Episodes
-
De matematiske fysikklovene tilsier at informasjon er bevart i alle fysiske prosesser. Det betyr at hvis du brenner en bok i et bÄl, skal du i prinsipp kunne regne deg tilbake til hva som stod i boka hvis du vet alt om asken og de resulterende flammene.
Men hvis du kaster boka inn i et sort hull er vel informasjonen tapt? Eller kanskje den kan gjenfinnes i den sÄkalte Hawking-strÄlingen som sorte hull sender ut?
SpÞrsmÄlet stÄr sentralt i jakten pÄ en teori for kvantegravitasjon, og gjesten er fysiker med doktorgrad pÄ tematikken.
-
Hvordan tas politiske avgjÞrelser i Norge? Hvordan jobber man egentlig pÄ Stortinget og i regjering? Og hvorfor er det sÄ slitsomt Ä vÊre partileder?
Dagens gjest var en sentral politiker for Venstre i 30 Är. Hun rakk Ä vÊre partileder, nestleder, statsrÄd, parlamentarisk leder pÄ Stortinget, menig stortingsrepresentant, byrÄd og bystyrerepresentant i Oslo fÞr hun forlot politikken i 2021. Og likevel er hun yngre enn bÄde Jonas og Erna.
Trine har ogsÄ skrevet den utmerkede selvbiografien «Oppreist» om sitt politiske liv.
-
Episodes manquant?
-
Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium.
De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak pÄ Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier Ä lage.
Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker bÄde om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.
-
Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad pĂ„ tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv â AI er legenes nye superkrefter».
Vi snakker om hvordan AI kan lÞse komplekse oppgaver, som Ä diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslÄ medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier.
Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?
-
99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter pÄ fint, ikke noe folk flest tenker sÄ mye pÄ. Men det burde vi.
Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned dĂžde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss.
Og som livet oppÄ jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker.
Dagens gjest forsker pĂ„ jord pĂ„ NIBIO pĂ„ Ă s og skrev nettopp boka «Fingerân i jorda» pĂ„ tematikken.
-
En av de stĂžrste oppdagelsene i det 20. Ă„rhundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo stĂžrre fart har de.
Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. NÄr man mÄler den fÄr man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, sÄ her er det noe som ikke stemmer.
Er det feil i mÄlingene eller er vi pÄ sporet av nye spennende fysikk?
VĂ„r kosmologiske ekspert professor Ăyvind GrĂžn forklarer og spekulerer.
-
Media rapporterer ikke sjelden om at «lÞsningen pÄ kreftgÄten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk?
Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok pÄ tematikken.
Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstÄs best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er sÄ gode til Ä dele seg, vil alle derfor fÄ kreft bare vi blir gamle nok.
-
Hvilke Þkonomiske verktÞy kan vi bruke for Ä stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. fÄ til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi?
Dagens gjest er utdannet samfunnsÞkonom og har tenkt mye pÄ problematikken, blant annet som fÞrste leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor pÄ NMBU hvor han underviser i og forsker pÄ finansiell klimarisiko.
-
Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler pÄ det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor?
Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, sÄ hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjÞr at vi kan stole pÄ det de finner ut?
Jeg er ogsÄ blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi fÄ Þkt interessen for forskning i samfunnet vÄrt?
-
Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og nÄr trÊr vokser, sÄ kommer den nye biomassen fra kondensert luft.
GrÞnt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregÄr i planter er grÞnt.
Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.
-
De fleste (ogsÄ jeg) er bekymret for dagens pÄgÄende menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vÊrt bÄde varmere og kaldere fÞr, sier de.
Det stemmer, uten at det er relevant for spÞrsmÄlet om dagens klimaendringer. For 20.000 Är siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner Är siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet pÄ jorden?
Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» pÄ tematikken.
-
Mens priser pÄ mat, klÊr og elektronikk typisk varierer pÄ mÄnedsbasis, kan strÞmprisen variere fra time til time.
Grunnen er at strÞmmen er en ekstrem ferskvare. NÄr du setter pÄ varmeovnen pÄ 1000 watt, mÄ i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart Þke produksjonen med nÞyaktig 1000 watt. Et strÞmmarked mÄ derfor organiseres annerledes enn andre markeder.
Gjesten i podcasten forsker pÄ strÞm og strÞmmarkedet og forklarer hvordan det gjÞres i Norge.
-
I 1998 viste nye nÞyaktige mÄlinger av eksploderende stjerner veldig langt unna at kun 5% av all masse i universet utgjÞres av den vanlige materien som er beskrevet av vÄr standardmodell for partikkelfysikk.
25% av massen rundt oss er sÄkalt mÞrk materie og bestÄr av noe helt ukjent. Ikke bare det, de gjenstÄende 70% av massen bestÄr av sÄkalt mÞrk energi som vi vet enda mindre om.
Dagens gjest er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige univers - verdensrommets mÞrke hemmeligheter» pÄ tematikken.
-
Den russiske invasjonen av Ukraina har vekket forsvarsinteressen hos mange.
Dagens gjest er general, tidligere forsvarsjef og for tiden forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
I fjor gav han ut boken «Krig, konflikt og militĂŠrmakt â norsk forsvar i en endret verden» hvor han argumenterer for en kraftig omlegging av det norske forsvaret for Ă„ fĂ„ mest mulig sikkerhet ut fra hver krone i forsvarsbudsjettet.
-
Til alle tider har mennesker grublet over meningen med livet.
Dagens gjest er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og gav i fjor ut boken «Syv meninger med livet». Den var basert bÄde pÄ hans fagkunnskap og personlige erfaringer.
I podcasten snakker vi om viktigheten av relasjoner, knapphet, drĂžmmer, langsom tid, Ăžyeblikket, balansekunst, og til slutt Ă„ kunne gi slipp.
-
Med introduksjonen av tekstgenereringsprogrammet chatGPT i vÄr har vi alle fÄtt Þynene opp for hvilken samfunnsendrende kraft som kan ligge i kunstig intelligens.
Som for all ny teknologi byr bruken bÄde pÄ farer og muligheter, og dette var tema for denne panelsamtalen tatt opp pÄ Litteraturhuset i Fredrikstad i oktober.
Hvordan skal vi ordne oss slik at kunstig intelligens blir til glede for menneskene?
-
Dagens gjest er Norges eneste Donald-tegner.
Midthun er ogsĂ„ svĂŠrt bekymret over den pĂ„gĂ„ende klimakrisen og er en aktiv miljĂžverner. Han har blant annet samarbeidet med BjĂžrn Samset pĂ„ den populĂŠrvitenskapelige boka «2070» og tegneserieboka «Embla â kampen for fremtiden», som begge omhandler klimakrisen.
Hvordan ble han tegneserietegner? Hvordan arbeider han fram og tegner ut sine historier i hjemmestudioet i Son?
-
I disse dager diskuteres det om vi bÞr bygge atomkraftverk i Norge for Ä produsere klimagass-fri strÞm. Her er det snakk om fisjonskraftverk hvor energi frigjÞres nÄr store atomer som uran splittes.
Kan vi i stedet fÄ til Ä herme etter sola og produsere energi ved Ä fusjonere smÄ atomer til stÞrre atomer? Dette ville dekke menneskenes energibehov i uoverskuelig fremtid.
Dagens gjest er plasmafysiker ved Universitetet i TromsĂž og jobber med Ă„ realisere dette i smultringformede reaktorer med skreddersydde magnetfelt.
-
Neuro-AI denotes the field at the interface between artificial intelligence (AI) and neuroscience.
At a conference hosted by the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), in TromsĂž in June 2023 I hosted a panel debate on the topic, that is, on how neuroscience can inspire AI and the other way around.
The panel consisted of two computational neuroscientists (KP, AD), an experimental neuroscientist (HS) and a statistician (SS).
-
MiljÞendringer i havet er mindre synlige enn miljÞendringer pÄ landjorda. Men ogsÄ her lager menneskene trÞbbel.
Havvannet varmes opp og forsures ved at CO2 innholdet Ăžker i takt med den Ăžkende CO2 konsentrasjonen i lufta. Sammen med andre problemer som plastforurensing, fosforavrenning fra landbruket og overfiske, truer dette livet og de komplekse Ăžkosystemene under vann.
Dagens gjest er marinbiolog og leder av forskningsskipet REV Ocean og forteller om utfordringene, men ogsÄ om hvordan vi kan bedre situasjonen.
- Montre plus
