Episódios
-
Det er ganske nøyaktig 2 år siden vi kom med en oppdatering på denne podcasten. Det var i november 2019. Rune og jeg har hatt lite kontakt, men vi treffes av og til ved tilfeldigheter. I løpet av de siste ukene har jeg likevel deltatt på et par gudstjenester i regi av Østsida Frikirke, og det har vært noen fine opplevelser med mange hyggelige mennesker. Grunnen til at vi nå møtes til ny debatt, er på grunn av Runes engasjement som foreleser ved NLA mediehøyskolen i Kristiansand. Denne skolen ligger bare noen hundre meter fra der jeg bor, og Rune lurte på om jeg kunne komme innom for en kjapp diskusjon om tro og tvil som ledd i undervisningen. Ved studiestedet i Kristiansand tilbys bachelorgrader i journalistikk, informasjons- og kommunikasjonsarbeid, interkulturell kommunikasjon og kommunikasjon og livssyn, samt en engelskspråklig mastergrad i global journalistikk, og det er selvfølgelig i faget kommunikasjon og livssyn at Rune og jeg skal demonstrere meningsbrytninger med litt temperatur, men også med interesse og respekt på tvers av livssyn og overbevisninger. Jeg er redd for at vi havnet i det samme kaninhullet som vanlig, men vi legger likevel ut episoden for å holde litt liv i Pastoren & Psykologen. Velkommen til en ny debatt sammen med studentene på NLA mediehøgskole Gimlekollen. Det er torsdag 18. november rett etter lunsj. Det kalles av og til for Anakonda-timen, og da må vi skru opp temperaturen litt for at folk ikke skal sovne. Jeg håper vi klarte det.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne gangen er vi på besøk ved Gimlekollen Mediehøyskole. Hilde Kristin Dahlstrøm er avdelingsleder for journalistikk, medier og kommunikasjon, og hun tok kontakt med følgende spørsmål:
«Hei dere! Jeg har ansvar for et emne som heter Journalistikk og livssyn på journalistutdanningen. I den forbindelse lurte jeg på om dere kunne tenke dere å komme på besøk for å fortelle om podcasten som dere lager sammen?»
Vi takket ja til invitasjonen, og den 19. november 2019 kl. 14.15 sitter vi foran en engasjert klasse for å snakke om denne podcasten.
På forhånd hadde vi fått en lang liste med spørsmål fra Hilde Kristin. Hun vill gjerne at vi skulle reflektere rundt følgende problemstillinger:
Hvorfor startet dere podcasten Pastoren & Psykologen?Hvilke tema tar dere opp? Hvorfor disse?Utgangspunktet er at dere er uenige – har ulike meninger og svar på livets store spørsmål. Blir dere uvenner av å lage denne podcasten? Blir dere påvirket av hverandre? Endrer mening underveis…?Hvordan vil dere beskrive deres egen tro?Hvordan jobber dere med episodene?Hvilke tilbakemeldinger får dere?Hvordan har podcasten endret seg fra dere startet til nå? (tema og form)Hvor opptatt opplever dere at folk egentlig er av de store spørsmålene om livet? Er det viktig/spiller det noen rolle om folk reflekterer over dette? Mer eller mindre interesse for de store spørsmålene?Dere liker tydeligvis disse temaene: hvordan kan man gjøre slike tema mer interessante for folk?Har dere tips til fremtidige journalister som ønsker å lage gode, viktige, interessante og underholdende saker om temaet livssyn?Jeg er ikke sikker på om vi klarte å svare på alt dette, men det er spørsmål jeg har tenkt mye mer på enn det jeg klarer å uttrykke i dagens episode. Det viktigste spørsmålet er kanskje hvorfor man skal snakke med mennesker som tenker annerledes. Hvorfor skal man bruke tid på uenigheter? Jeg har jo skrevet en hel bok som er bygd opp omkring denne typen uenigheter, og i innledningen til boken, som altså heter «Psykologens Journal», har jeg noen tanker, en hypotese og et håp om «uenighetens verdi». «Psykologens Journal» er også et dypt personlig prosjekt, og før vi går til dagens samtale, vil jeg lese et veldig kort utdrag som setter scenen for spørsmål rundt verdien av meningsmotstand.
«For å være ærlig begynte jeg dette prosjektet som en tvilende ateist med undertrykte spirituelle tilbøyeligheter. Jeg vil legge til at jeg er psykolog, nysgjerrig, begeistret for filosofi, interessert i religion, grublende og langt over middels redd for å dø. Jeg er dessuten svært redd for at livet skal vise seg å være meningsløst. Denne kombinasjonen av mentale tilbøyeligheter har gitt meg perioder med eksistensiell angst. Innerst inne håper jeg at det finnes en Gud og en høyere mening. Jeg håper at det finnes en universell kraft som vil overvinne det onde på sikt. Som psykolog tolker jeg mine håpefulle ønsker som en fornektelse av livets realiteter. En gud som ser meg, vil meg vel og setter opp noen spilleregler som gir livet innhold og mening fra vugge til grav, hadde vært fantastisk, men psykologen i meg mener at det er bedre å erkjenne virkeligheten slik den er, fremfor å hvile i komfortable fantasier. Ateisten i meg legger til at det er både naivt og irrasjonelt å tro på Gud. På en annen side viser det seg at opp mot 80 % av jordens befolkning tror på en eller annen form for guddommelig dimensjon. Kan det være noe jeg har oversett?
Gjennom denne prosessen beveger jeg meg i ulike retninger, og kanskje er dette et forsøk på å skrive seg ut av de konfliktene som ligger til grunn for min indre uro. Med denne boken ønsker jeg ikke å misjonere for et bestemt perspektiv. Jeg vil derimot gjøre et ærlig forsøk på å trenge inn i livets dilemmaer fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Jeg setter ikke ateisme opp mot religion for å utrope en vinner, men for å undersøke en hypotese om at meningsforskjeller kan hjelpe oss til å trenge dypere inn i vanskelige spørsmål. Teisme versus ateisme gir denne boken sin dramaturgi, og hensikten er å utforske livets mest intrikate spørsmål.»
Uenighet kan gi en slags dramatisk nerve som gir denne podcasten - Pastoren & Psykologen- en viss dynamikk, men denne typen dynamikk kan også bli trettende og utmattende. Her er det en hårfin balanse. Ellers håper jeg jo også at uenighet kan hjelpe oss å grave dypere ned i livets store spørsmål, og selv om ikke Rune eller jeg endrer synspunkt på en fundamentale måte, har vi begge beveget oss i denne prosessen, og vi håper at vi har ansporet lytterne til å sette de store spørsmålene på agendaen. Uenighet kan ofte ende i krangel, og da er det sjeldent at man lærer noe vesentlig, men krangling har absolutt en viss underholdningsverdi. Pastoren og Psykologen tilstreber vel å bidra med underholdning, men vi har også ambisjoner om å lære noe nytt. Det er i dette spenningsfeltet vi hele tiden beveger oss.
Denne episoden foregår altså på Gimlekollen Mediehøyskole. Denne skolen ligger bare et steinkast fra der jeg bor, så jeg følte at jeg var både på hjemmebane og bortebane på samme tid - en følelse jeg ofte har her på Sørlandet generelt sett.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Estão a faltar episódios?
-
Noen forstår vår tids meningsløshet som et resultat av sekularisering. Når livet mister sin åndelige overbygning, står mennesket alene tilbake på en tilfeldig planet i universet, blottet for mening. Er livet meningsløst uten troen på Gud?
Denne gangen har vi vært å på en folkehøyskole utenfor Kristiansand. Skolen ligger på Dvergsnestangen og har en rekke linjer og fag knyttet opp mot sport, vann, dyr og friluftsliv. Skolen har også en kristen profil, men det er absolutt ingen krav om religiøs tilhørighet for å melde seg opp. Rune Tobiassen og meg selv var invitert for å spille inn en episode av Pastoren og Psykologen med eleven som publikum. De ville at vi skulle snakke om meningen med livet, og vi gjorde et helhjertet forsøk. Det er mandag 28. oktober rett etter lunsj. Publikum er unge mennesker, og jeg er litt usikker på om vi klarte å justere oss inn mot publikum, eller om vi ble så opptatt av å debattere meningen med livet at vi glemte salen.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi fortsetter samtalen fra forrige uke ved å legge ut på den «moralske motorveien». Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer. Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse. Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter.
Moralfilosofi er et stort tema fullt av intrikate dilemmaer. I diskusjon med troende mennesker koker det ofte ned til to posisjoner: Det ene er moralsk objektivitet, og det andre er moralsk relativitet. Moralsk objektivitet er troen på at moralske verdier og plikter er virkelige og bindende. Det vil si at moralske føringer er tuftet på objektive lover gitt oss av en overnaturlig kraft, og da vanligvis Gud. Moralen er noe som er forankret utenfor oss selv, og det er denne posisjonen de fleste troende tilhører. Moralsk objektivitet er også bakteppet for teorien om menneskets syndige natur. Når vi mennesker gjør noe moralsk forkastelig, begår vi ikke bare en urett mot hverandre, men også mot Gud, vår skaper.
Ateisten vil ofte helle mot moralsk relativitet. Det finnes imidlertid også en del forsøk på å etablere objektive moralske verdier uten å påberope seg Gud, noe Sam Harris prøver seg på i boken The Moral Landscape, men de fleste tro- ende jeg kjenner, mener at disse forsøkene har mislykkes. Jeg er ikke så sikker.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Leif-Egil Reve er med oss, og han vil tilbake til spørsmålet om hvorfor det er noe fremfor ingenting. Jeg påstår at verden muligens er av en helt annen beskaffenhet enn vi tror, at vi kanskje misforstår tid, eller at tid er en illusjon, eller at verden rett og slett er et avansert dataspill som noen i en annen dimensjon har programmert for moro skyld.
Før vi går i gang med dagens tema, skal jeg kort introdusere argumentet som påstår at verden muligens er en datasimulering. Det var også et tema jeg funderte mye på når jeg skrev «Psykologens journal», og det er en tematikk som for alvor ble introdusert av den svenske filosofen Nick Bostrom i 2003. Da får du et kort utdrag fra «Psykologens journal» og tanker om en verden i «Matrix-stil».
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Dette er fortsettelsen av samtalen vi hadde i forrige episode. Da diskuterte vi hvorvidt Bibelens fortellinger skal betraktes som myter eller beskrivelser av faktiske forhold. Denne gangen stiller jeg spørsmålstegn ved den delen av religionsforsvaret som argumenterer for at Jesus stod opp fra de døde basert på vitneobservasjoner. Som psykolog stoler jeg ikke på vitnesobservasjoner. I parterapi hører jeg to medlemmer av samme familie beskrive én situasjon på vidt forskjellige måter. Sannheten er subjektiv, og vi konstruerer hele tiden våre egne varianter av sannheten. Derfor synes jeg det er vanskelig å legge lit til argumenter som legitimerer Jesus oppstandelse basert på hvor mange mennesker som påstod at de så ham etter hans død. Jeg ønsker ikke å være diskriminerende ovenfor mennesker som levde for 2000 år siden, men jeg våger likevel å påstå at de manglet en del kunnskap og hadde mindre kompetanse på kritisk tenkning.
I psykologien har man i moderne tid forstått at menneskets hukommelse er en skrøpelig anordning. Det er lett å huske feil og det er tusenvis av faktorer som kan påvirke vår hukommelse og gjengivelse av en gitt situasjon. Vitneobservasjoner er sjelden et godt grunnlag for å dømme i en rettsak, simpelthen fordi hukommelsen vår er dårlig og stadig under påvirkning. Jeg har selv snakket om dette under en påstand om at mennesket har to hoder.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jomfrufødsel, oppstandelse, mirakler og Noahs Ark er blant ingrediensene i bibelen. Det er fantastiske historier, men er de sanne? Som vanlig er vi uenige.
Nok en gang har vi besøk av Leif Egil Reve. I dagens episode har jeg en spesiell agenda. Jeg lurer på om gamle myter, som innholdsmessig ligner historiene om Jesus, svekker de bibelske fortellingene. Det viser seg at mange av de mest legendariske fortellingene og forestillingene om Jesus liv og virke er fortalt i lignende varianter om andre person før Jesus tid. Ateisten vil si at en del av bibelen kan ligne en kopi av myter datert før Kristus. Er det en fellende innsigelse? Er det et problem for de kristne?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Psykolog-ateisten og pastoren har blitt venner, men de krangler ukentlig om livets store spørsmål. Hva får de ut av dette? Hva kan du få ut av dette? I dagens episode reflekterer vi over oss selv.
Dagens episode blir litt annerledes. Vi har fått besøk av Karl Almedal som skriver for den kristne avisen Dagen. Det er en hyggelig fyr som er interessert i hvorfor Rune Tobiassen og meg selv startet denne podcasten. Det er et godt spørsmål. I dagens episode reflekterer vi litt over oss selv sammen med Karl Almedal. Hvorfor møtes en ateist og en pastor for å snakke om livets store spørsmål? Er målet vårt å overbevise hverandre? Ønsker vi å lære av hverandre? Hva kan vi eventuelt lære? For meg er det interessant å tenke gjennom hvorfor man bør gå i dialog med meningsmotstandere. Jeg synes også det er interessant å skape en arena hvor man kan ta opp temaer som stikker dypere enn vær og vind. For å etablere en arena for livets vanskeligste spørsmål, må man i første omgang unngå høylytt krangling. Når mennesker mener veldig forskjellige ting om forholdsvis livsviktige spørsmål, er det lett at den emosjonelle temperaturen øker i samtalen. Dersom det koker over, vinner man ingenting annet enn en ødelagt relasjon. Rune og jeg forsøker å unngå denne fella. Samtidig må vi tørre å være uenige. Vi må tørre å utfordre hverandre, selv om utfordringene kanskje skaper et visst mellommenneskelig ubehag. Målet med denne podcasten er å finne en god balanse mellom vennskap og mot til å ta en utfordrende samtale. Det er veldig mange eksempler på at teister og ateister diskuterer så fillene fyker, og det kommer det sjelden noe godt ut av, med mindre man synes det er gøy å høre folk krangle. Det har kanskje en viss underholdningsverdi, og dermed skrur vi op den følelsesmessige temperaturen i denne podcasten fra tid til annen, men vi blir alltid venner før vi leger oss. Det er et godt prinsipp mange har lært seg allerede som barn.
Den åpenbare uenigheten mellom ateisten og den troende er spørsmålet om Guds eksistens, men konflikten stikker altså dypere enn som så. Det mest spennende ved disse to livsperspektivene er at de tvinger seg frem rundt livets mest sentrale spørsmål. Trenger vi en Gud for å skape mening i livet? Hva er ondskap? Hvordan bedømme i forhold som angår moral og etikk? Er det et liv etter døden? Har vi fri vilje? Fungerer bønn, eller er det en variant av placeboeffekten? Hvor kommer vi fra, og hvor skal vi hen? Hvordan startet det hele? Hvordan styres våre livsprosjekter av våre tankemønstre? Hvor går grensen mellom normal og gal, sannheter og vrangforestillinger? Vil utviklingen av kunstig intelligens og «guddommelig teknologi» utkonkurrere den bibelske Gud? Hva skjer med menneskets tro, motivasjon, åndelige behov og psykiske helse hvis maskiner har utrangert oss på alle områder? Det finnes utrolig mange spennende spørsmål, og vi vil forsøke å sette dem på agendaen i denne podcasten. Våt fordel er at vi ofte mener ulike ting om disse spørsmålene, og vårt håp er at denne meningsforskjellen kan ta oss dypere inn i materien, snarere enn at det bare kulminerer i krangling.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi har besøk av Leif Egil Reve. Han jobber som ungdomsleder for en menighet rett utenfor Kristiansand, han studerer filosofi og han er en utrolig hyggelig fyr. Dette er andre del av samtalen hvor vi fokuserer på argumenter for å tro på Gud. Spørsmålet er egentlig om det finnes bevis for å tro på Guds eksistens. Som vanlig kommer vi på ingen måte i mål. I forrige episode diskutert vi først og fremst hvorfor universet eksisterer og hvordan det kan ha seg at det oppstod i utgangspunktet. Dersom vi godtar at noen eller noe har skapt dette universet, så kan ikke dette noe eller noen selv være en del av universet, og da havner vi på en vag antakelse om at det finnes ett eller annet metafysisk som ligger bak vår eksistens. Jeg er ikke overbevist om dette, men Rune og Leif Egil er overbeviste. Dernest er de også overbeviste om at det er Kristendommen som har den beste forklaringen på dette allmektige fenomenet som ligger bak vår eksistens - Altså Gud. I denne episoden fortsetter vi samtalen, og ett av spørsmålene som duker opp er hvorvidt det finnes èn eller flere veier til det åndelige. Er det slik at det kun er Jesus som er veien, lsannheten og livet, eller kan det hende at alle de store visdomstradisjonene representerer veier til det åndelige, og hva er nå egentlig det åndelige vi er på vei mot. Spørsmålene er mange, og vi baler videre på den uransakelige veien mot mer innsikt, og heldigvis med kyndig hjelp fra Leif Egil Reve.
De som har hørt litt på denne podcasten, vet at jeg har skrevet en bok om mitt møte med kristendom. Jeg er en skeptiker og ateist, eller en agnostiker, men jeg forsøker virkelig å komme til bunns i en del av de påstandene som verserer om menneskets eksistensielle betingelser. Boken heter «Psykologens journal», og den kom ut på høsten 2018. Du kan få med deg boklanseringen i episode 11her på «pastoren og psykologen».
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Det er 2. mai og jeg parkerer utenfor kontoret til Rune Tobiassen. I dag har vi en gjest på besøk, og det var virkelig en fin opplevelse. Det er Leif Egil Reve. Han jobber med ungdommer og kristen tro. Han er tidligere ateist, frem til han var 18 år, men deretter begynte han for alvor å undersøke muligheten for at det finnes noe mer som overgår den naturalistiske verdensorden. Han kommer til tro, og etter mange år med studier og undersøkelse konkluderer han med at det er den kristne troen som bebor den mest plausible forståelsen av Gud. Leif Egil studerer i tillegg filosofi ved universitetet i Agder, og det gjør ham til en fantastisk sparringspartner og samtalepartner i spørsmål som angår tro og tvil. I dagens episode snakker vi mye om gode argumenter for å tro på Gud. Planen var å gå gjennom mange av de vanligste argumentene for kristen tro, men vi blir dvelende lenge ved ett av de mest grunnleggende spørsmålene, nemlig hvorfor vi og universet i det hele tatt eksisterer. Det er det klassiske spørsmålet om hvorfor det er noe fremfor ingenting. Dette er et velkjent problem, men viktig å tenke over. Shopenhauer har sagt at de som ikke er interesserte i spørsmålet om eksistensens opprinnelse, er mentalt tilbakestående. Det er kanskje en litt vågal påstand, men det kommer jo også fra en av historiens mest dystre filosofer. Uansett er vi i alle fall enige i at det er interessant å snakke om hvordan allting oppstod, og spørsmålet er således om denne typen problemstillinger gir oss gode grunner til å tro på Gud.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Denne episoden er en direkte fortsettelse av den forrige. Vi begynte med mitt behov for å bevege oss vekk fra enhver form for bokstavelig fortolkning av bibelen, mens Rune forsvarer at mye av det som står i bibelen er metaforer, men en del av det har også skjedd i virkeligheten, og her klarer vi ikke å enes. I denne episoden fortsetter vi å småkrangle litt rundt denne tematikken, men vi berører som vanlig en del andre områder underveis. Blant annet snakker vi kort om genredigering og Downs syndrom. Det er i alle fall ikke en veldig enkel tematikk, men en tematikk jeg har skrevet mye om i «Psykologens Journal». Jeg har forsøkt med biologiske argumenter mot Gud flere ganger tidligere, men de har ikke rokket ved kristne menneskers tro. Som innledning til dagens episode vil jeg lese et lite utdrag fra «Psykologens Journal» hvor jeg drøfter ny bioteknologi og faren for at vi blir så kompetente at vi kan både skape og redigere mennesker slik vi måtte ønske. I så fall nærmer vi oss muligheter som tidligere var forbeholdt Gud. Er det et problem?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Vi møtes på kontoret til Rune Tobiassen. Det er lenge siden vi har spilt inn en episode av Pastoren og Psykologen, bortsett fra arrangementene på Håndverkeren og Universitetet. Det var fint å komme igang igjen, og vi snakke i munn på hverandre i nesten to timer. I denne episoden publiseres første del av samtalen. Deretter får du andre del om cirka 14 dager. Denne gangen vil jeg også innlede med et slags psykologisk-filosofisk innspill som handler om at mennesker må fylle livet sitt med en form for innhold som gir mening. I «Psykologens journal», altså boken jeg skrev i forbindelse med mitt «religiøse eksperiment», kaller jeg det for livsspill. Faktum er at det finnes mange typer livsspill, og noen av dem er sannsynligvis bedre enn andre. Religion har tradisjonelt sett vært et viktig og dyptgripende livsspill som har forsynt mennesker med både dybde og mening, men jeg hevder at dette spillet trenger en oppdatering. Rune er litt enig og litt uenig. Vi diskuterer det lenge, men jeg er usikker på om vi egentlig kommer noe nærmere hverandre.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Du kan ha en demon i hodet som forvrenger alt du opplever. Dermed er det grunn til å tvile på alt, også det vi tror om Gud, Jesus og forfatterne av Bibelen. Det er Sondres påstand, og den møter mye motstand live på UIA.
I denne episoden gjester vi skeptiker uka på Universitetet i Agder i regi av Laget som er et kristent studentsamfunn. Vi skal spille inn en episode av «Pastoren og Psykologen» med publikum i salen. Det er lenge siden Rune og jeg har snakket sammen, og jeg merker at det er lenge siden jeg har tenkt så inngående på spørsmål om tro og tvil. Jeg er med andre ord litt «rusten», og jeg merker at hodet blir litt tomt i løpet av denne seansen. Det var uansett hyggelig å bli invitert, og etter samtalen ble jeg kjent med flere engasjerte mennesker i Laget, og da fikk jeg blåst nytt liv i min interesse for livets store spørsmål og ikke minst hva vi skal tro om vår plass og vår forståelse av den verden vi bebor. Jeg havner etterhvert i en posisjon hvor jeg ikke tror på noe som helst, og det begrunner jeg med en tro på Descartes Demoner. Jeg vil starte dagens episode med en kort innledning om Descartes hentet fra «Psykologens Journal». Det er den boken jeg skrev parallellt med mine samtaler med pastor Rune Tobiassen, og det er den boken som beskriver mitt møte med religion.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
10. oktober 2018 arrangerte Cappelen Damm og jeg boklansering for «psykologens journal». Dette er den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Det er en personlig bok hvor jeg blottlegger min tvil, min usikkerhet og min nesten desperate nysgjerrighet rundt livets store spørsmål. Hva er meningen med livet? Hva skjer når vi dør? Finnes det en Gud? Kan ny teknologi utrangere menneskene? Det er veldig mange store spørsmål som mangler svar, og i den grad det finnes noe svar, så er de som regel så åpne og kompliserte at de først og fremst bidrar med flere ubesvarte spørsmål. Min måte å utforske livets mest intrikate spørsmål på, har vært i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Psykologens journal er en bok hvor psykolog-ateisten, altså meg selv, tar med meg all min tvil inn i menigheter for å se om samtaler med religiøse mennesker kan ta meg dypere ned i våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Denne boken har blitt det mest spennende og mest utfordrende jeg har gjort i mitt yrkesaktive liv.
2. september 2018 ble «Psykologens journal» sluppet ut i butikkene, og dersom du er interessert, håper jeg at du klikker deg inn på linken her for å skaffe deg et eksemplar. Her på siden får du boken til best pris med gratis frakt og rask levering. Psykologens journal er ikke en bok som skal misjonere for verken kristendom eller ateisme, men en bok hvor jeg gjør mitt beste forsøk på å trenge inn i livets mysterier i møte med kloke mennesker som tror at det finnes en Gud. Med andre ord håper jeg at dette er en bok for både troende og ikke troende, og kanskje til om med for agnostikere som ikke vet hva de skal tro og ignostikere som i utgangspunktet ikke tenker så mye over livets underfundigheter.
I denne episoden av Pastoren & Psykologen skal du få være med på boklansering.
En viktig del av prosessen bak «Psykologens Journal» er mine samtaler med Rune Tobiassen. Han var også med meg på boklansering, noe jeg satte stor pris på. Vi hadde leid Håndverkeren i Kristiansand Sentrum, og allerede en time før arrangementet stod det lang kø utenfor lokalet. Egentlig var det kun plass til 200 mennesker, men de presset inn nærmere 300. Det var utrolig gøy at så mange tok turen for å få med seg boklanseringen, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle som kom.
Jeg vil også takke alle som følger Pastoren & Psykologen. Vi har hatt en lang pause, men nå har vi planlagt i alle fall 7 nye episoder, sannsynligvis én ny episode hver 14. dag. I slutten av mars 2019 skal vi blant annet til UIA og samtale på noe som heter for skeptikeruka. Det vil altså si at Rune Tobiassen og meg selv er tilbake og blåser liv i Pastoren & Psykologen, og hvis du er en person som synes at det er bra, så kan du hjelpe oss på en ganske konkret måte. Du kan anbefale podcasten til venner og bekjente, dele den i sosiale medier og best av alt; gi den tilbakemeldinger i iTunes. Gode skussmål i iTunes gjør at vi rykker opp på listen, blir mer synlige og forhåpentligvis kan vi på den måten nå ut til flere lyttere som dveler i spenningsfeltet mellom tro og tvil.
Takk til alle som allerede har git oss stjerner i iTunes, og tusen takk til alle dere som nå har tenkt til å gjøre det. Anbefalinger og tilbakemeldinger hjelper vårt prosjekt, som altså handler om å stimulere interesse for filosofi, psykologi, teologi og nysgjerrighet rundt livets mest sentrale spørsmål. Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen, og velkommen til boklansering på Håndverkeren i Kristiansand sentrum, en mørk oktoberkveld i 2018.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Pascal var en fransk matematiker, fysiker og filosof som tenkte mye på midten av 1600-tallet. Han har også et argument som hevder at alle rasjonelle mennesker bør tro på Gud for sikkerhetsskyld.
Pascal mener altså at en rasjonell person burde leve som om Gud eksisterer å forsøke og tro på Gud. Hvis Gud egentlig ikke eksisterer, vil en slik person ikke tape så mye på det. Kanskje har vedkommende forsaket enkelte gleder, litt ekstra luksus eller lignende, men ikke noe av vesentlig verdi. Motsatt vil en person som ikke tror på Gud, og det viser seg at Gud faktisk eksisterer, ha veldig mye å tape. Denne personen risikerer liv i evig fortapelse. Dermed er det lurt å tro for sikkerhetsskyld. På overflaten kan dette argumentet virke logisk, men Sondre mener at det ikke bare er å tro fordi det fungerer som en slags (evig)livsforsikring. Rune er enig, og vi snakker om utfordringer i troen.
Denne episoden er også andre del av forrige samtale hvor vi blant annet snakket om kristne sjarlataner og Jan Hanvold. Vi nevner ham i denne episoden også, men som vanlig har vi sklidd ut av tema og havner i alt fra problemer med å tro til Nick Bostroms hypotese, som sier at vi lever i en simulering!
Vi vil også benytte anledningene til å takke alle som har gitt oss tilbakemeldinger og gode skussmål på ulike plattformer. For deg som liker denne podcasten, er det veldig hyggelig om du gidder å rate oss i iTunes. For at vi skal nå ut til flest mulig, er vurderinger i iTunes helt avgjørende. Takk til de som allerede har vurdert oss, og takk til de som har tenkt til å gjøre det.
Har du spørsmål eller innspill til oss, så kan du sende disse til [email protected]. Det er ikke sikkert vi klarer å respondere på alle eposter, men vi leser dem alle sammen. Vi er også litt i forkant med innspillinger av episoder, og derfor kan det hende at vi ikke rekker å ta for oss ditt innspill før lengre ut i denne serien om tro og tvil. Men er du tålmodig, skal vi forsøke å ta for oss så mange innspill som mulig. Sannsynligvis samler vi opp en del kommentarer, og så lager vi en egen episode hvor vi bare diskuterer innspill eller spørsmål fra lytterne.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Jeg visste at min makker, Pastor Rune Tobiassen, var sterk motstander av det som kalles for «herlighetsteologi». Jeg sendte ham et klipp av Jan Hanvold og spurte om vi kunne snakke om det i dagens episode. Rune hadde ikke sett klippet, og han svarte straks på sms: «ER DET MULIG! Vi kan godt snakke om det, men her tror jeg vi er helt enige». Dagens episode starter altså ut med en kort samtale om Jan Hanvold og Visjon Norge. Rune vil helst ikke uttale seg så mye om ting han ikke er helt sikker på, men i denne episode vil jeg legge ved et klipp av Hanvolds innsamlingseskapader, og på bakgrunn av et så makabert opptrinn, mener jeg det er lov til å uttale seg.
Det var også en dokumentaren om “pengepredikanten” Jan Hanvold på NRK Brennpunkt i oktober 2016. Dokumentaren viser hvordan Hanvold, som blant annet driver den kristne TV-kanalen Visjon Norge, siden 2001 har samlet inn 1 milliard kroner. Disse pengene skal angivelig gå til gode formål, hjelpearbeid og misjonering, men dokumentaren mener å avsløre at Hanvold selv er styrtrik og eier eiendommer for millionbeløp. Bokføringen hans virker både kreativ og suspekt, og det viser seg at denne mannen som regel sitter på begge sider av bordet, noe som gjør ham i stand til å ta ut millioner i ytelse. Han opptrer som både utleier og leietaker, arbeidsgiver og arbeidstaker i en og samme sak, og på den måten kan han sørge for egennyttig kontroll på pengene som strømmer inn fra publikum som ser på Visjon Norge. Det er vanskelig å vurder de faktiske forholdene i saken, men man trenger ikke være spesielt god menneskekjenner for å se at Hanvold fremstår som både manipulerende og grisk. Forestillingene på Visjon Norge er usmakelige, og de fremstår som et eneste stort innsamlingsprosjekt fundert på hyklerske premisser. Det er så tydelig at de som ser på blir lovet et bedre liv, Guds nåde og en plass i himmelrike, men at disse godene er betinget av hvor mye penger de gir. Ofte er det de som har minst og lever i vanskelige kår som gir mest til denne mangemillionæren. I et skamløst klipp fra sendingene på Visjon Norge kan man høre den grådige pastoren synge en kristen sang hvor han lager egne vers underveis. Klippet kan du høre i begynnelsen av denne episoden.
Hanvold synger om at folk skal gi ham sine penger, mens medhjelperne i studio ler hjertelig og klapper takten. Hele seansen ligner på en innsamlingsaksjon hvor Jan Hanvold ber til Gud og takker for at han lar sine finansengler virke i Visjon Norge. I neste setning setter han de såkalte finansenglene opp mot Mammons engler som visstnok forsøker å holde pengene tilbake. Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom høyt, og Hanvold poengterer at en gnien seer sannsynligvis er infisert av Mammon og dermed kommer uheldig ut i det guddommelige regnskapet. Hanvold selger billetter til et godt liv på vegne av Gud, og denne businessen gjør ham styrtrik.
Jeg vil nevne at denne innledningen står på min regning. Jeg kan ikke garanterer for at Rune ville sagt det på samme måte. Jeg kan imidlertid garantere at Rune over hodet ikke har noe til overs for denne typen herlighetsteologi. I dagens episode starter vi altså ut med en kort samtale om pengepredikanten, før vi sklir over i andre tilfeldige temaer som opptar oss der og da.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen. Denne episoden er egentlig slutten på den forrige. Tema er Sannhet og hvordan vi kan vite at noe er sant. På sett og vis handler det også om forholdet mellom religion og vitenskap. Innenfor religion mener man å finne noen absolutte sannheter. Det kalles av og til for sannhet med stor S. Vitenskapen sitt prosjekt er ikke fullt så vidløftig. Den vitenskapelige undersøkelse og metode fører til en litt annen form for sannhet. Det er sannheten om faktiske forhold. Det er sannheten om tingene slik de er, uavhengig av hvordan jeg skulle ønske at de var. I mange tilfeller representerer dette delvise eller midlertidige sannheter, i motsetning til absolutte sannheter. Når man avdekker nye fakta, risikerer man at forklaringer som virker innlysende i dag, mister sin kraft i morgen. Dermed kan man si at vitenskapelige sannheter er utilfredsstillende i den forstand at de ikke avdekker evigvarende sannheter.
Innenfor en del spirituelle tradisjoner snakker man ofte om absolutt sannhet og relativ sannhet. Platon snakket om en idéverden og en sanseverden hvor ideer var uforanderlige og substanser var foranderlige. Naturvitenskapen forholder seg til den substansielle virkeligheten og dermed opererer den med relativ sannhet. Med andre ord fremskaffer den ikke sannheter med stor S.
Det er også et annet element som gjør at vi kommer til å oppleve vitenskapen som utilstrekkelig. Selv om vitenskapen gjør store fremskritt hele tiden, kommer den liksom ikke til bunns i de forholdene vi virkelig vil vite noe om. Det ser alltid ut til å være noe mer man må undersøke. Hver gang vi oppdager noe nytt, etterlates vi samtidig med nye spørsmål. Vi må hele tiden pløye ny mark og undersøke mer for å utvide vår forståelse. Det betyr at vitenskapen verken gir oss evige sannheter eller endelige sannheter.
Religion tilfredsstiller derimot vårt iboende ønske om endelige svar. På sitt beste er den religiøse versjonen av sannhet både evig og fullkommen. Den religiøse oppdagelsesreisende har ingen store overraskelser i vente. Alt som kan vites er det allerede noen som vet, kanskje er det ennå uvisst for den nyfrelste, men de eldre og lærde sitter på kunnskapen. De oppdagelsene man kan gjøre på en spirituell reise er eventuelt av en mer personlig karakter. Man kan følge sporene til åndelige ledere og oppnå tilsvarende åpenbaringer. På den måten får man selv en større forståelse eller opplevelse av det som allerede er kjent for de innvidde.
I tillegg forteller religiøse tekster til en viss grad om hvordan verden henger sammen. Samtidig som det legges føringer for hvordan vi skal oppføre oss i lyset av de religiøse kjensgjerningene. Religion har altså et innebygd moralsk og etisk kodeverk, noe vitenskapen ikke har.
Rune og Sondre er enige om at enkelte ting må være sant. Gud kan ikke eksistere og ikke eksistere på samme tid. Sondre er imidlertid skeptisk til sannheter med stor S. Selv om Gud eksisterer, vil Sondre påstå at man umulig kan vite om det som står i bibelen er sant. Sondre vil helst at man kan velge å tro på Gud eller ikke, men at alle er enige om at det som står i bibelen er menneskelige fortlokninger som er like flykte og usikre som alt annet. Dersom Gud finnes, mener Sondre at han har mange ulike ansikter avhengig av hvem som fortolker ham. Gud kan gå fra å være en mann med hvitt skjegg til en langt mer abstrakt størrelse etterhvert som mennesket modnes. Dermed vil alle våre fortolkninger av Gud, hva han mener om hvordan vi skal leve, hva vi skal spise, hvem vi skal ha sex med og hvordan vi skal oppføre oss, på ingen måte presentere sannheter med stor S. Det er kun temporære menneskelige fortolkninger som kommer til å endre seg på lik linje med mye annet vi mener å vite noe om. Her er det litt usikkert om Rune og Sondre er enige. Kanskje kommer det frem i samtalen, eller kanskje ikke.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av pastoren og psykologen. Rune har skrevet en kronikk i Fedrelandsvennen som toleranse. Det blir også utgangspunktet for dagens samtale. Her er hovedpoengene i Runes artikkel:
“Toleranse er blitt en selvfølge for oss i dag, men kan det hende at vi tolererer oss i hjel? Med det mener jeg at vi ikke våger å være uenige, fordi vi er redd for å bli oppfattet som intolerante. Toleransebegrepet har endret seg de senere årene. Det eneste tolerante å si i dag, er at alt er like sant. Enhver er salig i sin egen tro. Dersom man sier at man har funnet Sannheten med stor S, er man intolerant overfor andre, siden man indirekte sier at de andre tar feil. Men dette er ikke rett forståelse av «toleranse». Toleranse er, i følge Store Norske Leksikon, «anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger.» Wikipedia utfyller: «Det klassiske uttrykket for en slik toleranseholdning er tillagt den franske filosofen Voltaire (1694-1778) som skal ha sagt: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.»
Toleranse betyr ikke at vi må være enige. Det går jo ikke an å være tolerant overfor en person man er enig med, fordi du er enig med henne. Det er ingenting å tolerere. Toleranse handler om at man er uenig med noen, men gir dem likevel retten til å mene det de mener. Jeg som pastor har ikke tenkt å fortelle andre hvordan de skal leve, det skal de selv velge, men er det toleranse for mitt syn? Alle skal selvfølgelig få velge hva de selv vil tro på, men det betyr ikke at alles oppfatninger er sanne. Sannheten er i dag blitt relativ, hvor hver enkelt skaper sin egen virkelighet som passer for dem. 2 + 2 = 4. Det riktige svaret ekskluderer alle andre tall. På samme måte ekskluderer sannheten alle svar som ikke er sanne. Dette gjelder ikke bare matematikken, men også personlig tro. Gud kan ikke både finnes og ikke finnes på samme tid. Enten blir man reinkarnert eller så blir man det ikke. Begge deler kan ikke være sant.
Finnes det noe som er objektivt sant for alle mennesker til alle tider? I dag tør mange ikke påstå det, for da sier man indirekte at andre tar feil.
At sannheten er relativ er blitt den nye absolutte sannheten, og man ser ikke ironien i det. Den relative sannheten påtvinges alle mennesker som en absolutt sannhet. Er det objektivt sant at det ikke finnes noen objektiv sannhet? Er det relativt at alt er relativt? Det blir selvmotsigende. Vi kan snakke om toleransens intoleranse. Grunnen til at vi er kommet dit, er at vi ikke kan vite helt sikkert hva som er rett.
Men konklusjonen om at alt er like sant, blir feil. Fordi vi ikke kan vite helt sikkert, trenger vi toleranse ovenfor annerledestenkende. Noen synes at mennesker ikke skal uttrykke sine personlige meninger, men er ikke klar over at de har gjort det selv, når de nettopp uttrykker dette som sin personlige mening.
Kristne sier f.eks. at Jesus er eneste veien til Gud. Og hvis det er sant, kan det ikke være sant bare for de kristne. Dette er ikke intolerant å si, så lenge man ikke tvinges til å tro det. Hver enkelt er fri til selv å velge sitt livssyn og må bli respektert for det. Men vit at alle religioner og livssyn gjør like mye krav på å inneha sannheten, en sannhet som gjør krav på å være absolutt for alle, og som dermed blir like «intolerant» i sin natur.
Vi trenger et tolerant samfunn som våger å ha ulike meninger. Dialogen trenger vi i det offentlige rom, så vel som ved postkassestativet.” (Fedrelandsvennen, torsdag 26. oktober 2017)
Jeg er vel for så vidt rimelig enig med Rune på dette området, men vi finner likevel en del ting å snakke om. Blant annet er vi, og spesielt jeg, litt usikre på hvordan vi skal tenke om sannheter med stor S.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Velkommen til en ny episode av pastoren & psykologen. Vi var ikke helt fornøyd med forrige episode, men denne gangen har vi skjerpet oss litt. Hittil har vi hatt en følelse av å snakke litt om mye, mens vi egentlig har et ønske, og en ambisjon, om å være mer fokuserte og gå litt dypere på det enkelte tema. I dagens episode var vi litt bedre enn forrige gang, selv om vi ikke er helt der vi ønsker å være ennå. Vi kaller det for barnesykdommer, og håper at det er noe vi kan vokse av oss litt lenger ut i sesongen.
Denne gangen snakket vi om våre egne ambisjoner for denne podcasten og vi snakket om påvirkning. Vårt livssyn er som regel noe som gjennomsyrer oss, og det påvirker de fleste aspekter ved livet. Våre egne holdninger vil også påvirke de menneskene som er rundt oss. Hvordan skal vi håndtere dette som foreldre, som fagfolk og hvordan skal det innvirke på vår rolle i det offentlige rom. Når er det greit å mene hva, og hva er det greit å mene? Vi snakket også om hvorvidt mennesker egentlig endrer livssyn og holdninger. På et mer personlig plan kan vi lure på om disse samtalene, mellom Rune og meg, vil påvirke oss? Vil det rokke ved våre innstillinger til livet, eller vil disse samtalene bare sørge for at vi finner flere argumenter for å ikke endre synspunkt.
Dette er komplisert, og selv om det kanskje høres litt kjedelig ut, så syntes vi det var ganske interessant.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
-
Hei og velkommen til Pastoren og psykologen. Forrige episode var jeg nødt til å klippe i to. Vi var i ferd med å bevege oss inn i så mange ulike temaer, at vi mistet oversikten begge to. Samtidig ble det stadig mer emosjonell temperatur i rommet, noe som heller ikke var med på å øke kvaliteten på samtalen. Her kommer uansett andre halvdel av vår samtale om ondskap og Guds karaktertrekk. Er Gud virkelig god? Sondre tviler på dette, og begynner dagens episode med en liste over egenskaper ved Gud som ingen vil kalle for gode. Rune tar til motmæle og hevder at listen er ladet og unyansert, og han forsvaret at Gud er god og at Gud vil godt. Verdens faenskap står på menneskenes regning. Mot slutten av samtalen snakker vi også en del om bønn, noe vi i alle fall ikke hadde tenkt til å snakke om i dag, men sånn er det! Nok en gang velkommen til en ny episode av Pastoren & Psykologen.
Eller vil vi takke deg for at du hørte på Pastoren og psykologen. Har du innspill til oss, kan du sende disse på [email protected]. Hvis du liker podcasten, håper vi at du gir den noen stjerner i iTunes. Det vil gjøre oss mer synlig, og prosjektet vil nå flere lyttere. På gjenhør i neste episode.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
- Mostrar mais
