Episódios

  • Mange hadde knapt stiftet bekjentskap med Fosses tekster tidligere. Noen av disse ble raskt ivrige tilhengere, som ble fascinert av hans unike stil og tematikk. Andre ble direkte skuffet og forstod lite av hva som var sĂ„ “nyskapende” og “usigelig” ved hans prosa og drama.

    Hvordan skal vi nÊrme oss dette forfatterskapet, som teller mange titalls bÞker i alle tenkelige sjangre, fra barnebÞker og smÄ fortellinger til skuespill og romaner? Er det noe i ryktet om at han er vanskelig?

    I denne samtalen stiller vi disse spÞrsmÄlene og utforsker vÄre egne veier inn i Fosses litterÊre univers. Vi vil dykke dypere inn i aspekter ved Fosses forfatterskap som vi mener har blitt for lite vektlagt, som for eksempel hans bruk av humor. Samtidig vil vi ogsÄ utforske temaer som er uadskillelig knyttet til Fosses tekster, som hans dyptgÄende utforskning av religiÞsitet. Vi inviterer alle til Ä bli med pÄ denne reisen inn i Fosses verden, enten du er en ivrig Fosse-leser, en skeptiker, eller bare nysgjerrig pÄ hva hans forfatterskap har Ä by pÄ.

    Om deltakerne:

    Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. I 2007 utga hun boka RĂžff guide til samtidslitteraturen og i 2017 oppfĂžlgeren Oppdateringar frĂ„ lykkelandet: rĂžff guide til samtidslitteraturen. Marta Norheim er kjent for sin dyptgĂ„ende analyse og formidling av litteratur, og har gjennom sin karriere hatt en betydelig innflytelse pĂ„ det litterĂŠre landskapet i Norge.

    Zsofia Domsa er fĂžrsteamanuensis ved Institutt for sprĂ„k og litteratur ved NTNU. I 2009 skrev hun en doktorgradsavhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk med tittelen Vakkert, stygt og sĂ„rt. Helt siden sitt fĂžrste mĂžte med Fosses tekster i 1997 har hun vĂŠrt en engasjert formidler av hans forfatterskap gjennom forskning, gjendiktning og undervisning.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Edith Notowicz er den siste i Norge som overlevde Auschwitz.

    Da hun var 15 Ă„r gammel ble hun skilt fra familien sin og deportert til nazistenes mest kjente og beryktede konsentrasjonsleir. Her ble hun utsatt for “dĂždsengelen” Dr. Mengeles eksperimenter, og frarĂžvet muligheten til Ă„ fĂ„ barn for alltid. Til tross for alt det grusomme Notowicz ble utsatt for, er hun kjent for sitt lyse sinn. “Man kan ikke gĂ„ rundt og hate hele livet”, pleier hun Ă„ si som forklaring pĂ„ at hun er sĂ„ full av livsglede.

    Vi mÞter Edith Notowicz til en samtale med Geir Svardal, forfatter og journalist. Notowicz vil fortelle om oppveksten i Ungarn, og det etterhvert gryende jÞdehatet hun kjente pÄ kroppen fram mot krigsutbruddet. Samtalen vil handle om tilgivelse, om hat og sinne som i seg selv kan drepe, og om hatets siamesiske tvilling, som er dÄrlig samvittighet.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Estão a faltar episódios?

    Clique aqui para atualizar o feed.

  • Ett Ă„r fĂžr Stortingsvalget 2025 har allerede to av TrĂžndelags mest profilerte politikere sagt et klart nei.

    For Senterpartiets Marit Arnstad og Fremskrittspartiets Sivert BjÞrnstad blir det ikke gjenvalg. Hvorfor sa de egentlig nei? Hvordan er livet som politiker? I en tid der du mÄ tÄle offentlighetens sÞkelys rundt det meste, lar vi de to politikerne fra TrÞndelag reflektere over livet pÄ LÞvebakken.

    Samtalen ledes av Øyvind André Haram.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Carl Frode Tillers kommende roman "Arbeidarhjerte" kommer ut 6. september, boken lanseres pĂ„ Litteraturhuset i Trondheim 3. september.

    Tillers nye roman beskrives pÄ denne mÄten:

    Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner Ä forakte det han har oppnÄdd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 Ära, og om eit sosialdemokrati som truar med Ä gÄ i opplÞysing.

    Hovedpersonen Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen pÄ 1970-tallet, pÄ PrÊrien, i ein typisk

    arbeidarklassefamilie. Faren jobba pÄ saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var frÄfallen frÄ bedehusmiljÞet. Trond hadde hÞgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nÄ har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frÄ kona, han forstÄr seg ikkje pÄ dÞtrene sine.

    Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og “Arbeidarhjerte”! Samtaleleder er Zsofia Domsa, fĂžrsteamanuensis ved Institutt for sprĂ„k og litteratur ved NTNU.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Sigurd Hverven kommer til Litteraturhuset for Ă„ snakke om sin bok "Hegel - en ganske enkel bok om en vanskelig filosof".

    Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) har betydd sĂ„ mye for vĂ„r forstĂ„else av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger mĂ„ten du tenker pĂ„ – kanskje uten at du vet det selv.

    I sin siste bok, Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, forsĂžker filosof og forfatter Sigurd Hverven Ă„ besvare spĂžrsmĂ„let: Hva skjer nĂ„r Hegels tanker mĂžter vĂ„r tid? I boka viser han at sentrale hegelianske ideer – om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjĂžring og kjĂŠrlighet – fremdeles er relevante for Ă„ forstĂ„ brennbare spĂžrsmĂ„l i vĂ„r tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til Ă„ kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjĂžringsbevegelser.

    Hegels tekster er beryktet for Ă„ vĂŠre vanskelige, pĂ„ grensen til det uforstĂ„elige. Men i denne boka blir Hegel forstĂ„elig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.

    Etter en innledende presentasjon av boka, skal forfatteren samtale med Thomas Netland, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Agder, og Hannah Winther, postdoktor i filosofi ved NTNU.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Er litteraturen i ferd med Ă„ nĂ„ sitt sluttpunkt?

    Den svenske professoren i litteraturvitenskap og litteraturkritikeren i Aftonbladet, Sven Anders Johansson, stilte dette spÞrsmÄlet i en bok som kom ut i Sverige for tre Är siden. Boken vakte stor oppsikt ogsÄ i den norske kulturoffentligheten. Sentralt stod resonnementet om at litteraturens frihet ikke lenger er selvsagt. I lÞpet av de siste tre Ärene som har gÄtt har flere av bokens tema direkte eller indirekte blitt aktualisert i ulike debatter om lydboken, om synkende leseferdigheter, om fallende boksalg osv., temaer som bÄde er relevante i Norge og Sverige.

    PÄ dette arrangementet vil Sven Anders Johansson i samtale med norske litteraturvitere drÞfte bokens spÞrsmÄl slik de fremstÄr i dag: Er bokens sluttpunkt kommet nÊrmere?

    Sven Anders Johansson er professor i litteraturvetenskap ved Mittuniversitetet og litteraturkritiker i den svenske avisen Aftonbladet. Utover Ă„ vĂŠre en av Sverige viktigste litteraturkritikere er Johansson ogsĂ„ forfatter av en rekke bĂžker om litteratur, blant annet “Litteraturens slut” (2021), “Det cyniske tilstĂ„ndet” (2018) og “SjĂ€lvskrivna mĂ€n” (2015).

    Silje Haugen Warberg er fĂžrsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder for prosjektet “PĂ„rĂžrenderollen og litteratur som remedium”. Hennes forskningsinteresser er forbundet med tverrfaglige humanistiske forskningsfelt som ‘litteratur og helse’ og ‘rett og litteratur’.

    Frode Lerum Boasson er fĂžrsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved NTNU. Han er primĂŠrt interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.

    Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han var i perioden 2014-2022 knyttet til Norsk KulturrĂ„d og arbeidet i den forbindelse med Ă„ utrede litteraturen og kulturens endrede vilkĂ„r i en stadig mer digital kultur. Han har f.eks. redigert “Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder” (2022) og “KvalitetsforstĂ„elser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur” (2016).


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Boka "Seniord - tekster fra 63 grader nord" lanseres 20. august pĂ„ Litteraturhuset i Trondheim. Boka inneholder tekster og poesi skrevet av ni personer som deltok i et skrivekurs for seniorer i 2019, ledet av Marte Huke, Olga Lehmann og Cecilie Wold Andresen.

    Skrivekurset var del av et forskningsprosjekt av Institutt for psykisk helse ved NTNU, ledet av Olga Lehmann, og ble arrangert i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim og TrĂžndelag fylkesbiblioteket.

    Etter kurset Ăžnsket ni av deltakerne Ă„ fortsette Ă„ mĂžte hverandre. Det ble et nytt fellesskap bestĂ„ende av seks kvinner og tre menn. Gruppen ble dĂžpt “Seniord – tekster fra 63 grader nord”.

    Marte Huke vil vĂŠre gjest og holde en innledning om boka og skrivekurset. Vi skal ogsĂ„ ha en samtale med tre av forfatterne, Aina Flem, Odd StorsĂŠter og Siri Nordhus, hvor de vil snakke om boka og lese sine tekster og poesi. Samtalen ledes av Gulabuddin Sukahnwar, programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim.

    Om boka:

    Gjennom disse Ärene har vi skrevet historier fra vÄre liv; om havet, dÞden og kjÊrligheten. Vi har utfordret hverandre pÄ form og innhold, og tekstene har blitt tettere og bedre. Vi Þnsker Ä dele vÄre tekster og erfaringer med andre. Derfor samlet vi et utvalg av vÄre beste tekster og fikk laget en fin, rÞd bok. Alle forfatterne vil ogsÄ lese fra sine tekster.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • «Å skrive en god sang er verken Ă„ etterape, kopiere eller Ă„ etterlikne, det er det motsatte», uttalte Nick Cave foraktfullt i en berĂžmt kommentar til at ChatGPT hadde skrevet en sangtekst «i samme stil som Nick Cave». «Å skrive en sang er en handling av selv-drap som Ăždelegger alt en har forsĂžkt Ă„ skape i fortida. Det er slike farlige, hjertestansende utreiser som katapulterer kunstnere hinsides grensene for hva han eller hun anerkjenner som deres eget selv».

    Men kan geniet og Forfatteren med stor f virkelig overleve den massive kraften som kunstig intelligens allerede er i ferd med Ă„ synliggjĂžre pĂ„ det kreative feltet? Mens noen mener at kreativiteten til sjuende og sist vil, eller mĂ„ vinne over etterlikningen, har enkelte trukket andre paralleller enn til det romantiske geniet. For eksempel har BĂ„r Stenvik, som selv er forfatter, heller valgt Ă„ sammenlikne forfatterrollen med den store omveltningen som bonden opplevde i tiĂ„ra etter andre verdenskrig. Hvordan ser det kreative ut i den kunstige intelligensens tidsalder? Og hvordan pĂ„virker KI selve rollen til de kreative stemmene i samfunnet?

    Litteraturhuset i Trondheim har invitert Inga StrĂŒmke og BĂ„r Stenvik til samtale. StrĂŒmke er fysiker og forsker pĂ„ kunstig intelligens ved NTNU. I 2023 fikk hun Brageprisen for Ă„rets beste sakprosabok for Maskiner som tenker – algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens. BĂ„r Stenvik er forfatter og har utgitt bĂ„de skjĂžnnlitteratur og sakprosa om moderne teknologi. Blant annet har han utgitt Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020). I fjor skrev han essayet «2023: Året da forfatteren virkelig dĂžde?» for tidsskriftet Vagant, hvor han trekker paralleller mellom kunstig intelligens og utviklinga pĂ„ den norske landsbygda. Samtalen ledes av Arild Brandrud NĂŠss, KI-forsker og fĂžrsteamanuensis ved NTNU HandelshĂžyskolen.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Flere undersĂžkelser de siste Ă„ra tegner et nedslĂ„ende bilde av fellesskapet i norsk skole. ElevundersĂžkelsen fra 2023 viser at mobbetalla Ăžker betydelig i hele landet, ogsĂ„ i Trondheimsskolen. Tilsvarende har trivselen og motivasjonen blant elevene gĂ„tt vesentlig ned.

    Nylig kom elev- og lĂŠrlingeombudet i Oslo med en rapport som viser at “elever rangerer hverandre i A-, B- og C-grupper», og mobbeombudet i TrĂžndelag beskriver at mange elever opplever Ă„ bli stĂ„ende utafor fellesskapet, og at voksne rundt dem tar valg pĂ„ vegne av dem, som forsterker opplevelsen av utenforskap.

    Hvordan oppleves denne utviklinga av elevene sjĂžl? Hva er deres erfaringer med fellesskap og inkludering i skolen? Og hva mener de at skolen, voksne og de sjĂžl kan gjĂžre for Ă„ bedre situasjonen?

    Dette er tema for kveldens dialogmĂžte i regi av forskningsprosjektet INCLUSCHOOL ved NTNU som undersĂžker inkludering fra et elevperspektiv.

    MÞtet innledes av prosjektleder for INCLUSCHOOL-prosjektet, Marit Uthus, og mobbeombud i TrÞndelag, Linda Hojem, fÞr en panelsamtale mellom elever fra ulike skoler og trinn i Trondheimsskolen. Elevene som deltar er Azza, Sol Ylva, Ezgi, Tanikha og Frida. MÞtet ledes av russepresident ved ByÄsen videregÄende skole, Charles Muraya Mwangi, og fÞrsteamanuensis ved NTNU Irmelin Kjelaas.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Ia Genberg debuterte i 2012 med romanen Söta fredag, og har siden skrevet romanen Sent farvĂ€l (2013) og novellesamlingen Klen tröst & fyra andra berĂ€ttelser om pengar (2018).

    Hennes nyeste roman Detaljene ble en sensasjon da den utkom i Sverige i 2022, og i fjor ble den kĂ„ret til Ă„rets beste svenske bok det Ă„ret. Romanen er en vakker og detaljrik bok om minner, livslange relasjoner og kaotisk kjĂŠrlighet, i det som har blitt omtalt som 90-tallets generasjonsroman.

    Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og litteraturkritiker og regnes i dag som en av Nordens fremste forfattere. Hun debuterte i 1998 med romanen FĂžr du sovner og har til sammen utgitt sju romaner. For sin siste roman Jente, 1983 (2021) mottok hun strĂ„lende kritikker. Sammen med romanen De urolige (2015) utgjĂžr boka de to fĂžrste bindene i en planlagt trilogi. For begge utgivelsene har Ullmann blitt nominert til Nordisk rĂ„ds litteraturpris.

    Alt ligger med andre ord til rette for en spennende samtale, nÄr de to forfatterne mÞtes pÄ Litteraturhuset i Trondheim.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I den kritikerroste boka Utryddelsen (2023) forteller Espen Ytreberg historien om det fĂžrste norske oljeeventyret fra arbeidernes perspektiv. Denne unike skildringen gir et nytt og rystende blikk pĂ„ moderne norsk historie gjennom bilder og beretninger av dem som selv deltok i fangsten.

    Tirsdag 7. mai kommer Ytreberg til Litteraturhuset i Trondheim for Ä snakke om sitt arbeid med boka, bÄde som forskningsformidling og litterÊr sakprosa.

    Espen Ytreberg er forfatter og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Han har tidligere utgitt to litterĂŠre sakprosabĂžker, En forsvunnet by (2014) og Kapp Hjertestein (2018), samt den historiske romanen Amundsen (2016). Ytreberg har ogsĂ„ utgitt en rekke norske og inter­nasjonale fagbĂžker, senest A Social History of the Media (med Asa Briggs og Peter Burke, 2020) og Media and Events in History (2022).

    Samtalen ledes av Nina Lager Vestberg.

    Arrangementet er et samarbeid med forskergruppa Â«Media, Data, Museums» ved NTNU.

    Bildet viser flensere i arbeid, Grytviken. Fotograf: Theodor Andersson, 1922-1931. Hvalfangstmuseet. Bilde gjengitt med tillatelse fra Forlaget Press.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Historien om Mats Steen, som dĂžde bare 25 Ă„r gammel av en muskelsykdom, har rĂžrt en hel nasjon.

    Da Mats dĂžde, trodde foreldrene at han hadde levd et liv i ensomhet og fullt av begrensninger. SĂ„ begynte spillvennene hans Ă„ ta kontakt. Fra hele verden. Det viste seg at Mats hadde et rikt sosialt liv som karakteren Ibelin i World of Warcraft.

    Alle mennesker har sin vei til frihet. Men veien til frihet blir ofte ekstra synlig hos mennesker som mÄ virkeliggjÞre den pÄ tross av begrensninger i hverdagen. Er det mulig Ä leve et fullverdig og godt liv i det digitale? Hva skal til for Ä bli et fritt menneske i en kropp som gir motstand? Hva er i det hele tatt frihet?

    Litteraturhuset i Trondheim har invitert til en samtale om frihet. Til samtalen har vi invitert Ola SchrÞder RÞyset, som selv lever med en muskelsykdom som krever personlig assistanse 24 timer i dÞgnet. Han har vÊrt opptatt av den analoge friheten, og mener det er fullt mulig Ä leve et liv i «ekte» frihet sÄ lenge det legges til rette for det. Elisabeth Sivertsen, bedre kjent som Arevya, er en kjent Twitch-profil og innholdsskaper som arbeider for Ä gjÞre gaming mer tilgjengelig. Hun har selv en funksjonsnedsettelse. Samtalen ledes av Heine Alexander Holmen, filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU.

    Bildet viser f.v. Ola SchrĂžder RĂžyset, Heine Alexander Holmen (foto: NTNU) og Elisabeth Sivertsen.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • DĂ„ tjuvar tok seg inn pĂ„ Fannremsgarden i Orkdal var det ikkje berre eit lovbrott. Det var Ăłg eit brott mot husfreden og mot Jon Fredrik Skauge si sjelefred.

    I vekene etter innbrotet brukte han mykje tid pĂ„ Ă„ rydde opp i kvart rom, i kvart skap og i kvar skuffe. Han mĂ„tte finne ut kva som var borte. I denne prosessen byrja han Ă„ skrive ned historiene til tinga.

    No er nokre av desse epistlane samla i boka Dei tapte tinga. Den kan inspirere oss til Ă„ sette meir pris pĂ„ dei eldre gjenstandane som me har rundt oss.

    Me mĂžter Jon Fredrik Skauge i samtale med Daniel Johansen. Dei vil snakke om bakgrunnen for og innhaldet i boka «Dei tapte tinga».

    Jon Fredrik Skauge (f. 1978) er historikar, bunadstilverkar, kulturformidlar og bonde frĂ„ Orkland i TrĂžndelag fylke. I 2019 fekk han TrĂžndelag fylkeskommunes kulturpris.

    Daniel Johansen er fĂžrsteamanuensis ved NTNU. Han har PhD i kunsthistorie frĂ„ NTNU og underviser i arkitekturhistorie.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Åndshistorien domineres av betydningsfulle menn. Men gjennom et mangeĂ„rig arbeid har filosofen Kristin Gjesdal vist at ikke bare finner vi mange eksempler pĂ„ kvinnelige filosofer som bĂ„de var til stede og som preget samtida de levde i, de har ogsĂ„ blitt skrevet ut av filosofihistorien seinere i den grad at vi knapt vet at de fins.

    I boka «OpprĂžrerne – Kvinner som endret filosofien» trekker Gjesdal fram en rekke kvinner som kom med banebrytende og radikale bidrag til filosofien som er like relevante – og opprĂžrske – den dag i dag.

    Litteraturhuset i Trondheim har invitert Kristin Gjesdal til samtale med Hannah Winther, postdoktor i filosofi pÄ NTNU. Gjesdal er til vanlig professor i filosofi ved Temple Unive


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Den 25. april lanseres Marit Daaland LesjĂžs nyeste bok "Normal hverdag med Ăžkt beredskap" pĂ„ Litteraturhuset i Trondheim.

    «Normal hverdag med Þkt beredskap» handler om Elin. Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og ufÞretrygdet og ser pÄ seg selv som feilvare. Dagene slÄs i hjel med Ä se pÄ dokusÄper pÄ tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for Ä melde seg som besÞksvenn for ensomme, endrer alt seg.

    «Normal hverdag med Þkt beredskap» er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om Ä ikke gi seg.

    Marit Daaland LesjĂž er fĂždt i 1980 og er fra Ringebu. Hun er bosatt i Trondheim. «Normal hverdag med Ăžkt beredskap» er hennes andre roman.

    Samtalen ledes av psykolog Susann ØdegÄrd.

    Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Aschehoug forlag.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Flere generasjoner med nordmenn har et forhold til den ikoniske tegneseriefiguren Donald Duck.

    I Ă„r er det 75 Ă„r siden den fĂžrste utgaven av Donald Duck & Co. ble utgitt pĂ„ norsk, og i forbindelse med jubileet lanseres dialektprosjektet Hele Norge kvakker. I lĂžpet av 2024 vil Donald-bladet inneholde historier fra arkivet som er oversatt til ulike norske dialekter, deriblant trĂžndersk. Kjente ambassadĂžrer for dialektene har fĂ„tt i oppgave Ă„ oversette historiene.

    PÄ Litteraturhuset 20. april kan du fÄ se den norske Donald-tegneren Arild Midthun vise hvordan en Donald Duck-historie fra Trondheim blir til, og hÞre hvordan Klaus Sonstad har oversatt den til klingende trÞndersk i DD&Co nr. 17/2024.

    Velkommen!


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Den verdensberĂžmte Harry Potter-skaperen J. K. Rowling erklĂŠrte i 2019 sin stĂžtte til Maya Forstater, som mistet jobben sin etter en melding hvor hun kritiserte britiske myndigheter for Ă„ vurdere Ă„ la befolkningen selv bestemme sitt juridiske kjĂžnn. StĂžtten fra Rowling vakte oppsikt, og debatten har senere tatt ytterligere fyr. Forfatteren har blant annet publisert en rekke meldinger pĂ„ Twitter, som av kritikerne har blitt ansett som transfobiske. Rowling har pĂ„ sin side stĂ„tt stĂžtt ved sin mening om at transpersoners rettigheter er med pĂ„ Ă„ innskrenke kvinners rettigheter.

    Er de etterfĂžlgende reaksjonene mot Rowling et uttrykk for «intoleransens inntog» eller har en sĂ„ berĂžmt forfatter som Rowling, som leses av alle generasjoner, ogsĂ„ smĂ„ barn, et stĂžrre ansvar enn oss andre nĂ„r hun blander seg inn i den offentlige debatten? Eller skal hun bare konsentrere seg om Ă„ skape kunst?


    Litteraturhuset i Trondheim har invitert journalist og medieviter Alex Iversen og aktivist Eiv Rindal til kveldens samtale. Samtalen ledes av journalist Jo SkÄrderud.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • I Ă„r har landslova 750-Ă„rsjubileum.

    LagabÞtes landslov frÄ 1274 var den fÞrste fungerande riksdekkjande lov i Europa. Ho verka i Noreg gjennom 400 Är, og innfÞrte prinsippet om likskap for lova og sikra vanlege folk ei stemme i styre og stell. PÄ den mÄten la lova eit grunnlag for det moderne demokrati og tillitsbaserte samfunn som me har i Noreg i dag.

    I 2023 gav professor JÞrn Øyrehagen Sunde ut boka «Konge, lova, landet». Litteraturhuset i Trondheim har invitert JÞrn Øyrehagen Sunde til Ä halde eit foredrag om Kong Magnus LagabÞte, om landslova frÄ 1274 og det Noreg ho skapte.

    Foredraget er ein del av Nasjonaljubileet 2023 – Noreg i tusen Ă„r, og blir arrangert i samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Nidaros BispedĂžmmerĂ„d.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Den danske forfatteren Glenn Bech, som med sine politiske og poetiske bĂžker har satt fyr pĂ„ klassedebatten i Danmark, kommer nĂ„ til Trondheim!

    Glenn Bech utga i 2021 boken «Farskipet», som handler om oppgjÞret med traumet Glenn Bech har etter sin egen fars selvmord og overveielsene rundt og oppfattelsen av maskulinitet og hva det vil si Ä vÊre en mann. I 2022 utga sÄ Glenn Bech boken «Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet», et slags manifest, hvor Bech retter et sÊrdeles kritisk blikk pÄ forskjeller og klasser i samfunnet. Boka er et slags poetisk opprop og et utbrudd mot homofober, mot den Þvre middelklassen og dens bortskjemte posisjonering av seg selv og mot hykleriet hos oss alle. Glenn Bech har med sine bÞker vÊrt en av de mest markante forfatterne det siste Äret i Danmark. Begge bÞkene hans har nÄ kommet ut pÄ norsk, og Bech har hÞstet flotte anmeldelser i Norge.

    5. april kan du oppleve forfatteren i samtale med Ärets vinner av den trÞnderske journalistprisen, Anne Dorte LunÄs.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  • Krigen i Ukriana - og den oppblussende konflikten mellom Israel og Palestina - har brakt krigens grusomheter enda nĂŠrmere oss. I en urolig tid preget av massiv militĂŠr opprustning argumenterer Ingeborg Breines, tidligere direktĂžr i UNESCO og tidligere president i Det Internasjonale FredsbyrĂ„et, for at alternativer til krig og militarisering bĂ„de er mulig og nĂždvendig.

    I hennes nye bok «Fredskultur – Utopi eller sikkerhetspolitisk alternativ?» spĂžr Breines om fredskulturvisjonen kan hjelpe oss med Ă„ stĂ„ imot en dominerende og desperat tro pĂ„ at vĂ„pen, stadig flere, stadig mer dĂždelige, muligens altutslettende, er nĂždvendig for Ă„ bygge fred og rettferdighet. Og om tida er inne for en erkjennelse av at det kun er gjennom nedrustning og avspenning at vi kan klare Ă„ lĂžse de enorme utfordringene vi stĂ„r overfor.

    PÄ Litteraturhuset 3. april vil Ingeborg Breines drÞfte alternativer til den pÄgÄende militariseringa med utgangspunkt i boka.


    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.