エピソード
-
Mormyshka - tips og triks med Dag Kjelsaas
HØR OGSÅ: Slik fisker du med mark - markfiske med Dag Kjelsaas
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Fra James Bay til Nome – med Steffen Skjøttelvik
Med Lars Monsen og Jens Kvernmo som forbilder, har Steffen Skjøttelvik lagt ut på en reise som skal ta han fra James Bay i Canada til Nome i Alaska.
Turen fra James Bay i Canada til Nome i Alaska er egentlig en «reserveløsning» for Steffen Skjøttelvik (28) fra Hurum. Planen var egentlig å gå fra nord i Norge via Russland og Sibir og over Beringstredet til Alaska. Russlands innovasjon i Ukraina satte en effektiv stopper for de planene.
Hør hvordan det har gått så langt med Steffen Skjøttelvik i Canada:
SpotifyPodkaster for iPhoneLærer av urbefolkningenEtter turstart i James Bay i fjor høst, har Steffen i vinter oppholdt seg i landsbyen Peawanuk. Der har han fått bo og jakte med urbefolkningen. Landsbyen er liten og har ikke vinterveier. Deler av året har han bodd på en øy i elva som renner forbi. Der har både han og hundene hatt et fritt liv.
– Hundene har lært seg å finne mat på egen hånd. De har funnet død, halvfrossen fisk og en og annen karibu. På øya har hundene kunnet løpe fritt uten at jeg har måtte bekymre meg for ulv, forteller Steffen.
Dramatisk isbjørnmøteCanada har en stor stamme svartbjørn, men disse er ifølge Skjøttelvik ikke så farlige – som regel bare nysgjerrige – og de er enkle å skremme bort.
Verre er det med isbjørn. Den kan være tallrik på Hudson Bay – og kan trekke så langt sør som til James Bay, helt sør i Hudsonbukta.
– Isbjørnen har også begynt å trekke langt inn i landet uten at man helt vet hvorfor, forteller Steffen, som spekulerer i om mindre is og klimaendringer kan være en årsak.
I denne episoden får du blant annet høre om et isbjørnbesøk i landsbyen. Etter et kort tur innom vårt podkaststudio nå i sommer, er Steffen igjen på plass i Peawanuk. Der skal han ut på en lengre tur nedover elva i påvente av at snøen og isen igjen legger seg og gjør det mulig å ta seg fram med hunder og slede videre vestover.
Ønsker du å støtte Steffen, kan du gjøre det via hans Patreon side.
HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
エピソードを見逃しましたか？
-
Trygve Gotaas Fond: Arven fra Amerika som ble til norsk viltforskning
Trygve Gotaas kom fra enkle kår i Brønnøysund, men endte opp som skipsreder i USA. Arven fra Trygve Gotaas og kona Betty Gotaas har i 50 år vært et viktig bidrag til norsk viltforskning.
Trygve Gotaas (1890–1966) må ha vært en flink og foretaksom mann. Fra relativt enkle kår i Brønnøysund endte han opp som en vellykket skipsreder i USA. Veien gikk via hyre på et skip, til rollen som direktør i Banan-Matthiesen – det som nå heter Bama – før turen gikk til USA.
Hør historien «Arven fra Amerika og Trygve Gotaas Fond» her:SpotifyPodkaster for iPhoneKrig og jobb i Nortraship9. april 1940 befant Trygve og Betty Gotaas seg om bord på et skip på vei til USA. Over natten ble livet til ekteparet Gotaas og tusenvis av andre nordmenn snudd på hodet. Trygve fikk jobb i Nortraship. Etter krigen fikk han lånt penger til å kjøpe sitt eget skip – og resten er historie.
Ivrig jegerTrygve Gotaas var en ivrig jeger og var tidlig involvert i den tidlige viltforskningen i Norge. Blant annet med flytting av ryper og et forsøk på å importere koreanske fasaner. I 1960 forsøkte Gotaas å flytte hjem med en betydelig formue, men fordi myndighetene angivelig ville ta 80 prosent av formuen, etablerte ekteparet en trust. Trygve Gotaas døde i 1966 og etter konas Bettys død i 1972, ble midlene i fondet delt ut til de tilgodesette.
Den 12 januar 1973 mottok lederen av Oslo Jeger- og fiskeforening et brev fra Chase Manhattan Trust Corporation Ltd. Med beskjed om at foreningen hadde mottatt 137 583 dollar i gave fra et fond etter tidligere medlem Trygve Gotaas.
HØR OGSÅ: Han dro ut med 64 mann - kun tre kom levende hjem
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Spør Villmarkslivs eksperter - Villmarksrådet #44
Villmarksrådet er Podkasten Villmarkslivs «ekspertspalte». Her svarer våre jakt, fiske og friluftseksperter på det meste.
I Villmarksrådet svarer våre eksperter og redaksjonen på lesernes og lytternes spørsmål.
Våre eksperterVillmarksrådet består av våre eksperter som John Arne Tungen, Arne T. Hamarsland, Tom Schandy, Andreas Næristorp og ikke minst Dag Kjelsaas. Har du spørsmål til disse, så send oss en epost.
Takk for at du lytter!
HØR OGSÅ: Urvinner, jakt viltkjøptt og steinalderdietten - med Eirik Garnås
Lev livet villere!
Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vinden - din beste venn og fiende når du er jeger
Slik kan du bruke vinden til din fordel som jeger, fotojeger eller bare som observatør.
Hvordan kan vi utnytte vinden til vår fordel? Enten vi jakter med våpen, kamera eller bare ønsker å se ville dyr, så kan vi utnytte vinden for å komme tetter på dyra.
Dyra har en luktesans som er overlegen den menneskelige. Står vinden feil, så vil dyre få ferten av oss lenge før vi både ser og hører dem. Trolig er dette en egenskap dyra har måttet lære seg, fordi lukten av folk har vært koblet til frykt.Hør hele episoden om vind, jakt og dyras luktesans her:SpotifyPodkaster for iPhoneLukter på lang leiDag Kjelsaas lukter ikke spesielt vondt. Det kan vi skrive under på, men likevel har han opplevd at dyr har kunnet lukte han på svært lange avstander.
– Jeg mener bestemt å ha sett at en reinflokk har reagert på meg, selv om de ikke har kunnet se meg. Avstanden kan ha vært over en kilometer, så luktesansen til dyra er det ikke noe å si på, forteller Dag.
Hvordan fungerer dyrs luktesans?I denne episoden får du også høre mer om hvordan dyras luktesans fungerer og hva vi kan gjøre for å kamuflere vår egen lukt, slik at vi ikke støkker dyra.
Bruker du vinden til din fordel, kan den være din venn – og motsatt din verste fiende om du ikke tar hensyn til den.
HØR OGSÅ: Vær, vind og storviltets oppførsel - med Dag Kjelsaas
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Guide til turbrennere – med Arne T. Hamarsland
Hvilken turbrenner skal du velge? Gass, bensin, toppmontert, med eller uten slange, med eller uten forvarming og skal den brukes kun som sommeren eller trenger du noe som også virker i kuldegrader?
Valg av turbrenner kan være vanskelig. Prisene varierer fra noen hundrelapper til noen tusenlapper. Sistnevnte kjøper man gjerne for at de skal vare lenge, og da ønsker man å velge riktig. I denne episoden tapper vi vår faste tester, Arne T. Hamarsland, for alt han vet om turbrennere.
Hør hele episoden med tips til turbernnere her:SpotifyPodkaster for iPhoneAlt om turbrennereI løpet av episoden er vi innom alt fra ulike typer brennere, ulike typer drivstoff, effekt, ulike brennerhode, brennere som kan brukes med snudd gassboks for økt effekt vinterstid, du får svar på hvorfor effekten avtar når innholdet i gassboksen minker og mye mer.
Les mer om turbrennereI Villmarksliv nr. 7/2024 (digitalt på Flipp.no) kan du også lese en guide til turbrennere om du ikke får svar på alt du lurer på i denne episoden. I tillegg finner du en test av turbrennere i Villmarksliv nr. 4/2024. Den kan du også lese på Flipp.no. Er du abonnent, leser du den testen gratis på Flipp.no/solo.
HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jakten på Girardoni - og den hemmelige luftrifla
Det hemmelige våpenet hadde ikke vært bygd på over 200 år. Da laget børsemaker Alf Helland fra Masfjord en kopi.
Tre år brukte børsemaker Alf Helland i Masfjord på å bygge en kopi av luftrifla M1780 – historiens eneste luftdrevne militærvåpen konstruert av den genial oppfinneren og urmakeren Bartholomeus Girardoni.
Hemmelig konstruksjonHva får en mann til å ville rekonstruere et våpen ingen har bygd på over 200 år? Et våpen som var så hemmelig i sin tid at det ikke finnes konstruksjonstegninger. Et våpen som fordrer bruk av håndverksteknikker som ikke lengre er i bruk. Et våpen hvor kolben, som også er tank for komprimert luft, har en lei tendens til å eksplodere.
Jakten på den hemmelige luftrifla hører du her:SpotifyPodkaster for iPhoneLuftrifleSvaret på spørsmålet er som det ofte er; En kvinne, naturligvis.
- Vi hadde sendt inn en søknad om et stipendiat ved Norsk håndverksinstitutt for å rekonstruere luftrifla, men tenkte ikke at vi ville få tilslag. Så fikk vi det, men jeg var skeptisk til å gyve løs på prosjektet. Det tårnet seg opp med praktiske utfordringer. Da sa kona mi, Anke; «Men Girardoni fikk det til, Alf!». Da var diskusjonen ferdig.
HØR OGSÅ: Test av turbrennere
Lev livet villere!
Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Kvistbrenner vs. turbrenner
Hva fungerer best på tur: En tradisjonell turbrenner eller en lett og sammenleggbare kvistbrenner?
Kvistbrenneren har blitt et populært innslag i turlivet de senere årene. De moderne kvistbrennerne er lette, sammenleggbare og tar liten plass i sekken. I denne episoden diskuterer Knut Brevik med Dag Kjelsaas fordeler og ulemper med kvistbrenneren vs. den mer tradisjonelle turbrenneren.
Hør diskusjonen om kvistbrenner vs. turbrenner her:SpotifyPodkaster for iPhoneKvistbrenner – landstrykerens ovnForløperen til kvistbrenneren kan på mange måter sies å være landstrykere og andre vandrere som tok et gammelt blikkspann, lagde hull rundt kanten nederst, fylte spannet med rusk og rask, tente på og satte steikepanna på toppen. I USA ble dette kalt hobo stove, men nå brukes det også om flotte kvistbrennere i eksklusive metaller som titan.
Sporløs ferdselKvistbrenneren har også en annen funksjon i det moderne turlivet; den kan bidra til at vi setter færre spor i naturen. Et bål etterlater seg merker, mens en kvistbrenner kan brukes omtrent uten å sette spor og den bruker svært lite ved. Faktisk klarer du deg lenge med kvister og annet du finner på bakken.
HØR OGSÅ: Det geniale pakkposesystemet - pakk smart til sommerens langtur
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Test av åtte turbrennere
Hvilken turbrenner bør du velge? En som kun går på gass eller en såkalt multifuelbrenner, som kan drives av både gass og flytende drivstoff?
Tidligere i år testet Arne T. Hamarsland åtte turbrennere for bladet Villmarksliv. Han testet fire gassbrennere og fire multifuelbrennere. I denne episoden forklarer Hamarsland ulike og bruksområder til de ulike turbrennerne, han forteller om hvordan testen blir gjennomført og du får tips til hva du bør se etter når du skal kjøpe deg turbrenner.
Hør hele episoden med testen av turbernnere her:SpotifyPodkaster for iPhoneVirvelbrenner eller stillebrenner?Hva er egentlig forskjellen på en virvelbrenner og en stillebrenner? Disse to begrepene dukker ofte opp når man skal kjøpe turbrennere. Svaret er at de blander gass og luft på en ulik måte.
Gass eller flytende drivstoff
Du får også høre mer om gass vs. flytende drivstoff, du får høre litt mer om det er best med stort eller lite brenner hode og du får tips til hva du bør se etter når du skal kjøpe deg ny turbrenner.
Disse turbrennerne er testetI testen, som du kan lese Villmarksliv nr. 4/2024 (Digitalt på Flipp.no) har følgende brennere blitt testet: Soto Fusion Trek Gassbrenner, Rast Frittstående Gassbrenner 3500 Watt, Urberg Rogen Expedition, Primus Primetech Stove Set 1,3 L, Optimus Polaris Optifuel Tactical, Primus Omnilite TI, Koeva Booster +1 og Stoto Stormbreaker.
HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Dag Kjelsaas avslører selveste «metoden» – den med ørretgaranti
I flere år har Dag Kjelsaas hintet til «metoden» som årsak til at han ofte lander mye og stor fisk. I denne episoden får du høre om denne «hemmelige» metoden med «ørretgaranti».
Ørreten kan være vanskelig å lure noen ganger. I flere år har Dag Kjelsaas fått fisk på land, til dels mye og stor fisk – selv under forhold der de andre som fisker i samme område opplever napptørke. Hva er egentlig «metoden» Dag har plaget kollegaene i Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske med i årevis?
Hør «Dags metode med ørretgaranti» her:
SpotifyPodkaster for iPhoneRømt oppdrettsfisk i SverigeI denne episoden kan Dag Kjelsaas avsløre at ideen til metoden kom under fiske av regnbueørret på rømmen – og i Sverige.
– I Sverige var det en periode mye rømninger fra oppdrettsanlegg som holdt på med regnbueørret, og de ville gjerne at man skulle fiske opp denne fisken. Man kan si mye om slik fisk, men den er ikke alltid like lett å kroke, forteller Dag Kjelsaas om opphavet til «metoden» han har holdt hemmelig i minst 20 år.
Pellets og gulvteppeFor å lure regnbueørreten til å bite, var et pellets av typen fisken var vant til å spise og rester av et gammelt gulvteppe utgangspunktet for «metoden».
Hvordan resten av «metoden» utviklet seg over årene får du altså høre i denne episoden. Takk for at du lytter og skitt fiske!
HØR OGSÅ: Tips til markfiske - med Dag Kjelsaas
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Flått med Hanne Kloster
Hvordan finner flått byttet sitt og hvordan kan vi unngå å bli «angrepet» av dette blodsugende vesenet på tur i skog og mark?
Flått er et kryp de fleste av oss ikke ønsker å få på verken egen kropp eller til hus- eller kjæledyr. Flåtten er rett og slett et litt ekkelt kryp, som også kan spre sykdom. I denne episoden har vi fått med oss Hanne Kloster, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, der hun forsker på flått og flåttbårne sykdommer.
Hør «Alt om flåtten» her:SpotifyPodkaster for iPhoneHvilken nytte har naturen av flått?– Jeg tror ikke den har noen spesiell funksjon annet enn å bidra til å spre bakterier og virus videre, sier Kloster, som er usikker på om det hadde gått utover noen om flåtten plutselig forsvant helt – om vi ser bort fra at den sprer bakterier og virus.
Mer flått nå enn tidligereHar det blitt mer flått de senere årene?
– Ja, det har blitt mer flått. Flere har også blitt mer bevist på flåtten og flåttbårne sykdommer. Et varmere klima er til flåttens fordel. Skogsflåtten trenger for eksempel fem varmegrader eller mer for å være aktiv, sier flåttforskeren. Hun peker også på at gjengroingen også skaper bedre forhold for flåtten. Flåtten trives også godt i områder med mye hjortedyr, så det er flere faktorer som teller til flåttens fordel.
Tåler flått kuldegrader?– Ja, den klarer faktisk å overleve ned til 20 minusgrader. På vinteren legger den seg på skogsbunnen. I tillegg har den noen egne teknikker for å overleve vinteren.
Hva med den fryktete «jaktflåtten»?
– Ja, den er jo funnet i Norge, men den har ikke klart å etablere seg og overleve i Norge enn så lenge. Den må ha en mye høyere temperatur for å overleve.
I denne episoden får du høre mer om hvordan flåtten finner byttet sitt, om ulike flåttyper som museflått og fugleflått, flåttmiddel og vi snakker selvsagt om borreliabakterien og borreliose.
HØR OGSÅ: Myggen - liten, men smart - med Sondre Dahle
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Dette er Norges beste ørretsluk
Villmarksliv har igjen kåret Norges beste ørretsluk.
Norges beste ørretsluk er igjen kåret i regi av Villmarksliv og vårt testpanel, som består av drøyt 20 ivrige testfiskere. Tema i årets test er «nyheter». I denne sammenheng betyr «nyheter» både faktiske nyheter og sluker vi tidligere ikke har testet.
Hør «Norges beste ørretsluk 2024» her:SpotifyPodkaster for iPhoneNorges største test av slukerTotalt er det 16 ulike sluker som har blitt testet i årets test. Selve testfiskingen ble gjennomført i 2023 sesongen. Selve testen gjøre av et panel bestående av over 30 ivrige sportsfiskere. Totalt fikk vi tilbake godkjent resultat fra 22 testfiskere. Testfiskerne noterer antall napp, antall ørret over/under 500 gram og antall andre arter.
Tett i toppenDet ligger flere tusen kast bak hver sluk, men til tross for dette var det i år svært tett i toppen. I denne episoden får du høre Dag Kjelsaas vurdering av slukene som har deltatt i testen – og du får også med noen gode tips på veien.
Er du abonnent på Villmarksliv kan du lese testen på Flipp gratis – alle andre kan kjøpe tilgang til testen på Flipp.no.
HØR OGSÅ: Norges beste spinner - stor test av spinnere
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Visste du dette om myggen?
Visste du at myggen kan puste med rumpa i en tidlig fase av livet? Eller at du må bli stukket minst 180.000 ganger dersom du skal miste en liter blod? Dette og mye mer for du høre om i denne episoden som handler om mygg.
– Det vi i dagligtale kaller mygg, altså mygg med sugesnabel, finnes det 38 ulike arter i Norge, forteller myggforsker Sondre Dahle er overingeniør i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Man antar likevel at det kan finnes arter man ikke har oppdaget – og nye arter er på vei.
Episoden om mygg hører du her:SpotifyPodkaster for iPhoneTigermyggen kommer– Tigermyggen er på vei nordover. Det er blitt vanlig i Berlin og det ble i fjor gjort funn sør i Sverige, selv om den trolig ikke er etablert, så er dette en art som er skikkelig uønsket i Norge, forteller Dahle. Den viktigste grunnen til at den er uønsket, er at tigermyggen kan spre tropiske sykdommer.
Mygg og sykdom– I Norge har vi ingen mygg som er spesialtilpasset på å få på mennesker. I tropene finnes det noen arter som foretrekker mennesker framfor andre pattedyr, forteller myggforskeren.
Kan man få sykdom av myggstikk i Norge?
– Ja, man kan få harepest. Noe som kalles bærplukkersyken, eller o-løpersyken som den heter i Sverige, kan man få om en mygg først stikker en fugl for deretter å stikke et menneske. I 1988 var det 30–40 personer på Rjukan som fikk denne sykdommen, forteller Dahle. Bærplukkersyken arter seg med litt feber, stive ledd og hodepine.
Er myggen smart?CO₂ fra lufte vi puster ut og bevegelser tiltrekker myggen. En mygg kan se skille i CO₂-konsentrasjonen i lufta på 0,01 %. Dette bruker den for å navigere seg mot et mål. Plages du av en surrende mygg om natta og slår på lyset for å ta den, kan du være sikker på at myggen er borte. Dette er en strategi fra myggens side for å overleve. Myggen er også frekk ok til å suge blod av fuglen som lever av å spise nettopp mygg.
I denne episoden får du også høre litt mer om hva som kan være årsaken til at myggen i større grad stikker noen enn andre, og hvordan myggens livssyklus ser ut. Takk for at du lytter!
HØR OGSÅ: 17 myter om myggen
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Pakketips til sommerens langtur
Ryggsekken har en tendens til å bli full og tung når man pakker for langtur. I denne episoden har vi besøk av turentusiast Lars Eriksen, som har utviklet sitt eget pakkesystem som både er praktisk i bruk og som sparer vekt.
Det er en kunst å pakke ryggsekken for langtur. Balansekunsten er å finne nivået for utstyr, klær, drikke og mat, uten at sekken blir for tung.
Pakketips til sommerens langtur kan du lytte til her:SpotifyPodkaster for iPhoneDet geniale pakkesystemetKjernen i det geniale pakkesystemet for ryggsekk er en serie pakkposer. Disse pakkposene er laget for å fyll ryggsekken på en effektiv måte. På selve turen viser også pakkposene sin praktiske verdi. Følger du systemet gjesten vår, Lars Eriksen, har utviklet, vet du også alltid hvor du har tingene dine. Hver pakkpose har nemlig en bestemt rolle å spille.
Lett mat, som gir energiTurmat er på krevd på en langtur, selv om man også kan planlegge for å spe på med noe fiske underveis. Også her har dagens gjest prøvd seg fram til løsninger som kombinerer lav vekt, godt med energi – og som smaker bra. Har du for eksempel hørt om frysetørket egg?
Takk for at du lytter!
HØR OGSÅ: Slik unngår du konflikt og krangling på tur
Lev livet villere!
Følg oss gjerne på Facebook!
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Slik har droner reddet hundrevis av rådyr
Siden 2020 har droner reddet hundrevis av rådyrkje i Indre Østfold. Møt vilt og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold som har jobbet med å berge rådyr fra bondens slåmaskin.
Droner med termiske kamera har siden 2020 reddet hundrevis av rådyrkje fra å bli drept eller skadet av bondens slåmaskin. Strategien med å plassere rådyrkillingen i en åker, ei eng eller i et hogstfelt med høy vegetasjon har vært en nyttig strategi mot rovdyr, men fungerer dårlig mot bondens traktor og slåmaskiner. For bonden er det en ubehagelig opplevelse å kanskje drepe eller skade en rådyrkilling, men det kan også føre til tap av avling.
Lytt til episoden «Redder rådyr med drone» her:SpotifyPodkaster for iPhoneNye episoder hver uke på Podkasten VillmarkslivDroner med termisk kameraDet er utviklingen av moderne droner med termiske kamera som gjør at man i dag relativt effektivt kan finne og flytte rådyrkje ut av åkeren før bonden starter dagens arbeidsøkt. I denne episoden forklarer Svae hva de har lært og hvordan de håndterer de små rådyrkillingene mens bonden arbeider på enga.
Fornøyde bønder og jegereDet er ikke bare bonden som er fornøyd med ordningen. Lokale jegere er også fornøyd, siden flere rådyr overlever. Dyrevelferd og matsikkerhet som er de viktigste grunnene til å fjerne rådyra fra å bli drept eller skadet.
HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dager
Lev livet villere!
Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Troféjakt – jaktform med ufortjent dårlig rykte?
Begrepet troféjakt er kanskje umulig å redde. Det forbindes ofte med døde elefanter, sjiraffer og neshorn. I denne episoden får du høre mer om hva troféjakt er, hva folk tror det er og ikke minst hva troféjakt kan bidra med i lokalsamfunn rundt omkring i verden.
Elgjeger eller troféjeger?Gjest i studio er Jørn Bakken. Han jobber til daglig hos Blaser Norge, men stiller i Podkasten Villmarksliv som jeger og privatperson.
Veldig ofte deles dette med å jakte inn i to hovedkategorier, men er enten troféjeger eller kjøttjeger. Hva regner du deg selv som?
Jeg har problemer å definere meg inn i noe som jeg ikke klarer å definere eller der vi er uenige om definisjonen. Dersom jeg må velge, så må jeg si at det ikke er kjøttet som er i fokus hos meg, men opplevelsene og minnene. SÅ da må jeg velge trofé. Jeg har aldri sett meg som troféjeger, men som jeger. Det er jakta som er viktig for meg. For meg er det liten forskjell på å jakte elg og det å dra til et eksotisk sted å jakte, men der kjøttet ikke havner i min fryser, sier Bakken.
Troféjakt er viktigBildet av troféjakt mange har, er nedskutte elefanter og sjiraffer, så ordet trofé er så negativt ladet og trolig vanskelig eller umulig å redde. Bakken mener likevel at bildet av det mange kaller troféjakt er langt mer nyansert.
– Norge er det stedet jeg jakter der vi tar dårligst vare på ressursene. På alle steder der jeg har jaktet i utlandet, så blir alt tatt vare på; magesekk, nyrer, skinn, bein – ja, alt. Hvor mange norske jegere tar vare på magesekken? spør Bakken.
Flere steder er den såkalte troféjakta viktig i den lokale økonomien, men også i forvaltningen av artene det jaktes på. Har et dyr en høy verdi, så vil man ta vare på både habitatet og sørge for en bærekraftig utvikling av arten. På den måten kan troféjakt bidra til at store, ville områder også eksisterer i framtiden. Denne og flere episoder hører du i Podkasten Villmarksliv.
Takk for at du lytter!
HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dager
Lev livet villere!
Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Villrein, viltforfaltning og reinsjakt
I denne episoden snakker vi om villrein og viktigheten av viltforvaltning. Gjest i studio er Per Aksel Knudsen.
Villrein, viltforvaltning og litt historie er tema i dagens episode. Per Aksel Knudsen har vært engasjert i forvaltningen av villreinen vår i en årrekke, og i 1997 mottok han også Norges Jeger- og Fiskerforbunds viltstellpris.
Her kan du lytte til episoden om villrein og viltforvaltning:SpotifyPodkaster for iPhoneFlere episoder fra Podkasten VillmarkslivVillrein og forstyrrelserForstyrrelser av villreinen er et viktig tema, som opptar Per Aksel Knudsen. – Kommunene har et stort ansvar for arealplanlegging, sier han. Spesielt hyttebygging og utbygging av løypenett kan påvirke villreinens livsmiljø.
– Ingen ønsker å ødelegge for dyrelivet, så informasjon og kunnskap er viktig, sier Knudsen.
Eksotiske fjellHistorien om villreinen er også historien om Norge. Per Aksel Knudsen forteller også historier om hvordan den engelske overklassen så på norske fjell om eksotiske, og gjerne jaktet villrein i tillegg til å fiske laks.
Per Aksel Knudsen er betinget optimist på villreinens vegne. Han ser på det som positivt at det er opprettet nasjonale villreinområder, men at vi likevel trenger et strengere lovverk enn i dag og at forvaltning av utmark må tuftes på biologisk kunnskap og ikke økonomi.
I løpet av episoden er vi også innom skrantesyke, situasjonen i Nordfjella og mange ulike problemstillinger mellom økonomi og natur.
HØR OGSÅ: Sporløs ferdsel med Inger Krempig
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Tips og råd for å unngå krangel på tur
Konflikt og krangel er noe som kan oppstå i ethvert turfølge, jaktlag eller fiskegjeng. Årsakene til misnøye kan være mange, men i denne episoden får du nyttige tips og råd for å forebygge misnøye, konflikter og krangler.
Årsakene til det man ofte kaller for «koiekrangler» kan være mange. Misunnelse, ulike forventninger, ulik innsats og sleivete kommentarer kan være grobunn for sur turstemning.
Koierangel gir koiekrangelI denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas om egne erfaringer – og deler tips og råd for både hvordan man kan unngå de klassiske koiekranglene. Noen forventer kanskje en rangel på koia, mens andre vil sove for å stå tidlig opp for å fiske eller jakte?
Tips for å unngå sur turstemningDe kommer også med tips til hva man kan gjøre for å øke samholdet i en gruppe og hva man bør tenke over og avklare før man drar på tur: Hvem skal ha geviret på kronhjorten? Hvordan fordele utbyttet fra laksefiske? Skal den som får 20 laks beholde alle selv eller bør vedkommende dele med resten av turfølget?
HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjør du sure dager til gode dager
Lev livet villere!
Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.
Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.
Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- もっと表示する
