Folgen
-
Man kan anklage fredsbevegelsen for mye rart, men neppe for Ä gÄ med strÞmmen. For mens hele vesten snakker om luftvern, droner og strategisk autonomi, hevder fredsbevegelsen at mer vÄpen gjÞr oss mindre, ikke mer trygge.
Bevegelsen har liten makt, lite penger og fÄr sjelden definere premissene i debatten. Men den stiller spÞrsmÄl som er verdt Ä tenke over: Fungerer egentlig militÊr avskrekking? Hva gjÞr opprustningen med oss som samfunn? Og finnes det reelle alternativer til den logikken som dominerer i Vesten i kjÞlvannet av krigen i Ukraina?
I denne episoden prĂžver vi Ă„ utfordre en av bevegelsens skarpeste stemmer, og Ă„ la henne utfordre oss. Linn Stalsberg er sosiolog, journalist og forfatter, og i 2024 ga hun ut boka «Krig er forakt for liv». Linns definisjon av krig er brutalt enkelt: Ă„ vinne betyr Ă„ Ăždelegge sĂ„ mye som mulig â mennesker, hus og infrastruktur. Og hun argumenterer for at vi mĂ„ slutte Ă„ romantisere krig hvis vi noen gang skal fĂ„ slutt pĂ„ den.
Vi er ikke enige om alt â kanskje ikke om sĂŠrlig mye. Og det er slettes ikke et dumt utgangspunkt for en samtale.
-
Kunstig intelligens har blitt sammenlignet med bĂ„de internett og den industrielle revolusjonen. Men hva skjer nĂ„r teknologien ikke bare automatiserer arbeid, men ogsĂ„ vĂ„r egen tenkning? Er KI egentlig intelligent, eller bare avansert statistikk? Og hvem skal kontrollere systemene som i Ăžkende grad blir en del av strĂžmnettet, helsevesenet, forsvaret og offentlig forvaltning â i en tid der vi ikke lenger kan ta det transatlantiske forholdet for gitt?
Dagens gjest er Michael Alexander Riegler â KI-spesialist og sjefsforsker ved SimulaMet. Han har forsket pĂ„ kunstig intelligens i over et tiĂ„r, og har de siste Ă„rene blitt en tydelig stemme i debatten om KI-sikkerhet og demokratisk kontroll. Nylig var han med pĂ„ Ă„ etablere Simulas nye senter for KI-sikkerhet og -trygghet, og han er en av dem som insisterer pĂ„ at teknologispĂžrsmĂ„l ogsĂ„ er politiske spĂžrsmĂ„l.
PS. Filters podcaststudio ble nylig fordrevet av en ramen-restaurant, og denne episoden ble spilt inn i en bakgÄrd i Oslo sentrum fÞr vi ble innlosjert i nye lokaler. I tillegg til samtalen med Michael inneholder episoden dermed ogsÄ noen sirener, restaurantarbeidere som gjÞr klar en uteservering og andre lyder fra Oslo sentrum en helt vanlig vÄrdag. Det provisoriske studioet streiket ogsÄ mot slutten av opptaket, sÄ episoden ender litt brÄtt. Vi beklager, men tror og hÄper samtalen likevel er verdt det.
-
Fehlende Folgen?
-
Foto: Erik Engblad / UiO
Demokratiet er pÄ retrett.
IfĂžlge verdens stĂžrste og mest omfattende demokratimĂ„lingsprosjekt, V-Dem â Varieties of Democracy, er demokratiet nĂ„ tilbake pĂ„ 1978-nivĂ„. NĂŠr sagt alle gevinstene fra demokratiseringsbĂžlgen pĂ„ 80- og 90-tallet er visket ut, og nesten en fjerdedel av verdens land gjennomgikk demokratisk tilbakegang i 2025. Seks av de ti nye landene som nĂ„ er pĂ„ vei mot autoritĂŠrt styre, befinner seg i Europa og Nord-Amerika.
Men hva om denne fortellingen ikke er hele sannheten? Hva om det liberale demokratiet faktisk er mer seigt og robust enn tallene antyder â og at et velfungerende liberalt demokrati faktisk er nesten umulig Ă„ velte? Og hva sier det oss at OrbĂĄn â mannen som bygde Europas fremste laboratorium for illiberal styring over seksten Ă„r â ble felt av det samme valgsystemet han i Ă„revis hadde manipulert?
Professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen, har analysert data fra 187 land over 216 Ă„r for Ă„ finne noen svar. Resultatene, som vil overraske de fleste, ble publisert dagen etter at Orban tapte det ungarske valget. Knutsen er ikke bare en av lederne for V-Dem-prosjektet, men vinner av UiOs forskningspris for 2025 â og en av verdens fremste demokratiforskere.
Idagens episode byr vi pÄ en time og tjue minutter med demokrati-nerding.
Relevante lenker: Knutsens ferske artikkel «Successful liberal democracy as a self-reinforcing condition».
-
Det er ikke ofte en sak om bistand, tankesmier og byrÄkratiske prosesser skaper offentlig debatt i Norge. Men de siste mÄnedene har en sak gjort nettopp det.
Den handler selvfĂžlgelig om norsk stĂžtte til Terje RĂžd Larsens tankesmie International Peace Institute, IPI â en stĂžtte som gikk gjennom Utenriksdepartementet, samtidig som IPI hadde tette bĂ„nd til den dĂžmte sexforbryteren Jeffrey Epstein og kan ha blitt brukt til trafficking.
Hvordan kunne det skje? Hvordan behandles slike sĂžknader i praksis i et departement? Og hva skjer nĂ„r â som en tidligere UD-ansatt beskriver â det kommer en «tydelig fĂžring ovenfra» om at stĂžtten skal innvilges?
Bak enkeltsaken ligger stÞrre spÞrsmÄl om systemene som forvalter norsk bistand. Om forholdet mellom Utenriksdepartementet og Norad. Og om hva som skjer nÄr administrasjon og politikk blandes sammen.
I denne episoden skal vi prÞve Ä svare pÄ noen av disse spÞrsmÄlene.
Dagens gjest er Tor E. Gjerde. Han tilbrakte store deler av sitt yrkesliv inne i systemet â i UD og Norad fra 1980 til 2017, og jobbet med alt dra FN-spĂžrsmĂ„l og bistandsevaluering til MidtĂžsten-politikk. Han har vĂŠrt stasjonert i Tanzania, Bangladesh og SĂžr-Afrika, og ledet bistandsenheten ved Norges representasjonskontor i Palestina. Og han var selv med pĂ„ Ă„ behandle sĂžknadene fra International Peace Institute.
-
Asle Toje hevdet han fikk i oppgave Ă„ kontakte holocaustfornekter. Vi ringte Cambridge-professoren og spurte.
Her er Toje-debatten oppsummert.
-
Demonstrasjoner som startet i Iran fÞr nyttÄr, har tiltatt i styrke og omfang, og prestestyret gjÞr nÄ alt det kan for Ä kvele all opposisjon. Internett og telefonlinjer er stengt, og ifÞlge humanitÊre organisasjoner skal mange tusen vÊre drept.
Det som begynte som Þkonomisk uro, har utviklet seg til et bredt opprÞr mot hele maktstrukturen i landet. Og for fÞrste gang siden opptÞyene i 2022 stiller mange spÞrsmÄlet: Kan regimet faktisk falle?
Men hvem er det som demonstrerer, og hvorfor akkurat nÄ? Hva skiller denne protestbÞlgen fra tidligere opprÞr i Iran? Og hva betyr det at grupper som tidligere har stÞttet regimet, nÄ ser ut til Ä vende seg mot det?
For Ă„ gi noen svar inviterte vi Pardis Shafafi i studio. Shafafi er en britisk-iransk antropolog og tilknyttet Laboratoire dâAnthropologie Politique ved EHESS i Paris. Hun forsker pĂ„ statlig vold og politisk undertrykkelse i Iran og er medredaktĂžr for det fagfellevurderte tidsskriftet Anthropology in Action. Senere i Ă„r er hun aktuell med boken The Long Iranian Revolution â State Violence and Silenced Histories, som blir utgitt pĂ„ Bloomsbury.
-
I kjĂžlvannet av Trumps framstĂžt mot GrĂžnland har flere kommentatorer pekt pĂ„ hvor lite Danmark â og Europa â egentlig har Ă„ stille opp med mot amerikansk hard makt. Mange innrĂžmmer at vi pĂ„ sikt mĂ„ frigjĂžre oss fra USA, men mener det mĂ„ skje gradvis, fordi vi i dag ikke har reelle alternativer.
Andre gĂ„r enda lenger, og hevder at vi i praksis mĂ„ bite i oss en amerikansk overtakelse av GrĂžnland â fordi vi er helt avhengige av USA i avskrekkingen av Russland.
Orlogskaptein Tor Ivar StrĂžmmen er ikke enig.
I en kronikk i Filter Nyheter argumenterer han for at USAs framferd mÄ mÞtes med motstand. «Det vil kosta pengar. Det kan kosta liv», skriver han. «Men framfor alt vil det kosta noko me lenge har klamra oss til: eit underdanig politisk tankegods, nÊrt gjennom Ätti Är med valt eller innbilt avhengigheit av USA.»
Ved siden av Ä vÊre orlogskaptein underviser StrÞmmen ved SjÞkrigsskolen, der han forsker pÄ maritim strategi og sjÞmakt.
Vi inviterte ham i studio for Ă„ diskutere hvorfor han mener motstand er nĂždvendig nĂ„, hva et mer selvstendig Europa realistisk kan innebĂŠre â og om vi faktisk risikerer mer ved Ă„ bĂžye av enn ved Ă„ reise oss.
-
Forrige helg samlet nynazister seg pĂ„ Enderudhytta, en kommunal turhytte og et arrangementslokale med plass til 60 mennesker, et sted i Eidskog. Anledningen var en slags festival â «Alien Terminator Fest» â to dager med musikk fra norske og utenlandske hĂžyreekstreme artister.
Og pÄ tross av medieoppmerksomhet og et halvhjertet forsÞk fra kommunen pÄ Ä stanse arrangementet, gikk det av stabelen som planlagt.
Hvem var det egentlig som mÞttes pÄ Enderudhytta? Og hvilken rolle spiller musikk, konserter og subkultur i hÞyreekstreme miljÞer? Hva er det ideologiske og organisatoriske bakteppet for slike konserter, og hva er voldspotensialet til deltakerne?
VÄr egen in-house nynazist-ekspert, Harald Klungtveit, gir ikke bare svar pÄ disse spÞrsmÄlene, men ogsÄ et innblikk i hvordan Filter jobber med Ä dekke arrangementer som dette.
Harald er ansvarlig redaktĂžr i Filter Nyheter og en av journalistene i Norge som har fulgt hĂžyreekstreme miljĂžer tettest.
-
Krigen i Ukraina har kostet titusenvis av liv, sendt millioner av mennesker pĂ„ flukt og satt hele den europeiske sikkerhetsordenen i spill. Hva skjer om Ukraina taper? Hva betyr det â ikke bare for Ukraina, men for Europa, for Norge og for vĂ„r egen framtidige trygghet?
Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, publiserte nylig rapport med bidrag fra SSB, analyseselskapet Corisk og Krigsskolen, der de forsĂžker Ă„ gi noen svar. De beregner kostnadene av to mulige utfall av krigen: ett der Europa trapper opp stĂžtten slik at Ukraina kan gjenvinne initiativet og vinne en delseier, og ett der vi fortsetter som i dag, og der Russland fĂ„r overtaket og pĂ„ sikt kan true enda mer av Europa. Rapporten viser at det er dyrt Ă„ hjelpe Ukraina â men at det motsatte blir langt dyrere.
Men er det realistisk Ä «kjÞpe» en ukrainsk delseier? Og hva skjer hvis politiske skifter, Þkonomisk utmattelse eller framvekst av hÞyrepopulisme gjÞr at stÞtten svikter?
Karsten Friis er seniorforsker ved NUPI og en av landets fremste eksperter pĂ„ europeisk sikkerhetspolitikk og NATO. Han er en av dem som har fulgt krigen i Ukraina tettest, og i denne episoden snakker vi om rapportens funn, usikkerhetene rundt dem â og hvordan det som skjer i Ukraina pĂ„virker Europa og Norge.
-
Hva skjer hvis Russland etablerer en sikkerhetssone rundt sine atomvÄpen pÄ Kola? Hvordan skal Norge forsvare seg mot trusler som spenner fra cyberangrep til sabotasje? Og hvordan bygger vi et forsvar som bÄde avskrekker og kan stÄ imot hvis det verste skulle skje?
Dagens gjest er Eirik Kristoffersen, general og Norges forsvarssjef. Kristoffersen har bakgrunn fra spesialstyrkene, omfattende erfaring fra internasjonale operasjoner og er dekorert med Krigskorset med sverd. Han har bÄde fÞrstehÄndskjennskap til krigens realiteter og det overordnede ansvaret for Ä bygge et forsvar som faktisk virker.
-
VĂ„penhvilen i Gaza er skjĂžr. Hamas har ikke gitt fra seg vĂ„pnene, og Israel fortsetter luftangrep mot mĂ„l i bĂ„de Gaza og SĂžr-Libanon. Samtidig forbereder USA en internasjonal stabiliseringsstyrke â med utenlandske tropper pĂ„ bakken allerede neste Ă„r.
Men det er ikke bare blant ruinene i Gaza det foregÄr kamper. I rettsaler i Tel Aviv stÄr rettsstaten i et bittert oppgjÞr med religiÞse nasjonalister og bosetterbevegelsen. Denne uken ble den israelske hÊrens toppadvokat arrestert etter at det ble lekket en video som viser israelske soldater mishandle palestinske fanger i et beryktet militÊrfengsel.
Samtidig er et nytt MidtĂžsten i emning. USA ser mot Stillehavet og trekker seg tilbake fra regionen, noe som gir rom for Russland og Kina. Ikke-statlige aktĂžrer marginaliseres, og stater finner sammen i nye og tilsynelatende overraskende allianser.
For Ä guide oss gjennom et MidtÞsten som stÄr midt oppe i seismiske endringer har vi hentet inn folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.
Hellestveit er jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett fra Universitetet i Oslo. Hun har studert og arbeidet i MidtĂžsten, USA, Russland, Frankrike og Tyskland, og har vĂŠrt tilknyttet en rekke forskningsinstitusjoner som PRIO, NUPI og Hebrew University i Jerusalem. Hellestveit er medlem av Oljefondets EtikkrĂ„d og har skrevet flere bĂžker om vĂŠpnede konflikter, senest «Krigens folkerett â Norge og vĂ„r tids kriger».
-
PÄ onsdag ble Philip Manshaus dÞmt til 21 Ärs fengsel for drapet pÄ stesÞsteren sin og terrorangrepet pÄ Al-Noor-moskeen i 2019
Dette er andre gang han blir dÞmt. SpÞrsmÄlet om Manshaus egentlig var strafferettslig tilregnelig dukket nemlig opp pÄ nytt etter at han fikk en psykose i fengselet og ble innlagt pÄ Dikemark sykehus i 2023.
Og i dag fremstÄr Manshaus som en helt annen mann enn han gjorde i 2020.
SĂ„ hvorfor ble han likevel dĂžmt? Hva peker mot utilregnelighet â og hva peker mot at han handlet ut fra hĂžyreekstrem ideologi?
I denne episoden mĂžter vi Filters journalist Marie Lytomt Norum, en av de som har fulgt begge rettssakene mot Manshaus tettest.
-
Njord Wegge er professor ved Krigsskolen og leder forskningsgruppen "Security and Military Power in the Arctic" ved Forsvarets hĂžgskole.
Han har publisert en rekke bidrag innen tema knyttet til sikkerhetspolitikk og militĂŠrmakt i Arktis, hybridkrig, etterretningstjeneste, kontroll med etterretning og etterretningsmetoder.
Han har vĂŠrt Chair of Arctic Security ved Marine Corps University, Quantico USA og gjesteforskerâŻtil U.C. Berkeley.
Wegge har vĂŠrt fast ansatt ved FHS/Krigsskolen siden 2020.
