エピソード
-
I flere måneder har jeg lett etter svar på ting jeg lurer på, løsninger på det jeg burde bli bedre på og forklaringer på det jeg ikke fikser.
Jeg er fornøyd med mye og at det er mange ting jeg er bra på, men er jeg lykkelig? Jeg er jo redd for å bli avvist, jeg mangler tro, mitt engasjement gir meg mye motstand og jeg føler meg egoistisk. Hva er sjansen for å bli lykkelig da? Må jeg finne en tro og en gutt jeg stoler på? Jeg kommer ikke til å slutte å tenke på meg selv, og i hvert fall ikke å engasjere meg! Uten det ville jeg uansett ikke vært lykkelig. Kanskje er jeg nærmere enn jeg tror. -
Det verste jeg vet er å bli avvist. Jeg har stilt meg foran dører og nektet folk å gå fra meg bare fordi jeg er så redd for å være alene. Jeg aner ikke hvor mange gutter som har blokkert meg på telefonen, for at jeg skal slutte å ringe.
Jeg overbeviser alltid meg selv om at bare jeg hadde vært annerledes eller enklere å ha med å gjøre, så hadde jeg ikke blitt avvist. Jeg blir usikker på min egen verdi, og redd for at ingen noensinne kommer til å klare å elske meg.
I denne episoden skal vi snakke om brudd, og jeg skal blant annet snakke med min eks om hvorfor det ikke er oss to lenger -
エピソードを見逃しましたか？
-
Da jeg var med i Skam, fant jeg veldig fort ut at jeg ville bruke stemmen min til noe viktig. Jeg startet med å snakke om psykisk helse, men etter en stund ble det viktig for meg å snakke om flere ting, som kjønn og feminisme. Det er ikke like populært bestandig, og jeg har møtt mye motstand. Å være engasjert gir meg utrolig mye, men det koster også.
-
Sex er nok en arena hvor vi skal prestere. Ja, helst imponere. Men hvordan skal vi vite hva andre forventer, når vi ikke engang vet hva vi vil selv? Jeg var bare 14 da jeg debuterte, og jeg var absolutt ikke klar. Når er vi det? Og hvordan blir vi det når vi ikke tør å øve før vi skal prestere?
-
Noen sier at Gud er en kraft. Gud er kjærlighet. Jeg har behov for masse kjærlighet! Og jeg får jo for så vidt det fra mamma og pappa, søsknene mine og venner. Men jeg vet ikke om det er nok, for jeg har en indre uro som følger meg overalt. Når jeg møter troende mennesker, virker det som om de er så rolige, så glade og optimistiske over livet. Jeg lurer på om mennesker som tror har det bedre med seg selv enn vi som ikke tror. Må jeg tro for å finne ro?
I denne episoden skal jeg treffe mennesker med forskjellige syn på verden vi lever i. -
Da jeg skjønte at jeg var blitt en offentlig person tok jeg et bevisst valg om å kjempe for saker jeg brenner for, være et forbilde om du vil. Men hva er egentlig et godt forbilde? Og må man være et forbilde bare fordi man er en offentlig person? Hva slags ansvar har man?
I denne episoden har jeg snakket med Sophie Elise, Maria Stavang og Noman Mubashir om hvordan de forholder seg til sine roller som forbilder. -
Jeg har krevd mye plass helt fra jeg var barn. Fra jeg lå i magen til mamma og pressa tvillingsøsteren min ned i et hjørne. Og da jeg var syk fokuserte pappa fullt og helt på meg. Nå får jeg mye oppmerksomhet for mitt engasjement. Meg, meg, meg. Alt sentreres rundt meg. Jeg liker det jo, men samtidig får jeg så dårlig samvittighet. Er jeg en egoist?
-
Da jeg var 14 år hadde jeg spiseforstyrrelser. Målet var å ha hender hvor blodårene synes og kragebein som stakk fram. Nå er jeg frisk og har lært meg verktøy for å være glad i kroppen min. Vi snakker mye om kropp, og det får meg til å lure på om vi egentlig blir mer glad i kroppene våre av å vise de fram og av å snakke om den hele tiden. Det sies at vi må normalisere alle mulige kropper, men hvordan gjør vi det?
I denne episoden har jeg snakket folk med forskjellige syn på kropp og hva som er viktig. Å være tynn, å være positiv, eller bare være frisk. -
Jeg har alltid hatt lett for å komme i kontakt med folk. Men samtidig synes jeg vennskap er vanskelig. Jeg har følt meg ensom selvom jeg alltid har hatt folk rundt meg som bryr seg. Kanskje har jeg savnet den ene bestevennen som ringer hver dag og lurer på hvordan jeg har det. Eller den store vennegjengen med jenter og gutter som finner på morsomme ting sammen hele tiden! 17 mai frokoster, sydenturer, alt som ser gøy ut på Instagram.
Hvorfor er det så vanskelig? I denne episoden treffer jeg noen som har alt det der. Samtidig prøver jeg å finne ut av hvorfor jeg ikke får det til. Eller gjør jeg det? -
Jeg har alltid vært en sint jente. Og jeg har fått høre det. Sintere enn tvillingsøsteren min. Upassende sint i klasserommet. For sint selv på fotballbanen. Hvorfor kan det aldri være positivt?Pappa kaller sinnet mitt temperament. Mamma kaller det kraft. Hvorfor kan ikke flere se på det slik som henne?
