Episoder
-
Denne gangen er rollene snudd. Etter Ä ha blitt intervjuet av Helge LurÄs har hÞyskolelektor Eirik GarnÄs forberedt spÞrsmÄl til podkastverten selv.
Hvordan hÄndterer LurÄs stresset ved Ä lede en liten mediebedrift som i praksis aldri stenger? Hvordan skjermer han seg mot den konstante informasjonsstrÞmmen? Og hvorfor mener han at norske og vestlige medier er blitt for konforme?
Samtalen beveger seg fra personlige arbeidsvaner og behovet for «tid i sitt eget hode» til ytringsrommet i norske medier, erfaringene fra Reset, ambisjonene for iNyheter og troen pÄ at mennesker vil sÞke mot ekte og autentiske stemmer i en verden preget av kunstig intelligens.
LurĂ„s forklarer ogsĂ„ hvorfor han er bekymret for Vestens evne til Ă„ korrigere egne feil, den videre eskaleringen mellom NATO og Russland, Kinas teknologiske fremmarsj og de store endringene som kan komme de neste 15â20 Ă„rene.
Til slutt spĂžr GarnĂ„s hvorfor LurĂ„s bryr seg sĂ„ sterkt om samfunn, ideologier og storpolitikk â og hvorfor han aldri har hatt store problemer med Ă„ stĂ„ utenfor flokken.
I samtalen diskuteres blant annet:
â Hvordan LurĂ„s hĂ„ndterer Ă„ vĂŠre redaktĂžr «24â7»
â Hvorfor han unngĂ„r Facebook og Instagram
â Konformitet og flokkmentalitet i mediene
â Hvorfor alternative medier ogsĂ„ kan gĂ„ galt
â Krigen i Ukraina og faren for videre eskalering
â Kina, kunstig intelligens og overvĂ„kning
â Ambisjonene for iNyheter
â Hvorfor sinne og uthenging ikke skal vĂŠre iNyheters forretningsmodell -
Menneskekroppen og hjernen er formet gjennom millioner av Är. Men pÄ bare noen fÄ generasjoner har vi skapt et samfunn med stillesitting, industrimat, kunstig lys, sosiale medier, digital undervisning og en nesten ubegrenset tilgang pÄ sterke stimuli.
Hva gjÞr dette med helsen, psyken og motivasjonen vÄr?
HĂžyskolelektor i helsefag Eirik GarnĂ„s er gjest hos Helge LurĂ„s. GarnĂ„s mener mange av vĂ„r tids helseproblemer mĂ„ forstĂ„s som en «evolusjonĂŠr mismatch» â et misforhold mellom biologien vi har arvet fra fortiden, og miljĂžet vi lever i nĂ„.
De diskuterer hvorfor mennesker kan vÊre ensomme selv om de er omgitt av andre, og om jeger- og sankersamfunn pÄ enkelte omrÄder kan ha levd mer tilfredsstillende liv enn mennesker i moderne, industrialiserte samfunn.
En sentral del av samtalen handler om dopamin, motivasjon og hvorfor gleden over Ä nÄ et mÄl ofte blir sÄ kortvarig. LurÄs forteller hvorfor han skulle Þnske han hadde forstÄtt belÞnningssystemet allerede som tenÄring, mens GarnÄs forklarer hvorfor mennesket ikke er utviklet for Ä vÊre tilfreds hele tiden.
De snakker ogsÄ om hvordan industrimat, pornografi, sosiale medier og rusmidler kan utnytte belÞnningssystemer som opprinnelig ble utviklet for Ä fremme overlevelse og reproduksjon.
Videre gÄr samtalen inn pÄ fysisk aktivitet, ryggplager og hvorfor det ikke nÞdvendigvis er korsryggen man fÞrst bÞr trene nÄr man har vondt i ryggen. GarnÄs forklarer hvordan setemuskulatur, kjernemuskulatur, bekkenkontroll og Þvre rygg kan vÊre avgjÞrende for Ä motvirke problemene som fÞlger av en stillesittende hverdag.
Mot slutten diskuterer de overvekt, lavgradig inflammasjon, tarmflora og fallende testosteronnivÄer hos menn. GarnÄs mener mange bÞr undersÞke de underliggende Ärsakene til lave hormonnivÄer fÞr de tyr til testosteronbehandling.
Burde barn lÊre mer om evolusjonspsykologi, dopamin, helse og menneskelig atferd pÄ skolen? Og kan en bedre forstÄelse av biologien vÄr hjelpe oss til Ä leve bedre i det moderne samfunnet?
-
Mangler du episoder?
-
John Yngvar Jones mener norske medier og politikere har sluttet Ä stille grunnleggende spÞrsmÄl ved Vestens kriger, allianser og fiendebilder. Etter Russlands invasjon av Ukraina er selv ordet «fred» blitt kontroversielt, hevder han.
Jones er styreleder i fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, leder for Akershus-avdelingen i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) og skribent i Ny Tid. Han forteller om presset som oppsto da organisasjonen arrangerte et mĂžte med den tidligere CIA-offiseren John Kiriakou og professor Glenn Diesen, og om hvorfor han mener det norske meningsrommet er blitt trangere.
Samtalen beveger seg videre til NATO-utvidelsen, amerikansk geopolitikk, RAND Corporation, propaganda og medienes forhold til makten. Jones mener utviklingen fÞlger en langvarig vestlig strategi for Ä svekke Russland. Helge LurÄs utfordrer denne forklaringen og spÞr om ideologi, selvbedrag og inkompetanse ofte forklarer mer enn en samlet og langsiktig plan.
Jones forteller ogsÄ hvordan et besÞk i Israel og pÄ Vestbredden i 1973 forandret synet hans pÄ det sionistiske prosjektet. Han retter sterk kritikk mot Israels behandling av palestinerne og stiller spÞrsmÄl ved den etablerte fremstillingen av hendelsene 7. oktober 2023.
Her blir samtalen konfronterende.
LurÄs utfordrer Jones pÄ om deler av fredsbevegelsen og den kritiske venstresiden er sÄ opptatt av Ä avslÞre Vestens overgrep at de nedtoner eller bortforklarer handlingene til Hamas, Russland, Iran og andre av Vestens motstandere.
Kan mennesker og stater vÊre bÄde ofre og overgripere? Kan man avslÞre Vestens hykleri uten samtidig Ä romantisere motparten? Og blir alternative medier noen ganger like ensidige som mediene de kritiserer?
En Äpen og tidvis skarp samtale om krig, propaganda, moralske blindsoner og jakten pÄ en sannere fortelling.
Temaer i samtalen:
â Kansellering av fredsbevegelsen
â Krigen i Ukraina og NATO-utvidelsen
â RAND Corporation og amerikansk geopolitikk
â Propaganda og journalistisk konformitet
â Israel, sionisme og palestinsk fordrivelse
â Hva skjedde 7. oktober?
â Hamas, Iran, Russland og Kina
â Kan offeret ogsĂ„ vĂŠre en overgriper?
â Alternative mediers egne blindsoner -
Hva betyr egentlig kritisk tenkning â og hvorfor er det sĂ„ vanskelig Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved egne overbevisninger?
I denne samtalen mÞter Helge LurÄs fÞrsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i SÞrÞst-Norge, Stig Roar Wigestrand. Han mener kritisk tenkning fÞrst og fremst handler om Ä innse at man selv kan ta feil.
Samtalen handler om ytringsfrihet, akademia, sosiale medier, skole, moralske intuisjoner og hvorfor mennesker ofte forsĂžker Ă„ skyve bort stemmer de er uenige med. Wigestrand trekker blant annet frem John Stuart Mill, Jonathan Haidt og Glenn Diesen â og forklarer hvorfor han mener studenter bĂžr mĂžte flere perspektiver, ikke fĂŠrre.
De snakker ogsÄ om pride, kjÞnnsidentitet i skolen, skjermbruk, TikTok, mobilfri undervisning og hvorfor barn kanskje har bedre av Ä klatre i trÊr enn Ä scrolle pÄ telefonen.
-
I denne monologen analyserer Helge LurĂ„s intensjonsavtalen mellom USA og Iran â og spĂžr hvem som egentlig vant krigen.
Var det USA? Israel? Iran? Eller var det rett og slett fornuften som vant?
LurÄs mener Donald Trump kan ha innsett at alternativet til en avtale ville vÊrt dramatisk: videre krig, fortsatt uro rundt Hormuzstredet, press pÄ verdens oljehandel og risiko for en Þkonomisk krise.
Samtidig peker han pÄ at avtalen ikke ser ut til Ä gi USA alt Trump tidligere antydet at han Þnsket. Regimeendring, Irans ballistiske missiler og Teherans stÞtte til regionale allierte er ikke det sentrale i avtalen. I stedet handler mye om atomforhandlinger, sanksjonslettelser, oljeeksport, frosne iranske midler og Irans fremtidige rolle i regionen.
For Israel kan avtalen bli et strategisk problem, mener LurÄs. Dersom Iran fÄr Þkonomisk pusterom, nye investeringer og bedre forbindelser til Gulfstatene, kan maktbalansen i MidtÞsten endres.
LurÄs diskuterer ogsÄ Trumps forhold til Netanyahu, Israels strategi om militÊr dominans, presset fra Israel-vennlige miljÞer i USA og spÞrsmÄlet om amerikansk makt i MidtÞsten kan bevares bedre gjennom samarbeid enn gjennom konfrontasjon.
-
Shada-saken har de siste mÄnedene skapt sterke reaksjoner, sÊrlig i miljÞer som allerede har dyp mistillit til barnevernet, politiet, helsevesenet og etablerte medier.
I denne videoen gÄr Helge LurÄs gjennom hvorfor iNyheter valgte Ä se nÊrmere pÄ saken, hvilke pÄstander som ble fremsatt av legen Rodgeir Vinsrygg og hans stÞttespillere, og hvorfor én sentral del av fortellingen raskt begynte Ä rakne: pÄstanden om at dÞdsattesten var skrevet ut av en falsk lege.
LurÄs forteller hvordan iNyheter selv fant frem til legen som hadde signert dÞdsattesten, og hvorfor dette gjorde at han allerede i november 2025 mente at saken bar preg av spekulasjoner og konstruerte sammenhenger.
Samtidig retter han ogsÄ kritikk mot VG og Faktisk.no for Ä ha brukt lang tid pÄ Ä publisere sin gjennomgang, mens pÄstandene fortsatte Ä spre seg. Men han mener arbeidet deres i hovedsak fremstÄr solid.
Videoen handler ikke bare om Shada-saken, men ogsÄ om et stÞrre spÞrsmÄl: Hvordan kan man vÊre kritisk til makt og institusjoner uten Ä miste evnen til Ä vÊre kritisk ogsÄ til dem som pÄstÄr at alt er en sammensvergelse?
â VĂŠr kritisk til de etablerte institusjonene. Det er sunt. Men vĂŠr ogsĂ„ kritisk til de som er kritiske til de etablerte institusjonene, sier LurĂ„s.
-
Thorstein Opsahl er tidligere bonde, har over 20 Ă„r bak seg i anleggsbransjen og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet i Lier. NĂ„ har han skrevet boken NĂ„r politikerne svikter folket.
I denne samtalen med Helge LurÄs forteller Opsahl hvorfor han mener Norge er pÄ feil kurs. Han snakker om bondedrÞmmen som ikke lot seg realisere, kostnadene i landbruket, byrÄkratiet i anleggsbransjen, elektriske anleggsmaskiner, kraftpolitikken, strÞmprisene og det han mener er en stadig stÞrre avstand mellom praktiske folk og politiske beslutningstakere.
Opsahl mener klimapolitikken har fÄtt store konsekvenser som vanlige folk ikke alltid ser fÞr regningen kommer. Han peker pÄ elektrifisering av anleggsbransjen, vindkraft, havvind, batterifabrikker og Þkende reguleringer som eksempler pÄ tiltak han mener bÞr diskuteres langt mer kritisk.
â Folk mĂ„ begynne Ă„ stille kritiske spĂžrsmĂ„l selv, sier han.
Samtalen handler ogsÄ om hvordan det er Ä vÊre lokalpolitiker, hvorfor handlingsrommet i kommunene ofte er mindre enn folk tror, og hvorfor Opsahl mener praktisk erfaring har fÄtt for lav status i dagens Norge.
Boken NĂ„r politikerne svikter folket er skrevet fra stĂ„stedet til det Opsahl selv kaller en vanlig mann â med erfaring fra gĂ„rdsdrift, lastebil, anleggsmaskiner og lokalpolitikk.
-
Operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i SÞr-Vest politidistrikt har jobbet i politiet siden Är 2000 og har vÊrt fast operasjonsleder siden 2017. I denne samtalen med Helge LurÄs gir han et sjeldent innblikk i hvordan politiets operative hverdag faktisk ser ut fra innsiden.
Hva gjÞr en operasjonsleder nÄr politiet mÄ prioritere mellom alvorlige hendelser, ungdomskriminalitet, savnede personer, psykiatrioppdrag, barnevernssaker og trusler mot kritisk infrastruktur?
Fenne-Jensen forteller om et kriminalitetsbilde som har endret seg kraftig de siste 25 Ärene. Den lokale rusrelaterte vinningskriminaliteten er redusert, men er delvis erstattet av mer mobil, profesjonell og grenseoverskridende kriminalitet. Han beskriver ogsÄ fremveksten av «crime as a service» og «violence as a service», der unge og sÄrbare personer kan groomes til Ä utfÞre alvorlige voldshandlinger pÄ oppdrag via krypterte plattformer.
Samtalen handler ogsĂ„ om ungdomskriminalitet, Ăžkt bruk av kniv, replikavĂ„pen og politiets utfordringer med Ă„ hĂ„ndtere situasjoner der vĂ„pen kan vĂŠre ekte â eller se ekte ut.
Men det Fenne-Jensen selv trekker frem som en av de mest negative utviklingene, er hvor mye tid politiet bruker pÄ oppdrag knyttet til psykiatri, barnevern og savnede personer fra institusjoner.
â Vi bruker veldig mye tid pĂ„ Ă„ bistĂ„ helsevesenet og barnevernet, sier han.
Han mener politiet i Þkende grad mÄ hÄndtere konsekvensene av at andre deler av velferdsstaten ikke har tilstrekkelige rammer, hjemler eller kapasitet.
I tillegg snakker LurÄs og Fenne-Jensen om integrering, gjengmiljÞer, politiets autoritet, rapporteringskrav, bemanning, kritisk infrastruktur og den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.
Fenne-Jensen understreker at han uttaler seg pÄ egne vegne.
-
Donald Trump var for mange et nÞdvendig opprÞr mot en vestlig utvikling som hadde gÄtt for langt. Helge LurÄs var blant dem som stÞttet ham i 2016, 2020 og 2024.
Men i dag er han kritisk.
I denne monologen forklarer han hvorfor. Hva var det Trump faktisk representerte den gangen? Hvilke feil gjorde Vesten etter den kalde krigen som gjorde hans budskap relevant? Og hva er det som nÄ har endret seg?
LurĂ„s gĂ„r gjennom utviklingen fra 2016 til i dag â inkludert Ukraina-krigen, forholdet til Russland, og ikke minst hĂ„ndteringen av Iran-konflikten. LurĂ„s mener Trump i Ăžkende grad har vist inkonsekvens, svak strategisk forstĂ„else og en beslutningsstil som ikke er tilpasset den situasjonen USA nĂ„ stĂ„r i.
Dette er ikke et oppgjĂžr for oppgjĂžrets skyld. Det er et forsĂžk pĂ„ Ă„ vĂŠre konsekvent i analysen â ogsĂ„ nĂ„r den leder til ubehagelige konklusjoner.
à endre mening er ikke et nederlag. Det er en nÞdvendighet dersom virkeligheten endrer seg, mener LurÄs.
-
Trump varsler blokkade av Hormuzstredet. Hva betyr det â og hvem vil gi etter fĂžrst?
I denne videomonologen analyserer Helge LurĂ„s det siste utspillet fra Donald Trump om Ă„ blokkere all trafikk inn og ut av Hormuzstredet â et trekk som kan fĂ„ dramatiske konsekvenser for verdensĂžkonomien.
Dette er ikke bare geopolitikk. Det er et spÞrsmÄl om utholdenhet, Þkonomisk smerte og vilje til Ä eskalere.
LurÄs gÄr gjennom:
Hva en blokade faktisk vil bety for olje- og energimarkedeneHvorfor Iran neppe vil kapitulere, til tross for Þkende pressRisikoen for en langvarig «game of chicken» mellom USA og IranHvordan dette kan ramme Europa, Asia og global ÞkonomiHvor sannsynlig ytterligere militÊr eskalering erRundt 20 % av verdens energiflyt gÄr gjennom Hormuz. En stenging vil kunne utlÞse:
Kraftig Þkning i olje- og gasspriserRedusert Þkonomisk aktivitet globaltPress pÄ matproduksjon og forsyningskjederSamtidig er spÞrsmÄlet:
TÄler Vesten den Þkonomiske smerten bedre enn Iran tÄler presset? -
Hva skjedde egentlig i vĂ„penhvilen mellom Iran, USA og Israel â og hvem kom best ut av det?
I denne analysen gÄr Helge LurÄs gjennom den nye situasjonen etter vÄpenhvilen i konflikten med Iran. Mens bÄde USA og Iran hevder seier, peker utviklingen i én tydelig retning:
â Iran stĂ„r sterkere enn fĂžr krigen
â USA har fĂ„tt dĂ„rligere forhandlingskort
â Kontroll over Hormuzstredet har endret maktbalansenLurĂ„s forklarer hvorfor Trumps beslutning om Ă„ gĂ„ til forhandlinger trolig var det minst dĂ„rlige alternativet â og hvorfor en militĂŠr eskalering kunne blitt katastrofal for verdensĂžkonomien.
Samtidig analyseres hva dette betyr videre:
âą Kan USA akseptere et sterkere Iran?
âą Hva skjer med Israel hvis amerikansk stĂžtte svekkes?
âą Er vi vitne til et skifte mot en multipolar verdensorden?
âą Kan en Ă„pning av Iran fĂžre til regimeskifte eller moderering? -
Krigen i Iran gĂ„r inn i sin fjerde uke â og situasjonen er langt mer kompleks enn det som formidles i offisielle uttalelser.
I denne videomonologen analyserer Helge LurĂ„s de strategiske realitetene bak konflikten: Forhandlingene som nĂ„ pĂ„gĂ„r mellom USA og Iran, Trumps behov for Ă„ fremstĂ„ som seierherre â og hvorfor Iran likevel kan sitte med sterkere kort enn mange antar.
Et sentralt spĂžrsmĂ„l er kontrollen over Hormuzstredet â verdens viktigste energichokepunkt. Iran har i praksis begrenset trafikken, noe som pĂ„virker globale energimarkeder og setter USA under press. Samtidig reises tvil om hvorvidt Iran kan stole pĂ„ amerikanske forhandlinger, gitt tidligere erfaringer.
LurÄs drÞfter ogsÄ:
â USAs reelle militĂŠre kapasitet og begrensninger
â Israels rolle som uavhengig aktĂžr i konflikten
â Risikoen for eskalering og mulig amerikansk bakkeinvasjon
â Hvorfor markedene kan undervurdere hvor lenge krisen vil vareKonklusjonen er urovekkende: Konflikten kan bli langvarig, og konsekvensene for verdensĂžkonomien kan bli betydelige dersom Hormuzstredet forblir delvis stengt.
-
I denne samtalen er Ăyvind Eikrem, nestleder i Norgesdemokratene, gjest i grundig diskusjon om remigrasjon, innvandring og nasjonal suverenitet.
Eikrem forklarer hva Norgesdemokratene legger i begrepet remigrasjon, hvorfor partiet mener temaet er blitt unĂždvendig tabubelagt i Norge, og hvordan de ser for seg praktiske virkemidler som frivillig retur, Ăžkonomiske incentiver og â i siste instans â tvang. Samtalen berĂžrer ogsĂ„ spĂžrsmĂ„l om statsborgerskap, integrering, parallellsamfunn og hvem som bĂžr ha politisk myndighet i Norge.
LurÄs utfordrer Eikrem pÄ bÄde jus, moral og politisk realisme, og tar opp innvendinger mange vil kjenne seg igjen i: historiske assosiasjoner, risikoen for Þkt polarisering og hvorvidt retorikken faktisk bidrar til politisk gjennomslag.
Til slutt diskuteres hvorfor partier med lignende politikk lykkes i flere europeiske land, mens Norgesdemokratene sĂ„ langt har hatt begrenset oppslutning i Norge â og hvilken rolle medier, akademia og politisk kultur spiller i dette.
-
Omfattende protester ryster Iran. I denne podkastsamtalen forklarer eksiliraner Afshin Bagherpour hvorfor han mener situasjonen er fundamentalt annerledes enn tidligere opprĂžr.
IfÞlge Bagherpour er protestene ikke lenger drevet av Þkonomisk misnÞye, men av et tydelig krav om regimeskifte. Han peker pÄ Þkonomisk kollaps, ideologisk svekkelse i regimets maktapparat og det han beskriver som et historisk nytt fenomen: at folk i gatene samler seg om en konkret leder.
Samtalen berĂžrer ogsĂ„ opposisjonens splittelser, rollen til Reza Pahlavi, faren ved militĂŠr eskalering med Israel, USAs betydning â og hvorfor vestlige medier ifĂžlge Bagherpour gir et misvisende bilde av det som skjer i Iran.
-
Norge har ikke hatt et bĂŠrekraftig fĂždselstall siden 1970-tallet. Likevel er temaet nesten fravĂŠrende i den politiske debatten.
I denne podkastsamtalen mÞter Helge LurÄs FrPs stortingsrepresentant Stig Even LillestÞl til en grundig samtale om fÞdselstall, demografi og langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet.
LillestÞl forklarer hvorfor han mener lave fÞdselstall er en av Norges mest undervurderte utfordringer, hvilke konsekvenser utviklingen kan fÄ for velferdsstaten, og hvorfor dagens politikk i liten grad tar problemet pÄ alvor. Samtalen berÞrer ogsÄ spÞrsmÄl om kultur, familiepolitikk, insentiver, innvandring og hvorfor temaet er sÄ vanskelig Ä fÄ opp pÄ den politiske dagsordenen.
Er det mulig Ă„ snu utviklingen â eller handler det nĂ„ fĂžrst og fremst om Ă„ bremse et langsiktig forfall? Og hvorfor snakkes det sĂ„ mye om klima, men sĂ„ lite om befolkningens fremtid?
-
Russland truer med eskalering. Europa tviholder pĂ„ hĂ„pet om seier. Og Trump? Han snur ryggen til â eller vingler fra uke til uke.
Donald Trump holdt nylig en tale i FN og publiserte en melding pĂ„ Truth Social som har skapt stor debatt om hans linje i Ukraina-krigen. Mange tolket det som et linjeskifte, men Helge LurĂ„s peker pĂ„ at virkeligheten er mer komplisert â og langt mer alvorlig for Europa enn det fremstĂ„r i overskriftene.
I denne monologen analyserer LurÄs hva Trump faktisk sa, hvilke konsekvenser det kan fÄ for Ukraina, Russland og Europa, og hvorfor han nÄ mener Trump fremstÄr som utenrikspolitisk inkonsekvent og svekker Vestens posisjon.
Han advarer mot europeiske lederes manglende realitetsorientering, risikoen for eskalering, og hva Russlands strategi egentlig kan vĂŠre.
Se hele gjennomgangen og vurder selv: Har Trump gitt opp Ukraina, og hva betyr det for Europas sikkerhet?
-
Hva betyr det egentlig Ă„ vĂŠre veganer â og hvorfor mener Norsk Vegansamfunn at veganisme er et livssyn pĂ„ linje med religion og humanisme?
I denne episoden snakker Helge LurÄs med Jon Vegard VenÄs og Steffen Tretvoll Althand, som begge stÄr bak Norsk Vegansamfunn. De har nylig tapt en rettssak mot staten etter at sÞknaden deres om Ä bli registrert som livssynssamfunn ble avslÄtt. NÄ anker de til lagmannsretten.
Samtalen tar for seg:
â Hva veganisme faktisk er (hint: det handler ikke fĂžrst og fremst om mat)
â Hvorfor de mener kjĂžttproduksjon er moralsk uforsvarlig â ogsĂ„ i «snille» norske gĂ„rder
â Hvordan de mĂžter pĂ„ fordommer og systematisk forskjellsbehandling
â Hvorfor det kan vĂŠre vegansk Ă„ spise roadkill
â Hvordan det fĂžles Ă„ vĂŠre alene veganer rundt grillen
â Og hva de mener om naturlighetsargumentet, abort og dyrevelferdDette er en samtale som utfordrer vanetenkning og etablerte forestillinger â uansett om du spiser biff eller tofu til middag.
-
I denne podkasten mÞter Helge LurÄs partileder i Norgesdemokratene, Geir Ugland Jacobsen, til en dyptplÞyende samtale om et av Norges mest kontroversielle politiske prosjekt: remigrasjon.
Hva innebĂŠrer remigrasjon â og hvorfor mener Norgesdemokratene at det er uunngĂ„elig? Er "den store utskiftningen" en konspirasjonsteori â eller et demografisk regnestykke? Hvordan vil partiet identifisere og skille mellom ulovlige, ikke-integrerte og ikke-assimilerbare migranter? Hva skal til for Ă„ redde den norske velferdsstaten og landsbygda?Jacobsen deler ogsĂ„ detaljer om den kommende remigrasjonskonferansen i Oslo 15.â16. august, der partier og bevegelser fra hele Europa deltar. Han snakker Ă„pent om medias rolle, stigma, politisk ĂŠrlighet og hvorfor han mener norske politikere er illojale mot sitt eget folk.
-
Hva skjer nĂ„r man vender ryggen til systemet â og i stedet fĂžlger mennesker? I denne episoden av podkasten LurĂ„s mĂžter vi Oskar JĂžrgensen, sosialarbeider, aktivist og forfatter av boka En reise i omsorg og omtanke.
JĂžrgensen har gjennom hele sitt yrkesliv arbeidet med mennesker i utenforskap â ungdom i rus, barn med funksjonsnedsettelser, og utsatte grupper. Med en uro og rettferdighetssans arvet fra en hvalfangerfar, valgte han Ă„ gĂ„ egne veier, starte egne tiltak og bruke naturen, relasjonene og tilliten som sine viktigste verktĂžy.
Han forteller om hvordan han tok med ungdom pÄ fjellturer og overnattinger under Äpen himmel, hvordan nÊrhet til naturen brÞt gjennom rus og frustrasjon, og hvordan han gjennom praktisk omsorg utfordret bÄde hjelpeapparatet og det profesjonelle systemet.
Samtalen er bĂ„de en livsfortelling og en kritikk â av et samfunn der byrĂ„krati ofte overstyrer medmenneskelighet. Men fĂžrst og fremst er det en historie om mot, medfĂžlelse og troen pĂ„ at forandring er mulig â hvis man tĂžr Ă„ vĂŠre annerledes.
-
I denne samtalen med Helge LurÄs gir tidligere ambassadÞr Carl S. Wibye en skarp analyse av situasjonen i Iran og MidtÞsten. Hvor sannsynlig er et regimeskifte i Teheran? Hvilke strategiske vurderinger ligger bak Israels handlinger? Og hva kan skje hvis prestestyret faktisk faller?
Wibye mener Israel har valgt et gunstig tidspunkt for Ă„ svekke Irans atomprogram â men advarer mot Ă„ undervurdere regimets evne og vilje til brutal undertrykking. Han diskuterer Revolusjonsgardens makt, elitekorrupsjon, ateisme i turban og faren ved et atombevĂŠpnet Iran.
Samtalen dekker ogsÄ:
â Hvorfor Iran ikke nĂždvendigvis vil ende som Syria ved et regimeskifte
â Hvordan Golfstatene faktisk tjener pĂ„ status quo
â Irans rolle i Europa og islamismens fremtid
â Hvorfor han gir bare 20â30 % sjanse for at presteregimet faller - Se mer
