Episodes
-
«Much more than a market» er navnet pĂ„ rapporten som Italias tidligere statsminister, Enrico Letta la frem for RĂ„det (EUs medlemsland) forrige mĂ„ned, med rĂ„d og anbefalinger om hvordan EUs konkurransekraft skal styrkes.EUs indre marked og fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester er en del av EUs DNA, og Lettas klare anbefalinger at det indre markedet mĂ„ ytterligere Ă„pnes opp og det mĂ„ legges til rette for reell fri flyt â blant annet av energi.
â Det er mange hindringer for Ă„ fĂ„ et velfungerende energimarked med fri flyt av strĂžm, gass og etter hvert kanskje ogsĂ„ fri flyt av hydrogen. Letta er inne pĂ„ noe som nok kommer til Ă„ bli veldig kontroversielt. Konkret viser han til hvor mye mer effektivt det er Ă„ ha solpanel sĂžr i Europa og vindmĂžller nord i Europa og ledningsnett som gjĂžr at dette kan flyte fritt, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas Brussel-korrespondent.Men det er ikke sikkert alle vil vĂŠre enig i at utviklingen av energisystemet skal planlegges pĂ„ denne mĂ„ten.
â Jeg ser for meg at land som kan bli teppelagt med vindmĂžller eller solcellepaneler kan ha visse innvendinger mot det. Men det er helt opplagt at han har et poeng nĂ„r det gjelder flaskehalser i nettet. SĂ„ her er det mye Ă„ ta tak i hvis man skal fĂ„ et velfungerende energimarked, sier Ask.
-
Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslĂ„tt at Norge bĂžr inkludere skogens CO2-opptak i klimamĂ„let. â Et forstĂ„elig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.
Da EU oppdaterte sitt klimamÄl for 2030 under Parisavtalen valgte unionen Ä inkludere CO2-opptak i skog i mÄlet.
Det har fÄtt enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til Ä tenke: Hvorfor kan ikke vi ogsÄ gjÞre det? Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge pÄ 17,9 millioner tonn CO2.Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de Þvrige sektorene som inngÄr i klimagassregnskapet var pÄ 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme Är.Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut.
â Det er lett Ă„ skjĂžnne hvorfor noen tenker at det ville vĂŠrt behagelig. For med et sĂ„nt grep forsvinner en tredel av utslippene vĂ„re ut av regnskapet. Men det er gode grunner til Ă„ ikke gjĂžre det, sier Lars Ursin.
Han er redaktĂžr for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal â 14 spĂžrsmĂ„l og svar om arealbrukssektoren
I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig stÄr til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett Är til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge Ä inkludere opptak av CO2 i klimamÄlet nÄr EU gjÞr det.
I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her:
Nei, ikke gjĂžr det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektĂžr ved CICERO Senter for klimaforskning.
Derfor trekker EU fra COâ-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)
-
Missing episodes?
-
â EĂS-utvalget beskriver problemene godt â deriblant kunnskapsmangelen og fravĂŠret av innsynsmulighet og offentlig debatt. Men de peker ikke pĂ„ noen lĂžsninger eller reformer som kan skape mer debatt og Ăžkt kunnskap, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.
11. april 2024 overleverte leder av EĂS-utvalget, Line Eldring NOU-en Norge og EĂS: Utvikling og erfaringer til utenriksminister Espen Barth Eide.
- Rapporten er en krass dom over handlingslammelsen og de negative konsekvensene av at Norge har et betydelig etterslep av EĂS-regelverk som ikke er implementert, sier Ask.
Dette gjelder ikke minst pĂ„ klima- og energiomrĂ„det.Utvalgets flertall anbefaler at norske myndigheter sĂ„ fort som mulig avklarer hvorvidt og hvordan Norge skal delta i de ulike delene av EUs energiregelverk og at Norge bĂžr jobbe for at EĂS-relevant miljĂžregelverk fra EU raskt tas inn i EĂS-avtalen. Flertallet anbefaler ogsĂ„ at Norge bĂžr viderefĂžre klimasamarbeidet med EU etter 2030 og frem mot 2050.
I tillegg til at Norge henger etter i implementeringen av nytt regelverk, peker utvalget pĂ„ ytterligere to sentrale utfordringer: Den norske EĂS-arbeidet er dĂ„rlig koordinert, for eksempel mellom departementene og det er for lite kunnskap og for lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon som kunne bidratt positivt til den offentlige debatten.
- Her svikter EĂS-utvalget. De beskriver problemet og konsekvensene men de peker ikke pĂ„ lĂžsninger bortsett fra at man kanskje bĂžr ha noen flere stortingsmeldinger. Jeg tror ikke et par ekstra stortingsmeldinger er det som skal til for Ă„ skape debatt og Ăžke kunnskapsnivĂ„et, sier Ask.
-
â Jeg tror resultatet av avgjĂžrelsene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen blir at man i stĂžrre grad vil vĂŠre avhengig av foreninger som representerer den felles menneskerettslige beskyttelsen, mens individer mĂ„ ha klare bevis pĂ„ at de selv er sĂŠrlig eksponert for klimaendringene for Ă„ kunne vinne frem i klimasĂžksmĂ„l, sier Hannah Cecilie BrĂŠnden, jurist og rĂ„dgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Tirsdag 9. april kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med avgjĂžrelser i tre klimasĂžksmĂ„l. To av sakene ble avvist. Men KlimaSeniorinnen â en organisasjon som representerer eldre kvinner i Sveits â vant fram med klimasĂžksmĂ„let mot eget hjemland.
Dette er fÞrste gang EMD konkluderer med at en stat kan bli dÞmt for brudd pÄ retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) dersom myndighetene ikke gjÞr nok for Ä beskytte mot klimaendringene.
I denne podkast-epiosoden forteller Hannah Cecilie BrÊnden, hvorfor hun mener avgjÞrelsene viser at domstolen legger terskelen hÞyt for Ä kunne vinne frem i klimasÞksmÄl som enkeltindivid.
Hun forteller ogsÄ hvorfor Sveits ble dÞmt for brudd pÄ menneskerettighetene, hva Sveits mÄ gjÞre for Ä reparere menneskerettsbruddet og hva dommen kan bety for andre europeiske land - inklusiv Norge.
-
â Det er rene penger som kan fĂ„ fart pĂ„ utbyggingen av solkraft. Vi anbefaler rettighetsbaserte stĂžtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre, sier JĂžrgen BjĂžrndalen, energirĂ„dgiver i DNV.
Et stort flertall pĂ„ Stortinget mener Norge bĂžr ha et mĂ„l om Ă„ produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette mĂ„let nĂ„s, mĂ„ utbyggingstakten tredobles fra rekordĂ„ret 2023 â da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.
Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de pÄ barrierer som stÄr i veien for mÄlet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.
Hoved-barrieren mot 8 TWh-mÄlet er lÞnnsomt. Det vil vÊre behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut sÄ mye sol sÄ raskt som mÄlet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bÞr utformes:
Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at mĂ„let nĂ„s. Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke vĂŠre hĂžyere enn nĂždvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomfĂžrt skal ikke subsidieres og virkemidlene bĂžr innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut fĂžrst. Alle skal fĂ„ vĂŠre med- Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, sĂ„ vil det vĂŠre en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe â kan delta i konkurransen om Ă„ fĂ„ bygge ut. Det vi fĂ„r med pĂ„ kjĂžpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strĂžmmarkedet og forstĂ„ hvordan det fungerer, sier BjĂžrndalen.
Oppsummert foreslÄr Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte stÞtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.
-
EĂS-avtalen er 30 Ă„r i Ă„r. PĂ„ EU-toppmĂžtet denne uka, deltok Norge sammen med Island og Liechtenstein pĂ„ en markering av avtalen sammen med EUs stats- og regjeringssjefer.
I etterkant av markeringen serverte statsminister Jonas Gahr StĂžre og nĂŠringsminister Jan Christian Vestre kake. Noen bursdagssang ble det ikke, men det kan komme nye sjanser, for StĂžre utelukket ikke at EĂS-avtalen ogsĂ„ vil feire 50 Ă„rs jubileum.
I tillegg: Denne uka signerte nĂŠringsminister Vestre og EU-kommissĂŠr med overordnet ansvar for EUs klimapolitikk, MaroĆĄ Ć efÄoviÄ en avtale om industripartnerskap mellom Norge og EU.
- Avtalen gjÞr ikke noe skade, men det gjenstÄr Ä se hva slags nytte den gjÞr, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.
-
Den fĂžrste havvind-auksjonen i Norge er gjennomfĂžrt og det var Ventyr, som belgiske Parkwind og svenske Ingka stĂ„r bak, som vant i konkurranse mot Equinor. â Vi er skuffet. Vi deltok jo med et hĂ„p om Ă„ vinne og bli tildelt SĂžrlige NordsjĂž pĂ„ et prisnivĂ„ der vi kunne utviklet et godt og lĂžnnsomt havvindprosjekt, sier pressekontakt i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold.
FornybardirektÞr i Pareto Securities, Lars Ove skorpen, kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner. At prisen endte pÄ over en krone overrasker ikke, og det er ikke gitt at SÞrlige NordsjÞ II vil vÊre lÞnnsomt for Ventyr.- Slik prisene er i dag vil jeg si det er marginalt lÞnnsomt og kanskje til og med ikke lÞnnsomt. Men hvis rentene faller og det blir en bedring i verdikjedene sÄ vil det kunne bli en hyggelig reise for Ventyr Ä bygge ut, sier Skorpen.
-
- Det er klart det har kostet penger Ä gÄ fÞrst, men eierne vÄre har vÊrt tydelige pÄ at vi skal tenke med bÄde hodet og hjertet, sier direktÞr BÊrekraft i Asko, Knut Aaland.
Asko eier Norges stĂžrste takmonterte solcelleanlegg. De produserer grĂžnt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler.
Asko har et uttalt mÄl om Ä vÊre en spydspiss i klimaomstillingen.
-Jeg har alltid vÊrt veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive pÄ at dette mÄ vi fikse sÄ ikke vi mister all snÞ og ikke kan dra ut pÄ tur med fiskestanga. Vi mÄ gjÞre det vi kan, mener jeg, sier Aaland.
Han var pÄdriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med TorbjÞrn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med pÄ Ä vedta ambisiÞse klimamÄl. I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal vÊre selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de vÊre klimanÞytrale.
I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gÄtt frem, har hatt rom for Ä feile og eiere som har sagt ja til Ä ta kostnadene ved Ä gÄ fÞrst.
-
Atomkraften er stengt ned og fornybar energi dekker mer enn 50 prosent av strĂžmforbruket. Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevegelse for 50 Ă„r siden og har fremdeles stor folkelig stĂžtte.
- NĂ„r du skal gjennomfĂžre en stor omstilling er det en fordel at folket er med fra starten. At Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevelse, der det var vanlige folk som protesterte mot de store, mektige energikonsernene, kan ha vĂŠrt viktig for at stĂžtten til energiomstillingen fremdeles er sterk, sier redaktĂžr i Energi og Klima og Tyskland-ekspert, Olav A. ĂvrebĂž.
I denne podkast-episoden fÄr du en oppdatering pÄ hvordan det gÄr med Tysklands energiomstilling 50 Är etter den fÞrste, store demonstrasjonen mot atomkraft.
-
Klima- og miljÞminister Andreas Bjelland Eriksen mener norsk klimapolitikk lider av en tillitskrise. Han begrunner krisen med Norges manglede evne til Ä oppfylle vedtatte klimamÄl.
Ansvarlig redaktĂžr i Energi og Klima, Anders Bjartnes er gjest i denne podkast-episoden. Han er enig med Bjelland Eriksen i at klimapolitikken er i en tillitskrise.
â Men tillitskrisen skyldes ikke utelukkende at politikere vedtar klimamĂ„l som vi ikke nĂ„r. Tillitskrisen skyldes ogsĂ„ at klimapolitikken flytter store verdier. Dette har fordelingsvirkninger som mĂ„ anerkjennes og mĂžtes med tiltak som fordeler goder og byrder bedre. Uten sterk stĂžtte og legitimitet i befolkningen kommer klimaomstillingen til Ă„ gĂ„ seg fast, sier Bjartnes.
-
For fem Ă„r siden ble Ursula von der Leyen valg til president for EU-kommisjonen. Denne uka annonserte hun at hun stiller til gjenvalg.
Sikkerhet og forsvar for demokratier kommer til Ä stÄ hÞyere pÄ agendaen. Samtidig mÄ Ursula von der Leyen vise at Europa kan gÄ fra Ä vedta ambisiÞs klimapolitikk til Ä gjennomfÞre det grÞnne skiftet uten at landbruket legges ned, industrien flagger ut og vanlige folk sitter igjen med en regning de ikke kan betale.
I denne podkast-episoden snakker Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask om:
Net Zero Industry Act og EUs forsÞk pÄ Ä styrke den europeiske industriens konkurransekraft EUs ambisiÞse mÄl for CO2-lagring Dugnad for smÄ modulÊre reaktorer Hvor langt Norge er kommet i Ä inkludere EUs klima- og energipolitikk i norsk politikk Og til slutt....litt om trÞfler -
I ett og et halvt Är har noen av Norges fremste eksperter utredet pÄ hvilken mÄte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan hÄndteres. Arbeidet har vÊrt ledet av Aksel MjÞs, instituttleder og fÞrsteamanuensis ved Norges handelshÞyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bÊrekraftig arealbruk deltok i utvalget.
Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen â Naturrisiko for nĂŠringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar â kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur. Denne uka er MjĂžs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast.
-
â Arbeiderpartiet og HĂžyre er nĂžkkelpartier. De har et ansvar i Ă„ ikke sette hverandre sjakk matt nĂ„r vi diskuterer olje- og gasspolitikk, sier direktĂžr i Cicero, Kristin Halvorsen.
I 2050 skal Norge vĂŠre et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990. â Vi er bakpĂ„. Jeg tror ikke alle helt har skjĂžnt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr Ă„ gjennomfĂžre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen.
Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge stĂ„r overfor pĂ„ veien til lavutslippssamfunnet. â Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er Ă„ gĂ„ foran â men man mĂ„ gĂ„ passe langt foran for Ă„ fĂ„ folk med seg.
I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om:
Hvorfor leteaktiviteten pÄ sokkelen mÄ trappes ned Behovet for mer vindkraft pÄ land samtidig som naturen ikke bygges ned Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil KjÞttkonsum og klimakutt i jordbruket Behovet for politisk lederskap -
Bonden fÄr dÄrligere betalt samtidig som prisen pÄ innsatsvarer som energi, drivstoff og gjÞdsel har Þkt. Sinte bÞnder har parkert traktorene i hjertet av Brussel i protest.
Med slagord som «Dette er ikke det Europe vi Þnsker» og «VÄr dÞd - deres sult» har bÞnder tatt til gatene i Brussel. Med sinte rop og fyrverkeri markerer de sin misnÞye mot at alt har blitt dyrere, samtidig som de fÄr mindre betalt for produktene sine og billige varer fra Ukraina strÞmmer inn i EU fra Þst. Selv om ikke alle utfordringene som landbrukssektoren nÄ stÄr i skyldes EUs klimapolitikk, pekes den pÄ som en del av problemet.
- Det er en illusjon Ä tro at du kan gjennomfÞre en stor klimaomstilling uten at det koster. Men sÄ er spÞrsmÄlet hvordan byrdene fordeles, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.
-
PÄ 90-tallet «tapte» natrium-ion-batterier konkurransen mot litium-ion-batterier, som i dag finnes i omtrent alle elbiler i verden. Men tretti Är senere er interessen for natrium-ion-batterier tilbake.
- Det som er litt overraskende akkurat for Ăžyeblikket er at man begynner Ă„ se natrium-ion-batterier i biler, sier Sigmund S. Kielland, forretningsutvikler ved Institutt for energiteknikk (IFE).
Grunnen til at han er overrasket, er at natrium-ion-batterier har lavere energitetthet enn litium-ion-batterier. Men fordelen med natrium-ion-batterier er at de kan produseres rimeligere og uten kobber, nikkel og kobolt. Svenske Altris tror natrium-ion-batterier vil komme mer og mer.
- Natrium-ion-batterier kommer ikke til Ä konkurrere ut men snarere komplettere litium-ion-batterier. Vi tror det vil vÊre et marked for natrium-ion-batterier sÊrlig innen energilagring fordi tilgangen pÄ litium ikke vil holde tritt med etterspÞrselen, sier Björn MÄrlid, CEO i Altris.
-
Statkraft og Eviny vil investere milliarder i kraftproduksjon. SĂŠrlig planene om ny vindkraft er avhengig av lokal aksept.
- Som nÊring mÄ vi gÄ for de mindre konfliktfylte prosjektene. Den raskeste og minst konfliktfylte mÄten for Norge Ä fÄ mer kraft inn i markedet er Ä videreutvikle eksisterende anlegg, sier konsernsjef i Eviny, Ragnhild Janbu Fresvik.
Nylig kjĂžpte Eviny vindkraftparkene Guleslettene og Tellenes fra investeringsselskapet BlackRock.
Statkraft skal investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i Norge. 10 - 12 milliarder av disse planlegger Statkraft Ă„ investere i eksisterende og nye vindparker.
- Norge har spesielt gode vindressurser. Det er et attraktivt marked Ă„ investere i, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektĂžr i Statkraft med ansvar for Norden.Men lokalisering av nye vindturbiner er avhengig av mer enn vindressurser og lĂžnnsomhet.
- Lokal aksept er noe av det viktigste vi mÄ lykkes med for Ä klare Ä realisere gode prosjekter i Norge, sier Vartdal.
HĂžr Ragnhild Janbu Fresvik og Birgitte Ringstad Vartdal snakke om:
Investeringsplaner i eksisterende og ny kraftproduksjon Lokal aksept for vindkraft LÞnnsomhet i havvind Vannkraftens verdi Hvordan fÄ til et raskere grÞnt energiskifte -
- Jeg begynte med klimastudier i 1990 og dette er kanskje fĂžrste Ă„ret jeg virkelig har vĂŠrt bekymret og forbauset over hvor raskt temperaturen har steget, sier klimaforsker ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange.
Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn fÞrindustriell tid. 2023 er det varmeste Äret som noen gang er mÄlt. Og det med god margin.
Klimaforskere kan ennĂ„ ikke gi et fullgodt svar pĂ„ alle faktorene som bidro â og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro ogsĂ„ et undersjĂžisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt.
Men selv om 2023 vil gÄ inn i historiebÞkene som et veldig varmt Är, kan det vÊre at 2024 blir varmere.- Og om fem Är vil vi kanskje se tilbake pÄ 2023 som et vanlig Är, sier Drange.
-
Norge og Tyskland har en ambisjon om Ă„ etablere en norsk-tysk hydrogenverdikjede der hydrogen produseres i Norge, transporteres i rĂžr til Tyskland og erstatter fossil energibruk i tysk industri.
En fersk studie fra Gassco viser at det vil vÊre mye billigere Ä transportere hydrogen i eksisterende gassrÞr enn Ä legge nye hydrogenrÞr. Men vil det fungere? Eller vil hydrogenet lage sprekker i stÄlrÞrene?
- Av og til fÞler jeg meg som en litt kjip festbrems som mÄ rekke opp hÄnda og si at vi mÄ vÊre sikker pÄ at disse materialene faktisk tÄler Ä bli eksponert for hydrogen, sier Vigdis Olden, seniorforsker ved Sintef Industri.
- Den stĂžrste risikoen er at transport av hydrogen i eksisterende gassrĂžr ikke blir kommersielt attraktivt, sier Hans Kristian Danielsen, direktĂžr for forretningsutvikling i Energy Systems, DNV.
-
I 2024 er det valg i Portugal, Slovakia, Belgia, Litauen, Kroatia, Ăsterrike og Romania i tillegg til at det er valg til Europaparlamentet. â I en rekke valg vil vi dermed se om krefter som Ăžnsker Ă„ bremse det grĂžnne skiftet vinner frem, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.
-
â Hvis det er viktig for myndighetene Ă„ fĂ„ pĂ„ plass en norsk-tysk verdikjede for hydrogen innen 2030, er det ganske travelt, sier prosjektleder i Shell, Eirin Sandberg.
Norge og Tyskland har en felles intensjon om Ä fÄ pÄ plass storskala leveranser av hydrogen fra Norge til Tyskland innen 2030.
Skal det bli en realitet, er det mange brikker som mĂ„ pĂ„ plass â blant annet mĂ„ det vĂŠre aktĂžrer som er interessert i Ă„ produsere hydrogen i Norge for det tyske markedet.
Shell er interessert, men enn sÄ lenge er det nok av barrierer som kan sette en stopper for planene, forklarer Sandberg i denne podkast-episoden:
Det er usikkert om det er tilstrekkelig etterspĂžrsel etter og betalingsvilje for blĂ„tt hydrogen i Tyskland. Det er usikkert om hydrogen fra Norge til Tyskland kan transporteres via eksisterende gassrĂžrledninger eller om det er bedre Ă„ etablere nye rĂžrforbindelser. Det er usikkert om det vil bli produsert nok hydrogen i Norge til at det kan forsvare investeringene i infrastruktur. I tillegg vil produksjonsanlegg for blĂ„tt hydrogen i Norge trenge tilgang pĂ„ areal, gass, strĂžm, ferskvann og kapasitet til Ă„ lagre betydelige mengder CO2.â VĂ„rt prosjekt â hvis det realiseres â innebĂŠrer at vi vil produsere opp mot 450 000 tonn blĂ„tt hydrogen i Ă„ret i 2030. Det innebĂŠrer at vi vil ha behov for Ă„ lagre 3,5 millioner tonn CO2 per Ă„r, sier Sandberg.
- Show more
