エピソード
-
På veien inn i en mer sirkulær økonomi popper såkalte "value from waste"-forretningsmodeller opp både her og der, men kan du tenke deg en mer krevende måte å lage ressurser av avfall på enn å hente opp fiskeslam fra havet og lage biogass, nitrogen og fosfor av det? Det er det Ole Arthur Vaage og hans kumpaner i det såkalte ARAL-nettverket har satt seg fore. ARAL er et slags sirkulært forretningsmodelløkosystem bestående av selskapene Aquapro, Ragn-Sells Havbruk, AMOF Fjell og Lift-Up, og vi kom først i prat med Ole Arthur om dette på et kompetanseprogram i sirkulærøkonomi for ledere i havbruknæringen i regi av NCE Seafood Innovation for noen år tilbake. Nå har prosjektet kommet langt på vei og de har hentet et tresifret millionbeløp fra EU for å skalere denne sirkulære løsningen. Sveinung spør om slam egentlig bare er "fiskeskit", Ole Arthur hjelper oss å forstå omfanget av slamproblemet og forklarer løsningen for å hente opp slammet og hente ut ressursene i det. Han forteller om piloten sammen med Lerøy Seafood Group og hvor mange oppdrettsanlegg det er i sundet der han bor. Vi snakker oss opp og ned langs kysten, problematiserer alt fra skalering til tilgjengeligheten av egnede biogassanlegg, reiser fra Trøndelag til Danmark og lærer hvor ofte en merd må tømmes for slam. Sveinung synger Austevoll-sangen (igjen!) og bøyer substantivet not (igjen!). Vi kikker i spåkulen til en mer sirkulær fremtid, forsøker å dekke hele reisen fra fiskeslam til forretningsmodell, mens Ole Arthur angrer litt på at han satte i gang alt dette og vi drømmer oss tilbake til førsteklasses sjømat på Bekkjarvik gjestgiveri.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er mørkt om dagen, men ut av det mørke kommer det ofte nye ting, som av og til kan være bedre enn det man fryktet. Sveinung har for eksempel nettopp fått livet tilbake etter en manflu, og takker Big Pharma for hjelpen på veien. Vi dveler litt ved det på vei inn i en prat om innovasjon og fremtidstro, hvor vi går inn igjen i den mørke hulen vi ofte har brukt som metafor for utgangspunktet for mye innovasjon. Vi snakker mye om det man ikke vet om hvor man er på vei, og hvordan innovere når man kanskje ikke helt vet hvor vi skal. Vi har snakket med noen bankledere om bærekraftsinnovasjon i varehandelen, og mimrer litt om de mange bølgene med forretningsmodell-stormer de har stått i. Vi hilser til vår lytter Arne Carsten som satte pris på samtalen vår med Peder Kjøs, og vi snakker litt om koblingen mellom mørke, håp og innovasjon. Lars Jacob husker et gammelt bokkapittel vi skrev en gang, peker tilbake til en velbrukt David Bowie-anekdote og innrømmer at podcastserien vår har hatt en litt mørk høst. Derfor peker vi mot mer håp i 2025. Sveinung trekker frem en knallgod bok av Tim Hartford, og det leder oss inn i en prat om piggtråd, glass og dataspill. Dermed snakker vi plutselig om Lykkeland, som Sveinung har binget i det siste, og Lars Jacob trekker parallellen mellom TikTok, dataspill og automatiseringen av norsk sokkel. Dermed blir det en svingom innom Lars Jacobs gamle Commodore 64, før Sveinung forteller om "the red car theory". Det leder oss til en prat om alle sardinene vi har spist i 2024, før vi kommer inn på innovasjon igjen. Det blir known knowns og unknown unknowns og hvordan man kan se det man ikke vet hva er. Lars Jacob snakker om HMS som underkommunisert bærekraftsinnovasjon før han snakker om den nye ChatGPT-funksjonaliteten for avansert resonnering og hva den forteller oss om hva vi ikke kan vite. Assad og Syria dukker plutselig opp, Sveinung lar seg fascinere av etterretning, Sveinung nikker til Jan Ketil Arnulfs definisjon av ledelse, før vi avslutter med å glede oss til å gi Trøndelag en RESTART i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Ikke bare derfor, men også derfor, avslutter Lars Jacob med å proklamere at han gleder seg til 2025! Helt ærlig.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
エピソードを見逃しましたか？
-
Hva skal til for å få endring til å skje? Det spørsmålet er sentralt for alle og til alle tider, og for enhver som prøver å lykkes med bærekraftig business er det et helt essensielt spørsmål. To av NHH Executive-studentene våre oppfordret oss til et dypdykk i dette spørsmålet, så vi benyttet sjansen til å invitere våre gode venn og kollega Monica Rydland. Hun har forsket på endringsledelse og endringsagenter i årevis, og arbeider også med dette i Executive-undervisning og som gründer i Co-Create. Monica drar oss med inn i kunnskapen om endringer og hvorfor det er så vanskelig. Vi snakker om endring i motvind og medvind, spør oss om Lean er lystbetont eller ikke og diskuterer endringsagenter på ulike nivåer av organisasjonen. En 13-årig versjon av Monicas sønn gjør sin ankomst, hvilket drar oss inn i to ulike paradigmer på endringsledelse. Sveinung snakker om Farmen, vi får treffe både Børge Beskytter, Frida Fasilitator og flere andre endringsaktører. Vi minner om Victor Normans gamle gravlundsmetafor, mens Lars Jacob snakker om Chesterton's Fence og en hissig okse. Vi gleder oss over Monicas sprang inn i gründertilværelsen, hvor hun arbeider forskningsbasert med endringsledelse, og Monica forteller om samarbeidet hennes med kreative aktører som Thea Hjelmeland. Vi snakker om barns naturlige innovasjonsevner og hvorfor voksne må gå på innovasjonskompetanse for å trigge det samme. Lars Jacob trekker linjer fra endringsledelse til teamledelse og vi blir enige om at vi må snakkes igjen på lufta for å grave oss enda lengre ned i endringsagenter og endringsledelse for bærekraft.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi står overfor en usikker fremtid, og det er mange som synes det er grunn til både klimaangst og generell krisemaksimering. I møte med store problemer som klimakrisen, er det lett å føle seg motløs og apatisk. Vi tar derfor en prat med psykolog Peder Kjøs om hva "lille meg" kan gjøre med alle disse store problemene. Peder drar oss rett inn i Terminator 2, vi bruker ganske mye tid på gammel teologi og vi lærer viktige ting om vinens opprinnelse. Vi kommer inn på de psykologiske forutsetningene våre for å forholde oss til store, abstrakte utfordringer og vi føler med de som må være sendebud fra fremtiden. Vi dykker ned i det som Peder kaller "apokalypse-glede" eller "apokalypse-entusiasme", hvilket også gir Sveinung anledning til endelig å lære seg å uttale det vanskelige ordet. For det er jo noe med disse som gleder seg litt over ting som går til helvete, og det leder Lars Jacob inn i en digresjon om forsikringens historie. Peder forteller om det viktige teologiske spørsmål om det blir bedre eller verre å være i himmelen dersom du har utsikt til helvete. Noa kler seg naken og drikker vin, mens vi diskuterer vanskelige følelser som angst og skam. Vi analyserer hvorfor Arnold Schwarzenegger er så effektiv og overbevisende i Terminator-historien, og føler med klimaforskere som skal forsøke å få til det samme. Vi snakker om livskriser og globale kriser, stiller spørsmål ved hus som bygges opp igjen og opp igjen etter flommer og spør oss om vi må bruker mer ressurser på tilpasning. For vi er jo adaptive vesener, men ofte gjør vi ting som setter i gang store bevegelser. Vi snakker om Rosa Parks på bussen, en svensk tenåring gjør en cameo og vi havner i en myr ute i en skog. Da spør vi oss om begrepet næringspark burde byttes ut med "asfalthelvete". Vi svinger innom paradis, Peder forteller at han ennå ikke har møtt klimaangst som klinisk diagnose hos noen av sine klienter, vi snakker enda litt mer om vin og må vel bare leve med at vi aldri får vite om Noa lå der ute i bukta og kikket på alle som druknet inne på land.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Er Lars Jacob en festbrems? Ikke ifølge ham selv. Er bærekraft en festbrems? Tja, i alle fall er det viktig at bærekraft må bli mer enn en festbrems. I denne episoden kaster vi oss inn i nåtidens "vibes" rundt bærekraft og bekymrer oss for om moroa og gnisten har falt litt bort fra feltet. Og det burde den jo ikke! Vi har skrevet en kommentarartikkel om dette i Teknisk Ukeblad som danner utgangspunkt for samtalen, og den har vi fått bøttevis av tilbakemelding på - mest positiv, men også noen kritiske røster. Vi snakker om moralpoliti, moralske pekefingre og kommentarer over buffeten. Vi diskuterer ulike typer fest, de som burde bremses og de som burde få lov å fortsette, og trekker linjer til økonomisk vekst. Vi kommer inn på kronikkskriving i affekt, forteller om en tur i baren med Elise Sæle Dale, konkluderer med at vi ikke er uvant med bærekraftens upopularitet, og spør oss om hva som har skjedd med bærekraftens plass de siste fem årene. Sveinung etterspør at vi kan få bassen og festen tilbake i bærekraften, og vi dykker ned i hva vi legger i det. Lars Jacob poengterer at vi har jo egentlig aldri hatt det mer gøy enn nå, men vi er fortsatt bekymret for det større bildet. Vi snakker "theory of change", gode narrativer og nye husregler. Lars Jacob drar en nattklubbparallell, vi snakker ESG-backlash og drøfter strategier for mobilisering. Sveinung drar oss med til Finnøy sammen med ÅKP, mimrer om en famøs tur til Stavanger da blodet rant i gatene og spør oss om folk laster opp seg selv som vedlegg til en epost til [email protected]. Blir du ernæringsfysiolog eller tannlege for å bli populær? Lars Jacob skryter i alle fall av Sveinungs påvirkning på livskvaliteten hans, selv om rådene var festbrems-aktige. Det er noen nachspiel som er best å unngå, pietisme er nok også best å unngå, og det finnes ingen enkle svar. Det blir enda mer vibes og kontra-vibes, og vi gleder oss over de mange synspunktene rundt dette spørsmålet, før vi avslutter med å etterspørre mer "oomph" i bærekraften.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi er glade i baskisk hvitvin, ikke bare på vår egen kjære vinbar Vinbaren Vin og Pintxos i Bergen, men også når vi rusler rundt i San Sebastians gater. Vi mimrer tilbake til det - ikke for vinens skyld, men for en lidenskapelig kommentar som falt fra Sveinungs lepper en sen kveld i gamlebyen i San Sebastian, nemlig at han var villig til å slåss for Europa. Det graver vi oss litt ned i, og så innrømmer Lars Jacob at han også er en Europa-forkjemper. På mange måter er Europa under press, og vi henviser både til filosofen Bruno Macaes (som Lars Jacob sliter ordentlig med å uttale navnet til) og andre navnløse Europa-skeptikere. Det leder oss til en prat om CSRD og EUs grønne giv, og om alt dette egentlig bare skaper konkurranseulemper for europeisk næringsliv, eller om det finnes en måte å gjøre det om til en konkurransefordel på. Vi må skyte inn at vi er en lite voldelig gjeng her i Bærekraftseventyr, selv om Sveinung begynner å diskutere måtene han kunne slåss for Europa på. Det blir både hansker, tennisracketer, håndledd og andre slagvåpen, så vi må haste videre. Utgangspunktet for praten er at vi har skrevet en artikkel for Revisjon og Regnskap, som er fagbladet til Revisorforeningen. Der tar vi for oss spørsmålet om CSRD som konkurranseulempe eller -fordel, og vi snakker oss gjennom argumenter for og mot. Da blir det både generell regnskapsprat, som vi jo aldri skyr unna, og et dypdykk i den såkalte "real effects of accounting"-litteraturen, særlig slik den kommer til anvendelse på bærekraftsfeltet. Vi skryter av Revisorforeningens engasjement for saken, både i fagmagasinet og i Akademiet for bærekraftsrapportering, før vi trekker noen linjer fra artikkelen. Vi snakker om kostnad/nytte-vurderinger av rapportering, peker tilbake til praten vår med Karoline Bakka Hjertø i en tidligere episode, og viser oss som rapporteringsoptimister. Likevel peker vi på de mange åpenbare kostnadene knyttet til å utvide rapporteringsuniverset, og peker på en strek i sanden som vi ikke helt vet hvor befinner seg. Gråter Lars Jacob live på lufta når vi snakker om kostnader, eller fikk han bare noe i halsen? Det får vi aldri vite, men vi ler av det i alle fall. Lars Jacob skiller mellom to spørsmål i spørsmålet, og tenker helt tilbake til våre gamle samtaler om bærekraft og lønnsomhet. Vi drar en hypotetisk samtale med en beslutningstaker i Brussel, og Lars Jacob prøver å tenke helhetlig og holistisk rundt EUs grønne giv, taksonomien, CSRD, Right to repair, Green claims-direktivet og andre deler av tiltakspakken. Vi klarer faen ikke å dy oss, så plutselig sitter vi og drømmer om vindrikking i Baskerland igjen, og det finnes sikkert profesjonell hjelp for slikt. Sveinung drar en liten oppsummering, og selv om den landet samtalen godt, klarer ikke Lars Jacob å dy seg, for han har selvsagt et par kommentarer på tampen. Vi flyr til Trumps USA via de fem største kinesiske børsene, kaster ut enda litt mer optimisme og konkluderer til slutt med at den som lever får se.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Trives Sveinung best på havet eller på land? Og er utsikten fra et hotell ved Mjøsa som å være ved kysten? Dette er jo kanskje ikke de viktigste spørsmålene i verden, men de leder oss inn i en diskusjon om noe som faktisk er viktig, nemlig hvordan lykkes med sirkulærøkonomi både på land og til havs. For å diskutere dette, inviterer vi ikke bare en, men to sirkulærøkonomiske endringsagenter inn i Bærekraftseventyr-studio. Katrine Vestbøstad er prosjektleder i NCE Blue Legasea-klyngen i ÅKP, hvor hun arbeider med sirkulærøkonomi både i havnæringene og i maritim sektor på sunnmørskysten. Elise Sæle Dahle driver rådgivningsselskapet And Friends, og har de siste årene ledet prosjektet "Land møter hav", et samarbeid i regi av klyngene NCE Blue Legasea, NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster og Biotech North. Vi tar en prat om sirkulærøkonomi både i havnæringene, på land og i møtet mellom de to. Vi tar utgangspunkt i et kompetanseprogram vi samarbeider om på nordvestlandet, hvor store og små bedrifter fra regionen kommer sammen for å utforske mulighetene i sirkulærøkonomien. Vi snakker om hva som motiverer til sirkulær innovasjon i ulike næringer og hvilke barrierer som står i veien. Det blir kalkulatorøyne, de maritime metaforene sitter løst og vi drar på mental turné fra Austevoll via Brumunddal til Finnøy. Sveinung drar en historie om produsenter av motorer, gir og propeller, Lars Jacob minnes en haug med ku-ører (eller var det okse-ører?) og Katrine gir oss innsikt i havnæringen på nordvestlandet. Vi snakker om sirkulærøkonomi i store og små virksomheter og forskjellene mellom dem, Lars Jacob er redd for det abstrakte og Sveinung er glad for det konkrete. Vi snakker om økosystemer og symbioser, drøfter klyngenes rolle og spør oss om hva som skal til for å komme i gang med sirkulærøkonomi.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Tenk at en ung og vakker mann som Sveinung har levd så mange liv, selv uten å bli reinkarnert! Visste du for eksempel at han en gang ble rekruttert til å være jenta som tok seg av hestene i en stall på Mesnali utenfor Lillehammer? Dette handler om tiden da Sveinung jobbet for Tyrilistiftelsen med rusrehabilitering. I de mange årene siden den gang har han fortsatt å jobbe med stiftelsen på ulike måter, blant annet i styret til Tyrili Klatresenter på Lillehammer. I denne episoden får vi besøk av Camilla Fjeld - stalljenta han tok over jobben til, men som i dag er nestleder i Tyrilistiftelsen. Vi snakker om rusproblemet som et wicked problem, eller en ordentlig floke. Camilla setter ord på det mangefasetterte ved problemet, fra avhengigheten via de somatiske konsekvensene og til de psykososiale rammene rundt problemet som også må løses i behandlingen. Vi blir tatt med inn i den sosialpedagogiske tilnærmingen Tyrili har utviklet, også sammen med forskere, og Sveinung mimrer tilbake til egne erfaringer på fjellet med kolleger i Tyrili. Vi snakker om noen ting Sveinung hater (fjellet, for eksempel) og som han ikke vet om han hater (fengsel, for eksempel), og vi graver oss ned i anbudsmodellens konsekvenser for rusrehabilitering. Sveinung tar nesten til tårene (igjen), og får vann på møllen når vi kommer inn på Helse Sør-Øst sitt vedtak som innebærer at flere av Tyrilis enheter må legges ned. Camilla har en appell til helseminister Vestre, og snakker om hvor lang tid det tar å bygge opp rustjenester, men hvor raskt de kan rives ned. Vi snakker om ringvirkningene av rus og rusbehandling både for pårørende og for lokalsamfunn. Lars Jacob utfordrer Camilla til å trekke opp det store bildet av utviklingen på rusfeltet, og krysser fingrene for at det i alle fall er noe grunn til optimisme oppe i alt det mørke. Vi avslutter med håpet om at det politiske presset vil gjøre at det snus i vedtaket, og at Tyrili kan fortsette driften som før, men med enda bedre hestepassere enn på 90-tallet.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hva faen? Har dette blitt en fotballpodcast, eller? Vi skjønner det godt om noen spør, men det er ikke fullt så gæærnt. Joda, vi bruker all vår kraft til å jobbe med fotball på fulltid, for vi ble jo aldri Paolo Maldini. Men i denne episoden har vi kvinnefotballens Luke Skywalker på besøk - ja, vi snakker selvsagt om vår kjære kollega Siv Skard som er professor i markedsføring, men som også er styremedlem i SK Brann, tidligere toppfotball- og landslagsspiller, jentefotballtrener, og som ikke minst forsker på inkludering av jenter i fotballen, sirkulære fotballstadioner og mye annet. Aller mest sammen med oss, så klart. Vi kaster innledningsvis ut en hel skokk forskjellige F-ord, spør oss om Siv bør få en vandrepokal og lover at det er et spennende arrangement på gang. Vi utfordrer først Siv til å fortelle om utviklingen i kvinnefotball over alle årene hun har vært involvert, og hun snakker om oppoverbakker, markedsvekst og om fotballfilmen Copa '71. Lars Jacob anonymiserer en av døtrene sine og kaster henne under bussen for en historie om bussen. Erik Mykland, Rakel Engesvik og Raymond Kvisvik dukker opp, men etter hvert begynner vi å snakke enda mer om likestilling og inkludering. Det hjelper med penger, sier Sveinung, og det leder oss inn i investorperspektivet på damefotballen. Siv kjefter på Lillestrøm, Lars Jacob skryter av Lyon og vi gleder oss sammen over Bergen (og knegger litt av Vålerengen og Røen). Plutselig stiller Lars Jacob spørsmål ved om "Bærekraftseventyr" er en ekte podcast, og slenger derfor ut en "annonse" - eller rettere sagt forhåndsreklame for et nært forestående arrangement, som blir et av mange. Vi arrangerer nemlig fagseminaret "Bergen Bounce: Bærekraft i fotballen" sammen med SK Brann og Bergens beste musikkfolk i House of Telle. 1. november på Kulturhuset kommer Lise Klaveness, Christian Kalvenes, arkitektene fra VILL, Tom Morgan fra Nonspace, Sparebanken Vest og enda flere for å vie en kveld på bar til å snakke om bærekraft i fotballen. Ikke rart at Lars Jacob umiddelbart utroper seg selv til en mester i annonsering. Men Sveinung kontrer med Gryte-Knut og Siv får lov til å kjøre "annonse" hun også. Lars Jacob klarer ikke slutte å skryte av seg selv, men heldigvis går han på trynet med en helt elendig gressmetafor. Han redder seg inn ved å be Siv fortelle om jenteforskningen sin og det drar oss inn i en prat om moderne sponsing. Siv har mange hatter på, som kanskje har blitt til en stor hatt. Uansett drar hun oss inn i det spennende forskningsprosjektet sitt på inkludering og likestilling, og Lars Jacob klemmer til og lover at vi skal ta det internasjonalt. Det gir ham anledning til å skryte av mennesket Sveinung Jørgensen (som later til å være skeptisk til det) og samtidig minne om Sveinungs postulat om at Skandinavia er mer enn regionalt nok. Lars Jacob og hans venn Mikal har funnet inspirasjon i punkrocken for å lage Bergen Bounce, datteren til Lars Jacob tvinger ham til å avslutte episoden for å kjøre egentrening og Lars Jacob avslutter med en ambisjon om å bli mer som jentene.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi står ikke bare i en krise, men i en polykrise - eller kanskje flere polykriser. Dette er premisset for EY-rapporten "A New Economy", som både diagnostiserer det ubærekraftige ved økonomien vår, men også peker ut mer bærekraftige retninger og omstillingene som må til for å komme seg dit. Vi tok derfor en prat med Hanne Thornam, leder i Norden for EYs Climate Change and Sustainability Services-enhet. Hanne, som er NHH alumna og som har vært på bærekraftsfeltet lenge, gir innblikk i rapporten, det underliggende problembildet og endringene hun ser i næringslivet hun arbeider med. Vi snakker om muligheten til å sove godt for de som har ansvar for bærekraft, graver oss ned i polikrisebildet og spør oss om det er mulig å ha håp i møte med disse problemene. Vi hopper fra sirkulærøkonomi til efficiency, Sveinung hisser seg opp over kjøpesentre i London, etter at Lars Jacob snakker opp high-end fashion-selskaper. Hanne fortviler over stadig brutte varmerekorder, vi får høre om hvordan endringsviljen til næringslivet ser ut fra EYs kontorer og diskuterer de store dominobrikkene som må falle for at ekte endring skal skje. Fremtiden vil uansett være radikal annerledes, enten på godt eller vondt, argumenterer Hanne for, og Lars Jacob jazzer over klimaforebygging kontra klimatilpasning. Vi argumenterer for at vi skal se på hva bedriftene gjør heller enn hva de sier, snakker om at det er trangere på bærekraftskontorene til EY om dagen, innser at vi er "original gamers" og Hanne hyller EU for å være endringsmotor på bærekraftsfeltet. Vi snakker om at bærekraftsmarkedet er i vekst, Sveinung nikker til Florida og vi gleder oss over færre klimaskeptikere på radio. Vi svinger innom degrowth, snakker om nye måter å leve på, spør Hanne om hva hun ville gjort hvis hun ikke jobbet i EY og snakker om hvor de store bærekraftskampene står. AI skjønner kanskje ikke hva Lars Jacob sier, men hadde den gjort det, ville den sagt at han sier altfor ofte i denne podcastserien at det er nok problemer til alle der ute.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi er jaggu glade i Berlin, og benytter enhver anledning til å komme oss dit. Av og til gjelder det samarbeid med våre gode forskerkolleger på ESCP Berlin, andre ganger tar vi med oss deltakerne fra NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" for en uke med undervisning og bedriftsbesøk, og av og til er det bare Lars Jacob som skal på nattklubb og platebutikk-raid. Men nå er det en nært forestående reise til Berlin som har et kanskje enda bedre formål. I april løper nemlig Lars Jacob, sammen med datteren Ada, Berlin-halvmaraton under Bærekraftseventyr-banneret, til inntekt for Stiftung KinderHerz - den tyske stiftelsen for barn med hjertesykdommer. Lars Jacob og datteren har en ambisjon om å samle inn 7500 kr hver, totalt 15000 kr. Du finner Bærekraftseventyr-spleisen her, i fall du har lyst til å være med og støtte innsamlingen. Men kan dette sosiale bærekraftstiltaket bøte på den miljømessige skaden vi gjør ved stadig å fly til Berlin? Det - og mye annet - diskuterer vi i denne episoden. Vi mediterer over våre mange gode venner og samarbeidspartnere i og rundt Berlin, snakker om DJs i bar overkropp, klimakompensering, morgentenniskamper med Harald Reyes i Neuköln og midtlivskriser. Vi mimrer til Sveinungs Riga-eventyr, som ikke er så vovet som det høres ut. Er Lars Jacob svai i ryggen, spør Sveinung, og vi hilser til Lars Jacobs favorittfotballag, Varegg/Sandviken J16. Ut av det blå ledes vi inn i en samtale om CSR og forretningsetikk, hvilket gir Sveinung anledning til å trekke frem Ansvarskuben fra vår første bok "Ansvarlig og lønnsom". Sveinungs mor blir nevnt, vi snakker om ekte fans og OnlyFans, spør oss om veldedighet er innafor som del av bærekraftsstrategier eller om det er altfor CSR 1.0. Vi vinker til vår gode venn Ivar Kolstad, som må komme på besøk i Bærekraftseventyr-studio snart, spør oss hvordan investorer ville drevet en NGO og Lars Jacob slår et slag for lederlønninger i NGOer. Lars Jacob leser opp en URL, vi drøfter sannsynligheten for at Sveinung blir DJ og snakker forretningsmodeller i veldedighetslandskapet. Lars Jacob er ikke flink i tysk, men bruker sin tyske stipendiat Rieke som brekkstang for å huske det tyske ordet for skål, og da får Sveinung en SDG-relatert aha-opplevelse.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi er i kontemplativt modus etter en uke i London, hvor vi spiste kake, gikk på Champions League-kamp og presenterte forskningen vår for bærekraftsdirektøren i FA - det engelske fotballforbundet, på storstuen Wembley Stadium. En bisetning han sa i møtet, om å være "intellektuelt ærlig", leder oss inn i en prat om hvordan jobbe med bærekraft i en verden som er som den er. Sveinung føler seg som en molbo, vi er overveldet av de store mengdene folk overalt (bortsett fra på Tyinkrysset, hvor det bare er noen geiter). Vi forteller om samtalene med bærekraftsdirektøren og kollegaen hans fra avfallshåndteringsselskapet Veolia. Det engelske fotballforbundet er kanskje bare en konsertarrangør som av og til arrangerer en fotballkamp, for her går det fra 500000 Taylor Swift-fans fra hele verden, via Dua Lipa og til Coldplays bærekrafts-rider. Vi blir fortalt den fascinerende historien om de tre Wembley-gressmattene som til enhver tid dyrkes utenfor London, vi spiser kake både her og der og blir tatt med på en department store, som også får oss til å tenke på skalaen på bærekraftsproblemet. Tottenhams nye stadion blir nevnt, vi snakker om LCA-analyser for gjenbrukskopper versus resirkulerte kopper, Lars Jacob tror at han har klart å uttale Vaclav Smil sitt navn, men roter det til igjen når han skal si det vanskelige ordet "innkjøp". Han er også redd for å havne i slåsskamp med en kylling, tatt i betraktning hvor skarpe nebb de har, mens Sveinung er helt opphengt i å snakke om gjess. Men er Lars Jacob egentlig ungarsk? Han har kanskje et alter ego som lever mer bærekraftig enn han gjør? Vi snakker om den siste kommentarartikkelen vår i Teknisk Ukeblad, trekker strukturelt avfall opp av hatten og har lyst til å leve i en verden med meningsløse men gøye ting. Vi er slik sett realistiske, optimistiske og resignerte om hverandre, og snakker mye om hvordan drive med bærekraftsarbeid innenfor rammene av de varene og tjenestene som faktisk tilbys. Alternativet er jo forbud, og da vil "eskapismen" som tilbys på Wembley neppe være innafor. Nok å bite i der altså. Vi avslutter med en appell til Brede Hangeland og konkluderer med at det er paradokser nok til alle.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi snakker mye om innovasjon, iblant også om retrovasjon, men i dag snakker vi om "ullovasjon", med designer og konsulent Camilla Block Hellum, som sammen med sine kumpaner fra NHH Executive-programmet "Bærekraftig business", Anita Steinstad, Harald Reyes, Cathrine Risa og Ingrid Cecilie Mørk, brukte et helt år på å grave seg ned i sirkulære forretningsmodeller og industriell symbiose for ullbransjen. Kan man si at de har kroppen full av sirkulære tanker? Camilla representerer gjengen og forteller om samarbeidet deres med tekstilklyngen NF&TA, samt innovasjonsarbeidet de har gjort sammen med bedriftene i bransjen. Lars Jacob har vokst opp med en fot i ullbygden Langevåg og den andre foten i møbelbransjens vugge Sykkylven, så han er ullentusiast, mens Sveinung synes at det klør veldig. Hvem skulle trodd at vi skulle snakke så mye om ulike typer ull og ulike typer sauer, og vi frykter telefonstorm fra eksperter på begge felt. Vi lærer om hvilke avfallsproblemer som finnes i bransjen, trekker paralleller til pepperkakebaking og snakker om Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk. Lars Jacob kommer med en ullskjorterelatert innrømmelse og hilser til Jo Egil Tobiassen i Northern Playground. Vi diskuterer hvordan industrielle symbioser blir til, konkluderer med at ull ikke er ull, mimrer tilbake til workshop med Norwegian Rooms-klyngen og modenhet for samarbeid. Camilla skryter av stemningen i tekstilbransjen, Sveinung spør om stein i skoen og brenning på ulldassen, og Camilla snakker kortreist ull. Sveinung er glad for realismen i at det er krevende å lykkes med sirkulært ull, Lars Jacob utfordrer Camilla på et paradoks i forretningsmodellen, Sveinung forteller om livet som vandrende håndkle og hobbit, hvilket gir Camilla anledning til å fortelle om det sirkulære designsamarbeidet sitt med Moving Mamas. Sveinung avslutter med noen flere ullvitser, og vi spør oss om langvarig bruk er den mest sirkulære løsningen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi er ikke vanskelige å be om å snakke om hva sporten kan lære oss om verden, økonomien og bærekraften, så når vår gode venn Christer Thrane, professor i sosiologi ved Høgskolen i Innlandet, ga ut boken "Helt i mål: Lær statistisk tenkning med tall fra sportens verden", var det en enkel beslutning å invitere ham på et bærekraftseventyr. Christer har selv bakgrunn fra idrettens verden, og selv om han snakker ned sin egen matematiske og statistiske begavelse, har en skrevet en serie med strålende bøker om statistiske analyser og dataanalyse. Vi bruker idrettens verden for å snakke oss inn i verdien av statistisk tenkning og intuisjon i møte med krevende problemer og beslutninger. Lars Jacob forteller om en elleveåring med sofistikert forståelse for "expected goals", Christer peker tilbake til legendariske Arsène Wengers inntreden i Premier League, og vi snakker om datarevolusjonen i idretten. Det fører Lars Jacob til å trekke en parallell til den empiriske revolusjonen i økonomifaget og statistikk-politiarbeidet til aktører som Andrew Gelman, Alex Edmans og andre. Christer nikker til empirikere som Angrist og Pischke, er optimistisk på vegne av den oppvoksende generasjons statistikkferdigheter, og plutselig dukker Johannes Thingnes Bø opp. Sveinung snakker om multiple regresjoner og undrer seg over svart/hvitt-tenkningen i samfunnet, mens Lars Jacob minner om Jon Elsters evne til å sparke med begge bein og innrømmer tvilsomme praksiser i sin tid som ungdomsskolelærervikar og ambulansesjåfør. Vi spør oss om det burde være obligatorisk statistisk voksenopplæring for alle, skiller mellom mono- og multikausalitet og Christer prøver å unngå magesår. Vi spør oss om dataene og statistikkens rolle for komplekse problemstillinger som bærekraft, Christer drar en røykeparallell og slår et slag for "stein på stein"-tilnærmingen. Vi mimrer om den gode filmen "Thank you for smoking", Sveinung trekker inn språkmodeller, KI og anabole steroider, Lars Jacob minner om Harry Redknapps legendariske instruks "just go out there and fucking run around a bit", Christer trekker inn Brian Cloughs papir versus-gress-perspektiv, og vi avslutter med en liten meditasjon over om dataorienteringen kan hemme den kritiske sansen vår, men er enige om at det i det store bildet leder oss i riktig retning.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi har jaggu mye å takke Professor Ove Jakobsen for, og der starter vi denne samtalen. Det var jo på Oves doktorgradskurs i kretsløpsøkonomi vi møttes for mange herrens år siden, og tankegodset som vi fikk innsikt i der, har formet arbeidet og tenkningen vårt i alle disse årene etterpå. Ove formulerte ideen om en romskipsøkonomi i kontrast til en cowboyøkonomi, hvor man alltid kunne dra lengre vest for å finne flere ressurser. Dette setter i gang en prat om sirkulærøkonomi og mer generelt om de massive ressursene som trengs for å holde økonomien vår i gang. Vi drar til kysten av Møre og Romsdal og snakker om fiskeri, hvaler og båtmotorer, etter et treff med en fjerdegenerasjons bedriftsleder med sans for økonomisk historie. Det går an å ha kontonummer 5 i en bank, og det går også an å undervise i bærekraftig business i Roma, og det var vi heldige nok til å gjøre forleden. Der fikk Sveinung et boktips som har satt i gang hodet hans i høygir, og vi snakker oss inn i Vaclav Smils perspektiver på global ressursbruk og avhengigheten vår av olje, plast, sement og ammoniakk. Dette vekker Lars Jacobs minne om en National Geographic-artikkel fra 2020 som spør om en verden uten avfall er mulig. Vi tilkjennegir at vi lever i en ganske fordømt lineær økonomi og at store tall er vanskelig å forholde seg til. Sveinung setter ord på skalaen av utfordringen ved å vise til en ciabatta, han sammenligner vakre og mindre vakre prinsesser og vi blir enige (som vanlig) om at det er nok problemer der ute til alle. Vi minner om vår seneste kommentarartikkel i Teknisk Ukeblad, med tittelen "En sirkulær økonomi er ikke mer sirkulær enn sitt mest lineære ledd", mimrer om San Sebastian, og Sveinung jazzer over tomater med olje (nei, ikke den typen olje du vil ha på tomatene dine). Den stakkars veganske kafeen dukker opp igjen, og det samme gjør Braungart og McDonoughs sirkulære dusj. Sveinung tenker på konkrete sirkulærøkonomiske tiltak i små og mellomstore bedrifter og trekker frem Hadelandsregionens satsing på bærekraftsinnovasjon og de mange resultatene bedriftene der har fått til. Vi snakker avslutningsvis om de mange forestillingene og oppfatningene vi har som kanskje kan stå i veien for ekte bærekraftsforbedringer og innrømmer sviktende naturvitenskapelig kompetanse. Lars Jacob refererer til oppsiktsvekkende (og kanskje deprimerende) demografiske fremskrivninger via tidligere Nature-redaktør Phillip Ball, og Sveinung avslutter med en lovnad om at vi skal grave oss mer ned i energiproblematikk fremover.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er et lite kjent faktum at før Bærekraftseventyr i det hele tatt kom i gang, spilte vi inn en testepisode - la oss kalle den "episode 0", med daværende leder for bærekraft i Sparebank1 Østlandet, Karoline Bakka Hjertø, i forbindelse med at hun holdt gjesteforelesning for oss på NHH. Episoden så aldri dagens lys, og nå møttes vi derfor - 153 episoder senere - for å prøve på nytt. Siden sist har Karoline blitt bærekraftsdirektør i Bane Nor, og hun er etter hvert en av de mest drevne bærekraftslederne i Norge. Vi snakker om livet som bærekraftsleder og Karoline beskriver det først og fremst som endringsledelse. Vi trekker paralleller og ser på forskjeller mellom bærekraftsledelse i bank og i bane, og vi utfordrer Karoline på å beskrive de store endringene som har skjedd på feltet. Vi applauderer den positive og entusiastiske holdningen hun viser i møte med reguleringer og compliance, vi er rapporteringsoptimister nå igjen, og vi kikker i spåkulen på hvilke bærekraftstemaer som er boblere i tiden som kommer. Vi snakker om direkte og indirekte påvirkning på bærekraft, Sveinung trekker inn SMBene, vi dykker ned i CSRD og ESRS, og jaggu om ikke det blir litt blikking til alternative standarder for mindre selskaper, slik som VSME og NSRS. Jada, alfabetsuppen lever i beste velgående! Vi minnes Karolines masteroppgave om asylsøkere, snakker om siviløkonomen som selve poteten, diskuterer alternative karriereveier, bærekraft og vesentlighet i det offentlige, og gleder oss over å kunne tusle rundt på et bibliotek og kalle det jobb.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er så kjekt å snakke med vår gode NHH-kollega Joel Berge at vi kunne nærmest snakket med ham om hva som helst, men han gjør det lett for oss ved å skrive tankevekkende kronikker om verdien av Økokrim, om vi har for høy tillit i Norge og andre spennende spørsmål. Derfor inviterte ham tilbake for en prat basert på disse kronikkene, og det endte både høyt og lavt. Joel er postdoktor med bakgrunn fra økonomisk styring og spisskompetanse på atferdsetikk, og vi starter med å kaste ham rett ut i Økokrim-bassenget. Eller det er ikke helt sant, for først prøver Lars Jacob å få Sveinung til å innrømme de kriminelle handlingene sine "live on air". Det viser seg å være vanskelig, men vi innrømmer å ha kjørt to personer på samme sparkesykkel dagen i forveien, men det skjuler seg kanskje skjeletter i skapet. Joel snakker om de ulike begrunnelsene for å ha et Økokrim, og spør seg hvorfor det er så få mennesker som jobber der. Enkle sjeler er de i alle fall ikke, og Sveinung utfordrer perspektivet med et blikk på det unikt tillitsbaserte i Norge. Det leder oss til Lærdal og en bod med moreller, Lars Jacob mimrer om vår venn professor Harald Grimen (RIP) og hans trafikkeksempler, mens Joel er opptatt av slippery slopes. Vi nikker til kollega Alexander Cappelen, Sveinung og Joel bonder over avbrutte teologistudier (eller var det ikke helt slik?), Joel snakker om overvåkning av ansatte på lavere nivåer, og Lars Jacob trekker inn kontroll- og overvåkingskostnader. Kokain i hockeybager dukker opp i samtalen mange ganger, og vi kommer inn på alt fra svart arbeid til hvitvasking. Vi gleder oss over det frie livet i øverste etasje på NHH og garanterer at Joel dukker opp i denne podcastserien igjen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
En morgenprat om kunstig intelligens leder oss inn i en meditasjon over en rekke spørsmål rundt kunnskap, utdanning og forretningsmodellinnovasjon både i vår egen sektor og andres. Vi dykker ned i hva ChatGPT og lignende verktøy gjør med måten vi tenker rundt kunnskap og læring på, og anlegger et forretningsmodellblikk på en handelshøyskole. Vi mimrer om gammel forretningsmodellitteratur, tenker rundt teknologiske drivere og andre sjokk som presser frem nye forretningsmodeller. Sveinung innrømmer at han ikke stoler på Lars Jacob (!), vi snakker om effektene av fadderuken, gleder oss over å ha lært maskinskriving og snakker om kalkulatorer, internett og andre teknologier. Lars Jacob refererer til Agnar Mykle og snakker om sultne ulver, Sveinung snakker kunnskapsmonopol og henviser til March og Simon, før vi refererer til den famøse NHH-ringen. Vi snur problemet på hodet og spør oss om vi burde være mer offensive rundt studenters bruk av kunstig intelligens i læringen, Sveinung minner om da vi snakket om planlagt foreldelse på radio, og Lars Jacob jubler over eksperimentering i praksis. Lars Jacob snakker om Tyler Cowens delvis AI-sparrede bok "GOAT", mens Sveinung minner om Whittingtons spørsmål "hvis du kan så mye om strategi, hvorfor er du ikke rik?" Sveinung ser til slutt mot fremtiden og er ganske optimistisk.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
En invitasjon til å komme med våre innspill til den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, trigget en samtale om hva som må være sant for at sirkulærøkonomien skal kunne bli virkelig. Vi starter med en meditasjon over spørsmålet "hva må være sant" og om problemformulering og problemløsning mer generelt. Sveinung har ikke vinger og kan derfor ikke fly, men han er fortsatt høy på vitenskapelig optimisme, som ikke er klassifisert som et narkotisk stoff. Vi definerer hva et "problem" er og graver oss ned i det lineære problemet, som må danne utgangspunkt for tiltakene som skal fremme sirkularitet. Vi forteller om bestillingen fra ekspertgruppen, som ga oss muligheten til å snakke om både sirkulære forretningsmodeller og måling av sirkularitet. Sveinung snakker om gledene ved den lineære økonomien og vi hopper fra den industrielle revolusjon til barnebursdager. Lars Jacob kaster ut noen sirkulære brannfakler og vi diskuterer alt fra planlagt foreldelse til kunders forkjærlighet for enkelhet. Sveinung truer med å synge gamle Tramteatret-låter, og vi tar en prat om bullshit på bærekraftsfeltet, via en henvisning til opptil flere artikler av Julian Kirchherr med kolleger. Sveinung savner festrøyking, Lars Jacob klassifiserer sigaretter som en accessory og det leder oss inn i en samtale om forbudets plass i sirkulærøkonomien. Det blir hard og soft regulering, som vanlig litt fotballprat, denne gang om fotballdrakter, og vi snakker om menneskelig avfall, Lars Jacobs indre ideal-Sveinung og den sirkulære pilotfella. Sveinung forteller en vits han må forklare, og glemmer det norske ordet "avsnitt". Denne delen av samtalen burde klippes bort, men det gjør vi selvsagt ikke. Det blir uærlig harmoni og uærlig optimisme, Sveinung viser omsorg for ekspertgruppen og vi snakker om å være "ordentlig født på 70-tallet". Lars Jacob konstruerer et kjempelangt ord, Sveinung er bekymret for statsfinansene og avslutter både med å artikulere prinsippet om "det minst sirkulære leddet" og å sende et slengkyss til ekspertgruppen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sveinung har etter forholdene klart seg greit i livet, og det starter vi episoden med å feire. For han klarte jo til og med å skaffe seg en kone, den gangen han jobbet med sosiale utfordringer i Tyrilistiftelsen og endte som en godt gift mann. Men alt dette er jo bare en digresjon på vei inn i det store temaet sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. For å dykke ned i det, får vi besøk i Bærekraftseventyr-studio av Lise Arvesen fra Effektlab, som har lang erfaring på feltet. Vi hopper rett i det og spør Lise hvorfor sos.inn. og sos.ent. er så fryktelig vanskelig å få til. Vi snakker barrierer både av finansiell, politisk, juridisk, kulturell og praktisk karakter, og vi får konkrete eksempler på virksomheter som både har lykkes og mislykkes. Sveinung vektlegger viktigheten av å snakke om de som ikke lykkes, vi kommer mange ganger inn på en stor tung dør som det sitter travle folk bak, og vi klatrer opp og ned politiske forvaltningsnivåer. Vi drar til Østfold, Lars Jacob skryter av Søndre Nordstrand, vi snakker om Sveinungs styreerfaring fra et selskap som "håvet inn på bistandsproblemet" og vi lever ut vår semi-religiøse hang til "lange spørsmål som ikke helt er spørsmål". Sveinung snakker verdiforslag og forretningsmodeller, og spør seg hva våre kolleger i høyblokken på Norges Høyeste ville ha sagt om de sosiale entreprenørene. Lars Jacob trekker som vanlig inn aksen fra forretningsmodeller til økosystemer, og Lise bekrefter at sosial innovasjon er en gigantisk økosystemutfordring. Sveinung snakker om Snickers, går ut på glattisen og har sympati med de sosiale entreprenørene. Lise fremhever verdien av den nøytrale tredjeparten og vi kommer derigjennom inn på Effektlab sin rolle. Lise snakker om folks evne til å "lukte det kommunale", Sveinung trekker opp igjen verdiforslaget og drar oss nok en gang inn i det finansielle perspektivet. Det blir Stjørdal og NAV og luftmadrasser, før Lars Jacob drar oss inn i den store "sist men ikke minst" - nemlig effektmålingen som trengs for å gjøre sosiale entreprenørers prosjekter attraktive i konkurranse med alternativene. Lise tar oss med inn i typene data av kvalitativ og kvantitativ karakter, og tidslinjene som er nødvendig for å sannsynliggjøre resultater, forskerhjertene våre blir varme, og vi snakker om de mange utfordringene knyttet til både å levere resultater på kort og lang sikt som kan overbevise beslutningstakerne. Vi avslutter med at Sveinung prøver seg på litt sunnmørsk dialekt, før han innebærer at sommeren er vår beste arbeidstid og til sist ønsker Lise og hennes kumpaner lykke til på ferden!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- もっと表示する
