelpepleierens exit fra sykehusene for noen år tilbake, og det er mange som har savnet denne yrkesgruppen like lenge. Nå er de heldigvis på vei tilbake - i litt ny drakt og med ny tittel; nemlig helsefagarbeider.
En helsefagarbeider skal yte profesjonell helsehjelp, gi helhetlig omsorg, utføre grunnleggende førstehjelp og ivareta pasientsikkerheten. I bunn og grunn handler det hele om å skape gode relasjoner og gjøre gode observasjoner, sier Lene. Å være helsefagarbeider innebærer å møte mennesker på sitt mest sårbare, og få muligheten til å gjøre en forskjell.
Lene Flood underviser elever som skal bli helsefagarbeidere på videregående og tar vare på dem når de er i praksis på sykehuset. Det å kunne gjøre en forskjell for enkeltmennesker, er noe av det aller beste med en sånn jobb, sier Lene Flood videre i denne episoden av Helhjerta. -
Ungdom er ikke store barn eller små voksne, de er en egen gruppe med egne behov, også når det gjelder å motta helsehjelp. Mange ungdommer med langvarig eller kronisk sykdom kan oppleve at de må forlate sin “familie” når de går fra å være barnepasient til voksenpasient. Andre kan oppleve det som en lettelse å komme inn i “voksenlivet” og få lov til å ta mer ansvar selv. God forberedelse hjelper, men allikevel vil overgangen kunne oppleves som vanskelig for noen. Foreldrene trenger også veiledning og hjelp i denne fasen, for å klare å gi litt mer slipp, men fortsatt være til stede.
Kjersti Johanne Fløtten kan mye om dette tema. I 2023 fullførte hun sin doktorgrad om transisjonsforløp for kronisk- og langtidssyk ungdom, og om hvordan man kan forberede dem best mulig på overgangen fra å være pasient som ungdom til å være pasient som voksen.
Ingen av oss klarer å takle sykdom uten våre nærmeste. Voksne vil også ha behov for å ha med seg noen inn i vanskelige samtaler og undersøkelser. Dette er det viktig at vi kommuniserer til ungdommene også, sier Kjersti Fløtten i denne episoden av Helhjerta. -
Patologi betyr læren om sykdom. En patolog stiller diagnoser basert på blant annet med mikroskopiske undersøkelser av vevs-og celleprøver fra levende pasienter, eller gjennom obduksjoner av døde pasienter hvor man leter etter dødsårsak.
-
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et ganske unikt senter som prøver å forstå fenomenet vold og traumer fra mange ulike vinkler. NKVTS hjelper andre til å bli gode hjelpere!
Spørsmål som stilles ved NKVTS er blant andre i hvilken grad pasienten liker terapeuten sin og hvilken betydning denne relasjonen har for behandlingen? Dette kalles den terapeutiske alliansen, og Silje har jobbet med dette spesielt i forhold til barn som har opplevd vold og traumatisk stress. Silje er også opptatt av at vi må tørre å snakke om traumer, og som helsepersonell har vi et mandat til å snakke om dette. Ved å stille spørsmål viser man at man tåler å høre.
Men hva er egentlig et traume, og når er en hendelse potensielt traumatiserende? Og hva gjør at noen er mer robuste til å tåle et traume enn andre? - Näytä enemmän
