Episodes
-
Om episoden:
Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blÞdning og blÞdningssjokk en av de viktigste dÞdsÄrsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lÊrt oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker?Behandlingen av alvorlig blÞdning etter sykdom og skade har de siste tiÄrene gjennomgÄtt ett paradigmeskifte. NÄ handler det om Ä benytte behandlingsmetoder som stÞtter kroppens evne til Ä stoppe blÞdninger ved Ä tilfÞre blodprodukter sÄ tidlig som mulig. Og mÄlet er Ä motvirke de negative konsekvensene av blodtap og Þke de fysiologiske reserve, slik at pasienten vil tÄle videre behandling.
I denne episoden snakker vi blant annet om viktigheten av Ä skjÞnne problemet og konsekvensene av blÞdningsjokk, rasjonalet for bruk av fullblod prehospitalt, utfordringer knyttet til bruk av fullblod og om sÄrbarhet og hvordan bygge en god akuttberedskap.
Gjestene vÄre i denne episoden:
Christopher Bjerkvig er anestesilege pÄ luftambulansen i Bergen, jobber i forsvaret og har brukt de siste ni Ärene pÄ Ä skrive en doktorgradsavhandling om tematikken.Geir Strandenes har jobbet med toraxanestesi og hjerteanestesi pÄ Haukeland sykehus siden 1990, har vÊrt mange Är i luftambulansen i Bergen, og innehatt rollen som forsvarsoverlege i anestesi for Ä endre blodprotokollen i forsvaret. Han regnes ogsÄ som en nestor innen bruken av fullblod.Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege og distriktslege i VadsÞ, og jobber daglig med problemstillinger knyttet til beredskap og medisinsk rÄdgivning.
Nyhetsbrev
Hold deg oppdatert om episodene vÄre og nÄr vi slipper nye. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.Fotokreditering: Marianne Wennesland / Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Kapittelinndeling
(01:17) - Innledning(04:21) - Hvorfor blod er sÄ viktig(08:47) - Bruk av blod oppigjennom historien(16:32) - SÄrbarhet og akuttberedskap(22:42) - Bruk av fullblod(36:38) - Blod og beredskap(39:19) - Oppsummering -
Om episoden
I vel 5 Är har ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet testet og utviklet mobile videolÞsninger som verktÞy til beslutningsstÞtte i prehospitalt arbeid. Har lÞsningene gitt en bedre pasientopplevelse og en mer robust beredskap, og hvor nyttig er bildeinformasjon som blir levert fra hodekamera og ambulansen?PreViS er et Interreg-prosjekt med stÞtte fra EU-programmet Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommune og VÀstra Götalandsregionen, og hvor PICTA Lindholmen og VÀstra Götalandsregionen er med som partnere pÄ svensk side av prosjektet.
I denne episoden skal vi snakke om hvordan mobile videolĂžsninger gjennom PreViS-prosjektet brukes av Sykehuset Innlandet. Prosjektet har gitt positive resultater, og nĂ„ jobber man med Ă„ utforske hvordan video som beslutningsstĂžtte kan tilrettelegge for bedre samhandling i en utvidet akuttkjede â fra interkommunal samhandling mellom sykehjem og legevakt til samhandling i stĂžrre hendelser som involverer bĂ„de frivilligheten og forsvaret.Medvirkende
Nils H. Gryting, paramedic og norsk prosjektleder for PreViS.Peder Stokke, innovasjonsrÄdgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen, Sykehuset Innlandet.
I denne episoden mĂžter du:
(02:53) - Hva er PreVis-prosjektet(08:55) - Behovsutfordringene som skulle dekkes(15:22) - Fordeler og utfordringer med systemet(18:55) - Hvordan ambulansen skal brukes(24:52) - Slik er bilen teknologisk bygd opp(31:20) - Hva gÄr vi i fremtiden
Nyhetsbrev
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon om episodene vÄre. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Missing episodes?
-
Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har Þkt eksponentielt de siste ti Ärene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive mÄter Ä hente pasienter som befinner seg pÄ steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis vÊre nyttig?
Om episoden:
I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man pÄ ulike metoder for Ä nÄ frem til folk som ligger uveisomt til. Dette er pÄ steder der helikopteret ikke kan lande, ofte pÄ fjellet, men ogsÄ i urbane omrÄder. Et av mÄlene er Ä belyse fordeler og ulemper ved innfÞring av heis pÄ legehelikoptrene.
I dag benytter legehelikoptrene et 60 meter langt tau, festet under helikopteret, nÄr man mÄ hente ut en pasient i ulendt terreng. NÄ vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert.Medvirkende:
I denne episoden mĂžter du LA-lege William Ottestad og redningsmann Thomas Nordgaard Dahle som sammen leder forskningsarbeidet. I tillegg prater vi med pilot Geir Arne Mathisen, som har ansvaret for det redningstekniske arbeidet rundt forskningsprosjektet.Nyhetsbrev
(00:36) - Innledning pÄ episoden(02:30) - Status pÄ forskningsprosjektet(03:22) - MÞt William Ottestad(05:08) - MÞt Thomas Nordgaard Dahle(07:01) - Historien om prosjektet(11:13) - Hva skal man finne svar pÄ(21:50) - Hvordan gjennomfÞres forskningen(26:51) - SÄ nÊrme virkeligheten som mulig(28:48) - Hva er erfaringene sÄ langt(34:37) - Hva om heis blir innfÞrt
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon om episodene vÄre. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Defusing er en kortvarig stÞttesamtale som gjennomfÞres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen sÄ viktig utover Ä fÄ hjelp til Ä stabilisere fÞlelsene, og hvem skal man ta samtalen med?
Om denne episoden:Den viktige samtalen er tema i fagpodkasten Akuttjournalen, og vi skal se nÊrmere pÄ bruken av defusing og debriefing.
Metodene er viktig innen krisehÄndtering og hjelper personellet med Ä hÄndtere traumatiske opplevelser pÄ en sunn mÄte, og bidrar til mental helse og organisatorisk lÊring. à avdekke hvem som trenger ytterligere hjelp og stÞtte, samt Ä reflektere over hva som gikk bra, og hva som kunne ha vÊrt gjort bedre, er avgjÞrende for Ä lÊre av erfaringene og forbedre fremtidige operasjoner.Gjestene vÄre i denne episoden har vÊrt en del av redningstjenesten i en Ärrekke, og snakker ut fra egne erfaringer og opplevelser, uten Ä ha en faglig utdanning pÄ dette omrÄdet. De vil dele sine rÄd og tips ut ifra hvordan de selv bruker defusing og debriefing i sitt daglige virke i redningstjenesten.
Arnfinn Storli, Redningsmann pĂ„ SAR Queen 330 Skv. ĂrlandetHans Erik Kveum, Redningsmann SAR offshore i BristowEspen Rusten, Deltisbrannmann i Lesja og Dovre Brannvesen
Medvirkende
Gjester i denne episoden er:Nyhetsbrev
(00:36) - Innledning til episoden(01:51) - Den viktige samtalen(07:38) - Ă bygge en sunn kultur(10:10) - Hva skal vi snakke om(22:58) - Ărlighet(33:06) - Oppsummering
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon om episodene vÄre. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
NÄr en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for Ä klare og hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de pÄ skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?
Om episoden
Norske alpine redningsgruppe (NARG) er en sentral aktÞr innen fjellredning og akuttberedskap i Norge. Organisasjonen bestÄr av vel 250 spesialiserte frivillige og profesjonelle redningsarbeidere som er trent for Ä operere i krevende alpine miljÞer. NARGs oppdrag er Ä utfÞre sÞk og redningstjenester i fjellomrÄder og sikre rask medisinsk hjelp til skadde.I denne bonusepisoden snakker vi med Per Mundhjeld, en ihuga friluftentusiast og en rutinert NARG-instruktÞr, for Ä lÊre mer om den spisskompetansen gruppen besitter. Vi skal ogsÄ ut i ulendt og bratt terreng i Lom for Ä trene sammen med noen av kursdeltagerne pÄ ULENDT.
Medvirkende i denne episoden:
Per Mundhjeld, NARG-instruktĂžr og medlem i Nord-Gudbrandsdal NARG-gruppeNyhetsbrev
(00:35) - Om episoden(02:04) - Hvem er NARG(04:23) - Hvordan brukes NARG(07:04) - Treningssenario 1(09:53) - Hvordan man jobber pÄ en hendelse(11:26) - Treningssenario 2(14:51) - Trening og samhandling
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon om episodene vÄre. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
à bruke droner i sÞk og redningsaksjoner har blitt mer og mer vanlig, og med stor suksess. Men hvilken nytte kan dronene gi utover Ä sÞke etter savnede mennesker, og hvilke utfordringer fÄr resten av redningstjenesten nÄr stadig flere droner fyller luftrommet over et skadested.
Om episoden
I denne episoden snakker vi om bruk av ubemannede fartÞy og deres plass i redningskjeden. Droner har for alvor inntatt tjenesten, og pÄ fagsamlingen ULENDT mÞttes mange av droneaktÞrene som bistÄr i redningstjenesten i dag. En av de stÞrste dronene som brukes er "Cargo"-dronen til Midt-Norge 110-sentral IKS. Med en lÞftekapasitet pÄ opp mot 40 kilo og lange rekkevidde har den blitt et viktig verktÞy for Ä lÞse fraktoppdrag pÄ steder det er vanskelig Ä komme til.Vi snakker ogsÄ om sikkerhet og hvordan man skal fÄ samspillet med de andre aktÞrer til Ä fungere best mulig. Norsk Folkehjelp forteller om hvordan de bruker droner i sÞk og redning, og hvilke utfordringer de mÞter nÄr de er ute pÄ en aksjon.
Gjester i denne episoden er:
Sverre Hogstad, Basesjefpilot pÄ 110 sentralen Midt-Norge.Mathias Weber, selger i Boston Group og frivillig dronepilot i Norsk Folkehjelp.Morten Hammeren, Paramedic og basesjef i Innlandet droneberedskap, Initiativtaker ULENDT.
(00:36) - Introduksjon til episoden(01:49) - Sverre Hogstad om Cargodronen(11:18) - Ă bruke cargodronen(13:57) - Mathias Weber i Norsk Folkehjelp(20:36) - Morten Hammeren om utfordringer med droner(24:41) - Dronebruk i fremtiden
Nyhetsbrev
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon om episodene vÄre. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Om episoden
I vel 50 Är har profesjonelle og frivillige aktÞrer i redningstjenesten rykket ut nÄr mennesker trenger hjelp, og det stÄr om liv og dÞd. Men hvor god er tjenesten blitt pÄ alle disse Ärene, og hvor godt lykkes vi med pasientens mayday nÄr ulike aktÞrer skal prÞve Ä samhandle og samvirke?
NĂžkkelen til en god redningstjeneste ligger i samhandlingen mellom aktĂžrene. I denne episoden snakker vi om verktĂžyene vi trenger for Ă„ lykkes, hvor viktig det er Ă„ ta utgangspunkt i ulykkeslastene, om aktĂžrenes styrker og svakheter, og hvor utfordrende det er at over 80 prosent av redningsoppdragene handler om "slitne fotturister i fjellet".
Episoden er spilt inn live pÄ ULENDT med publikum i salen.Medvirkende
Torgeir Espedal, redningsleder HRS-SĂžrAlbert Lunde, professor og faglig leder hos Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning.
Gjester i denne episoden er:
(00:36) - Presentasjon av gjestene(03:01) - Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt(03:35) - Utgangspunktet mÄ vÊre ulykkeslastene(06:19) - Pasientens mayday(08:10) - Hater det nÄr det haster?(13:56) - NÞkkelen er god samhandling(16:45) - à jobbe pÄ de riktige stedene(19:55) - AktÞrenes styrker og svakheter(24:48) - Den nye veilederen(28:38) - De frivilliges plass(34:31) - PÄ vei inn i fremtiden
Nyhetsbrev
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Om episoden
I dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til Ä utfÞre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebÊrer at maskiner kan lÊre, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med lÞse problemer pÄ mÄter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert pÄ store mengder data og identifisere mÞnstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage pÄ egen hÄnd.I denne episoden vil du lÊre mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker ogsÄ om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for Ä forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksomrÄder som kan dra nytte av KI-teknologier.
Vi stiller ogsÄ spÞrsmÄlet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pÄlitelige, fÞlger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nÞdvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for Ä kunne hÄndtere varierte og dynamiske nÞdsituasjoner.Medvirkende
JĂžrgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i TiepointJĂžrgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdeling
I denne episoden snakker vi med:
(00:37) - Innledning om hva KI er(02:35) - Hva KI overordnet kan bistÄ med(05:06) - Dype nevrale nettverk(11:29) - Hvorfor endre pÄ noe som fungerer bra(14:56) - Hvor fort gÄr utviklingen(16:38) - Forbedret overvÄkning og situasjonsforstÄelse(21:44) - Hvor gÄr grensen for hva som er godt nok(32:44) - Oppsummering
Nyhetsbrev
GÄ ikke glipp av nyttig informasjon. Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Om episoden
Sepsis er en tilstand som krever Ăžyeblikkelig hjelp der det virkelig haster Ă„ bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan â hvis den ikke behandles â gi rask forverring av tilstand som igjen kan fĂžre til organsvikt, senskader og dĂžd. De fleste barn som dĂžr, dĂžr innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.Det kan vĂŠre vanskelig Ă„ gi eksakte tall pĂ„ utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at sĂ„ mange som 4 % av innleggelsene pĂ„ barneavdelinger har sepsis. Det er viktig Ă„ merke seg at symptomer pĂ„ barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende Ă„rsaken til infeksjonen.
I denne episoden lÊrer du blant annet mer om nÄr helsepersonell skal begynne Ä mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker ogsÄ om hvor viktig det er Ä forstÄ pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil vÊre en god behandlingsstrategi.
Medvirkende
HÄvard TrÞnnes, barnelege og seksjonsoverlege pÄ avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin pÄ Haukeland universitetssykehus. Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker pÄ Universitetet i Bergen (UIB) med fokus pÄ sepsis.Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.
I denne episoden snakker vi med:
(01:33) - Bli kjent med fagpanelet(02:55) - Hvordan forstÄ sepsis(05:36) - Hvor vanlig er forekomsten av sepsis(09:31) - Symptomer pÄ sepsis(17:20) - à forstÄ pasienten(20:25) - VÊskebehandling(27:16) - Bruk av varmt- og kaldt sjokk(30:31) - Mulige bakenforliggende infeksjoner(32:12) - Blodtrykksgrenser(34:45) - Bruk av intubasjon(39:14) - Foreldrenes rolle(41:05) - Piloten og redningsmannens rolle(43:16) - Tidsaspekt og leveringssted(46:59) - En god behandlingsstrategi
Nyhetsbrev
Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling -
Denne episoden inngÄr i en serie vi har kalt SÞk og redning, hvor vi skal fokusere pÄ arbeidet som skjer i lufta og pÄ bakken i forbindelse med en redningsaksjon.
Om denne episoden:
Siden hÞsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snÞskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter stÄr redningstjenesten ovenfor nÄr man mÄ skal redde noen som er tatt av skred?Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute pÄ ulykkesstedet i mÞte med i snÞ, vind og kulde? Hvordan forstÄr man best mulig et snÞskred, og hvordan jobber man raskest mulig for Ä finne en person som er savnet?
PÄ Hems Camp TromsÞ som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene pÄ luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for Ä drille ferdighetene de mÄ kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med pÄ trening og fullskala Þvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.
Fagpersoner du mĂžter:
Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBĂ„rd Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNN
I denne episoden snakker vi med:Nyhetsbrev:
(00:00) - à pning(01:24) - Innledning(02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstÄ et snÞskred(07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann(18:04) - BÄrd Rannestad: Utfordringer snÞ, vind og kulde gir(25:55) - Avslutning
Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling: -
Episodebeskrivelse:
Den norske befolkningen har hÞy tillit til at man fÄr kompetent og rask hjelp nÄr man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer ogsÄ i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den mÞter behovene i befolkningen ogsÄ i fremtiden?Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt pÄ plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden mÄ organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebÞlgen skyller over oss og mangelen pÄ friske hender er blitt merkbart stÞrre.
Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til Ä dekke behovet fram mot 2035.For Ä prÞve Ä gi noen svar pÄ det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for Ä gjÞre det norske helsevesenet bedre rustet til Ä mÞte morgendagens utfordringer.
Gjester:
BjĂžrn Morten Ăen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er ogsĂ„ tidligere beredskapssjef i Helse FĂžrde og paramedic.
Jon-Ola WattĂž er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vĂŠrt sterkt delaktig i prosessen med Ă„ utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall.
JÞrn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin.Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
(01:07) - Innledning(03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for Ă„ mĂžte fremtiden(07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser(11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus(13:03) - Manglende utdanningsmuligheter(15:41) - Det svake leddet(21:06) - Samhandling og beredskap(30:20) - Viktigheten av Ă„ triagere
Kapittelinndeling: -
Episodebeskrivelse:
NÄr det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som mÞter pasienter fÞrst. For Ä stille en slagdiagnose og starte behandling sÄ tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplÊringsprogram og en mobilapp gjÞre det mulig for ambulansepersonell Ä undersÞke hjerneslagpasienter med samme metode som legene pÄ sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?Dette har forskere sett pÄ i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i hÞst ble publisert i The Lancet Neurology. Du mÞter ogsÄ en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjester:
Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er ogsĂ„ fĂžrsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad pĂ„ slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Ăstfold.
Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er ogsÄ utdannet sykepleier.
Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Rune TrĂžftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv Ă„rene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
(01:04) - Hvorfor er tid sÄ viktig(04:44) - Hva er ParaNASPP-studien(08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien(11:47) - Appen bidrar til Ä spare tid(15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen(16:29) - Stor internasjonal interesse(19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen(22:57) - Eksempel pÄ praktisk bruk(24:19) - Implementering av eStroke
Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelinndeling: -
Episodebeskrivelse:
I over 25 Är har nÞdetatene trent pÄ samhandling, og denne sommeren har samarbeidet pÄ tvers av ulike sektorer blitt satt pÄ tidenes prÞve. Men har vi kommet sÄ veldig mye lenger pÄ alle disse Ärene, nÄr en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt mÄ styrkes?I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det mÄ vÊre i fremtiden. Og for fÞrste gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted pÄ HÞnefoss tidligere i hÞst.
Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nÞdetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til Ä trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at nÄr en krise inntreffer, sÄ bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig Ä Þve ofte sÄ man vet hva man skal gjÞre for hverandre pÄ skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling mÄ man trene pÄ.
Gjester:
I denne episoden mÞter du BjÞrn Danielsen, politimannen som var med Ä starte TAS-konseptet og som de siste tre Ärene har ledet etterutdanningsprosjeket for nÞdetatene ved PolitihÞyskolen. Vi har ogsÄ med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og HÄvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er ogsÄ TAS-instruktÞrer. I tillegg mÞter du statssekretÊr Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementetMeld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
(00:34) - Innledning(02:00) - BjÞrn Danielsen(03:53) - Hans-Petter Aasen(06:34) - Mattis Hamborg og HÄvard Larsen(08:41) - Fra den spede begynnelsen(14:46) - Hvor stort er behovet for Ä samhandle(17:30) - Bruker vi nok penger pÄ Ä Þve(21:29) - Hva hindrer nÞdetatene i Ä trene mer(24:08) - NÄ er det alvor(32:04) - Oppsummering
Kapittelindeling: -
Episodebeskrivelse:
NÄr en person fÄr hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjÞres inne pÄ sykehus. Finnes det nye lÞsninger, som om Ä flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for Ä stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nÊrme er vi Ä fÄ det til?
Dette arbeidet startet pĂ„ veiene i Ăstfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi fĂ„r behandlet flere.
NÄ jobber fagfolkene for at det skal bli mulig Ä flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi pÄ innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.
Gjester:
Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad pĂ„ slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Ăstfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mĂ„l om Ă„ bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har ogsĂ„ vĂŠrt med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser.Even WĂžllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra ArkitekthĂžgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. WĂžllo har vĂŠrt utviklingssjef for Rottefella i mange Ă„r. Han har ogsĂ„ lang erfaring med Ă„ utvikle sluttbrukerprodukter.
Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretÊr i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket pÄ organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor omrÄdene alvorlig skadde, luftveishÄndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse.
(01:04) - Kort om hjerneslag(05:18) - Hva er slagambulansen(07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn(12:08) - Det helseÞkonomiske regnestykket(14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser(15:23) - Hva har vÊrt den store utfordringen?(17:20) - CT i helikopter(21:09) - Vi mÄ ta utgangspunkt i pasienten(25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter(30:00) - Hva gjÞr vi i mellomtiden
Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Kapittelindeling: -
Episodebeskrivelse:
Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og hĂžyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spĂžr vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?Ăkende voldsforekomst er et alvorlig problem, men i et debattinnlegg i Dagens Medisin kan vi lese at det er et skrikende fravĂŠr av verktĂžy og tiltak. I denne episoden vil du fĂ„ gode rĂ„d og tips om hva som er viktig Ă„ tenke pĂ„ for at du skal fĂ„ en tryggere arbeidshverdag.
Gjester:
Noen av de beste til Ä belyse denne problemstillingen er Roar Blyverket, operativ leder for ambulansetjenesten til Oslo universitetssykehus, Ola GrÊsli, amk-operatÞr, paramedic og universitetslektor ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet og Jeanette Viggen Andersen, paramedic, medlem av den nasjonale revisjonsgruppa for PLIVO-prosedyren og Universitetslektor ved OsloMet.Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.
Episodeinndeling
(03:10) - Hvor er utfordringen stĂžrst(06:52) - Egensikkerhet som en del av opplĂŠringslĂžpet(10:57) - Et case-senario(17:37) - Sambandet er livlinjen(20:06) - Rus og psykiatri(22:06) - Plivo(29:39) - Oppsummering -
Episodebeskrivelse:
De fleste pasienter tar det som en selvfÞlge at luftambulansen kommer nÄr behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt pÄ grunn av dÄrlig vÊr. I denne episoden spÞr vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal pÄ sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og mÄ med helikopter til et sykehus.Det var fÞrst med inntoget av det GPS (Global Positioning System) pÄ 90-tallet at luftambulansehelikopterene kunne begynne med avansert instrumentflyging. Men innflygingsrutene gikk bare mellom flyplassene, og var ikke til stor hjelp. Et avbrutt helikopteroppdrag en snÞfull vinternatt fikk pilot Erik Normann til Ä begynne Ä tenke nytt.
I denne episoden fÄr du vite mer om behovet for rutene, utfordringene pilotene mÞter nÄr de mÄ ut Ä fly i dÄrlig vÊr, og vi skal vÊre med ombord i helikopteret og testfly pinsrute nr. 100.
Gjester:
Du mÞter Erik Normann, flyger i Norsk Luftambulanse, og som har vÊrt en av pÄdriverne for utviklingen av Pins-ruter. Du mÞter ogsÄ hans kollega, Lars Amdal som testflyr alle rutene fÞr de blir godkjent av Luftfartstilsynet.Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her!
Per HĂ„kon Solberg - Host Lars Amdal - Guest Erik Normann - Guest
Creators & Guests
Kapittelinndeling:
(01:25) - Erik Normann om seg selv og behovet for Pinsruter(05:47) - Hva er en Pins-rute(10:36) - Vi flyr en pinsrute(14:54) - NĂ„r har man behov for en Pins-rute(18:52) - Sikkerhet og GPS-jamming(25:05) - Hva har vĂŠrt drivkraften bak denne utviklingen(29:54) - Oppsummering av episoden -
Episodebeskrivelse:
I tre Är har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i mÞte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fÄtt Ä si for kvaliteten pÄ samtalene og arbeidet til operatÞrene?
I denne episoden besÞker vi AMK-sentralen i Bergen. Dette er en av de travleste nÞdmeldesentralene i Norge, med 200 akuttsamtaler hver dag. Dette er ogsÄ den fÞrste nÞdmeldesentralen som tok i bruk video i samtale med pasienter.
VideolĂžsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsetjenestens driftsorganisasjon for nĂždnett (HDO) og Helsedirektoratet.Gjester:
AMK-operatÞrene Shamini Murugesh og Brita Berg forteller i denne episoden om hvordan de bruker lÞsningen i det daglige, om utfordringer og etiske dilemmaer de daglig stÄr i.
Vi snakker ogsÄ med Steinar Olsen i Helsedirektoratet om behovet i tjenesten for en slik lÞsning og hvordan ny teknologi vil fÄ mer og mer innpass i helsevesenet.Du mÞter ogsÄ prosjektleder Stine Ness som forteller om hvorfor Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk i spissen for Ä utvikle en videolÞsning for redningstjenesten.
Episodefordeling:
(00:37) - Ă vĂŠre AMK-operatĂžr(04:32) - Det Ă„ ta i bruk ny teknologi(07:55) - NĂ„r skal man bruke videolĂžsningen(14:37) - SNLA bak en av videolĂžsningene(18:37) - En fellesdugnad var starten(22:46) - Utfordringer til medtitt-funksjonen(26:17) - OperatĂžrenes bruk av medtitt(32:30) - Etiske utfordringer(34:33) - Oppsummering -
Episodebeskrivelse:
Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne pÄ sykehuset, men kan vÊre vanskelig Ä gi ute i felt. Er det nye mÄter Ä gjÞre dette pÄ? I PreMeFen-studien skal forskerne prÞve Ä finne svar pÄ dette.
Det siste halvannet Äret har mer enn 270 pasienter blitt inkludert i PreMeFen-studien. Her ser forskerne pÄ smertebehandling i ambulansen.I ambulansetjenesten er det vanlig Ä behandle sterke smerter ved Ä gi morfin intravenÞst. Dette er god behandling, men i noen situasjoner kan det vÊre vanskelig Ä legge inn en kanyle. Da kan det ta litt tid fÞr pasienter fÄr god smertelindring.
Det finnes ogsÄ andre mÄter Ä gi smertelindring pÄ. I PreMeFen-studien Þnsker forskerne Ä undersÞke om fentanyl som nesespray og metoxyfluran som pustes inn med en pipe gir like god smertelindring i ambulansen som Ä gi morfin intravenÞst hos pasienter over 18 Är. Det er ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet som er med.
Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Universitetet i Oslo og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Gjester:
Fridtjof Heyerdahl er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han leder denne studien, og forsker sammen med Randi Simensen, som er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Sykehuset Innlandet, samt paramedic ved Oslo universitetssykehus.Du mÞter ogsÄ ambulansearbeider Lise-Sophie Hansen og paramedic Joakim Kolstad, begge fra Sykehuset Innlandet.
Episodefordeling:
(00:00) - Introduction(00:56) - Hvorfor er smertelindring viktig?(03:49) - Bakgrunn for prosjektet(08:20) - Hva har vÊrt utfordringene?(16:33) - Forskningsarbeidet ute i ambulansen(23:03) - Hvorfor forsker pÄ noe som brukes i utlandet?(25:23) - I hvilke settinger kan medikamentene brukes?(29:37) - En titt inn i glasskula
-
Dagens tema:
NÄr ambulansen ikke rekker frem, sendes en helt spesiell gruppe mennesker ut for Ä hjelpe. Akutthjelperne er den profesjonelle helsetjenestens forlengede arm og finnes ved 320 brannstasjoner over hele landet.Grunntanken til Akutthjelper-ordningen, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet og er ansvarlig for, er at det er viktig at flere enn helsepersonell i den profesjonelle redningstjenesten har kunnskap om hva de skal gjÞre nÄr de kommer til et skadested. Akutthjelperne er ikke et alternativ til ambulanse og luftambulanse, men et viktig supplement.
Hva er det de kan som gjÞr de sÄ unike?I denne episoden er vi med pÄ en kurssamling i Kirkenes. For fÞrste gang deltar operatÞrer og koordinatorer fra alle de tre nÞdsentralene, for Ä lÊre mer om ordningen og bedre forstÄ hvilken kunnskap akutthjelperne faktisk besitter og hvilken ressurs de utgjÞr.
Gjester:
InstruktÞrene BjÞrn Bjerkan og Geir Ingebrigtsen, ressurskoordinator AMK Finnmark, Lasse SÞrhus Hansen og alarmoperatÞr pÄ 110 sentralen i Finnmark, Maiken Iversen.Episodeinndeling:
(01:33) - Hva Þver vi pÄ(05:36) - Hvilke utfordringer mÞter en akutthjelper(08:56) - Bli med pÄ Þvelse(13:51) - Hvordan brukes akutthjelperne(18:04) - LA-lege Helge Haugland om samarbeidet(24:39) - Geir Ingebrigtsen om Akutthjelpersekken(27:50) - Trygghet i lokalsamfunnet(31:49) - Oppsummering
Meld deg pÄ nyhetsbrevet vÄrt her! -
Dagens episode:
NÄr prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk pÄ mange mÄter at den beste kompetansen er pÄ plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt nÄr man er ute pÄ et oppdrag?Hos 330 skvadronen pÄ Rygge flystasjon har man i flere Är jobbet med en ustrukturell forbedringsprosess for Ä prÞve Ä finne en arbeidsform som gjÞr at de lÞser oppdragene sÄ effektivt som mulig. Over tusen timer med trening er filmet og analysert, og svaret kaller de for Medisinsk operativ arbeidsflyt (MOA).
I denne episoden forteller anestesilegene Sven Christjar Skaiaa og Per Olav Berve at det handler mye om Ă„ tenke team, om Ă„ bygge en hĂžyprestasjonskultur og Ă„ plassere seg smartere rundt pasienten.
(01:34) - Hvilke utfordringer utlĂžste behovet for MOA(07:52) - Filmet flere tusen treningstimer(18:18) - Hvorfor har vi innfĂžrt MOA(22:55) - Ăkt effektivitet(26:34) - Hva fĂ„r MOA Ă„ si for resten av tjenestenMeld deg pĂ„ nyhetsbrevet vĂ„rt her. - Show more
