Episoder
-
Det er mange innganger til forholdet mellom kunst og litteratur. Det kan være billedkunstnere som siterer eller fremstiller litteratur i sine arbeider. Det kan være skjønnlitterære tekster som er skrevet om et maleri, bøker om kunst – eller det kan være at teksten er kunstverket.
Cecilie Tyri Holt snakker med kunsthistoriker og kritiker Mona Pahle Bjerke om alt fra Anselm Kiefers runkebok til barndommens Hufsatraumer.
Episoden er laget i samarbeid med Oppland Kunstsenter og B*stard kunstbokfestival.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Kunstboken kan som sjanger spenne vidt. Det kan være en bok som handler om kunst, en bok som setter et kunstprosjekt inn i en sammenheng – men det kan også være et eget kunstnerisk uttrykk, hvor boka er den kunstneriske sammenhengen.
Kurator og forfatter Marte Danielsen Jølbo og kritiker, forfatter og redaktør Kjetil Røed snakker med kunsthistoriker og programleder Cecilie Tyri Holt om kunstbøkene Egil Martin Kurdøls flere steder for alltid, Marthe Johnsliens White to Earth og Line Bøhmer Løkkens Choreography with Potatoes and Flour.
Episoden er laget i samarbeid med Oppland Kunstsenter og B*stard kunstbokfestival.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Mangler du episoder?
-
«Klarer du å bære fram ett barn, klarer du to.» Er det så enkelt, Ropstad?
Stephanie Serrano Sundby har sett utstillingen Mor! Livets begynnelse på Louisiana utenfor København. Grete Neseblod presenterer seg selv gjennomgående som trebarnsmor. Er det gammeldags – eller nettopp vår tids feminisme i praksis?
Vi snakker om morsrollens mange fasetter.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
De aller fleste av oss møter kanskje ikke den største motstanden når vi ferdes i det offentlige rom. Vi tenker kanskje at det offentlige rom er tilrettelagt for alle. Men det er det virkelig ikke. Ulike grupper blir bevisst segregert. Vi snakker om fiendtlige byrom med kunstner og skater Lars Kjemphol og arkitekturhistoriker og filmskaper Anna Ulrikke Andersen.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Lotte Konow Lund mener at å ha kunst i livet er et like primalt behov som å sove, spise, ha sex og gå på do. Hun har skrevet boken «Om kunst» hvor hun samtaler med 25 kunstnerkollegaer som bl.a. Elisabeth Haarr, Joar Nango, Siri Aurdal, Sandra Mujinga. Lista er lang og god. Hør Konow Lund i redigert samtale med Kaja Schjerven Mollerlin fra den digitale lanseringen på Kunstnernes Hus 12. mars i år.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Det er mange innganger til temaet utenforskap. I sin utstilling Adieu to Old England på Kristin Hjellegjerde Gallery i London portretterer Sverre Malling en gruppe av Englands esoteriske outsidere, blant andre Genesis P. Orridge og Tessa Farmer. Av ulike årsaker faller disse menneskene utenfor den kulturelle kanon, men ved å hylle dem i detaljrike blyanttegninger gir Malling dem en oppreisning, en posisjon de kanskje ikke hadde i sin samtid.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Zoya Taylor ble født i Vancouver, Canada i 1960, med canadisk mamma og jamaicansk pappa. Tilbrakte tidlig barndom i Tyskland og flyttet i en alder av åtte år til Kingston, Jamaica. Hun har på mange måter vokst opp mellom språk, disipliner og kulturer. Som en reaksjon maler portretter av det hun selv kaller «the misfits», de som ikke helt passer inn noe sted.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Den siste tiden har heksa blitt fremmet som et feministisk symbol, et symbol på styrke og en person med nok selvtillit til å tørre å være annerledes og si hva hun mener. Heksa er ikke lenger synonymt med spiss svart hatt, skummel latter og en stor jerngryte full av froskelår. Men selv om heksa har blitt et symbol på styrke og noe positivt på mange måter, er ikke historien om hekseforfølgelsene mer belyst eller klarer formidlet.
Cecilie Tyri Holt snakker med Stephanie Serrano Sundby om utstillingen Heksejagt på Kunsthal Charlottenborg i København.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Bente Sætrang (f. 1946) er tekstilkunstner og Norges første professor i tekstil ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen. Sætrang har vært fagpolitisk aktiv i en årrekke og deltok både i etableringen av fagorganisasjonen Norske Kunsthåndverkere og Kunstneraksjonen i 1974 for å bedre kunstnernes økonomiske kår. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og kunstakademiet i Poznan i Polen.
Sætrang arbeider med ulike tilnærminger til stofflighet gjennom silketrykk, applikasjon og kulltegning. Hennes kunstneriske uttrykk er konstant i bevegelse fremover, samtidig som man kan på mange måter også kan lese referanser til kunsthistoriske epoker som antikkens og renessansen draperier, gobelenger og amerikansk pop art. Sætrang er aktuell med den nylig utgitte boken «Bente Sætrang» som Nina Schjønsby har vært redaktør for.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Helen Frankenthaler (1928 – 2011) arbeidet med abstrakt ekspresjonisme, i maleri, papirbasert kunst og tresnitt. Innen maleri utviklet hun teknikken «soak stain» hvor hun eksperimenterte med uttynnet pigment på ubehandlet lerret. Hun spilte en viktig rolle i overgangen til såkalt «Color Field painting». Frankenthalers karriere varte over seks tiår og hun blir betraktet som en av 1900-tallets største amerikanske kunstnere. Tommy Olsson skriver på en faglitterær roman med utgangspunkt i en tidligere publisert anmeldelse av Helen Frankenthalers utstilling på KODE i 2019.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Máret Ánne Sara er en norsk-samisk billedkunstner og forfatter. Hun er født i 1983 og bor og arbeider i Kautokeino. I 2014 ble hun nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, i 2017 satt hun opp 400 reinsdyrskaller foran Stortinget og i 2022 er hun en av tre samiske kunstnere som skal representere Sápmi på Veneziabiennalen.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Eva Børresen ble født i Berlin i 1920. Hun har arbeidet som keramiker siden hun lærte å dreie som 17-åring. I løpet av en lang karriere har hun utviklet sitt keramiske formspråk som kan plasseres et sted mellom det tyske og skandinaviske uttrykket. Tidligere i år deltok hun på en utstilling med nye arbeider. I november fylte hun 100 år.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Mathilde Dietrichson (1837–1921) var en norsk kunstmaler fra Kristiania. Hun reiste mye og bodde både i Roma, Stockholm og München hvor hun malte mest genremotiver med fortellende innhold. Hun har blitt plassert som en del av sin mann, professor Lorentz Dietrichsons historie, men Mathilde Dietrichson stod godt på egne ben. Hun var Norges første kvinnelige kunstner som tok en høyere utdannelse ved et kunstakademi. Camilla Collett skal ha tatt rollen som en slags mesén for Dietrichson. Kurator og kunsthistoriker Sandra Lorentzen har bidratt i boken Mathilde Dietrichson. Love Stories (2020).
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Otti Berger (1898–1944/45) var designer, vever og lærer ved den toneangivende skolen Bauhaus i Dessau, Tyskland. Hun var fascinert av skandinavisk kunsthåndverk som ryer og åklær som etter hvert inspirerte Bergers designuttrykk. Hun var svært aktiv og utviklet industrielt produsert tekstildesign for et internasjonalt marked. Berger eksperimenterte med naturlige og kunstige fibre, med fokus på fysiske tekstilkvaliteter som struktur, elastisitet og varighet. Lysreflekterende og lydabsorberende tekstiler ble utviklet i studioet hennes. Otti Bergers design ble vist i internasjonale utstillinger og magasiner, og hun publiserte ofte egne artikler. 46 år gammel, i 1944, blir hun sendt til Auschwitz.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Kunsthistoriker Cecilie Tyri Holt snakker med kunstnerkritikerne Tommy Olsson og Hedda Grevle Ottesen om utstillingene til Nancy Spero på Lillehammer Kunstmuseum, Wendimagegn Belete på Oppland Kunstsenter, og Tarald Wassvik på Elephant Kunsthall. Episoden er opptak fra Diatribe #8 på Lillehammer Kunstmuseum 17. oktober 2020.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Hva gjør man med uønsket kulturarv? Prøver å glemme den? I etterkrigstidens Oslo ble Hovedøya på folkemunne kalt «De fortapte pikers øy». I en periode ble øya brukt som interneringsleir for kvinner for å hindre spredning av kjønnssykdommer blant norske menn. Det var den offentlige grunnen. Men av de 1100 kvinnene og 16 barna som under tvang ble holdt fanget her, var det ingen som fikk en rettssak og ingen som ble dømt. Det kunne holde å ha danset med en tysk soldat. Internasjonalt regnes Norge som det landet som har hatt de strengeste reaksjonene på det å være såkalt «tyskerjente». I denne episoden tar vi båten ut til Hovedøya og snakker med Tanja Sæter, initiativtaker til det årlige kunstprosjektet Coast Contemporary som i år tematiserte ALDER. Hun forteller om mer eller mindre obskure nettverk som i hundrevis av år har preget det offentlige rom med egne bygninger og minnesmerker, den usynlige alderen for kvinnelige kunstnere og synliggjøring av uønsket kulturarv. Lydklipp er hentet fra Filmavisen fra 1945 om Hovedøya (NRK).
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
I sommer signerte 136 studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo et brev hvor de krevde bl.a. at pensum avkolonialiseres. Motstanderne av disse tiltakene ønsker ikke at identitetspolitikk skal erstatte undervisning og fagmiljø. Men hva er egentlig identitetspolitikk?
Vi snakker med Helene Duckert som jobber med postkolonial identitetspolitikk i sine arbeider. Stipendiat ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, Are Bøe Pedersen tar oss med på en begrepshistorisk ride. Og Sheila Feruzi snakker om dekolonialiseringsprosjektet Oi! som var en del av Bergen Assembly 2019 – og forklarer hvorfor det ikke er innafor av Kulturrådet å kalle et panel under årskonferansen i fjor «Can Art Make the World Great Again?»
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Nymaterialisme er et it-ord på kunstscenen for tiden. Men hva betyr det egentlig? Kunsthistoriker Stephanie Serrano Sundby forklarer at denne teorien egentlig kan ses på som en form for konseptkunst, ikke nødvendigvis forankret i materialer.
Vi snakker om utstillingen Earth, Wind, Fire, Water på Galleri F 15 i Moss og Joar Nangos Festspillutstilling i Bergen Kunsthall som begge problematiserer naturen på forskjellig vis. Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke ser røde tråder mellom begge utstillingene.
Forfatter Ánne Márjá Guttorm Graven forteller om samisk kulturs nydelige sameksistens med naturen – og det triste faktum at samene nå må gå mot sin natur for å faktisk få en historie.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Hva former og påvirker våre kollektive minner og historie? I en kunstnerisk sammenheng, hvem eller hva er det egentlig som bestemmer hva eller hvem vi skal huske? Vi snakker med styreleder i Norsk Billedhoggerforening, Ebba Moi om den såkalte «Statuedebatten». Marthe Elise Stramrud tar til orde for en mangelfull representasjon av kvinnelige kunstnerskap i Tangen-samlingen og kunsthistoriker Stephanie Serrano Sundby forteller en annen historie om porselenets historie, langt unna flortynt kinesisk porselen som luksusobjekter, men som et symbol på meksikansk motstandskultur mot kolonimaktenes påstander om kulturell overlegenhet.
See omnystudio.com/listener for privacy information. -
Kunstboken har ofte det visuelle som sin kjerne - og har ikke alltid så mye med litteratur å gjøre. Som en del av Bastard Kunstbokfestival snakker Cecilie Tyri Holt med et kritikerpanel bestående av Hedda Grevle Ottesen, Kjetil Røed og Mona Gjessing om tre eksempler på hybrindsjangeren: «Krabbe» av Marianne Hurum, «Samleren, Arken og Radioamatøren» av Marit Arnekleiv og Eivind Hofstad Evjemo og «Det relasjonelle aspektet øker i kompleksitet når det er flere ulike typer grenser som krysses» av Hedda Roterud Aamundsen. Episoden er laget i samarbeid med Oppland Kunstsenter og Bastard Kunstbokfestival.
See omnystudio.com/listener for privacy information. - Se mer
