Episodes

  • Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.


    Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.


    Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.


    Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?


    Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv.


    Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og viktig analogi. 


    Akkurat nå kan du lukke øynene og observere ditt eget sinn. Hva legger du merke til? Man kan faktisk observere sin egen psyke «in action».

    Men med en gang man begynner å vurdere eller dømme det man ser, har man falt fra superbruker til bruker-modus. Jeg tror mange som påstår å ha mye selvinnsikt eller bruke mye tid på å reflektere over seg selv, egentlig bare spinner rundt i ulike brukere fra et bruker-perspektiv, mens virkelig utvikling kan kun finne sted i superbruker-modus. Hvorvidt dette medfører noen grad av riktighet skal jeg utforske i dagens episode. Velkommen til SinnSyn og superbruker modus.


    Hvis du er mer interessert i denne måten å forstå menneske på, kan du høre en hel episode til om amme tematikk på mitt såkalte mentale treningsstudio. Her kan du skaffe deg et privat abonnement på patreon.com/sinnsyn, eller du kan tipse sjefen din om muligheten for et bedriftsabonnement. Uansett hvilken tilgang du eventuelt får, kan du bla deg frem til episode 77 som heter «Superbruker i eget mentalt operativsystem». Som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio får du masse ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, et nøye gjennomtenkt mentalt treningsprogram, innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Og som medlem vil du også støtte dette prosjektet som nettopp handler om å skape en viss interesse og nysgjerrighet på menneskers indre liv, da vi i neste omgang mener at et slikt fokus kan ha veldig positive konsekvenser for menneskers psykiske helse. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?


    I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en annen form for ro i møte med krevende livssituasjoner eller livsfaser. Dagens episode blir et kort innspill til denne tematikken, og spørsmålet er om det finnes en «psykologisk formel» som forhindrer stress. Jeg skjønner at man kan bedrive en slags forebygging av stress ved å unngå livsprosjekter eller oppgaver som kan medføre litt høy puls, men jeg er redd for at man kan gå glipp av ganske mye når vi baserer oss på unnvikelse som hovedstrategi.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appen

    https://www.sinnsyn.no/download/

    Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:

    https://www.patreon.com/sinnsyn

    Bedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:

    https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdf


    Dagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.

    Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:

    Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tematikk:

    – Hva angst og bekymring er, forskjellene

    – Hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen

    – Litt i forhold til korona og krisen, både nåtiden og «etter effekten» av krisen i forhold til angst og bekymring

    – Hvordan man kan hjelpe seg selv og andre som opplever angst og bekymring i større eller mindre grad

    Dette var interessante spørsmål, og jeg sa ja til en dialog over Microsoft Teams tirsdag 2. juni 2020. I dagens episode skal du få høre denne samtalen, men jeg vil innlede med noen faktaopplysninger om angst fra Norsk helseinformatikk.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.


    Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygri. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.


    I et slikt tilfelle er kritikeren blitt din verste fiende og en slags bremsekloss på alt fra livslyst, engasjement, vitalitet, glede og kreativitet.

    I dagens episode skal jeg undersøke forholdet mellom kreativitet og graden av selvkritikk.


    Er kreativitet en unik egenskap som noen mennesker har eller er født med? Mens andre mennesker er mindre kreative? Jeg mistenker at alle mennesker potensielt sett er ganske kreative, men at noen mennesker får utløp for sin kreativitet, mens andre holdes tilbake. Jeg mistenker rett og slett at det å være kreativ handler om å være fri. Det handler om å våge å dagdrømme, leke med tanker, følge sin nysgjerrighet, utforske det som føles vitalt og la seg oppsluke av det man driver med. Mange mennesker klarer ikke dette fordi de lever med en indre kritiker som sier at man må passe på, ikke være for ivrig, ikke være åpen (da man kan bli avvist og såret), alltid tenke på hva andre mener, gjøre sine plikter, ikke slurve, ikke tro man er noe, ikke tro at man kan få det til bra nok, ingenting er egentlig bra nok og så videre. Med andre ord tror jeg at kreative mennesker er det samme som mennesker med god psykisk helse. Og mennesker med god psykisk helse, er mennesker som har et godt forhold til sine indre stemmer og sin indre kritiker.

    Velkommen til en ny episode av SinnSyn!

    Mer om selvkritikk og kreativitet

    Kreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Pessimisten dreper den drift som oppildner menneskene til å kjempe mot fattigdom, uvitenhet og forbrytelser, og tørker ut alle verdens kilder til glede - Helen Keller


    Misnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøye gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter. I forrige episode annonserte jeg kynisme som tema. Det kommer, muligens på den vanlige podcasten, mens i denne episoden skal jeg dykke ned i en følelse som hører til i samme nabolag, nemlig misnøyen, som også er i slekt med pessimisme. Noen mennesker går rundt og tror at noen vil drite dem ute, bokstavelig talt, nesten hele tiden, og en slik forventning bader livet i pessimisme og negativitet.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I dagens episode skal jeg innlede med kognitiv psykologi. Jeg har lest noen selvhjelpsbøker, som ikke rangerer blant de beste jeg har lest, men jeg bruker dem som springbrett for å se litt på hvordan den kognitive psykologien betrakter menneskesinnet. Kognitiv psykologi handler om å identifisere måten man tenker på, holdningen man har og perspektivene man inntar i ulike situasjoner. Det sies at nærmere 50.000 tanker løper gjennom hodet på en dag, og vi er ikke i stand til å høre etter på alt de sier. Likevel påvirker de både våre følelser og handlinger, og dermed er det lurt å legge litt mer merke til tankegods som ikke tjener oss på noen god måte. Når vi identifiserer hva og hvordan vi tenker, kan vi agere som påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet. Er det hensiktsmessig å tenke på denne måten? Er tankene en god refleksjon av tingenes tilstand? Er det andre måter å tenke på som er mer tilpasset de faktiske forholdene? Og med denne typen spørsmål borrer man inn i destruktivt tankegods og avslører tankefeil, negative livsmønstre, og psykisk materiale forkludret av lav selvfølelse og annet mentalt støy.

    Men… Hvor kommer tankene fra? Siden det går 50.000 tanker gjennom hodet i løpet av en dag, er det åpenbart at dette er tanker som oppstår i hodet, men hvorfor akkurat disse tankene? Det som viser seg i vår bevissthet av tanker som igjen styrer måten vi handler og føler på, er trolig driftet av elementer som ligger utenfor vår bevissthet, altså i det ubevisste. Hvis vi virkelig vil til bunns i destruktive tanker, kan det hende vi må undersøke de bakenforliggende forholdene, altså drivkreftene i vårt ubevisste sjelsliv. Det blir også andre del av dagens episode: Hvordan få tilgang til det ubevisste?


    Her vender jeg meg til Freud som skrev sitt monumentale verk om drømmetydning i 1900. Freud er kanskje mest kjent for uttalelsen om at kongeveien til det ubevisste er via drømmen og drømmetydning.


    I dagens episode skal vi altså fra det bevisste til det ubevisste via drømmene. Vi skal se på hvordan vi kan forstå og dra veksel på de krypterte meldingene som viser seg på natta når vi drømmer. Velkommen til nok en reise i menneskets sjelsliv her på SinnSyn.


    Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio».


    På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Det er ikke bare ettertenksomme og rasjonelle vurderinger som styrer vår atferd, snarere tvert imot. Mesteparten av det vi foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Vi kan oppleve at vil gjør veloverveide beslutninger, men alt det vi tenker, føler og foretar oss er alltid influert av årsaker vi ikke er fullstendig klar over. I tillegg er vi sosiale vesner som er koblet til andre mennesker. Når vi tar avgjørelser, og tenker at vi agerer så selvstendig som mulig, vil alltid konteksten, kulturen og ande mennesker ha en synlig eller usynlig finger med i spillet. Som forberedelse til dagens episode har jeg nok en gang lest en populærpsykologisk bok. Jeg opplever at det kan være spennende å ta utgangspunkt i litt mer pop-psykologi for deretter å koble de litt spissede poengene til den mer akademiske og kliniske psykologien. Denne gangen har jeg lest boken «The social animal» av Times-spaltist David Brooks. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.


    Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hør eller se hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio» på https://www.patreon.com/sinnsyn . 


    På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. 


    I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall ikke like eller «elske» seg selv over hodet, er også en uhyre vanskelig posisjon. Dermed er det nok best å elske seg selv sånne pass.


    Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 - Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap. 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Hjernen fabrikkerer sine egne opplevelser på bakgrunn av alt vi tidligere har erfart og forstått i møte med foreldre, kultur, religion etc. Dermed er vi alltid farget, men ikke alltid på en god måte. 


    Don Miguel Ruiz har skrevet en selvhjelpsbok basert på ideene til Toltekerne. Det var en gammel indiansk stamme som levde i Mexico mellom 10. og 12. århundre e. Kr. Don Miguel var opprinnelig lege og kirurg, men fikk en type spirituell åpenbaring som henledet han tilbake til sine forfedre og visdommen fra Toltekerne. Don Miguel ender opp som en slags sjaman, og jeg har forsøkt å reflektere litt over den visdommen han ønsker å formidle fra sine forfedre. Han sier at det finnes fire leveregler som kan setter deg fri fra «kulturens» psykologiske lenker. Er det noe i dette, eller er det spirituelt vrøvl fra nok en new age guru? Jeg vet ikke, men mye av det han sier ligner mer mainstream psykologi, men han formulerer seg litt annerledes, hvorpå ideene hans kanskje kan gi oss noen nye verktøy i den psykologiske verktøykassa. Vi får se.

    Hør mer om tema

    Vil du høre mer om disse levereglene, kan du dykke ned i dagens episode eller melde deg inn i mitt mentale treningsstudio og søke opp episode #84 - Fire leveregler.


    Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio.


    Hvis det nå var dette med aksept og hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du altså høre en timeslang episode om dette på mitt mentale treningsstudio: Den aktuelle episoden heter: #84 - Fire leveregler. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.


    På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.

     

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I dag skal jeg snakke om angst i ulike fasonger. Noen lever med internaliserte standarder som er ubalanserte og urealistiske. Vi lever med noen krav, påbud og formaninger som gjør livet anstrengende og slitsomt. Hvis vi ikke lever opp til standard, trues vår selvfølelse, og psyken reagerer med en form for angst i møte med trusler om tap av selvverd og selvfølelse. Det er mange måter å forstå angst på, og i denne episoden skal jeg innom flere.


    Jeg har også laget en egen episode om angst på min patreon-konto. Som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videoforedrag, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i angstens mørke dyp, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #70 - Ulike forståelser av ANGST. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen?


    Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.


    Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. 


    Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:


    https://www.sinnsyn.no/download/


    Eller via SinnSyns Patreon:


    https://www.patreon.com/sinnsyn 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Med en kode på 4 bokstaver fra Mayers-Briggs personlighetstest, kan du virkelig forstå mer av drivkreftene i den mentale motoren du har under pannebrasken. 


    Mayers-Briggs personlighets indikator kan gi deg verdifull innsikt i hvordan du forholder deg til verden på linje med og til forskjell fra andre. Det er utrolig interessant! Med en kode på fire bokstaver fra Mayers-Briggs kan man dykke ned i personligheten sin og avdekke seg selv på helt nye måter.


    Har du noen gang hørt noen beskrive seg selv som en INTJ eller en ESTP og lurt på hva disse kryptiske bokstavkodene kan bety? Det disse personene referer til, er personlighetstypen deres basert på Myers-Briggs Type Indicator (MBTI). De er fire bokstaver som refererer til egenskaper de typisk bruker når de forholder seg til verden, tar avgjørelser eller lærer nye ting. Vi kan se at det står eksempelvis V6 3,8l på en bil, og dersom du ikke er mekaniker, er det ikke sikkert at denne koden sier deg så mye. Men for en bilmekaniker sier dette mye om motoren som skjuler seg under panseret på en bil. Tilsvarende kan bokstavkodene fra Mayers-Briggs fortelle veldig mye om drivkreftene i et menneske. Mayers Briggs kan kaste lys over mange aspekter ved livet. Det viser seg at ulike mennesker forholder seg til relasjoner, problemer, følelser, utfordringer, læring og relasjoner på ganske ulike måter, og at de ulike strategiene i møte med livet kan være kilde til både konflikt og misforståelser. Hvis vi forstår menneskers favoritt strategier, og hvordan disse ligner eller skiller seg fra våre egne, kan man oppnå en bedre forståelse for hverandre, noe som sekundært kan avstedkomme mer toleranse og bedre relasjoner. I dagens episode skal jeg altså fokusere på Mayers-Briggs personlighetstest. Hva sier den? Hvordan kan den brukes? Jeg har laget en episode om denne tematikken tidligere her på SinnSyn, og den finner du i Episode 111 - Personlighetstest: Mayers-Briggs Type indikator. Jeg har også laget en egen episode om dette på min patreon-konto. Som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videoforedrag, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i Mayers Briggs personlighets-typologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #71 - Personlighetsprofiler. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til et dypdykk i menneskets personlighet via Mayers-Briggs.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.

    Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygir. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.


    Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. 


    Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:


    https://www.sinnsyn.no/download/


    Eller via SinnSyns Patreon:


    https://www.patreon.com/sinnsyn 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Angst og tristhet er ubehagelige følelser, men også verbale kategorier som vi kan evaluere som gode, dårlige, fæle og uutholdelige. Problemet er at vi kan oppfatte slike evalueringer som absolutte egenskaper ved opplevelser og oss selv, ikke som evalueringer. De fungerer bokstavelig; vi reagerer på dem som om de er absolutte egenskaper som er uavhengige av vår evaluering. Med andre ord tror vi på våre tanker og følelser, noe store deler av psykologien advarer oss imot. Jeg påstår at alt du tenker og føler er delvis feil, og i denne episoden skal jeg utforske dette ytterligere med hjelp av konsepter fra ACT (Acceptance and commitment therapy). Jeg skal snakke om problemene som oppstår når vi fusjoner med tanker, altså vikler oss inn i våre egne tanker på en måte som gjør at de fremstår som sannheter, og ikke som evalueringer. Når vi fusjoner med vårt indre liv, glemmer vi at verden ikke er noe vi oppdager, men at våre egne verdensbilder er noe som også konstrueres av hjernen. Vi lager forståelser og inntar bestemte perspektiver, og i denne prosessen legger hjernen til og trekker i fra aspekter, hvorpå vi ikke opplever verden slik den egentlig er, men slik den konstrueres av oss. På samme måte konstruerer vi vår egen selvforståelse, og når vi innser dette, at konseptene vi har om oss selv og vår egen verdi er konstruksjoner, har vi vunnet en verdifull mulighet for mer kreativitet, mental fleksibilitet og psykisk frihet. Med ande ord har vi defusjonert med tanker og følelser, noe som er helt avgjørende for god psykisk helse i følge ACT.


    Vi du høre mer om hvordan hjernen din konstruerer tanker, følelser og opplevelser, og hvordan disse påvirker deg, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 69 som heter "Når vi fusjonerer med tanken". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. I tillegg finner du altså meg som meditasjonsveileder på Patreon; Så hvis du er blant de som virkelig vil trene mentale muskler med verktøyene vi kjenner fra mindfullness tradisjonen, så kan et abonnement på min Patreon-side være noe for deg. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.


    Mennesker drikker, skader seg, skifter partnere, jobber overtid eller kjefter på folk de er glad i når underliggende konflikter ikke blir løst med refleksjon og ettertanke. Utagering er et psykisk forsvar hvor mennesker handler impulsivt uten omtanke for konsekvensene for å "flykte unna" følelsesmessig ubehag der og da, men denne strategien har store omkostninger.


    Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. 


    Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:


    https://www.sinnsyn.no/download/


    Eller via SinnSyns Patreon:


    https://www.patreon.com/sinnsyn 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Noen ganger lever vi etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne episoden skal jeg kort se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en nedslående, skremmende, trist, pessimistisk, urealistisk, fatalistisk, selvkritisk måte, og ikke minst hva vi eventuelt kan gjøre for å unngå at livet forpestes av vårt eget mentale operativsystem. Her er det mye å si, og jeg har sagt mye om det tidligere her på podcasten, så i dag skal jeg kun nevne et kort og viktig poeng: Den viktigste veien ut av destruktive tanker og følelser er aksept. Mange av de store visdomstradisjonene påpeker at aksept er nøkkelen til et mer harmonisk liv, men jeg tror mange av oss misforstår hva det vil si å akseptere.


    Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio. På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.


    Hvis det nå var dette med aksept og hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du høre mer om dette i episoden som heter #84 - Fire leveregler. Og den finner du altså på mitt mentale treningsstudio. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Støtt podcasten og få med deg masse ekstramateriale på https://www.patreon.com/sinnsyn


    Perfeksjonisme kan påvirke mange områder av en persons liv, og disse områdene blir ofte referert til som domener. Noen ganger påvirker perfeksjonisme bare ett domene, mens andre ganger påvirker det flere domener. Her vil jeg nevne noen av de vanligste domenene hvor perfeksjonismen kan få et destruktiv fotfeste.


    På arbeidsplassen eller på skolen:

    Folk som er perfeksjonister på skolen eller på jobben kan bruke lengre tid enn andre på å fullføre en oppgave. De kan også unngå å starte en oppgave de ikke føler seg trygge på. Dette skyldes ofte et ønske om å fullføre oppgaven perfekt. Prokrastinering er dermed nærliggende for perfeksjonister. Frykten og de vanskelige følelsene forbundet med å ikke prestere perfekt, gjør at ethvert prosjekt blir skjebnesvangert, og derfor noe man gjerne utsetter for å unngå den smerten ved et resultat som ikke lever opp til standard.


    Intime forhold eller vennskap:

    Perfeksjonisme kan få folk til å sette sine urealistiske standarder på sine kjære, noe som gir ekstra stress og press inn i forholdet.


    Fysisk aktivitet:

    Sport og friidrett oppmuntrer eller forverrer ofte perfeksjonisme. I individuelle idretter, som gymnastikk eller løping, kan perfeksjonisme være spesielt utbredt, siden utøveren ofte konkurrerer mot seg selv.


    Miljø eller omgivelser:

    Dette kan inkludere behovet for at ens hus eller hage skal være ulastelig til enhver tid. Det kan føre til at en person bruker store mengder tid og energi på å holde sine umiddelbare omgivelser ryddige eller i tråd med deres estetiske standarder.


    Hygiene og helse:

    Ironisk nok kan denne typen perfeksjonisme forårsake helseproblemer. Denne typen perfeksjonisme kan også føre til spiseforstyrrelser som orthorexia nervosa, der individer føler seg tvunget til å holde seg til et strengt kostholdsregime, trene uforholdsmessig mye eller bedrive andre helsefremmende aktiviteter i en så ekstrem grad at det går ut over evnen til å slappe av, nyte livet og ha det bra.


    Hvordan man snakker eller skriver:

    Når en person er perfeksjonistisk når det gjelder hvordan de snakker eller skriver, kan kvaliteten på språkbruken eller skriften reduseres. Det kan føre til at de snakker svært lite eller unngår å skrive i frykt for å gjøre en feil.


    Fysisk utseende:

    Denne typen perfeksjonisme kan føre til at noen bekymrer seg overdrevent om deres personlige stell eller stil. De kan bruke timer på å velge hva de skal ha på seg eller hvordan de skal style håret. Perfeksjonisme rundt fysisk utseende kan også føre til spiseforstyrrelser eller treningsavhengighet.

    Perfeksjonisme er også en mentalitet som er forbundet med enormt mange av de mest kjente psykiske plagene. Dette er med andre ord en slags innstilling til seg selv og livet som virkelig forpester livskvalitet, vekst og utvikling.

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer? Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse? Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter. 

    Denne episoden følger også i forlengelse av øvelse 2 fra SinnSyns mentale helsestudio.


    Der var utfordringen å finne aktiviteter og "livsspill" som gir livet dybde og mening. Denne episoden representerer et av mine egne "livsspill" som i stor grad har utfordret og stimulert meg på en meningsfull måte. 


    Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. 


    Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:


    https://www.sinnsyn.no/download/


    Eller via SinnSyns Patreon:


    https://www.patreon.com/sinnsyn 

    Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.