Episodes

  • I tidligere tider var status og velstand noe som gikk i arv. Var du fattig bonde, ble du værende i den kategorien, og dersom du ble født inn i en adelig familie, var du som regel økonomisk sikret for resten av livet. Det var lite sosial mobilitet, og forskjellen på rik og fattig var enorm. Men man trodde gjerne at dette var Guds vilje, og at man som fattig ble prøvet av Gud og ville få sin belønning i himmelen. Samtidig hadde de fattige Jesus på sitt lag, siden han åpenbart ikke var rik og velstående. Derfor var det en viss aksept for denne forskjellen på folk.


    På midten av 1800-tallet begynte man å se overgangen til det som kalles meritokrati, noe som skiftet ut de gamle fortellingen med nye og mer angst-induserende forståelses-rammer. Suksess og rikdom var noe du tilegnet deg gjennom hardt arbeid, intelligens og karakterstyrke, og ikke noe du bare arvet. Så hvis du var fattig, var du ikke bare uheldig og prøvet i kraft av Guds uransakelige vilje, du fortjente faktisk den lave statusen som følge av latskap og idioti.

    Meritokrati har selvfølgelig sine fordeler: Det tillater folk å foreta klassereiser, og man er mindre bundet av hudfarge, familieforhold, kjønn og alder. Men dessverre har det også gjort det å være fattig skamfullt.


    I tillegg er selvfølelsen vår i høy grad styrt av andres blikk på oss. Hvis noen ikke ler av en vits du forteller, kan det lett få deg til å føle deg dum. Det skal ikke mye til før vi føler oss sårbare og usikre på oss selv. Derfor er det ganske naturlig at vi er engstelige med tanke på vår plass i det sosiale hierarkiet. I vår verden vil status bestemme hvor mye respekt og kjærlighet vi høster fra andre, selv om vi snakker flott og høyt om respekt for alle og likestilling, noe som sekundært påvirker hvorvidt vi kan «elske oss selv» med overbevisning. Det er skadelig å føler seg skyldig for sin egen ulykke, og faktum er at ingen egentlig er det.

    Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave, minstepensjonist, enslig forsørger, konkursrammet, offer for familievold eller havne i rehabilitering etter uheldige livsvalg. At du er «din egen lykkes smed» er en nyliberalistisk vrangforestilling som trykker de uheldige lenger ned i gjørma.

    Med andre ord er økonomisk trygghet en slags forutsetning for god psykisk helse. Jeg tror man kan drive terapi i hundrevis av timer uten helsegevinst dersom personen hele tiden lever med marginale ressurser, høy gjeld og få muligheter til å takle de sosioøkonomiske aspektene ved livet. I et slik perspektiv kan jeg forestille med at fast borgerlønn kunne vært et vanvittig løft i den psykiske helsen til de som lever i vanskelige økonomiske situasjoner.


    Du kan høre hele foredraget fra denne episoden ved et abonnement på "SinnSyn Premium". Som abonnent får du tilgang til eksklusive premium episoder av SinnSyn, og ditt abonnement vil støtte dette prosjektet slik at vi kan holde hjulene i gang her på Podcasten. Det er selfølgelig også mulig å støtte prosjektet med et medlemskap på mitt "mentale treningsstudio". Dert får du også ekstra episoder, samt en masse mer ekstramateriale fra denne podcasten.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Få tilgang på ekstramateriale fra SinnSyn ved abonnement på mitt Mentale treningsstudio, eller få tilgang til premiumepisoder som abonnent på SinnSyn-Premium.


    Her kommer en litt voldsom episode hvor jeg tilbake i november 2021 raljerte med brask og bram mot forretningsmodellen som ligger til grunn for inntjeningen hos mange av de mest sentrale aktørene innenfor sosiale medier. Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.


    I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken og deretter skal du få høre min samtale med journalist Marie Kalvehagen i Agderposten rundt samme tematikk. 


    Kronikforfatterne:

    Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i Agder

    Sondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehus

    Eva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i Agder

    Øystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Universitetet i Agder


    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Dette er andre del av arrangementet på Cinemateket i Kristiansand i oktober 2021. Jeg snakker med filosof Ralph Henk Vaags om hvorvidt vi kan stole på våre tanker og følelser. Som kjent tenker jeg at alt vi tenker og føler aldri blir en direkte refleksjon av tingenes egentlig tilstand, og dette er ikke spesielt kontroversielt, men jeg spisser det litt ved å påstå at alt du tenker og føler er feil. Hvis alt jeg tenker og føler er feil, og jeg har tenkt og sagt denne setningen, må jo den også per definisjon være feil, og da er vi ute på den filosofiske glattisen. Er det likevel noe vi kan ta med oss fra denne innstillingen til menneskets psykologiske liv? Det håper jeg, og nå ønsker jeg deg velkommen til andre del av arrangementet. Vi har hatt en liten pause, publikum har skrevet ned sine spørsmål på et ark, og jeg prøver å svare så godt jeg kan i dialog med filosof Ralph Henk Vaags.


    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Jeg gjester filosofikafeen i kristiansand for å snakke om mitt favoritt-tema, nemlig et kritisk blikk på hvordan hjernen skrur sammen våre opplevelser av oss selv og livet. Målet mitt er å få publikum (og deg som hører denne episoden) til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Mennesker opplever ikke verden slik den egentlig er, men slik den fremstår for oss. Alt vi opplever filtreres via våre nevroser, og derfor må du ikke stole på verken tanker eller følelser. Det er altså mitt beste råd. Her får du bli med til Cinemateket i Kristiansand. Det 27. oktober 2021 og klokken er 19.30. Salen tar i overkant av 200 mennesker, og den er fullpakket. Innledningsvis sier filosof Ralph Henk Vaags noen ord om det å tenke kritisk, og deretter setter jeg i gang med en tematikk jeg har snakket mye om før. I neste episode her på SinnSyn kan du høre andre del av denne kvelden. Da svarer jeg på spørsmål fra salen i dialog med Ralph Henk Vaags. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje.


    I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker sin fiendtlighet på passivt-aggressive måter, som en mer eller mindre bevisst strategi for å skade eller forvirre den andre. De fleste mennesker må på et eller annet tidspunkt takle passiv aggresjon fra andre i sitt personlige og profesjonelle liv: Vi har en studiekamerat som stadig trenerer en oppgave, kanskje fordi han eller hun ikke fikk gjennom alle sine forslag, eller en kjæreste som stadig sier at det «ikke er så farlig med meg», og nettopp den beskjeden fyller deg med dårlig samvittighet.

    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Gode vennskap reduserer sjansen for hjerteinfarkt, for tidlig død, diabetes, livsstilssykdommer og og psykiske plager. Det er farligere å være ensom enn å røyke. Det er også farligere å ha svake sosiale bånd enn det er å være dedikert alkoholiker eller aldri trene. Svake vennskap er dessuten dobbelt så farlig som fedme og overvekt. Med andre ord kjenner man ikke til en viktigere predikator for god psykisk og fysisk helse enn solide relasjoner. Dette er oppsiktsvekkende! Mange mennesker bruker timesvis på helsestudio eller forplikter seg til avansere dietter for å bedre sin helse, mens det som virkelig gir en skikkelig helsegevinst, er gode venner. Av den grunn er det mer rasjonelt å pleie sine relasjoner enn å bruke timesvis på joggetur, men du kan selvfølgelig jogge med venner og slå to fluer i en smekk.

    Avslutning

    Hvis du er mer interessert i vennskapets psykologi, og denne «formelen» for et godt vennskap, har jeg laget to hele episoder om denne tematikken på min patreon-side. I episode #35 om «Vennskapets Psykologi» snakker jeg om at venner er uhyre viktig, men også komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tålmodighet, raushet, forståelse, motstand, mot, åpenhet, sårbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men også blant våre mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bærebjelker i livet. Å være en god venn gir oss betydning, tilhørighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes overskudd og situasjon. Det kan være givende å være en støttespiller for et annet menneske, og det kan være livsviktig å føle seg ivaretatt når man selv står på kanten av stupet. Relasjoner hvor man bare gir, uten å kreve noe tilbake, kan imidlertid skape en form for ubalanse hvor mer destruktive følelser langsomt tærer på vennskapet. Det finnes også vennskap som vi på sett og vis har sklidd inn i, og deretter blitt værende uten overveldende gode grunner. Vil du høre mer om dette, kan du altså få tilgang umiddelbart gjennom et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn.

    Hvis du nå er like overbevist som meg om at vennskap er veldig avgjørende for vår livskvalitet, kan det også være lurt å finne en måte å sjøsette denne innsikten på i egne relasjoner. I den anledning har jeg laget en egen øvelse på dette mentale- treningsstudioet som heter «Øvelse 25 - Verktøy for vennskap».


    Har du den typen vennskap som gir deg bedre immunforsvar, mindre sjanse for hjerteinfarkt, bedre psykisk helse og et lykkelig liv? Eller har du den typen vennskap som av en eller annen grunn ikke gir deg noen av disse helsefordelene. I denne øvelsen får du hjelp til å finne ut av dette, samt tips og triks for å implementere vennskaps-formelen i eget liv.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Dagens episode er inspirert av boken til Brené Brown som heter «Daring greately». Det skal handle om sårbarhet og mot.

    Om det er en forelder som kjefter på deg for en tabbe, eller en sjef som korrigerer deg på jobb, eller noen som ler av deg på feil tidspunkt, så kjenner vi ofte på følelsen av skam. Skam synes å være en iboende del av det å være menneske. Og det er virkelig en følelse som hindrer mange menneskers livskvalitet, ambisjoner og talenter på en dramatisk måte. Skam kan være veldig skadelig, og det er en følelse som gjør at vi ikke klarer å fullbyrde vårt egentlige potensial.

    Vil du lære mer om sårbarhet?

    Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring skam og sårbarhet.


    For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvis vi klare det, betyr det at vi våger å være sårbare fordi vår egenverdi ikke baserer seg på hvorvidt vi gjør en feil eller blir avvist. Selv om vi går på en smell, blir glemt eller driter oss ut, tåler vi slike situasjoner fordi livets oppturer og nedturer ikke er direkte koblet til vår selvfølelse. Ved å omfavne vår egen sårbarhet, våge å være til stede, engasjere oss, prøve og feile, si vår mening og uttrykke våre følelser, kan vi etablere et dypere og mer solid forhold til andre mennesker. Dersom vi våger å være mer oppriktige og åpne i møte med andre, vil det få positive konsekvenser for folkene vi omgir oss med. Det gjelder på jobb og hjemme. Hvorfor er det slik? Vil du høre mer om dette, kan du gå til episode #55 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Sårbarhet er modig», og den inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her.


    I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Jeg er på besøk hos en podcastkollega, venn og organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. Vi snakker om emosjonell intelligens, og spørsmålet om dette begrepet egentlig er et «psykologisk luftslott» solgt inn med braks og bram for 25 år siden av Daniel Goleman. Er det så viktig med følelser?


    Tor Åge nevner en artikkel av Ole Jacob Madsen som stiller seg litt kritisk til psykologer som pusher emosjonell intelligens på folk, og artikkelen tar utgangspunkt i den norske dramaserien Rådebank. Det handler om rånere fra Bø i Telemark, og dette er en gjeng med ungdommer som har et nært bånd, med sliter med å uttrykke følelser. Blant annet har hovedpersonen det svært vanskelig, han er ute med gjengen, men går inn på do for å gråte etter brudd med kjæreste. Da han kommer ut litt senere, er han rød i øynene. Istedenfor å innrømme at han har det vanskelig, sier han at han har fått sæd i øyet (derav tittelen).


    Det er altid hyggelig å møte Tor Åge. Han er psykolog og spesialist på arbeid- og organisasjonspsykologi. Han er opptatt av ledelse og lederutvikling, og han holder en rekke kurs og utdannelser. I tillegg driver han lederpodden som er Norges største podcast om ledelse. Takk for invitasjonen Tor Åge! Og velkommen til en ny episode av SinnSyn.


    Avslutning

    Gradvis har det gått opp for meg at sårbarhet over hodet ikke er en svakhet, men representerer motet som skal til for å føle og uttrykke seg. Uten aksept for egen sårbarhet, må vi bruke store mengder av vår mentale energi på å fremstå på en annen måte enn slik vi egentlig er. Det er roten til dårlig psykisk helse, dårlig relasjoner og en slags fremmedhet ovenfor seg selv og andre.


    Vil du høre mer sårbarhetens psykologi, og viktigheten av å uttrykke følelser, har jeg laget en episode til om denne tematikken i episode #55 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Sårbarhet er modig».


    Å våge sårbarhet er altså ikke nødvendigvis en svakhet, slik det oppleves for rånere i Bø i Telemark, men en forutsetning for nære relasjoner, integritet, autensitet og god selvfølelse.


    Dersom du velger å følge denne linken i shownotes til min patreon-konto, har du også mye annet i vente. På min Patreon-side finner du over hundre andre poster fra denne podcasten. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.


    Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.


    En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.


    Selvfølelse er en tematikk jeg har jobbet mye med og skrevet mye om. I dagens episode skal vi tilbake til teama, og jeg vil fokuserer på Nathaniel Brandens 6 grunnpilarer i god selvfølelse.


    Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement på via patreon.com/sinnSyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Det hender vi avskriver oss ansvaret for ting vi ikke liker ved oss selv, og noen ganger legger vi det over i andre. En 180 graders virkelighetsforvrengning. 


    Alle har opplevd å legge seg i en kald seng, og kjenne at dyna begynner å varme. Men hvilken misforståelse er ikke det? Det er jo vi som varmer dyna. Eksemplet illustrerer projeksjonsmekanismen. En projeksjon er en 180 graders virkelighetsforvrengning. Så hvorfor holder vi på med dette? Hvorfor tillegger vi omgivelsene reaksjoner og væremåter som egentlig tilhører oss selv? Altså en feiloppfatning mellom hva som skjer her hos meg og der hos deg, for gjennom projisering blir vi gjerne fordomsfulle og generaliserende. Idet vi legger våre forestillinger over på andre, er vi bare opptatt av den andre og i liten grad oppmerksomme på oss selv.

    Ved projisering plasserer vi hos andre det vi har vanskelig for å akseptere hos oss selv. Vi fraskriver oss eierforhold til egne uakseptable tanker, følelser, motiver og egenskaper, samtidig som vi tillegger andre personer eierskap til det vi avviser hos oss selv. Vi lager sannheter om andre og vi tror på dem! Jan Atle Andresen skriver i boken sin Folkeskikk og uskikk på jobben at vi slipper å mislike hos oss selv det vi kan forakte hos andre. 


    Forsvarsmekanisme

    Nettopp fordi projeksjoner er et uttrykk for sider ved oss selv som vi har vanskelig for å akseptere, er det åpenbart at projeksjoner kan dreie seg mer eller mindre om negative attributter. Projeksjoner kan for eksempel handle om at vi oppfatter andre som ukritiske, feige, aggressive, slitne, sure, dominerende, grådige, selvopptatte og så videre. Er du oppmerksom på dette, da kan du raskere også bli oppmerksom på om du blir utsatt for projisering. Da har du muligheten til å sende projeksjonen tilbake.


    Denne episoden skal altså handle om projisering. Hvis du vil ha enda mer materiale om dette tema, har jeg laget en ekstra, times-lang, episode om fenomenet på patreon.com/sinnsyn. Det er episode 53 på patreon, og den heter rett og slett «Projisering». Det er greit å ha noen å skylde på, da det letter litt på samvittigheten et lite øyeblikk, men på lenger sikt kan det skade relasjonene vår ganske ettertrykkelig. Velkommen til en ansvarsfraskrivende og skyldfordelende episode av SinnSyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Et liv uten grenser er veien til utbrenthet, stress og vanskelige relasjoner. Mange tror selvoppofrelse er en dyd, men stort sett skaper det kaos og lidelse. 


    Hvordan er en dag uten grenser? Det fleste av oss har erfaring med dette, men det er ikke sikkert vi er oppmerksomme på at mye av hverdagens utfordringer og ubehag i møte med andre handler om vår evne til å sette grenser.


    La oss si at du setter vekkerklokka på halv syv, slik at du rekker å servere barna frokost og lage matpakker. Du er litt stressa fordi du har en viktig presentasjon på jobb denne formiddagen, og du er ikke godt nok forberedt. Men selv om du egentlig trenger litt tid til jobb, ber du ikke din kone om å hjelpe til med frokosten. Når du kommer på jobb, er ikke møterommet satt opp med PC og projektor. Dette er egentlig ikke din jobb, men du må gjøre det for å gjennomføre presentasjonen. Rett før du endelig er klar til å starte, kommer sjefen innom og ber deg arrangere årets julebord. Han skulle gjerne gjort det selv, men han er for travel. Du sier at det er helt i orden. Du begynner å bli ganske svett, og det er lenge før lunsj.


    Hvis du kjenner deg igjen i dette, vet du også hvor utmattende en dag uten grenser er. Kanskje vet du også hvordan et liv uten grenser er. Å sette grenser er noe man gjør av egenomsorg, men også noe man gjør av respekt for andre.


    I dagens episode skal jeg altså snakke om grensesetting. Jeg skal forsøke å belyse grensenes psykologi fra ulike vinkler. Dette er et tema jeg også har gått i dybde på i episode 51 «Hvor går grensa?» og «Øvelse 24 - Å sette grenser for seg selv» på min patreon-side. Dersom du vil vite mer om grenser og grensesetting etter dagens episode, kan du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale helsestudio og fordype deg i materien, og mye annet i samme sjanger. Ved å støtte meg på patreon, får du tilgang til masse ekstra-episoder og ekstramateriale fra denne podcasten, og du gir meg muligheten til å fortsette dette prosjektet og lage stadig nye episoder her på SinnSyn. Takk til dere som allerede støtter meg på patreon, og hjertelig velkommen til nye patreon-supportere.


    I dag skal jeg altså snakke om grenser. Jeg vil påstå at det å la seg utnytte av andre, fordi man i liten grad våger å sette ned foten, er å begå en urett mot seg selv, men også mot den andre. Du tillater at den andre er en dårlig versjon av seg selv. Nå skal jeg dykke ned i grensesettingens psykologi og se på hvordan fokus på grenser er noe av det viktigste vi kan gjøre for oss selv, andre og våre relasjoner. Velkommen til en grensesettende episode av SinnSyn. 


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Mentale mønstre som forstyrrer livskvalitet kan avsløres ved hjelp av innsikt, og deretter plasseres på «mentalt museum».


    Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». 


    Hver gang vi oppdager sider ved oss selv som er mindre hensiktsmessige, kan vi endre dem. Men uten denne oppdagelsen, vil de fortsette å styre oss. I dagens episode snakker jeg mye om selvhevdelse, selvinnsikt og muligheten for å plassere utdaterte versjoner av deg selv på et «mentalt museum». Når jeg snakker om hvordan jeg var før, beskriver jeg en variant av meg selv som tilhører fortiden. Det er en tidligere modell av meg selv, akkurat som jeg har gamle og utgåtte modeller av iPhone i skuffen.

    Patreon

    I denne episoden nevner jeg så vidt at jeg mener at en del av våre menneskelig tilbøyeligheter sliter med et litt ufortjent dårlig rykte. Vil du vite mer om hvordan jeg forsøker å gi følelser som skyld, sinne, egoisme, narsissisme og angst et litt mer nyansert omdømme, slik at vi i større grad kan våge å omfavne litt flere av våre mindre attraktive sider, så kan du gå til min patreon-side og oppsøke øvelse 18 til øvelse 23. I hver av disse mentale øvelsene dykker jeg ned i de såkalte dårlige sidene hos mennesket, og jeg påstår at også dårlige sider kan være bra. Jeg baserer meg der på en bok som heter «The upside of your dark side» og poenget er å tenke litt nytt, annerledes og omvendt om menneskelige trekk vi normalt sett misliker, fordømmer, unngår, undertrykker eller nekter å innrømme. Hvis vi kan klare å akseptere disse sidene ved oss selv, se at de også har en del fordeler, så kan vi bli et helere menneske, og det er nettopp det disse mentale øvelsene handler om. Håper å se deg på patreon.com/sinnsyn, og det er som kjent flere gode grunner til å bli abonnent eller patreon-supporter av denne podcasten:

    Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent på SinnSyn kan du selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Hvordan man vurderer sin egen verdi som menneske, handler om hvordan man lærte å kjenne seg selv i møte med andre. Selvfølelsen kan bli en selvoppfyllende profeti.


    Med god selvfølelse blir vi ivrige og engasjerte i møte med nye muligheter, mens med dårlig selvfølelse blir vi engstelige og usikker i slike situasjoner. Det spiller en stor rolle for hvordan vi takler livets utfordringer.


    Dere som hører mye på SinnSyn er kjent med denne typen tematikk, men det er også en type problemstilling som jeg alltid vil vende tilbake til. Jeg synes det er uhyre viktig å tenke på fra tid til annen, og derfor skal du nå få være med inn i en samle hvor jeg assosierer fritt rundt selvfølelsens psykologi.

    Det siste du hørte her var kun et kort utdrag fra en lengre episode om selvfølelse på patreon.com/sinnsyn. Det var hentet fra episode 54 som rett og slet bare heter «Selvfølelse». Vil du høre hele episoden, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn, og her inne finner du ikke bare en episode av SinnSyn om selvfølelse, men også mye, mye mer!


    Som kjent for faste lyttere, har jeg skrevet en bok om selvfølelse. Den heter «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes». Det er en bok hvor jeg forsøker å samle ulike teorier om selvfølelse kombinert med over 20 øvelser myntet på forbedring av selvfølelse. Hvis du etter dagens episode ønsker å gå mer i dybden på selvfølelse, og lurer på hvordan man kan styrke sin selvfølelse, kan du anskaffe deg boken til best pris med gratis frakt på min bokhandel på webpsykologen.no. Hvis du liker lydbøker, kan du høre meg lese boken, kapittel for kapittel, på min patreon-side. Ved å tegne et abonnement på patreon.com/sinnsyn blir du blant de lytteren som støtter dette prosjektet, og som takk for støtten, som altså sørger for at denne podcasten er i livet, får du tilgang til «Selvfølelsens psykologi» som lydbok og masse annet ekstramateriale fra denne podcasten. Du finner flere hundre poster med ekstra episoder av SinnSyn og masse videoforedrag i tillegg til lydboka. Du vil også finne oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi», som handler om selvbildet. Boka heter «Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er fullt og helt». Denne boka blir også lest inn som lydbok av meg. Tanken er at disse bøkene, som til sammen inneholder over 50 mentale øvelser, fungeres som treningsmanualen på mitt mentale treningsstudio. Patreon er altså en side med masse mer SinnSyn, lydbøker og øvelser som skal hjelpe deg å implementere det du forstår om deg selv og livet i selve livet. Det er greit å forstå mer av psykologi og hva som foregår i vårt indre liv - det jeg kaller SinnSyn - men denne innsikten har ikke så mye verdi hvis ikke vi klarer å bruke den i livet. Evnen til å sjøsette teori og innsikt i levd liv er altså hovedmålsettingen på mitt mentale treningsstudio, som du altså kan tegne et abonnement via Patreon.


    Som avslutning på dagens episode, skal du få et lite utdrag fra boken som handler om selvbilde, altså oppfølgeren til «Selvfølelsens Psykologi» som du også kan få tilgang til via et abonnement på patreon.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner.


    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så har jeg laget en egen øvelse rundt våre mentale snarveier på mitt Mentale helsestudio. Det er en episode som heter Øvelse 28 - Unngå tankefeil, og her går jeg mer inn i tematikken samt utfordrer deg i en konkret øvelse for å kartlegge deg selv i lyset av de vanligste tankefellene. På abonnent på min Patreon-konto, kan du altså finne en rekke episoder med mentale øvelser som er myntet på å styrke våre mentale muskler. Øvelse 28 blir publisert i begynnelsen av august 2022, men det er bare en av mange mentale øvelser.


    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn (Når denne episoden slippes, er det 60 ekstra episoder av SinnSyn), du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet - Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • I episode 47 på min patreon-side snakket jeg mye om mannens helse. Menn ligger dårlig an hva angår både fysisk og psykisk helse. Menn dør hyppigere av omtrent alle sykdommer som finnes sammenlignet med kvinner. Hva er det med menn som gjør at de har en kortere levealder og dør oftere i ung alder? Blant annet klatrer de opp i stiger og faller ned oftere enn kvinner, men det er langt i fra hele forklaringen. Jeg skal tilbake til mannens helse i denne episoden av SinnSyn.


    Jeg vil begynne episoden med tre gode råd fra mannsforsker og psykolog Svend Aage Madsen. Hvis du har unge gutter i huset, er det noen symptomer du bør se etter, og noen ting du bør gjøre dersom disse symptomene dukker opp.


    Isolering på rommet, unnvikende oppførsel og overfladiske svar - Dette er hverdagslige fenomener for mange foreldre som har en tenåringsgutt. Og selv om guttene dine gir uttrykk for noe annet enn behovet for hjelp - så er det langt fra tilfelle. Men i følge Svend Aage Madsen har denne oppførselen en naturlig forklaring.


    - Gutter har vanskelig for å uttrykke sine følelser fordi de, i motsetning til jentene, ikke er oppdratt til å snakke om det.

    Så det er ukjent terreng for unge tenåringsgutter å be om hjelp når livet er utfordrende. Men det betyr ikke at han ikke trenger deg.


    - Tenårene er en tid fylt med utfordringer og problemer. Og på den ene siden ønsker sønnen din å løsrive seg fra din trygge favn, samtidig som han har et voksende behov for å bli sett og lyttet til - spesielt av deg.


    Takk for at du hører å SinnSyn. Vil du høre mer om mannens psykiske status i dagens samfunn, har jeg laget en episode til om denne tematikken. Menn dør hyppigere enn kvinner av de fleste sykdommer. Mange menn lever alene, uten familie - med massive helseplager. Hvorfor er det sånn? Vil du høre mer om dette, tar jeg tematikken videre i episode #47 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Mannefall». Dersom du velger å følge denne linken i shownotes til min patreon-konto, har du også mye annet i vente. På min Patreon-side finner du over hundre andre poster fra denne podcasten. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Mindfulness har sitt opphav i den buddhistiske tradisjonen, og preger østlig filosofi og psykologi. I vesten fokuseres det på de allmenngyldige prinsippene i mindfulness og praksisen fristilles dermed fra sin opprinnelige religiøse kontekst. Mindfulness - meditasjon kan praktiseres av alle, uansett tro.


    Den vanligste norske oversettelsen av mindfulness er oppmerksomt nærvær. Andre oversettelser er tilstedeværelse, oppmerksomhetstrening, våkenhet og bevisst oppmerksomhet.


    Det finnes ulike definisjoner av mindfulness. En mye brukt definisjon stammer fra Jon Kabat-Zinn: «Mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and non-judgmentally».


    En annen måte å forstå mindfulness på er gjennom å beskrive de to komponentene i mindfulness (Bishop):

    Selvregulering av oppmerksomheten slik at den ledes tilbake til øyeblikket og til vår umiddelbare erfaring fra øyeblikk til øyeblikkÅ forholde seg til det som erfares i øyeblikket med vennlighet, nysgjerrighet, åpenhet, tålmodighet, tillit og aksept.

    Jeg skal tilbake til meditasjon i dagens episode, og da jeg laget denne episoden, september 2021, begynte jeg på nytt å interessere meg ganske mye for meditasjon. Jeg opplevde at livet var litt mer hektisk og halsbrekkende, selv om jeg egentlig ikke hadde mer å gjøre. Det var en slags vibrasjon av uro i meg, og jeg visste at det kunne relateres til en lengre periode uten at jeg egentlig har praktisert meditasjon. Derfor ble denne episoden springbrettet til et fornyet fokus på meditasjon og meditasjons-praksis. Jeg begynte å meditere, og jeg begynte å utforske ulike meditasjoner med litt ulikt fokus. Det ble til en spennende og vitaliserende prosjekt for min del, og hvis du vil være med å meditere sammen med meg, eller la det guide av meg som meditasjonsveileder, så har jeg nå inkludert meditasjonsøvelser som en del av mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn. På min Patreon-side kan du nå få tilgang på masse ekstramateriale fra denne podcasten, og som en ekstra boks kan du starte din egen meditasjonspraksis sammen med meg. Fremover vil jeg slippe nye meditasjoner flere ganger i måneden, og hvis du velger å følge dette programmet, så kan jeg garantere deg at det kommer til å gjøre noe med deg, ditt liv, ditt fokus og dine relasjoner.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Å sette grenser innebærer å ivareta egne behov, ikke påta seg mer enn man kan klarer, være tydelig på hva man trenger og forventer og sørge for at ingen invaderer oss.


    Vi vet at det er viktig å sette grenser i relasjoner, men vet vi hvorfor? På overflaten kan det virke som om grensesetting handler om å bygge vegger mellom oss og andre for å holde dem på god avstand. Men grenser trenger ikke å lage en kløft mellom mennesker, snarere tvert imot. I vårt daglige liv er det faktisk slik at grenser gjør oss i stand til å nærme oss andre, nettopp fordi grensene hjelper oss å føle oss trygge slik at vi i større grad våger å åpne oss opp og uttrykke våre mer sårbare sider.


    Sannsynligvis er det alt for mange som misforstår eller undervurderer behovet for grenser i relasjoner. Og hva er konsekvensen av det? De blir frustrerte og bitre, de syter og klager på ting som kunne løst seg selv i en mer åpen dialog og de blir utnytta.


    Mer på Patreon!

    Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring grensesetting.


    Mange av problemene våre, som stress, konflikter i parforholdet og overbelastning på jobb koker ofte ned til grensesetting, og nettopp det har jeg reflekterer videre over i episode #51 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Hvor går grensa?» og inneholder hele foredraget du kun fikk en smakebit av her. Dessuten har jeg laget en episode som heter «Øvelse 24 - Å sette grenser for seg selv». Den episoden handler om hvordan vi kan sette teorien om sunne grenser inn i eget liv. En ting er å forstå at grenser er viktig, som et sundt psykologisk immunforsvar, men en annen ting er å faktisk ta denne innsikten i bruk. Det er altså tema for «Øvelse 24» på min Patreon-Side.


    I tillegg finner over hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Her er det over 50 ekstra-episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp (50, 80 eller 130 nok) per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Når man begynner å måle puls, skritt og bruker pulsklokker forsvinner gradvis den interne motivasjonen og man blir mer selvopptatt. Vi måler mer enn noen sinne, også i arbeidslivet. Hvilke konsekvenser har dette?


    27. april 2022 var jeg på hotellet ved dyreparken for å holde et innlegg på årets legekonferanse. Jeg skulle egentlig snakke om byråkrati i helsevesenet, og hvordan det i verste fall gjør skade på klinisk praksis, men jeg valgte å vinkle dette på en litt annen måte. Jeg mener at vi lever i en verden som skal måle, telle, veie og dokumentere alt, og vi later som om det vi kan gi et bestemt tall er sant og virkelig. Jeg tror vi er i ferd med å telle oss inn i et slags psykisk uføre, og det var der jeg begynte mitt foredrag for en sal full av fastleger. 


    Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent på SinnSyn kan du selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling.


    I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko noe som kalles negative grunnleggende leveregler. Dette er et tema jeg har snakket om på SinnSyn mange ganger, men også ett av de temaene jeg alltid kommer tilbake til. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget ”selvbilde” eller forstyrrelser i måten vi relaterer oss til andre på. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. Gjennom andres øyne lærer vi oss selv å kjenne, og viktige omsorgspersoners tilbakemeldinger gjennom oppveksten kan bli toneangivende for vår egen selvoppfattelse senere i livet. Det er som om våre tidligste relasjoner legger seg som en slags mal på hvordan vi relaterer oss til andre senere i livet, og våre holdninger, selvfølelse og livsperspektiver er selvfølgelig også sterkt influert av andre mennesker, og spesielt betydningsfulle omsorgspersoner. Dersom vi gjennom oppveksten blir mye kritisert, oversett, overbeskyttet, mishandlet, mobbet eller lignende, er det sannsynlig at slike erfaringer kan påvirke måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Det kan kanskje forstås som et slags ”virus på psyken”, og det er gjerne slike negative grunnleggende leveregler (virus) som hindrer eller ødelegger positiv vekst og utvikling. Selvutvikling handler ofte om å skape endringer i disse mønstrene vi har med oss fra tidligere erfaringer, og det er denne typen forandring som kan være både spennende, vanskelig og ikke minst smertefull.

    Negative leveregler er noe som kan etablere seg som et bakteppe for vår livsførsel. Det kan styre oss inn i situasjoner, tankerekker og følelser som hindrer vekst og utvikling. Det viser seg at mye av det vi foretar oss er initiert av ubevisste prosesser. Bargh og Chartrand (1999) har en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på området og konkluderer med at 95 prosent av handlinger besluttes ubevisst. De negative levereglene holder delvis til i det ubevisste, og derfra kan de ha en mektig innflytelse på vårt liv.


    Negative leveregler kalles også for skjema. Det er et begrep som er hentet fra kognitiv psykologi, og det beskriver dypt innprentede oppfatninger vi har om oss selv og omverdenen. Disse oppfatningene har vi samlet opp fra barndommen, og langsomt blir de en del av oss. De farger våre livsperspektiver uten at vi er klar over det. Når disse skjemaene er forkludret av negativitet på grunn av kritikk, kjeft eller andre smertefulle hendelser fra fortiden, risikerer vi å leve med skjemaer som styrer oss i uheldige retninger. Å ta avstand fra de selvoppfattelsene som er innbakt i skjemaene vil være det samme som å fjerne sikkerheten omkring hvem vi er og hvordan verden ser ut. Derfor tviholder vi på våre skjemaer, selv om de skader oss. Disse mer eller mindre ureflekterte eller ubevisste oppfattelsene, som orienterer oss rundt i livet, gir oss en følelse av forutsigbarhet. De er komfortable, kjente, kjære og de fungerer på automatikk. Selv om de rakker ned på oss eller ansporer oss til frykt og farger våre verdensbilder med mistenksomhet of skepsis, føler vi oss hjemme i våre skjemaer. Derfor mener mange at slike skjemaer er veldig vanskelig å endre.

    Vi går på autopilot

    Vi går altså på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. På den måten vet vi hvem vi er og vi vet hva vi kan forvente og det føles på sett og vis trygt. Forandring krever at vi går bort i fra de gjenkjennelige mønstrene og skaper nye. Selv om forandring er til det positive, vil det som regel skape usikkerhet. Derfor krever endring at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Vi er dømt til å gjenta fortidens tabber og arven fra foreldre og besteforeldre hvis ikke vi gjør en overlagt og varig innsats for å endre på det. Vi må være mer bevisst til stede i eget liv, undersøke våre reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser, og dernest tilstrebe og møte vanskelige situasjoner på nye måter. Denne prosessen vil ofte øke vår tilbøyelighet til angst og ubehag, og derfor er det mange som trekker seg når det virkelig gjelder. Virkelig forandring kan gjøre vondt, og mange vil oppleve at de blir ”sykere” av endringsprosessen, men det er i de periodene man må holde ut og ikke slippe sitt langsiktige mål av syne. Nesten alle overganger i livet er forbundet med økt angst, og av den grunn er det mange som motarbeider endring. Grunnleggende sett ønsker de realisering, forandring og vekst, men de smertefulle omkostningene vil man helst unngå. Dette er tema i dagens episode. Jeg vil snakke om negative leveregler, skjematerapi og ikke minst hvordan vi kan endre oss.


    Men som sagt, endring krever at vi forlater våre mer vante selv-oppfattelser, og det kan være anstrengende og smertefullt. Selv om vi har direkte feilaktige forestillinger om oss selv og verden rundt oss, finner mange trygghet i slike forestillinger, og derfor er det vanskelig å endre.


    Velkommen til en endringsfokusert episode av SinnSyn!


    Patreon

    Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Vil du vite mer om de negative levereglene, så har jeg også en episode om dette i episode "#46 - Endring" på patreon. Som abonnent på SinnSyn kan du selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

  • Jeg har snakket med min venn og podcast-kollega, Tor Åge Eikerapen, om det som falt oss inn. Vi diskuterte Ukraina, Will Smith, aggresjon og mye mer. Tor Åge er arbeids- og organisasjonspsykolog og han driver Lederpodden. I tillegg driver han kurs, workshops og et såkalt ledernettverk hvor ledere utvikler i takt med oppdatert psykologisk kunnskap. Jeg har kjent Tor Åge i noen år, og vi treffes fra tid til annen med en mikrofon i rommet. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.


    Hvis du finner verdi her på SinnSyn, ønsker mental trening, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    Hvis du er privatperson, kan du altså tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, men nå har jeg også etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon.


    Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.