Episodes
-
Ett år før Stortingsvalget 2025 har allerede to av Trøndelags mest profilerte politikere sagt et klart nei.
For Senterpartiets Marit Arnstad og Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad blir det ikke gjenvalg. Hvorfor sa de egentlig nei? Hvordan er livet som politiker? I en tid der du må tåle offentlighetens søkelys rundt det meste, lar vi de to politikerne fra Trøndelag reflektere over livet på Løvebakken.
Samtalen ledes av Øyvind André Haram.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Carl Frode Tillers kommende roman "Arbeidarhjerte" kommer ut 6. september, boken lanseres på Litteraturhuset i Trondheim 3. september.
Tillers nye roman beskrives på denne måten:
Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing.
Hovedpersonen Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk
arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine.
Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og “Arbeidarhjerte”! Samtaleleder er Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Episodes manquant?
-
Sigurd Hverven kommer til Litteraturhuset for å snakke om sin bok "Hegel - en ganske enkel bok om en vanskelig filosof".
Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på – kanskje uten at du vet det selv.
I sin siste bok, Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, forsøker filosof og forfatter Sigurd Hverven å besvare spørsmålet: Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? I boka viser han at sentrale hegelianske ideer – om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet – fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser.
Hegels tekster er beryktet for å være vanskelige, på grensen til det uforståelige. Men i denne boka blir Hegel forståelig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.
Etter en innledende presentasjon av boka, skal forfatteren samtale med Thomas Netland, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Agder, og Hannah Winther, postdoktor i filosofi ved NTNU.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Er litteraturen i ferd med å nå sitt sluttpunkt?
Den svenske professoren i litteraturvitenskap og litteraturkritikeren i Aftonbladet, Sven Anders Johansson, stilte dette spørsmålet i en bok som kom ut i Sverige for tre år siden. Boken vakte stor oppsikt også i den norske kulturoffentligheten. Sentralt stod resonnementet om at litteraturens frihet ikke lenger er selvsagt. I løpet av de siste tre årene som har gått har flere av bokens tema direkte eller indirekte blitt aktualisert i ulike debatter om lydboken, om synkende leseferdigheter, om fallende boksalg osv., temaer som både er relevante i Norge og Sverige.
På dette arrangementet vil Sven Anders Johansson i samtale med norske litteraturvitere drøfte bokens spørsmål slik de fremstår i dag: Er bokens sluttpunkt kommet nærmere?
Sven Anders Johansson er professor i litteraturvetenskap ved Mittuniversitetet og litteraturkritiker i den svenske avisen Aftonbladet. Utover å være en av Sverige viktigste litteraturkritikere er Johansson også forfatter av en rekke bøker om litteratur, blant annet “Litteraturens slut” (2021), “Det cyniske tilståndet” (2018) og “Självskrivna män” (2015).
Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder for prosjektet “Pårørenderollen og litteratur som remedium”. Hennes forskningsinteresser er forbundet med tverrfaglige humanistiske forskningsfelt som ‘litteratur og helse’ og ‘rett og litteratur’.
Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved NTNU. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.
Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han var i perioden 2014-2022 knyttet til Norsk Kulturråd og arbeidet i den forbindelse med å utrede litteraturen og kulturens endrede vilkår i en stadig mer digital kultur. Han har f.eks. redigert “Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder” (2022) og “Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur” (2016).
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Boka "Seniord - tekster fra 63 grader nord" lanseres 20. august på Litteraturhuset i Trondheim. Boka inneholder tekster og poesi skrevet av ni personer som deltok i et skrivekurs for seniorer i 2019, ledet av Marte Huke, Olga Lehmann og Cecilie Wold Andresen.
Skrivekurset var del av et forskningsprosjekt av Institutt for psykisk helse ved NTNU, ledet av Olga Lehmann, og ble arrangert i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim og Trøndelag fylkesbiblioteket.
Etter kurset ønsket ni av deltakerne å fortsette å møte hverandre. Det ble et nytt fellesskap bestående av seks kvinner og tre menn. Gruppen ble døpt “Seniord – tekster fra 63 grader nord”.
Marte Huke vil være gjest og holde en innledning om boka og skrivekurset. Vi skal også ha en samtale med tre av forfatterne, Aina Flem, Odd Storsæter og Siri Nordhus, hvor de vil snakke om boka og lese sine tekster og poesi. Samtalen ledes av Gulabuddin Sukahnwar, programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim.
Om boka:
Gjennom disse årene har vi skrevet historier fra våre liv; om havet, døden og kjærligheten. Vi har utfordret hverandre på form og innhold, og tekstene har blitt tettere og bedre. Vi ønsker å dele våre tekster og erfaringer med andre. Derfor samlet vi et utvalg av våre beste tekster og fikk laget en fin, rød bok. Alle forfatterne vil også lese fra sine tekster.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
«Å skrive en god sang er verken å etterape, kopiere eller å etterlikne, det er det motsatte», uttalte Nick Cave foraktfullt i en berømt kommentar til at ChatGPT hadde skrevet en sangtekst «i samme stil som Nick Cave». «Å skrive en sang er en handling av selv-drap som ødelegger alt en har forsøkt å skape i fortida. Det er slike farlige, hjertestansende utreiser som katapulterer kunstnere hinsides grensene for hva han eller hun anerkjenner som deres eget selv».
Men kan geniet og Forfatteren med stor f virkelig overleve den massive kraften som kunstig intelligens allerede er i ferd med å synliggjøre på det kreative feltet? Mens noen mener at kreativiteten til sjuende og sist vil, eller må vinne over etterlikningen, har enkelte trukket andre paralleller enn til det romantiske geniet. For eksempel har Bår Stenvik, som selv er forfatter, heller valgt å sammenlikne forfatterrollen med den store omveltningen som bonden opplevde i tiåra etter andre verdenskrig. Hvordan ser det kreative ut i den kunstige intelligensens tidsalder? Og hvordan påvirker KI selve rollen til de kreative stemmene i samfunnet?
Litteraturhuset i Trondheim har invitert Inga Strümke og Bår Stenvik til samtale. Strümke er fysiker og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I 2023 fikk hun Brageprisen for årets beste sakprosabok for Maskiner som tenker – algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens. Bår Stenvik er forfatter og har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa om moderne teknologi. Blant annet har han utgitt Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020). I fjor skrev han essayet «2023: Året da forfatteren virkelig døde?» for tidsskriftet Vagant, hvor han trekker paralleller mellom kunstig intelligens og utviklinga på den norske landsbygda. Samtalen ledes av Arild Brandrud Næss, KI-forsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Flere undersøkelser de siste åra tegner et nedslående bilde av fellesskapet i norsk skole. Elevundersøkelsen fra 2023 viser at mobbetalla øker betydelig i hele landet, også i Trondheimsskolen. Tilsvarende har trivselen og motivasjonen blant elevene gått vesentlig ned.
Nylig kom elev- og lærlingeombudet i Oslo med en rapport som viser at “elever rangerer hverandre i A-, B- og C-grupper», og mobbeombudet i Trøndelag beskriver at mange elever opplever å bli stående utafor fellesskapet, og at voksne rundt dem tar valg på vegne av dem, som forsterker opplevelsen av utenforskap.
Hvordan oppleves denne utviklinga av elevene sjøl? Hva er deres erfaringer med fellesskap og inkludering i skolen? Og hva mener de at skolen, voksne og de sjøl kan gjøre for å bedre situasjonen?
Dette er tema for kveldens dialogmøte i regi av forskningsprosjektet INCLUSCHOOL ved NTNU som undersøker inkludering fra et elevperspektiv.
Møtet innledes av prosjektleder for INCLUSCHOOL-prosjektet, Marit Uthus, og mobbeombud i Trøndelag, Linda Hojem, før en panelsamtale mellom elever fra ulike skoler og trinn i Trondheimsskolen. Elevene som deltar er Azza, Sol Ylva, Ezgi, Tanikha og Frida. Møtet ledes av russepresident ved Byåsen videregående skole, Charles Muraya Mwangi, og førsteamanuensis ved NTNU Irmelin Kjelaas.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Ia Genberg debuterte i 2012 med romanen Söta fredag, og har siden skrevet romanen Sent farväl (2013) og novellesamlingen Klen tröst & fyra andra berättelser om pengar (2018).
Hennes nyeste roman Detaljene ble en sensasjon da den utkom i Sverige i 2022, og i fjor ble den kåret til årets beste svenske bok det året. Romanen er en vakker og detaljrik bok om minner, livslange relasjoner og kaotisk kjærlighet, i det som har blitt omtalt som 90-tallets generasjonsroman.
Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og litteraturkritiker og regnes i dag som en av Nordens fremste forfattere. Hun debuterte i 1998 med romanen Før du sovner og har til sammen utgitt sju romaner. For sin siste roman Jente, 1983 (2021) mottok hun strålende kritikker. Sammen med romanen De urolige (2015) utgjør boka de to første bindene i en planlagt trilogi. For begge utgivelsene har Ullmann blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Alt ligger med andre ord til rette for en spennende samtale, når de to forfatterne møtes på Litteraturhuset i Trondheim.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I den kritikerroste boka Utryddelsen (2023) forteller Espen Ytreberg historien om det første norske oljeeventyret fra arbeidernes perspektiv. Denne unike skildringen gir et nytt og rystende blikk på moderne norsk historie gjennom bilder og beretninger av dem som selv deltok i fangsten.
Tirsdag 7. mai kommer Ytreberg til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om sitt arbeid med boka, både som forskningsformidling og litterær sakprosa.
Espen Ytreberg er forfatter og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Han har tidligere utgitt to litterære sakprosabøker, En forsvunnet by (2014) og Kapp Hjertestein (2018), samt den historiske romanen Amundsen (2016). Ytreberg har også utgitt en rekke norske og internasjonale fagbøker, senest A Social History of the Media (med Asa Briggs og Peter Burke, 2020) og Media and Events in History (2022).
Samtalen ledes av Nina Lager Vestberg.
Arrangementet er et samarbeid med forskergruppa «Media, Data, Museums» ved NTNU.
Bildet viser flensere i arbeid, Grytviken. Fotograf: Theodor Andersson, 1922-1931. Hvalfangstmuseet. Bilde gjengitt med tillatelse fra Forlaget Press.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Historien om Mats Steen, som døde bare 25 år gammel av en muskelsykdom, har rørt en hel nasjon.
Da Mats døde, trodde foreldrene at han hadde levd et liv i ensomhet og fullt av begrensninger. Så begynte spillvennene hans å ta kontakt. Fra hele verden. Det viste seg at Mats hadde et rikt sosialt liv som karakteren Ibelin i World of Warcraft.
Alle mennesker har sin vei til frihet. Men veien til frihet blir ofte ekstra synlig hos mennesker som må virkeliggjøre den på tross av begrensninger i hverdagen. Er det mulig å leve et fullverdig og godt liv i det digitale? Hva skal til for å bli et fritt menneske i en kropp som gir motstand? Hva er i det hele tatt frihet?
Litteraturhuset i Trondheim har invitert til en samtale om frihet. Til samtalen har vi invitert Ola Schrøder Røyset, som selv lever med en muskelsykdom som krever personlig assistanse 24 timer i døgnet. Han har vært opptatt av den analoge friheten, og mener det er fullt mulig å leve et liv i «ekte» frihet så lenge det legges til rette for det. Elisabeth Sivertsen, bedre kjent som Arevya, er en kjent Twitch-profil og innholdsskaper som arbeider for å gjøre gaming mer tilgjengelig. Hun har selv en funksjonsnedsettelse. Samtalen ledes av Heine Alexander Holmen, filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU.
Bildet viser f.v. Ola Schrøder Røyset, Heine Alexander Holmen (foto: NTNU) og Elisabeth Sivertsen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Då tjuvar tok seg inn på Fannremsgarden i Orkdal var det ikkje berre eit lovbrott. Det var óg eit brott mot husfreden og mot Jon Fredrik Skauge si sjelefred.
I vekene etter innbrotet brukte han mykje tid på å rydde opp i kvart rom, i kvart skap og i kvar skuffe. Han måtte finne ut kva som var borte. I denne prosessen byrja han å skrive ned historiene til tinga.
No er nokre av desse epistlane samla i boka Dei tapte tinga. Den kan inspirere oss til å sette meir pris på dei eldre gjenstandane som me har rundt oss.
Me møter Jon Fredrik Skauge i samtale med Daniel Johansen. Dei vil snakke om bakgrunnen for og innhaldet i boka «Dei tapte tinga».
Jon Fredrik Skauge (f. 1978) er historikar, bunadstilverkar, kulturformidlar og bonde frå Orkland i Trøndelag fylke. I 2019 fekk han Trøndelag fylkeskommunes kulturpris.
Daniel Johansen er førsteamanuensis ved NTNU. Han har PhD i kunsthistorie frå NTNU og underviser i arkitekturhistorie.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Åndshistorien domineres av betydningsfulle menn. Men gjennom et mangeårig arbeid har filosofen Kristin Gjesdal vist at ikke bare finner vi mange eksempler på kvinnelige filosofer som både var til stede og som preget samtida de levde i, de har også blitt skrevet ut av filosofihistorien seinere i den grad at vi knapt vet at de fins.
I boka «Opprørerne – Kvinner som endret filosofien» trekker Gjesdal fram en rekke kvinner som kom med banebrytende og radikale bidrag til filosofien som er like relevante – og opprørske – den dag i dag.
Litteraturhuset i Trondheim har invitert Kristin Gjesdal til samtale med Hannah Winther, postdoktor i filosofi på NTNU. Gjesdal er til vanlig professor i filosofi ved Temple Unive
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Den 25. april lanseres Marit Daaland Lesjøs nyeste bok "Normal hverdag med økt beredskap" på Litteraturhuset i Trondheim.
«Normal hverdag med økt beredskap» handler om Elin. Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg.
«Normal hverdag med økt beredskap» er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.
Marit Daaland Lesjø er født i 1980 og er fra Ringebu. Hun er bosatt i Trondheim. «Normal hverdag med økt beredskap» er hennes andre roman.
Samtalen ledes av psykolog Susann Ødegård.
Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Aschehoug forlag.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Flere generasjoner med nordmenn har et forhold til den ikoniske tegneseriefiguren Donald Duck.
I år er det 75 år siden den første utgaven av Donald Duck & Co. ble utgitt på norsk, og i forbindelse med jubileet lanseres dialektprosjektet Hele Norge kvakker. I løpet av 2024 vil Donald-bladet inneholde historier fra arkivet som er oversatt til ulike norske dialekter, deriblant trøndersk. Kjente ambassadører for dialektene har fått i oppgave å oversette historiene.
På Litteraturhuset 20. april kan du få se den norske Donald-tegneren Arild Midthun vise hvordan en Donald Duck-historie fra Trondheim blir til, og høre hvordan Klaus Sonstad har oversatt den til klingende trøndersk i DD&Co nr. 17/2024.
Velkommen!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Den verdensberømte Harry Potter-skaperen J. K. Rowling erklærte i 2019 sin støtte til Maya Forstater, som mistet jobben sin etter en melding hvor hun kritiserte britiske myndigheter for å vurdere å la befolkningen selv bestemme sitt juridiske kjønn. Støtten fra Rowling vakte oppsikt, og debatten har senere tatt ytterligere fyr. Forfatteren har blant annet publisert en rekke meldinger på Twitter, som av kritikerne har blitt ansett som transfobiske. Rowling har på sin side stått støtt ved sin mening om at transpersoners rettigheter er med på å innskrenke kvinners rettigheter.
Er de etterfølgende reaksjonene mot Rowling et uttrykk for «intoleransens inntog» eller har en så berømt forfatter som Rowling, som leses av alle generasjoner, også små barn, et større ansvar enn oss andre når hun blander seg inn i den offentlige debatten? Eller skal hun bare konsentrere seg om å skape kunst?
Litteraturhuset i Trondheim har invitert journalist og medieviter Alex Iversen og aktivist Eiv Rindal til kveldens samtale. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I år har landslova 750-årsjubileum.
Lagabøtes landslov frå 1274 var den første fungerande riksdekkjande lov i Europa. Ho verka i Noreg gjennom 400 år, og innførte prinsippet om likskap for lova og sikra vanlege folk ei stemme i styre og stell. På den måten la lova eit grunnlag for det moderne demokrati og tillitsbaserte samfunn som me har i Noreg i dag.
I 2023 gav professor Jørn Øyrehagen Sunde ut boka «Konge, lova, landet». Litteraturhuset i Trondheim har invitert Jørn Øyrehagen Sunde til å halde eit foredrag om Kong Magnus Lagabøte, om landslova frå 1274 og det Noreg ho skapte.
Foredraget er ein del av Nasjonaljubileet 2023 – Noreg i tusen år, og blir arrangert i samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Nidaros Bispedømmeråd.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Den danske forfatteren Glenn Bech, som med sine politiske og poetiske bøker har satt fyr på klassedebatten i Danmark, kommer nå til Trondheim!
Glenn Bech utga i 2021 boken «Farskipet», som handler om oppgjøret med traumet Glenn Bech har etter sin egen fars selvmord og overveielsene rundt og oppfattelsen av maskulinitet og hva det vil si å være en mann. I 2022 utga så Glenn Bech boken «Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet», et slags manifest, hvor Bech retter et særdeles kritisk blikk på forskjeller og klasser i samfunnet. Boka er et slags poetisk opprop og et utbrudd mot homofober, mot den øvre middelklassen og dens bortskjemte posisjonering av seg selv og mot hykleriet hos oss alle. Glenn Bech har med sine bøker vært en av de mest markante forfatterne det siste året i Danmark. Begge bøkene hans har nå kommet ut på norsk, og Bech har høstet flotte anmeldelser i Norge.
5. april kan du oppleve forfatteren i samtale med årets vinner av den trønderske journalistprisen, Anne Dorte Lunås.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Krigen i Ukriana - og den oppblussende konflikten mellom Israel og Palestina - har brakt krigens grusomheter enda nærmere oss. I en urolig tid preget av massiv militær opprustning argumenterer Ingeborg Breines, tidligere direktør i UNESCO og tidligere president i Det Internasjonale Fredsbyrået, for at alternativer til krig og militarisering både er mulig og nødvendig.
I hennes nye bok «Fredskultur – Utopi eller sikkerhetspolitisk alternativ?» spør Breines om fredskulturvisjonen kan hjelpe oss med å stå imot en dominerende og desperat tro på at våpen, stadig flere, stadig mer dødelige, muligens altutslettende, er nødvendig for å bygge fred og rettferdighet. Og om tida er inne for en erkjennelse av at det kun er gjennom nedrustning og avspenning at vi kan klare å løse de enorme utfordringene vi står overfor.
På Litteraturhuset 3. april vil Ingeborg Breines drøfte alternativer til den pågående militariseringa med utgangspunkt i boka.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi møter dem i nyhetsbildet og i Debatten, de unge miljøaktivistene som griper til stadig sterkere virkemidler i sin fortvilelse over økende miljøproblemer og ødeleggelse av natur. Er de skyldige for loven eller sviktet av samfunnet? Skal de drives av sinne eller kjærlighet, sperre veier eller snakke med trær? Kanskje alt dette…
På Litteraturhuset 2. april, i det som blir det siste innslaget i serien «Livets skjørhet», kan du møte Thomas Hylland Eriksen, Arne Johan Vetlesen, Astrid Rem og Anne Trætteberg Reitan til en samtale om temaet. Samtalen ledes av Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) og initiativtager til serien «Livets skjørhet».
Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelt spenner fra kulturforståelse til miljøproblemer, med særlig vekt på dilemmaer, motsetninger og konfliktforståelse. Han har skrevet flere titall bøker og fått en rekke priser for god formidling.
Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO, kjent som forfatter og samfunnsdebattant. Han har vært særlig opptatt av ondskapens problem og overgrep mot etniske minoriteter. Miljøspørsmål ligger ham særlig tungt på hjertet, og han er sterkt engasjert i unge menneskers livssituasjon og framtidsutsikter.
Astrid Rem hører med til den unge generasjonen av miljøaktivister, knyttet til Extinction Rebellion og Stopp oljeletinga, med flere runder i rettsvesenet på grunn av sivil ulydighet. Utdannet sykepleier, styreleder for Miljøpartiet De grønne i Trondheim. Hun har vært særlig opptatt av sitt personlige ansvar som ung i dag.
Anne Trætteberg Reitan har erfaring fra miljøaksjoner og lenkegjenger, men går nå en litt annen vei. Hun har kjøpt og driver gården «Fjordbruket» på Hitra, der hun dyrker grønnsaker, pleier kystlyngen, holder fjærkre og samler ungdommer fra hele verden. Dette som en livsbejaende tilnærming i sitt miljøengasjement.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
For tiden vises to viktige samlingsutstillinger i Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums “Gjenfortryllet” på Gråmølna og Trondheim Kunstmuseums “Å lære av kunstneren” i Bispegata. Hva har disse utstillingene til felles, hvordan virker de og hvordan virker de ikke?
Sammen med Norsk kritikerlags regionkontakter, Maria Veie Sandvik og Tommy Olsson, har AST invitert kritiker Carina Elisabeth Beddari til å samtale om disse utstillingene. Hvilke ulike samlingsstrategier kommer til syne i disse to utstillingene? Er det noen forskjell på måten kunsten presenteres på hos de respektive museene og fagmiljøene?
Carina Elisabeth Beddari er ArtScene Trondheims og Lademoen Kunstnerverksteders gjestekritiker i mars. Hun er en erfaren litteraturkritiker som har utvidet sitt virke til å også dekke det visuelle kunstfeltet. Beddari skriver jevnlig for Morgenbladet. I 2018 ble hun kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag. Beddari bor i Finnmark og i Mexico by.
Tommy Olsson er billedkunstner, skribent, kurator og for tiden fast kunstanmelder i Klassekampen. Han har tidligere gitt ut essaysamlingene “Knust” (2008), “Gift” (2010), “Å miste noe verdifullt med vilje. Notater 2007-2017” (2018), “Farlig begjær. Utvalgte artikler om kunst” (2019) og «Til stede» (2020). Olsson er, sammen med Maria Veie Sandvik, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.
Maria Veie Sandvik har hovedfag i kunsthistorie fra UiO. Hun startet Galleri Maria Veie i 2008. Sandviks praksis som kurator og kritiker skjer primært innen lydbaserte, tredimensjonale og performative uttrykk. Fra 2018 har hun hatt fokus på tekstutvikling som forlagsredaktør i Museumsforlaget og fast anmelder i Adresseavisen av klassisk musikk og opera. Sandvik er, sammen med Tommy Olsson, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Montre plus
