エピソード
-
Hvordan skal vi tilbringe livene våre?
Det er et stort spørsmål.
La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre?
OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere.
Men la oss fokusere enda mer på dette.
La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre.
Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå?
For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».
Vi bruker livet på å spille dem.
På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan høres ut.
Tross alt må vi alle gjøre noe med livene våre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi må bruke dette på noe. Vi må "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smågodt vi bruker dagene på, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av på sofaen med søtsaker dreier segt om et spill hvor målet er nytelse. Det er bra å nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det få ganske store og ubehagelige konsekvenser.
Trikset, ser det ut til, ligger i å bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet går liksom ut på å løse problemer. Dermed er det viktig å konsentrere seg om problemer som er verdt å løse.
Hvis du lykkes i et bestemt spill, får du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, får du ikke et trofé - Enkelt og greit.
Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar å vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berømmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nå misliker deg og føler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det også en interessant øvelse å gjøre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen?
Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til å være noen tilfeller når en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tårer for å vinne et bestemt spill. Når spillet er ferdig og de står der med trofeet i hånden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?»
Kanskje en del spill lurer oss til å investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv når det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss å velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her på SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Nissen på lasset er et uttrykk fra en fortelling om en bonde som ville rømme fra en ondskapsfull nisse. Så han pakket sammen tingene sine og flyttet fra gården. Men det hjalp ikke, for nissen satte seg på flyttelasset (han kunne gjøre seg usynlig) og ble med bonden overalt hvor han dro. I dag bruker vi derfor dette uttrykket om folk som prøver å flykte fra problemene sine, men ikke klarer det.
I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.
I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer.
Velkommen til en ny episode av SinnSyn!
AvslutningTakk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden forsvarsmekanisme.
Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.
Det innvendes at dette også høres ut som en måte å tilpasse seg på, altså ikke være autentisk og oppriktig med egne følelser, men snarere maskere følelsen i en mer produktiv aktivitet.
Jeg mener imidlertid at vårt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte våre små og store livsprosjekter.
Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For å bruke energien i fossefallet må man omforme den til strøm, og først da kan den gi smarttelefonen nødvendig energi. Jeg tror at vi på samme måte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi må få tilgang på drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formålet vi investerer i.
Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med på lasset og forholdet mellom fornuft og følelser. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
エピソードを見逃しましたか？
-
Mennesket består av en uløselig forbindelse mellom kropp og psyke. Vi er dessuten sosialt konstruert på den måten at vi ”blir oss selv” i møte med andre mennesker. I tillegg formes vi i tett kontakt med den kulturen og det sosioøkonomiske systemet vi fødes inn i. Med andre ord blir vi mennesker som følge av våre evolusjonsmessige tilpasninger, biologiske disposisjoner, evne til å integrere og tolke informasjon, tilknytning til omsorgspersoner, samfunnets kulturelle klima og samfunnets kollektive organisasjonsstrukturer og sannsynligvis mye mer. Det er ingen overdrivelse å si at vi er resultatet av en kompleks utviklingslinje.
Når mennesket ønsker å utvikle seg selv, er det derfor vanskelig å vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man ønsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke å konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om å utøve flere ulike selvutviklingspraksiser på en gang. I denne episoden forsøker jeg å understøtte denne påstanden, samt peke på et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» er sentralt i Carl Gustav Jungs dybdepsykologi og representerer en grunnleggende prosess i individuasjon, det vil si prosessen der et individ utvikler sitt autentiske selv. Dette konseptet innebærer evnen til å tåle, holde og integrere motstridende følelser, ideer eller impulser uten å nødvendigvis handle umiddelbart for å løse konflikten. I jungiansk forstand er dette en sentral mekanisme i arbeidet med å integrere vår «skygge» – de delene av oss selv som vi undertrykker eller fornekter.
Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vårt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. Å «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og møter disse undertrykte aspektene uten å reagere impulsivt. I stedet for å projisere vår skygge på andre eller forsøke å unngå den, lærer vi å romme de motstridende følelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Sinne er en viktig følelse. Sinne forteller oss noe om egne grenser, og disse grensene må vi formidle til andre. Hvis ikke vi tegner tydelig opp egne grenser, blir relasjonene våre uklare og potensielt sett smertefulle. Uten tydelighet på egne grenser fra begge parter, blir det umulig å være seg selv med senkede skuldre - sammen med andre. Derfor er sinne en følelse som er helt nødvendig for å lage gode fellesskap, men det er ikke alltid slik vi tenker om sinne.
Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforståelse: Sinne er en følelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge våre følelser, men vi kan velge våre handlinger. Følelser bør ikke være forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi må konsultere i møte med livet, men utagerende oppførsel må vi tilstrebe å dempe da det er ødeleggende for våre relasjoner og fellesskapet.
Barn må lære å skille mellom det de føler og det de gjør, men også voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en følelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha følelser. Her er det en viktig distinksjon vi må ha med oss i møte med barn og barneoppdragelse.
Vi veksler ofte mellom skam, som holder følelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamløshet (jeg gir blaffen i alle andre). Få følelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjøre med sinnet når det river og sliter i oss.
Hvis vi ikke lytter til følelsen av sinne når noen tråkker over våre grenser, men aviser følelsen totalt, blir vi ofte stående tilbake med en sterk følelse av avmakt og likegyldighet. Å være sint er å bry seg, både om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre.
Vi kan alltid velge å ikke være verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen når vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir følelseslivet vårt fort skamfullt – og noe vi holder skjult.
Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjør oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. Når vi aksepterer at følelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi å la oss diktere av dem.
Hvis vi unnviker alle vonde følelser, vil den emosjonelle menyen vår bli smal og unyansert. Det er kun noen følelser som er «lovlige» å ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten å tenke oss særlig om tyr vi til det vi har lært er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel på psykologisk.no.
Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller gråt, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en løpetur for å få ut litt damp. Og så kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved å utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjønner ikke at utageringen bare fjerner oss fra følelsen vår.
Aggresjon er lett å ty til fordi det er et språk alle forstår. Og det er så effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre følelser. I noen familier er sinne den eneste følelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle følelser tolkes som sinne – og løses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svært uheldig miljø å vokse opp i.
Det er mye å si om sinne versus aggresjon, noe sm også er hovedtema i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi kan forutse fremtiden og forbered oss på mulige utfordringer på bakgrunn av ting vi har opplevd tidligere. Vi har tilgang til både fortid og fremtid, og det har en åpenbar overlevelsesverdi. Imidlertid kan denne fordelen bli en hemsko for oss mennesker, og det skjer når vi setter oss fast i fortiden eller lever anspent i nåtiden fordi vi frykter utsikten mot fremtiden. Mange mennesker bruker mye av livet på å grue seg til situasjoner som aldri inntreffer, eller katastrofer som aldri skjer. Andre angrer på ting de har gjort tidligere i livet, og istedenfor å forsone seg med fortiden, lever de med massiv selvkritikk og skyldfølelse i årevis. Med andre ord kan fortid og fremtid forstyrrer livet vårt her og nå, og det blir tema i dages episode.
Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet.
De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver
• Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.
• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.
• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.
• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.
• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.
• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative’ følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer.
Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er:
• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.
• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.
Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
”Jeg kan ikke leve med meg selv…”
Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere år med depresjon og følelsesmessig ubehag, begynte han å nærme seg selvmordet. ”Jeg kan ikke leve med meg selv…” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trøstesløse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spørsmål som Tolle brukte mye tid på. Er jeg to personer? Når jeg ikke orker å leve mer på grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gåtefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble også inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv.
Til ettertanke
Hva var det egentlig Eckhart Tolle innså? Hva åpenbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selv…«.
Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”…?!
Når vi er fanget av våre tanker og følelser, blir vi bundet til livet på en anstrengende måte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket å leve med. Han ville på sett og vis ta livet av sine negative tankemønstre, men da er ikke selvmordet en god løsning. Veien ut av lidelsen handlet om å skifte fokus. Det handlet om å løsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og følelser, og finne indre ro i en større eller dypere (selv)bevissthet.
I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altså evnen til å kaste et observerende blikk på sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner å se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt».
Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt større «avstand» til deg selv, og et liv som i større grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfølgelig å laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske øvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis å laste ned. Du kan bruke den uten å abonnere, men hvis du abonnerer, får du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med på å støtte dette prosjektet, som dypest sett handler om å spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til så mange som mulig.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Kan ensomhet gjøre oss syke? Er det en forbindelse mellom vår evne til å vise følelser, helse og utvikling av sykdom? Vi vet i dag at følgene av barndomstraumer og voksne menneskers levde liv spiller en sentral rolle i utviklingen av en rekke sykdommer, men det er ikke alltid at behandlingsapparatet inntar et så bredt perspektiv på sykdom, noe som fører til en form for reduksjonisme i systemet som sørger for en general mangel på helhet i vår kollektive forståelse av helse.
Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse. I boken «Når kroppen sier nei» gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Gabor Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor. Bindeleddet mellom levd liv, traumer, omsorgssvikt, neglisjering og andre psykiske belastninger og menneskets fysiske immunforsvar og somatiske helse, er veldokumentert, og som regel er kronisk stress og oversvømmelse av stresshormoner som kortisol en vesentlig del av forklaringen. For mye kortisol over lengre tid hemmer blant annet immunforsvaret og gjør oss mer sårbare for en rekke sykdommer.
Gabor Matés vei til et mer helhetlig liv og en mer helhetlig forståelse av menneske handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I boken, som altså heter «Når kroppen sier nei», gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv, sykdom, livskriser og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker. Dette er den korte oppsummeringen av boken til Gabor Maté, og det er denne boken som danner utgangspunktet for dagens episode her på SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Snille og selvoppofrende mennesker er gode til å tilpasse seg, men det går ofte på bekostning av autensitet.
En ganske enkel og god oppsummering av den mest essensielle konflikten i et menneskeliv, handler om forholdet mellom tilknytning (tilpasning) og autensitet. På den ene siden må vi ta hensyn til egne behov, kjenne oss selv, sette adekvate grenser, følge våre interesser og forankre vårt engasjement i en indre drivkraft. Noen ganger er disse behovene på kollisjonskurs med vårt behov for å tilpasse oss og høre til i fellesskapet. Noen mennesker er veldig opptatt av å passe inn. De undertrykker negative følelser, overdriver positive følelser for å fremstå som blide og sosiale, de er selvoppofrende, gjør andre til lags, er veldig opptatt av å bli likt, veldig redde for å bli avviste og dermed har de hovedfokus på tilpasning. Det undergraver egne behov for å prioritere tilhørighet og tilpasning fremfor autensitet. Denne typen mennesker fremstår ofte som svært hyggelige, medgjørlige og de holder agg og selvhevdelse på bønnhørlig avstand. I det sosiale er de lette å ha med å gjøre, men prisen de betaler er ofte mangel på autensitet. I slike tilfeller viser det seg at snille mennesker er mer tilbøyelige til å utvikle en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer. De er snille og gode, men blir syke av det. Det er en litt urettferdig kjensgjerning som lege og professor, Gabor Maté, har vært opptatt av i mange år. Det blir også tema for dagens episode her på SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Viljestyrke er energien bak selvkontroll. Når vi forsøker å ikke handle på en impuls, holde ut i noe som er kjedelig, gjøre noe som er tungt eller fortsette en oppgave som virker uoverkommelig eller vanskelig, bruker vi viljestyrke. Denne kraften er ganske parallell til muskelstyrke. Med sterke muskler har vi mye å gi, mens svakere muskler blir fortere utmattet. Men alle muskler blir utmattet etterhvert uansett. Poenget er at viljestyrke er en begrenset ressurs. Vi har den, men når den brukes mye må den restituere og vi har mindre å gi over en viss periode.
Dersom vi ikke liker jobben vår, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I så fall er det trolig at vi har lite å gi på ettermiddagen, noe som gjør at vi for eksempel lett blir utålmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke får gjort huslige gjøremål og henfaller til dårlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke å ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi å overse ektefellens uvaner.
I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma må vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for å motstå fristelsen til å se på den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til å sjekke siste push-varsel, men klarer å motstå fristelsen. Det er greit nok at vi klarte å la mobil være under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere på dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjør at vi omtrent midt på dagen går tom for viljestyrke. Vi får for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel på konsentrasjon, problemer med å holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?».
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
På psykologisk.no skriver Jenny Marie Baksaas om begrepet «flyt». Det er en tilstand hvor du er oppslukt av det du gjør, i ett med oppgaven, uten forstyrrelser fra selvkritikk eller gnagende selvbevissthet.
Du ser på klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt å spise, for du merket ikke at du var sulten.
Noen tror at flyt handler om å gå med strømmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforståelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.
Det oppstår gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner på en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nærmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.
Man kan tenke at man også vil oppleve en type flyt når man gjør enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gå over til å bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjør oss motløse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed også en sone for vekst og utvikling.
– Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?
– I hjernen frigjøres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir økt konsentrasjon og aktivering av hjernens belønningssystemer. Vi ser også at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er området i hjernen som er aktivt når du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer på hva du skal bli når du blir stor.
I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altså den dyriske reptilhjernen.
– Det oppleves veldig godt for mennesket – det å få litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.
Selvbevisstheten er en egenskap som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi fremstår. Det gjør oss i stand til å tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhøyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsførsel full av grubling og mental drøvtygging. Flyt står som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedeværelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.
Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne så ut til å være i, når de henga seg totalt til arbeidet.
Senere studerte han fenomenet også hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, på tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av å være i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifølge professoren.
Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedeværelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her på SinnSyn. Velkommen skal du være!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
De fleste er litt selvkritiske og tvilende i møte med livets utfordringer, men mestrer likevel tilværelsen. Når vi føler at andre ser oss som mer kompetente enn vi føler oss, oppstår det såkalte bedrager-syndromet.
Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat.
Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå.
Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager.
Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente.
Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Det skal handle om forholdet mellom selvbilde, selvtillit og selvfølelse. Jeg skal ha spesielt fokus på selvbilde, og som et utgangspunkt kan vi, i tråd med en del teorier på området, anta at selvbildet består av tre komponenter:
Hvordan du oppfatter deg selv Hvordan du tror andre oppfatter deg Hvordan du selv ønsker å væreGodt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gå negativt utover selvbilde.
Andre mennesker kan misoppfatte oss, så det er en komponent som kanskje ikke alltid er så lett å ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe å koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det på innsiden. Jeg sier ikke «ja» når jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjør, ofte fordi de er redde for å skuffe andre.
Å ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfører oss i tråd med slik vi føler oss på innsiden. Vi prøver ikke å skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstår som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere å knytte seg til og lettere å stole på. Derfor kan det hende at svaret på mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Selvfølelse er et omdiskutert begrep, og et begrep som florerer i selvhjelps-litteraturen. Det er et vell av definisjoner og raske veiledere for å oppnå bedre selvfølelse, men hva vet vi egentlig om dette psykologiske konseptet? Vi hører om selvfølelse hele tiden, men ville du klart å definere det?
Kort sagt kan man kanskje påstå at selvfølelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til å vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for å bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for å håndtere livets vanskeligheter.
Fordi selvfølelsen er såpass viktig for vår psyke, er det verdt å se nærmere på tema, og jeg vil angripe tematikken ved å bryte den ned til seks komponenter.
Innledningsvis vil jeg påstå at selvfølelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idé – vi har alle rett til å eksistere. Av dette følger det at god selvfølelse gjør at vi hevder denne retten og tar skritt for å oppnå den. På den annen side, når vi lar vår rett til å eksistere overstyres, har vi lav selvfølelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfølelse. Velkommen skal du være!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jeg skal snakke om Abraham Maslow og hans konsept om menneskelig vekst og muligheter for selvaktualisering. Veien til et liv som ikke er driftet av kampen for å tilkjempe oss det vi mangler, altså et liv basert på mangel-motivasjon og en følelse av tilkortkommenhet, men snarere være motivert av overskudd, nysgjerrighet og genuin interesse og omtanke for verden rundt oss, er en kronglete vei for de fleste mennesker. På denne veien beskriver Maslow en rekke interessante detaljer som forteller mye om menneskets natur og våre ulike drivkrefter, noe som altså er tema for denne episoden her på SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Ifølge Barry Schwartz, som har skrevet boken, The Paradox of choice, gjør vår frihet oss mindre lykkelige fordi vi paralyseres av det store antallet valg vi utsettes for, av ansvaret for beslutningene som tas og redselen for å bli skuffet. Jo flere valg vi må gjøre i løpet av en dag, jo vanskeligere er det for hjernen, og jo mer tilbøyelige er vi til å ta snarveier. Da blir vi impulsive og tar avgjørelser vi vet vi ikke burde ha tatt.
Det man kanskje kan kalle et skikkelig I-landsproblem, er at hjernen vår ikke er spesielt god til å navigere i mange faktorer på én gang for å ta et velinformert valg. Vi prøver, men når valgmuligheten er stadig mer omfangsrike, og mulighetene er flerfoldige, blir denne prosessen enormt energikrevende. Det er som om mange valg ikke gir oss mer frihet og velstand, men at det snarere overbelaster hjernen, på samme måte som en datamaskin går tom for minne når vi kjører for mange parallelle oppgaver.
Når vi skal ta beslutninger, prøver de fleste av oss å resonnere oss frem til en fornuftig løsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregår – prefrontal cortex – er en sårbar konstruksjon. Den er ikke laget for å håndtere store mengder data på en gang. Når prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for å gjøre datastrømmen mer håndterbar, noe som øker muligheten for feil.
Da sliter de fleste av oss med å ta beslutninger. Når vi strever med å gjøre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke følelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregår en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere følelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i størst grad påvirker våre handlinger. Evnen til å påvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angår bruken av viljestyrke.
Vi kan sette oss mål og ha store ambisjoner, men veien til målet er som regel ful av valgmuligheter, distraksjoner, fristelser og smarttelefoner, og derfor er det veldig lett å komme ut av kurs. Mange kommer aldri frem, men går seg vill underveis. Det krever i alle fall veldig mye selvdisiplin å navigere støtt forbi alle mulighetene underveis, og hele tiden ha øye for det langsiktige målet. Kanskje det krever så mye selvdisiplin at de fleste av oss vil komme til kort?
Det spørsmålet skal vi utforske videre i dagens episode av SinnSyn.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Enten vi kjøper et par jeans, velger strømleverandør, velger en fastlege eller pusser opp kjøkkenet, må vi gjøre enormt mange valg. Et vanlig hverdagsliv er fullt av beslutninger, og det blir stadig flere av dem. Et liv er fullt av valg. Noen er trivielle, mens andre handler om større utfordringer med å balansere karriere, familie og individuelle behov. Verden har blitt stadig mer kompleks på grunn av den overveldende overfloden av valgmuligheter vi blir presentert for. Vi antar at flere valg betyr bedre alternativer, mer frihet og større tilfredshet. Men det viser seg at for mange valg kan ha den motsatte effekten. mange valgmuligheter kan få oss til å stille spørsmål ved beslutningene våre før vi i det hele tatt tar et valg. Mange valg kan også gi oss urealistisk høye forventninger, noe som gjør at vi ofte ender opp med skuffelse. Når valgene ikke blir så tilfredstillende som vi hadde forestilt oss, er det lett å klandre seg selv: Hvordan kunne jeg velge noe så dumt når jeg hadde så mange muligheter?
I The Paradox of Choice forklarer Barry Schwartz hvorfor overflod av valg ikke alltid er et gode, men snarere noe som har vist seg å være til dels skadelig for vårt psykologiske og følelsesmessige velvære. Schwartz baserer seg på egne erfaringer og egen forskning, og han foreslår, kanskje litt kontra-intuitivt, at vi kan bli lykkeligere dersom vi tilstreber å redusere antall valgmuligheter. Vi kan få det bedre med flere begrensninger, altså ikke gjennom flere muligheter og mer frihet. Han argumenterer for at færre valg kan redusere stress, angst og tempo i livene våre. Det er en interessant hypotese, og det er noe vi skal utforske videre i dagens episode! Velkommen skal du være!
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det sies at kun 1 av 5 tanker vi har om oss selv er positive. Dette er selvfølgelig individuelt, og kanskje helt umulig å måle, men de fleste vil kjenne seg igjen i en «indre kritisk røst». I løpet av en dag løper det mange tusen tanker gjennom hodet vårt. Mange av dem får vi ikke med oss, men de kan likevel være med på å styre humøret, følelsene, handlingene og motivasjonen vår gjennom en dag. Mye av den psykoterapeutiske litteraturen anbefaler oss å legge litt mer merke til disse tankene. Utviklingspsykologiske teorier viser oss hvordan måten vi tenker, føler og handler på er et resultat av erfaringer med andre mennesker gjennom oppveksten. Det vi til enhver tid tenker om oss selv, er som regel aldri en sannhet, men snarere et ekko fra fortiden. Likevel er det mange som lar negative tanker få lov til å definere oss som mennesker, og dette er mye av kjernen i lav selvfølelse, dårlig selvtillit og i verste fall forstyrrelser i personligheten.
Jeg er tilbake på filsofifestivalen i Kragerø. Tidligere på dagen har jeg snakket om hvordan mange av oss fører en krig med oss selv. Det foredraget kan du høre i episode 463 her på podcasten. Nå er det kveld. Klokken er 21.00 og det er fullt hus på utestedet som heter Haven på brygga i Kragerø. Denne gangen skal jeg snakke om å være selvkritisk og i krig med seg selv, men det skal gjøres på en lettbeint og så morsom måte som mulig. Med andre ord er det duket for min årlige opptreden hvor jeg prøver å være morsom. Det er kanskje det mest angstprovoserende jeg vet om, men jeg sier likevel «ja» til oppdraget hvert år fordi jeg trives så godt i Kragerø, og jeg gjør nesten hva som helst for å bli invitert til denne fantastiske festivalen som går av stabelen i slutten av mai.
Nå skal du få være med inn i Haven under hotell Victoria i Kragerø, og jeg skal snakke om mine komplekser og hvordan jeg har en tendens til å mobbe meg selv for ganske ubetydelige skavanker.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - Altså en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel.
Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser.
Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.
Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)
Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere.
Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.
Advarsel mot medisinerEllis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.
Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Albert Camus (1913-1960) var forfatter og filosof med hovedinteresse for menneskets eksistensielle vilkår under ”total frihet”. I Sisyfos-myten (denne utg.1992) tegner Camus sitt bilde av vår eksistens og den absurde opplevelsen når livets store fortellinger frarøves sin gyldighet. Myten omhandler Sisyfos som dytter en stein opp på toppen av et fjell hvorpå den alltid ruller ned igjen. Camus forklarer at myten er tragisk fordi Sisyfos er skremmende klar over sitt forehavendes totale meningsløshet. Tidligere hvilte mennesket i troen på ideologier som rotfestet deres aktiviteter i en meningsfull kontekst. I følge Camus kan vi kanskje si at livslede er mangel på mytologi. Moderne tid har belyst, avklart, avslørt, demystifisert, desillusjonert, konstatert og demytologisert den menneskelige situasjon. I vitenskapens navn er mennesket og verden plukket fra hverandre. Psykoanalyse og sosiologi har lagt frem dystre rapporter som lodder den uutgrunnelige, ubevisste dybde i vår mangel på kontroll over egen situasjon.
Pessoa er en portugisisk forfatter i samme ånd. Han er smertelig klar over konsekvensene for mennesket som tar kalkulasjon og kvantifisering som konstituenter for rasjonalitet og realitet. ”Dekadence er det totale afkald på ubevidsthed; for ubevidsthed er selve livsgrundlaget. Hvis hjertet begyndte at tænke, ville det holde op med at slå” (1997a, pp. 17). Pessoa poengterer at vi ikke kan tro med vår fornuft. Det moderne menneskets ridderferd mot sannhet med fornuften som hærfører, vil møte en verden som slår tilbake med paradokser av umenneskelig størrelsesorden. Her oppstår visse psykiske klimaendringer, og Freuds hysteriske pasienter avløses av pasienter som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst (Kirsner 2003, pp. 12-13). Individualisme og frihet er satt i høysetet, men for mange betyr det at selve fundamentet for en trygg eksistens vakler. De kollektive fortellingene om livets strabaser, som man tidligere brukte som ”dannelseshistorier” og ”livsveileder”, har mistet sin betydningsfulle posisjon, og dermed står individet i større grad alene med friheten til å velge selv (!)
Problemet mitt rent personlig er at jeg er redd for å dø, og derfor skulle jeg ønske at jeg klarte å tro på et liv etter døden, en høyere mening og en gudommelig plan bak livets tjas og mas. Hvis jeg virkelig trodde at det fantes et liv etter døden, så hadde det dempet min dødsangst ganske mye. Så lenge jeg ikke tror på det, må jeg håndtere mine tanker om døden på en annen måte. Fra psykologien harjeg lært at vanskelige tanker og følelser er noe vi bør tåle og forstå, istedenfor å unngå dem. Min første innskytelse i forhold til døden, er å tenke på noe annet, men jeg tror ikke det løser problemet, snarere tvert imot. Jeg tror vi må konfrontere våre eksistensielle grunnvikår, memento mori, selv om det kan være en smertefull og vanskelig prosess. Derfor vil SinnSyn av og til bevege seg ut på dypt eksistensielt vann for å lodde dybden, og du er herved invitert til et dypdykk i døden, friheten og det meningsløse.
Vi fødes, strever en stund og så dør vi på lik linje med alt annet som er levende. Det er det. Her dukker det opp en ny eksistensiell «trussel», nemlig den gnagende følelsen av meningsløshet. For Camus var den materielle verden i utgangspunktet blottet for mening, og den erkjennelsen kan altså være tung å bære, men hvis vi klarer å bære den, kan den faktisk fungere som en paradoksal form for livskraft. Det skal vi se på litt senere i dagens episode.
Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- もっと表示する
