Episodes

  • #457 - Visdom

    #457 - Visdom

    · SinnSyn

    Hva vil det si Ä vÊre klok eller vis? Det er vel ikke det samme som Ä vÊre kunnskapsrik? Jeg kjenner folks som har hodet sitt stappfullt av kunnskap, men som er ganske vanskelige Ä forholde seg til. Noen av dem er ogsÄ vanskelig Ä like. NÄr jeg i dagens episode skal snakke om klokskap, snakker jeg altsÄ ikke om nivÄ av kunnskap, men om en litt annen kvalitet. Kloke mennesker er nok ofte kunnskapsrike, men de er ogsÄ mennesker man graviterer mot fordi man trives, trygges, stimuleres og vokser i deres nÊrvÊr. Hva kan og har de kloke som vi andre ikke har? Det er det sentrale spÞrsmÄlet i dagens episode.


    PĂ„ Wkipedia kan man lese at visdom kan defineres som kunnskap oppnĂ„dd av egen erfaring og dermed Ă„ kunne dĂžmme hva som er rett handling i en gitt situasjon. Visdom kan ogsĂ„ defineres pĂ„ mange andre mĂ„ter og sett i sammenheng med flere forskjellige ting, f.eks. moral, innsikt, forstĂ„else, medfĂžlelse og hĂžy levealder, og anses som en sjelden, positiv, personlig egenskap, eller som en dyd i de fleste trosretninger. Intelligens, fĂžlelser og spiritualitet har ogsĂ„ likheter med visdom, men er ikke det samme. For eksempel er det mulig Ă„ ha intelligens og derfor forstĂ„ hva noe er, men likevel mangle praktisk erfaring til Ă„ vite hvorfor det er sĂ„nn. Likevel er det ikke slĂ„tt fast en bestemt definisjon om nĂžyaktig hva det betyr Ă„ vĂŠre vis, men det finnes en bok som heter «Wiser», utgitt i 2020, av Dilip Jeste som tar for seg vitenskapelige studier av klokskap kombinert med konkrete tips om hvordan man blir klokere, og nettopp det blir utganspunktet for en denne episode her pĂ„ SinnSyn. 

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #456 - Oppmerksomhetssvikt

    #456 - Oppmerksomhetssvikt

    · SinnSyn

    Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?


    Jeg er en forkjemper for Ä se pÄ hjernen som en muskel. SÞnnen min har akkurat lÊrt seg Ä lÞse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nÄ lÞser han den pÄ under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans fÞr og etter all treningen, vil man se noen endringer i omrÄder som har med vissospatial kognisjon Ä gjÞre. Han har forandret hjernen sin ved Ä spesialisere seg pÄ Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lÊrte seg Ä lÞse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. SÞnnen min gjorde det fordi det var gÞy.


    Vi endrer hjernen vÄr hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil ogsÄ gjÞre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du ogsÄ vÊre litt annerledes i etterkant av denne episoden.


    Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjĂžring for Ă„ opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan lĂžfte vekter for Ă„ styrke muskulaturen. Jeg mener at man bĂžr ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemlĂžsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vĂ„r mentale muskel. Men nĂ„r vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dĂ„rlig trent. Vi tror at hjernen vĂ„r har en skavank, er svak eller eventuelt syk og pĂ„ vei til Ă„ degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. NĂ„r vi sliter med Ă„ holde konsentrasjonen pĂ„ en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsĂžmt oppmerksomhetstrening og bĂžr legge oss i selene for Ă„ holde tritt pĂ„ skole, jobb eller pĂ„ alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vĂ„r evnen til Ă„ holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus pĂ„ noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen vĂŠre Ă„ zoome ut for Ă„ hĂ„ndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nĂŠrliggende Ă„ tenke at man er dĂ„rlig trent med henblikk pĂ„ kunsten Ă„ forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vĂ„r oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vĂ„r i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus pĂ„ egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som mĂ„ utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.


    Istedenfor Ä trene oppmerksomhet, fÄr mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig lÞsning pÄ problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Missing episodes?

    Click here to refresh the feed.

  • Venstre og hĂžyre hjernehalvdel

    Venstre og høyre hjernehalvdel

    · SinnSyn

    Det sies at venstre hjernehalvdel er logisk, analytisk, opptatt av detaljer, sprÄkbasert og forkjemper for en slags dekonstruksjon, mens den hÞyre delen av hjernen er mer disponert for kreativitet, helhet, intuisjon, fÞlelser og ikke-varbal kommunikasjon. Hjernen er uhyre kompleks, og ulike individer er koblet pÄ litt ulike mÄter. Dermed blir det misvisende og tolke menneskers personlighet ut i fra en teori om en dominans av venstre eller hÞyre hjernehalvdel. Hjernen er en fabrikk som produserer opplevelser, og denne fabrikken har mange ulike avdelinger med spesialiserte oppgaver. Hvor i hodet disse avdelingene er lokalisert og hvordan de kommuniserer, kan man kanskje si noe overordnet om, men det foreligger store individuelle forskjeller. Hvis man er forsker pÄ hjernen vil man vegre seg for Ä uttale seg mer populÊrvitenskapelig om lateralisering, og nÄr man forsÞker seg pÄ denne Þvelsen uten Ä vÊre forsker eller nevropsykolog, vil man komme til Ä bli unyansert. Likevel vil jeg prÞve meg pÄ fritt-fabulerende refleksjon rundt hjernens ulike halvdeler, hvordan de kommuniserer, hva de representerer og hvordan vi kan forstÄ oss selv ved mer innsikt i hjernes ulike avdelinger. Dette var en episode som egentlig skulle tilbake til selvbildet og selvfÞlelse, og det er nettopp det sporet jeg fÞlger, men havnet likevel ut i nevropsykologien. Jeg mener imidlertid at det ikke var et blindspor, men snarere et spor som kan kaste enda litt mer lys over det fenomenet vi kaller for selvbildet. Kanskje kan man, med et litt lavt selvbilde, ha noe Ä lÊre av nevropsykologen i kombinasjon med Østlige visdomstradisjoner. Det er i alle fall den hypotesen jeg setter opp i dagnes episode.


    Velkommen til en episode som egentlig handler om selvfÞlelse og selvbildet, mens som ender opp med lÞse antakelser om hvor selvbildet hÞrer til i hjernen, og hva vi eventuelt kan gjÞre av mental gymnastikk for Ä stimulere omrÄder som utligner et dÄrlig selvbildet. Dette blir en salig blanding av nevropsykologi, Þstlige og vestlige idétradisjoner, kognitiv psykologi kontra meditasjon og hvis du fÞler deg forvirret, er det fordi hjernehalvdelene dine ikke kommuniserer godt nok, eller rett og slett fordi jeg er helt pÄ bÊrtur. Hvem vet? Alt vi tenker og fÞler er uansett feil! Velkommen til en ny episode av SinnSyn for patreon supportere, og tusen takk for at du er medlem!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #455 - Lav sosial status & hĂžy sosial angst

    #455 - Lav sosial status & høy sosial angst

    · SinnSyn

    Hva handler sosial angst egentlig om? En redsel for Ă„ bli bedĂžmt negativt ligger vel kanskje ved kjernen. Men lege, professor og hypokondriekspert, Ingvard Wilhelmsen, mener dette kan defineres enda enklere.


    Sosial angst, sier Wilhelmsen, handler egentlig om kun én ting: «Hva synes folk om meg?» SÄ spÞr han selv:


    – Er det egentlig viktig?


    En fobiker vil trolig svare ja. Men Wilhelmsen vil si nei. Fordi han vet man aldri vil fÄ noe klart svar pÄ hva andre tenker og mener om en.

    Man kan fÞlge med pÄ hva folk sier. Man kan tippe hva de tenker. Man kan tolke utsagn eller mangelen pÄ utsagn.

    Man kan ta post mortem-Ăžvelsen – dissekere hele selskapet i ettertid for Ă„ finne ut hva hver og enkelt synes.


    – Men problemet er: Du kan aldri fĂ„ greie pĂ„ det. Det er prinsipielt utilgjengelig. Og hvorfor skal man bruke tiden pĂ„ det? Selv om du dybdeintervjuet alle som Ă©n om deres mening om deg, kan du ikke vite om de snakker sant, sier Wilhelmsen, og sannsynligvis sĂ„ har han rett. Men likevel er det mange av oss som har probelemr i sosiale settinger, og kanskje er Ă„rsaksforholdet i sosial fobi litt mer komplisert enn det Wilhelmsen pĂ„stĂ„r. 


    I dagens episode skal jeg dykke ned i sosial angst, og jeg skal relatere fenomenet til sosial status. Jeg mistenker at mange mennesker fĂžler seg underlegne, bĂ„de sosialt, Ăžkonomisk og psykologisk, og at denne fĂžlelsen avstedkommer en slags psykososial fattigdom som Ăždelegger helsen vĂ„r. Det viser seg at 80% av de som fĂžler seg fattige, egentlig ikke er fattige objektivt sett, altsĂ„ mĂ„lt opp mot inntektsevne og fattigdomsgrensen. Men det er likefullt mange som fĂžler seg fattige, og kanskje fordi de stadig sammenligner seg med folk som har mer. NĂ„r vi lever i en verden hvor grunnlaget for Ă„ sammenligne oss med andre blir stadig stĂžrre, tror jeg mange sammenligner seg oppover og ser til folk som har mer, enten det dreier seg om popularitet, materielle goder eller sosial kapital. SĂ„nn sett vil stadig flere av oss fĂžle oss tilkortkomne, og denne fĂžlelsen tror jeg er med pĂ„ Ă„ forsterke det vi kaller sosial angst. 


    Dette skjer pĂ„ et personlig nivĂ„, men det kan tenkes at Ăžkende grad av sosialt ubehag ogsĂ„ pĂ„virkes fra et makronivĂ„. Det er nemlig slik at verden i dag bebor stadig stĂžrre forskjell mellom mennesker, med en liten minoritet av individer som har mer rikdom enn halvparten av verdens befolkning. Denne ekstreme ulikheten deler oss inn i forskjellige leire og tĂŠrer pĂ„ tilliten vĂ„r til hverandre. Det gjĂžr oss syke, ulykkelige, stressede og politisk nĂŠrsynte. Det undergraver vĂ„re prestasjoner og truer selve demokratiene vĂ„re. For Ă„ gjĂžre noe med denne situasjonen, sĂ„ mĂ„ man involvere seg i politikk og stemme for en radikal omfordeling av goder, men det er ikke gjort pĂ„ en uke eller ett Ă„r. 


    Jeg skal ikke snakke sÄ mye om politikk i dagens episode, men se pÄ hva vi kan gjÞre pÄ egenhÄnd for Ä unngÄ fÞlelsen av Ä vÊre mentalt eller sosialt fattig.

    Kort sagt bĂžr du bestemme dine egne verdier og Ăžnsker i stedet for Ă„ sammenligne deg selv med andre.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • For mye ansvar som barn

    For mye ansvar som barn

    · SinnSyn
    Noen mennesker er flinke til Ä hÄndtere livet fordi de er trygge pÄ seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn fÄr for mye ansvar pÄ et alt for tidlig tidspunkt. De lÊre Ä klare seg pÄ egenhÄnd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de Ä seile under falskt flagg. De er stadig redde for Ä bli avslÞrt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de pÄ en undertone av nervÞsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. NÄr som helst kan alt falle sammen og de blir avslÞrt. Dette fenomenet kalles ogsÄ for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du hÞre mer om dette tema, kan du spisse Þrene, for nÄ kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne fÞler seg som en fiasko. Hvis du pÄpeker at disse menneskene fÄr til det meste, kan de fortelle deg at de bare lurer «verden» til Ä tro at de fikser alt, men egentlig er det bare et spill for galleriet.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #454 - Den hjelpelĂžse mentaliteten

    #454 - Den hjelpeløse mentaliteten

    · SinnSyn

    I denne episoden skal jeg snakke om fortolkningsstil. Det viser seg at mennesker mĂžter motgang og utfordringer pĂ„ svĂŠrt ulike mĂ„ter. De som tenker de klarer det meste og ser lyst pĂ„ fremtiden, er friskere, lykkes mer, har bedre livskvalitet et sterkere immunforsvar og bedre relasjoner. De som tror at de i mindre grad evner Ă„ hĂ„ndtere livets utfordringer, og derfor ser mĂžrkere pĂ„ morgendagen, skĂ„rer dĂ„rligere pĂ„ de fleste parameter man kan mĂ„le et menneske pĂ„. Kort sagt lever optimister et langt bedre liv enn pessimister, og bak disse to mentalitetene ligger det psykologiske mekanismer som er ganske interessante Ă„ utforske, og nettopp det skal jeg gjĂžre i dagens episode. 


    Hvis det er slik at optimister lever sÄ mye bedre liv enn pessimister, kan det vÊre interessant Ä se pÄ hvordan vi lÊrer vÄre barn en mer optimistisk livsorientering. Martin Seligman, psykologen bak den sÄkalte positive psykologien, kan fortelle oss mye om dette, og det er ogsÄ hans ideer som danner utgangspunktet for denne episoden.


    SÄ hvordan kan du hjelpe barnet ditt til Ä vÊre mer optimistisk? Mange foreldre og lÊrere tror svaret ligger i ett enkelt konsept: selvfÞlelse. Hvis vi oppmuntrer barna vÄre til Ä ha det bra med seg selv, vil helt sikkert optimisme og lavere risiko for depresjon fÞlge i kjÞlvannet av god selvfÞlelse. Men koblingen mellom selvfÞlelse, optimisme og depresjon er kompleks.


    Siden 1960-tallet har skoler og foreldre fokusert pĂ„ Ă„ styrke barnas selvtillit og selvfĂžlelse. Noen skoler gjennomfĂžrer eksperimenter hvor de ber barna om Ă„ skrive ned alle grunnene til at de er spesielle, og i mer vulgĂŠre tilfeller er det eksempler pĂ„ barn som fĂ„r i oppgave Ă„ lage plakater som proklamerer: «Jeg elsker meg selv!» PĂ„ fotballkamper stĂ„r foreldre pĂ„ sidelinjen og roper: "Du gjĂžr en god jobb!" – selv nĂ„r barnet spiller elendig. Den hĂžyeste prioritet, ser det ut til, er Ă„ Ăžke barnas egenverd. SĂ„ hvorfor er mange av barna likevel ulykkelige? Depresjon blant unge Ăžker hele tiden, og barna vĂ„re har aldri vĂŠrt mer deprimerte enn de er i dag.


    Hyppigheten av depresjon har Þkt over hele den vestlige verden siden 1950-tallet. Folk lider ogsÄ av depresjon i en stadig yngre alder. Faktisk fant en studie fra 1993 at nesten en tredjedel av amerikanske 13-Äringer hadde depressive symptomer.


    SÄ hvorfor viser ikke selvfÞlelse-bevegelsen resultater? Hvorfor fÞler barna vÄre det verre i stedet for bedre? Problemet ligger i en grunnleggende misforstÄelse av hva selvfÞlelse faktisk er.


    Vi fÄr ofte beskjeden om at selvfÞlelse handler om hvordan barn har det med seg selv. Men fÞlelser er bare ett aspekt av vÄre grunnleggende antakelser rundt egenverdi. Den viktigste komponenten er hva et barn gjÞr, i fÞlge Martin Seligman.


    Faktisk kommer mye av selvtilliten din fra hvordan du oppfÞrer deg, ikke hvordan du fÞler deg. Det kommer fra Ä mestre ferdigheter, holde ut med problemer, mÞte utfordringer og finne lÞsninger pÄ kjedsomhet og frustrasjon. SelvfÞlelsen oppstÄr med andre ord som et resultat av Ä gjÞre det bra.


    Ekte optimisme og hÞy selvtillit handler ikke om Ä lÊre barnet ditt Ä fÞle seg spesiell eller glad hele tiden, men det handler om Ä utsette dem for erfaringer de mestrer. Det vil tilfÞre barnet en fÞlelse av herredÞmme over egen skjebne, og det er denne fÞlelsen av kontroll som farger livet vÄrt pÄ nesten alle omrÄder. Motsatt vil barn som hjelpes til alt eller settes i situasjoner hvor de er makteslÞse, lÊre seg at de har lite innflytelse pÄ eget liv, og da er det ikke noen grunn til Ä gjÞre en innsats. Dette kaller Seligman for lÊrt hjelpeslÞshet, og det er ogsÄ en del av tema for dagens episode. Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Psykisk helse - personlig og politisk

    Psykisk helse - personlig og politisk

    · SinnSyn
    Jeg har flere ganger snakket om misforstÄelsen av psykisk helse her pÄ podcasten, og jeg kommer til Ä fortsette Ä mase om kompleksiteten i dette feltet. PÄ grunn av smale, utdaterte, ekskluderende, forenklede og dÄrlige forklaringer pÄ etiologien (Ärsaksforholdene), prognoser og intervensjonsmuligheter ved psykiske plager, er denne typen tilstander kanskje mer alvorlig enn de trenger Ä vÊre. Min kjepphest har alltid vÊrt at psykiske plager mÄ betraktes pÄ en sÄ helhetlig mÄte som mulig, noe som betyr at det alltid vil vÊre perspektiver og muligheter vi forelÞpig ikke har sett eller tenkt pÄ, nesten ved enhver psykisk plage, tilstand eller blindvei, uansett hvor hÄplÞst det oppleves. Hvis vi tror at alle smertefulle signaler fra vÄrt indre liv er et tegn pÄ psykisk lidelse, og noe som trenger medisinering eller samtaleterapi, sÄ tror jeg vil er ille ute.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #453 - Full alarmberedskap

    #453 - Full alarmberedskap

    · SinnSyn

    Opplever du hjertebank og pustevansker i enkelte situasjoner? Hvis du ellers har god helse, kan disse symptomene vÊre forÄrsaket av angst.

    Alle fÞler seg engstelige pÄ et tidspunkt, men angst kan ogsÄ ta mye mer alvorlige former.

    Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende fĂžlelse av frykt.

    En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan vĂŠre et resultat av traumatiske livserfaringer, som Ă„ bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig.

    Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene pÄ OCD spenner fra et tvangsmessig behov for Ä berÞre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner.

    For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til Ä sovne, men klarer rett og slett ikke Ä slÄ av hjernen din.

    Faktisk opplever mange mennesker mental frykt-drevet drÞvtygging som kan holde dem vÄkne gjennom natten og til og med utlÞse panikkanfall. SÄ spÞrsmÄlet er: Hvor kommer denne angsten fra?

    En vanlig kilde er katastrofe-tenkning, der angst bygger seg opp til det punktet at du forestiller deg en ellers vanlig situasjon som via fantasien kommer ut av kontroll.

    Si for eksempel at du har en test i morgen. I stedet for Ä akseptere at du har forberedt deg godt, ser du for deg Ä stryke pÄ eksamen. Du fortsetter Ä fantasere om at du ikke kommer inn pÄ videreutdannelsen du Þnsker deg, og til slutt forestille deg hvordan du aldri vil kunne fÄ livet ditt pÄ rett spor. Disse scenariene, hvor ting blir blÄst langt ut av proporsjoner, er vanlige.


    I angstens vold reduseres vÄr evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke Ä be en engstelig person om Ä roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet mÄ vi lÊre Ä omprogrammere de dypere lagene i vÄr egen hjerne, i alle fall nÄr det gjelder den typen angst som slÄr ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som hÄndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten Ä konsultere den sprÄklige delen av hjernen, og den setter hele systemet pÄ full beredskap. Her hjelper det ikke Ä reflektere seg ut av ubehaget. Man mÄ rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med Ä roe ned kroppen. PÄ den mÄten kan man gÄ opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmÞnstre, som er mer tilpasset farenivÄer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent pÄ automatikk.


    Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer pÄ sprÄk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og nÄr historiene handler om at vi muligens har glemt Ä skru av komfyren, og videre at huset i sÄ fall er i ferd med Ä brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, sÄ sender den signaler til Amygdala om Ä skru pÄ full beredskap. NÄr angsten vÄr er driftet av uheldige tankemÞnstre, mÄ vi hÄndtere den pÄ en annen mÄte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig nÄr vi skal forstÄ vÄr egen indre uro. Det var altsÄ en oppsummering av denne episoden. Som sagt vil angst som tematikk dukke opp i senere episoder her pÄ SinnSyn. Vi du ha mer SinnSyn allerede nÄ, sÄ kan du selvfÞlgelig melde deg inn pÄ mitt mentale treningsstudio, enten via SinnSyn-appen, som kan lastes ned bÄde pÄ App-Store og Google Play, eller via www.patreon.com/sinnsyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Selvhevdelse og fĂžlelsesmessig forstoppelse

    Selvhevdelse og følelsesmessig forstoppelse

    · SinnSyn

    Denne episoden skal handle om fÞlelser, selvhevdelse, lukkede familier, fasader og fÞlelsesmessig forstoppelse. FÞlelsene vÄre er en vesentlig del av vÄrt eksistensielle og mellommenneskelige navigasjonssystem. NÄr vi av ulike Ärsaker ikke tar hensyn til fÞlelsene vÄre, ikke tÄler dem, misforstÄr dem eller anser dem som skremmende og uakseptable, blir vi mer eller mindre hemmet i vÄr livsfÞrsel. Noen vokser opp i familier som har en streng justis pÄ hva vi kan uttrykke av fÞlelsesmessig ubehag, og alt det vi ikke kan uttrykke, mÄ vi bÊre i vÄr egen ryggsekk. Med en tung ryggsekk vil vi pÄ et eller annet tidspunkt havne i knestÄende med smerter i bÄde kropp og sjel.


    Sinne og aggresjon er en selvhevdende fÞlelse som ofte er problematisk Ä forvalte pÄ en god mÄte. Uten selvhevdelse blir vi lett oversett, undervurdert, tatt for gitt, utnyttet eller trakassert. NÄr sinne er en farlig fÞlelse, blir vi fanget i livet uten beskyttelsen som ligger i egen selvhevdelse. Dette er en tendens som lett sniker seg inn og avstedkommer en gradvis dÄrlige selvfÞlelse, negativt selvbilde og ikke minst en fryktsom tilvÊrelse. Hvordan blir man kjent med et forbudt eller farlig sinne. Hvordan uttrykker vi dette pÄ en mÄte som setter opp nÞdvendige grenser for oss selv, og ikke pÄ en mÄte som skader oss eller andre. Det er mange spÞrsmÄl som rulles opp i dagens episode, og forhÄpentligvis finner vi frem til noe svar ogsÄ. Velkommen til en emosjonelt beklemt episode av SinnSyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #452 - Livet med angst er en lang flukt

    #452 - Livet med angst er en lang flukt

    · SinnSyn

    Livet med angst er en konstant kamp. Noen sammenligner det med Ä leve med diabetes, i den grad de engstelige mÄ hÄndtere smertefulle plager hver dag. I likhet med diabetikeren som hele tiden mÄ overvÄke blodsukkernivÄet og injisere insulin, mÄ en klinisk engstelig person hele tiden se opp for stressende situasjoner og alltid vÊre klar til Ä Ä finne et utvei, enten det er rus, medisiner eller andre former for unnvikelse.


    Dessverre er det Ă„ vĂŠre engstelig en dramatisk begrensning for ens hverdag – mange engstelige mennesker er nesten fanget i sitt eget hjem, da de ofte foretrekker Ă„ vĂŠre hjemme for Ă„ fĂžle seg trygge og ha kontroll.


    Jeg har hatt flere pasienter som ikke kunne bevege seg mer enn maks noen kilometer unna sitt eget hjem, og en mann med kraftig panikkangst begynte Ă„ kaste opp hver gang han var mer enn ti minutter unna huset sitt. Noen ganger kastet han opp blod, og det var sannsynlig at det hĂžye stressnivĂ„et hadde hadde en veldig skadelig effekt pĂ„ det nevrokjemiske klimaet i droppe hans, og kanskje spesielt magen. 


    Noen av livets grunnleggende krav er nesten umulige for en engstelig person Ă„ oppfylle. Mange kan ikke fly, handle mat eller snakke offentlig uten Ă„ innta en blanding av medisiner og alkohol.


    Tilknytning er et annet alvorlig problem for engstelige mennesker, siden de har en tendens til Ă„ bli altfor knyttet til sine kjĂŠre. Kronisk trygghetssĂžkende atferd kjennetegner mennesker med angst, og nĂ„r et annet menneske blir representant for denne tryggheten, kan vedkommende lett bli overveldet eller fĂžle seg kvelt. 

    Et annet problem for engstelige mennesker er at oppfĂžrselen deres ofte er uforutsigbar og pinlig. Jeg har mĂžt mange mennesker som har tvunget seg selv pĂ„ ferie med familien, men ikke fĂ„tt med seg en eneste severdighet fordi de satt pĂ„ det nĂŠrmeste offentlige toalettet med diare. 

    Angst er med andre ord forferdelig hemmende, og det er noe 1 av 4 vil oppleve i lÞpet av et liv. Da er det godt og vite at over 75 % fÄr et lettere liv dersom man gÄr inn for Ä kurere angsten, enten gjennom behandling eller selvhjelp.

    Og som du sikkert skjĂžnner allerede, er tema for dagens episode angst, frykt, uro, spenninger, dĂžsangst, fobier og alle de fĂžlelsene som ligger i dette spekteret. Velkommen til en engstelig episode av SinnSyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Dr. Jekyll og Mr. Hyde: En Manifestasjon av Skyggen

    Dr. Jekyll og Mr. Hyde: En Manifestasjon av Skyggen

    · SinnSyn

    Robert Louis Stevensons klassiske roman "Dr. Jekyll og Mr. Hyde" er en fortelling som fanger essensen av menneskelig dualitet og de indre kamper som bor i oss alle. Dette verket blir ofte brukt som en metafor for Ä utforske de mÞrkere sidene av menneskenaturen, samt vÄr evne til Ä fraskrive oss ansvaret for disse sidene. Ved Ä bruke denne fortellingen som utgangspunkt, kan vi dykke dypere inn i de psykologiske konseptene rundt skyggesiden, et begrep popularisert av den sveitsiske psykiateren Carl Jung, og hvordan anerkjennelsen av denne skyggen kan lede oss mot Ä bli et mer helt menneske.


    I historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde representerer Mr. Hyde Dr. Jekylls skyggeside – en manifestasjon av hans undertrykte lyster, aggresjon og primitive instinkter som samfunnet og hans egen moral forbyr. Jekylls eksperimenter med en kjemisk lĂžsning som kan frigjĂžre denne siden av ham, viser et dypt Ăžnske om Ă„ utforske og uttrykke deler av seg selv som er stengt inne. Dette illustrerer det Jungianske konseptet om skyggen – den delen av vĂ„r personlighet som vi, bevisst eller ubevisst, nekter Ă„ anerkjenne som en del av vĂ„rt selv.

    Skyggen og Selvbedrag

    Jung argumenterte for at skyggen inneholder bÄde positive og negative egenskaper som vi ikke erkjenner i oss selv. I tilfellet med Dr. Jekyll, fÞrer avvisningen og undertrykkelsen av hans egen skyggeside til en splittelse av hans personlighet, der hans mÞrkere selv, Mr. Hyde, til slutt tar over. Dette speiler tendensen mennesker har til Ä projisere sine negative trekk pÄ andre, snarere enn Ä akseptere dem som en del av seg selv. Denne projeksjonen fÞrer til et selvbedrag som forhindrer personlig vekst og selvforstÄelse.

    Anerkjennelse av Skyggen som Veien til Helhet

    Anerkjennelsen av og forsoningen med skyggen er en sentral del av individuasjonsprosessen i Jungiansk psykologi – en prosess mot Ă„ bli et helt menneske. Ved Ă„ erkjenne og integrere skyggeaspektene i vĂ„r personlighet, kan vi oppnĂ„ en dypere selvforstĂ„else og et mer autentisk liv. Dr. Jekylls tragedie ligger i hans manglende evne til Ă„ akseptere Mr. Hyde som en del av seg selv, noe som til slutt fĂžrer til hans undergang.

    Implikasjoner for Moderne Selvutvikling

    Stevensons fortelling gir oss en tidlÞs pÄminnelse om farerne ved Ä nekte for og undertrykke deler av vÄr personlighet. I en tid hvor selvutvikling og personlig vekst er i fokus, tilbyr historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde verdifulle innsikter. Ved Ä konfrontere og integrere vÄr egen skygge, kan vi arbeide mot en mer helhetlig forstÄelse av oss selv, noe som er essensielt for ekte selvutvikling og for Ä leve et meningsfylt liv.


    Stevensons verk gir oss dermed ikke bare en fengslende fortelling, men ogsÄ en dyp psykologisk innsikt i menneskets natur. Det tjener som en pÄminnelse om at veien til selvforstÄelse og helhet gÄr gjennom anerkjennelse av alle deler av oss selv, inkludert de vi kanskje helst vil fraskrive oss.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #451 - Forventningenes spill

    #451 - Forventningenes spill

    · SinnSyn

    Jeg ble invitert til en panelsamtale pÄ Litteraturhuset i Oslo 19. januar 2023. Det var biologen og opphavskvinnen til prosjekt «Äpenhet» som inviterte, og tema var forventninger. Det er et stort tema, og vi var pÄ forhÄnd usikre pÄ hvilken retning samtalen ville ta. For Ä ha en viss kurs pÄ kvelden, hadde vi fÄtt utlevert en liste med en del spÞrsmÄl vi skulle tenke pÄ i forkant. Lista lÞd som fÞlger:

    Hvilke forventninger hadde dere til livet?Hvor kommer forventningene fra?Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?Forventninger til livet, blir det vÄr Identitet?Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert pÄ vÄre verdier?Hvilke forventninger har vi til kjÊrligheten?, parforholdet?Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjÞr det med forventningene?Forventninger til andre, hvordan de skal oppfÞre seg, reagere? Hva gjÞr det med vÄre relasjoner?Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjÞre for oss. Er vi for kravstore?Reklame: Alle fortjener en god alderdom, Hvordan kan vi si at vi fortjener noe som helst?Hva gjÞr det med oss nÄr forventninger ikke innfris?I dag som vi har alle muligheter er risikoen for Ä mislykkes stor. Har vi egentlig alle muligheter? FÞler vi oss mer mislykkede nÄ enn fÞr?Hva er positivt med forventninger?

    MÄlet var Ä svare pÄ disse spÞrsmÄlene, og jeg tror vi var inno de fleste. Det var en filosof, en biolog, en teolog og meg selv som er psykolog som skulle entre scenene og forsÞke Ä navigere i forventningenes psykologi. I dagens episode skal du fÄ vÊre med til Litteraturhuset. Velkommen til en forventningsfull episode av SinnSyn.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Vennskapets psykologi

    Vennskapets psykologi

    · SinnSyn

    En rĂžd trĂ„d gjennom store deler av selvutviklingslitteraturen handler om vennskap og relasjoner. Bak tilsynelatende manipulerende og sjofle titler som ”How to win friends and influence people” av Dale Carnegie eller ”People skills” av Robert Bolton, gjemmer det seg en varm og enkel beskjed: VĂŠr medfĂžlende og interessert i andre mennesker. Venner kan ikke vinnes, men det er noe man fĂ„r ved Ă„ lytte til andre, gi dem en betydning og vise respekt.


    Venner er uhyre viktig, men ogsĂ„ komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tĂ„lmodighet, raushet, forstĂ„else, motstand, mot, Ă„penhet, sĂ„rbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men ogsĂ„ blant vĂ„re mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bĂŠrebjelker i livet. Å vĂŠre en god venn gir oss betydning, tilhĂžrighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes overskudd og situasjon. Det kan vĂŠre givende Ă„ vĂŠre en stĂžttespiller for et annet menneske, og det kan vĂŠre livsviktig Ă„ fĂžle seg ivaretatt nĂ„r man selv stĂ„r pĂ„ kanten av stupet. Relasjoner hvor man bare gir, uten Ă„ kreve noe tilbake, kan imidlertid skape en form for ubalanse hvor mer destruktive fĂžlelser langsomt tĂŠrer pĂ„ vennskapet. Det finnes ogsĂ„ vennskap som vi pĂ„ sett og vis har sklidd inn i, og deretter blitt vĂŠrende uten overveldende gode grunner.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #450 - ForeldremĂžte

    #450 - Foreldremøte

    · SinnSyn
    I november 2022 skulle jeg pÄ et sÄkalt nettverksmÞte i klassen til min sÞnn pÄ 10 Är. Det er et arrangement hvor foreldre skal mÞtes for Ä etablere en dialog, snakke om ting som eventuelt er utfordrende og gi en liten status presens pÄ situasjon for eget barn. Det er i utgangspunktet en ganske god idé, men det er ogsÄ en litt utfordrende arena. Noen vil ha felles kjÞreregler for alle hva angÄr sosiale medier og skjermtid, mens andre fÄr en en slags «klÞe» for alt som handler om Ä gÄ i samme takt pÄ alle omrÄder. Noen mener at de kjenner sitt barn best og mÄ fÄ bestemme egne regler ut i fra det behovet barnet har, mens andre argumenterer for at felles regler for hele klassen gjÞr at man unngÄr fÞlelsen av urettferdighet og presset som oppstÄr pÄ foreldre nÄr noen barn fÄr lov til mer enn andre barn og sÄ videre. Derfor er et nettverksmÞte en potensielt sett utfordrende situasjon, og selv er jeg litt redd for Ä gÄ dit. Det kan handle om mange ting, men i klasser med hÞy moral og mange «korrekte meninger», kan man lett komme til Ä fÞle seg litt dÄrlige enn de andre, og det er vel den fÞlelsen jeg forsÞker Ä manÞvrere utenom de gangene jeg velger Ä ikke gÄ pÄ denne typen mÞte. Men i dag mÄtte jeg gÄ fordi jeg hadde sagt ja til Ä innlede hele mÞte med et kort foredrag om aktuell tematikk i en 6. klasse. Derfor stilte jeg opp pÄ foreldremÞte med hÞyere puls enn vanlig, og min oppgave var Ä sette scenen for en samtale mellom foreldrene i etterkant av min innledning. SÄ i dag har jeg en litt spesiell episode. Du skal nemlig fÄ vÊre med pÄ foreldremÞte, noe som kanskje ikke hÞres sÄ aktuelt ut, men jeg tror at tematikken knyttet til prestasjonsangst, utenforskap, mobbing og perfeksjonisme er noe de fleste kan relatere til. Velkommen til nettverksmÞte for 6. trinn pÄ en barneskole i Kristiansand.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk

    Lykkelig og frisk eller ulykkelig og syk

    · SinnSyn

    I denne episoden reflekterer jeg lĂžst og fast over mulighetene for Ă„ leve et meningsfullt liv, eller rett og slett muligheten for Ă„ vĂŠre lykkelig. Å vĂŠre lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om Ă„ smile og fĂžle seg psykisk oppstemt, men ogsĂ„ vĂ„r fysiske helse er sterkt pĂ„virket av vĂ„rt nivĂ„ av lykke. Hver gang vi opplever positive fĂžlelser, pumper hjernen vĂ„r ut nevrotransmittere som pĂ„ folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har ogsĂ„ en svĂŠrt velgjĂžrende effekt pĂ„ en rekke av vĂ„re kroppslige funksjoner. NĂ„r man opplever mange positive fĂžlelser, Ăžker altsĂ„ nivĂ„et av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivĂ„et av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning pĂ„ menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg Ă„ fremskynde aldring, gjĂžre huden vĂ„r mer sĂ„rbar og tynn, samt svekke styrken pĂ„ skjelettet. Kort sagt vil mer lykke fĂžre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vĂ„r helse pĂ„ dramatisk vis. Dermed bĂžr mennesker ha et sterkt insentiv for Ă„ finne veier til en form for harmoni som besĂžrger en fĂžlelse av tilfredshet ved livet.


    Mennesker som rapporterer hĂžy grad av lykke har sterkere immunforsvar, har mindre sykefravĂŠr, oppholder seg mindre pĂ„ sykehus og har generelt sett bedre helse. NĂ„r de sĂ„kalte «lykkeligste» blant oss faktisk blir syke, har de fĂŠrre symptomer og tilfrisking skjer raskere. Lykkelige mennesker har ogsĂ„ en langt lavere risiko for hjerteinfarkt. En litt spesiell, men interessant studie, er gjort blant 750 skuespillere som har vĂŠrt nominert til Oscar. Studien viste at de som faktisk vant en Oscar, levde i gjennomsnitt fire Ă„r lengre enn de som bare var nominerte. Poenger er uansett at lykke ikke bare gjĂžr deg glad, men det er ogsĂ„ ekstremt viktig for din generelle helsetilstand. Dermed tar jeg fatt pĂ„ dette tema nok en gang, og du som fĂžlger SinnSyn vet at det har vĂŠrt oppe til drĂžfting flere ganger tidligere pĂ„ denne podcasten. Men siden det er sĂ„ uhyre viktig, tar vi en runde til. 

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #449 - Psykisk frakobling

    #449 - Psykisk frakobling

    · SinnSyn

    Hva er forsvarsmekanismer? Det er et spÞrsmÄl jeg har stilt her pÄ podcasten mange ganger, men jeg stiller det nok en gang.

    Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for Ä distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp pÄ SinnSyn.


    Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstÄ ulike konflikter, og noen konflikter blir sÄ overveldende at det psykiske forsvaret mÄ gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for Ä avhjelpe konflikten. Det gjÞr ting enklere Ä hÄndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.


    Ideen om forsvarsmekanismer ble fÞrst foreslÄtt av Sigmund Freud pÄ slutten av 1800-tallet. IfÞlge disse teoriene er forsvarsmekanismer en naturlig del av psykologisk utvikling, men mange av dem opererer ubevisst. Det vil si at vi kan fÄ en stÞrre innsikt i oss selv og andre mennesker dersom vi klarer Ä identifisere det psykiske forsvaret, og nettopp det er tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du vÊre!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Det feminine og det maskuline

    Det feminine og det maskuline

    · SinnSyn
    Det finnes selvfÞlgelig litteratur som handler om forskjellen og forholdet mellom eksempelvis ekstrovert og introvert, intuitiv eller sansende og emosjonelt Äpne mennesker og mer lukkede mennesker. Det finnes et hav av polariteter som betegner ulike aspekter ved det Ä vÊre menneske, og hvert enkelt menneske befinner seg pÄ et kontinuum mellom denne typen polariteter, og vi sklir nok litt frem og tilbake mellom ulike poler avhengig av dagsform, kontekst og tusenvis av andre faktorer. Jeg mener at polariteter som beskriver ulike holdninger eller tendenser i menneskets psykologi kan vÊre fruktbare dikotomier for Ä forstÄ oss selv i mÞte med andre. Det kan kaste lys over likheter og forskjeller som bidrar til en stÞrre forstÄelse oss i mellom. I dag skal jeg ta for meg en slik dikotomi som er litt mer betent enn de andre, nemlig forholdet mellom det maskuline og det feminine. Kort sagt er maskuline kvaliteter assosiert med handlekraft, regler, hierarkier og dominans, mens det feminine assosieres med tilknytning, omsorg, intuisjon og relasjon. Jeg mistenker at dette er en dikotomi som opererer pÄ en dynamisk mÄte i alle menneskers psykologi. Hos noen finner vi en overvekt av maskuline krefter, mens andre har en overvekt i feminin retning. For stor ubalanse kan fÞre til bestemte former for patologi og skjevutvikling, bÄde hos enkeltmenneske og pÄ samfunnsnivÄ. Problemet med disse begrepene er at de ogsÄ gir assosiasjoner til kjÞnn. Det betyr at sjansen for Ä havne i en skuddveksling mellom de kjÞnnsliberale og de mer kjÞnnskonservative, hvis det er en betegnelse som kan brukes, er ganske stor. Og den type skuddvekslinger er ofte mer utmattende enn lÊrerike, mer fiendtlige enn forsonende og mer stivnakkede enn fleksible. Helst vil jeg nok utenom denne kontroversen, og forhÄpentligvis klarer jeg det sÄnn noenlunde i dagens episode. Kanskje kan polaritetene mellom det maskuline og det feminine nesten skilles fra vÄre kjÞnnskonstruksjon, og sÄnn sett Äpne for at dette er et dikotomi som kan kaste lys over ulike elementer i oss selv, og ikke minst samfunnet for Þvrig.

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #448 - Undertrykte fĂžlelser

    #448 - Undertrykte følelser

    · SinnSyn

    Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte Êrlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en fÞlelse av ulmende angst og dyp sorg preget av hÄplÞshet?

    Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervÞst fÞr han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spÞr folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vÄrt begrensede ordforrÄd for vÄre egne fÞlelser gjÞr det vanskelig Ä beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».

    Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske pĂ„ et generelt nivĂ„, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjĂžr denne typen samtaler om fĂžlelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige fĂžlelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer Ă„ gi dem et adekvat uttrykk. 

    Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt fþlelser er dermed som fþlger: Å tematisere sterke fþlelser med nþyaktighet og spesifisitet gjþr dem mindre skumle eller overveldende.


    FÞlelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha hÞy intensitet, vÊre sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uÞnskede eller motiverende. Hvis du opplever en fÞlelse med hÞy intensitet og denne fÞlelsen er svÊrt ubehagelig, er det fristene Ä unnslippe denne fÞlelsen ved Ä distrahere seg selv, men her er det altsÄ det motsatte du bÞr gjÞre. Det er viktig Ä finne en sÄ nÞyaktig beskrivelse og forstÄelse av fÞlelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte fÞlelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner pÄ hvordan du fÞler deg.

    Mange av oss frykter Ă„ merke pĂ„ disse sterke fĂžlelsene, for oss selv og andre. Det er som om Ă„ snakke hĂžyt om dem vil gjĂžre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nĂžyaktige uttrykk for fĂžlelser er det fĂžrste skrittet pĂ„ veien for Ă„ dempe overveldende fĂžlelsers potensielle destruktive kraft.


    Å artikulere fĂžlelsene vĂ„re i et klart sprĂ„k hjelper oss ikke bare Ă„ forstĂ„ dem, men lar oss ogsĂ„ fĂ„ hjelp. Hvis andre forstĂ„r hva vi fĂžler, kan de vĂŠre mer empatiske og villige til Ă„ gi stĂžtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vĂ„r forstĂ„else av andre. 


    I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i fÞlelsespsykologien. Vi skal se pÄ de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker fÞlelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som fÞlger i kjÞlvannet av et undertrykt fÞlelsesliv.


    Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver mÄned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, hÄpe jeg at du besÞker mitt mentale treningsstudio pÄ patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. SÞk pÄ SinnSyn, last ned appen og fÄ et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Natur & helse

    Natur & helse

    · SinnSyn

    Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. SmÄ valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.


    UndersÞkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og mÄlbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.


    Opplevelsen av egen helse og livskvalitet pÄvirkes altsÄ positivt i mÞte med natur. Hjerterytmen endres, og fÞlelsen av velvÊre stiger ved Ä se pÄ naturbilder, se ut pÄ et fint naturlandskap, eller ved Ä gÄ gjennom en park eller grÞnn lunge i et urbant miljÞ.

    Ved Universitetet for miljÞ- og biovitenskap forsker de pÄ helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for Ä mÄle hvilken effekt naturskjÞnne landskaper har pÄ mennesket. I dagens episode skal jeg ogsÄ snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.


    Mennesker reagerer fysisk og psykisk pÄ omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.


    Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom â€œĂ„ vĂŠre i” naturen og Ă„ eksponeres for naturen via bilder, ikke var stĂžrre. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.


    Han er imidlertid ikke redd for at det Ä se pÄ bilder eller filmer av flotte landskap vil fÞre til mindre satsning pÄ fine og helsefremmende uteomrÄder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss sÄ ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i sÄ fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro pÄ forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.


    Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 Är siden. Mennesket vil vÊre ute i naturen, og for mye inneliv pÄvirker oss negativt.

    Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen pĂ„ omrĂ„det, og i dagens episode skal du fĂ„ vĂŠre med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjĂžrende effekt pĂ„ menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nĂ„ skal du fĂ„ hĂžre hvorfor. Jeg vil ogsĂ„ adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig Ă„ komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vĂ„r oppmerksomhet vekk fra naturen, og spĂžrsmĂ„let er om det er mulig Ă„ finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres. 

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • #447 - Tillat fĂžlelser

    #447 - Tillat følelser

    · SinnSyn

    FÞlelser strÞmmer gjennom kroppen vÄr hele tiden. De pÄvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna vÄre, og hvordan vi oppfÞrer oss pÄ skolen eller jobben. Ved Ä ta seg tid til Ä utvikle vÄr emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med fÞlelsene vÄre. Og dette hjelper oss Ä bli mer motiverte, empatiske og robuste. SpÞrsmÄlet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lÊre oss venstrehÄnds hekling, mÄ vi Þve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at fÞlelser er noe vi er fÞdt med, og dermed noe vi bÞr mestre uten Þvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er ogsÄ fÞdt med en grad av finmotorikk, men man mÄ likevel Þve lenge for Ä bli en balansekunstner. HÄndtering av fÞlelser er noe vi mÄ lÊre pÄ samme mÄte som vi lÊrer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke pÄ Ä identifisere, forstÄ og uttrykke vÄre fÞlelser pÄ en nyansert mÄte, er det en egenskap som gjÞr underverker for vÄr psykiske helse, vÄre relasjoner og generelt sett for vÄr evne til Ä leve et rikt og godt liv. Derfor er dagens episode her pÄ SinnSyn viet til et dypdykk i fÞlelsenes psykologi. Velkommen skal du vÊre!

    Avslutning

    NÄr du opplever intense fÞlelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen gÄr opp, og kroppen din blir oversvÞmmet med stresshormoner. For Ä roe ned denne stressreaksjonen, prÞv Ä Þve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk Þynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus pÄ pusten. Pulsen din vil avta, og du fÄr mer plass til Ä reflektere over fÞlelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med Þvelser og instruksjoner pÄ mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for Ä komme i form bÄde mental og psykisk, hÄper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem pÄ mitt mentale treningsstudio. Takk for fÞlge, og velkommen tilbake i neste episode!

    FÄ tilgang til ALT ekstramateriale som medlem pÄ SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Show more