Episoder
-
Stressa i julestria, stappmett pÄ sau og svin - og snart en haug gjester pÄ plass i stua. Hvem ringer du for litt opplÞftende mat-inspo da? Havforsker Arne, vel! Vi advarer mot sterke scener fra julebordssesongen i denne episoden.
-
Klimaendringene skjer. OgsÄ i havet. OgsÄ her nord. Og det er vÄr feil. Men hva er det egentlig som foregÄr? Hvilke konsekvenser kan det fÄ? Klima-ekspert Geir forklarer, formaner - og har heldigvis hÄp for fremtiden.
-
Mangler du episoder?
-
Endres menyen til oppdrettslaksen, blir middagen din bedre for kloden.
Og fÄr havforsker Nina det som hun vil, er det ikke bare laksen som spiser larver i fremtiden.
-
Havforskerne har kartlagt alt vi mennesker gjÞr, som kan pÄvirke norskekysten.
Ikke bare hva som skjer hvor â men ogsĂ„ hvordan. MĂ„let er Ă„ finne summen av alt. De finner store geografiske forskjeller.
-
Den er liten og snål - men utrolig viktig i Nordsjøen. Dette er historien om hvordan norske forskere, fiskere og forvaltere tok uvanlige grep for å berge havsilen. -
Hvorfor er det sÄ mye mer av miljÞgiften kadmium i den nordnorske krabben, sammenlignet med «sÞringan»?
-
Dyreplanktonets univers: En hemmelig verden av flyvende snegler, flytende diskokuler og absurde aliens.
-
I en egen risikorapport vurderer havforskerne hvilke effekter fiskeoppdrett har på omgivelsene sine, hvordan villaksen blir påvirket og hvordan oppdrettsfisken selv har det. -
De er de aller fÞrste som fÄr se hvordan det ser ut nedi dypet i de norske havomrÄdene. Forskerne som kartlegger havbunnen med videokamera i Mareano-prosjektet har avdekket titalls nye korallrev - og oppklart et forsvinningsmysterium fra 1913.
-
De bytter bÄde skall og kjÞnn gjennom livet. De lever lengre i nord enn i sÞr. Og hvorfor er de nesten borte i vest?
Vi blir bedre kjent med livet til den lille, rosa tifotkrepsen som for mange av oss er selve smaken av sommer.
-
Hvor mye sjÞmat bÞr vi spise og hvor ofte? Fisk er en solid «pakke» med gode nÊringsstoff, men kan ogsÄ inneholde miljÞgifter.
Matforskerne veier fordeler opp mot ulemper, og forskningen deres ender til slutt opp som gode kostholdsrÄd for oss alle.
-
Fra knapt å være regnet som menneskemat, slo hummeren til med å bli skikkelig luksusmat og storskala eksportvare. Men nå er bestanden historisk langt nede. Hva gikk skeis?
-
PÄ samme mÄte som vi mennesker, bÞr oppdrettsfisk ha et variert og sunt kosthold. For Ä finne ut hva som er den beste maten for fisken, mÄ forskerne forstÄ hvordan fiskens fordÞyelse funker. Den kresne berggylten gjÞr det definitivt pÄ sitt eget vis.
-
Klimadebatten gĂ„r â i Stortinget, over matpakka i jobblunsjen og i kommentarfeltene pĂ„ nettavisene.
Men hva er forskjellen pĂ„ klima og vĂŠr, egentlig? Hvordan vet forskerne at klimaet er i endring â og at endringene er menneskeskapte?
Det blir vi litt klokere pÄ nÄ.
-
Jod er et nÊringsstoff vi alle trenger, men undersÞkelser viser at i Norge er det mange som fÄr i seg for lite - og det kan fÞre til bÄde struma og stoffskiftetrÞbbel. Men fyller du pÄ med noen fiskekaker i uka, er mye gjort.
-
En torsk er ikke bare en torsk â vi har mange forskjellige typer.
Noen bestander er solide og robuste, men andre er mer utsatt.Den nordnorske kysttorsken stÄr over for store utfordringer.
-
Tusenvis av oppdrettslaks har blitt analysert over femten Är, og resultatet er klart: Det er mye mindre omega-3 i fiskefileten din i dag. Hva har skjedd? Jo, du blir hva du spiser, og det gjelder laksen ogsÄ.
-
Norge har en utrolig lang kystlinje - vi er pÄ pallen i VM i kyst, omtrent bare slÄtt av Canada. Men nÄr blir kyst til hav? Hvilke arter hÞrer hjemme her, og hvordan pÄvirker vi mennesker kysten? Vi tar en helsesjekk pÄ norskekysten.
-
Mye olje dreper fisken akutt. Men visste du at bare bittelitt oljesÞl kan pÄfÞre fiskeegg- og larver usynlige skader, som senere kan Þdelegge voksenlivet?
HI-forsker Elin SÞrhus utsetter smÄ fiskelarver for oljeforurensning, og dokumenterer hvordan bÄde fysisk og psykisk helse blir pÄvirket.
-
I naturens finurlige system har bÄde liten alge og stor torsk viktige roller Ä spille - og tar du ut en brikke, risikerer du at det hele kollapser. NÄ gjÞr klimaendringene at Þkosystemene vÄre endres i raskt tempo. Hva skjer da?
- Se mer
