Episodes

  • Om episoden
    Sepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan – hvis den ikke behandles – gi rask forverring av tilstand som igjen kan føre til organsvikt, senskader og død. De fleste barn som dør, dør innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.

    Det kan være vanskelig å gi eksakte tall på utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at så mange som 4 % av innleggelsene på barneavdelinger har sepsis. Det er viktig å merke seg at symptomer på barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende årsaken til infeksjonen.

    I denne episoden lærer du blant annet mer om når helsepersonell skal begynne å mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker også om hvor viktig det er å forstå pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil være en god behandlingsstrategi.

    Medvirkende
    I denne episoden snakker vi med:

    Håvard Trønnes, barnelege og seksjonsoverlege på avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin på Haukeland universitetssykehus. Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker på Universitetet i Bergen (UIB) med fokus på sepsis.Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.


    Nyhetsbrev
    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Kapittelinndeling

    (01:33) - Bli kjent med fagpanelet(02:55) - Hvordan forstå sepsis(05:36) - Hvor vanlig er forekomsten av sepsis(09:31) - Symptomer på sepsis(17:20) - Å forstå pasienten(20:25) - Væskebehandling(27:16) - Bruk av varmt- og kaldt sjokk(30:31) - Mulige bakenforliggende infeksjoner(32:12) - Blodtrykksgrenser(34:45) - Bruk av intubasjon(39:14) - Foreldrenes rolle(41:05) - Piloten og redningsmannens rolle(43:16) - Tidsaspekt og leveringssted(46:59) - En god behandlingsstrategi
  • Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.

    Om denne episoden:
    Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred?

    Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?

    På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.

    Fagpersoner du møter:
    I denne episoden snakker vi med:

    Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk LuftambulanseBård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNN

    Nyhetsbrev:
    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Kapittelinndeling:

    (00:00) - Åpning(01:24) - Innledning(02:26) - Vegard Olsen: Hvordan forstå et snøskred(07:03) - Christen Tellefsen: Rollen til en redningsmann(18:04) - Bård Rannestad: Utfordringer snø, vind og kulde gir(25:55) - Avslutning
  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Episodebeskrivelse:
    Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?

    Norge ligger helt i verdenstoppen i behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag, og helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp ved alvorlig sykdom eller skade, viser tall fra OECD. Det tegnes tilsynelatende et positivt bilde av den akuttmedisinske kjeden. Samtidig er signalene fra politisk hold at vi i fremtiden må organisere oss annerledes, jobbe smartere og bruke mindre penger. Dette skjer samtidig som at eldrebølgen skyller over oss og mangelen på friske hender er blitt merkbart større.
    Dagens struktur, innhold og dimensjonering av ambulansetjenesten er ikke utformet til å dekke behovet fram mot 2035.

    For å prøve å gi noen svar på det har vi invitert tre personer i studio med ulik helsefaglig bakgrunn, men med et felles brennende engasjement for å gjøre det norske helsevesenet bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

    Gjester:
    Bjørn Morten Øen er avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er også tidligere beredskapssjef i Helse Førde og paramedic.
    Jon-Ola Wattø er ambulansearbeider og avdelingssjef for prehospitale fellestjenester Midt-Norge. Han har vært sterkt delaktig i prosessen med å utvikle neste generasjons AMK-operasjonssystem, og elsker tall.
    Jørn Einar Rasmussen er seksjonsoverlege ved akuttmottaket ved Drammen sykehus i Vestre Viken, og leder av Norsk forening for Akutt- og Mottaksmedisin.

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Kapittelinndeling:

    (01:07) - Innledning(03:11) - Vi er ikke dimmensjonert for å møte fremtiden(07:22) - Hva trenger vi av fremtidige ressurser(11:04) - Flere hender i fremtidens sykehus(13:03) - Manglende utdanningsmuligheter(15:41) - Det svake leddet(21:06) - Samhandling og beredskap(30:20) - Viktigheten av å triagere
  • Episodebeskrivelse:
    Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?

    Dette har forskere sett på i den store norske slagstudien ParaNASPP, som er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

    I dagens episode forteller forskerteamet om resultatene fra studien, som i høst ble publisert i The Lancet Neurology. Du møter også en av de 267 ambulansearbeiderne som var med og tok i bruk appen eSTROKE, utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

    Gjester:

    Maren Ranhoff Hov er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er leder for forskningsprosjektet ParaNASPP. Ranhoff Hov er også førsteamanuensis ved paramedisinerutdanningen ved OsloMet. Hun tok sin doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold.

    Mona Guterud er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun er ambulansearbeider, og har jobbet i ambulansetjenesten siden 2005. Guterud har en mastergrad i Prehospital Critical Care fra Universitetet i Stavanger, og er også utdannet sykepleier.

    Helge Fagerheim Bugge er lege i spesialisering i nevrologi ved seksjon for hjerneslag ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Han er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

    Rune Trøftmoen har paramedicutdanning, og er i tillegg utdannet ambulansearbeider. Han har jobbet de siste tolv årene ved Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus.


    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Kapittelinndeling:

    (01:04) - Hvorfor er tid så viktig(04:44) - Hva er ParaNASPP-studien(08:11) - Hva er de viktigste funnene i studien(11:47) - Appen bidrar til å spare tid(15:05) - Vil man bruke potensielt mer tid i ambulansen(16:29) - Stor internasjonal interesse(19:37) - Bruk av eStroke i ambulansen(22:57) - Eksempel på praktisk bruk(24:19) - Implementering av eStroke
  • Episodebeskrivelse:
    I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?

    I denne episoden snakker vi om Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid, fra den spede begynnelsen til hva det har blitt og hva det må være i fremtiden. Og for første gang spiller vi inn en episode med publikum i salen, som en del av jubileumsmarkeringen for TAS, som fant sted på Hønefoss tidligere i høst.

    Mye av treningen kan skje i hverdagen, men hvor godt nødetatene lykkes med samhandling handler mye om vilje til å trene sammen, egen treningskultur og prioriteringer. Vi vet at når en krise inntreffer, så bruker man det som ligger i ryggmargen. Derfor er det viktig å øve ofte så man vet hva man skal gjøre for hverandre på skadestedet. Samvirke kan man etablere, men samhandling må man trene på.

    Gjester:
    I denne episoden møter du Bjørn Danielsen, politimannen som var med å starte TAS-konseptet og som de siste tre årene har ledet etterutdanningsprosjeket for nødetatene ved Politihøyskolen. Vi har også med Mattis Hamborg, innsatsleder i politiet og Håvard Larsen, paramedic i Vestre Viken. Begge er også TAS-instruktører. I tillegg møter du statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Kapittelindeling:

    (00:34) - Innledning(02:00) - Bjørn Danielsen(03:53) - Hans-Petter Aasen(06:34) - Mattis Hamborg og Håvard Larsen(08:41) - Fra den spede begynnelsen(14:46) - Hvor stort er behovet for å samhandle(17:30) - Bruker vi nok penger på å øve(21:29) - Hva hindrer nødetatene i å trene mer(24:08) - Nå er det alvor(32:04) - Oppsummering
  • Episodebeskrivelse:

    Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?

    Dette arbeidet startet på veiene i Østfold. Her rullet slagambulansen fra 2014, utstyrt med CT-skanner og bemannet med to ambulansearbeidere og en anestesilege. I slagambulanseprosjektet viste Karianne Larsen og medforskerne at vi kan flytte avansert diagnostikk med en CT ut og gi trombolysebehandling i en ambulanse: Det er effektivt og trygt, det sparer tid for pasientene, og vi får behandlet flere.

    Nå jobber fagfolkene for at det skal bli mulig å flytte CT-skanneren opp i lufta og inn i legehelikopteret. I denne episoden er vi på innovasjonslab til Norsk Luftambulanses i Lommedalen utenfor Oslo.


    Gjester:
    Karianne Larsen er nevrolog og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Larsen tok doktorgrad på slagambulansen, som var et forskningsprosjekt med stiftelsen og Sykehuset Østfold. Hun er styremedlem i Pre-Hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO), et internasjonalt forskernettverk med mål om å bedre slagbehandlingen utenfor sykehus. Hun har også vært med i ekspertpanelet som har utarbeidet europeiske retningslinjer for slagambulanser.

    Even Wøllo er prisvinnende industridesigner, utvikler og prosjektleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han har en Master fra Arkitekthøgskolen i Oslo, og bred erfaring med innovasjonsprosesser, produktutvikling og samarbeid med internasjonale og nasjonale partnere. Wøllo har vært utviklingssjef for Rottefella i mange år. Han har også lang erfaring med å utvikle sluttbrukerprodukter.

    Hans Morten Lossius er professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger og adjungert professor ved Universitetet i Aalborg. Han er generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Lossius har hovedsakelig forsket på organisering, dokumentasjon og effekt av tidlig avansert akuttmedisinsk behandling generelt, og spesielt innenfor områdene alvorlig skadde, luftveishåndtering, hjerneslag og legebemannet utrykningstjeneste/luftambulanse.


    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Kapittelindeling:

    (01:04) - Kort om hjerneslag(05:18) - Hva er slagambulansen(07:58) - Slagambulansestudien og interessante funn(12:08) - Det helseøkonomiske regnestykket(14:02) - Europeiske retningslinjer for slagambulanser(15:23) - Hva har vært den store utfordringen?(17:20) - CT i helikopter(21:09) - Vi må ta utgangspunkt i pasienten(25:05) - Er det praktisk mulig med CT i helikopter(30:00) - Hva gjør vi i mellomtiden
  • Episodebeskrivelse:
    Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?

    Økende voldsforekomst er et alvorlig problem, men i et debattinnlegg i Dagens Medisin kan vi lese at det er et skrikende fravær av verktøy og tiltak. I denne episoden vil du få gode råd og tips om hva som er viktig å tenke på for at du skal få en tryggere arbeidshverdag.

    Gjester:
    Noen av de beste til å belyse denne problemstillingen er Roar Blyverket, operativ leder for ambulansetjenesten til Oslo universitetssykehus, Ola Græsli, amk-operatør, paramedic og universitetslektor ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet og Jeanette Viggen Andersen, paramedic, medlem av den nasjonale revisjonsgruppa for PLIVO-prosedyren og Universitetslektor ved OsloMet.

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

    Episodeinndeling

    (03:10) - Hvor er utfordringen størst(06:52) - Egensikkerhet som en del av opplæringsløpet(10:57) - Et case-senario(17:37) - Sambandet er livlinjen(20:06) - Rus og psykiatri(22:06) - Plivo(29:39) - Oppsummering
  • Episodebeskrivelse:
    De fleste pasienter tar det som en selvfølge at luftambulansen kommer når behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. I denne episoden spør vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal på sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og må med helikopter til et sykehus.

    Det var først med inntoget av det GPS (Global Positioning System) på 90-tallet at luftambulansehelikopterene kunne begynne med avansert instrumentflyging. Men innflygingsrutene gikk bare mellom flyplassene, og var ikke til stor hjelp. Et avbrutt helikopteroppdrag en snøfull vinternatt fikk pilot Erik Normann til å begynne å tenke nytt.
    I denne episoden får du vite mer om behovet for rutene, utfordringene pilotene møter når de må ut å fly i dårlig vær, og vi skal være med ombord i helikopteret og testfly pinsrute nr. 100.

    Gjester:
    Du møter Erik Normann, flyger i Norsk Luftambulanse, og som har vært en av pådriverne for utviklingen av Pins-ruter. Du møter også hans kollega, Lars Amdal som testflyr alle rutene før de blir godkjent av Luftfartstilsynet.

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!
    Creators & Guests

    Per Håkon Solberg - Host Lars Amdal - Guest Erik Normann - Guest
    Kapittelinndeling:
    (01:25) - Erik Normann om seg selv og behovet for Pinsruter(05:47) - Hva er en Pins-rute(10:36) - Vi flyr en pinsrute(14:54) - Når har man behov for en Pins-rute(18:52) - Sikkerhet og GPS-jamming(25:05) - Hva har vært drivkraften bak denne utviklingen(29:54) - Oppsummering av episoden
  • Episodebeskrivelse:
    I tre år har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i møte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fått å si for kvaliteten på samtalene og arbeidet til operatørene?

    I denne episoden besøker vi AMK-sentralen i Bergen. Dette er en av de travleste nødmeldesentralene i Norge, med 200 akuttsamtaler hver dag. Dette er også den første nødmeldesentralen som tok i bruk video i samtale med pasienter.

    Videoløsningen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) og Helsedirektoratet.

    Gjester:
    AMK-operatørene Shamini Murugesh og Brita Berg forteller i denne episoden om hvordan de bruker løsningen i det daglige, om utfordringer og etiske dilemmaer de daglig står i.

    Vi snakker også med Steinar Olsen i Helsedirektoratet om behovet i tjenesten for en slik løsning og hvordan ny teknologi vil få mer og mer innpass i helsevesenet.

    Du møter også prosjektleder Stine Ness som forteller om hvorfor Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk i spissen for å utvikle en videoløsning for redningstjenesten.

    Episodefordeling:

    (00:37) - Å være AMK-operatør(04:32) - Det å ta i bruk ny teknologi(07:55) - Når skal man bruke videoløsningen(14:37) - SNLA bak en av videoløsningene(18:37) - En fellesdugnad var starten(22:46) - Utfordringer til medtitt-funksjonen(26:17) - Operatørenes bruk av medtitt(32:30) - Etiske utfordringer(34:33) - Oppsummering
  • Episodebeskrivelse:
    Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Er det nye måter å gjøre dette på? I PreMeFen-studien skal forskerne prøve å finne svar på dette.

    Det siste halvannet året har mer enn 270 pasienter blitt inkludert i PreMeFen-studien. Her ser forskerne på smertebehandling i ambulansen.

    I ambulansetjenesten er det vanlig å behandle sterke smerter ved å gi morfin intravenøst. Dette er god behandling, men i noen situasjoner kan det være vanskelig å legge inn en kanyle. Da kan det ta litt tid før pasienter får god smertelindring.

    Det finnes også andre måter å gi smertelindring på. I PreMeFen-studien ønsker forskerne å undersøke om fentanyl som nesespray og metoxyfluran som pustes inn med en pipe gir like god smertelindring i ambulansen som å gi morfin intravenøst hos pasienter over 18 år. Det er ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet som er med.

    Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Universitetet i Oslo og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

    Gjester:
    Fridtjof Heyerdahl er seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han leder denne studien, og forsker sammen med Randi Simensen, som er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ved Sykehuset Innlandet, samt paramedic ved Oslo universitetssykehus.

    Du møter også ambulansearbeider Lise-Sophie Hansen og paramedic Joakim Kolstad, begge fra Sykehuset Innlandet.

    Episodefordeling:

    (00:00) - Introduction(00:56) - Hvorfor er smertelindring viktig?(03:49) - Bakgrunn for prosjektet(08:20) - Hva har vært utfordringene?(16:33) - Forskningsarbeidet ute i ambulansen(23:03) - Hvorfor forsker på noe som brukes i utlandet?(25:23) - I hvilke settinger kan medikamentene brukes?(29:37) - En titt inn i glasskula
  • Dagens tema:
    Når ambulansen ikke rekker frem, sendes en helt spesiell gruppe mennesker ut for å hjelpe. Akutthjelperne er den profesjonelle helsetjenestens forlengede arm og finnes ved 320 brannstasjoner over hele landet.

    Grunntanken til Akutthjelper-ordningen, som Stiftelsen Norsk Luftambulanse har utviklet og er ansvarlig for, er at det er viktig at flere enn helsepersonell i den profesjonelle redningstjenesten har kunnskap om hva de skal gjøre når de kommer til et skadested. Akutthjelperne er ikke et alternativ til ambulanse og luftambulanse, men et viktig supplement.
    Hva er det de kan som gjør de så unike?

    I denne episoden er vi med på en kurssamling i Kirkenes. For første gang deltar operatører og koordinatorer fra alle de tre nødsentralene, for å lære mer om ordningen og bedre forstå hvilken kunnskap akutthjelperne faktisk besitter og hvilken ressurs de utgjør.

    Gjester:
    Instruktørene Bjørn Bjerkan og Geir Ingebrigtsen, ressurskoordinator AMK Finnmark, Lasse Sørhus Hansen og alarmoperatør på 110 sentralen i Finnmark, Maiken Iversen.

    Episodeinndeling:

    (01:33) - Hva øver vi på(05:36) - Hvilke utfordringer møter en akutthjelper(08:56) - Bli med på øvelse(13:51) - Hvordan brukes akutthjelperne(18:04) - LA-lege Helge Haugland om samarbeidet(24:39) - Geir Ingebrigtsen om Akutthjelpersekken(27:50) - Trygghet i lokalsamfunnet(31:49) - Oppsummering
    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!
  • Dagens episode:
    Når prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk på mange måter at den beste kompetansen er på plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt når man er ute på et oppdrag?

    Hos 330 skvadronen på Rygge flystasjon har man i flere år jobbet med en ustrukturell forbedringsprosess for å prøve å finne en arbeidsform som gjør at de løser oppdragene så effektivt som mulig. Over tusen timer med trening er filmet og analysert, og svaret kaller de for Medisinsk operativ arbeidsflyt (MOA).

    I denne episoden forteller anestesilegene Sven Christjar Skaiaa og Per Olav Berve at det handler mye om å tenke team, om å bygge en høyprestasjonskultur og å plassere seg smartere rundt pasienten.

    (01:34) - Hvilke utfordringer utløste behovet for MOA(07:52) - Filmet flere tusen treningstimer(18:18) - Hvorfor har vi innført MOA(22:55) - Økt effektivitet(26:34) - Hva får MOA å si for resten av tjenestenMeld deg på nyhetsbrevet vårt her.
  • Dagens tema:
    Den kalles for en luftambulanse på hjul og er spesialtilpasset for å gi nødvendig spisskompetanse og legefaglig besluttningsstøtte. Hvilke områder i den prehospitale tjenesten er det legebilen fyller, som luftambulansen og ambulansene ikke tar hånd om?

    I dag er det legebiler på alle luftambulansebasene og på 330-basene. I tillegg har flere av helseforetakene egne biler, plassert i Oslo, Drammen, Skien, Innlandet, Haugesund og Tønsberg. I denne episoden besøker vi legebilen i Vestre Viken. 12 timer i døgnet, hver dag - hele året, er bilen på veien for å bistå ambulansetjenesten med tidlig diagnostikk, avanserte behandlingstiltak og fagutvikling for øvrige ambulanseressurser.

    Episodeinndeling:

    (00:40) - Hvordan bidrar legebilen(04:57) - Se til Drammen(07:21) - Et urbant rullende helikopter(09:19) - Slik er bilen rigget(13:14) - Hvor stort er behovet(17:17) - Koordineringen av legebilen som ressurs(21:37) - Hvordan dyrker man samarbeidet mellom kolleger(25:16) - OppsummeringGjestene våre:
    I denne episoden møter du anestesilege Magnus Varlid Lauritzen og paramedic og fartøysjef Geir Støckert.

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!

  • Bare 70 prosent av eldre med en alvorlig skade møtes av et traumeteam på akuttmottaket, mens for yngre pasienter er tallet 90 prosent. Hvorfor skal man tenke traume i møte med eldre alvorlig skadde pasienter?


    Hos eldre pasienter er alt litt mer komplekst. Mange faktorer kan påvirke vurderingen, som endret medikamentbruk, sykdommer og endret fysiologi. Det er viktig å forstå at eldre kan bli alvorlig skadd av lavenergi traume, og har sin plass i traumesystemet. Man må tenke traume når man kommer til en pasient som har et komplisert klinisk bilde. Det man gjør med en vanlig ung traumepasient, det skal man også gjøre hos eldre.

    Episodeinndeling:

    (00:00) - Introduksjon(00:38) - Et viktig tema(02:08) - Tenk traume(06:45) - Olav Røise om Traumeregisteret(11:44) - Hvilke utfordringer må håndteres(16:39) - Viktig for den prehospitale tjenesten(17:53) - Nils Oddvar Skaga om traumehåndtering på akuttmottaket(22:35) - Gode løsninger(27:42) - OppsummeringStiftelsen Norsk Luftambulanse sitt forskningsprosjekt «Traume hos eldre» har som mål å undersøke pasientsikkerhet til eldre traumepasienter i Norge.

    Gjestene våre:

    I denne episoden møter du doktorgradsstipendiat og lege Mathias Cuevas-Østrem som forsker på traume hos eldre. Vi snakker også med Olav Røise, medisinsk leder for det nasjonale traumeregisteret i Norge og Nils Oddvar Skaga, overlege anestesi og fagansvarlig for traumatologi på anestesiavdelingen Oslo universitetssykehus Ullevål.

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!
    https://norskluftambulanse.no/akuttjournalen/podkast/

    Foto: Thomas Kleiven
    Creators & Guests

    Per Håkon Solberg - Host
  • Dagens tema:
    Hypotermi er en farlig tilstand, og hvis det oppstår i kombinasjon med alvorlig skade kan hypotermi også være dødelig. Hvordan skal vi på best mulig måte varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus?

    I denne episoden er vi med på et forskningsprosjekt der laboratoriet er en gedigen snøhule på Fausko i Hemsedal, og hvor 16 forsøkspersoner skal bli kalde og varmes opp igjen. Vi snakker også om hvordan man forsker på og jobber med fjellmedisin i Norge og arbeidet som gjøres i det som kalles Mountain Lab.

    Episodeinndeling:

    (00:36) - Hva er hypotermi(08:23) - Forskningsprosjektet: Bruk av dampsperre(14:02) - Vet vi effekten på bruk av dampsperre?(15:59) - Bruk av elektronisk pille(18:32) - Oppvarming av pasienten(20:20) - Hvordan behandler man hypotermi?(24:45) - Vanskelig å forske på hypotermi(28:16) - MountainLab og fjellmedisin(31:38) - OppsummeringGjester:
    Du møter Sigurd Mydske, lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han forsker på aktiv oppvarming og hvordan vi best mulig kan varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus.

    Vi snakker også med Øyvind Thomassen, som er overlege ved Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og leder for Fjellmedisinsk forskningsklynge i Bergen. Han har i en årrekke forsket på og jobbet med fjellmedisin både i Norge og internasjonalt, med spesielt fokus på nedkjøling, snøskred og akuttmedisin utenfor sykehus.

    Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!
    Creators & Guests

    Vibeke Buan - Host