Spilt
-
I sentrum for samtalen står et stort spørsmål: Hvor langt skal vi strekke oss i å møte, forstå og hjelpe våre medmennesker, dypest sett verne om alt liv og alle skapninger? Budskapet om nestekjærlighet som vi finner i kristen tradisjon, har ikke alltid vunnet fram i historien, i konkurranse med begjær etter makt og penger, herredømme over mennesker og utnytting av naturen. Den Andre kan stå på hjørnet og vente – eller skjule seg i tid og rom… Kari Veiteberg er biskop i Oslo bispedømme, før dette ansatt i Kirkens bymisjon. Hun har vært prest en rekke steder omkring i landet, undervist i teologi og vært studierektor ved Liturgisk senter. Videre har hun skrevet en rekke bøker, holdt prekener og andakter i NRK og ivrig deltatt i debatter og samtaler om liv og tro. Særlig har hun virket i miljøer der vi finner de mest utsatte i samfunnet.Vi møter Veiteberg i samtale med Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved NTNU og initiativtaker til serien "Hva er da et menneske?"Dette er et innslag i serien «Hva er da et menneske?»
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
olveig Klæbo Reitan er lege, spesialist i psykiatri og har doktorgrad i immunologi. Hun jobber på St. Olavs Hospital og ved NTNU. Hun forsker bl.a på sammenhenger mellom immunsystemet og psyken. I dette foredraget tar hun oss med inn i et nytt spennende felt som tilbyr vitenskapelige forklaringer på sammenhenger mellom kropp og psyke «folk flest» kjenner men som vitenskapen ofte ikke har anerkjent. Dette åpner for forståelse og nye muligheter for forebygging og behandling av også psykiske plager.Psyken påvirkes av kjemiske stoffer som rusmidler og en rekke medisiner som for eksempel antidepressiver og antipsykotika. Da er det nærliggende å tenke at andre biologiske og kjemiske stoffer også kan påvirke hjernen.Immunsystemet skal beskytte oss mot virus, bakterier og andre inntrengere. Immunsystemet skal stoppe kreftutvikling og rydde opp i skadet vev. Da må det være sterkt. Samtidig må det ha god kontroll slik at ikke kaos med allergier og autoimmune sykdommer bryter ut. Immunsystemet må derfor være godt regulert. Reguleringen skjer i stor grad ved kjemiske signalstoffer immuncelle sender til hverandre. Kan disse signalstoffene også påvirke hjernen, psyken, følelsene våre og «hvordan vi har det»? Og hvilke konsekvenser har det?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
NATO 70 år. Militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitetInnleiing/samtale ved professor Jon Hellesnes og forfattar Kjartan Fløgstad.Jon Hellesnes, forfattar og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Tromsø har nyleg gitt ut boka «NATO-KOMPLEKSET: Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA servilitet». Han har fått litteratur- og formidlingsprisar og er æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Jon Hellesnes er ein markant og nynorskskrivande filosof og essayist, som ved sida av Hans Skjervheim skal ha mykje av æra for at filosofi (og historie) er eit universitetsfag der nynorsk er mykje brukt. Med kronikkane og artiklane sine i dagspressa har Hellesnes i mange år vore ei forløysande kontrær røyst i den offentlige samtalen.Kjartan Fløgstad, forfattar og skribent. Tre av bøkene frå dei seinare åra, Grense Jakobselv, Nordaustpassasjen. Magdalenafjorden, handlar om den andre verdskrigen i Nord-Noreg og i Tyskland, med kritikk av militærvesenet. Om trilogien har Fløgstad sagt i eit intervju: «- Som så mange andre trodde jeg at det var pøbelen som var ansvarlig for nazismen, men det var folk med embetseksamen som utformet retningslinjene for Holocaust». Romanane er historieskriving på høgt plan, meiner historikar Harald Berntsen. Fløgstad har fått ei lang rekkje litterære heidersteikn: Nordisk råds litteraturpris, Nynorsk litteraturpris, Brageprisen, Gyldendalprisen, m.fl.Arr. Arnulf Kolstad
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi sover 1/3 av livene våre, men ofte tenker vi ikke så mye over betydningen av søvn eller hvorfor vi sover. Hos mennesker med psykiske lidelser ser vi ofte at søvn og døgnrytme er forstyrret. Lenge har en tenkt at søvnvanskene er et symptom på en annen lidelse. Innenfor et slikt paradigme skal en behandle den psykiske lidelsen og så vil søvnvanskene gå over av seg selv. Problemet er at dette ofte ikke skjer, og hos mange vil søvnvansker og psykisk helse påvirker hverandre gjensidig. Men hvordan skal vi gå frem for å behandle søvnvansker? Håvard Kallestad er psykologspesialist og leder en forskningsgruppe for søvn og døgnrytmer ved NTNU Institutt for Psykisk Helse.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
