Episodes
-
- At det plutselig gikk opp for journalistene at de ikke stilte nok kritiske spÞrsmÄl under pandemien, om du innser det i ettertid, da burde du bare si opp. Da har du feil jobb.
â Det er fint at TV2 lager programmer som Norge bak fasaden, samtidig er jeg sjokkert over at journalistene sĂ„ sent innsĂ„ at de ikke var kritiske nok. Eventuelt spiller de dumme. Jeg prĂžver Ă„ ikke vĂŠre for streng og bitter nĂ„r jeg snakker om andre journalister, men jeg blir sjokkert over hvor lite reflektert de er.PĂ„l-Henrik Hagen er spaltist i kulturavisen Subjekt, filosof, musiker og fotograf. I Hemalipodden snakker vi om at TV2s journalister i episoden Hadde Svein rett? innrĂžmmer at de gikk i flokk. Kadafi Zaman: «Vi var en del av flokken og videreformidlet alt uten Ă„ vĂŠre kritiske. Det er skummelt.»
PÄl reagerer ogsÄ pÄ at media kom sent pÄ banen med kritiske spÞrsmÄl i forbindelse med vedtaket om Ä flytte makt fra Stortinget i avgjÞrelser i krisesituasjoner. VG 10.12. 2023: Galskap Ä endre smittevernloven.
â Media ga altfor lite altfor seint. Journalistene hadde selv lagt grobunn for vedtaket, mener han.
HĂžr PĂ„l-Henrik Hagen i Hemalipodden om:
· Verdens stÞrste studie pÄ koronavaksinene presisere at risikoene er relativt smÄ. Hva de ikke nevner, er vesentlig.
· Studien bagatelliserer og tÄkelegger av at risikoen var ulikt fordelt blant ulike grupper.
· De som hadde minst risiko ved korona â unge og friske â hadde stĂžrst risiko ved vaksinering.
· Helsemyndigheter og media ivret etter Ä gjenta hvor trygge og effektive vaksinene var, men ivrer ikke nÄ etter Ä vise vaksineskader.
Relevante lenker:
PÄl Henrik Hagen pÄ Substack.
PÄl-Henrik Hagen i kronikk pÄ Subjekt: Alvorlige bivirkninger av koronavaksiner bagatelliseres av forskere og journalister.
Hemali om episoden om Svein i Norge bak fasaden: Munnbindet egnet seg bedre som markĂžr for lydighet enn smittestopper. Munnbindet legaliserte mobbing, det gikk ille utover Svein Ăstvik.
Journalisten: Subjekts debattredaktĂžr skeptisk til koronavaksiner.
-
â Den beste lĂžsningen er Ă„ gjĂžre noe med maten: Du blir hva du spiser. Om du endrer fra ultraprosessert til rĂ„varebasert, vil du sannsynligvis gĂ„ ned i vekt.
Derfor putter han gelatin i kaffen.Ja til kumelk.Nei til vegetabilske oljer.HĂžyt kolesterol er neppe Ă„rsak til hjertesykdom. Unyansert forskning om rĂždt kjĂžtt som mulig Ă„rsak til kreft.Sammenhenger mellom inflammasjon, overvekt, mental helse og kreft.Ă endre vaner: start low, go slow...Alt han ikke lĂŠrte om ernĂŠring under medisinstudiet.
Simen LÞseth er lege og gÄr spesialisering i psykiatri. For tiden jobber han pÄ en psykiatrisk poliklinikk pÄ Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Simen mener at ernÊring og helhetlig helse er det viktigste satsingsomrÄdet for Ä stoppe utvikling av overvekt i befolkningen.
â Overvekt er den stĂžrste Ă„rsaken til kronisk sykdom.
Han startet nettsiden bedrementalhelse.no og Instagramprofilen/tiktokprofilen @ernaeringspsykiater for Ă„ spre kunnskap.
â Noe av det viktigste for vĂ„r psykiske helse er god fysisk helse.
HĂžr Simen i Hemalipodden -
Missing episodes?
-
Da den avskiltede legen nylig deltok i TV2-programmet «Norge bak fasaden», hÄpet han at det skulle Äpne for bedre familierelasjoner.
â Jeg venter fortsatt. Men sĂ„ lenge mediene ikke er den fjerde statsmakt, sĂ„ nytter det ikke.
Heiko har betalt en hĂžy pris for Ă„ tale strĂžmmen i mot, men han har funnet en dyp mening i det.
â Folk som Ă„pner munnen slik gjĂžr det ikke for Ă„ berike seg.
PrĂžvde Ă„ stjele sin egen vaksine
Da han prÞvde Ä «stjele» sin egen koronavaksine fordi han ville sende den til et internasjonalt laboratorium som kunne undersÞke innholdet i den, fikk han en bot pÄ 17 000 kroner. Politiet krevde at han skulle undersÞkes av en psykiater.
â Jeg har bĂ„de papir og opptak som bevitner at jeg er frisk!
En sann antivakser!
Tyske Heiko er uttalt «antivakser», men var ikke alltid det.
â Faren min var lege og assisterte vaksineprogrammet i Tyskland. Han testet vaksiner pĂ„ meg - i god tro.Heiko er blant dem i Norge som har prĂžvd Ă„ hjelpe flest vaksineskadde etter koronavaksineringen. Han forteller hva han ser og hva som kan hjelpe, men han har ikke lov til Ă„ behandle.
âJeg kaller meg doktor, ikke lege. Som doktor kan jeg lĂŠre folk til Ă„ behandle seg selv.
I det arbeidet bruker han mange ulike protokoller, blant annet den fra dr. Peter McCullough.HĂžr Heiko Santelmann om:
En ny mening med livet nÄ.Da han prÞvde Ä stjele sin egen vaksine. Pfizer vil bli finansielt knust, tror han. Da han ble anmeldt av foreldre til russ for Ä ha solgt den reseptbelagte medisinen hydroksyklorokin. At han skrev til Helsetilsynet at «hvis den eneste mÄten Ä beholde lisensen pÄ er Ä handle mot bedre vitende og danse etter Pfizers pipe, da leverer jeg den heller inn frivillig.»
-
Han felte tÄrer da han skrev faktabÞkene om mat, drikke og legemidler. SÊrlig pÄ mishandlede dyrs vegne. Niels Chr. Geelmuyden (63) har skrevet over 600 portretter og over 20 bÞker.
â Den tyngste boken Ă„ skrive var Pillebefinnende. Det var som Ă„ begynne Ă„ tvile pĂ„ om politiet stĂ„r pĂ„ din eller forbryternes side. Det gjĂžr vondt Ă„ ikke stole pĂ„ at vi er i trygge hender.
Hyllet og ignorertI sin tid ble Niels Christian hyllet for sin rike, vittige, ironiske penn. SÊrlig kjent var han for portrettene i Kapital. Vinden snudde da han begynte Ä «portrettere» industrien.
Det var da han fikk «en supernyre» av sin kone i 2009 at Niels Christian begynte Ă„ interessere seg for kosthold og legemidler.â Jeg fikk de kjente bivirkningene av pillene jeg tok for Ă„ beholde nyren. SĂ„ mange piller at jeg fikk dem utlevert i en sĂžppelsekk. Inntil jeg skrev faktabĂžkene om mat, drikke og legemidler trodde jeg at alt pĂ„ markedet var trygt. At Mattilsynet og Statens legemiddelverk gjorde jobben sin. I stedet gir de falsk trygghet, det hadde vĂŠrt fint om de virket i stedet.
â Media er maktens talerĂžrNiels Christian mener at media heller taler den mektiges enn den avmektiges stemme. Han forteller om da Dagsrevyen inviterte ham til debatt med Mattilsynet. Han satte seg i bilen pĂ„ TjĂžme der han bor med kurs for Marienlyst.
â SĂ„ ringte NRK og sa at ettersom Mattilsynet likevel ikke kunne komme, mĂ„tte jeg snu. De avlyser altsĂ„ nĂ„r makten uteblir, det rammer den avmektige. Det koster Ă„ ytre seg i Norge, og sĂŠrlig Pillebefinnende har stengt dĂžrer for meg.â Jeg tror at journalister er blitt en del av elitens runddans. Journalistikk er et springbrett for nye karrierer som informasjonssjef eller rĂ„dgivere i kommunikasjonsbyrĂ„er som tjener makten. Da kan du ikke gjĂžre jobben din den korte tiden du er journalist. Ă gi en stemme til de avmektige er et glemt samfunnsoppdrag.
Gode anmeldelser, men debatten kom ikke
Boken Pillebefinnende fikk gode anmeldelser, men debatten uteble. âDet er fĂ„ bĂžker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 Ă„r som jeg mener bĂžr leses med stĂžrre alvor.â Det skrev Aftenpostens anmelder Mette HofsĂždegĂ„rd.
âUtrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som stĂ„r i bokenâ, skrev Dagbladets Cahtrine KrĂžger.âJa, debatten uteble og Aftenpostens Ingeborg Senneset sammenlignet Pillebefinnende med sjamanboken til Durek Verrett. Det er som Ă„ bli slĂ„tt ned i storefri. Jeg ble lei meg og sa opp Aftenposten pĂ„ dagen. Det var et skillepunkt, jeg hadde hĂ„pet at noen av de som hadde hyllet boken ville stĂ„ opp for den.
â SvĂŠrt mye av forskningen pĂ„ mat og legemidler er finansiert av mektige nĂŠringsinteresser som har bestilt resultatet pĂ„ forhĂ„nd. Hvis vĂ„r nye gud â vitenskapen â er kjĂžpt og betalt, sĂ„ har vi et problem.
HĂžr Niels Chr. om:
Hatet som kom da han fortalte at han ikke er koronavaksinert.Spermens fallende kvalitet. â Det er neppe tatoveringsblekk som er Ă„rsaken. Se heller mot reseptfrie smertestillende, paracetamol et av de mest hormonforstyrrende midler som finnes.Hans neste bok Drepende kledelig, sannheten om klĂŠrne dine. â Kolesterolsenkende medikamenter som statiner forlenger ikke livet. -
â BrĂždet fra butikken er ikke sunt, det svekker fordĂžyelse og nĂŠringsopptak. Det er beviselig feil nĂ„r ernĂŠringsmyndighetene anbefaler mer fullkorn. Det er ikke brune fiber vi trenger mer av, men fargerike grĂžnnsaker. Korn inneholder mye antinĂŠringsstoff og gluten, som er koblet til inflammasjon.
Legen, forfatteren, formidleren og spesialisten i farmakologi Berit Nordstrand savner uenighet og debatt rundt ernÊringsmyndighetenes bord. Feilinformasjonen om kosthold og helse er utbredt, mener hun. Som at vi skal spise «lite og ofte».Hennes siste bok Autofagi 14 viser hvordan og hvorfor pauser fra mat er nÞdvendig for god helse. NÄr du med periodisk faste oppnÄr autofagi, gir det:
· Mindre inflammasjon
· Sterkere beinstruktur
· Mindre bukfett
· Sterkere immunforsvar
· Mindre risiko for kreft
· Saktere aldring
Med mindre melken er syrnet, egner den seg kun for kalver, sier Berit.
â Vi skal ikke drikke melk for tilfĂžrsel av jod, men spise fisk. Vi drikker oss til beinskjĂžrhet. Som overlege jobbet jeg med mat som medisin i 20 Ă„r, jeg sĂ„ mange pasienter med blodprĂžver som viste at de bryter ned melkeproteiner pĂ„ en mĂ„te som gjorde at de utviklet avhengighet. Peptider fra melkeprotein er koblet til svekket konsentrasjon, adferdsproblemer, autisme og ADHD, sier Berit.â 90 prosent av sykdom i dag skyldes for lite autofagi, for mye inflammasjon og for dĂ„rlig tarmhelse. Det er sĂžrgelig at ikke den unike erfarings- og forskningsbaserte kunnskapen som noen fĂ„ i Norge besitter â som Jan Raa og Tore Midtvedt â blir invitert nĂ„r offentlige ernĂŠringsrĂ„d skal utarbeides.
De to har vÊrt rÄdgivere for hennes siste tre bÞker.HÞr Berit Nordstrand om:
· Hvordan du oppnÄr autofagi
· Hvordan autofagi vedlikeholder cellene
· Hvorfor vi bÞr unngÄ lettprodukter og «mellommÄl»
· Betydningen av stress
· Inflammasjon og tarmflora
· Kritisk til veganske ferdigprodukter
· Epigenetikk
· Hvordan bryte avhengighet
· Muskler, veksthormoner og protein
-
â Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite nĂŠring. De Ăždelegger cellestruktur og vĂ„rt DNA og er en driver for inflammasjon.
Det sier Monica Ăien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you canÂŽt track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcasten Biohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom pĂ„ tampen av 2023 nĂ„dde 200 episoder.
Er det derfor sÄnn at du trenger dyre duppedingser for Ä fÞlge med pÄ helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan vÊre bÄde enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til mÄlet.
â Vegetabilske oljer har mye kalorier, men lite nĂŠring. De Ăždelegger cellestruktur og vĂ„rt DNA og er en driver for inflammasjon.Det sier Monica Ăien Dyvi og Alette Sophie Aubert, kanskje bedre kjent som Biohacking Girls. De lever under slagordet: "If you canÂŽt track it, you can't hack it!" og sammen driver de podcasten Biohacking Girls - Din podcast for optimal helsesom pĂ„ tampen av 2023 nĂ„dde 200 episoder.
Er det derfor sÄnn at du trenger dyre duppedingser for Ä fÞlge med pÄ helsen din? Nei, svarer jentene i ukens episode av Hemalipodden. Biohacking kan vÊre bÄde enkelt og avansert. Stikkordet er helseoptimalisering og det er flere veier til mÄlet.
Informasjon om Biohacking Weekend - one day event finner du her. -
â Autisme er en nevrologisk sykdom, den tilhĂžrer ikke psykiatrien, sier lege Geir FlatabĂž. Siste tiĂ„r er forekomsten av autisme firedoblet.
â Det mĂ„ vĂŠre en miljĂžfaktor som har Ăžkt, en faktor som rammer personer med Ăžkt sĂ„rbarhet. Her er vaksiner et tema, sier lege Geir FlatabĂž.
â Ăkningen startet rundt 1980 da MMR-vaksinen kom inn. Den ble opprinnelig godkjent uten de standardkrav vi har i dag. Vi planlegger et gruppesĂžksmĂ„l etter tvistemĂ„lsloven for barn som har hatt normal utvikling i tiden fĂžr MMR-vaksinen, men sĂ„ opplever at utviklingen stopper. Vi har nĂ„ sĂ„pass mye kunnskap at saken bĂžr prĂžves. Temaet er brennbart, hvis jeg har rett, er dette en skandale som har pĂ„gĂ„tt i mange Ă„r, sier FlatabĂž.
FlatabÞ er trolig den legen i Norge som har behandlet flest personer pÄ autismespekteret. Han mener at autisme ikke tilhÞrer psykiatri, men nevrologi.
De siste tiÄr er forekomsten firedoblet, og den offisielle forklaringen er «mer oppmerksomhet og diagnostikk». Det er den regressive varianten av autisme som har skutt fart, altsÄ den som ikke er medfÞdt. Det typiske bildet er at barn ved halvannet Ärs alder fÄr smerter, tarmproblemer, sviktende oppmerksomhet og at sosialisering, blikkontakt, sprÄk og fysiske ferdigheter stopper opp og gÄr tilbake.
â Visst er autisme genetisk ogsĂ„, for eksempel viser en svensk studie at mĂždre med «myke ledd» - hypermobilitetssyndrom - har Ăžkt risiko for Ă„ fĂ„ barn med en autismediagnose. Vi vet at autisme ikke er Ă©n ting, og vi vet at mange blir bedre med kosttilskudd. Men ettersom autisme kategoriseres som psykiatri, sĂ„ behandler en ikke tilstander relatert til mage-tarm.
Dette vet vi om autisme
Kroniske sykdommer, inkludert autisme, er preget av avvikende tarmflora, mangel pÄ nyttige bakterier.
Personer pÄ autismespekteret har blant annet Þkt mengde av bakteriene Clostridier og Desulfovibrio.
Den nÞyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med autisme er ennÄ ikke kartlagt. Dog viser erfaring at av dem med autisme som fÄr god tarmhelse, blir svÊrt mange generelt bedre.
IfÞlge avdÞde professor Tore Midtvedts studie, kan tarmfloraen pÄvirke utvikling av autisme. Autisme kan kalles en tarmsykdom.
Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose, avvikende tarmflora.Det var da FlatabĂž jobbet som fastlege og kom i kontakt med den avdĂžde legen og forskeren Karl Ludvig Reichelt, at han fikk en spesiell interesse for Ă„rsaker til autisme.
-
â I mange Ă„r slet jeg med hormonelle ubalanser. Cyster pĂ„ eggstokkene, blĂždninger i mĂ„neder i strekk, til Ă„ plutselig nesten ikke ha menstruasjon og miste egglĂžsningen.
Det forteller Emma Martine Ekren til Hemalipodden. Hun har en mastergrad i molekylÊr medisin og biokjemi fra NTNU i Trondheim og har gjort doktorgradsarbeid og forskning ved University of California, San Diego. Der jobbet hun videre innen det molekylÊrmedisinske feltet, og forsket pÄ hvordan forskjellige medisiner og stoffer pÄvirket kroppen vÄr gjennom blod fra frivillige donorer.
â Jeg har lĂŠrt fra de aller beste i verden hvordan biokjemien vĂ„r pĂ„virkes av mangler pĂ„ essensielle nĂŠringsstoffer som vitaminer, mineraler og ikke minst skadelige kjemikaler. Jeg har analysert i minste detalj hvordan genetikken og biokjemien i kroppen vĂ„r fungerer, og hvordan det pĂ„virker fertiliteten vĂ„r.
Men i stedet for Ă„ tilbringe resten av yrkeslivet i et laboratorie, studerer hun videre: Genetikk, bioregulatorisk og funksjonell medisin og ernĂŠring. Den samlede kunnskapen bruker Ekrem nĂ„ til Ă„ hjelpe kvinner og par til Ă„ finne Ă„rsaken til infertilitet og forberede kroppen pĂ„ en sunn graviditet.â Det er alltid en Ă„rsak til infertiltetet. Det er alltid noe du kan gjĂžre for Ă„ pĂ„virke sannsynligheten for Ă„ bli gravid naturlig, sier Ekren til Hemalipodden.
I mange Ă„r slet hun selv med hormonelle ubalanser og en kropp som ikke fungerte.
â Jeg hadde mange runder hos gynekologer, fordi jeg hadde cyster pĂ„ eggstokkene, blĂždde i mĂ„neder i strekk, til Ă„ plutselig nesten ikke ha menstruasjon og miste egglĂžsningen. Jeg var alltid sliten og deprimert. Jeg mĂ„tte dykke skikkelig inn og finne ut av hva som egentlig skjedde i kroppen min.
Emma Martine fikk hormonene pÄ stell og er i dag mamma.
FertilitetĂ rsaker til infertilitetHvordan bedre eggkvalitetenSĂŠdkvalitetens betydningDNAKostholdTrening for fertiltetetKosttilskuddViktigheten av nok progesteronDet ufĂždte barnets helseAssistert befruktning/IVF
HĂžr Emma Martine om: -
â Om vi ikke tar urett til domstolen fordi det kan ruinere oss, da har vi ingen rettsstat.
â Det har eskalert til det absurde. Vi har nĂ„ saker i barnevernet og helsesystemet som berĂžrer hvilket politisk verdensbilde du har. Ytringer og delinger i sosiale medier kan vĂŠre nok. Dette er helt nytt, sier advokat Barbro Paulsen, (bildet over.)
Sammen med advokat Adara Ryum HÞeg startet hun nylig advokatbyrÄet Bergfruene.
â Mange snakker om mangfold, sier Adara.
â Men hva med mangfoldet av meninger og mĂ„ter Ă„ se verden pĂ„? Jeg tror at vi lever i forskjellige virkeligheter, og pandemien viste hvor intolerante vi kan bli. I medisinske spĂžrsmĂ„l, for eksempel, er du villig til stĂ„ opp for rettigheter hos dem du er uenig med, spĂžr Adara. Hun mener at lĂžsningen ikke ligger i rettssystemet, men i oss selv.
â Mer bevissthet, samhandling og mer kjĂŠrlighet til oss selv og hverandre.
NÄ er det sÊrlig saken til sykepleier og trebarnsmor Iris Frohe som engasjerer dem. Det truer rettsstaten nÄr hun er idÞmt kr 444 479,- i sakskostnader, mener de to. Iris ble oppsagt fordi hun ikke godtok Hamar kommunes forskjellsbehandling som uvaksinert. For eksempel at hun mÄtte gÄ med munnbind og teste seg jevnlig mens hennes vaksinerte kolleger slapp.
â Iris har fremlagt tung dokumentasjon og pĂ„ at forskjellsbehandlingen ikke var medisinsk forsvarlig. Hun ba om medisinskfaglig grunn den. Hamar kommune har ennĂ„ ikke dokumentert at Iris hadde stĂžrre risiko for Ă„ smitte andre enn de vaksinerte, sier Barbro.
NÄ venter de to pÄ om HÞyesterett godtar deres anke i saken.
Adara og Barbro mener at Iris ble straffet for Ă„ vĂŠre "vanskelig".
â Hun vant delvis fram i Hamar lagmannsrett om kommunens usaklige oppsigelse. Likevel ble hun idĂžmt dennes advokatkostnader, en svimlende sum for familien. Hun fikk verken sluttpakke eller erstatning. Det er i strid med norsk rettspraksis og bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven. AltsĂ„ et brudd pĂ„ alminnelig rettspraksis som angĂ„r oss alle, mener Adara og Barbro.â Det truer rettsstaten dersom vi ikke vĂ„ger den Ăžkonomiske risikoen det er Ă„ gĂ„ til sak mot det offentlige.
-
Allmenn- og bedriftslegen ser flere infeksjoner og mer press pÄ andre sykdommer enn forkjÞlelse.
hjertebetennelsernevrologiske sykdommer blodpropper av en type vi ikke har sett fĂžr og som ikke lar seg lĂžse opp med blodfortynnende
âJeg tror at det har sammenheng med de nye vaksinene. De har ikke hatt noen positiv effekt pĂ„ covidsykdom, i den grad de gir effekt, er den negativ. 25 prosent fĂ„r ikke bivirkninger, 70 prosent fĂ„r milde og fĂ„ bivirkninger mens 4,2 prosent fĂ„r alvorlige, til dels dĂždelige bivirkninger. Tre ting gĂ„r igjen i siste gruppe:
Eikemo er kritisk til at verken myndigheter eller hovedstrĂžmsmedier omtaler det problematiske ved koronavaksinene.
âSĂŠrlig etter 13. september 2023 da kardiolog Peter McCullough hadde et innlegg i EU-parlamentet. Han viste til over 3 400 verifiserte, vitenskapelige undersĂžkelser. Men slik informasjon ser ut til Ă„ bli neglisjert.â Legen bestemmer mindre og mindre selv, direktivene tar over, og det tjener ikke pasienten. Jeg tror at vi trenger en ny sertifisering av helsepersonell der det viktigste er den Hippokratiske ed: do no harm. Vi bĂžr melde oss ut av WHO, den preges av makt- og pengebegjĂŠr.
OverdĂždelighet
I Norge og i EU-land har det vĂŠrt overdĂždelighet i 2022 og 2023. OverdĂždelighet betyr at det dĂžr flere enn forventet. Denne Lancet-studien viser blant annet at fra juni 2022 til juni 2023, var overdĂždeligheten stĂžrst i gruppen 50â64 Ă„r. I denne gruppen var overdĂždeligheten 15 prosent.
I aldersgruppen 25â49 Ă„r var overdĂždeligheten 11 prosent, mens det for dem over 65 var pĂ„ 9 prosent.âDet er alarmerende at overdĂždeligheten ikke fĂžrst og fremst er blant de eldste. Steve Kirch har analysert tall for sykelighet og dĂždelighet for hver vaksine. Hans siste analyser bygger pĂ„ data fra over 4 millioner mennesker i New Zealand. Disse viser at sykdom og dĂždelighet gĂ„r opp ved hver vaksinedose.
HĂžr JĂžrn Eikemo om:
Begrepet Sudden Death. Ulik kvalitet pÄ ulike partier av koronavaksinene, batchene. Faglig hegemoni gjÞr at det er vanskelig Ä bevise vaksineskader. Det problematiske med at koronavaksinene inneholder DNA.Sammenhengen mellom autoimmune tilstander og vaksinene.Staten SÞr-Korea har anerkjent at vaksinene er farlige, om noen tar dem og dÞr innen 42 dager, fÄr pÄrÞrende millionerstatning. ForkjÞlelse er kroppens enestÄende evne til Ä nedkjempe virus.
-
â Bare halver dosen, vent en uke, sĂ„ halverer du igjen.
Slik lÞd rÄdet fra psykiaterne da JÞrgens liv var redusert til terror og han ville trappe ned pÄ lasset av piller.
â Jeg trodde at jeg var Ăždelagt for alltid, og det finnes null informasjon om forsvarlig nedtrapping. «Det er tilstanden din som kommer tilbake», sa psykiaterne nĂ„r jeg ble verre, og jeg fikk nye piller og diagnoser. Jeg glemte hele livet mitt, jeg var ingenting annet enn nerver, jeg klarte ikke Ă„ skille mareritt fra virkelighet. Jeg ville til Sveits for Ă„ ta livet mitt.
JĂžrgen KjĂžnĂž oppdaget at nedtrapping fra psykofarmaka er et eget fag, dessverre et ignorert et. Han fant den danske professororen Anders SĂžrensen, og han fant grupper og hjelp via nettet.
â Jeg har mistet troen pĂ„ det standardiserte legesystemet. Det gĂ„r pĂ„ informert samtykke: Du skal ha informasjon om mulige bivirkninger, ikke bare mulige virkninger.Mange kjenner JĂžrgen under artistnavnet Dex Carrington. Tidlig pĂ„ 2000-tallet suste han i popularitet og suksess med TV-jobbing og stand-up.
â Hele meg var validert av toppkarakterer fra internasjonale skoler, den belĂžnningen var bra. Jeg gjorde det andre fortalte meg at jeg burde gjĂžre og tok ikke ansvar. Jeg trodde at lykken var Ă„ gjĂžre det andre forventet av meg.
JĂžrgen ble stadig mer deprimert, pillekjĂžret startet i 2007.
â Det begynte med Sobril og Paralgin forte, det funket umenneskelig bra. Legene og psykiaterne var flinke til Ă„ innrĂžmme at slike er vanedannende, men om antidepressiva sa de bare «bedre Ă„ stĂ„ pĂ„ dem fast, du kan slutte nĂ„r som helst. Du fĂ„r ingen rus og ingen bivirkninger.»â Den harde realiteten om hva sĂ„kalte C-preparater kan gjĂžre med en kan ikke benektes.
â Jeg fikk en brutal oppvĂ„kning, hvordan kan de ha holdt pĂ„ med dette i 30 uten Ă„ oppdage at bivirkningene er sĂ„ drĂžye og at du blir avhengig? Jeg ble mĂžtt med forakt og fornektelse, som om jeg truet legene og psykiaternes posisjon. Ingen leger eller psykiatere viste interesse for en mulig sammenheng mellom min terror og pillene.HĂžr JĂžrgen om:
Den lange veien til Ă„ bli pillefriNedtrapping som fagLaget egne nedtrappingsdoser hjemme med diamantvekt og fil En ny tilnĂŠrming til hva som er viktig i livetAnsvar for eget livHva han gjĂžr for Ă„ ha det godt
-
âVi var i blodtĂ„ke, og alle gikk i Ă©n retning: Hvem kan spre smitte? Hvor finner vi syndebukkene som bryter reglene? Jeg gikk pĂ„ manipulasjonen, jeg var med og lo av andre som var modige, de som prĂžvde Ă„ varsle. Jeg pushet frykt, det er noen drĂžye erkjennelser.
Fra vÄren 2020 jobbet Mona som journalist i Agderposten og siden i FÊdrelandsvennen.
Etter «blodtÄken» kom angeren og selvpiskingen. Etter tre doser kom ogsÄ brystkreft som utviklet seg unormalt raskt. I tillegg fikk Mona kognitiv svikt, hun var sikker pÄ at det var demens. Hun var ogsÄ overbevist om at bÄde kreften og den kognitive svikten skyldtes vaksinene, men hun visste at helsevesenet ikke ville Äpne for den sammenhengen.,
âJeg hadde pushet et narrativ, nĂ„ var jeg dĂždssyk og mĂžtte det samme narrativet som en vegg. Jeg var fortvilet, og jeg stod ganske alene. Jeg var ikke redd for Ă„ dĂž, men for Ă„ ikke fĂ„ fullfĂžrt det journalistiske gravearbeidet mitt. Og for Ă„ ikke fĂ„ sagt unnskyld.
HĂžr Mona WikĂžren om
· Sensurert da hun avdekket rolleblandingen mellom politiet og det som da het Norsk narkotikapolitiforening. Monas arbeid skulle siden utlÞse gransking av samarbeidet.
· Hva som hjalp henne da hun fikk «eksplosiv» brystkreft og kognitiv svikt.
· Brutaliteten i Ä innse at hun hadde blitt fÞrt bak lyset og at hun hadde latt det skje.
· à tilgi seg selv.
· En ny forretningsmodell: vinn vinn, en omvendt profittmodell.
· Den ubetingede kjÊrligheten vi alle lengter etter.
· Betydningen av Ä si unnskyld.
Hennes nye nettavis WinkelNews.
-
â Vi fjerner oss mer og mer fra naturen. Det naturlige har blitt fremmed, mens det kunstige og syntetiske normalen.
Det sier Margit Vea til Hemalipodden. Vea er faglÊrer i ernÊring, -helse og miljÞfag og utgitt en rekke bÞker om mat og ernÊring. Hun er oppvokst i Afrika og hadde en barndom med rene rÄvarer. At rÄvarene har blitt fremmedgjort til fordel for industrifremstilt mat, mener Vea er et sykdomstegn i vÄr tid.
â Det er bakvendtland!
Vea er en aktiv samfunnsdebatant og har blant annet engasjert seg i fenomenet klimamelk. Det ble fanget opp av Q-Meieriene som inviterte Vea sammen med Silje MolvĂŠr til besĂžk. Til Hemalipodden forteller Vea om det nesten to timer lange besĂžket.
â Det var et bra mĂžte. Vi ble mĂžtt med Ă„penhet og lyttende Ăžrer.
GrĂžtdebatten har rast gjennom hĂžsten og Vea har sin klare mening.â Babyer mĂ„ ikke ha grĂžt! Det er mye usikkerhet og mangel pĂ„ kunnskap der ute. Det forundrer meg sĂ„nn at de pĂ„ toppen er sĂ„ hjernevasket. De ligger til rette for dĂ„rlig mat, mens kroniske sykdommer Ăžker. Det er ikke liv i maten lenger. OgsĂ„ grĂžtpulver er dĂžd mat.
GrĂžtdebatten har rast gjennom hĂžsten og Vea har sin klare mening.â Babyer mĂ„ ikke ha grĂžt! Det er mye usikkerhet og mangel pĂ„ kunnskap der ute. Det forundrer meg sĂ„nn at de pĂ„ toppen er sĂ„ hjernevasket. De ligger til rette for dĂ„rlig mat, mens kroniske sykdommer Ăžker. Det er ikke liv i maten lenger. OgsĂ„ grĂžtpulver er dĂžd mat.
Margit Veas hjemmeside -
â Ingen skal ta ansvar for egen helse og egne handlinger lenger. Barna skal sykle med hjelm og ikke ramle i barnehagen. PrĂžver vi Ă„ lage en haug med pingler?
Tomas Vilster ga sine to barn en annen oppvekst pÄ LÞten pÄ Hedmarken.
â Begge kjĂžrte bil og cross motorsykkel fra de var seks Ă„r. I lukkede former, selvfĂžlgelig.
Selv har han alltid sĂžkt adrenalinet, du finner knapt den ekstremgren som ikke Tomas har testet. Alt fra motorcross til klippestup. Datteren Maria (25) er i dag en merittert rytter.â Jeg har alltid vĂŠrt streng pĂ„ leggetider og at de skulle oppfĂžre seg pent, men for meg er friheten det viktigste vi har. FĂ„ regler, men de skal holdes, er TomasÂŽ filosofi.
Hemali har skrevet om TomasÂŽ datteren Maria (25) i flere artikler. Sammen har de gjestet Hemalipodden.
I dag er Maria atter i stallen, men i to Ă„r etter koronavaksinene var hun en skygge av seg selv.
â Et helvete som far Ă„ bevitne, men nĂ„ puster Maria igjen. Fra Ă„ hĂžre Maria si âpappa, det kjennes ut som om kroppen min dĂžr fra innsidenâ og âjeg vet at jeg skal dĂž jeg, pappaâ.
Helsevesenet ga ingen gode svar, sier Tomas. Han er sikker pÄ at naturmedisinen som Maria tar har Êren for hennes helbred.
Her kan du lese mer om Marias fremgang og om naturmedisinen nattokinase.Det har vĂŠrt to mĂžrke Ă„r. Verken Tomas eller Maria er i tvil om at vaksinene er Ă„rsaken, men alle de leger og spesialister som har uttalt seg i forbindelse med innleggelser og utallige undersĂžkelse avviser en slik sammenheng.
â Jeg er overrasket over den motstand vi har mĂžtt og over at ingen tĂžr Ă„ si at plagene er vaksineindusert. FHI skriver at: «Det er tett oppfĂžlging fra bivirkninger fra koronavaksinene.» Det er ren lĂžgn. Det har ikke vĂŠrt noen oppfĂžlging, sier Tomas.
NĂ„ rir Maria hver dag og gleder seg til Ă„ jobbe som journalist igjen.
â Hjertet hennes er fortsatt pĂ„ bĂŠrtur, og jeg er redd for at spikeproteinet etter vaksinene kan ha laga faenskap som er irreversibelt fordi vi ikke kom i gang med behandlingen fĂžr. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde ingen av mine barn blitt vaksinert.HĂžr Tomas om:
Nattokinase og lĂžvetannrotĂ vĂŠre pappa til en som liderHelsevesenets svikManglende tillit til systemetNordmenns konformitetOBS! Legen som Tomas nevner i opptaket er kardiolog Peter McCullough.
-
I flere Är var Carina Lidströms liv preget av smerter og plager som til slutt gjorde at kroppen sa stopp. Veien tilbake til god helse, fant hun selv.
MenstruasjonssmerterHudproblemerKroppssmerterHjernetÄkeMatintoleranserDÄrlig fordÞyelseHjernetÄkeAngst og depresjon
â Sett i retrospekt, ser at jeg at jeg fikk mange signaler fra kroppen om at jeg mĂ„tte lytte, men jeg kjĂžrte pĂ„ til det ble full stopp, sier Carina. PĂ„ legekontoret trillet tĂ„rene. Kroppen hadde skrudd seg helt av.
Listen over plager var lang:Fibromyalgi var forklaringen hos legen. Botemiddelet? Ă lĂŠre seg Ă„ leve med det.
KostholdĂkologiske matGiftstoffer i maten og miljĂžetUrterBiopatiSpiritualitetHealingHelhetlig helseKvinnens syklus
â I en sĂ„nn situasjon har du to valg: Gi deg over til det eller prĂžve Ă„ finne ut om det virkelig er sant at det ikke er noe du kan gjĂžre selv.
Carina valgte det siste. Hun fant veien tilbake til god helse med kosthold, avgiftning og urter. I dag er hun kostholdsveileder og jobber med matintoleransetester. Samtidig utdanner hun seg til biopat ved Tunsberg Medisinske skole.
â Helse og ernĂŠring har gĂ„tt fra Ă„ vĂŠre en interesse til Ă„ bli hele livet mitt! Da jeg selv var syk, savnet jeg et sted jeg kunne gĂ„ for Ă„ bli sett for helheten. I stedet blir du sendt fra instans til instans som kun ser en bit av deg. Biopatien ser hele mennesket og ved Ă„ bli biopat kan jeg vĂŠre den hjelpen jeg selv ikke fant.
I episoden snakker vi om:Carina kommer du i kontakt med her.
-
â Jeg er lidenskapelig opptatt av vagusnerven. Den er kroppens superhelt, sier nevrorefleksolog og daglig leder av Nervusklinikken i Stavanger Annette LĂžno.
Hva er vagusnervenHvilke funksjoner har vagus i kroppenà rsaker til vagusnerve-dysfunksjon Long covidHjertefrekvensvariabilitet (HRV)StressDet autonome nervesystemetHelseutfordringer hos barn og ungeADHDPustUlike behandlingsmÄter for Ä styrke vagusHva du selv kan gjÞre for Ä styrke vagusnerven din
Vagus er en hjernenerve som bestÄr av over 160.000 nervefibre som gÄr fra nervestammen og forgrener seg ned i kroppen og berÞrer vÄre stÞrste organer. Den fungerer som et kommunikasjonsnettverk mellom kropp og hjerne og hjelper kroppen i Ä bekjempe stress, inflammasjon og sykdom. Det er vagusnerven som i hÞy grad sammenkobler kroppens funksjoner.
â Kronisk stress gir redusert vagusfunksjon og Ăžker risiko for helseplager, inflammasjon og sykdom. Den gode nyheten er at det er mye du selv kan gjĂžre for Ă„ stimulere vagus. Forskere har fastslĂ„tt at vagusnerven reduserer hjertefrekvens, slĂ„r av betennelse og frigjĂžr et orkester av beroligende kjemikalier i systemet, sier Annette LĂžno.
I episoden snakker vi om: -
â Naturen er vĂ„r beste veileder og sitter pĂ„ fasiten om kosthold og helse, sier Jan Raa. Han er tidligere professor i mikobiologi ved Universitetet i TromsĂž, hvor han i dag er ĂŠresdoktor. I 2010 ble Raa utnevnt til kommandĂžr av St. Olavs Orden for sin forskning og utvikling innen den biomarine sektor.
PÄ gÄrdsbruket pÄ Vestlandet levde Raa tett pÄ jord, natur og dyr fra han kom til verden. Med en oppvekst under og etter krigen, ble Raa vant til magre kÄr. Han deltok i gÄrdsarbeidet hele barndommen.
Da han senere tok fatt pÄ studiene, drev han samtidig gÄrden sammen med sin mor. Han fikk teori og praksis inn parallellt.
â Jeg var en form for schizofren student, fordi mens jeg var pĂ„ forelesninger og obligatoriske kurs, tenkte jeg hele tiden pĂ„ arbeidet jeg hadde pĂ„ gĂ„rden og alt som burde vĂŠrt gjort. Og mens jeg var hjemme pĂ„ gĂ„rden, tenkte jeg pĂ„ mine medstudenter som satt pĂ„ lesesalen. Men den kombinasjonen var veldig god, fordi den kunnskapen jeg hadde med meg fra gĂ„rdsbruket var god og nyttig pĂ„ alle mĂ„ter.
KlimamelkMikrobiomet i tarmenMikrobiell dysbioseInflammasjonUltraprosessert mat, tilsetningsstoffer og rÄvarerVestlige livsstilssykdommerà se til naturen for svarImmunforsvarNobelprisen i medisin til mRNA-vaksinen
HĂžr Jan Raa snakke om: -
â Medisinerne er de nye prestene. Vi frykter dĂžden mer enn noe annet, og den frykten utnyttes. I sin nye bok «Det globale helsetyranniet» beskriver Trond Skaftnesmo bĂ„de ondskap, dĂždsfrykt og propaganda.
â Er noen sĂ„ naive at de tror at ondskapen selger seg som ondskap? Vi mĂ„ gjennomskue retorikken. Vi er ennĂ„ der at vi kan gjĂžre noe, men jeg ser paralleller til 30-tallet. Og ondskapen kommer ikke lenger i brune skjorter, i svarte ridestĂžvler og med vaiende faner.
Han var tenÄring da han begynte Ä miste tilliten til «systemet»:
â I to folkeavstemninger sa folket nei til EU-medlemskap, likevel fikk de oss inn gjennom EĂS. Den og Acer-avtalen er eksempler pĂ„ at vi allerede har overgitt vĂ„r suverenitet. SĂ„ hvor mye skal til for at folk ser at vĂ„re politikerne ikke jobber for vĂ„re interesser?Trond starter dagen med Ă„ be Jesus Kristus Ă„ velsigne den. I Hemalipodden snakker forfatteren, filosofen, naturforvalteren og lĂŠreren om det onde generelt og om det han mener er WHOs ondskap spesielt.
â Om du ikke ser at ondskap finnes som en spirituell realitet, gĂ„r du glipp av et vesentlig trekk ved virkeligheten. Det passer Fanden veldig godt at vi ikke tror pĂ„ ham. Historien har lĂŠrt oss en lekse... og det vi ser nĂ„, er kanskje en forsmak pĂ„ at noe av det samme gjentar seg. PĂ„ demokratisk vis vedtok tyskerne Ă„ nedlegge demokratiet i 1933; det var Riksdagen som innsatte Hitler â ved en fullmaktslov. Vi har erfaring med hva som kan skje nĂ„r demokratiet avsetter seg selv.HĂžr Trond Skaftnesmo i Hemalipodden:
â Manglende offentlig debatt om endringer i WHO er i seg selv et tegn pĂ„ at noe er galt. â Ă erklĂŠre en «krise» eller «pandemi» er ikke ekstremt. Fra 2009 har WHO 7 ganger erklĂŠrt pandemi â ut ifra sin definisjon. Et potensiale for pandemi kan ogsĂ„ utlĂžse WHOs definisjon av «krise» (Emergency) og dertil forberedte tiltak. VĂ„re politikere har trolig gode intensjoner, men:
â De gĂ„r sĂžvngjengeraktig i en retning som er med pĂ„ Ă„ Ăždelegge demokratiet, uten Ă„ overskue hva de driver med. De blir viklet inn i et spill og tror at de gjĂžr det beste for landet. Dog tror jeg at det er som i eventyrene; det gode seirer til slutt. Men fĂžrst mĂ„ det skje en kamp mot trollene. Vaksiner:
â Historisk statistikk viser at de kom for sent til Ă„ ta ĂŠren for reduksjonen av smittsomme sykdommer som for eksempel kikhoste og meslinger. Nedgangen begynte lenge fĂžr, og over 90 prosent av den var tatt fĂžr vaksinene kom. Bedre sanitĂŠre forhold, bedre hygiene og ernĂŠring i fattigstrĂžkene var de viktigste faktorene. â Jeg ser ikke bort i fra at vi kan fĂ„ en vaksine som holder det den lover, men vi har den ennĂ„ ikke. Reinkarnasjon: â Vi er her for Ă„ lĂŠre, og vĂ„r skole er lang for vi skal utvikle frihet og kjĂŠrlighet. Om du ikke Ă„pner opp for det spirituelle aspektet, blir du lett et offer for dĂždsangsten, og den kan utnyttes. -
â Norge kan argumentere for Ă„penhet om forslagene til endringer i IHR, og bare da kan vi fĂ„ en demokratisk debatt, mener professor Morten WallĂže Tvedt. HĂžr ham i Hemalipodden.
SĂ„ du NRKs Debatten torsdag 19.10.? Temaet var de prosesser som nĂ„ pĂ„gĂ„r i WHO, og Morten WallĂže Tvedt viste til at hemmeligholdet om forhandlingene er uvanlig i FN-forhandlinger.â Forutsetning for et fungerende demokrati, er at folket fĂ„r innsyn i endringsforslagene fĂžr de vedtas, sier professor Tvedt.
Fra ulike medlemsland har det kommet 300 forslag til endringer i IHR. Endringene kan fÄ omfattende konsekvenser. I over ett Är har professoren jobbet med temaet, han har ogsÄ forsket pÄ andre internasjonale forhandlinger ved Fridtjof Nansens Institutt siden 2002.
Her kan du se publikasjoner som Tvedt har forfattet eller bidratt til.
Deler av norsk suverenitet kan anses som allerede overgitt til WHO med artikkel 55 og 59 i IHR, Den internasjonale helsereguleringen.
HĂžr professor Tvedt i Hemalipodden om:
â Dersom Kjerkol ikke anser de nye endringene som ytterligere overfĂžring av suverenitet, er det tvilsomt om endringene i IHR vil bli debattert i Stortinget. Det er en stĂžrre grad av hemmelighold for IHR enn det som er vanlig for internasjonale forhandlinger.â Juridisk sprĂ„k og omfang av forslag gjĂžr det vanskelig Ă„ forutse konsekvensene av alle forslagene sett i sammenheng. For eksempel stĂ„r det jo ikke «myndighetsoverfĂžring» med rene ord i noen av forslagene.Blandingen av komplisert jus og medisin kompliserer ogsĂ„ bildet.Enkeltforslagene i IHR kan se lite kontroversielle ut; for Ă„ se helheten i hva forslagene innebĂŠrer, mĂ„ alle forslagene ses i sammenheng. Fare er at landenes delegasjoner forhandler artikkel for artikkel og dermed kan miste oversikten over helheten i forslagene til endring.Forslagene styrker landenes forpliktelse til Ă„ gjennomfĂžre tiltak «without delay», altsĂ„ at anbefalingene mĂ„ gjennomfĂžres omgĂ„ende eller umiddelbart (IHR artikkel 42).
â Selv om WHO kaller det «anbefaling», Ă„pner forslagene for at helheten i IHR gjĂžr «anbefalingene» mer bindende.Prinsippene om at alt som WHO og landene vedtar skal vĂŠre i trĂ„d med menneskerettigheter, verdighet og personlig frihet er foreslĂ„tt fjernet.Det betyr at WHOs generaldirektĂžr i mindre grad vil mĂ„tte vurdere om tiltak krenker menneskerettigheter, personlig frihet og verdighet.Blant forslagene i IHR er et tillegg om helseprodukter og metoder. Nye definisjoner inkluderer blant annet «celle- og genbaserte terapier og deres komponenter, materialer og deler». Dreining i ordlyd og tolkning gjĂžr at den vanlige fristen pĂ„ fire mĂ„neder for innsyn i de endelige forslagene ikke ser ut til Ă„ overholdes. (WHO | WGIHR)
â Det kan bety at vi fĂžrst fĂ„r fullt innsyn en dag eller to fĂžr endringene kan signeres i mai 2024. I et i demokratisk perspektiv er det veldig kort tid.World Health Assembly (WHA) er mĂžtet der alle medlemslandene i WHO blant annet vedtar endringer i i IHR. NĂ„r WHA har vedtatt endringene i IHR, kan Norge kun unngĂ„ Ă„ bli bundet hvis Helse- og omsorgsdepartementet melder til WHO om dette innen 10 mĂ„neder etter vedtagelse.Definisjonen pĂ„ «folkehelsekrise av internasjonal betydning» kan erklĂŠres alene av WHOs generaldirektĂžr.
â Uten at han er bundet av faglige rĂ„d og innspill fra medlemsland og andre aktĂžrer.IfĂžlge WHOs konstitusjon artikkel 19, jamfĂžr artikkel 21 og 22, kan WHO fatte vedtak med to tredjedels flertall. (couv arabe.indd (who.int)) -
Fem Är gammel fÄr Iver Mysteruds datter Mina sitt fÞrste epileptiske anfall. I begynnelsen kun et par anfall i Äret, men etterhvert 10 til 15 i dÞgnet.
à rsaker til epilepsiDiagnostikkBehandligMatintoleranseKetogent kostholdNÊringsstoffer og mangeltilstanderCannabisUrterMiljÞgifterElektromagnetisk strÄlingFunskjonellmedisinEnergimedisinYoga og meditasjonMozart
Iver Mysterud er dr. philos i biologi og fagredaktĂžr i Helsemagasinet VOF. Han har skrevet en rekke fag- og populĂŠrvitenskapelige artikler og flere bĂžker.
â Epilepsi er en av de aller vanligste hjernesykdommene, men en tredjedel av epilepsirammede fĂ„r ikke tilstrekkelig anfallsreduksjon med medikamenter. I tillegg opplever mange utĂ„lelige bivirkninger av dem.
I sin sÞken etter Ä hjelpe datteren, begynner Iver Ä lete etter svar ogsÄ utenfor skolemedisinen. Hva han fant, deler han i boken "Epilepsi - Behandling med mat, miljÞ og Mozart" som ble utgitt i 2022.
â Ănsket om Ă„ hjelpe mitt eget barn har vĂŠrt drivkraften til Ă„ grave i faglitteraturen. Med boken hĂ„per jeg ogsĂ„ Ă„ hjelpe andre epilepsirammede.
I denne episoden deler Iver sine erfaringer som pÄrÞrende og: - Show more
