Episodes
-
Jeg har laget en episode om mine fĂžrste arbeidsforhold, om veien videre etter barnevernsinstitusjonen i Arendal.
Jeg gikk noen Är pÄ skole, ble lÊrling, og jobbet innen hotell- og servitÞrfaget, og i ferskvaredisk. Jeg opplevde mye i den tiden, ting som var tungt Ä bÊre for en sÄ ung person.
Erfaringene fra den perioden har satt spor, og mye av det jeg opplevde, bĂŠrer jeg fortsatt som en del av skammen min. Skammen over Ă„ vĂŠre menneske , og samtidig det som i dag har gjort meg til den jeg er.
NÄr jeg ser tilbake nÄ, har jeg reflektert over at mange av de uheldige episodene ogsÄ ble forsterket i nervesystemet mitt, fordi hjernen min rett og slett ikke var 100 % rusfri. Jeg var ikke regulert, og jeg tok valg pÄ enkelte arbeidsplasser som kanskje ikke var helt vanlige eller forstÄelige for andre. Men det var slik hjernen min fungerte da, overlevelsesstyrt, sliten og full av uro.
I dag forstÄr jeg mye mer. Og selv om det er vondt Ä se tilbake, sÄ prÞver jeg Ä mÞte den versjonen av meg med forstÄelse i stedet for skam, men, det er vanskelig, som kanskje mange vet, fordi dere selv kjenner pÄ det.
Fra servitÞrlÊring pÄ DrÄpen Solsiden i Trondheim (lagt ned), til Clarion Tyholmen Arendal, til SjÞloftet Arendal til Tavern Restaurant Sverresborg (lagt ned).
Jeg velger Ä snakke ut om skammen fordi den, hvis den fÄr bli uuttalt, setter seg som spenning i kroppen og blir en del av nervesystemet. For meg handler dette om Ä ta tilbake eierskapet til historien, Ä bruke erfaring som innsikt, ikke som identitet.
Vil du fĂžlge meg i hverdagen? Da finner du meg her:
Instagram: Ruspasient i endring
Eller andre some kanaler med samme navn đ
-
I denne episoden lĂžfter vi brukerstemmen til himmels!!! đ
Et av mine kall i livet er Ä lÞfte brukerstemmen, ikke som et ekko i bakgrunnen, men som en kraft for ekte endring. Jeg tror pÄ verdien av erfaringskompetanse, og pÄ hvor mye vi kan fÄ til nÄr vi setter sammen fagkunnskap og levd erfaring.
For vi trenger begge: fagpersonen som kan systemet, og erfaringskonsulenten som kjenner hvordan det fÞles. Sammen kan vi skape bedre team, som ser hele mennesket, og gir pasientene vÄre og pÄrÞrende, den hjelpen de virkelig trenger.
Med meg i denne episoden, har jeg Lasse og Tine, to tidligere pasienter/elever fra Tyrili, som etter lengre opphold som pasient, begynte pÄ veien som Erfaringskonsulent.
Den tilhĂžrigheten og mestringen, banet vei for videre skole, og i dag er de begge utdannet vernepleier, med egenerfaring.
Dette skriver de om seg selv:
Lasse N Aklidou. Vernepleier og kognitiv terapeut. Jobbet i rus og psykiatrifeltet i litt over 20 Är. Har flere Är bak seg som rusavhengig. Har vÊrt innlagt ved Tyrilistiftelsen pÄ 80- 90-tallet.
Tine sin beskrivelse av Lasse: Engasjert, omsorgsfull, kvikk i replikken og alltid en morsom kommentar pĂ„ lur. Akkurat blitt bestefar. Men i mine Ăžyne har han alltid vĂŠrt en. Han er tross alt 10 Ă„r eldre en meg đ
Tine Ledang, Vernepleier. Skal nÄ ta videreutdanning innen rus og psykiatri. Har ogsÄ vÊrt innlagt i Tyrilistiftelsen. Siste gang i 2009. Jobbet i rus og psykiatrifeltet siden 2013.
Vlogger aktivt pÄ egen snapkanal. Kaller snappingen for 40-Ärs krisen sin. Der deler hun mest hverdagslige ting, men av og til ogsÄ tema.
Lasse sin beskrivelse av Tine: Tine er brennende engasjert. Rolig og pliktoppfyllende. Hun evner stor ro i krevende situasjoner og er genuint opptatt av at andre skal ha det bra. Har stor kjĂŠrlighet for sin familie.
Hun er 10 Ă„r yngre enn meg, sĂ„ hun har en liten vei Ă„ gĂ„. Hun er en av mine, og av oss tre i denne familien er hun ikke stĂžrst, men mellomst. Dritten i midten đ
Merethe sin beskrivelse av disse to:
Lasse og Tine er to mennesker som man fort kan se og merke, har et utrolig sterkt og ekte vennskapsforhold. Begge to har en ro og noe ekte ved seg, som gjĂžr at man fĂžler seg trygg ganske fort. De er godt reflekterte mennesker, som virkelig holder fakkelen for oss Erfaringskonsulenter som kommer bak. Vi kan lĂŠre masse av disse to, og jeg er veldig glad jeg fant noen som Ăžnsker Ă„ lĂžfte brukerstemmen sammen med meg.
Lasse og Tine er vel ogsÄ merkevaren pÄ at man kan beholde bÄde humor og galgenhumor gjennom hverdagen, etter et levd liv, og man fÄr fylt opp latterkula ganske sÄ godt i nÊrheten av pompel og pilt!
Evig takknemlig for denne episoden med dere, gleder meg til fortsettelsen!
-
Missing episodes?
-
I denne episoden tar jeg opp et vanskelig, men utrolig viktig tema, arvesynden og familiehemmeligheter. Vi bÊrer alle med oss mer enn vi kanskje er klar over, mÞnstre, sÄr og usagte historier som har gÄtt i arv gjennom generasjoner. NÄr hemmeligheter fÄr leve i stillhet, former de ofte hvordan vi ser pÄ oss selv, hvordan vi handler, og hvordan vi bygger relasjoner.
Denne episoden er laget med tanke pÄ den forrige, der jeg snakket om hvordan det er Ä vokse opp som barn utsatt for psykisk vold, og hva det gjÞr med deg som menneske. Kanskje noen foreldre hÞrte den episoden og kjente at det ble vanskelig og sÄrt. Derfor Þnsket jeg Ä dedikere en egen episode til foreldre som bÊrer med seg mÞnstre, enten de er klar over det eller ikke, eller de vet men synes det er vanskelig Ä endre.
Det er viktig Ä si at dette ikke handler om Ä peke finger eller skape skyld, det handler om Ä forstÄ hvorfor livet noen ganger blir som det blir, og hvordan mÞnstre kan gÄ i arv uten at vi egentlig Þnsker det. FÞrst nÄr vi vÄger Ä snakke sant om dette, kan vi ogsÄ begynne Ä skape en ny vei.
Dette er en av de siste solo episodene jeg lager om psykisk vold pÄ en stund. Det gÄr en rÞd trÄd gjennom episode 30, 31 og 32, og for Ä fÄ helheten og en dypere forstÄelse, anbefaler jeg Ä hÞre bÄde denne og de andre episodene i rekken. Sammen gir de et tydelig bilde av hvordan mÞnstre og hemmeligheter veves inn i livene vÄre, og hvordan vi kan velge Ä bryte dem.
Om du vil lese mer om meg, finner du hjemmesiden min pÄ: meretherabben.com
Den er under redigering nÄ, i forhold til tjeneste jeg tilbyr, men du er velkommen inn.
Ănsker du kontakt med Erfaringsbasen, sĂ„ finner du oss pĂ„ Facebook, under: Erfaringsbasen
-
âDet du ikke snakker om, forsvinner ikke. Det setter seg i kroppen.â
I denne episoden snakker jeg om hvordan psykisk vold i barndom og oppvekst kan forme hele livslĂžpet. Psykisk vold etterlater seg usynlige arr â ikke bare i tankene, men i kroppen, nervesystemet og i mĂ„ten vi forholder oss til oss selv og andre.
Forskning pĂ„ traumer, blant annet av lege og forfatter Gabor MatĂ©, viser at uforlĂžste traumer ofte kommer til uttrykk som rusavhengighet, angst, depresjon eller kroniske smerter. Kroppen husker det hodet prĂžver Ă„ glemme. NĂ„r fĂžlelser og erfaringer ikke fĂ„r plass i ord, finner de andre veier ut â ofte i form av selvdestruktiv atferd.
Jeg deler ogsÄ min egen erfaring med hvordan psykisk vold og utrygghet i barndommen ble en dÞrÄpner til rus, og hvordan tausheten rundt smerten gjorde alt verre. For det vi ikke snakker om, det vi ikke setter lys pÄ, fortsetter Ä leve sitt eget liv i oss.
Denne episoden er bĂ„de personlig og universell: om hvordan barndommens usynlige sĂ„r kan bli til voksenlivets synlige kamper â men ogsĂ„ om hĂ„pet i Ă„ begynne Ă„ snakke, sĂžke hjelp, og bryte mĂžnstre. Heling starter med Ă„ tĂžrre Ă„ se sannheten i Ăžynene.
Har du blitt utsatt for psykisk vold?
BesĂžk:
meretherabben.com -
for gratis refleksjonsark og verktĂžy â„ïž
-
Lanserings episode! đžđž
Velkommen til episode 30! đ„ł
I denne episoden, sÄ intervjuer jeg lege Marte Roa Syvertsen, som har en doktorgrad i nevrologi.
Vi snakker om 5 forskjellige tema innenfor Nevrologi: psykisk vold, avhengighet, gener, ADHD og vaner.
Her er det bare Ä holde tunga rett i munnen, blir mye fagsprÄk, men ogsÄ en veldig kunnskapsrik episode, som de fleste burde fÄ med seg, som har interesse for rus og psykisk helse.
Enn at vi fokuserer sÄ lite pÄ hjernen, nÄr det kommer til rusbehandling, barnevernsinstitusjoner etc! Hadde vi hatt mer fokus pÄ dette, sÄ ville behandlingsforlÞp sett helt annerledes ut!
Jeg takker Marte for at hun ville dele alt dette pĂ„ denne podkasten đž
Marte kan dere finne pÄ Instagram: Marte Roa Syvertsen
Lansering đ
Dette var ikke planlagt, tro det eller ei! Men tenk sÄ godt dette passer sammen!
Jeg har lenge jobbet med en 30 dagers healing journey, for deg som har blitt utsatt for psykisk vold. Jeg har lagt mitt hjerte og min sjel i dette, og den er skrevet basert pÄ egne erfaringer.
Det at jeg skulle bli ferdig med dette prosjektet, samtidig som jeg intervjuet Marte, det var bare flaks, men ogsĂ„ veldig meant to be, tror ikke du ogsĂ„ det? đ
Episode 30, en «rund dag» episode, en episode med psykisk vold, samt et verktÞy til dere som har blitt utsatt for psykisk vold.
Episode 30 ble bare fantastisk! đ§ â€ïžâđ©čâšđ
Link til healing journey og mine fremtidige digitale verktĂžy, finner dere her:
Linktr.ee/meretherabben
#podkast #trondheim #norge #podkaster #ruspasient #rus #avhengighet #addict #hjernen #nervologi #gener #adhd #vaner #frontallappen #hjernehelse #phd #lege #ntnu
-
*** OBS: Betalingsbelagt episode!***
Velkommen til episode 29- mitt fĂžrste svangerskap og min tid i Ressursteam del 2.
Episoden inneholder: Barnevernssak, advokaten, BFT hjemmebesÞk, namsfogden pÄ dÞra, utkastelse, fÞdsel, intensiven, tvangsbesÞk, terror helsesÞster, blackout, med mer.
âââââ
Jeg har kommet frem til at jeg er nĂždt til Ă„ ta betalt for noen av podkast-episodene mine.
Jeg bruker store deler av tiden min pĂ„ Ă„ dele erfaringer og kunnskap â gjennom podkasten, digitale verktĂžy, innhold jeg lager for Erfaringsbasen, og i rollen min som erfaringskonsulent. Det meste av dette gjĂžr jeg helt gratis, fordi jeg brenner for det og at det forhĂ„pentligvis treffer mennesker som trenger det.
Men det er ikke lenger bĂŠrekraftig for meg og familien min. Dette arbeidet har blitt som en fulltidsjobb â og for at jeg skal kunne fortsette, mĂ„ jeg ogsĂ„ kunne ha en inntekt.
Jeg skulle virkelig Þnske jeg kunne produsere alt gratis for alltid, men jeg hÄper pÄ forstÄelse for at noen episoder nÄ legges bak en liten betalingsmur.
Episoden koster 79 kroner, og betalingsinformasjon finner du i lenken under her.
Jeg beklager ydmykt at det er slik, men takker oppriktig for stĂžtten og forstĂ„elsen đ
âž»
Neste episode, episode 30, vil vĂŠre gratis.
Det blir en markeringsepisode med fokus pĂ„ psykisk vold, og jeg intervjuer lege Marte Roa Sivertsen, som har doktorgrad i nevrologi. I den episoden lanseres ogsĂ„ mitt aller fĂžrste digitale verktĂžy for deg som har vĂŠrt utsatt for psykisk vold â€ïžâđ©č
Det blir en viktig og kunnskapsrik episode Ă„ fĂ„ med seg â og lanseringen markerer ogsĂ„ starten pĂ„ min vei videre som digital skaper.
Jeg gleder meg til Ă„ dele det med deg!
FĂžlg denne linken for Ă„ kjĂžpe episoden:
ttps://Linktr.ee/meretherabben
-
Episode 28 er nok en gang en solo episode med meg, og denne gangen forteller jeg om noe sÄrt og veldig vanskelig, vi skal gÄ tilbake til en svÊrt vanskelig periode i livet mitt, og jeg kjente gjennom episoden, at jeg ble satt tilbake og trigget.
NÄr man har opplevd systemet pÄ sitt verste som ungdom, sÄ gÄr varsellampen i hjernen av pÄ det sterkeste, nÄr man vet at man nok en gang skal under det samme systemet, altsÄ barnevernet, men at det denne gangen, beklagelig nok, var med mitt eget barn.
Hvorfor ble livet slik, at nÄr jeg, tidligere rusavhengig og LAR mamma, blir gravid, sÄ ringer ogsÄ de sterkeste varsellampene hos systemet. Hvorfor mÄ jeg belastes med fortiden, nÄr jeg skal bringe et barn inn i verden?
Her er det ogsÄ mange sterke meninger, rundt akkurat dette temaet, og hvordan slike som meg, med en graviditet, burde bli behandlet, og hvilke tiltak som bÞr settes inn.
Gjerne ta med dere, at gjennom hele mitt fÞrste svangerskap, sÄ var jeg re traumatisert, samt at jeg hadde forhÞyet kortisol og adrenalin, noe som gjorde at jeg ikke fikk til Ä ta imot all kommunikasjon fra de forskjellige tilbudene, samt prosessere ting, pÄ en riktig mÄte.
Men, dette burde systemet ha vÊrt klar over, og jobbet med meg, pÄ en annen mÄte.
Barnevernet satte dype, stygge spor i meg, da jeg var ungdom, noe som gjorde at jeg ikke hadde tillit til de, i mĂžte med mitt fĂžrste barn.
Noen kan se pÄ dette som et fint tilbud, men for meg et mareritt, og ansatte re traumatiserte meg mer, uten at de var klar over dette selv.
Min fĂžrste graviditet var ingen god opplevelse, jeg fĂžlte meg ikke trygg eller ivaretatt, jeg ble ikke mĂžtt der jeg trengte Ă„ bli mĂžtt.
-
I episode 27, har jeg for fÞrste gang ingen gjest. Jeg syntes det var pÄ tide med en ny episode ganske kjapt, da forrige episode kom ut i slutten av desember, veldig lenge siden! Grunnen til den lange pausen er jo mine 2 smÄ barn, som krever tid og kjÊrlighet, samt at minstemann ikke er i barnehagen fÞr i august. Temaet til denne episoden kom til meg, da jeg i skrivende stund, sitter og skal formulere et brev til en ansvarsgruppe, til en ungdom pÄ barnevernsinstitusjon. De Þnsker en Erfaringskonsulent sine tanker, rundt det at ungdommen skal skrives ut til sommeren, da hun fyller 18 Är. Jeg bruker sÄ klart mine egne erfaringer, nÄr jeg skriver denne mailen, og husker godt hva jeg tenkte og fÞlte, da jeg skulle skrives ut fra barnevernsinstitusjon, for mange Är tilbake. Dette er et scenario som er vanskelig Ä sette seg inn i, om man ikke har vÊrt der selv.Jeg forteller litt om mitt eget vendepunkt, hva jeg tror er grunnen til at jeg har vÊrt rusfri de siste Ärene, og hva som er best Ä gjÞre i starten av livet i recovery.
-
Episode 26 er en informasjons episode om det nye laverskeltilbudet som er blitt startet i Trondheim, derfor har jeg med meg 2 gjester denne gangen.
Gjestene er My, som dere mĂžtte i episode 24, og Janne, som da er leder for Erfaringsbasen.
BÄde My og Janne har offentlige kontoer, og den plattformen de er mest aktive pÄ er da Snapchat.
My sin snapchat konto: Myptranaas
Janne sin snapchat: Janne26
Erfaringsbasen har fÄtt sin egen Facebook side, som da er:
Erfaringsbasen.
Vi skal ogsÄ inn pÄ andre plattformer nÄr det nye Äret kommer, samt en hjemmeside.
-
Hei, kjĂŠre lytter.
Her kommer en liten julefortelling fra meg, hold ut med meg, da jeg aldri klarer Ä lese denne historien, uten Ä grÄte.
Jeg synes denne historien er sÄ trist, og for meg kan den minne om en tid, da jula var ekstrem tung og vanskelig. Jeg fÞler pÄ mange mÄter, at denne fortelling, representerer mye av det Ä vÊre langt nede pÄ rang stigen, i et samfunn med mye penger.
Denne historien fÄr fram hvordan det er Ä stÄ pÄ utsiden, Ä se inn, se inn til nye man kun kan drÞmme om, se inn til andre mennesker, som har det varmt og godt, og som spiser god mat i hyggelig selskap, mens man selv, stÄr der helt alene, i kulda, mens ensomheten trenger seg pÄ.
Og, kanskje derfor grÄter jeg ogsÄ sÄ mye, nÄr jeg leser denne historien, fordi den rÞre ved noe som en gang var sant, og som er en virkelighet for veldig mange mennesker, i dag.
God fÞrjul, du skal vite at jeg tenker pÄ deg, du der ute, som gÄr i kulda, med tynne og slite klÊr. Du der ute, som lengter etter en varm og trygg stue, hvor du kan fÞle pÄ omsorg, og mennesker som er gla i deg.
-
Episode 24 er My Pamela Tranaas sin hjerteskjĂŠrende historie.
Livet hennes fÄr en vond start nÄr hun gÄr pÄ barneskolen, med seksuelt overgrep fra en nabo, som ogsÄ var en bekjent av hennes mor, samt far til 2 av hennes venninner. Mor til My tar et valg og bestemmer at dette ikke skal prates om, noe som fÄr store konsekvenser for hennes psykiske helse videre i livet.
My tar oss gjennom Är med ensomhet, som fÞrer til et nettverk med mennesker som hun ikke burde hatt i livet sitt, da hun har 2 smÄ barn hjemme hos seg, som gÄr i barnehagen.
My fyller leiligheten med mennesker som har en rusproblematikk, men, hun ruset seg ikke selv, hun ville bare ha selskap.
Livet fortsetter med konsekvenser av hennes valg, og fĂžrer hun videre inn i livet med et eget rusproblem, og flere seksuelle overgrep.
En kveld stÄr My ved Nidelva i Trondheim, der tar hun farvel med sine barn, hvor hun kan se huset de bor i fra der hun stÄr, hun vet de har det bra, da mor til My har tatt over omsorgen, hun tar ogsÄ farvel med livet sitt.
-
Lisa kjemper desperat for å få hjelp til sønnens psykiatriske diagnoser, men, dessverre ruser han seg, eller, selvmedisinerer seg, som vi burde kalle det. Dette gjør at de møter stengte dører i hjelpeapparatet, og ingen ønsker å henvise han videre, fordi han faller mellom to stoler. Systemet har gitt han opp, mor vet ikke lengre hvor hun kan snu seg, slik at sønnen har en sjanse for å overleve de alvorlige rus episodene han utsetter seg selv for.
-
HĂ„kon var 14 Ă„r da han ble sprĂžytenarkoman og blandingsmisbruker. I dag er han 17 Ă„r, men sliter fortsatt med konsekvensene av at systemet har feilet han, samt at de fortsetter Ă„ gi feil behandling per dags dato.
HĂ„kon forteller sin rushistorie, samt barnevernshistorie, hvor vi fanger opp feilene som ansatte gjĂžr, hvor de legger mer til rette for at han klarte Ă„ ruse seg, enn at de jobbet for Ă„ holde han rusfri.
Store og alvorlige feil blir gjort i saken hans, og han poengterer at han hadde stort utbytte av et langtidsopphold pÄ en barnevernsinstitusjon, hvor mange av de som jobbet der, selv hadde bodd pÄ institusjonen tidligere. Vi er begge sterkt enige i at en behandling fungerer best med Erfaringskonsulenter pÄ laget.
Vi hÄper at hans historie gjÞr inntrykk pÄ de som jobber med ungdom med rusproblematikk, og at man kan prÞve Ä forstÄ hvor feilen ligger, og hvilke andre ressurser man kan trekke inn, for at ungdommen skal ha best sjanse for Ä komme seg ut av et liv i rus.
Mer om HĂ„kon kan dere lese her:
«Kristian» (15) har satt tre overdoser pÄ ett Är. Men i TrÞndelag finnes ikke hjelpen han trenger -
trdby.adressa.noNarkomane «Kristian» (15) vil ha hjelp i TrÞndelag - nÄ sendes han til behandling 50 mil unna - trdby.adressa.no
-
Episode 21 er Berit sin episode.
Berit er en sprudlende dame pÄ 47 Är fra Drammen, og mamma til Chris, hennes voksne sÞnn.
Berit er en utrolig dyktig kunstner, og jobber med Ä male bilder pÄ bestilling, samtidig som hun er pÄdriveren og stifteren for foreningen Fotspora.
Hun tar oss med til barndoms og ungdomsÄrene, hvor hun fÞlte seg ensom og forlatt. Berit vokste opp med en mor som var alkoholiker.
Berit ble seksuelt misbrukt som ung, og dette blir da en traume som hun tungt bĂŠrer med seg, mens hun vokser opp.
Vi fÄr ogsÄ hÞre om da hun reiste til Miami, ble sammen med en kjendis, og levde livet som en rik, vakker og ung kvinne.
Det var ikke fĂžr Berit ble godt voksen, at hun skjĂžnte at hun muligens hadde diagnosen ADHD.
Hun kjemper for Ä rette opp i livet sitt, men da hun kommer inn pÄ en behandlingsplass i Norge, blir hun bare mer frustrert enn frisk, hun skjÞnner ikke hvorfor ingen kan hjelpe henne med traumene hennes, hun fÞler at ingen forstÄr, og hun mÄ mÞter mye motgang og avvisning pÄ de spÞrsmÄlene hun stiller, angÄende hvordan systemet for rusavhengige er bygd opp.
Denne kampen blir grunnmuren for foreningen fotspora, som hun i dag jobber med Ä fÄ pÄ plass som et lavterskeltilbud.
Hennes stĂžrste Ăžnske er en utryksfestival, hvor man kan prate Ă„pent om traumer, og andre ting som er vond og vanskelig.
-
Yvonne pÄ 36 Är, og som har bosted i Larvik, deler i episode 20, sin rushistorie.
Yvonne sleit med Ă„ finne tilhĂžrighet i barndommen, og hun flyttet mye.
Alt startet fÞrst med en dyp depresjon i tidlig barneÄr, og videre til selvskading og selvmordstanker.
Allerede da hun var 12 Är, var kontrastene i livet store. Hun gikk fra Ä leke med barbie dukker pÄ dagtid, til Ä snike seg ut Ä drikke hjemmebrent pÄ kveldstid.
Da ungdomsÄrene kom, ble hun satt pÄ tvangsvedtak og sendt pÄ ungdomsinstitusjon.
"Institusjonen var kun en oppbevaringsplass for meg, og de andre som var der", forteller Yvonne.
Rus livet fortsatte og eskalerte fra drikking og hasj, til store doser med amfetamin.
Yvonne ble tidlig gravid, og sluttet med alt, bortsett fra hasjen. fordi hun hadde store problemer med Ä fÄ sove
pÄ kveldstid, spurte hun legen om hun kunne fÄ noen medisiner til sÞvn, slik at hun kunne slutte med Ä rÞyke hasj, mens hun gikk gravid, men legen svarte nei.
"Da blir det som det blir", hadde Yvonne svart legen, da hun sÄ pÄ dette som Ä ikke fÄ hjelp til noe som var veldig viktig for henne der og da.
2 dager senere blir Yvonne hentet av barnevernet og politiet, og nok en gang satt pÄ tvang.
Systemet hÄndterte svangerskapet hennes pÄ en forferdelig mÄte, som endte i en brutal abort, og som Yvonne sleit med i mange Är, i etterkant.
En ny traume hadde blitt til, et nytt sÄr mÄtte bearbeides, og dermed eskalerte rusavhengigheten enda mer.
Yvonne deler videre om dette sÄret som aldri helt vil gro, og hvordan livet ble videre, etter denne opplevelsen.
Hun deler ogsÄ om tankene rundt det Ä vÊre gravid den gangen, og ikke vÊre helt klar for Ä bli mamma, fordi hun var sÄ forelsket i rusen.
Videre deler vi om hvordan systemet er mot de som fÄr barn, og har sykdommen rusavhengighet, samt at vi prater om et veldig vondt tema, hvor en mor velger rus foran sitt barn.
-
«Det verste som har hendt meg, fÞrte til det beste som har skjedd meg. Selv om livet fortsatt er tÞft, sÄ fikk hendelsen meg i alle fall ut av rusen»Tung rus og kriminalitet preget livet til brumunddÞlen Odd AsbjÞrn Pedersen i mange Är. Men et brutalt knivangrep han sÄ vidt overlevde snudde om pÄ tilvÊrelsen hans.«De verste opplevelsene i livet kan brukes til noe positivt, hvis vi har de rette verktÞyene i den mentale verktÞykassen», sier Odd AsbjÞrn. Mange lurer pÄ hvordan jeg klarer Ä holde meg rusfri nÄr «livet skjer» og jeg tror svaret ligger i den mentale jobben jeg har gjort de siste 4 Ärene. Den er Êrlig, grundig og pÄgÄende. Det er ferskvare. Du mÄ jobbe med deg selv hver dag. Traumene og skadene etter knivangrepet mÄ han leve med. PTSD (posttraumatisk stresslidelse), nervesmerter, utmattelse og utlagt tarm gjÞr at livet aldri blir det samme. Angsten ble ikke bedre da politiet ved en feil slapp knivstikkeren ut av varetekt. Drevet av hat mot gjerningsmannen bestemte Odd AsbjÞrn seg for Ä lÊre Ä gÄ igjen, han skulle ta hevn.Etter hvert innsÄ han at hatet som drev ham kostet de nÊrmeste rundt ham mye. Odd AsbjÞrn bestemte seg for Ä roe ned situasjonen og Ä tilgi gjerningsmannen. Det ble et vendepunkt. Gradvis gikk det opp for Odd AsbjÞrn at han mÄtte tilgi for Ä fÄ det bra med seg selv igjen. Han har skrevet et brev til gjerningsmannen, som ble dÞmt til seks Ärs fengsel for drapsforsÞk. Han har ikke sendt det ennÄ.Gjennom podcasten ODD-POD, og for 12 000 fÞlgere pÄ TikTok, deler han usminket og Êrlig sine innerste tanker om knivstikkingen, kampen for Ä komme ut av rusen, kriminalitet og livet etter.Sammen med Kjell Torstein Hagen og flere samarbeidspartnere, er de i gang med Ä arrangere «Bli sett konferansen» pÄ Storefjell 30. oktober, og sammen Þnsker de Ä sette sÞkelys pÄ mobbing, utenforskap, skolefravÊr og rus. De har invitert flere politikere, og hÄper mange vil ta turen innom.
Du finner Odd AsbjĂžrn her: https://linktr.ee/oddpod1977Bli Sett-Norge: https://www.facebook.com/BSNorge
Rus&samfunnhttps://www.rus.no/aktuelt/det-verste-som-har-hendt-meg-forte-til-det-beste-som-har-skjedd-meg
-
I episode 18 av denne podkasten, prater jeg denne gangen med Kjell Torstein Hagen, som kommer fra det lille tettstedet Gol. Samfunnet i Gol dÞpte han til Klepto Kjell, pÄ grunn av hans ivrige stjeling, som startet ved barne- ungdomsskole Ärene. Livet hans har vÊrt mye frem og tilbake, mellom rus livet og A4 livet, da han ofte fikk overraskende store sjanser og muligheter fra forskjellige jobber og tiltak i kommunen. Dessverre ble han ofte trukket tilbake inn i kriminalitet pÄ grunn av amfetamin avhengigheten sin. Etter som Ärene gikk, klarte Kjell Ä stable seg pÄ bena, og han fikk nye sjanser i Gol kommune. Han ble tilbudt stilling som erfaringskonsulent, og har stiftet sin egen organisasjon som heter Bli sett. Kjell har funnet en mening med livet, ved Ä hjelpe andre ut av et liv i rus, og sier at han ikke lengre gjÞr rusen til et alternativ, nÄr det kommer til hans eget liv. Kjell har funnet ut at for Ä skape stÞrst endring og ha mest mulig pÄvirkningskraft, for rus og psykisk helse, har han i dag valgt Ä gÄ inn i politikken, og har stilt som ordfÞrerkandidat.
Bli sett holder ogsÄ en konferanse hvert Är, for de som har en interesse for rus og psykisk helse omrÄdet.
Link til Bli sett finner du her:
Bli sett konferansen (blisett-konferansen.no)
For Ăžvrig kontakt med Kjell Torstein, finner du hans Facebook side her:
(2) Facebook
-
I denne episoden av podkast Ruspasient, mĂžter jeg Ruth-Marie.
Ruth skrev denne introen om seg selv:
Jeg var 19 Är og hadde livet fremfor meg. Barnpsykologen jeg fikk etter min fÞrste innleggelse pÄ barne og ungdomspsykiatrisk kalte meg et lÞvetannbarn, og jeg ble lei meg fÞr hun fortalte hva et lÞvetannbarn var, fordi jeg trodde ikke hun ogsÄ sÄ pÄ meg som ugress. Jeg var den som som alle trodde at ikke kom til Ä begynne med rusmidler fordi jeg hadde jo "sett medaljens bakside". Jeg var jo sÄ reflektert og ressurssterk sa de. Det ingen visste var at pÄ min fÞrste innleggelse ble jeg introdusert for bÄde hasj og luftrenser. Og noen Är senere ble hasjen min faste fÞlgesvenn i 8 Är.
Rurth forteller videre hvordan det var Ä vokse opp med en far og sÞsken, som ruset seg pÄ alkohol og hardere stoffer. Hun ble ikke sett og hÞrt slik hun hadde Þnsket, verken av familie eller systemet.
Vi fÄr ogsÄ hÞre hvorfor Ruth-Marie har valgt Ä bytte fornavn 2 ganger, og hva som ligger bak.
-
I episode 16 av podkast Ruspasient, mĂžter jeg Daniel SĂžrensen, 26 Ă„r fra Asker kommune. Hans hobbyer er gaming, og han elsker alt som har med PC Ă„ gjĂžre, hans passion i livet er Ă„ kunne jobbe med IT.
Mer tekst kommer!
-
Bente Birkeland var en aktiv dame som hadde mange baller i luften, samt at hun jobbet som hotell direktÞr, da en vond rygg og en feiloperasjon skulle snu livet hennes totalt pÄ hodet!
Bente gjorde som legen sa, og stolte blindt pÄ at han visste hennes beste, men, da helsen ble betraktelig dÄrligere, og hun begynte Ä sovne pÄ jobb, og falle ut av diskusjoner fordi hun fÞlte seg trÞtt, skjÞnte hun at den medisinen som hun hadde fÄtt for ryggsmertene, altsÄ oxycontin, ikke hjalp henne til Ä bli bedre.
Men, det skulle dessverre ikke stoppe der, for legen stoppet heller ikke med Ä skrive ut helt absurde mengder med tabletter til henne. Det skulle gÄ sÄ langt, at Bente Þnsket Ä fÄ livet sitt tilbake, uten Ä vÊre tungt medikamentert hver eneste dag.
Bente opplevde og ikke bli trodd da hun ville avruses, for hvem vil vel egentlig tro pÄ at et menneske kan overleve 13.000 MG i dÞgnet, med morfin tabletter? Jeg personlig, trodde jeg hÞrte feil, eller at Bente hadde tatt feil, da jeg fikk hÞre det voldsomme tallet for fÞrste gang! Men nei, tallet stemmer, dessverre. SÄ derfor blir Bente betraktet som et medisinsk mysterium, fordi hun rett og slett overlevde daglige hestedoser med morfin og sobril.
Dette er Bente sin historie, og hun forteller den med stort engasjement, fordi Bente Þnsker Ä skape motivasjon for de som i dag sitter i en vanskelig livssituasjon, hun Þnsker Ä vise at man kan fÄ snudd om livet, uansett hvor mÞrkt det ser ut, og at man aldri mÄ gi opp!
- Show more
