Episodit
-
PÄ kjÞkkenet til Eirik-Kornelius Garnes-Lunde, prest i Messiaskirken, snakker vi om hvorfor det er sÄ mange ulike tolkninger av bibelen, og hva som er rett og god bibelbruk.
-
Harald Kaasa Hammer gir oss noen ting Ä tenke pÄ fÞr adventstiden begynner
-
Puuttuva jakso?
-
Sakarias Ingolfsson snakker om bilder pÄ dÄpen i det gamle testamente.
-
Vi snakker med Ragnar Andersen om Philipp Melanchthon og hans innflytelse under reformasjonen
-
Oddvar Johan Jensen er gjest i dagens program, nÄr vi snakker om Luther og reformasjonen fra riksdagen i Augsburg 1530 til Luthers dÞd i 1546
-
Vi snakker med Oddvar Johan Jensen om Martin Luthers liv og virke fra ekskommunikasjon (1521) til riksdagen i Augsburg (1523)
-
Oddvar Johan Jensen er dagens gjest nÄr vi gÄr gjennom de fÞrsrte Ärene i Martin Luthers liv og virksomhet, fra fÞdsel i 1483 til de 95 teser i 1517 og videre til ekskommunikasjon i 1521.
-
Jan Bygstad er gjest denne gangen, og vi snakker om budet: Du skal holde hviledagen hellig
-
Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke misbruke Guds navn
-
Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg
-
Samvittigheten er tema for dagens episode med Thor FremmegÄrd
-
Kristen opplĂŠring i hjemmet er tema for denne episoden av Ta vare pĂ„ troen. Vi har med oss Elisabeth og Ăyvind Kringstad som har jobbet med disse temaene, og som snart skal sparke i gang en ny podkast om ekteskap og samliv. Vi skal hĂžre litt om den fĂžrst, og sĂ„ skal vi snakke om hva foreldre er og hvilken rolle og plikter de har overfor hverandre og sine barn. Det blir nok en relativt uformell og avslappet samtale, og kanskje nettopp derfor ble den litt lenger enn vanlig.
-
Nesten en tredjedel av det nye testamente er nedtegnet av en man som vi kaller evangelisten Lukas. Hvem var denne mannen, og hvorfor tok han pÄ seg denne oppgaven? Hvorfor har vi hans bÞker i vÄr bibel? Disse og flere spÞrsmÄl om evangelisten Lukas skal vi prÞve Ä svare pÄ i dagens program av Ta vare pÄ troen.
Gjest i dagens program er Svein Granerud, seniorrÄdgiver, og tidligere leder for Normisjon Norge.
Kort om evangelisten Lukas Lukas er navnet pÄ forfatteren til Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas anses Ä vÊre hedningkristen. Lukas anses ikke Ä vÊre Þyevitne til historiene i evangeliet, men muligens til Apostlenes gjerninger. Han har imidlertid gjort et grundig kildearbeid. Det er rimelig at Lukas har hatt kontakt med Markus, Peters tolk samt Peter selv. Brevene vitner ogsÄ om at han har hatt god kontakt med Paulus og de andre hovedpersonene i Apostlenes gjerninger. Lukas er mer enn noen andre opptatt av Ä forankring i tid og rom, noe som vitner om hans dyktighet som historieskrive Lukas Þnsker Ä vise sammenhengen mellom den gamle og nye pakt, men gjÞr det enklere og "mer fortellende" enn f.eks. Matteus. Man har ogsÄ merket seg at Lukas har en egen mÄte Ä lÞfte frem de fattige og andre som har kommet under i samfunnet. Han viser at Jesus er sendt til dem. BÄde Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er skrevet til noen som kalles Teofylus. Vi vet ikke hvem han var. Det kan ha vÊrt en velgjÞrer mot Lukas. Det kan ogsÄ vÊre en tittel pÄ enhver leser: "Den som Gud elsker". Henvisninger og sitatLukas nevnes i noen av Paulus sine brev: Kol 4:10; 2 Tim 4; Filemon 1:24
Innledningene i Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger viser bÄde at bÞkene hÞrer sammen, og noe av Lukas sin fremgangsmÄte.
Lukas 2:19 kan vĂŠre et hint om at Lukas har hatt direkte kontakt med Maria, Jesu Mor
Spesielt i Lukas sine skrifter finner vi at budskapet bindes til tid og rom. Han gir oppgir ogsÄ informasjon om enkeltindivider som kan gjÞre det mulig Ä spore dem opp. Se f.eks. Luk 2:1-2; 3:1-2 og Apg 10:1
2 Tim 3:15
Hver bok i Skriften er innblÄst av Gud og nyttig til opplÊring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd2 Pet 1:19-21
Historien om Jesus i Synagogen i Nasaret finner vi i Lukas 4:14-30. Parallellen, som Granerud nevner, finnes i Matteus 4:12-17.
Historien om Peter og Kornelius opptar hele kapittel 10 i Apostlenes gjerninger.
Historien om Apollos og mennene som var dÞpt med Johannes-dÄpen finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 19:1-10.
Vi-avsnittene i Apostlenes gjerninger finner vi i Apg 16:10-16; 20:5-15; 21:1-18; 27:1-28:16.
-
Ordet salvelse er et av disse ordene som en kan hÞre i kristne miljÞer, og som har en helt egen betydning der. Normalt dreier det seg ikke om konkret salve, som fuktighetskrem til hendene, men det handler om noe Ändelig. Mer konkret kan det variere hva man legger i begrepet, og det kan vÊre alt fra Ä bekrefte noe som et gode til Ä nÊrmest guddommeliggjÞre enkelte predikater og ledere. For ordet har sin bakgrunn i skriften, og finnes bÄde i det gamle og det nye testamente. Og det er nettopp det vi skal bruke tid pÄ i dette programmet. Vi har med oss Kunt KÄre Kirkholm, fÞrsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale hÞgskole, hvor han underviser i bibelske sprÄk og gammeltestamentlige tema.
Salvelse i GTDet hebraiske ordet Masha betyr Ä salve. Messias er avledet fra dette ordet, og pÄ gresk oversettes det Kristus. Mennesker ble salvet som innvielse til tjeneste
Konger ble salvet til tjeneste. De mest konkrete eksemplene er salvelsen av fÞrst kong Saul, og senere ogsÄ kong David. Begge ble salvet av profeten Samuel, i Herrens navn. Det vil si: Av Herren selv. Se sitat nedenfor (1 Sam 10:1-2) Prester. Aron og sÞnnene hans skulle salves til tjeneste. Se sitat nedenfor (2 Mos 30:30) Profeter. Et konkret eksempel er profeten Elias som fÄr bud om Ä salve profeten Elisja som sin etterfÞlger. 1 Kong 19:16. Jehu, sÞnn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sÞnn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg Se ogsÄ Salme 105:15 (sitert nedenfor) Henvisninger og sitatI 2 Mos 30:22-33 beskrives hvordan salvingsolje skulle blandes og brukes. Vi gjengir deler av teksten her:
Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjÞr det. ... OgsÄ Aron og sÞnnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til Ä gjÞre prestetjeneste for meg. Og du skal si til israelittene: Dette skal vÊre min hellige salvingsolje i slekt etter slekt. Den mÄ ikke helles pÄ kroppen til noe annet menneske, og dere mÄ ikke lage annen salve som er blandet pÄ denne mÄten. Hellig er den, og hellig skal den vÊre for dereLigneelsen om den barmhjertige samaritaner finner vi i Luk 10:25-37. NÄr presten og levitten gÄr forbi mannen, kan dette ha en "gyldig" grunn. Ved Ä hjelpe ham kunne de risikere Ä bli urene, og ikke vÊre i stand til Ä utfÞre sin tempeltjeneste. Samtidig er denne gyldige grunnen ikke en unnskyldning til Ä overse sin neste i nÞd. KjÊrlighet til Gud kan ikke kobles vekk fra kjÊrlighet til nesten.
NÄ traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han sÄ ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, sÄ mannen og gikk rett forbiSamuel : NÄ har HERREN salvet eg til fyste over sin eiendom.... NÄr Saul, og senere David ble salvet til konge over Israel var det profeten Samuel som utfÞrte salvelsen. Likevel skjedde den i Herrens navn, og derfor var det Herren som egentlig salvet dem til konge. Dette fremkommer tydelig i salvelsen av Saul:
Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «NÄ har HERREN salvet deg til fyrste over sin eiendom. (1 Sam 10:1)PÄ samme mÄte er det med dÄpen. Den skjer i den treenige Guds navn, og slik er det den treenige Gud som egentlig dÞper. Matt 28:19
DÞp dem til Faderens og SÞnnens og Den hellige Änds navn.Etter at David ble salvet til konge, og fÞr han tok imot tronen, mÄtte han en tid leve pÄ flukt fra kong Saul. Flere ganger i lÞpet av denne tiden fikk han anledning til Ä ta livet til kong Saul. Men David anerkjenner at det ikke er hans plass, til trass fro Guds dom over Saul. Det er Gud som gir og Gud som tar. Derfor vil David ikke legge hÄnd pÄ Herrens salvede. 1 Sam 26:8-11
Abisjai sa til David: «I dag har Gud gitt fienden i din hÄnd. La meg nÄ spidde ham til jorden i et eneste stÞt. Ett stÞt med spydet er nok.» Men David svarte Abisjai: «Drep ham ikke! Hvem kan ustraffet legge hÄnd pÄ HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «SÄ sant HERREN lever, HERREN skal selv slÄ ham, enten han dÞr nÄr hans time kommer, eller han faller i krig. HERREN fri meg fra Ä legge hÄnd pÄ HERRENS salvede!Matt 1:1 viser noe av forventningene i begrepet Messias er en forventning av at han skal vÊre en Konge.
Dette er Êttetavlen til Jesus Kristus, Davids sÞnn og Abrahams sÞnn:Samtidig ser vi ogsÄ at Jesus fremstÄr som profeten og presten.
Den Samaritanske kvinnen ved som Jesus ber om vann, vitner om at han er en profet: «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.» (Joh 4:19) Det samme gjÞr Emmaus-vanderne: «[Jesus fra Nasaret] var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.» (Luk 24:19) Selv bekrefter Jesus det samme: «Men i dag og i morgen og i overmorgen mÄ jeg gÄ videre, for det er ikke rett at en profet mister livet noe annet sted enn i Jerusalem» (Luk 13:33) Hebreerbrevet 7-10 forklarer Jesu gjerning slik at den kaster lys over prestedÞmmet i GT. Det er Jesus som er den egentlige prest: «Men Jesus har et prestedÞmme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid» (Heb 7:24)2 Kor 1:21-22
Gud er den som grunnfester bÄde oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har ogsÄ satt sitt segl pÄ oss og gitt oss à nden som pant i vÄre hjerter.1 Joh 2:20, 27
Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. ... Men salven dere har fÄtt fra ham, blir vÊrende i dere, sÄ dere trenger ikke opplÊring fra noen. For hans salve lÊrer dere om alt, og den er sann og uten lÞgn. Bli da i ham, slik den har lÊrt dere.Vers 27 (ovenfor) minner om Jesu tale om talsmannen i Jesu avskjedstale i Joh 14:26.
Men Talsmannen, Den hellige Ă„nd, som Far skal sende i mitt navn, skal lĂŠre dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.Apg 2:38
Peter svarte dem: «Vend om og la dere dÞpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, sÄ dere kan fÄ tilgivelse for syndene, og dere skal fÄ Den hellige Änds gave.Salme 105:15
RĂžr ikke dem som jeg har salvet, gjĂžr ikke ondt mot mine profeter!Apg 17:10-15 beskriver Paulus og Silas sitt besĂžk til byen BerĂža. I vers 11 berĂžmmes jĂždene for Ă„ granske skriftene, for Ă„ se om budskapet stemte:
JĂždene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for Ă„ se om alt stemte.Jakob 5:14 beskriver salvelse av syke. Igjen skjer det i Herrens navn.
Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. -
Johannes Kleppa, skribent, forkynner og tidligere redaktÞr i avisen Dagen er gjest pÄ Ta vare pÄ troen for Ä snakke om lidelse og smerte i Jobs bok. Boken forteller historien om mannen Job, som blir utsatt for grusomme hendelser og store smerter. Finnes det en universell regel som kobler lidelse og smerte til synd? Hvor stor innsikt har vi i Ärsak og virkning nÄr det kommer til ondskapens problem? Hva er den egentlige grunnen til Jobs lidelser, og har han selv skyld i dem?
Henvisninger og sitatAnklageren retter sin anklage mot Job. Han hevder at Jobs store gudsfrykt og rettskaffenhet alene avhenger av det faktum at Gud har velsignet ham med familie, eiendom og god helse. Med andre ord anklager han Job for Ă„ vĂŠre mer opptatt av skapelsen enn av skaperen. Job 1:9-11:
Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke pÄ alle vis vernet om ham, hans hus og alt han eier? Hans henders arbeid velsigner du, og buskapen hans brer seg i landet. Men rekk bare hÄnden ut og rÞr ved alt som er hans, sÄ fÄr vi se om han ikke spotter deg like opp i ansiktet.PÄ mange mÄter er dette samme anklage som rettes mot ugudelighet og urett hos mennesker i Romerbrevets fÞrste kapittel, vers 25 og utover:
De byttet ut Guds sannhet med lÞgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper...I Jobs taler finner vi at hans anklage mot Gud punkteres flere steder med glimt av et konkret og tydelig hÄp. Det antakeligvis best kjente eksempelet finner vi kapittel 19, v. 25-27.
Jeg vet at min gjenlÞser lever. Som den siste skal han stÄ fram i stÞvet. NÄr huden er revet av meg og kjÞttet er borte, skal jeg se Gud. Mine Þyne ser, det er jeg som fÄr se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortÊres av lengsel!Et annet eksempel finner vi kapittel 16, v.19-21. Her snakker Job om sitt vitne i himmelen.
Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det hÞye som taler min sak. Mine venner spotter meg, i grÄt vender jeg blikket til Gud. MÄtte han gi en mann rett hos Gud og gi et menneske rett mot sin neste!Til slutt blir Jobs venner irettesatt for Ä ha talt feil om Gud, mens Job fÄr oppreisning. Job 42:7
Etter at HERREN hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm pÄ deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.Gud bekrefter at det ikke er direkte sammenheng mellom Jobs synder og den ulykke som har rammet ham. Noe lignende finner vi igjen i det nye testamente. Historien om nÄr Jesus helbreder den blindfÞdte finner vi i Johannes 9. Merk at Apostlene tenker pÄ samme mÄte som Jobs venner, men Jesus irettesetter dem:
Da Jesus kom gÄende, sÄ han en mann som var fÞdt blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble fÞdt blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nÄ kan Guds gjerninger bli Äpenbart pÄ ham. -
Hva vil det si Ä vÊre lutheraner eller Ä ha et luthersk kristendomssyn? Hvilken rolle har personen Martin Luther i denne sammenheng? Hvilket syn har lutheranere pÄ troen, nÄden og skriften? Dette er spÞrsmÄl som vi skal ta opp i denne episoden av samtaleprogrammet Ta vare pÄ troen.
-
Hva har jeg i min dÄp? Hva er dÄpen? Hva gjÞr den? Hvem kan dÞpes? Det finnes mange spÞrsmÄl knyttet til dÄpen som kan vÊre vanskelig Ä svare pÄ. I dette programmet av Ta vare pÄ troen skal vi prÞve Ä svare pÄ noen av dem.
Til Ă„ snakke om dĂ„pen, har vi i dag med oss Ole Fredrik Kullerud. Han kommer fra Halden i Ăstfold â studerte teologi pĂ„ MF og har i flere Ă„r tjent som prest i Den Norske Kirke, fĂžrst og fremst i Nord-HĂ„logaland bispedĂžmme og i Forsvaret. Han har ogsĂ„ bĂ„de undervist og forsket pĂ„ MF som stipendiat. Han har vĂŠrt aktiv i arbeid for fornyelse av kirken, bĂ„de gjennom Kirkelig fornyelse og For Bibel og bekjennelse. Siden 2014 har han vĂŠrt utsending for Norsk Luthersk Misjonssamband til Mongolia, hvor han arbeider som lĂŠrer pĂ„ det teologiske seminaret i Ulaanbaatar. -
Vi fortsetter Ă„ snakke om loven, denne gangen om lovens tredje bruk: Som en veiledning for det kristne liv.
-
«Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og vÊre deg nÄdig. Herren lÞfte sitt ansikt pÄ deg og gi deg fred». Slik lyder Herrens velsignelse. (4 Mos 6:24-26). Hva er dette for ord? er det bare noen vakre avslutningsord til gudstjenester og bedehusmÞter, eller betyr de noe dypere? Disse og flere spÞrsmÄl skal vi sÞke Ä svare i dette programmet av Ta vare pÄ troen.
-
I dagens program av Ta vare pÄ troen skal vi se pÄ nÄr Jesus lÊrer sine disipler om tilgivelse og oppgjÞr i Matt 18:15-20. Vi skal se pÄ bÄde konteksten og innholdet, og diskutere hvorvidt de ulike lÞftene som brukes i teksten kan brukes utenfor sin kontekst.
- Näytä enemmän
