Episodes
-
Donald Trump var for mange et nÞdvendig opprÞr mot en vestlig utvikling som hadde gÄtt for langt. Helge LurÄs var blant dem som stÞttet ham i 2016, 2020 og 2024.
Men i dag er han kritisk.
I denne monologen forklarer han hvorfor. Hva var det Trump faktisk representerte den gangen? Hvilke feil gjorde Vesten etter den kalde krigen som gjorde hans budskap relevant? Og hva er det som nÄ har endret seg?
LurĂ„s gĂ„r gjennom utviklingen fra 2016 til i dag â inkludert Ukraina-krigen, forholdet til Russland, og ikke minst hĂ„ndteringen av Iran-konflikten. LurĂ„s mener Trump i Ăžkende grad har vist inkonsekvens, svak strategisk forstĂ„else og en beslutningsstil som ikke er tilpasset den situasjonen USA nĂ„ stĂ„r i.
Dette er ikke et oppgjĂžr for oppgjĂžrets skyld. Det er et forsĂžk pĂ„ Ă„ vĂŠre konsekvent i analysen â ogsĂ„ nĂ„r den leder til ubehagelige konklusjoner.
à endre mening er ikke et nederlag. Det er en nÞdvendighet dersom virkeligheten endrer seg, mener LurÄs.
-
Trump varsler blokkade av Hormuzstredet. Hva betyr det â og hvem vil gi etter fĂžrst?
I denne videomonologen analyserer Helge LurĂ„s det siste utspillet fra Donald Trump om Ă„ blokkere all trafikk inn og ut av Hormuzstredet â et trekk som kan fĂ„ dramatiske konsekvenser for verdensĂžkonomien.
Dette er ikke bare geopolitikk. Det er et spÞrsmÄl om utholdenhet, Þkonomisk smerte og vilje til Ä eskalere.
LurÄs gÄr gjennom:
Hva en blokade faktisk vil bety for olje- og energimarkedeneHvorfor Iran neppe vil kapitulere, til tross for Þkende pressRisikoen for en langvarig «game of chicken» mellom USA og IranHvordan dette kan ramme Europa, Asia og global ÞkonomiHvor sannsynlig ytterligere militÊr eskalering erRundt 20 % av verdens energiflyt gÄr gjennom Hormuz. En stenging vil kunne utlÞse:
Kraftig Þkning i olje- og gasspriserRedusert Þkonomisk aktivitet globaltPress pÄ matproduksjon og forsyningskjederSamtidig er spÞrsmÄlet:
TÄler Vesten den Þkonomiske smerten bedre enn Iran tÄler presset? -
Missing episodes?
-
Hva skjedde egentlig i vĂ„penhvilen mellom Iran, USA og Israel â og hvem kom best ut av det?
I denne analysen gÄr Helge LurÄs gjennom den nye situasjonen etter vÄpenhvilen i konflikten med Iran. Mens bÄde USA og Iran hevder seier, peker utviklingen i én tydelig retning:
â Iran stĂ„r sterkere enn fĂžr krigen
â USA har fĂ„tt dĂ„rligere forhandlingskort
â Kontroll over Hormuzstredet har endret maktbalansenLurĂ„s forklarer hvorfor Trumps beslutning om Ă„ gĂ„ til forhandlinger trolig var det minst dĂ„rlige alternativet â og hvorfor en militĂŠr eskalering kunne blitt katastrofal for verdensĂžkonomien.
Samtidig analyseres hva dette betyr videre:
âą Kan USA akseptere et sterkere Iran?
âą Hva skjer med Israel hvis amerikansk stĂžtte svekkes?
âą Er vi vitne til et skifte mot en multipolar verdensorden?
âą Kan en Ă„pning av Iran fĂžre til regimeskifte eller moderering? -
Krigen i Iran gĂ„r inn i sin fjerde uke â og situasjonen er langt mer kompleks enn det som formidles i offisielle uttalelser.
I denne videomonologen analyserer Helge LurĂ„s de strategiske realitetene bak konflikten: Forhandlingene som nĂ„ pĂ„gĂ„r mellom USA og Iran, Trumps behov for Ă„ fremstĂ„ som seierherre â og hvorfor Iran likevel kan sitte med sterkere kort enn mange antar.
Et sentralt spĂžrsmĂ„l er kontrollen over Hormuzstredet â verdens viktigste energichokepunkt. Iran har i praksis begrenset trafikken, noe som pĂ„virker globale energimarkeder og setter USA under press. Samtidig reises tvil om hvorvidt Iran kan stole pĂ„ amerikanske forhandlinger, gitt tidligere erfaringer.
LurÄs drÞfter ogsÄ:
â USAs reelle militĂŠre kapasitet og begrensninger
â Israels rolle som uavhengig aktĂžr i konflikten
â Risikoen for eskalering og mulig amerikansk bakkeinvasjon
â Hvorfor markedene kan undervurdere hvor lenge krisen vil vareKonklusjonen er urovekkende: Konflikten kan bli langvarig, og konsekvensene for verdensĂžkonomien kan bli betydelige dersom Hormuzstredet forblir delvis stengt.
-
I denne samtalen er Ăyvind Eikrem, nestleder i Norgesdemokratene, gjest i grundig diskusjon om remigrasjon, innvandring og nasjonal suverenitet.
Eikrem forklarer hva Norgesdemokratene legger i begrepet remigrasjon, hvorfor partiet mener temaet er blitt unĂždvendig tabubelagt i Norge, og hvordan de ser for seg praktiske virkemidler som frivillig retur, Ăžkonomiske incentiver og â i siste instans â tvang. Samtalen berĂžrer ogsĂ„ spĂžrsmĂ„l om statsborgerskap, integrering, parallellsamfunn og hvem som bĂžr ha politisk myndighet i Norge.
LurÄs utfordrer Eikrem pÄ bÄde jus, moral og politisk realisme, og tar opp innvendinger mange vil kjenne seg igjen i: historiske assosiasjoner, risikoen for Þkt polarisering og hvorvidt retorikken faktisk bidrar til politisk gjennomslag.
Til slutt diskuteres hvorfor partier med lignende politikk lykkes i flere europeiske land, mens Norgesdemokratene sĂ„ langt har hatt begrenset oppslutning i Norge â og hvilken rolle medier, akademia og politisk kultur spiller i dette.
-
Omfattende protester ryster Iran. I denne podkastsamtalen forklarer eksiliraner Afshin Bagherpour hvorfor han mener situasjonen er fundamentalt annerledes enn tidligere opprĂžr.
IfÞlge Bagherpour er protestene ikke lenger drevet av Þkonomisk misnÞye, men av et tydelig krav om regimeskifte. Han peker pÄ Þkonomisk kollaps, ideologisk svekkelse i regimets maktapparat og det han beskriver som et historisk nytt fenomen: at folk i gatene samler seg om en konkret leder.
Samtalen berĂžrer ogsĂ„ opposisjonens splittelser, rollen til Reza Pahlavi, faren ved militĂŠr eskalering med Israel, USAs betydning â og hvorfor vestlige medier ifĂžlge Bagherpour gir et misvisende bilde av det som skjer i Iran.
-
Norge har ikke hatt et bĂŠrekraftig fĂždselstall siden 1970-tallet. Likevel er temaet nesten fravĂŠrende i den politiske debatten.
I denne podkastsamtalen mÞter Helge LurÄs FrPs stortingsrepresentant Stig Even LillestÞl til en grundig samtale om fÞdselstall, demografi og langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet.
LillestÞl forklarer hvorfor han mener lave fÞdselstall er en av Norges mest undervurderte utfordringer, hvilke konsekvenser utviklingen kan fÄ for velferdsstaten, og hvorfor dagens politikk i liten grad tar problemet pÄ alvor. Samtalen berÞrer ogsÄ spÞrsmÄl om kultur, familiepolitikk, insentiver, innvandring og hvorfor temaet er sÄ vanskelig Ä fÄ opp pÄ den politiske dagsordenen.
Er det mulig Ă„ snu utviklingen â eller handler det nĂ„ fĂžrst og fremst om Ă„ bremse et langsiktig forfall? Og hvorfor snakkes det sĂ„ mye om klima, men sĂ„ lite om befolkningens fremtid?
-
Russland truer med eskalering. Europa tviholder pĂ„ hĂ„pet om seier. Og Trump? Han snur ryggen til â eller vingler fra uke til uke.
Donald Trump holdt nylig en tale i FN og publiserte en melding pĂ„ Truth Social som har skapt stor debatt om hans linje i Ukraina-krigen. Mange tolket det som et linjeskifte, men Helge LurĂ„s peker pĂ„ at virkeligheten er mer komplisert â og langt mer alvorlig for Europa enn det fremstĂ„r i overskriftene.
I denne monologen analyserer LurÄs hva Trump faktisk sa, hvilke konsekvenser det kan fÄ for Ukraina, Russland og Europa, og hvorfor han nÄ mener Trump fremstÄr som utenrikspolitisk inkonsekvent og svekker Vestens posisjon.
Han advarer mot europeiske lederes manglende realitetsorientering, risikoen for eskalering, og hva Russlands strategi egentlig kan vĂŠre.
Se hele gjennomgangen og vurder selv: Har Trump gitt opp Ukraina, og hva betyr det for Europas sikkerhet?
-
Hva betyr det egentlig Ă„ vĂŠre veganer â og hvorfor mener Norsk Vegansamfunn at veganisme er et livssyn pĂ„ linje med religion og humanisme?
I denne episoden snakker Helge LurÄs med Jon Vegard VenÄs og Steffen Tretvoll Althand, som begge stÄr bak Norsk Vegansamfunn. De har nylig tapt en rettssak mot staten etter at sÞknaden deres om Ä bli registrert som livssynssamfunn ble avslÄtt. NÄ anker de til lagmannsretten.
Samtalen tar for seg:
â Hva veganisme faktisk er (hint: det handler ikke fĂžrst og fremst om mat)
â Hvorfor de mener kjĂžttproduksjon er moralsk uforsvarlig â ogsĂ„ i «snille» norske gĂ„rder
â Hvordan de mĂžter pĂ„ fordommer og systematisk forskjellsbehandling
â Hvorfor det kan vĂŠre vegansk Ă„ spise roadkill
â Hvordan det fĂžles Ă„ vĂŠre alene veganer rundt grillen
â Og hva de mener om naturlighetsargumentet, abort og dyrevelferdDette er en samtale som utfordrer vanetenkning og etablerte forestillinger â uansett om du spiser biff eller tofu til middag.
-
I denne podkasten mÞter Helge LurÄs partileder i Norgesdemokratene, Geir Ugland Jacobsen, til en dyptplÞyende samtale om et av Norges mest kontroversielle politiske prosjekt: remigrasjon.
Hva innebĂŠrer remigrasjon â og hvorfor mener Norgesdemokratene at det er uunngĂ„elig? Er "den store utskiftningen" en konspirasjonsteori â eller et demografisk regnestykke? Hvordan vil partiet identifisere og skille mellom ulovlige, ikke-integrerte og ikke-assimilerbare migranter? Hva skal til for Ă„ redde den norske velferdsstaten og landsbygda?Jacobsen deler ogsĂ„ detaljer om den kommende remigrasjonskonferansen i Oslo 15.â16. august, der partier og bevegelser fra hele Europa deltar. Han snakker Ă„pent om medias rolle, stigma, politisk ĂŠrlighet og hvorfor han mener norske politikere er illojale mot sitt eget folk.
-
Hva skjer nĂ„r man vender ryggen til systemet â og i stedet fĂžlger mennesker? I denne episoden av podkasten LurĂ„s mĂžter vi Oskar JĂžrgensen, sosialarbeider, aktivist og forfatter av boka En reise i omsorg og omtanke.
JĂžrgensen har gjennom hele sitt yrkesliv arbeidet med mennesker i utenforskap â ungdom i rus, barn med funksjonsnedsettelser, og utsatte grupper. Med en uro og rettferdighetssans arvet fra en hvalfangerfar, valgte han Ă„ gĂ„ egne veier, starte egne tiltak og bruke naturen, relasjonene og tilliten som sine viktigste verktĂžy.
Han forteller om hvordan han tok med ungdom pÄ fjellturer og overnattinger under Äpen himmel, hvordan nÊrhet til naturen brÞt gjennom rus og frustrasjon, og hvordan han gjennom praktisk omsorg utfordret bÄde hjelpeapparatet og det profesjonelle systemet.
Samtalen er bĂ„de en livsfortelling og en kritikk â av et samfunn der byrĂ„krati ofte overstyrer medmenneskelighet. Men fĂžrst og fremst er det en historie om mot, medfĂžlelse og troen pĂ„ at forandring er mulig â hvis man tĂžr Ă„ vĂŠre annerledes.
-
I denne samtalen med Helge LurÄs gir tidligere ambassadÞr Carl S. Wibye en skarp analyse av situasjonen i Iran og MidtÞsten. Hvor sannsynlig er et regimeskifte i Teheran? Hvilke strategiske vurderinger ligger bak Israels handlinger? Og hva kan skje hvis prestestyret faktisk faller?
Wibye mener Israel har valgt et gunstig tidspunkt for Ă„ svekke Irans atomprogram â men advarer mot Ă„ undervurdere regimets evne og vilje til brutal undertrykking. Han diskuterer Revolusjonsgardens makt, elitekorrupsjon, ateisme i turban og faren ved et atombevĂŠpnet Iran.
Samtalen dekker ogsÄ:
â Hvorfor Iran ikke nĂždvendigvis vil ende som Syria ved et regimeskifte
â Hvordan Golfstatene faktisk tjener pĂ„ status quo
â Irans rolle i Europa og islamismens fremtid
â Hvorfor han gir bare 20â30 % sjanse for at presteregimet faller -
I denne episoden av iNyheters podkast mÞter Helge LurÄs eksiliraneren Afshin Bagherpour til en dyptplÞyende samtale om den eksplosive situasjonen i Iran.
To dager etter at Israel startet en mÄlrettet bombekampanje mot iranske revolusjonsgardister og militÊranlegg, gir Bagherpour et unikt innblikk i hvordan utviklingen oppleves av folk pÄ bakken i Iran.
Han beskriver en befolkning som er utmattet av strĂžmbrudd, Ăžkonomisk kollaps og brutal undertrykking â og et regime som mister grepet. IfĂžlge Bagherpour er ikke bare vanlige borgere opprĂžrske, men ogsĂ„ krefter innen sikkerhetsapparatet viser tegn til misnĂžye.
â Man mĂ„ ikke glemme at det er flere innenfor disse grupperingene som ogsĂ„ er misfornĂžyde, sier han.
Bagherpour kritiserer ogsÄ vestlige lands dialogpolitikk og det han kaller illusjoner om reform, og peker pÄ kronprins Reza Pahlavi som en mulig samlende kraft i en overgangsperiode.
Mot slutten av samtalen kommer en tydelig advarsel:
â Resten av verden mĂ„ forberede seg til Ă„ se et helt annet MidtĂžsten uten Den islamske republikk.
Dette er en podkast for deg som vil forstĂ„ Irans skjĂžre politiske balanse â og hva som kan skje i ukene og mĂ„nedene som kommer.
-
Hva skjer med ytringsfriheten i Norge nĂ„r det ikke lenger er lov Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved NATOs rolle, Ukraina-krigen eller USAs dominans i verden â uten Ă„ bli stemplet som «Putins talerĂžr»?
I denne podkasten mĂžter Helge LurĂ„s professor Glenn Diesen, som nylig deltok i en opphetet debatt pĂ„ NRK der han ble utsatt for det han beskriver som personangrep og demonisering â ikke argumenter. Samtalen tar for seg hva som egentlig skjedde i NRK-studioet, hvordan ytringsrommet i Norge er i ferd med Ă„ kollapse, og hvorfor det er blitt umulig Ă„ fĂžre en Ă„pen utenrikspolitisk diskusjon.
Diesen og LurĂ„s diskuterer ogsĂ„ hva som kunne vĂŠrt en mulig fredslĂžsning i Ukraina vĂ„ren 2022 â og hvordan Vesten aktivt bidro til Ă„ blokkere den. Videre gĂ„r de i dybden pĂ„ fremveksten av en multipolar verdensorden, USAs tilbaketrekning, Kinas ambisjoner og Europas svinnende innflytelse.
Dette er en grundig og viktig samtale om krig, fred, sensur, stormaktspolitikk og veivalgene Norge og Vesten nÄ stÄr overfor.
-
Helge LurÄs og Benjamin BringsÄs gir deg siste nytt med analysene sine om krigene i MidtÞsten og Ukraina.
-
I denne podkasten mÞter Helge LurÄs samfunnsÞkonomen og AgriAnalyse-lederen Christian Anton Smedshaug til en grundig og innsiktsfull samtale om verdensÞkonomiens tilstand.
De diskuterer gjeldseksplosjonen etter finanskrisen, den dramatiske gullprisstigningen, dollaren som verdens reservevaluta, og hvordan bÄde USA og EU stÄr overfor dype strukturelle utfordringer. Hva skjer nÄr tilliten til pengesystemet svikter? Og hvorfor akkumulerer sentralbankene nÄ fysisk gull?
Smedshaug gir en dyster, men realistisk vurdering av det Þkonomiske og strategiske skiftet Vesten stÄr midt oppe i. En podkast for deg som vil forstÄ de store sammenhengene bak uroen i markedene og den Þkonomiske politikken.
-
I denne episoden av iNyheters podkast mĂžter Helge LurĂ„s overlege og professor Halvor NĂŠss, som er aktuell med boken Det store overgrepet â Kritiske refleksjoner over statens hĂ„ndtering av koronapandemien.
Gjennom samtalen tar NÊss et nÄdelÞst oppgjÞr med bÄde norske og vestlige myndigheters tiltak under pandemien. Han mener nedstengningene var ute av proporsjon og i strid med bÄde medisinsk fornuft og tidligere beredskapsplaner.
NĂŠss snakker om frykt som politisk verktĂžy, kritiserer den hastige vaksineutrullingen og advarer mot hvordan tilsvarende inngripende tiltak kan komme tilbake â denne gangen under dekke av klimakrisen.
Han reflekterer ogsÄ over ytringsrommet for fagfolk, medier som ikke stilte de nÞdvendige spÞrsmÄlene, og behovet for Ä gjenreise en kultur for fri forskning og individuell frihet.
HĂžr en tankevekkende samtale om pandemi, politikk og prinsipper.
-
Partileder i Konservativt, Erik Selle, gjester iNyheters podkast i en omfattende samtale med Helge LurÄs. Temaene spenner fra utviklingen i norsk politikk og partiets fremgang pÄ mÄlingene, til internasjonale spÞrsmÄl som krigen i Ukraina, forholdet til Russland og USA, og fremveksten av woke-kultur i Vesten.
Etter et vellykket landsmĂžte gĂ„r Konservativt til valg med fornyet selvtillit. Partiet har de siste mĂ„nedene hatt mĂ„linger pĂ„ over 1 prosent â mer enn en dobling fra stortingsvalget i 2021.
â Vi ser en konservativ vind blĂ„se over hele Vesten, og vi tror nordmenn er klare for et skifte, sier Selle.
Han avviser at Konservativt kun konkurrerer med Kristelig Folkeparti, og peker pÄ at mange velgere fra HÞyre, Frp, Venstre og Senterpartiet nÄ fÞler seg fremmedgjort.
Selle er samtidig kritisk til det han beskriver som en ukritisk aksept av woke-ideologi i Norge, bÄde i politikken og i rettssystemet.
â Ytringsfriheten i Norge er reelt truet, og det mĂ„ vi tĂžrre Ă„ snakke om, sier han.
Utenrikspolitikk og realisme
Samtalen tar ogsÄ for seg de store geopolitiske spÞrsmÄlene. Selle fremholder at det er mulig Ä stÞtte Ukrainas rett til selvforsvar samtidig som man erkjenner vestlige feilvurderinger i hÄndteringen av Russland.
â Man kan ikke forstĂ„ dagens konflikt uten Ă„ kjenne til Russlands historiske traumer og NATO-utvidelsen, sier han.
Selle advarer mot Ă„ tolke verdenspolitikken som en enkel kamp mellom "det gode og det onde", og etterlyser en mer realistisk analyse, ikke minst i norske medier og akademia.
Om tro, politikk og samfunnsutvikling
Mot slutten av samtalen diskuterer Selle og LurÄs forholdet mellom religion, samfunn og politikk. Selv om Selle tror pÄ en Ändelig dimensjon i verdenshistorien, understreker han at Konservativt fÞrer en politikk basert pÄ konkrete samfunnsanalyser.
â Du trenger ikke dele vĂ„r religiĂžse overbevisning for Ă„ stĂžtte vĂ„r politikk. Vi gĂ„r til valg pĂ„ praktiske lĂžsninger, sier Selle.
Blant sakene partiet vil lĂžfte frem i valgkampen er lavere strĂžmpriser, styrking av familien som samfunnsinstitusjon, forsvar for nasjonal suverenitet og motstand mot politisert woke-ideologi i offentlige institusjoner.
-
Bitcoin har vokst frem som en reell utfordrer til dagens pengesystem â og kan pĂ„ sikt svekke bĂ„de staters makt og dollarens posisjon som verdens reservevaluta. Det mener Rune ĂstgĂ„rd, jurist og forfatter av Fraudcoin, som nylig diskuterte temaet med Helge LurĂ„s.
Hav skjer med dollaren, verdensmaktens fordeling, fiat-penge systememt og krypto.
Det er temaet for en ny podkast der Helge LurĂ„s har invitert Rune ĂstgĂ„rd.
ĂstgĂ„rd peker pĂ„ at Bitcoin tilbyr noe unikt: et Ă„pent, desentralisert system der antall mynter aldri kan overstige 21 millioner. Dette, kombinert med sikre og raske transaksjoner over landegrenser, gjĂžr kryptovalutaen attraktiv â spesielt i utviklingsland og diaspora-miljĂžer.
â Bitcoin er i ferd med Ă„ bli bĂ„de en verdibeholder og en betalingsinfrastruktur. Systemet er teknologisk modent, sĂŠrlig med lĂžsninger som Lightning Network, sa ĂstgĂ„rd.
Helge LurÄs stilte seg imidlertid mer kritisk til Bitcoins fremtid, og pÄpekte den hÞye volatiliteten, utfordringene med brukervennlighet, og faren for statlig inngripen.
â Hvis stater som USA og Kina ser Bitcoin som en trussel, kan de i praksis knuse det med forbud og sanksjoner, mente LurĂ„s.
ĂstgĂ„rd avviste at det ville vĂŠre enkelt Ă„ stoppe Bitcoin nĂ„:
â Hadde det vĂŠrt mulig Ă„ knekkes teknisk, hadde det skjedd for lenge siden. Nettverkseffekten er enorm, og Bitcoin har allerede etablert seg som en av verdens stĂžrste verdilagre.
Han advarte likevel mot at statlig regulering kan gjĂžre det vanskeligere for Bitcoin Ă„ vokse fritt â men mente at insentivene for stater til Ă„ bruke Bitcoin, heller enn Ă„ bekjempe det, kan bli sterkere fremover.
Avslutningsvis var ĂstgĂ„rd tydelig pĂ„ Ă©n ting:
â Bitcoin er fundamentalt annerledes enn tradisjonelle penger. Derfor har det verdi â og derfor vil det fortsette Ă„ vokse.
-
Det blir ikke noe Nato-medlemskap for Ukraina. Det blir ingen sikkerhetsgarantier fra USA. Hvis Zelenskyj og europeerne innser at Russland og USA kommer til Ä mÞtes i forstÄelsen av de russiske kravene, er en fred mulig.
Hvis Zelenskyj og europeerne ikke aksepterer den realiteten, kommer Trump til Ä «vaske hendene sine» av hele krigen i Ukraina og la Zelenskyj og Europa hÄndtere «kollapsen» pÄ slagmarken.
Det er professor Glenn Diesens hovedbudskap i starten pÄ denne samtalen med iNyheters Helge LurÄs.
Russlands krav om at Ukraina skal vĂŠre nĂžytralt er absolutt, og det var og er det denne krigen handler om, sier Diesen.
Han mener Ä se tegn til at USA under Trump forstÄr det. Han mener videre europeiske lederes posisjon om at Ukraina bÞr fortsette Ä motstÄ Russland pÄ slagmarken selv uten amerikansk stÞtte, er «absurd». Han mener det vil ta for lang tid Ä omstille industriene i Europa til Ä mÞte krigens krav. Og det er tid Ukraina ikke har.
â Ukraina har ikke nok soldater. De er ikke villig til Ă„ mobilsere de under 25 Ă„r, sier Diesen.
Han mener det er en Ăžkende krigstrĂžtthet i landet, og at Zelenskyjs uforsonlige krav til en fred, mister stĂžtte fra den ukrainske befolkningen.
Professoren ved Universitetet i SÞrÞst-Norge mener det er flere akademikere i Europa som forstÄr at denne krigen handler om Natos ekspansjon enn man kan fÄ inntrykk av.
â Folk tĂžr ikke si det de mener, sier han.
Diesen sier europeiske lederes mÄte Ä snakke om krigen i Ukraina pÄ er vanskelig Ä forklare. Den er ikke logisk eller rasjonell. Men han mener at oppdelingen og forenklingen av verden i de gode versus de onde, kan forklare mye. Europeiske ledere av idag ser pÄ sikkerhetspolitikk som en Þvelse i moralisering.
Diesen er noe mer hÄpefull enn LurÄs pÄ at situasjonens absurditet kan fÄ europeiske ledere til Ä ta mer til fornuft. Han mener lederne i Ungarn, Slovakia og muligens Italia i sÄ mÄte kan vise vei.
Diesen mener ogsÄ at USA har midler til Ä presse Europa til Ä stÞtte en realistisk fred med Russland.
Men veien videre er vanskelig Ä spÄ, er begge enige om.
OgsÄ andre temaer berÞres, ikke minst rundt hvilken trussel Russland eventuelt utgjÞr mot Europa og hvilke ambisjoner de har hvis Ukraina-konflikten blir stabilisert.
- Show more
