Episoder

  • Mormyshka - tips og triks med Dag Kjelsaas




    HØR OGSÅ: Slik fisker du med mark - markfiske med Dag Kjelsaas

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Fra James Bay til Nome – med Steffen SkjĂžttelvik

    Med Lars Monsen og Jens Kvernmo som forbilder, har Steffen SkjÞttelvik lagt ut pÄ en reise som skal ta han fra James Bay i Canada til Nome i Alaska.

    Turen fra James Bay i Canada til Nome i Alaska er egentlig en «reservelÞsning» for Steffen SkjÞttelvik (28) fra Hurum. Planen var egentlig Ä gÄ fra nord i Norge via Russland og Sibir og over Beringstredet til Alaska. Russlands innovasjon i Ukraina satte en effektiv stopper for de planene.

    HÞr hvordan det har gÄtt sÄ langt med Steffen SkjÞttelvik i Canada:

    SpotifyPodkaster for iPhoneLĂŠrer av urbefolkningen

    Etter turstart i James Bay i fjor hÞst, har Steffen i vinter oppholdt seg i landsbyen Peawanuk. Der har han fÄtt bo og jakte med urbefolkningen. Landsbyen er liten og har ikke vinterveier. Deler av Äret har han bodd pÄ en Þy i elva som renner forbi. Der har bÄde han og hundene hatt et fritt liv.

    – Hundene har lĂŠrt seg Ă„ finne mat pĂ„ egen hĂ„nd. De har funnet dĂžd, halvfrossen fisk og en og annen karibu. PĂ„ Ăžya har hundene kunnet lĂžpe fritt uten at jeg har mĂ„tte bekymre meg for ulv, forteller Steffen.

    Dramatisk isbjĂžrnmĂžte

    Canada har en stor stamme svartbjĂžrn, men disse er ifĂžlge SkjĂžttelvik ikke sĂ„ farlige – som regel bare nysgjerrige – og de er enkle Ă„ skremme bort.

    Verre er det med isbjĂžrn. Den kan vĂŠre tallrik pĂ„ Hudson Bay – og kan trekke sĂ„ langt sĂžr som til James Bay, helt sĂžr i Hudsonbukta.

    – IsbjĂžrnen har ogsĂ„ begynt Ă„ trekke langt inn i landet uten at man helt vet hvorfor, forteller Steffen, som spekulerer i om mindre is og klimaendringer kan vĂŠre en Ă„rsak.

    I denne episoden fÄr du blant annet hÞre om et isbjÞrnbesÞk i landsbyen. Etter et kort tur innom vÄrt podkaststudio nÄ i sommer, er Steffen igjen pÄ plass i Peawanuk. Der skal han ut pÄ en lengre tur nedover elva i pÄvente av at snÞen og isen igjen legger seg og gjÞr det mulig Ä ta seg fram med hunder og slede videre vestover.

    Ønsker du Ä stÞtte Steffen, kan du gjÞre det via hans Patreon side.


    HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Mangler du episoder?

    Klikk her for å oppdatere manuelt.

  • Trygve Gotaas Fond: Arven fra Amerika som ble til norsk viltforskning

    Trygve Gotaas kom fra enkle kÄr i BrÞnnÞysund, men endte opp som skipsreder i USA. Arven fra Trygve Gotaas og kona Betty Gotaas har i 50 Är vÊrt et viktig bidrag til norsk viltforskning.

    Trygve Gotaas (1890–1966) mĂ„ ha vĂŠrt en flink og foretaksom mann. Fra relativt enkle kĂ„r i BrĂžnnĂžysund endte han opp som en vellykket skipsreder i USA. Veien gikk via hyre pĂ„ et skip, til rollen som direktĂžr i Banan-Matthiesen – det som nĂ„ heter Bama – fĂžr turen gikk til USA.

    HÞr historien «Arven fra Amerika og Trygve Gotaas Fond» her:SpotifyPodkaster for iPhoneKrig og jobb i Nortraship

    9. april 1940 befant Trygve og Betty Gotaas seg om bord pĂ„ et skip pĂ„ vei til USA. Over natten ble livet til ekteparet Gotaas og tusenvis av andre nordmenn snudd pĂ„ hodet. Trygve fikk jobb i Nortraship. Etter krigen fikk han lĂ„nt penger til Ă„ kjĂžpe sitt eget skip – og resten er historie.

    Ivrig jeger

    Trygve Gotaas var en ivrig jeger og var tidlig involvert i den tidlige viltforskningen i Norge. Blant annet med flytting av ryper og et forsÞk pÄ Ä importere koreanske fasaner. I 1960 forsÞkte Gotaas Ä flytte hjem med en betydelig formue, men fordi myndighetene angivelig ville ta 80 prosent av formuen, etablerte ekteparet en trust. Trygve Gotaas dÞde i 1966 og etter konas Bettys dÞd i 1972, ble midlene i fondet delt ut til de tilgodesette.

    Den 12 januar 1973 mottok lederen av Oslo Jeger- og fiskeforening et brev fra Chase Manhattan Trust Corporation Ltd. Med beskjed om at foreningen hadde mottatt 137 583 dollar i gave fra et fond etter tidligere medlem Trygve Gotaas.

    HØR OGSÅ: Han dro ut med 64 mann - kun tre kom levende hjem

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • SpĂžr Villmarkslivs eksperter - VillmarksrĂ„det #44

    VillmarksrÄdet er Podkasten Villmarkslivs «ekspertspalte». Her svarer vÄre jakt, fiske og friluftseksperter pÄ det meste.

    I VillmarksrÄdet svarer vÄre eksperter og redaksjonen pÄ lesernes og lytternes spÞrsmÄl.

    VĂ„re eksperter

    VillmarksrÄdet bestÄr av vÄre eksperter som John Arne Tungen, Arne T. Hamarsland, Tom Schandy, Andreas NÊristorp og ikke minst Dag Kjelsaas. Har du spÞrsmÄl til disse, sÄ send oss en epost.

    Takk for at du lytter!

    HØR OGSÅ: Urvinner, jakt viltkjĂžptt og steinalderdietten - med Eirik GarnĂ„s

    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vÄr nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FÄ unikt innhold: Meld deg pÄ vÄrt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vinden - din beste venn og fiende nĂ„r du er jeger

    Slik kan du bruke vinden til din fordel som jeger, fotojeger eller bare som observatĂžr.

    Hvordan kan vi utnytte vinden til vÄr fordel? Enten vi jakter med vÄpen, kamera eller bare Þnsker Ä se ville dyr, sÄ kan vi utnytte vinden for Ä komme tetter pÄ dyra.

    Dyra har en luktesans som er overlegen den menneskelige. StÄr vinden feil, sÄ vil dyre fÄ ferten av oss lenge fÞr vi bÄde ser og hÞrer dem. Trolig er dette en egenskap dyra har mÄttet lÊre seg, fordi lukten av folk har vÊrt koblet til frykt.HÞr hele episoden om vind, jakt og dyras luktesans her:SpotifyPodkaster for iPhoneLukter pÄ lang lei

    Dag Kjelsaas lukter ikke spesielt vondt. Det kan vi skrive under pÄ, men likevel har han opplevd at dyr har kunnet lukte han pÄ svÊrt lange avstander.

    – Jeg mener bestemt Ă„ ha sett at en reinflokk har reagert pĂ„ meg, selv om de ikke har kunnet se meg. Avstanden kan ha vĂŠrt over en kilometer, sĂ„ luktesansen til dyra er det ikke noe Ă„ si pĂ„, forteller Dag.

    Hvordan fungerer dyrs luktesans?

    I denne episoden fÄr du ogsÄ hÞre mer om hvordan dyras luktesans fungerer og hva vi kan gjÞre for Ä kamuflere vÄr egen lukt, slik at vi ikke stÞkker dyra.

    Bruker du vinden til din fordel, kan den vére din venn – og motsatt din verste fiende om du ikke tar hensyn til den.

    HØR OGSÅ: Vér, vind og storviltets oppfþrsel - med Dag Kjelsaas

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Guide til turbrennere – med Arne T. Hamarsland

    Hvilken turbrenner skal du velge? Gass, bensin, toppmontert, med eller uten slange, med eller uten forvarming og skal den brukes kun som sommeren eller trenger du noe som ogsÄ virker i kuldegrader?

    Valg av turbrenner kan vÊre vanskelig. Prisene varierer fra noen hundrelapper til noen tusenlapper. Sistnevnte kjÞper man gjerne for at de skal vare lenge, og da Þnsker man Ä velge riktig. I denne episoden tapper vi vÄr faste tester, Arne T. Hamarsland, for alt han vet om turbrennere.

    HĂžr hele episoden med tips til turbernnere her:SpotifyPodkaster for iPhoneAlt om turbrennere

    I lÞpet av episoden er vi innom alt fra ulike typer brennere, ulike typer drivstoff, effekt, ulike brennerhode, brennere som kan brukes med snudd gassboks for Þkt effekt vinterstid, du fÄr svar pÄ hvorfor effekten avtar nÄr innholdet i gassboksen minker og mye mer.

    Les mer om turbrennere

    I Villmarksliv nr. 7/2024 (digitalt pÄ Flipp.no) kan du ogsÄ lese en guide til turbrennere om du ikke fÄr svar pÄ alt du lurer pÄ i denne episoden. I tillegg finner du en test av turbrennere i Villmarksliv nr. 4/2024. Den kan du ogsÄ lese pÄ Flipp.no. Er du abonnent, leser du den testen gratis pÄ Flipp.no/solo.

    HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Jakten pĂ„ Girardoni - og den hemmelige luftrifla

    Det hemmelige vÄpenet hadde ikke vÊrt bygd pÄ over 200 Är. Da laget bÞrsemaker Alf Helland fra Masfjord en kopi.

    Tre Ă„r brukte bĂžrsemaker Alf Helland i Masfjord pĂ„ Ă„ bygge en kopi av luftrifla M1780 – historiens eneste luftdrevne militĂŠrvĂ„pen konstruert av den genial oppfinneren og urmakeren Bartholomeus Girardoni.

    Hemmelig konstruksjon

    Hva fÄr en mann til Ä ville rekonstruere et vÄpen ingen har bygd pÄ over 200 Är? Et vÄpen som var sÄ hemmelig i sin tid at det ikke finnes konstruksjonstegninger. Et vÄpen som fordrer bruk av hÄndverksteknikker som ikke lengre er i bruk. Et vÄpen hvor kolben, som ogsÄ er tank for komprimert luft, har en lei tendens til Ä eksplodere.

    Jakten pÄ den hemmelige luftrifla hÞrer du her:SpotifyPodkaster for iPhoneLuftrifle

    Svaret pÄ spÞrsmÄlet er som det ofte er; En kvinne, naturligvis.

    - Vi hadde sendt inn en sÞknad om et stipendiat ved Norsk hÄndverksinstitutt for Ä rekonstruere luftrifla, men tenkte ikke at vi ville fÄ tilslag. SÄ fikk vi det, men jeg var skeptisk til Ä gyve lÞs pÄ prosjektet. Det tÄrnet seg opp med praktiske utfordringer. Da sa kona mi, Anke; «Men Girardoni fikk det til, Alf!». Da var diskusjonen ferdig.


    HØR OGSÅ: Test av turbrennere

    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vÄr nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Kvistbrenner vs. turbrenner

    Hva fungerer best pÄ tur: En tradisjonell turbrenner eller en lett og sammenleggbare kvistbrenner?

    Kvistbrenneren har blitt et populĂŠrt innslag i turlivet de senere Ă„rene. De moderne kvistbrennerne er lette, sammenleggbare og tar liten plass i sekken. I denne episoden diskuterer Knut Brevik med Dag Kjelsaas fordeler og ulemper med kvistbrenneren vs. den mer tradisjonelle turbrenneren.

    Hþr diskusjonen om kvistbrenner vs. turbrenner her:SpotifyPodkaster for iPhoneKvistbrenner – landstrykerens ovn

    ForlÞperen til kvistbrenneren kan pÄ mange mÄter sies Ä vÊre landstrykere og andre vandrere som tok et gammelt blikkspann, lagde hull rundt kanten nederst, fylte spannet med rusk og rask, tente pÄ og satte steikepanna pÄ toppen. I USA ble dette kalt hobo stove, men nÄ brukes det ogsÄ om flotte kvistbrennere i eksklusive metaller som titan.

    SporlĂžs ferdsel

    Kvistbrenneren har ogsÄ en annen funksjon i det moderne turlivet; den kan bidra til at vi setter fÊrre spor i naturen. Et bÄl etterlater seg merker, mens en kvistbrenner kan brukes omtrent uten Ä sette spor og den bruker svÊrt lite ved. Faktisk klarer du deg lenge med kvister og annet du finner pÄ bakken.

    HØR OGSÅ: Det geniale pakkposesystemet - pakk smart til sommerens langtur

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Test av Ă„tte turbrennere

    Hvilken turbrenner bÞr du velge? En som kun gÄr pÄ gass eller en sÄkalt multifuelbrenner, som kan drives av bÄde gass og flytende drivstoff?

    Tidligere i Är testet Arne T. Hamarsland Ätte turbrennere for bladet Villmarksliv. Han testet fire gassbrennere og fire multifuelbrennere. I denne episoden forklarer Hamarsland ulike og bruksomrÄder til de ulike turbrennerne, han forteller om hvordan testen blir gjennomfÞrt og du fÄr tips til hva du bÞr se etter nÄr du skal kjÞpe deg turbrenner.

    HĂžr hele episoden med testen av turbernnere her:SpotifyPodkaster for iPhoneVirvelbrenner eller stillebrenner?

    Hva er egentlig forskjellen pÄ en virvelbrenner og en stillebrenner? Disse to begrepene dukker ofte opp nÄr man skal kjÞpe turbrennere. Svaret er at de blander gass og luft pÄ en ulik mÄte.

    Gass eller flytende drivstoff

    Du fÄr ogsÄ hÞre mer om gass vs. flytende drivstoff, du fÄr hÞre litt mer om det er best med stort eller lite brenner hode og du fÄr tips til hva du bÞr se etter nÄr du skal kjÞpe deg ny turbrenner.

    Disse turbrennerne er testet

    I testen, som du kan lese Villmarksliv nr. 4/2024 (Digitalt pĂ„ Flipp.no) har fĂžlgende brennere blitt testet: Soto Fusion Trek Gassbrenner, Rast FrittstĂ„ende Gassbrenner 3500 Watt, Urberg Rogen Expedition, Primus Primetech Stove Set 1,3 L, Optimus Polaris Optifuel Tactical, Primus Omnilite TI, Koeva Booster +1 og Stoto Stormbreaker. 

    HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturen

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Dag Kjelsaas avslĂžrer selveste «metoden» – den med Ăžrretgaranti

    I flere Är har Dag Kjelsaas hintet til «metoden» som Ärsak til at han ofte lander mye og stor fisk. I denne episoden fÄr du hÞre om denne «hemmelige» metoden med «Þrretgaranti».

     Ă˜rreten kan vĂŠre vanskelig Ă„ lure noen ganger. I flere Ă„r har Dag Kjelsaas fĂ„tt fisk pĂ„ land, til dels mye og stor fisk – selv under forhold der de andre som fisker i samme omrĂ„de opplever napptĂžrke. Hva er egentlig «metoden» Dag har plaget kollegaene i Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske med i Ă„revis?

    HÞr «Dags metode med Þrretgaranti» her:

    SpotifyPodkaster for iPhoneRĂžmt oppdrettsfisk i Sverige

    I denne episoden kan Dag Kjelsaas avslĂžre at ideen til metoden kom under fiske av regnbueĂžrret pĂ„ rĂžmmen – og i Sverige.

    – I Sverige var det en periode mye rĂžmninger fra oppdrettsanlegg som holdt pĂ„ med regnbueĂžrret, og de ville gjerne at man skulle fiske opp denne fisken. Man kan si mye om slik fisk, men den er ikke alltid like lett Ă„ kroke, forteller Dag Kjelsaas om opphavet til «metoden» han har holdt hemmelig i minst 20 Ă„r.

    Pellets og gulvteppe

    For Ä lure regnbueÞrreten til Ä bite, var et pellets av typen fisken var vant til Ä spise og rester av et gammelt gulvteppe utgangspunktet for «metoden».

    Hvordan resten av «metoden» utviklet seg over Ärene fÄr du altsÄ hÞre i denne episoden. Takk for at du lytter og skitt fiske!


    HØR OGSÅ: Tips til markfiske - med Dag Kjelsaas

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 

     


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • FlĂ„tt med Hanne Kloster

    Hvordan finner flÄtt byttet sitt og hvordan kan vi unngÄ Ä bli «angrepet» av dette blodsugende vesenet pÄ tur i skog og mark?

    FlÄtt er et kryp de fleste av oss ikke Þnsker Ä fÄ pÄ verken egen kropp eller til hus- eller kjÊledyr. FlÄtten er rett og slett et litt ekkelt kryp, som ogsÄ kan spre sykdom. I denne episoden har vi fÄtt med oss Hanne Kloster, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, der hun forsker pÄ flÄtt og flÄttbÄrne sykdommer.

    HÞr «Alt om flÄtten» her:SpotifyPodkaster for iPhoneHvilken nytte har naturen av flÄtt?

    – Jeg tror ikke den har noen spesiell funksjon annet enn Ă„ bidra til Ă„ spre bakterier og virus videre, sier Kloster, som er usikker pĂ„ om det hadde gĂ„tt utover noen om flĂ„tten plutselig forsvant helt – om vi ser bort fra at den sprer bakterier og virus.

    Mer flÄtt nÄ enn tidligere

    Har det blitt mer flÄtt de senere Ärene?

    – Ja, det har blitt mer flĂ„tt. Flere har ogsĂ„ blitt mer bevist pĂ„ flĂ„tten og flĂ„ttbĂ„rne sykdommer. Et varmere klima er til flĂ„ttens fordel. SkogsflĂ„tten trenger for eksempel fem varmegrader eller mer for Ă„ vĂŠre aktiv, sier flĂ„ttforskeren. Hun peker ogsĂ„ pĂ„ at gjengroingen ogsĂ„ skaper bedre forhold for flĂ„tten. FlĂ„tten trives ogsĂ„ godt i omrĂ„der med mye hjortedyr, sĂ„ det er flere faktorer som teller til flĂ„ttens fordel.

    TÄler flÄtt kuldegrader?

    – Ja, den klarer faktisk Ă„ overleve ned til 20 minusgrader. PĂ„ vinteren legger den seg pĂ„ skogsbunnen. I tillegg har den noen egne teknikker for Ă„ overleve vinteren.

    Hva med den fryktete «jaktflÄtten»?

    – Ja, den er jo funnet i Norge, men den har ikke klart Ă„ etablere seg og overleve i Norge enn sĂ„ lenge. Den mĂ„ ha en mye hĂžyere temperatur for Ă„ overleve.

    I denne episoden fÄr du hÞre mer om hvordan flÄtten finner byttet sitt, om ulike flÄttyper som museflÄtt og fugleflÄtt, flÄttmiddel og vi snakker selvsagt om borreliabakterien og borreliose.


    HØR OGSÅ: Myggen - liten, men smart - med Sondre Dahle

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Dette er Norges beste Ăžrretsluk

    Villmarksliv har igjen kÄret Norges beste Þrretsluk.

    Norges beste Þrretsluk er igjen kÄret i regi av Villmarksliv og vÄrt testpanel, som bestÄr av drÞyt 20 ivrige testfiskere. Tema i Ärets test er «nyheter». I denne sammenheng betyr «nyheter» bÄde faktiske nyheter og sluker vi tidligere ikke har testet.

    HÞr «Norges beste Þrretsluk 2024» her:SpotifyPodkaster for iPhoneNorges stÞrste test av sluker

    Totalt er det 16 ulike sluker som har blitt testet i Ärets test. Selve testfiskingen ble gjennomfÞrt i 2023 sesongen. Selve testen gjÞre av et panel bestÄende av over 30 ivrige sportsfiskere. Totalt fikk vi tilbake godkjent resultat fra 22 testfiskere. Testfiskerne noterer antall napp, antall Þrret over/under 500 gram og antall andre arter.

    Tett i toppen

    Det ligger flere tusen kast bak hver sluk, men til tross for dette var det i Ă„r svĂŠrt tett i toppen. I denne episoden fĂ„r du hĂžre Dag Kjelsaas vurdering av slukene som har deltatt i testen – og du fĂ„r ogsĂ„ med noen gode tips pĂ„ veien.

    Er du abonnent pĂ„ Villmarksliv kan du lese testen pĂ„ Flipp gratis – alle andre kan kjĂžpe tilgang til testen pĂ„ Flipp.no.

    HØR OGSÅ: Norges beste spinner - stor test av spinnere

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Visste du dette om myggen?

    Visste du at myggen kan puste med rumpa i en tidlig fase av livet? Eller at du mÄ bli stukket minst 180.000 ganger dersom du skal miste en liter blod? Dette og mye mer for du hÞre om i denne episoden som handler om mygg.

    – Det vi i dagligtale kaller mygg, altsĂ„ mygg med sugesnabel, finnes det 38 ulike arter i Norge, forteller myggforsker Sondre Dahle er overingeniĂžr i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Man antar likevel at det kan finnes arter man ikke har oppdaget – og nye arter er pĂ„ vei.

    Episoden om mygg hĂžrer du her:SpotifyPodkaster for iPhoneTigermyggen kommer

    – Tigermyggen er pĂ„ vei nordover. Det er blitt vanlig i Berlin og det ble i fjor gjort funn sĂžr i Sverige, selv om den trolig ikke er etablert, sĂ„ er dette en art som er skikkelig uĂžnsket i Norge, forteller Dahle. Den viktigste grunnen til at den er uĂžnsket, er at tigermyggen kan spre tropiske sykdommer.

    Mygg og sykdom

    – I Norge har vi ingen mygg som er spesialtilpasset pĂ„ Ă„ fĂ„ pĂ„ mennesker. I tropene finnes det noen arter som foretrekker mennesker framfor andre pattedyr, forteller myggforskeren.

    Kan man fÄ sykdom av myggstikk i Norge?

    – Ja, man kan fĂ„ harepest. Noe som kalles bĂŠrplukkersyken, eller o-lĂžpersyken som den heter i Sverige, kan man fĂ„ om en mygg fĂžrst stikker en fugl for deretter Ă„ stikke et menneske. I 1988 var det 30–40 personer pĂ„ Rjukan som fikk denne sykdommen, forteller Dahle. BĂŠrplukkersyken arter seg med litt feber, stive ledd og hodepine.

    Er myggen smart?

    CO₂ fra lufte vi puster ut og bevegelser tiltrekker myggen. En mygg kan se skille i CO₂-konsentrasjonen i lufta pĂ„ 0,01 %. Dette bruker den for Ă„ navigere seg mot et mĂ„l. Plages du av en surrende mygg om natta og slĂ„r pĂ„ lyset for Ă„ ta den, kan du vĂŠre sikker pĂ„ at myggen er borte. Dette er en strategi fra myggens side for Ă„ overleve. Myggen er ogsĂ„ frekk ok til Ă„ suge blod av fuglen som lever av Ă„ spise nettopp mygg.

    I denne episoden fÄr du ogsÄ hÞre litt mer om hva som kan vÊre Ärsaken til at myggen i stÞrre grad stikker noen enn andre, og hvordan myggens livssyklus ser ut. Takk for at du lytter!


    HØR OGSÅ: 17 myter om myggen

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Pakketips til sommerens langtur

    Ryggsekken har en tendens til Ä bli full og tung nÄr man pakker for langtur. I denne episoden har vi besÞk av turentusiast Lars Eriksen, som har utviklet sitt eget pakkesystem som bÄde er praktisk i bruk og som sparer vekt.

    Det er en kunst Ä pakke ryggsekken for langtur. Balansekunsten er Ä finne nivÄet for utstyr, klÊr, drikke og mat, uten at sekken blir for tung.

    Pakketips til sommerens langtur kan du lytte til her:SpotifyPodkaster for iPhoneDet geniale pakkesystemet

    Kjernen i det geniale pakkesystemet for ryggsekk er en serie pakkposer. Disse pakkposene er laget for Ä fyll ryggsekken pÄ en effektiv mÄte. PÄ selve turen viser ogsÄ pakkposene sin praktiske verdi. FÞlger du systemet gjesten vÄr, Lars Eriksen, har utviklet, vet du ogsÄ alltid hvor du har tingene dine. Hver pakkpose har nemlig en bestemt rolle Ä spille.

    Lett mat, som gir energi

    Turmat er pĂ„ krevd pĂ„ en langtur, selv om man ogsĂ„ kan planlegge for Ă„ spe pĂ„ med noe fiske underveis. OgsĂ„ her har dagens gjest prĂžvd seg fram til lĂžsninger som kombinerer lav vekt, godt med energi – og som smaker bra. Har du for eksempel hĂžrt om frysetĂžrket egg?

    Takk for at du lytter!


    HØR OGSÅ: Slik unngĂ„r du konflikt og krangling pĂ„ tur

    Lev livet villere!

    FÞlg oss gjerne pÄ Facebook!

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Slik har droner reddet hundrevis av rĂ„dyr

    Siden 2020 har droner reddet hundrevis av rÄdyrkje i Indre Østfold. MÞt vilt og utmarksforvalter PÄl Sindre Svae i Indre Østfold som har jobbet med Ä berge rÄdyr fra bondens slÄmaskin.

    Droner med termiske kamera har siden 2020 reddet hundrevis av rÄdyrkje fra Ä bli drept eller skadet av bondens slÄmaskin. Strategien med Ä plassere rÄdyrkillingen i en Äker, ei eng eller i et hogstfelt med hÞy vegetasjon har vÊrt en nyttig strategi mot rovdyr, men fungerer dÄrlig mot bondens traktor og slÄmaskiner. For bonden er det en ubehagelig opplevelse Ä kanskje drepe eller skade en rÄdyrkilling, men det kan ogsÄ fÞre til tap av avling.

    Lytt til episoden «Redder rÄdyr med drone» her:SpotifyPodkaster for iPhoneNye episoder hver uke pÄ Podkasten VillmarkslivDroner med termisk kamera

    Det er utviklingen av moderne droner med termiske kamera som gjÞr at man i dag relativt effektivt kan finne og flytte rÄdyrkje ut av Äkeren fÞr bonden starter dagens arbeidsÞkt. I denne episoden forklarer Svae hva de har lÊrt og hvordan de hÄndterer de smÄ rÄdyrkillingene mens bonden arbeider pÄ enga.

    FornĂžyde bĂžnder og jegere

    Det er ikke bare bonden som er fornÞyd med ordningen. Lokale jegere er ogsÄ fornÞyd, siden flere rÄdyr overlever. Dyrevelferd og matsikkerhet som er de viktigste grunnene til Ä fjerne rÄdyra fra Ä bli drept eller skadet.

    HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjþr du sure dager til gode dager

    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vÄr nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 

     

     

     


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • TrofĂ©jakt – jaktform med ufortjent dĂ„rlig rykte?

    Begrepet troféjakt er kanskje umulig Ä redde. Det forbindes ofte med dÞde elefanter, sjiraffer og neshorn. I denne episoden fÄr du hÞre mer om hva troféjakt er, hva folk tror det er og ikke minst hva troféjakt kan bidra med i lokalsamfunn rundt omkring i verden.

    Elgjeger eller troféjeger?

    Gjest i studio er JĂžrn Bakken. Han jobber til daglig hos Blaser Norge, men stiller i Podkasten Villmarksliv som jeger og privatperson.

     Veldig ofte deles dette med Ă„ jakte inn i to hovedkategorier, men er enten trofĂ©jeger eller kjĂžttjeger. Hva regner du deg selv som?

    Jeg har problemer Ă„ definere meg inn i noe som jeg ikke klarer Ă„ definere eller der vi er uenige om definisjonen. Dersom jeg mĂ„ velge, sĂ„ mĂ„ jeg si at det ikke er kjĂžttet som er i fokus hos meg, men opplevelsene og minnene. SÅ da mĂ„ jeg velge trofĂ©. Jeg har aldri sett meg som trofĂ©jeger, men som jeger. Det er jakta som er viktig for meg. For meg er det liten forskjell pĂ„ Ă„ jakte elg og det Ă„ dra til et eksotisk sted Ă„ jakte, men der kjĂžttet ikke havner i min fryser, sier Bakken.

    Troféjakt er viktig

    Bildet av troféjakt mange har, er nedskutte elefanter og sjiraffer, sÄ ordet trofé er sÄ negativt ladet og trolig vanskelig eller umulig Ä redde. Bakken mener likevel at bildet av det mange kaller troféjakt er langt mer nyansert.

    – Norge er det stedet jeg jakter der vi tar dĂ„rligst vare pĂ„ ressursene. PĂ„ alle steder der jeg har jaktet i utlandet, sĂ„ blir alt tatt vare pĂ„; magesekk, nyrer, skinn, bein – ja, alt. Hvor mange norske jegere tar vare pĂ„ magesekken? spĂžr Bakken.

    Flere steder er den sÄkalte troféjakta viktig i den lokale Þkonomien, men ogsÄ i forvaltningen av artene det jaktes pÄ. Har et dyr en hÞy verdi, sÄ vil man ta vare pÄ bÄde habitatet og sÞrge for en bÊrekraftig utvikling av arten. PÄ den mÄten kan troféjakt bidra til at store, ville omrÄder ogsÄ eksisterer i framtiden. Denne og flere episoder hÞrer du i Podkasten Villmarksliv.

    Takk for at du lytter!

    HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjþr du sure dager til gode dager

    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vÄr nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Villrein, viltforfaltning og reinsjakt

    I denne episoden snakker vi om villrein og viktigheten av viltforvaltning. Gjest i studio er Per Aksel Knudsen.

    Villrein, viltforvaltning og litt historie er tema i dagens episode. Per Aksel Knudsen har vÊrt engasjert i forvaltningen av villreinen vÄr i en Ärrekke, og i 1997 mottok han ogsÄ Norges Jeger- og Fiskerforbunds viltstellpris.

    Her kan du lytte til episoden om villrein og viltforvaltning:SpotifyPodkaster for iPhoneFlere episoder fra Podkasten VillmarkslivVillrein og forstyrrelser

    Forstyrrelser av villreinen er et viktig tema, som opptar Per Aksel Knudsen. – Kommunene har et stort ansvar for arealplanlegging, sier han. Spesielt hyttebygging og utbygging av lĂžypenett kan pĂ„virke villreinens livsmiljĂž.

    – Ingen Ăžnsker Ă„ Ăždelegge for dyrelivet, sĂ„ informasjon og kunnskap er viktig, sier Knudsen.

    Eksotiske fjell

    Historien om villreinen er ogsÄ historien om Norge. Per Aksel Knudsen forteller ogsÄ historier om hvordan den engelske overklassen sÄ pÄ norske fjell om eksotiske, og gjerne jaktet villrein i tillegg til Ä fiske laks.

    Per Aksel Knudsen er betinget optimist pÄ villreinens vegne. Han ser pÄ det som positivt at det er opprettet nasjonale villreinomrÄder, men at vi likevel trenger et strengere lovverk enn i dag og at forvaltning av utmark mÄ tuftes pÄ biologisk kunnskap og ikke Þkonomi.

    I lÞpet av episoden er vi ogsÄ innom skrantesyke, situasjonen i Nordfjella og mange ulike problemstillinger mellom Þkonomi og natur.

    HØR OGSÅ: Sporlþs ferdsel med Inger Krempig

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FÄ unikt innhold: Meld deg pÄ vÄrt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Tips og rĂ„d for Ă„ unngĂ„ krangel pĂ„ tur

    Konflikt og krangel er noe som kan oppstĂ„ i ethvert turfĂžlge, jaktlag eller fiskegjeng. Årsakene til misnĂžye kan vĂŠre mange, men i denne episoden fĂ„r du nyttige tips og rĂ„d for Ă„ forebygge misnĂžye, konflikter og krangler.

    Årsakene til det man ofte kaller for «koiekrangler» kan vĂŠre mange. Misunnelse, ulike forventninger, ulik innsats og sleivete kommentarer kan vĂŠre grobunn for sur turstemning.

    Koierangel gir koiekrangel

    I denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas om egne erfaringer – og deler tips og rĂ„d for bĂ„de hvordan man kan unngĂ„ de klassiske koiekranglene. Noen forventer kanskje en rangel pĂ„ koia, mens andre vil sove for Ă„ stĂ„ tidlig opp for Ă„ fiske eller jakte?

    Tips for Ä unngÄ sur turstemning

    De kommer ogsÄ med tips til hva man kan gjÞre for Ä Þke samholdet i en gruppe og hva man bÞr tenke over og avklare fÞr man drar pÄ tur: Hvem skal ha geviret pÄ kronhjorten? Hvordan fordele utbyttet fra laksefiske? Skal den som fÄr 20 laks beholde alle selv eller bÞr vedkommende dele med resten av turfÞlget?


    HØR OGSÅ: Monsen og Mattis: Slik gjþr du sure dager til gode dager

    Lev livet villere!

    Bli gjerne med i vÄr nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.

    StÞtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved Ä abonner pÄ Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.


    FĂ„ unikt innhold: Meld deg pĂ„ vĂ„rt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 

     


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.