Episodes

  • Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.

    I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling.


    Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre.

    Former for gruppeterapi

    Det finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel.


    Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst.


    Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager.


    Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.


    Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.

    Gruppeterapi jobber i det mellommenneskelige

    I samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.


    Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.


    Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.

    Gruppeterapiens historie

    Bruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.


    Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode


    #119 - Gruppeterapi del 1

    #120 - Gruppeterapi del 2

    #16 - Livet i gruppeterapi


    Jeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:

    Gruppeterapi

    Nå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.

    Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden.

    Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden!


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Hvis ikke du vet hvordan du havnet i depresjon, er det vanskelig å finne veien ut. Som regel er en depresjon forårsaket av tusenvis av små unnvikelser, snarveier og tilfeldigheter. 


    Depresjon er en tematikk jeg har snakket om før, men det er også en ganske omfattende tematikk. De aller fleste har opplevd vanskelige perioder med nedstemthet, lite energi og mangel på initiativ, håpløshet og borderline suicidalitet eller en dyp følelse av meningsløshet. Dette tilhører vår art. For at depresjon skal klassifdisre som en psykisk lidelse, må den vare minst to uker med deprimert humør eller tap av interesse i nesten alle aktiviteter.


    Depresjon kan beskrives som en følelse av tristhet, mangel på motivasjon eller sinne, som påvirker ens hverdag.

    Her er noen av tegnene på depresjon:

    Gjentakende tanker på død og selvmordMangel på håp og optimisme, eller skyldfølelseLav selvtillitManglende interesse for vanlige aktiviteterLite energiDårlig konsentrasjonsevneEndringer i søvn og appetitt.

    Det finnes ingen enkel årsak eller forklaring på hvorfor noen blir deprimert, og som regel har enhver depresjon tusenvis av ulike faktorer som til sammen kulminerer i en depressiv tilstand. For å komme seg tilbake til god fungering og livslyst, må man forstå sin egen unike depresjon. Det er tema i dagens episode. Hvis vi kan forstå vår egen depresjon på en nyansert måte, kan vi etablere tiltakene som må til for å gjenvinne livet.


    I dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi. Det skal handle om hvordan vi forstår en depresjon, hva vi kan gjøre for å få det bedre og hvordan depresjon forebygges. Det verste du kan gjøre for en solid og langvarig god livskvalitet, er å gi deg så snart symptomet er borte. Selv om du har kommet deg til en dag med solskinn, etter ukevis i stummende mørke, må du ikke bare puste lettet og og gå videre. Her er det mye å lære, og hvis vi går glipp av den lærdommen, vil de mørke dagene returnere før vi aner det. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.


    Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Finnes det spøkelser? Mange tror det. Selv tror jeg at spøkelser finnes på en måte, men ikke på en annen måte. Hva jeg mener med det, vil bli klarere mot slutten av dagens episode. I dag skal jeg tilbake til en tematikk jeg har snakket om før, men også en tematikk som interesserer meg dypt og inderlig. Det skal handle om psyko(myto)logi. I våre store fortellinger finner vi beskrivelser av både spøkelser, monstre, drager og annet skrømt. Er det fortellinger som skal avsløre åndeverden for oss mennesker, eller er det fortellinger som bare har til hensikt å bidra med en litt skremmende underholdning. Det kan også hende at historiene snakker til oss om noe viktig, og at spøkelser og gjengangere faktisk er et fenomen vi må ta hensyn til.


    Ordet Spøkelse kommer fra middelnedertysk spôkenisse, av spôken, som referert til å «å gå igjen» eller « utføre trolldom»). Spøkelser er også kjent som gjengangere, gjenferd, dauding, skrømt og gespenster i folketroen på paranormale skapninger og avdøde mennesker hvis sjeler går igjen på jorda i etterlivet. Hvorfor hjemsøker disse gjenferdene oss mennesker? Mulige grunner til dette sies for eksempel å kunne være spesielt tragiske og/eller voldelige dødsfall, eller en stor trang til å fullføre noe en ikke fikk gjort før sin død. Forestillinger om dødes ånder og tilsvarende overnaturlige vesener er kjent i alle kulturer, og bygger på troen på at de levende har en sjel som eksisterer uavhengig av kroppen. Folklore og trosforestillinger omkring spøkelser varierer imidlertid sterkt i forskjellige kulturer og til forskjellige tider. Historier om spøkelser har til alle tider vært populær underholdning. Spøkelsesfortellingen er til og med en egen litterær sjanger.

    Siden vi alltid har hørt om spøkelser, til alle tider og i alle kulturer, kan det bety at de finnes? Tja, det skal jeg reflektere over mot slutten av dagens episode. Vi avslutter med en liten spøkelsesjakt som fører oss inn i hodet på mennesker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn

    Det var det jeg tenkte om det jeg kaller for psyko(myto)logi for denne gang. Spøkelser finnes, men de finnes ikke på den måten som mange tror de finnes. Dt er i alle fall mitt ståsted i debatten om spøkelser. Jeg synes imidlertid det er veldig spennende å snakke om historier, eventyr og mytologier å denne måten.


    I alle mine tre bøker har jeg argumentert for at mennesker mangler en arena for å kultivere sitt indre liv. Det vil si at et moderne, sekularisert samfunn, som kastet troen på noe større enn seg selv ut med badevannet, kommer til å mangle en arena for sine «åndelige» behov. Kanskje er det motiverende å tjene mye penger, løpe maraton på rekordtid, avansere i firmaet eller bli likt på Facebook, men denne typen motivasjon er fortrinnsvis egodrevet, og man kan argumentere for at slike livsprosjekter mangler dybde. Resultatet er at folk går leie og blir utmattet av lettbeinte livsmål. Samtidig står de uten gode alternativer med hensyn til de mer eksistensielle sidene ved livet, og kirken har de forlatt for lenge siden. Noen av de mest positive opplevelsene jeg har hatt i ulike menigheter, er nettopp alle samtalene som går dypere enn hverdagslivets trivialiteter. Dette er også et tema hos den kristne livsveilederen Norman Vincent Peale, og her er han ganske personlig. Han forteller om alle de beste menneskene han kjenner. Han påstår at de som har en gjennomgripende positiv energi, har et bestemt fellestrekk: De er på en eller annen måte forankret i noe sublimt og evig. De besitter en urokkelig trygghet på at alt de foretar seg, har støtte og mening i noe som er større enn dem selv. Troen på at hele livet har en guddommelig overbygning, er en utømmelig kilde til livskraft og mening i følge Peal. Når man jobber for seg selv, og bare for seg selv, blir man utbrent, og kanskje er det slik at tallene på utbrente mennesker i Norge, som reflekteres i rapporter fra Nav, handler om at moderne menneskers mangler tilgang til dybde i livet. Jeg tror ikke man trenger Gud for et dypere livsperspektiv, men jeg tror man må finne en arena og en praksis som lar oss dykke litt ned under det overfladiske og hverdagslivets tjas og mas. I dagens episode foreslår jeg at de store fortellingene våre kan vise vei. Dette er en tematikk kjent fra tidligere episoder, men i dag fikk du en justert variant fra biblioterapi. Det var mandag formiddag, tidlig november 2020, og vi snakket om fortellinger og drømmer som verktøy for å lodde dybden i seg selv.


    Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • En journalist fra VG, Andrea Schrøder Karlsen, ringer med noen spørsmål om gjerrige menn. Hun lurer på om de er mindre attraktive for kvinner, og det vet jeg strengt talt ikke så mye om, men jeg kan gjette med litt dra hjelp fra psykologisk teori. Jeg vil anta at gjerrige folk er mindre attraktive som partnere,, rett og slett fordi gjerrighet som regel er forankret i egosentriske tilbøyeligheter, og egosentrisme er på mange måter det motsatte av kjærlighet. I dagens episode skal su altså få høre en samtale om gjerrighet og parforhold. I etterkant har jeg undersøkt dette fenomenet ytterligere, og da kan jeg lese på flere useriøse sider at gjerrige menn gjør det dårlig på dating-fronten. DinSide.no skriver blant annet følgende:


    Et irriterende fakta for mange ikke-så-veldig-rike menn er at til og med den mest umaterialistiske kvinne innrømmer at hun ikke liker gjerrige menn. Grunnene til dette kan overraske deg. Det har lite med selve pengene å gjøre - for kvinner representerer det dine karaktertrekk.


    Givende personlighet

    Du skjønner, damer følger med på hvordan en mann bruker penger - eller ikke gjør det. Pengebruken hans blir sett på som en direkte refleksjon av hvor sjenerøs og givende han er som person. For eksempel, en mann som snur på hver eneste krone og sjelden spanderer noe på kjæresten eller vennene sine, blir sett på som en som setter sin egen økonomi over alt annet.

    Damer vil også gå ut fra at dette karaktertrekket gjelder for alle andre deler av mannen, blant annet hvor åpen han er om følelsene sine og hvor mye kjærlighet han er i stand til å gi.


    Dette betyr ikke at damer sidestiller kjærlighet og penger, men at de blir mer tiltrukket av en mann som er givende både i ånd og finanser.

    Jeg tror nok at disse betraktningene kan stemme. Det betyr ikke at man må ha mye penger for å skaffe seg en partner, men man må være raus, og rausheten må være ekte. Man må virkelig føle at man bryr seg genuint om den andre personen, og ønsker vedkommende vel, og det representerer i seg selv en raus holdning. Evnen til å bry seg om andre på en litt selvforglemmende måte tror jeg er en fasett ved kjærlighet, og den kan lett drukne i møte med gjerrige tilbøyeligheter.


    Velkommen til en ny episode av SinnSyn, og velkommen til enda en prat om gjerrighetens psykologi. Hvis du blar tilbake i SinnSyn katalogen finner du flere episoder om både gjerrighet og egoisme, men nå skal det handle om gjerrighet i parforhold. Det er en formiddag i november 2020, og jeg sitter på kontoret og skal egentlig skrive journal, men så ringer VG, og jeg velger å slå av en prat med den hyggelige journalisten.


    Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra epiosder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supportere!


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • På min Patreon-side, som jeg kaller et «mentalt helsestudio» finner du masse ekstra-materiale fra SinnSyn. Blant annet finner du min første bok «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes» som lydbok. Jeg har lest inn ett og ett kapittel over en periode på ett år, og nå er hele boken tilgjengelig som lydbok. Dermed starter jeg på neste prosjekt, som er å lese inn min andre bok «Jeg, meg selv og selvbildet». Disse bøkene inneholder til sammen over 50 øvelser som er laget for å styrke våre «mentale muskler». Jeg ser at innsikt og selvinnsikt i vårt psykologiske liv er noe vi trenger, og noe mange har, men evnen til å implementere denne innsikten i eget liv, er tilsvarende viktig. Det vi kan må brukes, og jeg mener at øvelser kan hjelpe oss å sette teorien inn i hverdagslivet. Av den grunn fungerer mine to første bøker som en slags «treningsmanual» på mitt «mentale helsestudio». Vi du ha med deg hele «Selvfølelsens Psykologi» og de 20 øvelsene som hører til i denne boka, og nå være med på gjennomgangen av «Jeg, meg selv og selvbildet» (jeg leser et kapittel hver måned) så kan du tegne et abonnement på Patreon.


    I tillegg til lydbøker, får du masse ekstra-episoder av SinSyn, videomateriale og foredrag fra meg, webpsykologen.no og SinSyn. Som supporter av podcasten er du også med på å støtte prosjektet, og det er patreon-lyttere som sørger for at jeg kan prioritere dette prosjektet hver eneste uke. Takk for støtten! Eller… Velkommen som medlem


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Velkommen til en ny episode av SinnSyn og andre del av samtalen mellom forfatter Erlend Waade, pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke og enhetsleder ved DPS Arendal Hilde Thomassen. I forrige episode snakket vi om selvmord, og nå skal du få høre fortsettelsen. Vi hadde mange spørsmål på agendaen, og jeg tror vi svarte på ganske mange av dem. I tillegg fikk vi nå en rekke spørsmål fra publikum. Vi forsøkte å svare eller reflektere over det som kom av spørsmål, i tillegg til vår egen spørsmålsliste som hadde følgende punkter.


    Er det noe forskning på hva er de vanligste årsakene til at et menneske velger døden som løsning? Hva er de vanligste metodene?

    Hva tenker dere om at åpenhet om selvmord i media (og ellers) kan føre til at flere tar livet sitt?

    Hvilke tegn bør man se etter, hvis man lurer på om noen har selvmordsplaner?

    Kan institusjoner i psykisk helsevern gå for langt i forhold til å fjerne alt som kan brukes av pasienter som ønsker å ta livet sitt. Er det en rettighet å få lov til å ta sitt eget liv?

    Får de som skrives ut etter behandling på institusjon, for lite/tilfeldig oppfølging?

    Hva med forestillingen om at det er de tøffeste, kuleste og modigste som tar livet sitt? Er det en vanlig forestilling?

    Hvor skal man lete etter årsaken til at antallet selvmord har gått opp, og ligger konstant høyt: i helsevesenet, i medisinbruken, i prestasjonssamfunnet, i overbeskyttelsen, i rusmidlene, i manglende mening/tro/håp(Gud er borte), kjendiser som tar livet sitt….

    Hvilke tanker har vi om hjelpeapparatet? Fungerer det? Stemmer det at man må si at man har konkrete selvmordsplaner for i det hele tatt å få hjelp?


    Som sagt forsøkte vi å reflektere over så mange punkter som mulig, og nå skal du få være med til Teateret i Kristiansand. Det er torsdag 15. oktober 2020 og klokken nærmer seg halv ni på kvelden.

    Takk for følge og takk til alle dere som støtter denne podcasten på Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, kan du gå inn på SinnSyns Patreon-konto og bli medlem av mitt mentale treningsstudio. På Patreon får du masse ekstramateriale og eksklusive episoder som tak for støtten. På gjenhør i neste episode.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.


    Et høyt nivå av selvkritikk som hindrer enkeltpersoner i å ta risiko, hevde sine meninger eller tro på sine egne evner, kan være direkte skadelig for livskvaliteten på nesten alle områder i livet. De som har et hode fullt av kristiske stemmer, bør sannsynligvis adressere dette problemet for å gjenvinne et mer balansert syn på seg selv og livet for øvrig. Man bør ikke gå rundt med en flertallsregjering i hodet som er kritisk til alt og alle, men hvordan får man egentlig regjeringsmakt i eget hodet når kritiske stemmer har overtaket? Mitt forslag er som vanlig å innse at: Alt du tenker og føler er feil, men mer om det senere i episoden.


    «The Levels of Self-Criticism» er en skala man bruker i utredning og klinisk arbeid. Skalaen over selvkritikk er utviklet i 2004 av Thompson og Zuroff. I denne modellen måler de to typene selvkritikk: komparativ og internalisert. Sammenlignende selvkritikk innebærer vanligvis å sammenligne seg selv med andre, od deretter konkludere med at man selv kommer til kort. Mennesker som er selvkritiske på denne måten, har ofte en tendens til å basere sin selvtillit på oppfatningen av hvordan andre føler om dem og kan se på andre individer som overlegne, kritiske og / eller fiendtlige. Å operere under troen på at man blir sett på en negativ måte, kan føre til at selvbildet tilpasser seg for å gjenspeile denne oppfatningen.


    Internalisert selvkritikk kan derimot innebære følelsen av at man umulig kan leve opp til personlige idealer eller standarder, og hele personens selvoppfattelse er gjennomsyret av en tro på at man er mangelfull, lite attraktiv, inkompetent eller uten særlig verdi. Dermed kan til og med suksess sees oppfattes som fiasko. For eksempel kan et individ som har et høyt nivå av internalisert selvkritikk få en A på en test, men fremdeles føle seg mislykket. Noen avskriver gode resultater som flaks, mens andre klarer ikke å føle stolthet eller glede ved egen prestasjoner fordi det er kun perfeksjon som aksepteres. Når de får toppkatrakter, er det bare som påkrevd, og ikke noe å glede seg over. Isteden tenker man at siden man ikke klarer perfeksjon på hver prøve, er man grunnleggende sett ikke god nok.  


    Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.

    Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:


    "Jeg er en fiasko."

    "Jeg kan ikke gjøre noe riktig."

    "Jeg er ikke bra nok."

    "Jeg blir aldri bedre.»


    Ovennevnte uttalelser fokuserer ikke på noen spesiell atferd som kan forbedres. Snarere brukes et negativt tankesett på en altomfattende måte. Derfor kan de være mer sannsynlig at denne typen tanker og følelser bidrar til utviklingen av både fysiske og psykiske helseproblemer.


    Er er noen andre eksempler på selvkritikk son antar en litt annen karakter:


    "Jeg burde ikke ha vært våken så sent i går kveld."

    «Jeg så for mye på TV og studerte ikke til eksamen. Jeg kan ikke gjøre det lenger. "

    “Jeg skjelte ut sønnen min for hardt. Jeg bør være rolig mens jeg korrigerer ham i fremtiden. ”

    “Hvis jeg fortsetter å kjøre fort, kan jeg skade noen eller få en bot. Jeg burde redusere farten. "


    Disse uttalelsene er litt annerledes fordi de fokuserer på et bestemt aspekt ved atferd som et individ ønsker å forbedre. De er konstruktive snarere enn bare negative. Denne typen kritikk er ofte mer sannsynlig å føre til forbedret atferd og modifikasjoner av opplevde mangler.


    Overdreven selvkritiske tanker kan ofte ha sine røtter i negative erfaringer med omsorgspersoner i barndommen. Studier av relasjoner og tilknytning dannet mellom foreldre og andre primære omsorgspersoner viser at de tidligste båndene i livet ofte har en betydelig innvirkning på en persons fremtidige relasjoner, så vel som en persons følelse av selvtillit og ergenverdi. Når foreldre gir barn autonomi, oppfordrer dem til å prøve ting selv og lar dem gjøre feil uten kjeft og reprimander, er det mer sannsynlig at barn utvikler selvtillit og vokser opp med en følelse av trygghet når det gjelder sine egne valg.


    En mer autoritær foreldrestil, som kan være kontrollerende og preget av rigiditet, kan ha den effekten at de fremmer negative selvoppfatninger og en lav følelse av egenverd hos barn. Når barn føler seg avvist av foreldrene, ikke blir behandlet med varme og medfølelse, eller ofte blir kritisert, kan de være mer sannsynlig å vokse opp og bli mer kritiske ovenfor seg seg selv og andre.


    I dagens hovedsegment skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg nettopp adresserer selvkritikk og et mentalt liv preget av en negativ flertallsregjering.


    Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for destruktive mestingsstrategier. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om det fordi det er å dø de vil? Er det både gode og dårlig måter å spørre på? Dette var tematikk vi ønsket å reflektere over denne kvelden. 


    I panelet sitter jeg sammen med tre mennesker med ulike erfaring og kompetanse. Det er Erlend Waade som er lærer, skribent og forfatter som leder samtalen. Han var en aktiv del av samtalen, men hadde i tillegg et overordnet ansvar for regi og en ordnet ordveksling. På scenen satt også pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke. Hun driver en podcast med selvmord som tema. Hun mistet sin sønn til selvmord for litt over et år siden da vi møttes på teateret i Kristiansand. Hun har skrevet bok om å miste en sønn. Hun var altså mor til en blid, populær og vellykket ung mann som plutselig velger døden til alles forferdelse og overraskelse. Hvordan kunne dette skje? Anne sin historie er sterk, og hun er en modig og solid kvinne som makter å fortelle om sitt livs store tap og den uendelige sorgen. 


    Til sist har vi med oss enhetsleder ved DPS Østre Agder, Hilde Tomassen. Hun er også tilknyttet nasjonalt senter for selvmordsforebygging.


    Ingressen til dagens arrangement lyder som følger:

    Er det kanskje på tide å bryte tausheten omkring selvmord? For at noe er vanskelig å snakke om, betyr kanskje nettopp at det bør snakkes om. Regjeringen har nå sin nullvisjon mot selvmord. Men er en nullvisjon bare en naiv drøm, eller trengs en så ambisiøs målsetting for å redusere antall selvmord i landet vårt? Når alt for mange tar livet sitt hvert år i velferdslandet Norge, er det kanskje på tide å stoppe opp og ta noen nye grep? Trafikkdøden har blitt kraftig redusert de siste 50 årene. Hovedsakelig pga massive sikringstiltak og kampanjer. Mens antall selvmord har økt i samme periode. Antall selvmord i Norge nå ligger på mellom 6 og 700 hvert eneste år. Og registrerte selvmordsforsøk er det tidobbelte. I tillegg er mørketallene store. Hvorfor får dette så lite fokus? Er ikke selvmordsofre like verdifulle som trafikkofre? Og hvorfor tar så mange unge livet sitt; ikke minst gutter og unge menn? Må vi kanskje begynne å snakke mer om de sårbare guttene/mennene? Og hvor skal vi lete etter årsaker? I helsevesenet, i konkurransesamfunnet, i familien, i sosiale media, i medisinbruken eller i rusmidlene? Og: har den som velger å avslutt livet sitt, også et ansvar.


    Denne episoden utgjør første del av vår samtale på teateret. Midtveis tar vi en liten pause, og deretter vender vi oss til spørsmål fra publikum. Det blir også en interessant debatt, noe du kan få med deg i neste episode av SinnSyn. Takk for følge og takk til alle dere som støtter denne podcasten på Patreon. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte prosjektet, kan du gå inn på 

    SinnSyns Patreon-konto og bli medlem av mitt mentale treningsstudio. På Patreon får du masse ekstramateriale og eksklusive episoder som tak for støtten. På gjenhør i neste episode. 


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Velkommen til en ny episode i serien som heter Shots av SinnSyn. Shots av SinnSyn har også blitt en egen podcast, og den finner du der du hører på podcaster. Her får du små komprimerte og poengterte argumenter fra psykologiens verden. I små vignetter forsøker jeg å oppsummere noen av de viktigste poengene fra podcasten SinnSyn. Jeg er ambivalent til å bruke sosiale medier som kanal, men har tenker at følgende klisjé er ganske riktig: If you cant´t beat them, join them! 


    Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker.


    Ellers vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gjøre dette, og er derfor utrolig takknemlig for alle dere som er mine trofaste Patreon Supportere. Som takk for støtten, får alle supportere et abonnement med ganske mye ekstramateriale fra meg og SinnSyn. Det vil si lydbøker, ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videoforedrag og intervjuer med mere. For deg som ikke har økonomiske muligheter til å støtte prosjektet, er det helt i orden. Målet mitt er å spre interesse og kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal ikke la seg begrense av økonomiske vanskeligheter. Derfor skal det meste av det som foregår på SinnSyn ligge åpent for alle som følger denne podcasten i sin podcast app, og ikke minst i de ulike sosiale kanalene. Av og til vil du få en episode av denne typen, som du finner i avspilleren øverst, gjerne på en lørdag, hvor jeg ønsker å samle noen shots av SinnSyn, og jeg håper dere opplever det som viktig bruk av tid, og ikke bare som digital tidtrøyte. Takk for følge og velkommen tilbake i en helt nye episode om kun noen få dager. På gjenhør!


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Gratulerer med dagen. Denne episoden publiseres på selveste 17. mai. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og over 200 år senere feirer vi dagen med pølser, is og potetløp. Det er fascinerende. Det er ikke så mange land som feirer seg selv på denne måten. For de positive og lettsindige er dette en dag full av hygge og hurrarop, mens skeptikere føler at feiringen stinker av nasjonalisme og selvgodhet. Jeg har det stort sett hyggelig på denne dagen, men husker at jeg skammet meg litt da jeg bodde i Danmark og gikk i et forholdsvis kort 17. mai tog i Aalborg. Danskene synes det var en merkelig tradisjon. Jeg håper uansett at du får en fin dag i dag, og selv om det er 17. mai, er det også mandag, og det betyr en ny episode av SinnSyn. Jeg lager derfor en liten 17. mai episode. Den blir ikke direkte dedikert til 17. mai tematikk, men den inneholder litt snakk om musikk-korps, og da tenker jeg vi er i passe 17. mai ånd. I dagens episode håper jeg å servere deg en psykologisk metafor som jeg selv har god nytte av.


    I dag skal jeg faktisk ta deg med inn i biblioterapi. Det vil si at jeg har anskaffet meg en mikrofon som kun tar opp min stemme, og kansellerer deltakernes stemmer. Jeg kan ikke dele andres innspill, men ved behov vil jeg gjøre konteksten tydelig ved å spille inn hva som ble sagt så min respons ikke kommer helt ut av det blå. Dagens tema er lidelse og mening, og jeg snakker mye om hvordan jeg betrakter mitt eget indre liv som en skoleklasse. Men i anledning 17. mai, kan jeg like gjerne tenke på mitt indre liv som et musikkorps. Jeg kan oppleve at min egen psyke er som et kaotisk musikkorps hvor jeg må holde styr på en broket forsamling av musikanter med ulike behov. Jeg er dirigenten, og hvis jeg ikke klarer å styre mitt indre liv på en taktfull og harmonisk måte i musikalsk tempo, blir musikken skjærende og sur, både for meg selv og alle som hører på. Hvis jeg ser på mitt indre liv som en skoleklasse, tenker jeg at jeg må være den læreren som alle hørte på og alle hadde respekt for. Jeg må være læreren med naturlig autoritet som styrte klassen med en vennlig, forståelsesfull, men også bestemt tone, og hvis jeg ikke klarer det, risikerer jeg å miste kontrollen på klassen, og da kan det blir ganske kaotisk. Hva er det med lærere som har en slag naturlig autoritet og evnen til å holde de rastløse elevene konsentrerte over lengre tid og dempe konflikter uten å bli rasen? Jeg tror at vi må være en slik lærer i møte med vårt eget indre liv, og jeg tror det kan være vel så utfordrende som det å være klasseforstander for 6. klasse på Bøler, eller leder for musikkorpset som har med seg musikanter fra 8 til 30 år. Å betrakte sitt indre liv som en skoleklasse eller et musikkorps er en metafor jeg synes er ganske nyttig, og når alt kommer til alt er gode metaforer blant de beste psykologiske verktøyene vi har. Selv tenker jeg nok mye i bilder og metaforer, og det hjelper meg til å utlede ulike aspekter og tilbøyeligheter som ligger i skyggen eller utenfor mitt eget SinnSyn. Av og til er gode forklaringer eller metaforer som en lykt vi kan bruke for å lyse opp sider ved oss selv som hittil har ligget i mørket. Håper du kan bruke bildene som tegnes opp i dagens episode.


    Vi du gå enda grundigere inn i dagens teamtikk, har jeg laget en epiosde #23 - Du må være en god lærer for å få kustus på din egen psyke på Patreon/sinnsyn. På Patreon kan du bli medlem av mitt mentale treningsstudio, støtte podcasten og få masse ekstramateriale. Takk til alle som allerede er Patreon-Supportere! Dere er med på å holde hjula i gang her på podcasten.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Daniel Pink er forfatter med en gravende journalistisk stil. I 2009 skrev han boken: Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, og det er en bok jeg har hengt meg litt opp i. Pink snakker om hva som motiverer oss i arbeidslivet, og han baserer seg på en rekke studier fra MIT og andre universiteter. Man kan tenke seg at høyere lønn og bonus er en motiverende kraft for å få det beste ut av menneskers arbeidsevne, men det er i høyeste grad en sannhet med masse modifikasjoner. Lønnsforhøyelser og bonuser gir kun bedre ytelse hvis oppgaven man skal gjøre er forankret i grunnleggende, mekaniske ferdigheter. Det fungerte for problemer med et definert sett med trinn og et enkelt svar. Hvis vi skal fylle kasser med blyanter og teipe igjen boksen, kan en økonomisk gulrot fungere motiverende, men hvis oppgavene er mer kompliserte og innebærer kognitive ferdigheter, beslutningstaking, kreativitet og evnen til å reflektere dypere og lengre rundt en utfordring, vil høyere lønn resultere i lavere ytelse. Pink argumenterer for at folk ikke skal underbetales, men betales det de opplever som rimelig. Hvis du betaler folk for lite, og det resulterer i økonomiske utfordringer utenfor jobb, vil det forstyrre vedkommende også inn i arbeidet. Den viktige beskjeden til Pink er ikke hvor tariffen bør ligge for ulike jobber, men at mennesker i jobbsammenheng ofte motiveres av helt andre faktorer enn penger og bonuser. Han viser til studier som antyder at det er tre hovedfaktorer som fungerer motiverende for oss mennesker, og det er autonomi, mestring og mening.

    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.

     

    En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten! 


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Anser du deg selv for å være en menneskekjenner? Kan du forstå hva andre føler bare ved å se på dem? Mye kommuniseres i kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut til andre mennesker kan avsløres av øynene våre? Dagens episode skal handle om emosjonell intelligens, sosial intelligens eller det som kalles for mentaliseringsevne. Det vil kort sagt si at man har god oversikt og kontroll på eget indre liv, samtidig som man har overskudd og fintfølelse for det som foregår av psykiske bevegelser hos andre mennesker. Det er vår evne til å se oss selv fra utsiden, og andre mennesker fra innsiden. Mentalisering er en egenskap som vi har mer eller mindre av, og det viser seg at de som har høy mentaliseringsevne som regel har mindre psykiske plager, bedre relasjoner og generelt sett mer suksess på en rekke områder av livet. Denne egenskapen er også noe vi kan trene opp, og dermed er det interessant for alle som engasjerer seg i en eller annen form for egenterapi eller selvutvikling. Kanskje kan man si at menneske med Aspergers syndrom har noen ekstra utfordringer når det kommer til mentalisering. Da er det en god ting at dette er egenskaper man kan trene opp. Kanskje har man med Aspergers syndrom ikke det beste utgangspunktet for denne typen øvelser, men derfor er det kanskje tilsvarende viktig. Det finnes mange folk som ikke har verdens beste kroppskontroll eller motorikk, som ikke blir valgt først i fotball, men likevel investerer mye i trening og jobber seg opp på et godt nivå, og kanskje da til et nivå hvor de med medfødte motoriske evner og ballkontroll kan komme til uten så mye trening. Slik er det med alle mennesker: Vi har noen områder med naturlig gode ferdigheter, og andre områder vi må trene mye for å etablere en habil fungering. I dagens episoden kan du høre en person med Aspergers syndrom snakke om hvordan han lærte seg empati, innlevelse og forståelse for de uskrevne reglene og litt diffuse sosiale kodene som omgir oss i det komplekset samspillet mellom mennesker. Han heter Anatoliy Zaslavskiy og beskriver godt de utfordringen som følger i kjølvannet av problemer med menatliseringsevne som følge av Aspergers syndrom.


    Noen er flinke til å avkode følelser og stemninger via ansiktsuttrykk, og flere forskere mener at denne egenskapen assosieres med høy emosjonell intelligens. På WebPsykologen kan du ta en test som jeg har kalt «Hvor empatisk er du» eller ”Øynene som ser” og den vil målet i hvilken grad du er god til innlevelse i andres emosjonelle liv ved å observere blikk.

    Hva sier teoriene?

    Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon. 


    Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy. Deres innarbeidede kategorier, som styrer automatiske reaksjoner, er på sett og vis romsligere og mindre beheftet med stereotyp kategorisering og fordommer. Siden de gjennomgående er forholdsvis trygge på seg selv, er heller ikke deres fortolkninger forkludret av frykt. Det er slike egenskaper man ofte sikter til når man snakker om en «mindful person».Men hvem er disse menneskene? Det er i alle fall sikkert av George Constanza fra serien Seinfeld ikke kan stole på magefølelsen sin. Faktisk har han en så dårlig intuisjon at det fører til feil valg i nesten alle situasjoner. Da George oppdager dette, bestemmer han seg for å gjøre det motsatte av alt det som faller ham naturlig. På den måten hacker han seg selv og det viser seg å fungere. Du kan høre denne historien i sin helhet i dagens episode her på SinnSyn.


    Litt på samme måte må vi gjøre dersom vi har noen underliggende negative mønstre som styrer måten vi tenke, føler og handler på, dersom disse underliggende mønstrene sørger for at vi ikke når vårt egentlige potensial.


    George Constanza har altså ikke en pålitelig magefølelse, men noen mennesker har det, og da er spørsmålet hva som kjennetegner dem. Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser i ansiktet. Disse yrkesgruppene lever av å lese andres mennesker, men likevel skårer de i gjennomsnitt lavere enn mennesker med lengre meditasjonserfaring. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og som nevnt assosieres det både med emosjonell og sosial intelligens.


    Sheldon er en karakter i serien «Big Bang Theory». Han er tilsynelatende uhyre intelligent i kognitiv forstand, men mangler en del på den sosial og emosjonelle intelligens-siden. Det er nettopp denne kombinasjonen av smart og sosialt uintelligent som gjør figuren humoristisk. På sett og vis har han også en viss innsikt i det som foregår mellom mennesker, men innsikten han er så rasjonell og nærmest mekanisk at den ikke fungerer som en styrke i hans relasjoner, snarere tvert imot.


    Ta testen – Hvor empatisk er du

    Det sies at over halvparten av det vi kommuniserer uttrykkes ved hjelp av kroppsspråk – men hvor mye av signalene vi sender ut kan avsløres av øynene?


    Testen på denne linken baserer seg på forskningsrapporten “Reading of the Mind in the Eyes”, av Professor Simon Baron-Cohen, fra University of Cambridge i England. Rapporten er en del av hans forskning på autisme, som samtidig mener å si noe om vår emosjonelle IQ.


    Øynene som ser består av 10 spørsmål som viser ulike bilder av øyne og øyenbryn. Den som utfører testen blir forespeilet fire ulike følelser og må velge hvilken følelse de tror øyene viser.

    I utvikling av testen har de latt 2000 personer utføre testen for å kunne avlese hvilken følelse som formidles kun ved å titte på andres øyne. I gjennomsnitt hadde testens deltagere 4.9 riktige svar av 10 mulige.


    Hva sier resultatene?

    Evnen til å lese en mellommenenskelig situasjon er blant våre viktigste egenskaper som sosiale vesener. Evnen til å leve seg inn i andre og forstå dem, ofte på bakgrunn av en følelse av fellesmenneskelighet, er uhyre verdifullt. Da er det interessant at tester som denne kan måle en del av disse egenskapene, og dataene som kommer inn kan fortelle oss noe om generelle tendenser. Foreløpig kan man si følgende om denne testen på gruppenivå. 


    Kvinner er bedre på å lese følelser enn menn

    Kvinner anses ofte å være bedre på å lese følelser enn menn. Vår undersøkelse viser at 50% av kvinnene som deltok hevdet at de var bedre på å lese følelser enn venner og familie. Kun 44% av menn sa de var bedre til å lese følelser enn venner og familie. Kvinner hadde et gjennomsnitt på 5.0 riktige svar, mens menn hadde 4.8. 64% av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde 5 eller flere riktige svar, mens tilsvarende resultat kun omfattet 56% av mennene som deltok.


    Sjokkert er lett – sympati er vanskelig

    Sjokkert er den følelsen som er lettest å identifisere der hele 74% hadde riktig svar. Andre følelser som mange lett observerte var; redd (66.1%), bedende (60.6%) kjedsomhet (58.4) og interessert (55.4%). Sympati viste seg å være den følelsen som er vanskeligst å identifisere. Kun 15.8% avga riktig. Skyldig (33.1%) og fiendtlig (40.3%) viste seg å også være vanskelig å identifisere.

    Kvinner og menn identifiserer ulike følelser- Menn kan se begjær og fiendtlighet

    Undersøkelsen viser at menn og kvinner er relativt gode til å lese ulike følelser. Menn er bedre på å identifisere lyst, interesse og fiendtlighet. Kvinner er bedre på å se om noen befinner seg i en sårbar posisjon slik som sjokkert, redd og bedende.


    Begjær: Kvinner 41.9% – Menn 38.9%

    Interessert: Kvinner 53.3%- Menn 57.7%

    Fiendtlig: Kvinner 39.5%- Menn 41.1%

    Sjokkert: Kvinner 77.4%- Menn 70.2%

    Redd: Kvinner 70.8% – Menn 60.9%

    Bedende: Kvinner 63.4% -Menn 57.5%


    Voksene er bedre på å lese følelser – men ikke pensjonister

    Bli man alltid bedre med alderen? Selv om man potensielt kjenner flere mennesker på sine eldre dager, er det ingenting som tyder på at dette gjør folk til bedre menneskekjennere. Voksne i alderen 45-54 hadde i gjennomsnitt 5.1 riktige svar, mens den beste aldersgruppen var 55-64 med 5.2 riktige svar i gjennomsnitt. I aldersgruppen 65+ ligger gjennomsnittet på 4.8 riktige svar. I denne gruppen var de likevel best på å identifisere følelsen av skam.

    Kan vi forbedre oss?

    Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trenes opp. Som nevnt tidligere, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene jeg har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andre. Vi kaller det gjerne for empati. I mine bøker kan du lære mer om hvordan man trener «mentale muskler», og hvorfor denne typen selvutvikling påvirker både selvfølelsen, vår indre ro, fleksibilitet i relasjon til andre og ikke minst empati som også en forutsetning for å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.

    Hvis du foretrekker lydbøker, kan du etablere et abonnement på min Patreon-side, eller det jeg kaller mitt mentale treningsstudio. Her publiserer jeg mine egne bøker i lydbok- versjon. Hver måned leser jeg et nytt kapittel og avslutter med en øvelse som utfordrer deg til å sette tankene, ideene og teoriene ut i praksis. patreon.com/sinnsyn er en plattform hvor du som finner verdi her på podcasten kan støtte prosjektet. For at jeg skal kunne drifte denne podcasten, er jeg etterhvert avhengig av en viss støtte, og heldigvis har jeg nå god støtte fra supportere av SinnSyn. Som medlem på Patreon hjelper du meg å holde hjula i gang her på SinnSyn og WebPsykologen, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale fra SinnSyn. Jeg lager eksklusive episoder for supportere, og mange av episodene inneholder små «mentale treningsøkter». I tillegg poster jeg video-materiell, lydbokversjonen av bøkene mine og mye mer. Er du en person som finner verdi her på SinnSyn, er litt over middels interessert i psykologi, filosofi og selvutvikling, ønsker å støtte dette prosjektet med et selvvalgt beløp i måneden (trenger ikke være mye - Alle monner drar) og vil ha tilgang til mer SinnSyn hver måned, så er kanskje Patreon stedet for deg. Allerede nå ligger det mellom 60 og 100 unike poster og episoder du kan åpne med et abonnement. Så snart du etablerer et abonnement på det mentale treningsstudioet, får du tilgang til alt av materiale som kommer og alt som er postet tidligere, altså hele Patreon-biblioteket - tilhørende det abonnementet du velger. Takk til alle dere som allerede støtter SinnSyn på Patreon. Det gjør virkelig et hav av forskjell. Tusen takk!

    Interesse for eget indre liv er viktig

    Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst, og dette er virkelig et tema som gjennomsyrer episodene på SinnSyn, men også psykologisk teori for øvrig. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet».


    Mitt utgangspunkt som psykologspesialist er kanskje litt annerledes enn utgangspunktet man finner hos den typiske spesialisten. Jeg ser på meg selv som en teoretisk pasifist. Jeg er lite opptatt av diagnoser, og jeg tror ikke at den ene formen for samtaleterapi er suveren eller overlegen alle andre. Jeg tror at ulike typer av samtaleterapi spiller på de samme prinsippene, og derfor tror jeg ikke at terapeutens teoretiske forankring er så avgjørende for utfallet av psykoterapeutiske prosesser. Her har jeg for så vidt med meg det meste av psykoterapiforskningen hvor det viser seg at teoretisk retning og terapeutisk metode spiller liten rolle for utfallet av terapien. Med et slikt utgangspunkt, hvor jeg ikke nødvendigvis mener at alt alle tenker og føler er feil, men snarere at alt andre tenker og føler om psykologi og terapi er litt riktig, blir de aller fleste metoder interessante som innfallsvinkler til vårt indre liv. Derfor har jeg i mitt terapeutiske virke blitt dradd mot det som kalles for MBT, eller mentaliseringsbasert terapi. Det er ikke så mye en bestemt teoretisk retning eller metode, men snarere en slags metateori som integrerer en rekke innfallsvinkler, teorier og terapi-praksiser. Mentalisering sier noe generelt om hva som fungerer, og hovedinnsikten er at terapi bør innehold en form for nysgjerrig undersøkelse av eget indre liv, og en øvelse i å tolke andre menneskers handlinger som uttrykt for deres indre liv. Hva foregår i hodet på oss selv fra det ene øyeblikket til det andre, og hva foregår på innsiden hos andre mennesker, og ikke minst hvordan vi sammen påvirker hverandres mentale klima i ulike relasjoner og samhandling?

    Øyenne er et vindu til menneskets sjelsliv. Noen leser andres følelser på en ganske korrekt måte, mens noen har større problemer i det mellommennekelige landskapet. Det kan handle om det som kalles "mentaliseringsevne", og det kan trenes opp!


    Som avslutning på dagens episode vil jeg la en av det sentrale fagfolkene bak mentalisering gi sin forklaring på dette begrepet eller mentale fenomenet. Jeg er sikker på at mentalisering på sett og vis omfavner det meste av det vi tenker på når det kommer til selvutvikling og kultivering av vårt psykologiske liv, og dersom vi finner metoder og praksiser som øker vår mentaliseringsevne, så er sjansene for at vi lever bedre med økt livskvalitet og gode relasjoner ganske stor. Som sagt er dette også en del av målsetningen på det jeg kaller et mentalt treningsstudio. På patreon.com/sinnsyn finner du i alle fall to episoder som eksplisitt adresserer mentalisering, samt en rekke øvelser ment å øke vår mentaliseringsevne. På Patreon har jeg blant annet laget en episode som ser på mentalisering i rollen som leder og mentalisering på en arbeidsplass, samt mentalisering med henblikk på narsissisme og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

    I Norge er det blant andre Finn Skårderud og Sigmund Karterud som er engasjert i utviklingen av mentalisering som teoridannelse og terapeutisk metode. Mot slutten av denne episoden kan du høre Karterud svare på spørsmålet: Hva er egentlig mentalisering? Og ikke minst, hvorfor er det så viktig?


    Helt på slutten kan du også høre hvordan Anatoliy Zaslavskiy klarte å mestre en form for mentalisering på tross av Aspergers syndrom.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Jeg har snakket med Tone Nordmann-Eide om følelser. Hun har nemlig skrevet en bok om tema som heter Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. I denne boken utforsker hun 12 av våre mest sentrale følelser ut ifra sentrale teorier, forskning og klinisk praksis der menneskets følelsesliv står i sentrum. Du lærer hvordan følelser – eller mangel på følelser – kan styre menneskers hverdag, deres relasjoner og sosiale liv.


    Tone går igjennom hvordan disse følelsene – kjærlighet, interesse, glede, redsel, sinne, tristhet, avsky, skam, skyld, sjalusi, misunnelse og forakt – utvikles og erfares, hvilket budskap de har og hvordan de kommer til uttrykk. I tillegg viser boken hvilke konsekvenser det kan få for vår fungering når den følelsesmessige utviklingen hemmes eller forstyrres.


    Følelser er først og fremst skrevet for deg som tar profesjonsutdanningen i psykologi eller for deg som tar master- eller videreutdanning innen psykologi og psykisk helsearbeid. Boken vil også være et nyttig oppslagsverk for psykologer, psykoterapeuter og annet helsepersonell, samt fagpersoner som ønsker mer kunnskap og trygghet for å jobbe med menneskers følelsesliv. Boken passer også for deg som er nysgjerrig på følelsenes iboende natur og kraft til å forme våre liv.


    Tone Normann-Eide er psykologspesialist og ansatt ved Oslo universitetssykehus. Hun har også en bistilling som universitetslektor ved Universitetet i Oslo, hvor hun underviser studenter som tar profesjonsutdanningen i psykologi. Jeg kjente ikke Tone fra før, men hun viste seg å være en særdeles hyggelig, klok, interessert og engasjert dame. Det var veldig spennende å snakke med henne, og nå skal du få være med inn i samtalen. Velkommen til en emosjonell episode av SinnSyn.


    Det var altså samtalen med Tone Normann-Eide. Vi snakket både litt om følelser generelt, og noen ganger litt mer spesifikt om enkelte følelser. Jeg har selv forsøkt å finne en slags oversikt over følelsene våre, hvordan de fungerer og hva de heter. Hver følelse kan også ha mange navn, litt avhengig av kontekst, intensitet og så videre. Som avslutning på dagens episode skal jeg spille av denne lista med følelser. Jeg ser for meg at hver følelse hører til i en familie av følelser som ligner hverandre, men likevel er litt forskjellig. Kanskje er vi tjent med flere navn å samme følelse for legge merke til nyansene. Denne lista du nå skal få høre, rett og slett for å få en oversikt over følelsene våre, hvordan de fungerer og hva følelser i samme gate heter, er hentet fra kapittel 1 i min bok Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Denne boken har jeg nå lest inn som lydbok for patreon supportere. Hvis du vil ha hele boken som lydbok, kan du når som helst gå til https://www.patreon.com/sinnsyn og tegne et abonnement. Da får du tilgang til masse ekstramateriale fra denne podcasten, inkludert Selvfølelsens Psykologi som lydbok. Selvfølelsens Psykologi inneholder over 20 øvelser myntet på å styrke menneskers selvfølelse. En av disse øvelsene handler om å bli bedre kjent med sine følelser, både hvordan de kan tjene oss på en god måte, og hvordan de fungerer på vrangsiden. Derfor ble listen over følelser et appendiks til boka slik at man skulle ha muligheten til å gjøre øvelsene med listen over følelser tilgjengelig.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Jeg skal videre i strategiene knyttet til endringer av negative livsmønstre. I flere episoder her på SinnSyn har jeg snakket om Young og Kloskos teorier om negative grunnleggende leveregler. Når vi anser at vi har med oss en litt omfattende uvane eller et destruktivt livsmønster fra barndom og oppvekst, noe som spiller seg ut i livet vårt og hindrer vekst eller livskvalitet, må vi i første omgang beskrive vårt eget mønster. Vi må forstå at mønsteret i måten vi tenker, føler eller handler på er noe som kan ha blitt installert i vårt «psykiske operativsystem» på et tidlig tidspunkt, og siden har disse ideene blir med oss som en «stille stemme» som påvirker oss fra psykens avkroker, selv om vi ikke nødvendigvis er bevisst denne påvirkningen. Kort sagt kan man tenke seg at mye kritikk eller avvisning på hjemmebane eller på skolen kan installere en selvforståelse hvor man anser seg selv som mindre verdifull enn andre. Men en slik underliggende selvforståelse, er det åpenbart at mange aspekter av livet vil bades i et negativt ekko fra fortiden. Det er denne typen mønster Young og Klosko beskriver i sin selvhjelpsbok, gjenvinn livet ditt, og i denne serien av podcast-episoder jeg legger ut i disse dager, forsøker jeg å oppsummere tips og triks for endre på slike mønstre. I dag dreier det seg om å lage seg en slags «psykologisk huskelapp». Hvis vi alltid føler oss mislykka, og derfor unngår de fleste utfordringer, er det lett å glemme at vi har tendenser til et unnvikende mønster når vi står ovenfor en ny mulighet. poenget med en huskelapp, er å minne oss på at vi kanskje burde gripe muligheten selv om hodet er fullt av argumenter for å trekke seg unna. Ofte skjuler våre negative leveregler seg bak en slags «fornuft» hvor vi resonnerer i takt med vår egen underliggende angst, men vi ser ikke at vår egen refleksjon løper i angstens tjeneste. Vi overbeviser oss selv om at det sannsynligvis er best å avvente, avlyse, avverge, avbestille, avslutte eller gå hjem med uforrettet sak og la andre få muligheten vi dermed går glipp av. For å bryte et slikt mønster, kan det være greit å ha vårt unike mønster oppsummert på en liten huskelapp som kan tildeles beslutningsmyndighet i situasjoner hvor vi selv føler oss presset og lar de gamle uvanene få bestemmelsesrett fremfor vår egen bedre viten. Hvilket mønster vi eventuelt er heftet av, kan man utrede ved å ta den såkalte «personlighetstesten» i sidebar på WebPsykologen. Ulike negative livsmønstre og uvaner har ulikt opphav. Vi må først forstå våre egne tendenser, før vi kan lage våre egne «Psykologiske huskelapper».


    Psykologiske huskelapper skal rett og slett minne oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Men hvordan skal vi brukte denne typen huskelapper. Det er tema i denne episoden av SinnSyn. Som innledning skal du få møte en pasient med klaustrofobi. Hun kommer til første time hos en psykolog, og psykologen har en viktig budskap som pasienten selv velger å skrive ned på en liten «psykologisk huskelapp». Logikken i denne vignetten er imidlertid litt annerledes enn den logikken som ligger til grunn for teoriene om våre negative leveregler, men dette lille innslaget vil om ikke annet illustrere prinsippet i sin mest overfladiske form.


    Bob Newhart foreslår at man simpelthen skal slutte med det som ikke fungerer. Pasienten skriver ned «Stop it» på sin psykologiske huskelapp, og på sett og vis ligner det teknikken vi skal se på i dagens episode. Poenget er at vi ofte går på autopilot og gjør valg i tråd med vårt psykiske operativsystem uten å tenke oss om. For å bryte et mønster, må man trå opp nye stier gang på gang før det etablerer seg som en ny vane. Derfor må man legge merke til hvor man typisk trår feil, og være oppmerksom på dette i enhver situasjon. Dersom vi alltid har med oss huskelappen, limer en versjon fast på kjøleskapet og henger en over senga, konfronteres vi med vår egen plan om endring mange ganger i løpet av dagen, og det er ofte det som må til for å være bevisst nok rundt gamle uvaner til at vi klarer å bryte ut av dem.


    Mye av vårt liv dikteres av ubevisste krefter. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten at vi legger merke til det. Av og til hender det at den psykiske automatikken hindrer oss i vekst og utvikling, men isteden sørger for at livet ledes inn på destruktive blindspor som antenner angst, depresjon, stress eller andre symptomer. Får å bryte ut av negative mønster, som forstyrrer vår ”psykiske autopilot”, må vi altså jobbe med å skape bevissthet rundt egne mønster slik at de kommer frem i lyset og blir ”avslørt”. Deretter kan vi lage en såkalt ”psykologisk huskelapp” som ofte kan fungere som et viktig verktøy i selvutvikling. En slik huskelapp kan sørge for at vi ikke faller tilbake i gamle vaner, og ”psykologiske uvaner” er, som andre uvaner, vonde å vende. I denne episoden skal vi se på hvordan psykologiske huskelapper kan fungere som et viktig hjelpemiddel i selvutviklingsprosesser. Young og Klosko foreslår imidlertid litt mer utfyllende huskelapper enn det som Bob Newhart forfekter i sin terapeutiske modell som utelukkende baserer seg på at man skal slutte med det som ikke er hensiktsmessig. Han har for så vidt rett i det han sier, når han sier «stop it», men det er viktig at man ikke reduserer kompliserte problemer til bagateller, samtidig som det er viktig at man ikke gjør enkle og hverdagslige utfordringer eller problemer for komplisert. Når Bob Newhart sier «stop it», så tenker jeg av og til på ulike mennesker jeg har møtt med rusproblemer. Noen ganger opplever man at de kommer i terapi på grunn av alkoholisme. De ønsker ikke å være en alkoholiker, og de er villig til å gjennom gå en hvilken som helst behandling for å bli kvitt problemet, men de vil ikke slutte å drikke. Da får jeg lyst til å si, men du må bare «STOP IT». For dypest sett er det jo ikke noen annen måte å unngå alkoholisme på enn å slutte å drikke. I mer vanlige terapiformer tenker man imidlertid på alkoholisme som et slags substitutt for noe annet som mangler, eksempelvis nære relasjoner eller et meningsfullt livsprosjekt. Dermed vil man forsøke å forstå dybden i problemet, finne nye mestringsstrategier, tilstrebe andre relasjonelle tilnærminger og så videre, før man sier «STOP IT». Bob Newhart mener at man kan hoppe over disse elementene og gå rett på «Stop it». Hvis det hadde funket, hadde jobben som behandler i psykisk helsevern vært veldig enkel.

    For den psykologisk interesserte

    Takk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!


    Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode.

     

    Kilder

    Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)


    Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

     


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Det er mange måter å «hacke» et menneske på. Vi er sårbare for manipulering, bedrag og selvbedrag. Min mening er at religiøse sjarlataner er av verste sort.


    I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro,og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt jævlig forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra «Psykologens Journal» som handler om sjarlataner og lurendreiere. Deretter skal du få høre et utdrag fra én av mange samtaler jeg har hatt med pastor Rune Tobiassen. Det er andre del av samtalen fra forrige episode av SinnSyn: #136 - Psykisk og åndelig helse. Rune og jeg har laget en podcast sammen hvor jeg kaster ut alle mine ateistiske innvendinger, og Rune Tobiassen gir meg svar på tiltale.


    I andre del av denne episoden av SinnSyn får du et klipp fra podcasten som heter «Pastoren og Psykologen». Her diskuterer jeg med min gode venn og meningsmotstander, pastor Rune Tobiassen, og mitt poeng er blant annet at troen på en personifisert Gud og en bokstavlig fortolkning av bibelen er skadelig, og nettopp det som gir rom for mennesker som Jan Hanvold. En del av denne diskusjonen kan virke litt malplassert dersom du ikke har hørt forrige episode av SinnSyn som het «Psykisk og åndelig helse». Her fikk du første del av den diskusjonen som fortsetter her. Hvis du ikke har hørt den, går det helt fint, men det er mulig at sammenhengene blir litt tydeligere dersom du hører forrige episode først.


    Deler av denne teksten er tatt ut fra "Psykologens journal". Det er en bok hvor jeg får utløp for alle mine religionskritiske tilbøyeligheter i møte med kristenfolket. Det er også en bok hvor psykologi, filosofi og teologi møtes til debatt og en gjennomgang av livets mest sentrale spørsmål: Hva er meningen? Hva skjer når vi dør? Hva kjennetegner et godt menneske? Hvordan lever vi på best mulig måte? Er du mer interessert i menneskets psykologiske og eksistensielle grunnvilkår, så håper jeg at du klikker deg inn på linken herog anskaffer deg boken til garantert best pris med gratis frakt og rask levering.


    Av Sondre Risholm Liverød

    Psykologspesialist

    WebPsykologen.no & SinnSyn


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt. Hvis vi hele tiden mangler noen brikker, betyr det at vi må pusle hele livet, og for meg er det en ganske spennende tanke. Bildet kan stadig bli større, og siden verden er så kompleks at vi aldri vil klarer å pusle en eksakt modell, betyr det at vi alltid vil være underveis. Å være underveis betyr at vi må hvile i en viss grad av usikkerhet. Denne typen usikkerhet kan gjøre oss ydmyke, men også tvilende og handlingslammede. Det er krevende å forholde seg til usikkerhet, og derfor er klare svar, entydige årsaksforklaringer, bombastiske konklusjoner og absolutte sannheter tiltrekkende. Istedenfor å ta avgjørelser på gyngende grunn, kan skråsikkerhet gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll. Derfor er alle mulige slags konspiratoriske forklaringsmodeller lett å selge på det åpne markedet. Vi ønsker at noen skal skape orden i kaos, sikkerhet der vi føler tvil og redusere det komplekse til noe enkelt som har plass i hodet vårt. Det er en snarvei som gir en slags umiddelbar betryggelse, men psykologisk sett er det lite ambisiøst. Samtidig legger det et slør av rigiditet over våre mentale evner, og jeg mistenker at et slikt slør begrenser vår mentale fleksibilitet på en måte som potensielt sett borger for psykisk plager på lengre sikt. En absolutt sannhet er et mål vi aldri kan nå, men å hele tiden være på vei mot litt større innsikt, gjør livet til en spennende reise. Til enhver tid må vi tåle å handle på et grunnlag som ikke er skråsikkert, men som er det beste vi har ut i fra den akkumuleringen av informasjon vi har opparbeidet oss hittil. Hvis alt jeg føler og tenker er bare litt riktig, så kan vel det bety at klimaendringer er en bløff? NEI!!!! På dette området har vi akkumulert enorme mengder informasjon som fortsatt ikke gir et fullstendig bilde av klima, men alt vi vet så langt peker i retning av en katastrofe vi må samarbeide for å unngå. Å ikke befinne seg på Mount stupid, men innse at man hele tiden er på vei mot en mer nyansert forståelse, betyr ikke at alt kan være like riktig som alt annet. Det betyr bare at vår samlende innsikt er tettere på virkeligheten, noe som gjør den stadig mer kompleks, og dermed vanskelige å dele i sosiale medier. Det er ikke mulig å si noe avgjørende, dypt og innsiktsfullt om noe som helst på 164 tegn. Med denne typen begrensinger forenkler vi verden og oss selv på tragisk vis.


    På samme måte kan vi være fanget av ensporede og destruktive perspektiver på vår egen verdi som menneske. Vi kan tro at vi er mindre verdt som følge av indoktrinering fra tidlig alder. Er tanker farlige? Ja, tanker vi tror fullt og helt på, uten støtte-tanker, modifiseringer, forbehold og gode begrunnelser kan være farlige, og vår kolonisering av internett har gjort det stadig lettere å låse seg fast i en virkelighetstunell som begrenser oss på alle mulige måter.


    Nå har jeg endelig skjønt det!

    Flott! Du har funnet to brikker som passer sammen. La oss se om vi kan finne flere.


    Men internett gjør letingen etter nye brikker til et farlig prosjekt som ikke utvider bildet, men legger til brikker som bare speiler de vi allerede har. Vi ender oppå med masse brikker som viser det samme, uten at horisonten vår et utvidet på noen som helst måte. Vi tror vi har gjort grundig research og agerer som ekspert på det vi mener å vite, men egentlig har noen jukset med brikkene våre slik at vi har brukt hundrevis av timer med studier på en måte som bare speiler et snevert utsnitt av virkeligheten. Hva har lurt oss? Algoritmer som tjener penger på at vi samler på brikker vi har fra før.


    Denne episoden er en slags teaser som har til hensikt å peke deg mot episode #28 på patreon.com/sinnsyn. På denne siden finner du altså en timeslang samtale om forholdet mellom konspirasjonsteorier, narsissisme og nett-troll-aktivitet. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har mulighet til å støtte prosjektet med en selvvalgt sum i måneden, kan du bli medlem på mitt mentale helsestudio og få masse mer materiale fra SinnSyn hver måned. Melder du deg inn nå, vil det ligge mer enn 100 eksklusive poster å vente på deg allerede, og det kommer stadig noe nytt. Blant annet finner du min første bok, Selvfølelsens Psykologi, som lydbok på Patreon. Jeg leser den selv, og den er full av øvelser som egner seg på et mentalt treningsstudio. Jeg håper å se deg på Patreon i SynnSyns øyemed.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Hvis mye av det vi tenker og føler er farget av tidligere erfaringer, er det stor sannsynlighet for at vi misforstår mye. Noen ganger så mye at det ødelegger våre muligheter, livskvalitet og relasjoner. 


    Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser! Dette blir nok en episode i serien om negative leveregler.

    Noen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse. Kort sagt handler det om at fortiden lever i nåtiden. Alt vi foretar oss, og alt vi opplever, skjer i lyset av tidligere erfaringer fra eget liv. Vi tolker oss selv og verden gjennom et filter, og dette filteret er påvirket av vår egen historie. Psykologien er generelt sett opptatt av at barndommen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av personlighet og modning mot voksen alder. Mangler, svik og traumer fra tidlig alder, kan spille seg ut i symptomer som angst, depresjon og underliggende negative livsmønstre i boken alder. Jeg åpner dagens episode med komiker Whitney Cummings. Det er ikke slik at alle traumer skader oss. Barn er forholdsvis robuste og de tåler en støyt, men det er litt forskjellig hvor mye den enkelte av oss tåler. En og samme situasjon kan enkelte oppleve som traumatisk, mens andre oppfatter det som bagateller. Jeg tror det er farlig å tenke at alt som skjer med oss av uheldigheter skal klassifiseres som traumer. Når vi kaller noe traumatisk, kan det fort bli det, mens uten denne definisjonen hadde vi levd fint med erfaringene uten noen form for varig mén. Hvor «cut off» skal ligge mellom det som bare er litt dramatisk, og det som er traumatisk, er jeg usikker på, men jeg er redd for at vi lever i en tid som legger lista litt lavt. Det er også en del av poenget til Whitney Cummings, og hun kan du høre i innledningen til denne epiosden om grunnleggende negative leveregler.

    For den psykologisk interesserte

    Takk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!


    Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode.


    Kilder

    Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc.


    Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

     


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? 


    ”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livsanskuelser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket? I dag skal jeg tilbake til samtalen med Vilde og Kaja fra podcasten som heter «Alternatid». Jeg har en slags grunnholdning som tilsier at behandling som fungerer, bør etterprøves i tråd med vitenskapelige krav. Det er ikke fordi jeg opererer på en grunnleggende mistillit, eller tenker at alle i alternativbransjen er sjarlataner, men snarere fordi ting som fungerer bør bli tilgjengelig for folk flest. Og for at behandlingsmetoder skal bli tilgjengelig for folk flest, må metodene vise til en form for evidens for å bli en del av helsevesenet. Når merkverdige metoder fungerer for enkelte, og ikke for andre, kan det meget vel være slik at det er en form for placeboeffekt på spill. Da er spørsmålet om det er greit å bli kurert med krystaller, selv om krystallene i seg selv er uten effekt, men troen på at steinene vibrerer på helsebringende måter likevel kan ha en positiv helsegevinst, simpelthen fordi man tror på det. Her er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig mener, men jeg er enig i at hardcore naturvitenskap av og til sjikanerer mennesker som får hjelp i det alternative miljøet på en måte som er litt umusikalsk. Denne voldsomme kritikken fra skolemedisin, når den går i strupen på healing og alternativ behandling, er kanskje teoretisk og akademisk sett godt fundert, men ofte nedlatende og litt lite hensynsfull, noe man kan finne mange eksempler på, og jeg vil ta for meg et eksempel fra lommelegen. Det skal du få høre mer om i andre segment av dagens episode. Før det skal vi ha med oss andre del av samtalen med Kaja og Vilde. Det er to jenter som driver en podcast om kropp, sinn og psyke, og de er interesserte i holistiske perspektiver på menneske, selv om ikke alle disse perspektivene er forankret på en god måte i mainstream akademia. Jeg hadde det hyggelig sammen med Kaja og Vilde, selv om vår samtale tidvis ble en slags debatt hvor vi stod litt på hver vår side i møte med forståelsen av mennesket.


    For å sette scenen i dagens episode, skal du få et lite utdrag fra en seanse med tarot-kort. Tarot kort er kanskje det mange tenker på i forbindelse med for eksempel alternativmessa. For dere som ikke vet hva det er, skal du få en kort innføring:

    Tarot betegner i dagligtalen både en spådomskunst og de kortstokker (med 78 kort) som benyttes til dette. Tradisjonen kan spores tilbake til 1300-tallet som spillkort, mens okkultismen som i dag knyttes til kortene oppstod på 1700-tallet. Det finnes ingen plausible forklaringer på hvordan man ved hjelp av tarotkort skal kunne forutsi fremtiden, og heller ingen dokumentasjon på at spådommene er mer treffsikre enn ren gjetning, men likevel er det et yndet innslag på alternative messer verden over. Jeg har selv blitt lest med tarotkort flere ganger, men først og fremst som research til boken «Psykologens journal». Spørsmålet i denne vignetten er ikke om tarotkortene forteller deg sannheten om din fremtid, men snarere om tarotkortene er rasistiske i sine spådommer. Det er tre menn på scenen og det viser seg at de som er hvite blir spådd gode jobber, suksess i kjærlighet og et langt og lykkelig liv, mens de med pigmenter i huden blir spådd til minstelønn før oppsigelse og deretter uførepensjon i kommunal bolig med lekkasje i dusjen. Er tarot-kortene, som i denne vignetten ikke bare leser fremtiden, men også bestemmer fremtiden, rasistiske? Det er er interessant spørsmål og relevant for en rekke pågående debatter i den offentlige diskursen.


    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


    En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten!

     


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.


    Dette blir en ny episode i serien om negative leveregler, og da med fokus på hvordan de kan endres. Poenget i den såkalte skjematerapien, og i psykologi for øvrig, er at vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”. I dag skal det handle om å skrive brev til den eller de som har vært utslagsgivende for de utfordringen vi opplever å ha i dag. Det er ikke god takt og tone å skylde på andre for sin egen ulykke, men faktum er at mange har vært utsatt for ting som har formet dem på svært uheldige måter. Det er ikke alltid helt tydelig for oss hvordan fortiden også lever i nåtiden, og hvordan tidligere erfaringer farger nye opplevelser, men ofte husker vi de som har såret eller skadet oss, og dersom vi bestemmer oss for å skrive et brev til vedkommende, kan det hende at forholdet mellom fortid og nåtid blir klarere. Det kan videre føre til at vi forstår oss selv og våre reaksjoner på en mer nyansert måte, noe som også gir oss større muligheter til å regulere oss selv eller velge annerledes. Ofte er det slik at negative livsmønstre har sitt utgangspunkt i tidligere relasjoner. Når vi ser forankringen i vårt negative mønster, kan det være avgjørende innsikt for vekst og utvikling.

    Jeg mener selv at skriven er kurativt i seg selv. Jeg mener faktisk at jeg tenker klarer når jeg skriver. Det er som om skriving fungerer som en slags kategorisering og opprydding i egen tankevirksomhet. I neste omgang opplever jeg også at jeg klarer å snakke mer presist om tematikk jeg har skrevet om. Derfor har skriving alltid vært min metode, og jeg tror dessuten at denne metoden har store helsegevinster for de fleste. Man kan rydde opp i hodet gjennom skriving, og kanskje kan man rydde opp i gammelt grums ved å skrive brev til folk som har påvirket oss tidligere i livet. Hvorvidt man faktisk skal sende et slikt brev, er jeg mer usikker på. Poenget er å skrive det, slik at oversikten over det som har skjedd, i relasjon til den vi er i dag, blir tydeligere for oss. Når vi oppdager nye sammenhenger, oppnår vi en større forståelse for oss selv, og det er en viktig del av selvutvikling og vekst. Tema i dag dreier seg om en teknikk hentet fra skjematerapi, og Jeffrey Youngs ideer og terapeutiske teknikker hentet fra både kognitiv terapi, dynamisk psykoterapi og gestaltterapi, og sannsynligvis er han inspirert av enda flere retninger. Dersom vi i vårt voksne liv fremstår med noen mønstre i måten å være på, som ikke tjener oss vel, kan det altså hende at dette mønsteret fikk sin grobunn i barndommen, og kanskje oppstod det i første rekke som en beskyttelsesmekanisme fra en sårbar fase i livet. På denne podcasten bruker jeg av og til Bill Burr som introduksjon til et tema. Det skal jeg gjøre i dag også. Jeg oppfatter denne mannen som nesten litt farlig. Jeg synes han virker halv-aggressiv hele tiden, og humoren hans er helt i grenseland, altså i det området hvor jeg mener humor skal beveget seg. Imidlertid finnes det en del komikere jeg oppfatter som hyggelige, varme og omgjengelige, men den kategorien passer ikke på Bill Burr. Det kan virke som om han har et skjold av sarkasme for å beskytte seg, og i tillegg er han utstyrt med ironiske kanoner som skytter mot alt som befinner seg i nærheten. Han er morsom, men også litt skremmende, og kanskje har denne tendensen også sitt opphav i BillBurs tidligste relasjoner. Han illustrerer denne hypotesen best selv et et lydklip du kan høre innledningvis i dagens episode. Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!

    For den psykologisk interesserte

    Takk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en kopp kaffe eller to i måneden. Det koster tid og økonomiske ressurser å holde SinnSyn på luften, og heldigvis har jeg den siste tiden fått god støtte av mine Patreon-supportere. Tusen hjertelig takk til dere som har valgt å støtte prosjektet med et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det hjelper meg å holde hjulene i gang her på podcasten, og det gjør at jeg kan prioritere prosjektet høyere. Tusen hjertelig takk!


    Hvis du tenker på et medlemskap, og er spesielt interessert i dette med negative leveregler, kan jeg røpe at episode 18, 19 og 20 på Patreon, er viet til Young og Kloskos ideer om negative livsmønstre. Hvis du er litt over middels interessert i psykologi og selvutvikling, håper jeg at du vil trives på Patreon. Et abonnement er mulig å si opp når som helst, og det er etablert for dere som har lyst og mulighet til å støtte prosjektet. Til dere som ikke har økonomiske midler til dette, er det selvfølgelig veldig forståelig, og dere skal få ukentlige episoder som normalt her på den åpen podcasten. Jeg vil at mest mulig skal være gratis og tilgjengelig for alle. Som Patreon supporter støtter man podcasten, og på den måten er man med på å finansiere hver episode som dukker opp her på SinnSyn. Takk for støtten, takk for engasjementet og på gjenhør i neste episode.


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

  • Jeg har gjestet en podcast som heter Alternatid - Altså et ordspill på alternativ. Det er to jenter, Kaja og Vilde, som undersøker ulike temaer knyttet til kropp, sinn og sjel. Det ligger i navnet på podcasten at de ikke er fremmede for å bevege seg litt i ytterkanten av mainstream akademia. Jeg er heller ikke redd for å være litt i periferien av «the establishment», men jeg har en iboende skepsis knyttet til det alternative markedet av helbredende terapier og produkter. Jeg vil begynne dagens episode med et utdrag fra samtalen med Kaja og Vilde, og deretter skal jeg snakke litt om forholdet mellom spiritualitet og vitenskap. Jeg skal innom både Snåsamannen og Märtha Louise, men jeg skal først og fremst argumentere for at spirituelle opplevelser kanskje bør ha en litt mer stueren plass i helsevesenet, og kanskje spesielt i psykisk helsevern. For å støtte meg på akademisk psykologi i dette argumentet, vil jeg belage meg på boken til Abraham Maslow som heter Religions, Values, and Peak-Experiences. Men for å sette scenen for dagens episode, skal du få høre et slags dikt fremført av Tim Minchin hvor han går rett i strupen på dagens tematikk, altså forholdet mellom det alternative og det som gjerne kalles for skolemedisin. Hvor psykologien hører til i dette landskapet, er det mange meninger om, noe jeg kommer tilbake til i andre segment.

    For den psykologisk interesserte

    Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.

     

    En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i showrotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten!

     


    See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.